I St.prp. nr. 63 (2003-2004) redegjorde Regjeringen for
behovet for en helhetlig teknisk revisjon av bevilgningsreglementet.
Regjeringen la der opp til å fremme en proposisjon om endringer
i reglementet våren 2005. I Innst. S. nr. 250 (2003-2004)
tok finanskomiteen dette til etterretning.
Stortinget vedtok sitt første bevilgningsreglement
11. mai 1928. Reglementet er senere endret en rekke ganger, men
grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet som det
første reglementet bygget på, er i hovedsak ført
videre.
Det er siden siste halvdel av 1980-tallet gjennomført flere
endringer i bevilgningsreglementet som har gitt økt fleksibilitet
både innenfor det enkelte budsjettår og mellom
budsjettår.
Etter Regjeringens syn er det for tiden ikke
behov for større materielle endringer i bevilgningsreglementet. Regjeringen
finner det imidlertid ønskelig med en helhetlig teknisk
revisjon av reglementet. Det er ønskelig å gi
reglementet en noe klarere struktur og en enklere utforming av enkelte
bestemmelser. Flesteparten av forslagene i foreliggende proposisjon
er derfor av redaksjonell og språklig karakter. Det foreslås
imidlertid også enkelte innholdsmessige endringer. Disse
endringene er i hovedsak formalisering av fast praksis og presiseringer
av gjeldende bestemmelser. Enkelte bestemmelser foreslås
tatt ut av reglementet, dels fordi de har mistet sin betydning og
dels fordi de bør gis et annet hjemmelsgrunnlag. Forslaget
til revidert bevilgningsreglement vil gi et enklere og klarere regelverk med
presiserte fullmakter og plikter. Det vil ikke innebære økonomiske
og administrative merbelastninger.
Regjeringen har for øvrig ved brev
av 21. oktober 2004 forelagt et utkast til revidert bevilgningsreglement
for Riksrevisjonen for kommentarer. I sitt svarbrev av 22. desember
ga Riksrevisjonen generelt uttrykk for at de språklige
og redaksjonelle endringene i bevilgningsreglementet vil bidra til
et klarere og mer oversiktlig regelverk, og så positivt
på at regelverket og etablert praksis bringes i overensstemmelse.
Riksrevisjonen hadde for øvrig merknader til enkelte av
de foreslåtte bestemmelsene. Det er i proposisjonen referert
til Riksrevisjonens kommentarer under de aktuelle bestemmelsene
i forslaget til reglement.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at de foreslåtte endringene i bevilgningsreglementet
i hovedsak innebærer endringer av redaksjonell og språklig
karakter. De innholdsmessige endringer som foreslås er
i stor grad en formalisering av praksis og presisering av gjeldende
bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
videre til sine merknader og forslag i andre innstillinger vedrørende
bevilgningsreglementet, herunder spørsmålet om
flerårig budsjettering. Disse medlemmer finner
det naturlig å komme tilbake til disse spørsmål
i andre sammenhenger.
Virkeområdet for gjeldende bevilgningsreglement
er statsbudsjettet, trygdebudsjettet, statsregnskapet og trygderegnskapet.
Innenfor dette virkeområdet gis det
bestemmelser om følgende emner:
– budsjett-
og regnskapsprinsipper
– Kongens forslag til budsjett
– gjennomføring av budsjettet
– statsregnskapet
– disponering av kontantbeholdningen
Bevilgningsreglementet retter seg både
mot Stortinget og Kongen som øverste representant for forvaltningen.
Reglementets budsjettprinsipper må således legges
til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak og for Kongens budsjettforslag.
Videre inneholder reglementet en del fullmakter og pålegg
rettet til Kongen. Kongen gis for eksempel en del fullmakter til å fravike
de generelle budsjett- og regnskapsprinsippene, samt pålegg
om når budsjettforslaget og regnskapet skal legges fram
og om hvordan budsjett- og regnskapsdokumentene skal utformes.
Regjeringen legger til grunn at det reviderte
bevilgningsreglementet gis samme virkeområde som gjeldende
reglement.
