I dokumentet fremmes følgende forslag:
"1. Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov og regelverk slik
at religiøse og livssynsminoritetene får en likestilt
behandling i forhold til tjenester og seremonirom i tilknytning
til gravferd og kirkegårder.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere om
den nåværende forvaltningsordning gir minoritetsgruppene en
tilstrekkelig opplevelse av kirkegårdene som en offentlig
gravplass."
Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Åshild Karlstrøm
Rundhaug og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim,
fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk
Venstreparti, Lena Jensen og Christian Holm, fra Kristelig Folkeparti, Arne
Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J.
Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten
Jan Simonsen, mener at myndighetene har gjort mye for å legge
til rette for at enkeltpersoner kan få den gravferden som
personens livssyn og religion krever. Samtidig viser Dokument nr.
8:33 (2002-2003) at enkelte mener det fremdeles finnes praktiske problemer
som ikke er tilfredsstillende løst. En gravferd med kjente
ritualer og seremonier er en viktig del av sorgarbeidet etter dødsfall. Komiteen vil
derfor understreke hvor viktig det er med en verdig gravferdsseremoni.
Komiteen har respekt for at kirker
er vigslet grunn og derfor ikke kan brukes til gravferder i regi
av andre enn Den norske kirke og andre kristne trossamfunn. Komiteen respekterer
også at kirkens klokker har en liturgisk funksjon og en
religiøs betydning for Den norske kirke, og derfor ikke
kan "lånes ut" til bruk ved en ikke-kristen begravelse.
Komiteen er fornøyd
med at Finansdepartementet nå har bestemt at begravelsesbiler
skal være fritatt for engangsavgift ikke bare dersom de
har et lysende kors på taket, men også dersom
de har andre symboler på taket som indikerer at de er begravelsesbiler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre,er enig i ønsket
om likestilt behandling av religiøse og livssynsminoriteter
i forhold til tjenester og seremonirom i tilknytning til gravferd
og kirkegårder. Flertallet viser til vedlagt
brev fra departementet og til "Evaluering av avtalen om gravferdsdrift
i Oslo", og vil ut fra dette mene at forholdene gjennom lover, forskrifter
og avtaler er lagt godt til rette for at enkeltpersoner kan få den gravferd
som livssyn og religion krever.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at en gravferd preges av verdighet og høytid og av respekt for
den enkeltes tro og livssyn. Flertallet mener at dette
er hensyntatt i dagens lovverk og finner det ikke nødvendig
med endringer. Flertallet vil imidlertid understreke
nødvendigheten av god dialog med og informasjon til trossamfunn
og livssynsorganisasjoner. Flertallet vil også peke
på viktigheten av at gravplassen har tilfredsstillende
standard, i noen tilfeller vil det være aktuelt med avgrensing
i forhold til andre deler av gravplassene.
Flertallet mener at så lenge
det ikke er noen lovpålagt oppgave for kommunene å ha
gravkapeller, er det vanskelig å gi retningslinjer for
utforming og drift av slike. Flertallet vil videre
vise til at staten gir tilskudd til bygging av private kirkebygg,
herunder moskeer, som kan brukes til gravferder. Dette gjør
at de ulike trossamfunn kan reise bygg som oppfyller kravene de
stiller til sine seremonier.
Flertallet vil vise til at Gravferdsrådet
er et uformelt samarbeidsforum hvor en rekke instanser møter. Flertallet mener
det ikke er nødvendig å formalisere dette samarbeidet
i lov eller forskrift. Derimot vil flertallet anta
det er i alle parters interesse å innlemme representanter
fra relevante grupper i dialogen omkring gravferdsforvaltningen,
og at dette kan løses i en dialog mellom deltakerne i Gravferdsrådet
og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger slik det fremkommer i brev datert
14. januar 2003 og foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Simonsen viser til at det i dag ikke finnes
noen lovgivning som sikrer tilfredsstillende seremonirom for alle
religioner og trossamfunn, og at kirkene kun kan benyttes i regi av
Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn. Gravkapeller og
kapeller i krematorier kan imidlertid benyttes av alle, og kommunene
stiller oftest sine kulturhus til disposisjon i forbindelse med
begravelser. Det kan imidlertid av og til være lange avstander
mellom kulturhusene og gravplassen, og ikke alle kommuner har egnede
kulturhus. Gravkapellene er ofte for små og derfor uegnet
blant annet for muslimske grupper som ofte har stor oppslutning
om gravferd, gjerne langt utover nærmeste familie. Mange
kapeller er uten vann og derfor vanskelige å bruke for
muslimer som krever vask i forbindelse med gravferdsseremonier. Kapellene
er også ofte utstyrt med kristne symboler som gjør
disse vanskelige å akseptere til gravferdsseremonier for
andre trossamfunn og livssynsgrupper. Det er adgang for kommunene
til å ta avgift både for bruk av kulturhus og
gravkapeller.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
lage retningslinjer som sikrer at nye gravkapeller oppfyller visse
minstekrav som tilrettelegger for bruk av gravkapeller også for
medlemmer av andre livssynsgrupper og religioner enn Den norske
kirke. Det bør eksempelvis innlegges vann, og kristne symboler
bør henges opp på en måte som gjør
at de lett kan tas ned og byttes ut med andre symboler under gravferden
for personer som ikke er medlemmer av Den norske kirke, dersom familiene
til avdøde ønsker det.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
minne om merknadene til en enstemmig komité i Innst. O.
nr. 46 (1995-1996):
"Komiteen er oppteken av at lova må sikre
at rettane til andre trudoms- og livssynssamfunn blir tekne vare på i
eit pluralistisk samfunn."
og
"Komiteen legg og stor vekt på at vedtektene
for kyrkjegarder, jf. § 21, ikkje må hindre praktisering
av ulike ritual og gravskikkar."
