1. januar 1997 ble Statens Kantiner omdannet
til et statsforetak, hvor Forsvarsdepartementet representerer staten
som eier. Bedriftens formål er å drive kantine, kiosk
og cateringvirksomhet, permisjonssteder og virksomheter som er knyttet
til permisjonsstedene. Virksomheten er organisert i to divisjoner
og en sentral stab. Divisjonen Fritidskantine og Hotell har ansvaret for
Statens Kantiners virksomhet i Forsvaret, mens Divisjon Personalrestaurant
og Catering har ansvaret for virksomheten i det offentlige og private
kantinemarked.
I 1998 hadde Statens Kantiner 652 ansatte, samlede driftsinntekter
var på 369 mill. kroner og driftsresultatet var på 8,3
mill. kroner. For 1999 ser resultatet ut til å bli på ca.
12 mill. kroner og driftsinntektene på ca. 380 mill. kroner.
I markedet for kantinedrift i Norge opererer
i hovedsak tre store aktører. Statens Kantiner, Sodexho,
som i Norge og Sverige er bedre kjent som Partena og Compass Grooup
PLC, som i Norge eier Select Service Partner og Eurest. I tillegg
deltar også ISS Norge AS og Manpowers Kantineservice AS
samt en rekke enkeltmannsforetak som driver mindre kantiner.
Det vanlige for alle som driver kantiner er
at en har såkalte "fristasjoner" som vil si at bedriften
som eier kantinen sørger for lokaler, lys, rengjøring,
møbler, servise, bestikk osv. Det er også vanlig
at arbeidsgivere subsidierer kantinedriften, fordi dette oppfattes
som en del av personalpolitikken. Det kantineselskapene konkurrerer
om er derfor driften av kantinen, herunder kvaliteten på tilbudet
og prisene.
Frem til 1997 dekket Statens Kantiner rundt
20 pst. av de statsansatte. De resterende 80 pst. fikk dekket sitt tilbud
gjennom andre kantineselskaper eller andre tilbud. Statens Kantiner
fikk mellom 3 og 4 mill. kroner for å drive ulønnsomme
kantiner i staten. Da Statens Kantiner ble omdannet til et statsforetak
i 1997, sa staten opp alle sine avtaler om drift av personalkantiner, og
avtalene ble satt ut på anbud. Statens Kantiner vant anbudene
for 40 av 50 kontrakter for statlige kantiner.
Statens Kantiner har hatt enerett på å drive
permisjonshoteller og fritidskantiner for vernepliktig
personell i Forsvaret siden 1948. I 1998 ble den første
delen av denne virksomheten, fritidskantiner i Forsvarets virksomhet
på Østlandet, satt ut på anbud. I løpet
av 1999 ble ytterligere noen deler av virksomheten satt ut på anbud.
Den siste kontrakten setter Forsvaret ut på anbud i løpet
av våren 2000.
Statens Kantiner vant anbudet om den første
kontrakten i konkurranse med fire andre tilbydere. Kontrakten gjaldt
driften av 15 av Forsvarets 58 kantiner.
I 1997 fikk Statens Kantiner anledning til å konkurrere
om drift av kantiner i privat virksomhet. Statens Kantiner har vunnet
noen kontrakter og driver nå blant annet kantinene i Oslo
Børs, Hakon-gruppen og Cannon.
Statens Kantiner er et heleid statsforetak.
Det som kjennetegner denne selskapsformen er at:
– Et statsforetak
er et eget rettssubjekt. Foretakets inntekter og formue er ikke
en del av statskassen, og foretaket hefter selv for sin gjeld. Siden
et statsforetak er rettslig og økonomisk skilt fra staten
vil det ikke være undergitt Stortingets finansmyndigheter.
Foretaket disponerer selv sine inntekter og formue, og kan, innenfor
visse rammer, oppta lån.
– Statsforetaksformen er særlig
utformet med tanke på virksomheter som er et ledd i en
overordnet sektorpolitisk målsetning hvor staten i praksis
ikke kan fri seg fra ansvaret for virksomheten. Et statsforetak
kan derfor ikke gå konkurs. I forbindelse med oppløsning
og avvikling av et statsforetak vil staten skyte inn midler hvis
det er nødvendig for å gi fordringshaverne full
dekning. For å hindre at staten blir nødt til å skyte
inn midler, gjelder en rekke regler som skal hindre at statsforetak
tar opp lån eller avgir garantier som det ikke er dekning
for i foretakets egne midler.
– Departementets rolle i forhold
til et statsforetak er å utøve statens eiermyndighet.
Foretaksmøtet er statsforetakets høyeste organ,
og det er gjennom dette departementet utøver eiermyndighet.
Ledelsen i selskapet, styret og administrerende direktør, har
tilnærmet den samme handlefrihet som ledelsen i et aksjeselskap,
med noen unntak. For det første må styret forelegge
saker som antas å være av stor betydning for selskapet
for departementet før det tas avgjørelse. For
det andre kan ikke styret uten departementets samtykke inngå avtale
om å delta i et selskap eller annet samarbeidsforhold hvor
statsforetaket har ubegrenset ansvar for fellesforpliktelser.
– Ved overgang fra en forvaltningsbedrift
til statsforetak vil de ansatte gå over til å være
underlagt arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven.
– Statsforetaket er skattepliktig
på tilsvarende måte som et aksjeselskap.
For Statens Kantiner må fordelen ved å være
organisert som statsforetak være at bedriften ikke kan
gå konkurs. Dette gir stor sikkerhet og kan påvirke
priser og leveringsbetingelser. En ulempe er at låneopptak
må godkjennes av Forsvarsdepartementet. Videre at departementet
også må godkjenne eventuell utskilling av datterselskaper,
oppkjøp av andre bedrifter og fusjoner. Statens Kantiner
vil vanskelig kunne handle raskt i slike saker, og kan bli et problem
i et marked som for tiden er preget av at store aktører
posisjonerer seg ved å kjøpe opp mindre bedrifter.
I 1999 sendte styret i Statens Kantiner et brev
til Forsvarsdepartementet og ba om at Statens Kantiner skulle omgjøres
til et aksjeselskap. Dette fordi Statens Kantiner bør ha
de samme rammevilkår som konkurrentene.
Stortinget har tidligere gitt uttrykk for et
behov for statlig styring av slik aktivitet, men forslagsstillerne mener
at tiden nå er overmoden for å revurdere dette standpunktet.
Kantinedrift verken bør eller skal være et statlig
anliggende, og det er derfor mange gode grunner til å be
Regjeringen fremme forslag om omorganisering av Statens Kantiner
til aksjeselskap for deretter å selge aksjene.
Sektorpolitikken, som i sin tid var begrunnelsen
for at Statens Kantiner ble et statsforetak, ivaretas i dag gjennom
Forsvarets avtaler med leverandørene, ikke gjennom Forsvarsdepartementets
eierrolle i forhold til Statens Kantiner.
Markedsmessig kan det være et problem
at siden statsforetak ikke kan gå konkurs, vil andre tilbydere unnlate å gi
bud ut fra mistanke om at konkurransen ikke er reell.