2.1 Sammendrag

2.1.1 Bevilgningsreglementets virkeområde

Virkeområdet for gjeldende bevilgningsreglement er statsbudsjettet, trygdebudsjettet, statsregnskapet og trygderegnskapet.

Innenfor dette virkeområdet gis det bestemmelser om følgende emner:

• – budsjett- og regnskapsprinsipper

• – Kongens forslag til budsjett

• – gjennomføring av budsjettet

• – statsregnskapet

• – disponering av kontantbeholdningen

Bevilgningsreglementet retter seg både mot Stortinget og Kongen som øverste representant for forvaltningen. Reglementets budsjettprinsipper må således legges til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak og for Kongens budsjettforslag. Videre inneholder reglementet en del fullmakter og pålegg rettet til Kongen. Kongen gis for eksempel en del fullmakter til å fravike de generelle budsjett- og regnskapsprinsippene, samt pålegg om når budsjettforslaget og regnskapet skal legges fram og om hvordan budsjett- og regnskapsdokumentene skal utformes.

Regjeringen legger til grunn at det reviderte bevilgningsreglementet gis samme virkeområde som gjeldende reglement.

2.1.2 Bevilgningsreglementets hovedstruktur

I punkt 2.1 ovenfor er det gitt en oversikt over hvilke emner som bevilgningsreglementet gir bestemmelser om. Strukturen til gjeldende reglement er delvis basert på denne grupperingen av emner, men ikke fullt ut.

Regjeringen tilrår at det reviderte bevilgningsreglementet struktureres mer konsekvent etter emner. Videre tilrås at det inndeles i kapitler slik at strukturen gjøres mer synlig. På denne bakgrunn foreslås følgende hoveddisposisjon for reglementet:

• – Kapittel 1 Innledende bestemmelser

• – Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper for statsbudsjettet

• – Kapittel 3 Kongens forslag til statsbudsjett

• – Kapittel 4 Gjennomføring av statsbudsjettet

• – Kapittel 5 Statsregnskapet

• – Kapittel 6 Disponering av kontantbeholdningen

• – Kapittel 7 Ikrafttredelse

Det vises til forslag til revidert bevilgningsreglement i proposisjonens stadfestingsdel.

2.1.3 Delegasjon av fullmakter etter bevilgningsreglementet

Gjeldende bevilgningsreglement inneholder en del fullmakter for forvaltningen til å fastsette regelverk som utfyller reglementets bestemmelser, og til å treffe avgjørelser i enkeltsaker i spørsmål som i utgangspunktet ligger under Stortingets myndighetsområde, jf. gjeldende §§ 4 annet ledd, 11 første, tredje, fjerde og femte ledd, 12, 13 tredje og sjuende ledd, 14 og 16.

Utformingen av fullmaktene varierer. I hovedsak legges fullmaktene til Kongen, mens et par av dem legges til Regjeringen. Noen av fullmaktene sier noe om videre delegasjon fra Kongen til andre forvaltningsorganer, mens andre ikke inneholder noe om dette. Ulike uttrykksmåter avspeiler ikke nødvendigvis ulike realiteter, men kan i enkelte tilfeller føre til uklarhet om adgangen til å delegere.

Det må understrekes at en viss uklarhet i bestemmelsene i praksis ikke har vært noe stort problem. Regjeringen finner det likevel ønskelig å legge opp til et mer enhetlig og klart mønster for utforming av delegasjonsadgangen i reglementets fullmakter. I forslaget legges derfor alle fullmaktene til Kongen. Det følger da av vanlige tolkingsregler at dersom det ikke er holdepunkter for noe annet, kan Kongens fullmakt delegeres til det departementet Kongen bestemmer, og eventuelt videre til departementenes underliggende virksomheter. To av bestemmelsene i forslaget, §§ 11 tredje ledd og 12, forutsetter begrensninger i delegasjonsadgangen, jf. punktene 3.4.3 og 3.4.4. Utenom disse unntakene legges det opp til at Kongens myndighet vil bli delegert til Regjeringen på nærmere angitt vilkår. Regjeringens fullmakter vil deretter i hovedsak bli delegert videre til fagdepartementene samtidig som det fastsettes retningslinjer for praktiseringen av fullmaktene.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.