Sammendrag

Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen godkjenne gratis behandlingsopplegg ved Dødehavet for pasienter med revmatisme og muskel- og skjelettlidelser."

Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstilleren at andelen langtidssykmeldte og uføretrygdede vokser raskt, og at muskel- og skjelettlidelser er den viktigste årsaken til sykelighet og funksjonshemming.

Det påpekes at ved kronisk sykdom og livslang behandling er en av utfordringene å finne behandlingsmetoder med minst risiko og bivirkninger og størst mulig gevinst for pasienten, og at det er viktig å styrke kroppen og sinnets egne helbredende krefter.

Det vises til at det foreligger et ønske om å starte behandlingssenter ved Dødehavet for nordmenn som lider av kroniske sykdommer, som revmatisme og muskel- og skjelettlidelser, og at dansker har fått behandling ved Dødehavet på statens regning i 30 år.

Forslagsstilleren uttaler at Dødehavets terapeutiske egenskaper først og fremst skyldes det unike klimaet og den spesielle beliggenheten og framholder, bl.a. et høyt innhold av brom og oksygen i lufta og filtrering av UVB-stråler som viktige faktorer. Videre uttales at på grunn av det store innholdet av salter og mineraler har vannet i Dødehavet en gunstig virkning på flere sykdommer og helseplager, og at aerosoler i lufta virker helsebringende når de pustes inn.

Forslagsstilleren viser til at en pilotgruppe bestående av 28 pasienter og et norsk behandlerteam på fem var på et 21 dagers behandlingsopphold ved Dødehavet i november 2004. Det redegjøres for behandlingsopplegget og synspunkter fra det norske fagpersonalet som deltok.

Forslagsstilleren peker på at staten bruker 80 mill. kroner på diverse behandlingsopplegg i blant annet Slovenia, Tyrkia, Spania inkludert Kanariøyene. Videre peker forslagsstilleren på at muskel- og skjelettsykdommer og revmatisme er de sykdommer som øker mest, og at disse pasientene har også et særlig behov for langtidsbehandling.

Forlagsstilleren viser til at ved Dødehavet er langtidseffekten av behandlingen veldokumentert gjennom internasjonal anerkjent forskning de siste 30 årene, og at Danmark og Tyskland har vært etablert med egne behandlingssentre i en årrekke, med gode resultater.

Forslagsstilleren mener det er på høy tid at også nordmenn på lik linje med blant andre dansker får tilgang og mulighet til dette behandlingsopplegget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, er opptatt av at pasienter med revmatisme og muskel- og skjelettlidelser får behandling ved institusjoner med god kvalitet og sikre forhold. Vi har i dag samarbeid med velfungerende behandlingsinstitusjoner. Disse institusjonene har mulighet til å ta imot flere nordmenn dersom det er behov for det.

Komiteen er opptatt av at norske pasienter må ha trygghet for stabile politiske og sikkerhetsmessige forhold når de er til behandling. Komiteen mener at de institusjonene vi nå benytter, dekker behovet både for behandling og sikkerhet for våre pasienter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til brev av 4. oktober 2004 fra representanten Woie Duesund der helse- og omsorgsministeren ble spurt om mulighetene for å initiere en evaluering av klimabehandling ved Dødehavet for andre lidelser enn psoriasis, for eksempel leddgikt, revmatisme og senskader etter polio. I besvarelsen av 13. oktober 2004 ble det opplyst at det ble gjennomført en studie med en prøvegruppe psoriasispasienter til Dødehavet. I de medisinske konklusjonene fra studien finnes det ikke holdepunkter for statistiske forskjeller mellom behandling ved Dødehavet og Kanariøyene, men at kostnadene for klimabehandling ved Dødehavet lå 90 prosent over kostnadene for behandling i Europa. Flere faktorer som pasienttilfredshet, lang flyreise, avstand til servicefunksjoner, fasiliteter for norsk helsepersonell og den urolige politiske situasjonen har slik flertallet forstår det, også ligget til grunn for at klimabehandling ved Dødehavet ikke er blitt valgt for ordningen med behandlingsreiser.

Flertallet viser til at det er Rikshospitalet som har ansvar for kjøp av denne typen behandlingstjenester i utlandet, og at man foreløpig har inngått avtaler med behandlingssteder i bl.a. Tyrkia, Kanariøyene og Montenegro. Avtalene er inngått med bakgrunn i en faglig kvalitetsvurdering og etter bruk av anbud.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er bekymret for at det ikke har vært noen utvidelse av antall pasienter til de tilbud som allerede er i gang i Tyrkia og Igalo, og at det har vært vanskelig å opprettholde det tidligere pasientantallet i Igalo. Dette flertallet mener det er viktig først og fremst å sikre de nevnte eksisterende tilbudene og støtter derfor ikke forslaget i Dokument nr. 8:50 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der disse medlemmer ber Regjeringen se nærmere på rehabiliteringstilbudet ved Dødehavet.

Komiteen foreslår at dokumentet avvises.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:50 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om å godkjenne gratis behandlingsopplegg ved Dødehavet for pasienter med revmatisme og muskel- og skjelettlidelser - avvises.