Regjeringen mener at aksjeutbytte og gevinster (aksjeinntekter)
utover skjerming, bør skattlegges som alminnelig inntekt
og erstatte delingsmodellen for aksjonærer. Skjermingsbeløpet
er aksjens kostpris multiplisert med risikofri markedsrente. Ubenyttet
skjermingsbeløp akkumuleres, og tillegges neste års skjermingsgrunnlag.
Hvis en skatt på aksjeinntekter kombineres
med reduserte skattesatser på arbeidsinntekter, vil det
(på marginen) ha skattemessig liten betydning om aksjonæren
tar ut arbeidsavkastning som lønn eller utbytte. Arbeidsavkastning
som tas ut som utbytte i stedet for lønn, vil i prinsippet
overstige skjermingsbeløpet og dermed bli skattlagt på personens
hånd. På den måten vil en utbytteskatt
bygge bro mellom person- og selskapsbeskatningen, og delingsmodellen
kan avvikles for aksjeselskaper. Å erstatte delingsmodellen med
en utbytteskatt med skjerming har gode fordelingsvirkninger, ved
at det sikrer en likere beskatning av arbeidsinntekter.
Regjeringen mener det er bedre å skattlegge
høy avkastning som aksjonæren tar ut av selskapssektoren, enn å skattlegge
formue uavhengig av den løpende avkastningen. Forslaget
om utbytteskatt med skjerming må derfor også ses
i sammenheng med forslaget om nedtrapping av formuesskatten. Omlegging
til uttaksbeskatning av aksjonærer kan også lette
rammebetingelsene for gründervirksomhet, som kan være
kjennetegnet ved dårlig likviditet i en oppstartsfase. Aksjonærmodellen
vil ikke gi høyere skatt så lenge midlene beholdes
i selskapssektoren.
Regjeringen legger vekt på prinsippet
fra skattereformen 1992 om nøytralitet mellom hhv. investeringer
og finansieringskilder. Dette oppnås langt på vei
med Skaugeutvalgets foreslåtte aksjonærmodell,
der kun avkastningen som overstiger risikofri avkastning, ilegges
skatt. Aksjonærmodellen, slik den ble foreslått
av Skaugeutvalget, gir imidlertid muligheter for enkelte uønskede
tilpasninger. Den vil også være krevende å implementere
og følge opp av skattemyndighetene, slik både
Skaugeutvalget selv og høringsrunden har gitt klare signaler
om. For å redusere tilpasningsmulighetene er det etter
Regjeringens syn derfor nødvendig å begrense muligheten
til å fremføre ubenyttet skjermingsbeløp
etter at aksjen er realisert. Dette avviker noe fra utvalgets forslag
til aksjonærmodell.
Det legges opp til at personlig næringsdrivende
og deltakerlignede selskaper beskattes løpende etter en kildebasert
modell (skjermingsmodellen), med en skjerming etter samme prinsipp
som i aksjonærmodellen. Skjermingsmodellen vil dermed erstatte delingsmodellen
for disse virksomhetene.
Regjeringens forslag til utbytteskatt med skjerming innebærer
en integrert beskatning av utbytter og gevinster. I kombinasjon
med skattefrihet for utbytter og gevinster i selskapssektoren vil
det være mulig å avvikle dagens system
med godtgjørelse og RISK. Det vil sikre at utbytte fra
norske og utenlandske aksjer likebehandles. Dermed fjernes usikkerheten
med hensyn til om reglene for beskatning av aksjeinntekter er i tråd
med EØS-avtalen. Reglene vil dessuten bli mer like reglene
i andre europeiske land. De økte administrative
kostnadene knyttet til aksjonærmodellen må ses
i sammenheng med den betydelige forenkling som følger av å oppheve
delingsmodellen for aksjeselskaper, samt å oppheve godtgjørelses-
og RISK-reglene.
Aksjonærmodellen er Skaugeutvalgets
forslag til å integrere beskatningen av selskaper og personlige
skattytere. Aksjonærmodellen er en uttaksmodell, hvor aksjeinntekter
(utbytter og realiserte gevinster) til personer utover en risikofri
rente beskattes som alminnelig inntekt.
Formålet med aksjonærmodellen
er å øke den marginale beskatningen av aksjeinntekter,
uten at bedriftenes investerings- og finansieringsbeslutninger påvirkes.
Den delen av investeringens avkastning som overstiger avkastningen
av en risikofri kapitalplassering, skattlegges som alminnelig inntekt
på aksjonærens hånd. Beskatningen på aksjonærens
hånd kommer altså i tillegg til vanlig overskuddsbeskatning
i selskapet. Høy avkastning kan blant annet skyldes grunnrente, markedsmakt,
bedre utnyttelse av arbeidskraft og bedre teknologi enn konkurrentene.
Avkastningen av eiernes arbeidsinnsats som ikke tas ut som lønn,
vil også beskattes på aksjonærens hånd.
Skjermingen i aksjonærmodellen skjer
ved at aksjonæren gis et fradrag ved beskatningen av mottatt utbytte
eller realisert gevinst. Fradraget beregnes som aksjens kostpris
(skjermingsgrunnlaget) multiplisert med skjermingsrenten. Utvalget
foreslår en skjermingsrente tilsvarende renten på 5 års
statsobligasjoner, jf. avsnitt 10.3.4 i Skaugeutvalgets innstilling.
Modellen innebærer en lik skattemessig
behandling av utbytte og gevinster. Ubenyttet skjermingsfradrag fremføres
mot senere års aksjeinntekt. Ubenyttet skjermingsfradrag
legges også til neste års skjermingsgrunnlag.
I utvalgets forslag skal skattepliktig gevinst eller tap ved realisasjon
av aksjer beregnes som utgangsverdi fratrukket kostpris, men hvor
eventuell gevinst reduseres med tidligere ubenyttede skjermingsfradrag.
Tap er fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Det gis kun fradrag
for skjermingsfradrag inntil skattepliktig gevinst er lik null,
dvs. en kan ikke få fradrag i alminnelig inntekt som følge
av at ikke hele skjermingsfradraget rommes av den skattepliktige
gevinsten. Den delen av ubenyttet skjermingsfradrag som ikke kommer
til fradrag ved realisasjonen, kan i utvalgets forslag trekkes fra
i andre aksjeinntekter eller fremføres med rente og fradras
i senere skattepliktig aksjeinntekt. Utvalget vil ikke gi fradrag
for ubenyttet skjermingsfradrag i alminnelig inntekt fordi det åpner for
tilpasningsmuligheter, særlig i forhold til utflytting. Utvalgets
forslag til aksjonærmodell innebærer med andre
ord at skjermingen skjer separat så lenge aksjonæren
eier aksjen, men det oppstår samordningsadgang når
aksjen realiseres.
Dagens RISK-regulering overflødiggjøres
ved at ubenyttet skjermingsbeløp medregnes i de etterfølgende års
skjermingsgrunnlag. Aksjonærmodellen gjør det
derfor mulig å oppheve RISK-systemet for personlige aksjonærer.
Ifølge økonomisk teori vil
en investor gjennomføre investeringer med avtagende lønnsomhet,
inntil avkastningen er lik (den finansielle) kapitalkostnaden for
investeringen. Dersom utbytteskatten øker investorens kapitalkostnad,
vil færre prosjekter bli gjennomført. Utbytteskatten
er da ikke investeringsnøytral, og det oppstår
et samfunnsøkonomisk tap fordi investeringer ikke blir
gjennomført.
Ulike finansieringsformer har ulik kapitalkostnad. Verken
kostnaden ved lån eller tilbakeholdt overskudd vil bli
direkte påvirket av en utbytteskatt. Heller ikke finansiering
fra utenlandske aksjonærer som ikke er pålagt
norsk utbytteskatt, vil bli påvirket. En utbytteskatt,
selv uten skjerming, vil derfor ikke øke kapitalkostnaden
når den marginale investeringen (den investeringen som
akkurat blir akseptert) finansieres gjennom kilder som ikke påvirkes
av den norske utbytteskatten. For selskaper med god tilgang på disse finansieringskildene
påpeker derfor utvalget at utformingen av et eventuelt
skjermingsfradrag har liten betydning.
For selskaper som er avhengig av norsk egenkapital, kan
imidlertid kapitalkostnaden øke med en utbytteskatt. En
utbytteskatt som reduserer det investoren sitter igjen med etter
skatt, vil heve kravet til avkastning (før skatt) på investeringen.
Det betyr at marginale prosjekter rammes, og dermed at færre
prosjekter som er avhengig av norsk egenkapital, kan realiseres.
Nyetablerte bedrifter er trolig i større grad avhengig
av norsk egenkapital som finansieringskilde enn større,
etablerte selskaper. En utbytteskatt som øker kostnaden
ved egenkapital, kan videre føre til at gjeldsandelen øker
og dermed til lavere soliditet i selskapet.
Ved utformingen av aksjonærmodellen
har utvalget lagt vekt på prinsippet om investerings- og
finansieringsnøytralitet. Derfor har utvalget foreslått
en utbytteskatt med skjerming. Skjermingsfradraget, som kan trekkes
fra aksjeinntekt ved beregning av skattegrunnlaget for utbytteskatten,
er kostprisen på aksjen multiplisert med en skjermingsrente.
