Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig
Folkeparti, Modulf Aukan, vil påpeke at Grunnloven § 93
kommer til anvendelse ved avtaler som innebærer avståelse
av suverenitet i et visst omfang til internasjonale organ, såfremt
suverenitetsavståelsen har direkte virkning i Norge; dvs.
at norske borgere og norske bedrifter vil være direkte
forpliktet av avgjørelser i det internasjonale organet.
Grunnloven § 93 kan således komme til anvendelse
ved en eventuell norsk inntreden i Den europeiske union. Komiteen vil
likeledes påpeke at § 93 også kommer til
anvendelse ved inngåelse av avtaler der omfanget av direkte
myndighetsoverføring er beskjedent, men der avtalen forutsetter
en kontinuerlig regelutvikling der den reelle utformingen av innholdet
i regelverket er utenfor norske statsorganers kontroll. EØS-avtalen
ble således inngått ved et § 93-vedtak. § 93
vil i fremtiden komme til anvendelse ved inngåelse av lignende avtaler.
Komiteen viser til at de to folkeavstemningene
om EF/EU-medlemskap har etablert den sedvane at folkets råd
skal innhentes gjennom en rådgivende folkeavstemning før
Stortinget tar stilling til en inntreden i Den europeiske union.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er riktig at denne sedvanen i forhold til suverenitetsavståelse
nedfelles i Grunnloven, og at den utvides til å omfatte
all suverenitetsavståelse etter § 93.
Flertallet vil understreke at
eventuelle spørsmål om suverenitetsavståelse
av en karakter og et omfang som er slik at den omfattes av § 93
vil være blant de mest grunnleggende Stortinget vil komme
til å måtte ta stilling til. Slik suverenitetsavståelse
vil ha vidtrekkende betydning for det norske samfunnet. Flertallet mener
at en grunnlovsfesting av en ordning der folkets råd skal
innhentes før Stortinget tar stilling til slike spørsmål
vil representere et viktig demokratisk framskritt.
Flertallet anbefaler at forslag
nr. 13 i Dokument nr. 12 (1999-2000) bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser ikke behovet for at sedvanen
i forhold til suverenitetsavståelse nedfelles i Grunnloven. Disse
medlemmer ser det heller ikke som ønskelig at det
skal innføres krav om folkeavstemning i enhver suverenitetsavståelse
etter § 93, og viser til at kravet om 3/4 flertall
i særlig grad sikrer mindretallets rettigheter i slike
saker. Disse medlemmer vil vise til at andre saker
enn EU-saken kan legges ut til rådgivende folkeavstemning
av Stortinget, ut fra en vurdering av den aktuelle sakens karakter.
Videre kan disse medlemmer ikke
slutte seg til en oppfatning om at et økt antall folkeavstemninger
i saker etter § 93 nødvendigvis ville utgjøre
noe "demokratisk fremskritt". Stortinget er et representativt sammensatt
folkevalgt organ, og den demokratiske legitimiteten til Stortingets
vedtak er det ingen grunn til å trekke i tvil. Spørsmålet
om en rådgivende folkeavstemning er en egnet måte å avgjøre
en sak på, vil etter disse medlemmers oppfatning
være avhengig av den aktuelle sakens karakter og kompleksitet.
Disse medlemmer vil videre peke
på at forslaget etter sin begrunnelse har til hensikt grunnlovsmessig å stadfeste
at en folkeavstemning, for eksempel i EU-spørsmålet,
kun er rådgivende, dvs. stadfeste
at et mindretall på i overkant av 1/4 av stortingsrepresentantene skal
kunne blokkere gjennomføringen av et ja-resultat i en folkeavstemning. Disse
medlemmer vil vise til at de fleste partier ved forrige
EU-avstemning gjorde det klart at det forelå en politisk-moralsk
forpliktelse til å følge folkets råd,
og kan således ikke se at det foreligger noe behov for å understreke
i Grunnloven at en folkeavstemning kun er rådgivende.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn ikke anbefale at forslag nr. 13 i Dokument nr. 12 (1999-2000)
bifalles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til forslag i Dokument nr.
12:14 (1999-2000) fra Erna Solberg om å endre Grunnloven § 93
slik at det på gitte vilkår ikke skal kreves 3/4
flertall - men derimot 2/3 flertall - i Stortinget for å melde Norge
inn i Den europeiske union.
Flertallet avviser på prinsipielt
grunnlag at det skal innføres en særbestemmelse
i Grunnloven om innmeldelse i EU. Etter flertallets syn
bør regler vedrørende suverenitetsavståelse
være av generell karakter og gjelde alle forhold som kommer
inn under Grunnloven § 93. Dokument nr. 12:14 (1999-2000), forslag
fra Erna Solberg om endring av Grunnloven § 93 (Norsk tilslutning
til Den europeiske union) - samtlige alternativer - bifalles ikke.
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at folkeavstemninger ikke er
et konstitusjonelt institutt i Norge, og at det i et representativt
demokrati heller ikke er ønskelig å innføre
folkeavstemninger som en del av Grunnloven, verken rådgivende
eller bindende.Disse medlemmer viser
imidlertid til at det i forbindelse med spørsmålet
om et eventuelt norsk medlemskap i EU er etablert en praksis for
at folkeavstemninger blir gjennomført. Disse medlemmer har
merket seg at det i årene 1993-1994 fant sted en debatt
om spillereglene knyttet til hvorledes Stortinget skulle forholde
seg til resultatet av den rådgivende folkeavstemningen
om en eventuell tilslutning til EU. Disse medlemmer legger
til grunn at det foreligger en åpenbar politisk moralsk
forpliktelse til å følge rådet man får
i en fremtidig rådgivende folkeavstemning, og er på bakgrunn
av blant annet erfaringene gjort i 1993-94 av den oppfatning at
det foreligger et behov for beslutningsregler som fremstår som
mer rimelige enn dagens krav om 3/4-flertall. Disse
medlemmer er av den oppfatning at de konstitusjonelle beslutningsreglene
bør justeres slik at det parlamentariske mindretallsvern
får rimelige proporsjoner. Disse medlemmer slutter
seg på denne bakgrunn til forslagsstillers prinsipale forslag
som innebærer en tilpasning til at flertallskravet etter § 93 bør
være det samme som for endringer i Grunnloven, det vil
si 2/3 flertall.