I punkt 2.1 ovenfor er det gitt en oversikt
over hvilke emner som bevilgningsreglementet gir bestemmelser om.
Strukturen til gjeldende reglement er delvis basert på denne
grupperingen av emner, men ikke fullt ut.
Regjeringen tilrår at det reviderte
bevilgningsreglementet struktureres mer konsekvent etter emner. Videre
tilrås at det inndeles i kapitler slik at strukturen gjøres
mer synlig. På denne bakgrunn foreslås følgende hoveddisposisjon
for reglementet:
– Kapittel
1 Innledende bestemmelser
– Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper
for statsbudsjettet
– Kapittel 3 Kongens forslag til
statsbudsjett
– Kapittel 4 Gjennomføring
av statsbudsjettet
– Kapittel 5 Statsregnskapet
– Kapittel 6 Disponering av kontantbeholdningen
– Kapittel 7 Ikrafttredelse
Det vises til forslag til revidert bevilgningsreglement i
proposisjonens stadfestingsdel.
Gjeldende bevilgningsreglement inneholder en
del fullmakter for forvaltningen til å fastsette regelverk som
utfyller reglementets bestemmelser, og til å treffe avgjørelser
i enkeltsaker i spørsmål som i utgangspunktet
ligger under Stortingets myndighetsområde, jf. gjeldende §§ 4
annet ledd, 11 første, tredje, fjerde og femte ledd, 12,
13 tredje og sjuende ledd, 14 og 16.
Utformingen av fullmaktene varierer. I hovedsak
legges fullmaktene til Kongen, mens et par av dem legges til Regjeringen.
Noen av fullmaktene sier noe om videre delegasjon fra Kongen til
andre forvaltningsorganer, mens andre ikke inneholder noe om dette.
Ulike uttrykksmåter avspeiler ikke nødvendigvis
ulike realiteter, men kan i enkelte tilfeller føre til
uklarhet om adgangen til å delegere.
Det må understrekes at en viss uklarhet
i bestemmelsene i praksis ikke har vært noe stort problem.
Regjeringen finner det likevel ønskelig å legge
opp til et mer enhetlig og klart mønster for utforming
av delegasjonsadgangen i reglementets fullmakter. I forslaget legges derfor
alle fullmaktene til Kongen. Det følger da av vanlige tolkingsregler
at dersom det ikke er holdepunkter for noe annet, kan Kongens fullmakt
delegeres til det departementet Kongen bestemmer, og eventuelt videre
til departementenes underliggende virksomheter. To av bestemmelsene
i forslaget, §§ 11 tredje ledd og 12, forutsetter
begrensninger i delegasjonsadgangen, jf. punktene 3.4.3 og 3.4.4.
Utenom disse unntakene legges det opp til at Kongens myndighet vil
bli delegert til Regjeringen på nærmere angitt
vilkår. Regjeringens fullmakter vil deretter i hovedsak
bli delegert videre til fagdepartementene samtidig som det fastsettes
retningslinjer for praktiseringen av fullmaktene.
Komiteen tar dette til etterretning.
Kapittel 1 Innledende bestemmelser, i forslaget
til revidert reglement inneholder følgende paragrafer:
Forslaget lyder:
Dette bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet
og statsregnskapet medregnet folketrygden.
Bestemmelsen svarer til gjeldende § 1
første punktum. Det reviderte reglementet vil således
få samme virkeområde som dagens reglement.
Det legges imidlertid opp til visse språklige
forenklinger og presiseringer. Etter gjeldende § 1 omfatter reglementet
"statsbudsjettet, trygdebudsjettet, statsregnskapet og trygderegnskapet".
Statsbudsjettet likestilles således med trygdebudsjettet
og statsregnskapet med trygderegnskapet. På bakgrunn av
nåværende føringsmåter for budsjett
og regnskap, kan en slik framstillingsmåte være
noe misvisende.
Folketrygdens utgifter inngår nå i
det samlede budsjettforslaget på lik linje med andre statsutgifter.