Utvalget fremholder at modellen vil virke nøytralt dersom
skjermingsrenten settes lik risikofri rente etter skatt. Bruken av
risikofri rente som skjermingsrente forutsetter imidlertid at aksjonæren
får fullt fradrag for ubenyttet skjermingsbeløp,
uavhengig av avkastningen på de investeringene som blir
gjennomført.
For å oppnå størst
mulig skattemessig nøytralitet mellom organisasjonsformer,
mener utvalget at en i oppfølgingsarbeidet bør
vurdere muligheten for å innføre en form for uttaksmodell
også for virksomheter som ikke er aksjeselskap. En modell
tilsvarende aksjonærmodellen kan vanskelig overføres
direkte til deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak, da
det etter gjeldende regler ikke er noe system for å identifisere
uttak fra slike foretak. Uttaksbeskatning krever at det rent teknisk
trekkes et skille mellom uttatt og tilbakeholdt overskudd. Dette
vil innebære et helt nytt prinsipp for beskatning av deltakerlignede
selskaper og enkeltpersonsforetak. Dersom disse virksomhetsformene
skal beskattes etter et uttaksprinsipp, må uttak av avkastning
utover skjermingsrenten kunne identifiseres i virksomhetens regnskap.
Både enkeltpersonsforetak og deltakerlignende selskap fører
normalt regnskap for virksomheten. Utvalget fant derfor grunn til å tro
at selve etableringen av en konto for uttak med rett til godtgjørelse,
ikke vil være mer komplisert å gjennomføre
for enkeltpersonsforetak og deltakerlignede selskaper enn for aksjeselskaper.
Utvalget mener imidlertid at det i praksis neppe
vil være noe betydelig nøytralitetsproblem om
aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper beskattes etter en uttaksmodell,
mens enkeltpersonsforetak beskattes etter en kildemodell. Fordi
det i en kildemodell foretas løpende beskatning av overskuddet,
peker utvalget på at følgende forutsetninger må være
oppfylt for å oppnå nøytralitet:
– marginalskatten
på næringsinntekten fra enkeltpersonsforetaket
tilsvarer skatten på utbytte på marginen
– skattesatsen på kapitalinntekter
er den samme i og utenfor selskapet
– personlig næringsdrivende
er ikke kredittrasjonert
Med utvalgets forslag til satsstruktur er de
to første betingelsene oppfylt. Problemet er først
og fremst at personlig næringsdrivende kan være
kredittrasjonert, og følgelig at periodiseringen av skatten
får betydning. Utvalget mener derfor at en bør
ha som siktemål å innføre uttaksbeskatning
også for enkeltpersonsforetak. Utvalget tviler på at
en vil oppnå tilstrekkelig likebehandling av ulike selskapsformer
uten å innføre en modell tilsvarende aksjonærmodellen
for alle foretaksformer.
Dagens skattesystem favoriserer aksjer i norske selskaper
i forhold til aksjer i utenlandske selskaper. Utbytter fra utenlandske
selskaper til norske personlige aksjonærer beskattes i
dag med 28 pst., uten at aksjonæren har krav på godtgjørelse
for skatt betalt av selskapet. Aksjonæren har imidlertid
krav på kreditfradrag for eventuell kildeskatt som er betalt
i utlandet. Gevinster på aksjer i utenlandske selskaper
skattlegges også med 28 pst. Det foretas ingen RISK-regulering
av inngangsverdien på slike aksjer.
Aksjonærmodellen likebehandler i utgangspunktet investeringer
i norske og utenlandske selskaper. Med aksjonærmodellen
vil aksjeinntekter fra utenlandske selskaper til norske personlige
aksjonærer bli lempeligere beskattet enn i dag. Aksjeinntekter
fra utenlandske selskaper vil kun være skattepliktig i
Norge i den grad inntektene overstiger skjermingsfradraget. Den
totale skattebelastningen på slike inntekter vil blant
annet avhenge av selskapsskatten i det aktuelle landet. Er denne
lavere enn 28 pst., vil skattebelastningen være lavere
enn for en tilsvarende investering i et norsk selskap, og motsatt.
Et problem i dagens skattesystem er at det er
blitt lønnsomt, og for flere grupper relativt enkelt, å få arbeidsinntekter
til å fremstå som kapitalinntekter. Dette skyldes
at forskjellen i marginalskatt på arbeids- og kapitalinntekter
er blitt stor, og at delingsmodellen er blitt mer lempelig. Departementet
mener at aksjonærmodellen, i kombinasjon med en reduksjon
i de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekter
er en god løsning på problemet med slik inntektsomdanning.
Aksjonærmodellen vil erstatte delingsmodellen
for aksjeselskaper. Dette vil bidra til en mer rettferdig inntektsbeskatning
fordi samme type inntekt i større grad blir beskattet likt,
uavhengig av i hvilken form de fremstår. Aksjonærmodellen
vil også gjøre dagens RISK- og godtgjørelsessystem
for personlige aksjonærer overflødig. Med forslaget
om fritak for utbytte- og gevinstbeskatning mellom selskaper vil RISK-
og godtgjørelsessystemet kunne avvikles helt. Dette vil
innebære likebehandling av investeringer foretatt i Norge
og i utlandet, og således oppfylle de forpliktelser Norge
har etter EØS-avtalen på dette punktet.
Med aksjonærmodellen fjerner en seg
fra det prinsipielle utgangspunktet for delingsmodellen om at all arbeidsavkastning
skal skattlegges formelt likt, ettersom aktive eiere ikke lenger
vil få beregnet en arbeidsavkastning. Departementet mener
likevel at aksjonærmodellen i praksis vil være
langt mer treffsikker enn delingsmodellen når det gjelder å sikre
en lik beskatning av reell arbeidsavkastning. Også eiere som
i dag er passive, vil med aksjonærmodellen i prinsippet
kunne bli skattlagt for avkastning som skyldes andre eieres arbeidsinnsats.
Dette er imidlertid ikke en utilsiktet virkning av modellen, da
dette er en meravkastning som i prinsippet kan skattlegges uten
at det oppstår vridninger. Dette er de samme prinsippene
som legges til grunn for skjermingsmodellen som foreslås for
virksomhetsformer som ikke er aksjeselskap. Aksjeinntekter over
skjermingsbeløpet skal inngå i alminnelig inntekt,
og vil ikke danne grunnlag for opptjening av pensjonspoeng i folketrygden,
i motsetning til beregnet personinntekt i skjermingsmodellen.
Aksjonærmodellen innebærer
at hovedtrekkene i det duale inntektsskattesystemet med en lav og
flat skattesats på selskapsoverskudd og annen kapitalinntekt,
i kombinasjon med en progressiv arbeidsbeskatning, kan videreføres.
Etter departementets vurdering er aksjonærmodellen i god
overensstemmelse med de grunnleggende prinsipper for skattereformen
1992. Disse prinsippene bør etter departementets syn videreføres.
Det er viktig for verdiskapingen at kapitalbeskatningen er nøytralt
utformet, slik at kapitalen investeres der den kaster mest av seg
for samfunnet.
Departementet mener likevel at det er behov
for å modifisere aksjonærmodellen noe i forhold
til utvalgets forslag. Enkelte elementer i aksjonærmodellen
vil være vanskelig å implementere uten at det åpner
for omgåelser og tilpasninger. Særlig gjelder
dette tilpasninger via såkalte årsskiftehandler,
mulighet for å ta ut avkastning som renter på lån,
og omgåelsesmuligheter knyttet til utlandet.
Dersom aksjonærmodellen innføres
med utvalgets forslag til fradrag for ubenyttet skjerming, mener departementet
at det vil åpne for såkalte årsskiftehandler.
Særlig vil dette bli et problem dersom selskapsaksjonærer
blir fritatt for gevinst- og utbytteskatt, slik det foreslås.
Departementet foreslår derfor at fremføringsadgangen
for ubenyttet skjermingsfradrag begrenses til den enkelte aksje.
Dersom skjermingsfradraget overstiger gevinsten ved salg av aksjen,
vil det ubenyttede skjermingsfradraget bortfalle. Dette vil svekke modellens
nøytralitetsegenskaper noe, men er etter departementets
syn nødvendig for å forhindre tilpasninger hvor
motivet er å unngå skatt.
I tråd med Skaugeutvalgets forslag
mener departementet at høye renter på lån
fra personer til selskaper bør ekstrabeskattes. Utvalget
antyder at skjermingsrenten for denne type lånerenter bør
ligge noe over den risikofrie renten, hvilket medfører
at skjermingsrenten for aksjekapital og lån blir forskjellig.
Departementet vil påpeke at skjermingsrenten for lån
har en annen begrunnelse enn skjermingsrenten for aksjekapital.
Ekstrabeskatningen av slike lån skal forhindre muligheten
for å ta ut aksjeinntekter som renter, og bør derfor
ikke ramme lån inngått på markedsmessige vilkår.
Ubenyttet skjermingsfradrag knyttet til lån bør heller
ikke kunne fremføres. Departementet slutter seg til utvalget
på dette punktet.
Skaugeutvalget fremhever at innføring
av en skatt på utbytte kan gi skattytere incentiver til å yte
lån til selskapet i stedet for å skyte inn egenkapital.
Hensikten vil være å spare skatt ved å ta
ut overskudd gjennom høye renter i stedet for som utbytte.
Renter vil bli skattlagt på aksjonærens hånd,
men vil være en fradragsberettiget kostnad for selskapet,
slik at samlet skatt på renter blir 28 pst.
