Departementet har informert Lista lufthavn AS
om at AFIS-tilskotet (tilskotet til flygeinformasjonstenesta) kan
behaldast i ein overgangsperiode, men avgrensa til ut 2000. Frå 2001
vil det ikkje bli ytt AFIS-tilskot dersom det ikkje blir etablert
rutetrafikk på lufthamna.
Tilskotet er løyvd over kap. 1311 Tilskot
til regionale flyplassar post 60 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar.
Komiteen har merket
seg departementets vurderinger og har for øvrig ingen merknader.
Det blir orientert om behovet for å auke
bemanninga i Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet blei oppretta som ordinært
forvaltingsorgan 1. januar 2000. Luftfartstilsynet har sidan opprettinga
arbeidd med å byggje opp sentrale administrative og økonomiske
funksjonar. Ein del av desse funksjonane er førebels dekte
med innleige og mellombels arbeidskraft. Behovet for arbeidskraft
for å ta hand om administrative funksjonar er no klarlagt,
og innleidde ressursar vil bli gjort om til faste stillingar.
Luftfartstilsynet meiner det vil vere behov
for om lag 140 stillingar ved slutten av 2000. Departementet slutter
seg til at Luftfartstilsynet kan auke bemanninga i 2000 ut over
det opphavlege nivået på 120 årsverk. Føresetnaden
er at auken skjer innafor vedteken løyving til Luftfartstilsynet
i 2000.
Ein gjer framlegg om å auke løyvinga
på kap. 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart post
01 Driftsutgifter, med 1 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon
av kap. 1313 Luftfartstilsynet post 01 Driftsutgifter, sjå omtale
under kap. 1314. Departementet legg til grunn at denne reduksjonen
ikkje skal gå ut over kompetanseoppbygginga i Luftfartstilsynet
eller andre føresetnader frå Stortinget og vilkår
for Luftfartstilsynet.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Ein gjer framlegg om å auke løyvinga
til Havarikommisjonen for sivil luftfart med 1 mill. kroner mot
tilsvarande reduksjon i løyvinga til Luftfartstilsynet.
Det er tidlegare løyvd 8,5 mill. kroner
på posten. Den daverande Luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket
har tidlegare distribuert rapportar med undersøkingsresultat
til nasjonale og internasjonale fagmiljø. Frå og
med 1. januar 2000 skal Havarikommisjonen for sivil luftfart sjølv
distribuere desse rapportane og dekkje kostnadene ved distribusjonen.
Ein gjer derfor framlegg om å auke løyvinga på kap.
1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart post 01 Driftsutgifter,
med 1,0 mill. kroner til 9,5 mill. kroner, mot tilsvarande reduksjon
på kap. 1313 Luftfartstilsynet post 01 Driftsutgifter.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Dokument nr. 8:59 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentantene
Thore Aksel Nistad, Christopher Stensaker, Lodve Solholm og Per Roar
Bredvold om å opprette en felles ulykkeskommisjon for alle
større ulykker innen transportsektoren.
Det er budsjettert med eit driftsresultat på 104
mill. kroner. Som ein del av Regjeringa sitt finanspolitiske opplegg
gjer ein framlegg om å auke driftsresultatet med 80 mill.
kroner, frå 104 mill. kroner til 184 mill. kroner. Auka
overskot vil bli teke ut ved å auke trekket på reguleringsfondet
i Luftfartsverket.
Departementet legg til grunn at reduksjonen
ikkje vil få verknader for Luftfartsverkets planlagde investeringar
i 2000.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot at reguleringsfondet
til Luftfartsverket skal tappes for 80 mill. kroner. En slik økning
i uttaket vil svekke Luftfartsverkets muligheter til å foreta
nødvendige investeringer i landets flyplasser i årene
som kommer. Det vil føre til et forringet flytilbud, med
de negative konsekvenser det vil ha for næringslivet og
distriktene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til svar fra Samferdselsdepartementet hvor det heter at det økte
trekket isolert sett vil "redusere rommet for framtidige investeringar
tilsvarande". Det er ikke konkretisert hvor de reduserte investeringer
vil komme, men i media har representanter for Luftfartsverket vist
til at det bl.a. ikke blir rom for rullebaneforlengelser på de
regionale flyplassene. Dette medlem vil advare mot å prioritere
ned den teknisk-operative oppgraderingen av kortbanenettet som Stortinget
tidligere har behandlet og gitt klarsignal for. Dette medlem vil
komme tilbake til prioriteringen ved behandlingen av budsjett for
2001.
I samsvar med inngått låneavtale
går ein inn for å løyve dei resterande
7,5 mill. kroner til Sandefjord Lufthavn AS til bygging av nytt
kontrolltårn på Sandefjord Lufthamn, Torp.
Ved handsaminga av St.prp. nr. 67/Innst.
