I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i oppfølgingen av forslag bifalt i Stortingets møte tirsdag 7. mai 2002:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om utbygging av bredbåndsnett i områder av landet der markedet i seg selv ikke er sterkt nok til å sikre utbygging."
fatte de nødvendige vedtak som innebærer:
-
1. Beslutningene om bedret kommunal informasjon knyttes til utredning av bruk av tekst-TV som kommunikasjonskanal basert på eksisterende fjernsynsdistribusjon og behov for rask realisering.
-
2. Satsingen på bredbånd i kommunene, og Samferdselsdepartementets arbeid med dette, utvides slik at den knyttes sammen med bruk av eksisterende sendenett for fjernsyn i Norge. Først gjennom eksisterende nett - deretter gjennom et fremtidig digitalt bakkenett.
-
3. Bruk av tekst-TV kombinert med digitale informasjonssystemer utredes som verktøy med tanke på sivilt beredskap, mobilisering og informasjon knyttet til dette."
Som bakgrunn for forslaget blir vist til at kommunal informasjon er et prioritert område, og en rekke prosjekter er iverksatt for å bygge ut og ta i bruk bredbånd i kommunene.
Med henvisning til forslaget som ble bifalt i Stortinget 7. mai 2002, og at saken fremmes av Regjeringen for Stortinget, ønsker forslagsstillerne at det i den sammenheng skal tas stilling til å benytte tekst-TV som offentlig lokal og regional informasjonskanal gjennom TV-nettet. Dette i kombinasjon med utbygging av bredbånd.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Ragnar Bøe Elgsaas, Sigrun Eng, Jan Petter Rasmussen og Tor-Arne Strøm, frå Høyre, Anne Berit Andersen, Brit I. H. Andreassen, Sverre J. Hoddevik og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til vedlagde fråsegn av 8. november 2002 frå Samferdselsdepartementet i saka.
Komiteen viser til at Stortinget 7. mai 2002 gjorde vedtak om at
"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om utbygging av bredbandsnett i områder av landet der markedet i seg selv ikke er sterkt nok til å sikre utbygging."
Komiteen viser til at Regjeringa har gitt Stortinget tilbakemelding om at det vil bli lagt fram ei eiga melding om breiband for Stortinget hausten 2003. Dette går òg fram av brev frå departementet av 8. november 2002.
Komiteen har merka seg at Regjeringa i brevet til komiteen, viser til at det i denne meldinga vil bli gitt ei brei omtale av breibandutfordringane, m.a. ulike kommunikasjonskanalar for digitale tenester, og at det også vil bli teke omsyn til problemstillingane som er omtala i Dok. nr. 8:151 (2001-2002).
Komiteen viser til vedtaket av 7. mai 2002. Komiteen ventar at eiga sak om utbygging av breibandnett kjem tilbake til Stortinget snarast og då med konkrete forslag om tiltak.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjere slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:151 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentantene Per Sandberg, Karin S. Woldseth og Kenneth
Svendsen om omlegging og utbygging av kommunal og offentlig informasjon
gjennom bruk av eksisterende TV-nett (tekst-TV) frem til publikum
i forbindelse med kommunal og regional utbygging av bredbånd,
vert å leggje ved protokollen.
Dokument nr. 8:151 (2001-2002) med forslag fra stortingsrepresentantene
Per Sandberg, Karin S. Woldseth og Kenneth Svendsen om omlegging
og utbygging av kommunal og offentlig informasjon gjennom bruk av
eksisterende TV-nett (tekst-TV) frem til publikum i forbindelse
med kommunal og regional utbygging av bredbånd, er sendt
til samferdselskomiteen for behandling. Samferdselsdepartementet
er i den forbindelse bedt om å gi en uttalelse.
Innledningsvis vil jeg si at de problemstillinger
som dokument 8-forslaget tar opp også berører
ansvarsområdene til kulturministeren, næringsministeren
og arbeids- og administrasjonsministeren.
Undersøkelser viser at det er de tradisjonelle
kommunikasjonskanalene telefon, post og personlig oppmøte
på kontor, som dominerer i kontakten mellom kommunenes
forvaltningsorganer og innbyggerne. Samtidig har det lenge vært
slik at tradisjonelle kanaler også foretrekkes av befolkningen
i kontakten med forvaltningen. Dette bildet endrer seg imidlertid
raskt. Kontakt via e-post og Internett får stadig økt
betydning. Hele 72 prosent av befolkningen over 13 år har tilgang
til Internett, og 62 % er regelmessige Internett brukere.
Omtrent samtlige kommuner har eget domene, og hjemmesider på Internett
er etter hvert utbredt.
Gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) og elektroniske kommunikasjonsnett åpnes nye muligheter
for spredning av informasjon, dialog og kunnskapsutvikling som det
offentlige kan bruke målrettet til stimulering av desentralisering
av beslutninger og bedre innsyn i offentlige forhold. Mye av den
kommunale informasjon som i dag formidles elektronisk, går
over mer tradisjonelle telenett. Økt utbredelse av bredbånd
(høyhastighets telenett) åpner mange muligheter
for nye tjenester basert på lyd og bilde, og nye former
for kontakt med brukerne (bl.a. interaktivitet). Det pågår
mye aktivitet i Norge og internasjonalt både for å utvikle
bredbåndsnett og tjenester med innhold som krever større
overføringskapasitet. Jeg viser ellers til Samferdselsdepartementets
veileder "bredbånd i kommunene" fra mars 2002 når
det gjelder mer detaljer om hva bredbånd er og hva det
kan brukes til.
Det er mange eksempler på kommuner
rundt om i Norge som allerede har kommet langt eller som er godt i
gang med planlegging av bruk av IKT som et middel for å oppnå effektivisering
og kvalitetsheving av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon.
Det er store forskjeller på hvor langt statlige etater
og kommuner har kommet, og det gjenstår også en
del utfordringer som det må jobbes med for å oppnå bedre
oppgaveløsning og organisering. Regjeringen har i Norge 2005
satt opp som mål for det videre arbeidet at alle kommuner
og statlige etater skal tilby egnede elektroniske tjenester som
forenkler brukernes hverdag og fremmer demokratisk dialog med befolkningen.
Regjeringen jobber blant annet med en strategi for å samordne
innsats og bruk av IKT i offentlig sektor. Brukerretting, effektivisering
og forenkling må skje i den enkelte sektor/virksomhet,
men en del sentrale tiltak må legges til rette for at så kan
skje.
I dokument 8-forslaget omtales muligheten for
bruk av fjernsynsnettet, og tekst-TV-systemer mer spesielt, som
formidlingskanal for (digital) kommunal informasjon til husstandene.
Som det vises til har tekst-TV en del åpenbare fordeler
som kommunikasjonskanal bl.a. knyttet til stor utbredelse, det er
mye brukt og det er enkelt å bruke. I utgangspunktet er
det slik at alle seere i hele landet ser alt som legges ut på tekst-TV,
men det er også noen muligheter for å gi mer regionalisert informasjon.
Samtidig oppfatter jeg det slik at det er noen klare begrensninger
knyttet til tekst-TV-systemet, også dersom man tar høyde
for de endringer i systemet som vil skje i overgangen til et evt.
digitalt bakkenett. Selve teknologien er utviklet for en del år
siden, og har sterke begrensninger knyttet til bruk av grafikk, farger
etc. Selve kapasiteten i tekst-TV-systemet er videre sterkt begrenset,
og det er ikke interaktivt. Jeg oppfatter det også slik
at dersom man skulle nå fram til hver enkelt husstand,
vil det være nødvendig med krevende oppgraderinger
av en del utstyr der økonomi og sikkerhet er usikker.
Tekst-TV er i dag en viktig formidlingskanal,
som også vil bli benyttet til spredning av digital informasjon framover.
Samtidig har systemet en del begrensninger som gjør at
det kan stilles spørsmålstegn ved om tekst-TV
kan være en slik strategisk offentlig lokal og regional
informasjonskanal som dokument nr. 8 forslaget foreslår.
I vedtak nr. 306, 7. mai 2002 heter det at "Stortinget ber
Regjeringen fremme egen sak for Stortinget om utbygging av bredbåndsnett
i områder av landet der markedet i seg selv ikke er sterkt
nok til å sikre utbygging". Regjeringen har gitt Stortinget
tilbakemelding om at det vil bli fremmet en egen melding om bredbånd for
Stortinget høsten 2003. Det er nærings- og handelsministeren
som har ansvaret for arbeidet med meldingen.
Meldingen vil gi en bred omtale av bredbåndsutfordringene,
bl.a. ulike kommunikasjonskanaler for digitale tjenester. I forbindelse
med meldingen vil Regjeringen ta hensyn til de problemstillinger
som er omtalt i dokument nr. 8:151 (2001-2002). Meldingen vil knytte
andre kommunikasjonskanaler opp til bredbåndsutbyggingen
i den grad det framstår relevant.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 21. november 2002
Petter Løvik
leiar |
Jorunn Ringstad
ordførar |
Geir-Ketil Hansen
sekretær |