Det kan være legitime årsaker
til at renten på lån settes forholdsvis høyt,
for eksempel lav soliditet i selskapet. Verken bestemmelsene om
interessefellesskap eller den ulovfestede regelen om gjennomskjæring
vil gi grunnlag for å omklassifisere renter til utbytte,
når en tilsvarende avtale kunne vært inngått mellom
uavhengige parter (armlengdeprinsippet). Det vil være svært
vanskelig for skattemyndighetene å vurdere om en høy
rente skyldes reelle forhold eller omgåelse av utbytteskatten.
Skaugeutvalget foreslår å avhjelpe
dette problemet ved å ilegge skatt også på renteinntekter
på lån fra personlige skattytere til aksjeselskaper,
der disse overstiger en sjablonmessig fastsatt rente. Et spørsmål
i den forbindelse er om en regel om skatt på renteinntekter skal
være begrenset til lån fra aksjonær,
eller om det skal gjelde personlige lån til selskaper generelt.
Utvalget peker på at en låneavtale kan inneholde
vilkår som gjør at den i praksis fungerer som
et aksjonærforhold, for eksempel der lånet kombineres
med rett til å få utstedt aksjer, eller der renten
helt eller delvis avhenger av selskapets overskudd eller utbytteutdelinger.
En låneavtale kan også inneholde vilkår
som fratar selskapsorganet den reelle styringsretten, og således innebære
en maktforskyvning.
Dersom en skal skille mellom ulike låneavtaler,
vil det i praksis bli vanskelig å finne gode avgrensningskriterier
for når lånevilkårene tilsier skattlegging
på ordinær måte, og når de tilsier
at renten bør skattlegges som utbytte. I tillegg vil det
kunne oppstå betydelige kontrollproblemer. Dette tilsier
at alle renteinntekter over et visst nivå på lån
fra personlige skattytere til aksjeselskaper, bør beskattes
på linje med utbytte. Skaugeutvalget foreslår
at dette skal gjelde lån fra personlige skattytere uavhengig
av om långiver er aksjonær eller ikke.
Skaugeutvalget peker på at en beskatning
av renter på lån vil kunne få konsekvenser
for obligasjonsmarkedet. Det er ikke uvanlig at renten på obligasjonslån
ligger betydelig høyere enn den skjermingsrenten en bør legge
til grunn i aksjonærmodellen. Utvalget mener derfor at
en bør vurdere å unnta børsnoterte finansieringsinstrumenter
fra ekstrabeskatning. Utvalget viser til at formålet ikke
er å beskatte denne type renteinntekter generelt, men å unngå vridninger
fra egenkapitalfinansieringer over til andre former for finansiering. Det
er liten grunn til å tro at en utbytteskatt vil gi slike motiver
for børsnoterte selskaper, og faren for omgåelser
er derfor liten i disse selskapene. Låneinstrumenter kan
imidlertid ha store likhetstrekk med egenkapital i børsnoterte
selskaper, og utvalget mener derfor at dersom en unntar børsnoterte
finansieringsinstrumenter fra ekstrabeskatning, bør en
også vurdere å unnta børsnoterte selskaper
fra aksjonærmodellen.
Departementet er enig med utvalget i at det
med aksjonærmodellen er nødvendig å ekstrabeskatte
renteinntekter på lån fra personlige skattytere
til aksjeselskap, når renten på lånet
er over et visst nivå. Også renter på lån
fra personer til børsnoterte selskaper, herunder lån via
børsfinansierte låneinstrumenter, bør
ilegges en slik ekstrabeskatning med skjerming. Departementet mener,
i likhet med utvalget, at ubenyttet skjermingsbeløp for
denne type renteinntekter ikke skal kunne fremføres, og
at skjermingsrenten bør inkludere et risikotillegg. Departementet
vil vurdere fastsettelsen av dette tillegget nærmere.
I den grad overskudd holdes tilbake i selskapene,
vil det med aksjonærmodellen kunne bygges opp store latente
skatteforpliktelser. Dersom aksjonærene flytter utenlands
med den følge at skatteplikten til Norge opphører,
vil utdelt utbytte kun ilegges kildeskatt. Kildeskatten er etter
intern rett 25 pst., men er i de fleste skatteavtaler redusert til
15 pst. I mange avtaler er satsene ytterligere redusert når
mottaker er et selskap som eier en viss prosentandel av selskapets
kapital. Det kan også være aktuelt å vurdere
ytterligere begrensninger i den internrettslige hjemmelen til å ilegge
kildeskatt i forbindelse med innføringen av aksjonærmodellen
for personer og fritaksmodellen i selskapssektoren. Videre vil gevinster
ved salg i utgangspunktet være skattepliktig i fem år
etter at skattyter har emigrert. Denne regelen er imidlertid tilsidesatt
i flere av skatteavtalene, og gevinstene kan i så fall realiseres
skattefritt idet skattyter flytter ut.
Skaugeutvalget foreslår en viss begrensning
i fradragsretten for ubenyttet skjermingsfradrag. Etter utvalgets
forslag skal ubenyttet skjermingsfradrag bare kunne føres
mot aksjeinntekt, og ikke mot alminnelig inntekt generelt, også etter
realisasjon av aksjen. En kunne ellers tilpasse seg slik at en først
får fradrag for ubenyttet skjermingsfradrag i alminnelig
inntekt, for deretter å ta med seg avkastning over skjermingsfradraget
på sine øvrige investeringer ut av landet. Med den
foreslåtte begrensningen fjernes ikke motivet til å flytte
ut for å unngå skatt på høy
aksjeavkastning, men en unngår at aksjonæren gjennom
slike tilpasninger i praksis kan redusere den samlede skatten på aksjeinntekter
til under 28 pst.
Skaugeutvalget drøfter innføring
av en utflyttingsskatt som en mulig løsning for å redusere motivene
til å realisere gevinster til lav eller ingen beskatning
i utlandet. Opptjente, men urealiserte, aksjegevinster vil da bli
beskattet når en aksjonær flytter ut av norsk
beskatningsområde. Det pekes på at det er knyttet
usikkerhet til om en slik utflyttingsskatt er i tråd med
EØS-avtalen. I den forbindelse vises det til at fransk
høyesterett har bedt EF-domstolen om en prejudisiell uttalelse
om lovligheten av enkelte vilkår knyttet til den franske
utflyttingsskatten. På bakgrunn av usikkerheten om EØS-avtalens
betydning for dette spørsmålet, foreslår
ikke utvalget en slik utflyttingsskatt. Etter utvalgets vurdering
bør imidlertid spørsmålet vurderes nærmere
når den prejudisielle uttalelsen fra EF-domstolen foreligger.
I dom av 11. mars 2004 konkluderte EF-domstolen med
at de franske reglene om utflyttingsskatt, slik den var utformet,
ikke var i tråd med EF-traktatens bestemmelser om fri etableringsrett.
Departementet vil vurdere nærmere hvilke
begrensninger denne dommen setter for muligheten til å innføre
en eventuell utflyttingsskatt. Departementet vil imidlertid også peke
på at det er den samlede beskatningen som er relevant for
om en skattyter velger å emigrere. Slike motiver vil derfor
kunne motvirkes av andre endringer i skattereformen, som for eksempel
en nedtrapping, og etter hvert avvikling, av formuesskatten. Departementet
anser det som viktig at den samlede aksjonærbeskatningen
i Norge holdes på et rimelig nivå i forhold til
andre land.
Skaugeutvalget viser til at den riktige skjermingsrenten
i aksjonærmodellen, også for investeringer i næringsvirksomhet
som er usikre, er den risikofrie renten. Skjerming basert på en
risikofri rente er tilstrekkelig til å gjøre utbytteskatten
nøytral, selv om usikre investeringer som selskapet gjennomfører
må ha en forventet avkastning som reflekterer denne usikkerheten.
Avkastningskravet for usikre investeringer består av risikofri
rente pluss et risikotillegg. Dersom den forventede risikojusterte
avkastningen realiseres, vil det utlignes skatt på aksjonærens
hånd. Det kan se ut som en marginal, men risikabel, investering
ikke er tilstrekkelig skjermet, og at skjermingsrenten skulle hatt
et risikotillegg. Likevel er den riktige skjermingsrenten risikofri
rente, også for usikre investeringer. Forutsetningen er
at skatten på aksjeinntekt er symmetrisk rundt skjermingsrenten.
Det betyr at dersom avkastningen er under skjermingsrenten, skal
denne differansen være fradragsberettiget på samme
måte som avkastning over skjermingsrenten er skattepliktig. Denne
differansen tilsvarer ubenyttet skjermingsfradrag. Når
skatten følger både høyere og lavere avkastning
på denne måten, medfører det i realiteten
at staten bærer en del av investeringens risiko, m.a.o.
at det er implisitt fradrag for risiko. Da kan det ikke også gis
et risikotillegg i skjermingsrenten. Det ville i tilfelle innebære
fradrag for risiko to ganger.
En annen måte å se dette på er å betrakte
utbytteskatten som en obligatorisk deling av all avkastning over og
under skjermingsrenten med staten. Staten har en andel på 28
pst., og investors andel er 72 pst. Staten tar da gjennom beskatningen
en tilsvarende andel av risikoen for at avkastningen blir høyere
eller lavere enn skjermingsrenten. Dersom den usikre investeringen realiserer
forventet avkastning, vil utbytteskatten utgjøre statens
andel av risikopremien.