Fram til og med budsjettet for 2002 var de ulike departementers
forslag til folketrygdens utgifter samlet i et eget vedlegg. Fra
og med forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for 2003,
er de ulike departementers utgiftsforslag under folketrygden innarbeidet
i de respektive fagproposisjoner.
Folketrygdloven kapittel 23 gir bestemmelser
om avgifter og enkelte andre inntekter som er øremerket
til dekning av folketrygdens utgifter. Disse inntektene føres
for tiden opp i budsjettet under kapitlene 5700-5705. Den delen
av folketrygdens utgifter som ikke dekkes av de øremerkede
inntektene, dekkes av et statstilskudd som Stortinget vedtar årlig
i form av et romertallsvedtak.
I praksis er folketrygden således en
del av statsbudsjettet og statsregnskapet. Den lovbestemte sammenhengen
mellom folketrygdens utgifter og inntekter er ivaretatt ved at de
kan identifiseres i budsjettet og regnskapet. Regjeringen foreslår
på denne bakgrunn at en i bevilgningsreglementet går
over til å bruke betegnelsene "statsbudsjettet og statsregnskapet
medregnet folketrygden". Disse betegnelsene er mer treffende for den
praktiske realitet. Siden statsbudsjettet for 1983 har en for øvrig
benyttet betegnelsen "statsbudsjettet medregnet folketrygden", og
tilsvarende "statsregnskapet medregnet folketrygden".
Regjeringen legger til grunn at når
de forkortede betegnelsene "statsbudsjettet" og "statsregnskapet"
brukes, er dette synonymt med henholdsvis "statsbudsjettet medregnet
folketrygden" og "statsregnskapet medregnet folketrygden". Betegnelsen
"statsbudsjettet" er derfor brukt i denne betydningen i forslaget §§ 3,
4 og 8, og betegnelsen "statsregnskapet" i § 13. De forkortede betegnelsene
vil også bli brukt i framtidige budsjettproposisjoner og
meldinger om stats- og trygderegnskapet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Forslaget lyder:
Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet i
enkeltsaker krever uttrykkelig vedtak av Stortinget.
Bestemmelsen svarer til gjeldende § 1
annet punktum, med visse språklige endringer.
Bevilgningsreglementet er fastsatt av Stortinget
ved plenarvedtak. Av dette følger at Stortinget også kan gjøre
unntak fra reglementets bestemmelser i enkeltsaker gjennom et nytt
plenarvedtak. Forslaget § 2 er basert på dette
selvsagte utgangspunktet.
Det kan spørres om hvilke formkrav
som må stilles til et "uttrykkelig" vedtak. Etter Regjeringens
syn er formkravet oppfylt når selve unntaksordningen kommer
klart fram i vedtaket. Normalt vil det ikke være nødvendig
at vedtaket uttrykkelig henviser til den bestemmelsen i bevilgningsreglementet
som det gjøres unntak fra. Dersom det for eksempel skal
gis en overskridelsesfullmakt, behøver ikke romertallsvedtaket uttrykkelig
gi beskjed om at fullmakten innebærer et unntak fra bestemmelsen
i gjeldende § 7 første punktum, om at et bevilget
utgiftsbeløp ikke kan overskrides. Det er nok at vedtaket
inneholder en fullmakt til å overskride en bestemt bevilgning
og de nærmere vilkårene for dette. I enkelte tilfeller
vil det likevel være nødvendig med en uttrykkelig
henvisning til hvilken bestemmelse i bevilgningsreglementet som
det gjøres unntak fra, for at det skal bli tilstrekkelig
klart at en står overfor en unntaksordning. Dersom det
for eksempel vedtas en overførbar bevilgning som det på vedtakstidspunket
er klart ikke vil bli brukt i vedkommende budsjettermin, vil dette
innebære et brudd på kravet til realistisk budsjettering
i gjeldende § 4 første ledd. I slike tilfeller
vil det måtte treffes et vedtak der det klart går
fram at det gjøres unntak fra den nevnte bestemmelsen i
bevilgningsreglementet.
