Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at saksordfører Svein Flåtten 1. oktober 2002 oversendte dokumentet til finansminister Per-Kristian Foss til uttalelse. Finansministerens svar 9. oktober 2002 følger som trykt vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at nåværende praksis med offentliggjøring av skattelister ble etablert på midten av 1800-tallet, altså under helt andre samfunnsforhold enn dagens moderne kommunikasjonssamfunn. Den opprinnelige hensikt i et samfunn hvor skattesystemer og skatteregler fortsatt var mangelfulle, var å kunne utøve en kontroll med sin egen skatteberegning. Dette var jo også lenge før det ble sendt utskrift til hver skattyter over behandlingen av postene i den enkeltes selvangivelse. Slik sett er det ikke mange år siden det måtte en aktiv handling til for å få en nærmere utskrift av sin egen ligning, da avregningen fra ligningskontorene kun oppga totale formues- og inntektstall.
Flertallet er derfor av den oppfatning at den lange varigheten av ordningen i seg selv ikke lenger er noe vesentlig argument for at offentliggjøringen skal fortsette i sin nåværende form eller uten nærmere vurderinger av omfanget. Dagens moderne skattesystem og kompliserte beregningssystemer er så vidt uoversiktlige at opplysningene om andres formue og inntektsforhold neppe kan være til særlig hjelp i vurderingen av om man selv er riktig lignet. Det er selvsagt i forhold til de vedtatte skatteregler man må ha muligheten til å sjekke om man er korrekt lignet, og dette er det i dag gode muligheter for med den detaljeringen som sendes fra skattemyndighetene til alle skattytere. Det er i tillegg et faktum at de offentliggjorte tallene kan bli påklaget og endret for en god del skattytere. Resultatet av klagebehandlingen vil som oftest forbli ukjent for de fleste, og informasjonsverdien for andre skattytere er derfor begrenset ved å bruke tall fra det første utlegget. Det er i denne sammenheng også et faktum tidsmessig at enkelte skattytere presenteres for sin egen ligning i presseoppslag før man selv har fått sine egne skattetall tilsendt.
Flertallet mener offentliggjøringen av skattelistene i dagens samfunn reiser stadig nye og til dels alvorlige problemstillinger. Den kommunikasjonsmessige utvikling, blant annet ved utlegging av landsdekkende skattelister på Internett, gir offentliggjøringen en helt annen kraft enn i tidligere tider. En slik massiv spredning kan gjøre det vanskelig for myndighetene å kontrollere hva opplysningene brukes til, og det har bl.a. vært hevdet at moderne koblingsmuligheter kan føre til urettmessig bruk av listene fra kriminelle elementer. Det er derfor avgjørende med en mest mulig riktig avveining mellom hensynet til åpenhet i ligningsforvaltningen og mulighetene til innsyn på den ene side, mot sentrale personvernhensyn på den annen side.
Flertallet vil i denne sammenheng understreke at lov om behandling av personopplysninger forvaltes av Datatilsynet, herunder også behandling av ligningsopplysninger som er offentliggjort i skattelistene. Selv om ikke media er underlagt noen konsesjonsplikt på dette området, så gir personopplysningsloven kun unntak fra de sentrale bestemmelsene om personvern til "journalistiske formål".
Flertallet vil imidlertid presisere at selv om førstelinjeansvaret for forholdet til personopplysningsloven påhviler pressen og media selv, så er det Datatilsynet som vurderer rammene for unntak, som det uavhengige tilsynsorgan og den uavhengige forvalter av regelverket for ivaretakelse av sentrale personvernhensyn.
Flertallet vil peke på at temaet om offentliggjøring av skattelister har vært behandlet av Stortinget flere ganger, dog uten at det har vært foretatt noen gjennomgang av gjeldende regelverk. Både de nye problemstillingene som reises som følge av landsdekkende publisering av listene gjennom Internett og som er pekt på for øvrig i merknaden, samt de ulike interessenters, for eksempel pressens, konkrete behov for informasjon, har avdekket behovet for en grundig gjennomgang og avveining av de forskjellige hensyn i forhold til offentliggjøring av skattelistene.
Flertallet mener derfor at den av departementet allerede igangsatte gjennomgang av regelverket, vil kunne danne et godt grunnlag for å vurdere fremtidige behov for eventuelle endringer og ber i den forbindelse om at Regjeringen kommer tilbake til saken med omtale og fremdrift i Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre evalueringen av gjeldende regelverk om offentliggjøring av skattelister, herunder vurdere ulike interessenters behov for informasjon. Dokument nr. 8:150 (2001-2002) fra Karin S. Woldseth Kenneth Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister - vedlegges protokollen."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av åpenhet rundt prosesser i det offentlige system. Prinsipielt er dette viktig for å hindre maktmisbruk, urettferdighet og feilbehandling. For ligningsarbeidet er det offentlige søkelyset på skattelistene, særlig fra mediene, et effektivt korrektiv både gjennom at vissheten om dette åpenbart bidrar til kvalitetssikring av ligningsetatens arbeid, og fordi dette øker sannsynligheten for å oppdage feil i ettertid.
Disse medlemmer vil også peke på at medienes journalistiske dekning av innholdet i skattelistene bidrar til å sette søkelys på utviklingstrekk i samfunnet som er svært uheldige. Særlig gjelder dette de økende forskjellene i materiell levestandard i Norge. Disse medlemmer kan forstå at oppmerksomheten om dette kan føles ubehagelig for de som ligger øverst på skattelistene, men dette må veies opp mot den samfunnsmessige verdien av åpenhet på dette området.
Disse medlemmer understreker at det fortsatt må gis adgang for norske medier til fritt å bruke skattelistene i sitt journalistiske arbeid.
Disse medlemmer mener det er opplagt at også pressen skal ha tilgang til de opplysninger som legges ut til offentlig gjennomsyn. Pressen kan også ha et sterkt saklig behov for tilgang til disse opplysningene i forbindelse med journalistisk arbeid. Om aviser og andre medier velger å presentere disse opplysningene på en måte som vekker anstøt, er det i utgangspunktet ikke en sak for offentlige myndigheter, men for ledelsen av den enkelte redaksjon, og for forholdet mellom det enkelte presseorgan og publikum.
Disse medlemmer legger avgjørende vekt på prinsippet om åpenhet i forhold til offentlighetens adgang til skattelistene. Disse medlemmer viser til at skattelistene gjennom ny informasjonsteknologi og informasjonsmedier kan masseutleveres på nye måter. Disse medlemmer ser at dette kan medføre en uønsket kommersiell bruk av den aktuelle informasjonen. Etter disse medlemmers syn er det imidlertid svært vanskelig å kontrollere hva skattelistene eventuelt kan brukes til. Siden flertallet legger avgjørende vekt på at tradisjonen med offentlig gjennomsyn av skattelistene skal videreføres, vil disse medlemmer på denne bakgrunn ikke nå gå imot at skattelistene kan masseutleveres. Det må presiseres at de tall som legges fram i skattelistene er foreløpige og kan endres. Disse medlemmer mener at offentliggjøring av skattelister kan bidra til å forebygge økonomisk kriminalitet.
Disse medlemmer har merket seg at finansministeren i sitt brev skriver at departementet vil gjennomføre en bred evaluering av gjeldende regelverk, og at det kan bli aktuelt å vurdere nærmere ulike interessenters konkrete behov.
Disse medlemmer foreslår at forslaget avvises.