Resonnementet forutsetter som nevnt at utbytteskatten
er symmetrisk. For å oppnå symmetri er det nødvendig
at utslagene under skjermingsfradraget får en skattedekning
svarende til umiddelbart fradrag mot 28 pst. skatt. Det oppnås
gjennom fremføring med rente av ubenyttet skjermingsfradrag
mot senere aksjeinntekt. Men det er avgjørende at det kommer
fremtidig aksjeinntekt som er tilstrekkelig til å dekke
det fremførte skjermingsfradraget.
I aksjonærmodellen vil ubenyttet skjermingsfradrag ett år
legges til skjermingsgrunnlaget neste år. Det tilsvarer
fremføring med risikofri rente. Utvalgets forslag til aksjonærmodell
innebærer begrensninger i muligheten til å kunne
nyttiggjøre seg fremførte skjermingsgrunnlag.
Det vil kunne oppstå situasjoner med tap eller med for
lav avkastning til at en får fullt fradrag for det ubenyttede
skjermingsfradraget. Likevel mener utvalget at bruddet på forutsetningen
om nøytralitet ikke er så alvorlig at det bør
gi seg særlig utslag i skjermingsrenten. Utvalget foreslår
en skjermingsrente svarende til renten på 5 års
statsobligasjoner, som inneholder et lite risikotillegg.
Departementet foreslår at ubenyttet
skjermingsfradrag ikke skal kunne samordnes med annen aksjeinntekt
etter at aksjen er realisert. Det er en ytterligere begrensning
i muligheten til å anvende skjermingsfradraget i forhold
til utvalgets forslag. Utbytteskatten vil derfor ikke være
helt nøytral. Departementet har vurdert om det bør
kompenseres for dette ved et risikotillegg i skjermingsrenten, eventuelt
et høyere risikotillegg enn det utvalget foreslår.
Et slikt risikotillegg vil ikke fullt ut kunne kompensere for begrensningene
i å anvende skjermingsfradraget, men vil likevel redusere skattebelastningen
for en investering finansiert med ny aksjekapital.
Departementet har lagt vekt på at et
risikotillegg i skjermingsrenten vil føre til nye skjevheter.
Med et risikotillegg vil det bli interessant å inkludere
investeringer med lav risiko i selskapet. For eksempel kan en aksjonær
foretrekke å ha bankinnskudd i selskapet fremfor på personlig
hånd. Ved å tilføre selskapet ny aksjekapital
som settes i banken, vil han få økt sitt skjermingsgrunnlag
med kapitalinnskuddet. Skjermingsfradrag basert på en rente
med risikotillegg gir da mulighet til å skjerme andre aksjeinntekter
i tillegg til det utbyttet som har grunnlag i avkastningen på bankinnskuddet.
Avkastningskravet for en usikker investering blir dermed avhengig
av om investor kan kombinere investeringen med en risikofri kapitalplassering.
En annen variant er å utsette utbyttebetaling
og i stedet foreta en risikofri investering på selskapets
hånd (for eksempel i form av et bankinnskudd). En slik økning
av skjermingsgrunnlaget gjennom en "sikker plassering" burde bare
gis en risikofri skjermingsrente. Dersom skjermingsrenten har et
risikotillegg, vil dette tillegget gi en ekstra avkastning på den
risikofrie plasseringen i form av en mulighet til å redusere
skatten på andre aksjeinntekter. Det er ingen grunn til
at skattesystemet skal tilby slike sikre sparemuligheter med avkastning
over en risikofri rente.
Departementet vil påpeke at aksjonærmodellen
har en vid fremføringsadgang, selv med de begrensningene som
foreslås. Oppreguleringen av skjermingsgrunnlaget med ubenyttet
skjermingsbeløp tilsvarer en fremføring med rente,
i motsetning til skattesystemet generelt, som bygger på et
nominalistisk prinsipp.
Departementet har på dette grunnlag
kommet til at skjermingsrenten bør være en risikofri
rente. Renten skal være etter skatt på alminnelig
inntekt. Grunnen til dette er at aksjonæren må betale
skatt ved alternative plasseringer, samtidig som utbetalt utbytte
allerede er skattlagt på bedriftens hånd. En risikofri
investering vil dermed gi samme avkastning etter skatt uavhengig
av om den finner sted via et selskap som gir utbytte, eller ved
en alternativ plassering som investor gjør direkte i finansmarkedet.
Blant annet av hensyn til stabilitet og forutsigbarhet vil departementet
understreke betydningen av at skjermingsrenten knyttes til en kjent
og objektiv størrelse som følger markedsrenten.
En kunne tenke seg å fastsette en skjermingsrente
for hele levetiden til en investering. Valget av skjermingsrente
måtte i så fall vært tilpasset investeringens
forventede levetid, f.eks. ved å ta utgangspunkt i en 5-årig statsobligasjonsrente
som skjermingsrente for en investering med levetid på 5 år.
Det vil imidlertid i praksis ikke være mulig å tilpasse
skjermingsrenten til levetiden på investeringene i hvert
enkelt selskap. I tillegg vil renten på obligasjonslån
med lang løpetid reflektere forventninger om rentenivået
i fremtidige år, slik at bruk av mer kortsiktige renter
vil gi samme forventede skjerming over tid. Skjermingsrenten bør
derfor være felles for alle selskaper, fastsettes årlig,
og reflektere avkastningen på en risikofri plassering i
det aktuelle året. En mulighet er å ta utgangspunkt
i den effektive renten (etter skatt) på statssertifikater
med ett års løpetid. Departementet vil vurdere
nærmere hvordan skjermingsrenten skal fastsettes.
Skaugeutvalget legger til grunn at det vil være
en administrativt enkel regel å tilordne skjermingsfradraget
for hele året til den som er eier av aksjen 31.12. i inntektsåret.
Utvalget antar videre at ved realisasjon mellom norske aksjonærer,
vil fordelen ved å oppnå skjermingsfradraget gjenspeiles
i aksjens pris. Den skattebesparelsen kjøperen av aksjen
oppnår ved å bli tilordnet skjermingsfradraget
for hele året, vil i slike tilfeller oppveies av økt
pris på aksjen, og dermed økt gevinst eller redusert
tap for selgeren. Det pekes imidlertid på at skjermingsfradraget
ikke vil ha noen selvstendig verdi for utenlandske aksjonærer.
Den utenlandske aksjonæren kan dermed "låne" ut
sine aksjer til den norske aksjonæren over årsskiftet,
slik at den norske aksjonæren tilordnes årets
skjermingsfradrag for aksjen. Denne formen for årsskiftehandler
forekommer også i dag, ved at det kjøpes aksjer
av utenlandske aksjeeiere for å oppnå positiv
RISK-regulering. Lønnsomheten av slike transaksjoner vil
likevel øke med aksjonærmodellen. Med utvalgets
aksjonærmodell kan de norske aksjonærene benytte
skjermingsfradraget til å redusere skatten på andre
aksjeinntekter, mens RISK-beløp kun kan benyttes til å redusere
skattepliktig gevinst på aksjer i samme selskap.
Skaugeutvalget legger til grunn at slike omgåelser antagelig
vil rammes av reglene om ulovfestet gjennomskjæring, men
at problemstillingen bør vurderes nærmere ved
oppfølgingen av utvalgets forslag.
Departementet mener at problemet med årsskiftehandler
kan være omfattende, særlig når selskapssektoren fritas
for utbytte- og gevinstbeskatning. Norske personlige aksjonærer
vil da ikke bare kunne kjøpe skjermingsfradrag fra utenlandske
aksjonærer, men også fra norske selskapsaksjonærer.
Det kan dermed være motiver til omsetning ved årsskiftet
med sikte på å skaffe skjermingsfradrag. Det vil
da være mulig å skaffe seg skjermingsfradrag for
hele året, ved å binde kapital for en kort periode
rundt årsskiftet. Med Skaugeutvalgets forslag kan ubenyttet
skjermingsfradrag fra én aksje, dersom aksjen realiseres,
brukes til å skjerme inntekter fra andre aksjer.
Transaksjonen kan ha karakter av skatteomgåelse ved
bruk av gjenkjøpsavtaler mv., eller det kan være
en fullt lovlig tilpasning med reelt kjøp og salg i markedet. Førstnevnte
tilfelle kan gi grunnlag for gjennomskjæring i den grad
det er en åpenbar skatteomgåelse, og vil først
og fremst representere et kontrollproblem. En mer alvorlig innvending
er at helt legale markedstransaksjoner kan benyttes for å omgå aksjonærmodellen.
En nødvendig forutsetning for denne
typen årsskiftehandel er at ubenyttet skjermingsfradrag
ved realisasjon kan brukes til å skjerme andre aksjeinntekter. Departementet
mener at en kan forhindre slike tilpasninger ved ikke å åpne
for fremføring eller samordning av ubenyttet skjermingsfradrag
etter realisasjon av aksjen. Dette innebærer at eventuelt
akkumulert skjermingsfradrag ut over gevinsten ved salg av aksjen,
vil falle bort. Skjermingsfradrag oppnådd gjennom handel rundt årsskiftet
vil med andre ord ikke kunne benyttes til å redusere skatten
på andre aksjeinntekter. Departementet mener at en slik
modifikasjon av modellen er nødvendig for å forhindre
denne tilpasningsmuligheten.
