Etter forslagsstillernes mening foreligger det
en rekke forhold som taler for at offentlig prisvurdering ved omsetning
av skogeiendommer må avvikles og at markedet selv får
bestemme hva som er et riktig prisnivå for slike eiendommer.
I en bransje som lever i et marked bestemt av konkurranse vil de
særnorske konsesjonsreglene kun være et forstyrrende
og fordyrende element. Statlige organers overprøving av
det prisnivå som profesjonelle aktører i bransjen
selv kommer frem til, er også uheldig.
Markedspris er viktig fordi det innebærer
at den økonomisk dyktige eier blir premiert for innsatsen.
Gjennom eiendomsprisen signaliserer de mest effektive i bransjen
hva eiendommen er verdt dersom ressursene utnyttes på en
rasjonell måte. Den største virkningen av maksimalprisen
er at mange eiere ikke ønsker å selge fordi de
vet at de ikke vil få mye for eiendommen ved et salg. Konsekvensen
blir passive eiere. Med lave eiendomspriser har det også vært
mulig å opprettholde små eiendommer som får
problemer med lønnsomhet i en tid med større konkurranse.
Slik har eiendomsprisene bidratt til å øke kostnadsnivået
i skogbruket, og stordriftsfordeler er ikke utnyttet.
Konsesjonsloven hindrer også at ungdom
etablerer seg som profesjonelle skogbrukere. Så lenge man
ikke har anledning til å kjøpe opp tilstrekkelig
areal til å skape en arbeidsplass, er det ikke mulig å forsvare
en kostnadskrevende utdanning for å satse profesjonelt. Også den
avtakende investeringsviljen vi ser i næringen, er en følge
av at man ikke får godtgjort innsatsen ved et eventuelt
salg. Forslagsstillerne er klar over at Regjeringen arbeider med
noen endringer i konsesjonslovgivningen, som nylig har vært
ute på høring. Etter forslagsstillernes oppfatning
er ikke de foreslåtte endringer tilstrekkelige og vil ikke
ha noen større betydning for næringsutøvelsen,
da endringene kun gjelder små eiendommer.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige lovendringsforslag, slik at reguleringene
av skogeiendommer i lov om erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)
oppheves."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Rita Tveiten, fra
Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr,
fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve
Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge
Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem,
og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til brev av 12.
november 2002 og 7. januar 2003 (vedlagt) fra statsråd
Lars Sponheim der det fremgår at Regjeringen vil komme
til Stortinget med en egen sak om konsesjoner på landbruk
og skogeiendommer. Komiteen finner det naturlig å se
disse sakene i sammenheng og vil avvente egen sak fra Regjeringen
før realitetene i Dokument nr. 8:7 (2002-2003) behandles. Komiteen vil
derfor innstille på at Dokument nr. 8:7 (2002-2003) vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er nødvendig å unnta erverv av rene skogseiendommer
for konsesjonsplikten, slik at priskontrollen og boplikten oppheves.
Det foreligger en rekke forhold som taler klart for at den offentlige prisvurderingen
ved omsetning av skogeiendommer bør avvikles, og at markedet
selv får bestemme hva som er et riktig prisnivå for
slike eiendommer. I en skogbransje som lever i et internasjonalt
marked som er bestemt av konkurranse, vil de særnorske
konsesjonsreglene kun være et forstyrrende og fordyrende element
for aktørene i næringen. Statlige organers overprøving
av det prisnivå som profesjonelle aktører i bransjen
selv kommer frem til, finner disse medlemmer uheldig.
Disse medlemmer mener at eiendomspriser
i et marked med konkurranse tvinger alle til å utnytte
ressursene på en effektiv måte, som jo er intensjonen
i konsesjonslovens formålsparagraf. Den som ikke utnytter
ressursene, får et tap og kan i verste fall gå konkurs.
Gjennom eiendomsprisen signaliserer de mest effektive i bransjen
hva eiendommen er verdt dersom ressursene utnyttes på en
rasjonell måte.