Regjeringen har vurdert hvorvidt alle unntak
fra bevilgningsreglementets bestemmelser i enkeltsaker bør
synliggjøres ved at det stilles krav om at vedtakene skal
inneholde eksplisitte henvisninger til de bestemmelsene det gjøres
unntak fra. Denne problemstillingen ble tatt opp med Riksrevisjonen
i Regjeringens brev av 21. oktober 2004, jf. punkt 1. Riksrevisjonen svarte
i sitt brev av 22. desember 2004 at det i det enkelte vedtak bør
framgå hvilken eller hvilke paragrafer unntaket gjelder.
Det ble antatt at en slik spesifisering ikke vil innebære
særlig ulempe for forvaltningen eller Stortinget.
Regjeringen vil understreke at eksplisitte henvisninger
vil øke synliggjøringen av unntakene. Konsekvensen
av kravet vil imidlertid være at et stort antall av romertallsvedtakene
i tilknytning til statsbudsjettet vil måtte inneholde slike
henvisninger. Mange av vedtakene er nettopp begrunnet i at de innebærer
avvik fra bevilgningsreglementet. Alle overskridelsesfullmaktene,
herunder merinntektsfullmaktene, innebærer for eksempel
unntak fra forslaget § 5 annet ledd. Regjeringen har derfor
kommet til at en ordning der det kreves eksplisitte henvisninger
i alle unntakstilfellene, vil bli for omstendelig. Det foreslås
derfor ikke en slik løsning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Vårt budsjettsystem bygger på følgende
hovedprinsipper:
– Fullstendighetsprinsippet,
jf. gjeldende § 4 første ledd
– Bruttoprinsippet, jf. gjeldende § 4
annet ledd
– Kontantprinsippet, jf. gjeldende § 14
– Ettårsprinsippet (går
ikke uttrykkelig fram av gjeldende reglement)
– Prinsippet om inndelingen av
budsjettet, jf. gjeldende § 5
– Prinsippet om et bevilgningsvedtaks
bindingsgrad, jf. gjeldende § 7, første punktum
Gjeldende § 6 inneholder dessuten en
del særbestemmelser for Statens forvaltningsbedrifter og
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Regjeringen legger til grunn at de nevnte budsjettprinsippene
videreføres i det nye bevilgningsreglementet. En har imidlertid
søkt å gi en mer samlet og konsentrert framstilling
av de bestemmelsene som inneholder budsjettprinsippene, jf. forslaget
kapittel 2. Dessuten er det tatt sikte på å forenkle
bestemmelsene. Forslaget kapittel 2 inneholder i tråd med
dette følgende paragrafer:
– § 3
Hvilke utgifter og inntekter statsbudsjettet skal inneholde
– § 4 Statsbudsjettets
inndeling
– § 5 Bevilgningsvedtak
– § 6 Vedtak om forpliktelser
for framtidige budsjettår
– § 7 Særregler
for statens forvaltningsbedrifter og Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
Forslaget lyder:
Budsjettet vedtas for kalenderåret.
Budsjettet
skal inneholde alle statlige utgifter og inntekter knyttet til virksomheter
og tiltak som får sine utgifter og inntekter fastsatt ved
Stortingets bevilgningsvedtak. Bevilgningene skal være
basert på realistiske anslag over utgiftene og inntektene.
Utgifter
og inntekter skal tas med i budsjettet for det året de
antas å bli kontant betalt, med det unntaket som følger
av § 7 annet ledd om avskrivninger.
Utgifter
og inntekter skal føres opp i budsjettet med brutto beløp,
med det unntaket som følger av § 7 første ledd.
Kongen kan likevel gi bestemmelser om nettobudsjettering i forbindelse
med utskifting av utstyr.
Paragrafen gir bestemmelser om hvilke utgifter
og inntekter som statsbudsjettet skal inneholde. Både ettårsprinsippet,
fullstendighetsprinsippet, kontantprinsippet og bruttoprinsippet
er med på å bestemme hvilke utgifter og inntekter
som skal tas med i budsjettet. Alle disse prinsippene er derfor
samlet i en bestemmelse. I gjeldende bevilgningsreglement er fullstendighetsprinsippet
og bruttoprinsippet hjemlet i § 4, kontantprinsippet i § 14,
mens ettårsprinsippet ikke eksplisitt kommer til uttrykk
i reglementet.