Aksjonærmodellen vil gi motiver til å ta
ut kapital fra aksjeselskap på andre måter enn
som formelt utbytte. Dette kan for eksempel gjøres ved
at selskapet finansierer kapitalvarer som fritidsbolig, båt
eller lignende som benyttes av aksjonæren. Det er også mulig å ta
ut midler fra selskapet gjennom internprising av ulike transaksjoner
mellom selskap og aksjonær. Denne typen tilpasninger vil
kunne rammes av gjennomskjæringsreglene. Motiver til slike
tilpasninger vil gjelde generelt for uttaksmodeller, og øker
kontrollbehovet ved transaksjoner mellom selskap og aksjonær.
Særskilt for aksjonærmodellen
er at den gir motiver til å øke grunnlaget for
beregning av skjermingsfradrag. Flere høringsinstanser
har pekt på at aksjonærene kan oppkapitalisere
selskapet for å øke skjermingsfradraget, og på den
måten kunne dele ut høyere utbytte uten ytterligere
beskatning. Departementet vil bemerke at en slik oppkapitalisering
av selskapet bare vil være lønnsomt dersom aksjonæren
ikke har andre plasseringsalternativer som gir bedre avkastning. Såfremt
oppkapitaliseringen representerer reelle verdier og skjermingsrenten
settes til risikofri rente, vil aksjonærmodellen etter
departementets syn ikke gi incentiver til å overkapitalisere
selskapet for å øke skjermingsfradraget.
Det har videre vært pekt på at
aksjonæren kan skyte inn kapital i selskapet samtidig som
han låner et tilsvarende beløp fra selskapet.
Departementet legger til grunn at det ved lån mellom selskap
og aksjonær må fastsettes renter etter armlengdeprinsippet.
En kombinasjon av aksjekapitalinnskudd og tilbakelåning
fra selskapet vil derfor i utgangspunktet bare være lønnsomt
så lenge renten på lånet kan fastsettes
lavere enn verdien av det økte skjermingsfradraget, dvs.
at renten må være lavere enn skjermingsrenten.
Dette understreker betydningen av at skjermingsrenten ikke blir
satt høyere enn risikofri rente.
Det kan også være incentiver
til å binde kapital for en kortere periode rundt årsskiftet,
som skytes inn som ny aksjekapital for å øke skjermingsgrunnlaget.
En slik oppkapitalisering må imidlertid følge
aksjeloven og allmennaksjelovens regler for kapitalutvidelse og
kapitalnedsettelse. Det innebærer blant annet at reglene
om kreditorvarsel må følges. Dette gjør
at slike kapitalutvidelser med påfølgende nedsettelser
vil innebære en viss administrativ byrde for selskapet.
Kapitalendringene vil også være kontrollerbare
for ligningsmyndighetene. Departementet antar at kapitalutvidelser
med påfølgende nedsettelse rundt årsskifte
for å øke skjermingsgrunnlaget, vil kunne bli gjenstand
for gjennomskjæring.
Det har også vært pekt på at
aksjonæren vil kunne ta opp lån fra selskapet
i stedet for å ta ut utbytte. For at slike lån
ikke skal kunne omklassifiseres til utbytte, legger departementet
til grunn at det må være et reelt låneforhold
med en tilbakebetalingsplikt for aksjonæren, og med vilkår
fastsatt etter armlengdeprinsippet.
Aksjonærmodellen vil også kunne
gi incentiver til omdanning av selskapsform for selskap der en betydelig
del av verdien er egenutviklet goodwill. Ved en omdanning vil goodwillverdiene
synliggjøres og danne grunnlag for aksjonærens
kostpris. Denne problemstillingen må imidlertid ses i sammenheng
med reglene for beskatning av deltakerlignede selskap og enkeltpersonsforetak
og de generelle reglene for beskatning ved omdannelse av selskapsform.
En annen effekt av aksjonærmodellen
er at den skattemessige behandlingen av generasjonsskifte vil få betydning
for skjermingsfradraget. Etter gjeldende regler vil det ikke være
kontinuitet på inngangsverdiene ved overføring
til arvingene. Kostpris, og dermed grunnlaget for beregning av skjermingsfradrag,
vil kunne øke betydelig i forbindelse med generasjonsskifte.
Visse innlåsningseffekter vil kunne oppstå ved at
det blir mer lønnsomt å holde overskuddet tilbake
i selskapet i påvente av et fremtidig generasjonsskifte. Departementet
mener derfor at det bør vurderes å følge opp
Arveavgiftsutvalgets forslag om å gå over til
et kontinuitetsprinsipp ved arveovergang, jf. NOU 2000: 8 Arveavgift.
Dette innebærer at arvingene overtar arvetakers inngangsverdier
på aksjene, uten adgang til å skrive dem opp i
forbindelse med generasjonsskifte.
Skaugeutvalget foreslår at aksjonærmodellen
i utgangspunktet skal omfatte alle aksjeselskaper, samt såkalte
likestilte selskaper, dvs. selskaper som lignes som aksjeselskaper.
Dette innebærer at sparebanker, andelslag, aksjefond, gjensidige
forsikringsselskaper og samvirkeforetak vil omfattes. Utvalget påpeker
imidlertid at særlige forhold, for eksempel begrenset omsettelighet
for enkelte typer andeler, kan tilsi begrensninger i modellens anvendelsesområde.
Departementet er enig i at aksjonærmodellen
i utgangspunktet bør omfatte alle aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper
og likestilte selskaper. Departementet foreslår at ubenyttet
skjermingsfradrag ikke skal kunne fremføres etter realisasjon
av andelen. Dette innebærer etter departementets syn at
aksjonærmodellen også kan få anvendelse
for selskapsandeler med begrenset omsettelighet.
For å oppnå skattemessig likebehandling
av aksjer i børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper,
fremhever utvalget at aksjonærmodellen i prinsippet bør
gjelde også for børsnoterte aksjer. Det kan imidlertid
være særskilte problemer knyttet til aksjer i
børsnoterte selskaper, dersom børsnoterte låneinstrumenter
unntas fra skatt på renteinntekter over et visst nivå.
Et slikt unntak kan tilsi at det bør vurderes om visse
børsnoterte selskaper skal unntas fra aksjonærmodellen.
Utvalget antar at det ikke vil være et stort problem med omdannelse
av arbeidsinntekter til kapitalinntekter i slike selskaper.
Departementet viser til at aksjonærmodellen
og skjermingsmodellen ikke bare skal skattlegge høy avkastning
som skyldes arbeidsinnsats, men all meravkastning utover skjermingen,
uavhengig av kilden. Departementet mener derfor at skattemessig
likebehandling av aksjer i børsnoterte og ikke-børsnoterte selskap
tilsier at aksjonærmodellen også skal gjelde for børsnoterte
selskap. Det er heller ingen realøkonomiske grunner til å frita
børsnoterte fremfor unoterte selskaper fra utbytteskatt.
Skaugeutvalget peker videre på at hensynet
til likebehandling av ulike typer aksjonærer kan tale for å innføre
aksjonærmodellen både for fysiske aksjonærer og
for selskaper. Dette vil medføre en større skattebelastning
for utbytte som deles ut via flere aksjeselskaper, enn for utdelinger
som foretas direkte fra aksjeselskap til fysiske aksjonærer.
Det påpekes at en slik kjedebeskatning kan ha uheldige
virkninger, blant annet for etablering av konsernstrukturer, og
gi incentiv til å omorganisere eierstrukturer. Det vil
også kunne påvirke etableringen av nye selskapsstrukturer.
Ut fra effektivitetshensyn vil det videre være en ulempe
dersom modellen medfører en beskatning av høy avkastning
som omfordeles innenfor selskapssektoren. En slik beskatning kan
hemme kapitalens mobilitet. Skaugeutvalget viser til at det under
dagens godtgjørelses- og RISK-system er mulig å flytte
avkastningen over alternativavkastningen innenfor konsern uten å utløse
utbytte- eller gevinstbeskatning.
Departementet er enig i utvalgets vurdering
av at kjedebeskatning er uheldig. Det vises til at departementet
foreslår å innføre fullt fritak for selskapers aksjeinntekter.
Skaugeutvalget foreslår at aksjonærmodellen
gjøres gjeldende også for utbytte fra utenlandske
selskaper, men fremhever at det kan oppstå kontrollproblemer knyttet
til fastsettelse av kostpris på utenlandske aksjer.
Departementet er enig med utvalget i at modellen også bør
gis anvendelse på utbytte fra utenlandske selskaper til
norske aksjonærer. Dette vil sikre lik beskatning av aksjeinntekter
uavhengig av om inntekten er knyttet til norske eller utenlandske
selskaper, og dermed ivareta forpliktelsene i forhold til EØS-avtalen.
Det kan reises spørsmål om
hensynet til likebehandling også innebærer at
aksjonærmodellen bør anvendes på kildeskatt
på utbytte til utenlandske fysiske aksjonærer.
En skjerming på utbytte til utenlandske aksjonærer
vil reise mange praktiske spørsmål. Som nevnt
kan det forventes en avklaring på forholdet mellom EØS-avtalen
og den skattemessige behandlingen av utbytte fra norske selskaper
til utenlandske aksjonærer i forbindelse med en pågående
prosess. Departementet vil, blant annet på bakgrunn av
utfallet av denne prosessen, vurdere spørsmålet
om forholdet mellom kildeskatt på utbytte og aksjonærmodellen.
