Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomité av
5. februar 2003 hvor det fremgår at komiteen har til behandling
forslag fra stortingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Reidar
Sandal, Asmund Kristoffersen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
om etablering av statlig garanti for driftstilskudd til fiskerinæringen
- Dokument nr. 8:52 (2002-2003).
Næringskomiteen har bedt om Fiskeridepartementets vurdering
av nevnte forslag.
Jeg vil først understreke at jeg deler
den bekymringen nevnte representanter gir uttrykk for mht den vanskelige
situasjonen store deler av den norske fiskeindustrien befinner seg
i. For mange aktører var 2002 et vanskelig år
og for noen ble konkurs utfallet. Bakgrunnen for situasjonen er
sammensatt og viktige elementer er sterk kronekurs, høyt
rentenivå og generelt høyere produksjonskostnader
enn hos konkurrenter i andre land. Dette kombinert med økt
konkurranse om råstoffet og et lite kjøpevillig
marked gjør at mange aktører er i en vanskelig
situasjon. For enkelte vil det kunne gi seg utslag i manglende likviditet
og midlertidig kjøpestopp.
De generelle rammevilkårene skifter
over tid. Imidlertid er en av de grunnleggende årsakene
til dagens vanskelige situasjon i fiskeindustrien at det ikke er samsvar
mellom tilgjengelig råstoffmengde og kapasiteten i industrien.
En konsekvens av dette er at industrien har for lite råstoff
tilgjengelig for å oppnå en lønnsom produksjon,
og medfølgende priskonkurranse om råstoffet mellom
bedriftene. Skal industrien igjen oppnå lønnsomhet
må kapasiteten tilpasses og råstoffet må spres
mest mulig ut over året for å gi en jevnere produksjon.
En statlig garantiordning for driftstilskudd vil kunne bidra til
at tilpasningen av produksjonskapasiteten til ressursgrunnlaget
skyves ytterligere frem i tid.
Etter de opplysninger som departementet har
fått, er det svært få bedrifter som ikke
har fått innvilget kassakreditt til årets kjøp/produksjon
av fisk. Det er også viktig å påpeke
at det finnes eksempler på bedrifter som satser og lykkes,
selv i dagens vanskelige situasjon. Felles for disse ser ut til å være
fokus på markedet, og videre på rasjonalisering
bl.a. ved at ny teknologi tas i bruk, økt fokus på kompetanse
og ved økt utnyttelse av biprodukter. Vi registrerer også at
flere fartøy allerede har fisket sin tildelte kvote og
at industrien spesielt i Lofoten er bekymret for at den ikke skal få tilstrekkelig
råstoff til årets produksjon.
Forslaget fra stortingsrepresentantene Arnesen,
Sandal, Kristoffersen og Schjøtt-Pedersen forutsetter at kreditt
gis til de bedrifter som er kredittverdige, men som likevel ikke
oppnår lån i private banker. Dersom private banker
vurderer situasjonen slik at de stopper eller ikke øker
driftskredittrammer, så vil jeg tro at det skyldes usikkerhet
om i hvilken grad fortsatt virksomhet vil bidra til en positiv inntjening
for bedriften. En ordning slik den er foreslått av stortingsrepresentantene
vil da ikke gjøre noe med årsaken til problemene for
industrien, men kun ha betydning i en overgangsfase for enkelte
av dem. En statlig garantiordning vil også kunne bidra
til at bankene reduserer sitt ansvar, enten ved å redusere
eller stoppe bedriftens kassakreditt slik at bedriften dermed må nyttegjøre
seg av den statlige garantiordningen.
Når det gjelder forholdet til EØS-avtalen
er utgangspunktet at det ikke foreligger et felles regelverk for statsstøtte
i fiskerisektoren. Protokoll 9 til EØS-avtalen fastsetter
at statsstøtte som vrir konkurransen skal avskaffes. Av
felleserklæring til protokollen følger det at
en mulig vridning av konkurransen skal vurderes i forhold til EUs
eget regelverk for statsstøtte i fiskerisektoren. Departementet
kan ikke umiddelbart se at forslaget skulle være problematisk
i forhold til Protokoll 9, men tar forbehold om at det eventuelt
må tas kontakt med Europakommisjonen for nærmere
avklaring. Det kan foreligge et usikkerhetsmoment i forhold til
beskyttelsestiltak fra EUs side som følge av en eventuell
subsidiesak mot Norge. Erfaringene fra laksesektoren viser at EU
i slike saker legger WTO-regelverket til grunn, og ikke Protokoll
9.
Til orientering kan det opplyses at styret i
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening - industri
og eksport (FHL) 5. februar 2003 vedtok at: "Styret ønsker
ikke at det innføres ordninger med statlige garantier til
råstoffinnkjøp." Styrets hovedbegrunnelse for
et slikt vedtak er at de ikke ser noen hensikt med å innføre
kortsiktige tiltak, som ikke vil bidra til å løse
de langsiktige utfordringer som norsk fiskeindustri står overfor.
Dette synet støtter også styret i Unidos AL (organiserer
produsenter og eksportører av klippfisk og saltfisk).
Avslutningsvis kan jeg opplyse at departementet
den 4. februar avviklet et møte med Norges Fiskarlag, salgslagene
og FHL. På dette møtet oppfordret departementet
partene til å vurdere bruk av de virkemidler de besitter.
Særlig vil dette være relevant for salgslagene. Jeg
legger imidlertid til grunn at samtlige involverte parter samarbeider
for å etablere løsninger som kan avhjelpe situasjonen.