Sammendrag

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 86/2002 ble vedlegg IX (finansielle tjenester) og vedlegg XXII (selskapsrett) i EØS-avtalen endret for å innlemme direktiv 2001/65/EF om vurderingsreglene for årsregnskapene og konsernregnskapene for visse selskapsformer og til banker og andre finansinstitusjoner.

Formålet med direktiv 2001/65/EF er å samordne EUs regnskapsdirektiver med de internasjonale regnskapsstandardene "International Financial Reporting Standards" mht. regnskapsføring av enkelte finansielle instrumenter.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at EØS-komiteens beslutning nr. 86/2002 krever samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalen art. 103. Komiteen har forelagt innstillingsutkast for utenrikskomiteen, som i brev av 5. desember 2002 opplyste at den ikke hadde merknader til utkastet.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjon med forslag om nødvendige endringer i blant annet regnskapsloven som ledd i gjennomføringen av direktivet, og at utredningen fra utvalget for evaluering av regnskapsloven vil ligge til grunn for en slik proposisjon.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 86/2002 av 25. juni 2002 om innlemmelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF (begrenset bruk av virkelig verdi i regnskaper).