Skaugeutvalget legger til grunn at muligheten
for å innføre en form for uttaksbeskatning også for
virksomhetsformer som ikke er aksjeselskap, bør vurderes
for å oppnå størst mulig nøytralitet
mellom ulike organisasjonsformer. Departementet vil ikke foreslå en
uttaksbeskatning i deltakerlignede selskap og enkeltpersonsforetak,
blant annet med den begrunnelse at det for disse virksomhetsformene
er svært vanskelig å innføre et skattemessig
skille mellom uttatt og tilbakeholdt overskudd. Det foreslås
i stedet en kildebasert modell (skjermingsmodellen) med løpende
beskatning, og med skjerming av kapitalen etter samme prinsipper som
i aksjonærmodellen. Etter departementets syn innebærer
skjermingsmodellen stor grad av likebehandling i forhold til aksjonærmodellen.
Etter departementets syn stiller modellen relativt store
krav til innrapportering av opplysninger fra aksjonærer
og selskaper. Den stiller også store krav til informasjonsbehandling
og kontroll fra ligningsmyndighetenes side.
Grunnlaget for beregning av skjermingsfradrag
vil være aksjonærens kostpris. Kostprisen har
i dag ikke direkte skattemessig betydning for aksjonæren
før ved realisasjon av aksjen. I dag er det først
ved realisasjon at aksjonæren har plikt til å gi
opplysninger om kostpris, og ligningsmyndighetene eventuelt kan
kontrollere kostprisen.
I aksjonærmodellen vil kostprisen få betydning
for beskatningen av aksjonæren hvert år, allerede
fra ervervsåret. Kostprisen vil derfor måtte oppgis
allerede i ervervsåret. Utvalget legger derfor til grunn
at det må føres en jevnlig kontroll med de opplysninger
aksjonæren innrapporterer om aksjenes kostpris. Etter departementets
syn bør kostprisen kontrolleres og fastsettes ved ligningsvedtak
allerede ved ligningen for det året aksjen erverves. Etter
at kostprisen er fastsatt, vil den bare kunne endres etter de alminnelige
reglene for klage eller endring uten klage.
Departementet antar at en fastsetting av kostprisen ved
ligningen for ervervsåret vil øke kontrollomfanget betydelig
i forhold til i dag. På den annen side vil kontrollen i
aksjonærmodellen skje i forbindelse med ligningen for ervervsåret,
i motsetning til i dag hvor kostprisen først kontrolleres
ved realisasjon av aksjen. Nærheten i tid vil trolig gjøre
det enklere for aksjonæren å dokumentere kostprisen,
og lette kontrollarbeidet for ligningsmyndighetene. Departementet
antar at dette likevel ikke vil oppveie det økte kontrollbehovet.
I mange tilfeller vil kapitalendringer i selskaper innebære
en endring av den andel av selskapet aksjen representerer. Dette
kan gjelde ved fusjoner og fisjoner, emisjoner, kapitalnedsettinger
og splitt eller spleis av aksjer. I slike tilfeller må kostprisen
på aksjene omfordeles i forhold til det nye antallet aksjer.
Siden aksjonærmodellen forutsetter at skjermingsfradraget
skal være knyttet til den enkelte aksje, må også ubenyttet
skjermingsfradrag normalt omfordeles i slike tilfeller. Etter slike
transaksjoner vil det være de omfordelte kostpriser og
akkumulerte skjermingsfradrag som skal legges til grunn for beregningen
av de årlige skjermingsfradragene. Dette tilsier at omfordelingen,
på samme måte som fastsetting av kostpris ved
erverv, må skje i forbindelse med ligningen for det året
kapitalendringen skjer.
Erfaringer fra RISK-modellen tilsier at justeringstilfellene
er en betydelig feilkilde. Feilene beror både på manglende
rapportering og feilberegninger. Når omfordelingen ikke
bare får betydning ved realisasjon av aksjer, men også for
den årlige beskatningen av aksjonærene, vil feil
i forbindelse med omfordeling få større betydning
enn i dagens system. Det kan være grunn til å tro
at kostprisens økte skattemessige betydning for aksjonærene
vil bidra til en viss forbedring i rapporteringen av omfordelingstilfeller.
Erfaringene med RISK-systemet tilsier likevel at det vil være
et stort veilednings- og kontrollbehov knyttet til omfordeling av
inngangsverdier.
På grunnlag av opplysningene fra aksjonærer
og selskaper, må det årlig beregnes et skjermingsgrunnlag for
den enkelte aksje. Videre må det føres konto for akkumulert
ubenyttet skjermingsfradrag knyttet til den enkelte aksje. Både
den årlige beregningen av skjermingsfradrag og håndteringen
av den informasjonen som modellen krever, kan fremstå som
vanskelig for skattyterne. Som påpekt av utvalget, vil
en manuell behandling hos ligningsmyndighetene også fremstå som
arbeidskrevende, og utvalget konkluderte derfor med at dette ikke
kunne anbefales.
Departementet viser til at det fra og med inntektsåret 2004
ble opprettet et sentralt aksjonærregister. Registeret
omfatter aksjer i norske aksjeselskaper. Dette registeret vil etter
departementets syn kunne tilpasses slik at den nødvendige
informasjon kan lagres, og de nødvendige beregninger kan
foretas maskinelt. Det bør også vurderes om registeret
kan utvides til å omfatte eierandeler i likestilte selskaper
som grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond, samt aksjer i utenlandske selskaper
eid av norske aksjonærer. Et velfungerende aksjonærregister
som tilpasses aksjonærmodellens behov, vil avhjelpe kompleksiteten
i systemet. Registeret vil imidlertid ikke kunne avhjelpe de feilkildene som
ligger i innrapportering av kostpris og kapitalendringer, og kontrollbehovet
knyttet til dette.
Departementet vil peke på at RISK-
og godtgjørelsessystemet vil kunne oppheves ved innføringen av
aksjonærmodellen. Det samme gjelder delingsmodellen for
aksjeselskap. De administrative oppgavene og kontrollproblemene
knyttet til aksjonærmodellen, må også ses
i forhold til de betydelige forenklingene opphevelse av disse regelsettene
vil innebære.
Innføringen av aksjonærmodellen
vil kreve forberedelser fra ligningsmyndighetenes side. Det må blant annet
utarbeides rutiner for innberetning og fastsetting av kostpris.
Det er også nødvendig å gjøre
endringer i aksjonærregisteret, før aksjonærmodellen
kan tre i kraft. Det må blant annet utvikles slik at en
har en konto pr. aksjeeier, der aksjeeiers totale aksjeportefølje fremgår.
Den enkelte transaksjon må også gis en egen identitet,
slik at skjermingsfradrag kan beregnes for hver aksje. Videre er
det nødvendig med utvikling av aksjonærregisteret
for å hensynta fremføring av ubenyttet skjermingsfradrag.
På bakgrunn av de administrative utfordringene overgangen
til aksjonærmodellen vil innebære, foreslår
departementet at modellen først innføres fra og
med inntektsåret 2006.
Ved overgang til aksjonærmodellen vil
det være behov for særskilte regler som fastsetter
grunnlaget for beregning av skjermingsfradraget. Utvalget peker
på at en nærliggende løsning vil være å legge
til grunn aksjens opprinnelige kostpris tillagt eventuelle RISK-beløp
i eiertiden. Det fremholdes at med en slik overgangsregel vil dagens
RISK-verdier videreføres som en del av aksjens inngangsverdi
under aksjonærmodellen, og dermed øke aksjonærenes
skjermingsgrunnlag. Dette vil begrense incentivene til å ta
ut tilbakeholdt overskudd fra selskapet før aksjonærmodellen innføres.
Departementet slutter seg til Skaugeutvalgets
vurderinger om at skjermingsgrunnlaget i utgangspunktet settes til
kostpris tillagt eventuelle RISK-beløp i eiertiden. Fram
til innføringen av aksjonærmodellen vil aksjonærer
ha incentiver til å ta ut utbytte, for så eventuelt å føre
midlene tilbake til selskapet i form av innbetalt aksjekapital og
overkurs. Slik innbetalt aksjekapital og overkurs vil senere kunne
utdeles uten utbyttebeskatning. Videreføres RISK-verdiene
som en del av skjermingsgrunnlaget, vil det begrense incentivene
til å foreta slike tilpasninger noe. Årsaken er
at utbytteutdelinger medfører redusert RISK-beløp,
og dermed lavere skjermingsgrunnlag når aksjonærmodellen
innføres. Tilbakeføres utbyttet til selskapet
i form av innbetalt kapital, vil skjermingsgrunnlaget totalt sett ikke
påvirkes av utbytteutdelingen og den påfølgende kapitalforhøyelsen.
I forbindelse med skattereformen i 1992 ble
det gitt adgang til å oppregulere inngangsverdien på aksjer som
kunne vært solgt skattefritt før 1992. For børsnoterte
aksjer var oppreguleringen knyttet til kursen rundt årsskiftet.
For ikke-børsnoterte aksjer kunne inngangsverdien oppreguleres
til aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi,
aksjenes forholdsmessige andel av selskapets regnskapsmessige egenkapital
eller inngangsverdi fastsatt ved takst. Skaugeutvalget fremhever
at flere aksjonærer ved denne takseringsrunden oppnådde
svært høye inngangsverdier på sine aksjer.
Enkelte aksjonærer kan derfor få et urimelig høyt
skjermingsfradrag hvis takstverdien legges til grunn. For å unngå en
slik effekt foreslår utvalget at takstverdien fra 1992
ikke legges til grunn ved skjermingen, men at aksjonærenes
formuesverdi fra 1992 kan legges til grunn dersom aksjonæren ikke
kan dokumentere aksjenes opprinnelige kostpris.