Bevilgningsreglementet har i dag ikke noen uttrykkelig
bestemmelse om budsjetterminens lengde eller utgangspunkt. Grunnloven § 75
bokstav a fastsetter at skatter og avgifter bare gjelder for ett år
om gangen. Denne bestemmelsen anses ikke å være
til hinder for at Stortinget i en viss utstrekning kan treffe bevilgningsvedtak
etter Grunnloven § 75 bokstav d som går ut over denne
tidsbegrensningen, jf. redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
i omtalen av oppfølgingen av Statsbudsjettutvalget. Det
er imidlertid fast praksis for at budsjetterminen er ett år.
Budsjetterminen har siden 1961 fulgt kalenderåret. Etter
Regjeringens syn er det naturlig at det i reglementet tas inn en
bestemmelse om at budsjettet gjelder for kalenderåret,
jf. forslaget § 3 første ledd.
I forslaget til nytt bevilgningsreglement er
for øvrig uttrykket "budsjett-termin" generelt erstattet
med uttrykket "budsjettår". En slik terminologi gir direkte beskjed
om hvilket tidsrom budsjettet gjelder for.
Forslaget § 3 annet ledd svarer til
gjeldende § 4 første ledd, men med noe endret
ordlyd.
Etter gjeldende § 4 første
ledd skal budsjettet "omfatte samtlige statsutgifter og statsinntekter
i budsjett-terminen, så langt de kan forutses når
budsjettet blir endelig vedtatt." Dette er det såkalte
fullstendighetsprinsippet.
Ordlyden i gjeldende reglement er noe misvisende. Kravet
om at budsjettet skal omfatte "samtlige statsutgifter og statsinntekter"
gjelder bare for virksomheter eller tiltak som får sine
utgifter og inntekter fastsatt ved bevilgningsvedtak. Stortinget
kan imidlertid vedta at statlig virksomhet organiseres slik at virksomhetenes utgifter
og inntekter ikke skal tas med i budsjettet. Eksempler på dette
er utskillelse av statlige virksomheter som selvstendige rettssubjekter
i form av aksjeselskaper, statsforetak og særlovsselskaper
av ulik art, og opprettelse av statlige fond som Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn at bevilgningsreglementet omformuleres slik at det reelle
innholdet av fullstendighetsprinsippet blir klarere på dette
punktet, jf. forslaget § 3 annet ledd første punktum.
Gjeldende § 4 første ledd
krever også at utgiftene og inntektene skal tas med i budsjettet
"så langt de kan forutses når budsjettet blir
endelig vedtatt." Dette kravet innebærer at både
utgifts- og inntektsbevilgningene må baseres på realistiske
anslag. Det må således ikke føres opp
mindre beløp enn det en antar vil gå med. Særlig viktig
er dette for bevilgninger med sterke bindinger på utgiftsforløpet,
for eksempel når utgiftsnivået er regelstyrt.
Det skal heller ikke føres opp større beløp
enn nødvendig for vedkommende budsjettår. Dette
gjelder også for overførbare bevilgninger. Regjeringen
foreslår at bevilgningsreglementet omformuleres slik at
kravet til realistisk budsjettering kommer klarere fram, jf. forslaget § 3
annet ledd annet punktum.
Forslaget § 3 tredje ledd svarer til
gjeldende § 14, med enkelte endringer.
Det vises innledningsvis til at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) i sin redegjørelse for oppfølging
av Statsbudsjettutvalgets utredning, ga uttrykk for at bevilgningsvedtakene
fortsatt bør baseres på kontantprinsippet. Stortingets
finanskomité sluttet seg til dette, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2003-2004).
Etter gjeldende § 14 annet punktum
kan Kongen bestemme at kontantprinsippet fravikes for statens forretninger
"når dette prinsipp gir et misvisende eller ufullstendig
uttrykk for driftsresultatet." Bakgrunnen for bestemmelsen er at
kontantprinsippet avviker fra de budsjett- og regnskapsprinsipper
som gjelder for næringsvirksomhet i privat sektor, og som
for øvrig regnskapsloven av 17. juli 1998 bygger på.