Disse medlemmer konstaterer at
Gravferdsrådet, som blant annet består av departementet,
byråbransjen og statskirken, ikke har representasjon fra
livssynsminoritetene. Lederen for Gravferdsrådet er imidlertid
medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn,
og kan derfor ta med seg synspunktene fra livssynsminoritetene inn
i sitt styre. Disse medlemmer mener at det vil være
en fornuftig ordning at lederen for Samarbeidsrådet i tillegg
får anledning til å møte i Gravferdsrådet
slik at rådets synspunkter kan formidles direkte til samtlige
medlemmer i rådet, og kan ikke se noen tungtveiende grunner
til at en slik ordning ikke skal kunne gjennomføres. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til brevet til komiteen fra statsråd
Valgerd Svarstad Haugland, som skriver at
"synspunkter og vurderinger fra Samarbeidsrådet
for tros- og livssynssamfunn kan være av stor betydning for å unngå misforståelser
og for å forebygge/løse problemer knyttet
til gravferdsforvaltningen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til begrunnelsen i dokumentet og fremmer dokumentets
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at forslagsstillerne er av den oppfatning at Norge mangler
en helhetlig politikk som sikrer at religiøse og livssynsminoriteters
tradisjoner i tilknytning til livets slutt blir ivaretatt og ut
fra et likestillingsaspekt.
Disse medlemmer har med interesse
registrert at Oslo kommune har gjennomført en evaluering
av gravferdsdriften i Oslo der forholdet til tjenestemottakere -
særlig andre tros- og livssynssamfunn - er vurdert. Med
et stort antall innvandrere blant innbyggerne er erfaringene fra
Oslo godt egnet til å belyse eventuelle problemer. Disse
medlemmer har merket seg at kommunen sendte brev i januar
2001 til Det mosaiske trossamfunn, Norges Hindu Kultursenter, Human-Etisk
Forbund, Norges Frikirkeråd, Islamsk råd og Buddhist
Forbundet. Disse medlemmer har merket seg at de tre
førstnevnte har svart, og at svarene tyder på at
de er godt fornøyd med forhold omkring både gravferd
og gravplass.
Disse medlemmer har videre merket
seg kommentarene til saken fra Kultur- og kirkedepartementet. Disse
medlemmer vil særlig peke på at utgifter
til bygging, drift og vedlikehold av kirker tas med i grunnlaget
for beregning av tilskudd til tros- og livssynssamfunn. På den
måten kan andre trossamfunn selv ivareta spesielle behov
for gravferd og seremoni som en tilpasset offentlig ordning ellers
ikke måtte ivareta.
Fra departementets beskrivelse har disse
medlemmer også det inntrykk at lover, forskrifter
og rammeverk for øvrig praktiseres med imøtekommenhet
og åpenhet overfor andre tros- og livssynssamfunn.
Disse medlemmer har tiltro til
at Den norske kirke lokalt og kommunale myndigheter i åpen
og god dialog med andre tros- og livssynssamfunn også for fremtiden
finner praktiske løsninger for gravferd og gravplass. Disse
medlemmer legger til grunn at slike praktiske løsninger
sikrer at medlemmer av ulike trossamfunn føler at deres
behov ved dødsfall og sorgreaksjon blir ivaretatt på en
tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer har merket seg
departementets svarbrev 14. januar 2003 til komiteen som opplyser at
det nå er gjort lempning av krav til gravferdsbiler med
hensyn til avgiftsfritak. Disse medlemmer legger
til grunn at en tilsvarende fleksibel og praktisk holdning fremvises
på lokalt/kommunalt nivå både
når det gjelder interiør og utstyr i gravkapell,
samt tilpasning på offentlig gravplass.
Disse medlemmer legger også til
grunn at innbyggere i Norge som tilhører andre religioner
enn de som har basis i vestlig, kristen kulturarv, har som ønske aktiv
tilpasning og integrering inn i det norske samfunn. Disse
medlemmer antar at man da også legger vekt på å velge
praktiske løsninger knyttet til seremonier for gravferd
og grav når man bruker et offentlig tilbud i det offentlige
rom.
Disse medlemmer ser derfor ikke
behov for endringer i lov og regelverk, og foreslår at
dokumentet avvises.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Dokument nr. 8:33 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Akhtar Chaudhry og Karin Andersen om endringer i regelverket slik at religiøse og livssynsminoriteter får en likestilt behandling i forhold til tjenester og seremonirom i tilknytning til gravferd og kirkegårder mv. - avvises.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
-
1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov og regelverk slik at religiøse og livssynsminoriteter får en likestilt behandling i forhold til tjenester og seremonirom i tilknytning til gravferd og kirkegårder.
-
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere om den nåværende forvaltningsordning gir minoritetsgruppene en tilstrekkelig opplevelse av kirkegårdene som en offentlig gravplass.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står ovenfor og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:33 (2002-2003) - forslag fra
stortingsrepresentantene Akhtar Chaudhry og Karin Andersen om endringer
i regelverket slik at religiøse og livssynsminoriteter
får en likestilt behandling i forhold til tjenester og
seremonirom i tilknytning til gravferd og kirkegårder mv.
- vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 6. februar 2003
Søren Fredrik Voie
fung. leder |
Jan Simonsen
ordfører |
Karita Bekkemellem Orheim
sekretær |