Departementet slutter seg til Skaugeutvalgets
vurdering av at takstverdiene fra 1992 ikke bør legges
til grunn for skjermingen. Etter departementets vurdering bør
skjermingsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer ervervet
før 1992, settes til aksjenes forholdsmessige andel av
skattemessig formuesverdi fra 1992, eller opprinnelig kostpris tillagt
RISK-beløp. For børsnoterte aksjer ervervet før
1992 bør opprinnelig kostpris eller børskurs fra
1992 tillagt RISK-beløp legges til grunn som skjermingsgrunnlag.
Departementet vil vurdere om takstverdien skal kunne benyttes som inngangsverdi
ved realisasjon av ikke-børsnoterte aksjer, selv om den
ikke legges til grunn som skjermingsgrunnlag.
Komiteen merker seg
at overgangen til aksjonærmodellen innebærer så store
utfordringer at den foreslås innført først
fra inntektsåret 2006.
Komiteen ber om at Regjeringen
særlig vurderer konsekvensene for grunnfondsbevisenes stilling
av å innføre aksjonærmodellen, og om
nødvendig foreslår tiltak som sikrer at grunnfondsbevis
fortsatt fremstår som et reelt alternativ som finansieringsform
for sparebankene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, er
enig med Regjeringen i at det er et problem med dagens delingsmodell
at det er blitt for lønnsomt, og for enkelt, å få arbeidsinntekter
til å fremstå som kapitalinntekter. Dette skyldes
den store forskjellen i marginalskatt på arbeids- og kapitalinntekter,
og at delingsmodellen er blitt for lempelig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, støtter forslaget om å innføre
aksjonærmodellen, som innebærer at aksjeutbytter
og gevinster utover en viss avkastning skattlegges som alminnelig
inntekt. Denne modellen vil bidra til en mer rettferdig beskatning,
fordi arbeidsinntekter og kapitalinntekter vil bli beskattet likere,
og vil gjøre det mulig å avvikle delingsmodellen
for aksjeselskaper.
Flertallet viser til at aksjonærmodellen
innebærer at dagens RISK- og godtgjørelsessystem
kan avvikles for personlige aksjonærer. Det er en fordel
ved aksjonærmodellen at utbytte fra norske og utenlandske aksjer
likebehandles, fordi dagens regler trolig er i strid med EØS-avtalen.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om at fremføringsadgangen for ubenyttet skjermingsfradrag
begrenses til den enkelte aksje, slik at ubenyttet skjermingsfradrag
bortfaller dersom skjermingsfradraget overstiger gevinsten ved salg
av aksjen. Flertallet er enig i at en slik begrensning
er nødvendig for å forhindre tilpasninger i form
av handel rundt årsskifte.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til at det i dagens skattesystem kan være lønnsomt,
og for en del grupper også enkelt, å omdanne arbeidsinntekter
til kapitalinntekter. Dette skyldes for store forskjeller i marginalskatt
på arbeids- og kapitalinntekter og at eksisterende regelverk
i delingsmodellen legger til rette for dette. Disse medlemmer ønsker
derfor å fjerne delingsmodellen for aksjonærer
og vil erstatte den med et mer rettferdig system, aksjonærmodellen, som
skattlegger høye aksjeutbytter og gevinster utover et skjermingsbeløp,
som alminnelig inntekt.
Disse medlemmermener
at en skatt på høye aksjeinntekter kombinert med
reduksjon i skatt på arbeidsinntekter vil gjøre
det lite interessant med tilpasninger for å kunne ta ut
arbeidsavkastning i selskaper som utbytte. Dermed oppnås
en ønsket forbindelse mellom person- og selskapsbeskatningen som
gjør at delingsmodellen kan avvikles for aktive eiere av
aksjeselskaper.
Disse medlemmerlegger
vekt på at beskatningen av høy aksjeavkastning
må sees i sammenheng med de foreslåtte lettelser
og den foreslåtte nedtrapping i formuesbeskatningen og
viser også til forslaget om fritaksmodell for aksjeselskaper
som gjør at man unngår kjedebeskatning og at beskatning
av utbytter og gevinster ikke skjer så lenge midlene holdes
innenfor selskapssektoren.
Disse medlemmer vil videre peke
på at med innføring av denne beskatning av høy
aksjeavkastning vil den norske lovgivningen være i tråd
med EØS-avtalen og på linje med det som finnes
i andre europeiske land. I kombinasjon med innføring av fritaksmodellen
for aksjeselskaper kan dagens byråkratiske system med RISK
og godtgjørelsesfradrag avvikles. Dette vil bety en betydelig
forenkling selv om det er administrative kostnader også med
aksjonærmodellen. Modellen vil også være
enklere og forstå for skattyterne selv.
Disse medlemmermener
at aksjonærmodellen innebærer at hovedprinsippene
i vårt inntektsskattesystem med en lav og flat
skattesats på selskapsoverskudd og kapitalinntekter, i
kombinasjon med en mer progressiv arbeidsbeskatning, kan videreføres.
Det er viktig for verdiskapingen at kapitalbeskatningen er nøytralt
utformet, slik at kapitalen investeres der den gir høyest
avkastning for samfunnet.
Disse medlemmerviser
til at den foreslåtte aksjonærmodell er noe modifisert
i forhold til Skaugeutvalgets forslag. Disse medlemmerviser særlig til årsskiftehandler
og støtter derfor begrensningen i fremføringsadgangen
for ubenyttet skjermingsfradrag for den enkelte aksje.
Disse medlemmermener
også at høye renter på lån fra
personer til selskaper bør ekstrabeskattes, slik at tilpasninger
ved å ta ut aksjeavkastning som renter unngås,
dog er ikke hensikten med en slik ekstrabeskatning å ramme
ordinære lån inngått på markedsmessige
vilkår. Disse medlemmer viser til meldingens
drøfting om nærmere vurdering av fastsettelsen
av skjermingsrenten, og vil gå inn for at den risikofrie
renten i aksjonærmodellen og i skjermingsmodellen settes
lik renten på 5-års statsobligasjoner.
Disse medlemmerviser
til at aksjonærmodellen har en vid fremføringsadgang
selv med de foreslåtte begrensninger, og at skjermingsrenten
derfor bør være en risikofri rente, beregnet etter
skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmermener derfor at det av hensyn til stabilitet
og forutsigbarhet vil være av stor betydning at skjermingsrenten
knyttes til en kjent og objektiv størrelse som følger
markedsrenten. Skjermingsrenten bør være felles
for alle selskaper, fastsettes årlig og bør reflektere
avkastningen på risikofrie plasseringer i det aktuelle året.
Det forutsettes at Regjeringen vil foreslå fastsettelsessystem
og nivå i de enkelte skatteproposisjoner.
Disse medlemmerviser
videre til at grunnlaget for beregning av skjermingsrenten er viktig
og at det derfor må lages overgangsregler som ivaretar
aksjonærenes forskjellige utgangspunkt. Det vil derfor være
riktig at skjermingsgrunnlaget settes til kostpris justert for eventuelle
RISK-beløp i eiertiden.
Disse medlemmermener
også at skjermingsgrunnlaget for alle typer aksjer ervervet
før 1992 bør vurderes nærmere og at de
alternativer både for ikke-børsnoterte og børsnoterte
aksjer som trekkes opp i meldingen er de aktuelle alternativer.
Det bør i den forbindelse også vurderes hvorvidt
takstverdier fra 1992 kan legges til grunn som inngangsverdi ved
realisasjon av ikke-børsnoterte aksjer, selv om verdien ikke
benyttes som skjermingsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke enig
med Regjeringen i at det er nødvendig med en reduksjon
i de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekter
for å kunne avvikle delingsmodellen. Marginalskattesatsen
på de høyeste arbeidsinntektene vil ligge noe
over satsen på kapitalinntekter, men dette vil også være
tilfelle med Regjeringens opplegg, når arbeidsgiveravgiften
inkluderes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at aksjonærmodellen vil
føre til en mer rettferdig inntektsbeskatning, fordi samme
inntekt i stor grad vil bli beskattet likt, uavhengig av i hvilken
form inntekten fremstår. Videre vil aksjonærmodellen
ha gode fordelingsvirkninger, fordi det først og fremst
er personer med høye inntekter og store formuer som har
store aksjeinntekter. Disse medlemmer vil også legge
vekt på at modellen innebærer at marginalbeskatningen
av aksjeinntekter økes, uten at bedriftenes investerings-
og finansieringsbeslutninger påvirkes.
Disse medlemmer merker seg at
departementet vil vurdere nærmere hvordan skjermingsrentene
på utbytte og lån skal fastsettes, samt at muligheten
for å innføre en eventuell utflyttingsskatt vil
bli vurdert.
Disse medlemmer vil ta endelig
stilling til utformingen av skjermingsrenten når Regjeringens vurdering
foreligger og saken skal sluttbehandles i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet mener skjermingsfradraget med utgangspunkt
i risikofri rente settes for lavt. Disse medlemmer finner
ikke argumentasjonen med symmetri for bruk av risikofri rente som
grunnlag for skjerming av inntekt fra selskap god nok, ettersom
ubrukt skjermingsfradrag foreslås bortfalt når
aksjen selges. Disse medlemmer vil understreke at
risikoen forbundet med investering i selskap bør gjenspeiles
i skjermingsrenten.