Disse medlemmer viser til at
svenskene liberaliserte lovverket knyttet til kjøp og salg
av eiendom i 1991. Erfaringene fra Sverige til nå viser
at med et fungerende marked hvor eiendomspriser fastsettes som gjenspeiler
eiendommenes reelle verdi, blir eiendomsstrukturen mer robust, prisene
og det lokale eierskapet øker. Disse medlemmer vil
hevde at de positive erfaringer i det svenske eiendomsmarkedet tilsier
en tilsvarende liberalisering av lovverket i tilknytning til kjøp
og salg av eiendom i Norge.
Disse medlemmer har registrert
at departementet har utarbeidet et forslag til ny konsesjonslov
som etter planen skal fremmes for Stortinget i løpet av våren
2003. Disse medlemmer vil hevde at de foreslåtte
endringer ikke vil være tilstrekkelige eller få noen
større betydning for næringsutøvelsen,
da endringene kun dreier seg om små eiendommer.
Disse medlemmer viser til landbruksministerens
brev datert 12. november 2002 hvor det fremgår at spørsmål
om å unnta erverv av rene skogseiendommer ikke har vært
drøftet i høringsrunden. Statsråden mener likevel
at synspunktene nedfelt i forslaget blir vurdert i forbindelse med
odelstingsproposisjonen til ny konsesjonslov. Disse medlemmer sier
seg enig i dette.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:7 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm og Lodve Solholm om å oppheve reguleringene
av skogeiendommer i lov om erverv av fast eiendom - vedlegges protokollen.
Jeg viser til henvendelse fra Næringskomiteen
datert 5. november 2002.
Representantene Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm foreslår at reguleringene av skogeiendommer
i konsesjonsloven oppheves, og komiteen ber om departementets merknader
til forslaget. Jeg oppfatter forslaget slik at det gjelder erverv
av rene skogeiendommer.
Departementet har utarbeidet et forslag til
ny konsesjonslov. Dette forslaget har vært sendt på høring,
og departementet arbeider for tiden med en odelstingsproposisjon
som etter planen skal fremmes for Stortinget i løpet av
våren 2003. Spørsmålet om å unnta
erverv av rene skogeiendommer fra konsesjonsplikten har ikke vært
drøftet i høringsrunden, og det er heller ikke
reist av høringsinstansene. Noen høringsinstanser,
bl.a. NORSKOG, mener imidlertid at priskontrollen og boplikten bør
oppheves.
Det meste av skogen i Norge ligger til landbrukseiendommer
som består av både jordbruksareal og skog. Etter
min mening har det uheldige sider dersom en skal operere med to
ulike forvaltningsregimer for erverv av skog, dvs. at rene skogeiendommer
erverves uten konsesjon (og uten boplikt eller priskontroll), mens
det oppstår konsesjonsplikt ved erverv av skog som ligger til
en eiendom med jordbruksareal. Jeg mener imidlertid at det er hensiktsmessig å komme
nærmere tilbake til de spørsmålene som
er tatt opp av Hedstrøm og Solholm i en helhetlig sammenheng
og foreslår at synspunktene blir vurdert i forbindelse
med den odelstingsproposisjonen som er under utarbeidelse.
I Næringskomiteens henvendelse datert
9. desember 2002 bes det opplyst om omleggingen av skogpolitikken
som omtales i pressemelding nr. 40 datert 29. november 2002 vil
få innvirkning på vurderingene av ovennevnte forslag
om lovendringer.
Etter min mening er det fortsatt mest hensiktsmessig å komme
tilbake til de spørsmålene som er tatt opp av Hedstrøm
og Solholm i sammenheng med andre konsesjonsspørsmål.
Jeg mener derfor, som tidligere, at synspunktene bør vurderes
i forbindelse med den odelstingsproposisjon som er under utarbeidelse.
Dette er i samsvar med mitt brev til Næringskomiteen datert 12.
november 2002.
Oslo, i næringskomiteen, den 28. januar 2003
Øystein Hedstrøm
fung. leder |
Jon Olav Alstad
ordfører |
Ivar Kristiansen
sekretær |