Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om deltaking for EØS/EFTA-statane i EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsetjinga (2002-2006)

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 68 (2002-2003)
  • Kjeldedokument: St.prp. nr. 6 (2002-2003)
  • Dato: 05.12.2002
  • Utgjevar: Kommunal- og forvaltningskomiteen
  • Sidetal: 2

Til Stortinget

Sammendrag

Sysselsetjingsprogrammet vart vedteke i EU 10. juni 2002 ved europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 1145/2002/EF om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsetjinga. Føremålet med programmet er å fremje samarbeid og utveksling av informasjon om sysselsetjingspolitikken.

Noreg tok del i EU-programmet om analyse, forsking og samarbeid på sysselsetjings- og arbeidsmarknadsområdet (1998-2000), jf. St.prp. nr. 95 (1998-1999). Dette programmet vert no ført vidare av EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsetjinga.

Det er opna for at EØS/EFTA-statane også kan ta del i det nye sysselsetjingsprogrammet. Slik deltaking har som føresetnad at protokoll 31 i EØS-avtala blir endra. Ettersom ordninga går over fleire år, vil norsk deltaking gjere det naudsynt med løyvingsvedtak, og det er difor naudsynt med samtykke frå Stortinget til deltaking i avgjerda i EØS-komiteen. Med sikte på at Noreg skal ta del i programmet så snøgt som råd, blir det lagt opp til at det blir innhenta samtykke frå Stortinget før det er teke avgjerd i EØS-komiteen. Avgjerda i EØS-komiteen er venta i januar 2003, men datoen kan verte endra.

Programmet har eit budsjettoverslag på 55 mill. euro over femårsperioden. Avgjerda i EØS-komiteen vil innebere ei plikt for Noreg til å gje økonomisk støtte til programmet gjennom dei fire åra av programperioden som EØS/EFTA-statane tek del i. Overslaget for denne perioden er 50 mill. euro.

Med utgangspunkt i budsjettoverslaget på 50 mill. euro vil støtta frå Noreg over fireårsperioden kome på om lag kr 7 600 000, eller ein gjennomsnittleg kostnad på om lag kr 1 900 000 per år. Deltakinga i programmet gjer det òg mogleg å innplassere ein nasjonal ekspert i Kommisjonen. Det er vedteke at den nasjonale eksperten skal kome frå Noreg. Utgiftene vil verte dekt over kap. 1594 post 21 i budsjettet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Hovudmålet med avgjerda om å skipe eit program om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsetjinga (2002-2006) er å støtte opp under sysselsetjingsstrategien til Det europeiske fellesskapet. Målsetjingane i sysselsetjingsstrategien til EU er i hovudsak samanfallande med norske mål på området. Særleg interessant er dei ulike prosessane i EU for utveksling av informasjon og god praksis, og utvikling av metodar og instrument for oppfølging og vurdering av strategien.

Det er nyttig for Noreg å ta del i programmet fordi det gjev norske styresmakter og organisasjonar tilgang til den metode- og kunnskapsutviklinga som finn stad innanfor ramma av sysselsetjingsstrategien til EU. Deltaking i programmet vil gjere det mogleg å ta del i utveksling av røynsler og god praksis på sysselset­jingsområdet. Samstundes gjer deltakinga i programmet det mogleg for Noreg å synleggjere Noreg som aktør og samarbeidspartnar i EØS-området. Arbeids- og administrasjonsdepartementet rår difor til at Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming av EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsetjinga (2002-2006) i EØS-avtala. Utanriksdepartementet sluttar seg til dette.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til EUs avgjørelse om å åpne for EØS/EFTA-landenes deltakelse i EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsettingen. EU-programmet fremmer samarbeid og utveksling av informasjon om sysselsettingspolitikken og gir tilgang til samarbeid om metode- og kunnskapsutvikling sammen med resten av Europa. For å sikre høy sysselsetting og effektiv utnyttelse av alle våre arbeidskraftressurser er slik kompetanseutvikling av avgjørende betydning. Komiteen understreker viktigheten av å delta i det europeiske samarbeidet for å stimulere norsk sysselsetting. Komiteen har merket seg at målsettingene i EUs sysselsettingsstrategi i hovedsak er sammenfallende med norske mål på området.

Komiteen peker på at EUs ulike samarbeidsprogrammer kan ha stor nytteverdi både for norske myndigheter, bedrifter og organisasjoner. Programmene gir tilgang til europeiske erfaringer og god praksis i samarbeid med europeiske partnere i rammen av EØS-samarbeidet. Nytteverdien ventes å være god også for dette EU-programmet. Norge har deltatt i det foregående EU-programmet i perioden 1998-2000 med godt resultat. Komiteen understreker at målet med norsk deltakelse må være at Norge i rammen av EØS-samarbeidet skal få mulighet til å heve kvaliteten på vår egen innsats for å stimulere sysselsettingen.

Komiteen har merket seg at Norges deltakelse i dette programmet forutsetter endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire frihetene. Endringen utgjør en tilføyelse av dette nye sysselsettingsprogrammet til EØS-avtalen.

Komiteen har videre merket seg at programmet løper over flere år, og at det derfor er nødvendig med et bevilgningsvedtak. For å muliggjøre norsk deltakelse hurtigst mulig foreslår Regjeringen at Stortinget gir sitt samtykke før avgjørelsen tas i EØS-komiteen. Komiteen forutsetter at saken blir lagt fram på nytt for Stortinget dersom EØS-komiteens endelige avgjørelse skiller seg vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av at Norge gjennom deltakelsen i dette EU-programmet får muligheten til å ta del i EUs sysselsettingsstrategi, som ikke omfattes av EØS-avtalen. Denne strategien er en sentral del av EUs såkalte Lisboa-strategi som skal utvikle verdens mest konkurransekraftige, kunnskapsbaserte marked på et bærekraftig og sosialt grunnlag. Flertallet vil påpeke viktigheten av å delta i denne kunnskapsutviklingen for å kunne stimulere sysselsettingen på best mulig måte.

Uttalelse fra utenrikskomiteen

Komiteens utkast til innstilling ble 28. november 2002 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen uttaler følgende i brev av 5. desember 2002:

”Utenrikskomiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i ovennevnte utkast til innstilling, og har for øvrig ingen merknader.”

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei avgjerd i EØS-komiteen om deltaking for EØS/EFTA-statane i EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsetjinga (2002-2006).

Oslo i kommunalkomiteen, den 5. desember 2002

Magnhild Meltveit Kleppa

leder

Hans Kristian Hogsnes

ordfører og sekretær