Disse medlemmer mener videre
det gir uheldige virkninger for investorer som investerer i flere
bedrifter hvor bare et fåtall blir lønnsomme,
at skjermingsfradrag ikke kan benyttes på andre aksjer.
Dette gjelder typiske gründerbedrifter og innovativ virksomhet. Disse
medlemmer ser imidlertid problematikken rundt årsskiftetilpasninger,
men presiserer med dette behovet for å finne alternative
løsninger.
Et ytterligere problem er skjermingsgrunnlaget
som etter disse medlemmers syn blir for lavt i de
tilfeller der man for mange år siden har investert kapital,
og senere hatt en stor verdiøkning i verdien på bedriften. Det
synes urimelig at man kun får skjermet en prosentsats av
opprinnelig investeringsbeløp, gjerne minstekravet i aksjeloven
100 000 kroner. Disse medlemmer stiller seg i utgangspunktet
positive til at dagens RISK-systemet bortfaller av den grunn at
dette har vært et komplisert regelverk å forholde
seg til for mange aksjeeiere.
Disse medlemmer mener antydet
fastsettelse av skjermingsfradrag åpner for skatteplanlegging
da investorer eksempelvis heller vil søke å få midler
ut av selskapet gjennom renter på lån, som Regjeringen
vil tillate en markedsrente på uten høy beskatning.
Denne vil naturlig ligge over en risikofri rente. Jo lavere egenkapitalandel,
jo høyere vil risikopremien være. Modellen vil
slik den nå foreligger motivere investorer i selskaper
til å yte lån til et selskap i stedet for å skyte inn
aksjekapital. Dette kan medføre at mange selskaper ender
opp med tynn kapitalisering. Man vil videre måtte opprette
et eget låneregister for aksjonærlån.
Ved en konkurs vil långiverne få igjen alle sine
penger før aksjonærene kan få noe igjen
av det som opprinnelig ble skutt inn som aksjekapital. På bakgrunn
av dette er det også ulogisk ikke å beregne et
risikotillegg på skjermingsrenten for aksjekapital.
Disse medlemmer vil fremheve
at dersom forslaget blir vedtatt må det være høyere
skjermingsrente for grunnfondsbevis, da dette har egenskaper fra
både aksjekapital og ansvarlig lån.
Skissen til skattereform medfører en
innlåsningseffekt for investeringer i aksjeselskaper. Kapital
blir tilbakeholdt i selskapet for å unngå skatt
på utbytte. Eksempelvis fordi aksjonærene ikke ønsker å ta
ut mer enn et beløp tilsvarende skjermingsfradraget, for senere å flytte
ut, realisere gevinstene under et annet skatteregime, for så å returnere
til Norge. På spørsmål om dette svarer
finansministeren at reduksjon i formuesskatten vil motvirke denne
effekten. Disse medlemmer vil ut fra dette presisere
viktigheten av umiddelbar fjerning av formuesskatten.
Disse medlemmer vil fremheve
at aksjonærmodellen kan bli tung å etterberegne
for skatteyter. Særlig for småinvestorer vil dette
være mye innsats for små beløp. Disse
medlemmer vil anbefale en vurdering av bunnfradrag i inntekt
fra aksjer.
Disse medlemmer merker seg at
Finansdepartementet ikke har tatt stilling til om derivater skal omfattes
av fritaksmodellen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under punkt 2.2 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
enige i at beskatningen av kapitalinntekter må økes,
både av hensyn til en likere beskatning av inntekter fra
kapitalplasseringer og inntekter fra arbeidsinnsats, og av hensyn
til fordeling. Fordelingen av kapitalinntekter er svært
ujevnt fordelt i Norge, og økning i beskatningen av slike
inntekter er gunstig fra et fordelingsperspektiv.
Regjeringens forslag om en aksjonærmodell innebærer
en klar forbedring i forhold til dagens skattesystem, men disse
medlemmer påpeker at forslaget om skjerming av
normalavkastning gir modellen klare svakheter. I hovedsak er dette
knyttet til verdsetting av aksjene, såkalt kostpris. Nyoppstartede
bedrifter og bedrifter med lite kapitalverdier kan bli taperne i
et slikt system. Det er vanskelig å fastsette kostpris
på en bedrift der aksjene ikke er omsatt, og som derfor
ikke har en markedsverdi. Hvis disse får en lav kostpris,
vil også skjermingsfradraget bli mindre. Det er grunn til å frykte
at det særlig vil gjelde for nye, lite kapitalintensive
bedrifter. På denne måten får slike bedrifter
en skatteulempe i forhold til etablerte bedrifter.
Disse medlemmer påpeker
at skjermingsfradraget øker med investert kapital. Dersom
formuen er tilstrekkelig stor vil behovet for å ta ut utbytte
utover risikofri rente være lite. Siden fritaksmodellen
gir skattefritak for alle aksjeinntekter som beholdes i selskapet eller
reinvesteres, vil alle med formue som er tilstrekkelig stor, slippe
helt unna denne skatten. Det er så langt heller ingenting
som hindrer en investor i å flytte utenlands og ta ut pengene
skattefritt.
Disse medlemmer anbefaler en
modell for kapitalbeskatning som ligner Skaugeutvalgets forslag, men
uten deres forslag om skjermingsfradrag. Det gir en skjerpelse av
kapitalbeskatningen i forhold til dagens nivå og Regjeringens
forslag, men inneholder ikke noe progressivt element. Av hensyn
til nøytralitet mellom ulike kapitalinvesteringer må denne
skatten pålegges all kapitalinntekt. For aksjeutbytte videreføres
dermed godtgjørelsesmetoden som sikrer at det tas hensyn
til at overskuddet er beskattet på selskapets hånd.
En alternativ tilnærming kan være å skille
ut skattesatsen for beskatning av selskapsoverskudd fra den alminnelige
skattesats, og øke denne noe, men da med en tilsvarende
mindre økning i kapitalskattesatsen. Det vil sikre at mer
av skattleggingen påløper når inntektene
opptjenes, og dermed gjøre tilpasninger for å unngå utbytteskatt
mindre lønnsomme.
Disse medlemmer understreker
at det ved en endelig utforming av modell for kapitalinntekter må balansen
mellom skattesatses på arbeidsinntekt og kapitalinntekt
være slik at delingsmodellen kan oppheves, samtidig som
fordelingshensyn ivaretas på en bedre måte enn
i dagens system og Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for en grundigere utredning før en slik modell
for kapitalbeskatning kan implementeres. Disse medlemmer vil
derfor støtte forslaget om å innføre
en aksjonærmodell med skjerming for aksjeselskaper.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet mener at Regjeringens forslag til selskapsbeskatning
vil føre til at AS-formen vil bli foretrukket av mange
av de som av ulike grunner i dag har valgt en selskapsform med større
personlig ansvar for eierne. Disse medlemmer mener
det må legges stor vekt på at skattereformen skal
være nøytral i forhold til selskapsformer.
Disse medlemmer vil peke på at
skattesystemet må kunne inneholde virkemidler for å stimulere
til nye arbeidsplasser der dette trengs aller mest. Årdal
og Høyanger er eksempel på slike steder, og som
derfor er gitt status som omstillingskommuner med mulighet for ekstra
støtte over statsbudsjettet for en periode. Erfaringer
fra slike steder er at det først og fremst trengs ny risikokapital. Disse
medlemmer mener at skatteinsentiv er effektivt for å tiltrekke
kapital. Disse medlemmer mener at det må etableres
et nytt virkemiddel for omstillingskommuner knyttet til skattesystem.
Den reduserte skatten må rettes mot virksomheter og deres
eiere, og må ha et visst omfang og varighet for å ha
en god nok effekt. Dette må utredes nærmere av
Regjeringen. Disse medlemmer mener det må vurderes
en nedsettelse av selskapsskatten med for eksempel tre prosentenheter
for en periode på 10 år for alle virksomheter.
Den nye utbytteskatten bør kunne fjernes helt for en periode
på 10 år etter etablering for utbytte fra de som
etableres i omstillingsperioden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om tidsavgrenset redusert selskapsskatt og utbytteskatt
som virkemidler for omstillingskommuner og andre områder
med særlig behov for å tiltrekke seg kapital for å etablere
nye arbeidsplasser."
Disse medlemmer mener at det
foreslåtte regimet for utbytteskatt kan benyttes til å gi
skattemessige fordeler til virksomheter der eierformen innebærer en
større personlig risiko enn i aksjeselskap. Det samme kan
også benyttes i forhold til bedrifter i en oppstartingsfase
og til næringer som pga. særlige omstendigheter
har tapt mye av egenkapitalen. I dag er fiskeindustrien et eksempel
på en næring som må ha ny egenkapital
for å kunne ta vare på de store verdier som fersk
fiskeråstoff representerer. Disse medlemmer mener
det vil være god næringspolitikk å innføre
et fleksibelt risikotillegg til den foreslåtte skjermingsrente, og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
hvordan en ordning med differensierte risikotillegg til skjermingsrenten
kan bidra til å sikre egenkapitaltilgangen til virksomhetsformer
med ekstra eierrisiko, gründerbedrifter, og selskap eller
prosjekter med ekstra risiko eller høy samfunnsnytte."
Disse medlemmer mener at skjermingsrenten for
grunnfondsbevis bør settes 2-4 pst. høyere enn
for aksjer.