Samandrag

Det blir i dokumentet fremja følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa føreta ein gjennomgang av aktuelt lovverk for å sikre ein betre praksis enn i dag på rusfeltet når det gjeld forholdet mellom personvern, taushetsplikt og varslingsplikt."

Som bakgrunn for forslaget peiker forslagsstillarane på at både lærarar, helsepersonell, politi og andre som arbeider mellom ungdom, ofte står overfor vanskelege avveigingar i forholdet mellom personvern, taushetsplikt og varslingsplikt. Det blir òg peika på at foreldre som gjerne vil bli trekt inn, opplever at taushetsplikta hindrar utveksling av informasjon. Forslagsstillarane meiner det er behov for ein gjennomgang av aktuelt lovverk og ei vurdering av følgjene av ei eventuell oppmjuking av dette. Vidare meiner forslagsstillarane at skilnaden i handtering av einskildsaker der personen det gjeld, er under eller over 18 år, må klargjerast.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, vil innledningsvis understreke viktigheten av at taushetsplikten overholdes i henhold til gjeldende lovgivning og regelverk. Komiteen sier seg imidlertid enig med forslagsstillerne i at praktiseringen av gjeldende lovverk og regelverk slik vi finner det i eksempelvis sosialtjenesteloven og helsepersonell­loven, i mange tilfeller praktiseres for firkantet, og at praksisen i forhold til rusmiddelomsorgen ikke alltid er til fordel for pasientene, men snarere en ulempe for hurtig inngripen i forbindelse med behandling og tvangsbehandling.

Komiteen viser til sosialministerens brev av 30. januar 2003 til sosialkomiteen der det anføres at sosialministeren i samarbeid med helseministeren vil vurdere praktiseringen av taushetsplikten i helse- og sosiallovene. Komiteen er tilfreds med dette og vil understreke at taushetsplikten er etablert for å beskytte og ivareta pasientenes interesse, men den samme taushetsplikten må ikke praktiseres på en slik måte at det er til hinder for rask intervensjon der dette er nødvendig både for å redde liv og få pasienten til behandling. I likhet med forslagsstillerne vil komiteen særlig understreke viktigheten av at taushetsplikten ikke blir til hinder for oppfølging av pasientene etter gjennomgått behandling innen rusomsorgen. Komiteen viser til at forslagsstillerne også mener at foreldre og foresatte må få tilgang på informasjon både når det gjelder muligheter for behandling og oppfølging etter behandling.

Komiteen understreker at god brukermedvirkning oftest innebærer at bruker av tjenester med sammensatte problemer samtykker til nødvendig utveksling av taushetsbelagte opplysninger. Komiteen vil dog understreke at når Regjeringen nå skal gjennomgå taushetspliktbestemmelsene, så er det på nytt viktig å tydeliggjøre helsepersonells plikt til å varsle barnevern når foreldre har rus- eller psykiatriproblemer, som kan innebære behov for hjelpetiltak og oppfølging i forhold til barna.

Komiteen støtter Dokument nr. 8:155 (2001-2002) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa foreta en gjennomgang av aktuelt lovverk for å sikre en bedre praksis enn i dag på rusfeltet når det gjelder forholdet mellom personvern, taushetsplikt og varslingsplikt."

Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber Regjeringa foreta en gjennomgang av aktuelt lovverk for å sikre en bedre praksis enn i dag på rusfeltet når det gjelder forholdet mellom personvern, taushetsplikt og varslingsplikt.