S. nr. 236 (1998-1999) vedtok Stortinget å løyve
15,0 mill. kroner på kap. 2450 Luftfartsverket post 92
Lån til Sandefjord Lufthavn AS. Løyvinga blir
dekka ved at trekket på Luftfartsverkets reguleringsfond
blir auka tilsvarande. På grunn av sjølvfinansieringa
av Luftfartsverkets verksemd blir dermed også underposten
Til investeringsformål på kap. 2450 Luftfartsverket
post 24, og inntektskapittelet 5450 Luftfartsverket post 35 Til investeringsformål,
begge auka med 7,5 mill. kroner.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga
med 7,5 mill. kroner, frå 350,4 mill. kroner til 357,9
mill. kroner, som følgje av endringar på kap.
2450 post 92 jf. omtale under denne posten.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Bestillingsfullmakta for rullande materiell
til Luftfartsverket blir tilrådd auka frå 50 til
100 mill. kroner.
Bestillingsfullmakta for rullande materiell
til Luftfartsverket er i 2000 som tidlegare år sett til
50 mill. kroner. I samband med Luftfartsverkets planar for oppgradering
av det rullande materiellet ved lufthamnene er det nødvendig å auke
fullmakta for 2000.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser
departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 2000.
Komiteen viser til
finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
2000, Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Departementet orienterer om at Luftfartsverket
har konvertert ansvarleg lånekapital i Oslo Lufthavn AS
til eigenkapital i selskapet og om korleis dette er gjort i statsrekneskapen
for 1999.
Riksrevisjonen orienterte i Dokument nr. 3:2
(1999-2000) om kapitalsituasjonen i Oslo Lufthavn AS i forhold til
krav i aksjeloven om forsvarleg eigenkapital og handleplikt for
styret i samband med dette. Årsrekneskapen for 1998 viste
at aksjekapitalen på 210 mill. kroner var tapt, og at selskapet
hadde ein negativ eigenkapital på 354 mill. kroner.
På ekstraordinær generalforsamling
i Oslo Lufthavn AS 8. desember 1999 blei det vedteke å auke
aksjekapitalen i selskapet med 40 mill. kroner til 250 mill. kroner,
ved at Luftfartsverket som eineaksjonær teikna seg for
40000 nye aksjar à kr 1000,-. Dette skjedde til kurs kr
17 500,- pr. aksje, til saman 700 mill. kroner. Differansen mellom
dette beløpet og auken i aksjekapitalen på 660
mill. kroner er tilført overkursfondet, som er ein del
av den bundne eigenkapitalen i selskapet. Auken i eigenkapital har
skjedd ved konvertering av 700 mill. kroner av den ansvarlege lånekapitalen
som Luftfartsverket har skote inn i Oslo Lufthavn AS.
Departementet vil presisere at den negative
eigenkapitalen som oppstod i 1998 heng saman med at Oslo Lufthavn
AS dette året hadde vesentlege driftsinntekter først
etter at hovudflyplassen blei teken i bruk 8. oktober 1998, medan
det var store utgifter heile året til utbygging og drift.
Den spesielle situasjonen for 1998 gir ikkje grunn til uro over økonomien
i Oslo Lufthavn AS eller endringar i føresetnadene for
finansieringa av hovudflyplassen.
Komiteen tar departementets
orientering til etterretning og har ingen merknader.
I samband med handsaminga av Dokument nr. 8:88 (1997-1998),
jf. Innst. S. nr. 207 (1997-1998), bad Stortinget Regjeringa vurdere
flytryggleiken og moglege tiltak på norsk kontinentalsokkel
og leggje dette fram for Stortinget på eigna måte.
Luftfartsverket har laga ei konsekvensutgreiing
om etablering av kontrollert luftrom for undervegsflygingar mellom
fastlandet og oljeinstallasjonar. Luftfartsverket vil sende si vurdering
til departementet i mai 2000.
Departementet vil setje ned eit offentleg utval
som skal vurdere organiseringa av ansvar og roller for styremaktene
når det gjeld helikopterverksemda på norsk kontinentalsokkel,
og utarbeide konkrete mål/tiltak for å fremje
flytryggleiken. Dette arbeidet er rekna å ta om lag to år.
Departementet legg opp til å kome tilbake
med framlegg for Stortinget i 2002.
Komiteen har merket
seg at departementet vil sette ned et offentlig utvalg som skal
vurdere organiseringen av ansvar og roller for myndighetene når
det gjelder helikoptervirksomheten på norsk kontinentalsokkel,
og videre at det skal utarbeides konkrete mål og tiltak
for å fremme flysikkerheten. Komiteen legger til
grunn at dette arbeidet har høy prioritet og at det legges
frem konkrete forslag for Stortinget så raskt som mulig.
Riksrevisjonen tok i Dokument nr. 1 (1999-2000) opp
innføringa av nytt økonomisystem i Luftfartsverket.
Saka blei satt "Til observasjon". Luftfartsverket har orientert
Samferdselsdepartementet om ytterlegare forseiningar og kostnadsauke
i samband med dette tiltaket. Departementet vil kome tilbake til
saka i samband med framlegg til statsbudsjett for 2001.
Komiteen har merket
seg de betydelige kostnadene i samband med omlegging til nye økonomisystem i
flere av statsbedriftene. Komiteen stiller spørsmål ved
om det ikke er/har vært mulig å opparbeide
en statlig kompetanse som kan bistå statsetatene i dette
arbeidet.