Her benyttes det såkalte periodiseringsprinsippet som kjennetegnes
ved at inntektene budsjetteres og regnskapsføres i den
perioden inntekten er opptjent, mens utgiftene skal føres
i samme periode som de inntektene de har bidratt til. Investeringer
aktiveres og kostnadsføres som avskrivninger. Kontantprinsippet
som bygger på de kontante ut- og innbetalingene, vil etter
dette kunne gi et uriktig bedriftsøkonomisk bilde av driftsresultatet.
Det vises i denne sammenheng også til
gjeldende § 6 første ledd som bestemmer at avskrivninger
på kapitalen skal tas med i budsjettet til statens forretningsdrift. Da
avskrivninger er kalkulatoriske størrelser, innebærer
dette i realiteten et unntak fra kontantprinsippet. Denne regelen
foreslås for øvrig videreført i forslaget § 7
annet ledd, jf. punkt 3.2.6 nedenfor.
Den nevnte unntaksbestemmelsen i gjeldende § 14 annet
punktum har ikke blitt benyttet til andre unntak fra kontantprinsippet
for forretningsdriften enn det som følger med direkte hjemmel
i gjeldende § 6 første ledd. Dette har sammenheng
med at både statlige forvaltningsbedrifter og andre forvaltningsvirksomheter
kan benytte periodiseringsprinsippet i sine interne budsjetter og
regnskaper og på den måten få fram den
styringsinformasjonen som det er behov for. Denne adgangen er nå forankret
i Regjeringens bestemmelser av 12. desember 2003 om økonomistyring
i staten, punkt 3.2.3. Det vises for øvrig til at Regjeringen
har satt i gang et arbeid med utprøving og gradvis innføring
av periodiseringsprinsippet på virksomhetsnivå,
jf. redegjørelse i St.prp. nr. 1 (2004-2005), punkt 10.1.1.
Etter Regjeringens syn er det på denne
bakgrunn ikke behov for å videreføre unntaksbestemmelsen
i gjeldende § 14 annet punktum om adgang for Kongen til å bestemme
unntak fra kontantprinsippet.
Forslaget § 3 fjerde ledd svarer til
gjeldende § 4 annet ledd, med enkelte språklige
endringer.
Bruttoprinsippet innebærer at Stortinget
bevilger utgifter og inntekter hver for seg selv om de gjelder samme
virksomhet. Budsjetteknisk er dette gjennomført ved at
utgifter og inntekter føres under hver sine kapitler. Kapitlene
har et nummereringssystem som gjør det lett å finne
sammenhengen.
Bevilgningsreglementet åpner i dag
for to unntak fra bruttoprinsippet. For det første skal
driftsresultatet til forvaltningsbedriftene og Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten nettoføres, jf. gjeldende § 6.
For det andre gis Kongen fullmakt til å fastsette regler
som tillater nettobudsjettering av utgifter ved utskifting av utstyr,
jf. gjeldende § 4 annet ledd.
Unntaket fra bruttoprinsippet for forvaltningsbedriftene
har i årenes løp fått mindre betydning.
Mange er blitt omorganisert til statseide selvstendige rettssubjekter,
i første rekke til aksjeselskaper. Gjeldende unntak er
videreført i forslaget § 7 første ledd,
jf. punkt 3.2.6 nedenfor.
I det siste tiåret er en rekke statlige
virksomheter blitt omdannet til såkalte forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter. Disse virksomhetene særkjennes
ved at de gis en nettobevilgning på 50-post. I tillegg
utstyres de gjerne med ekstra fullmakter av annen art, for eksempel
når det gjelder administrative, faglige eller personalmessige
spørsmål. Denne tilknytningsformen har særlig
vært benyttet innen forskning og høyere utdanning.
Fra 2004 har således alle statlige universiteter og høyskoler
fått denne tilknytningsformen. Tilknytningsformen brukes
imidlertid også for andre typer virksomhet, for eksempel
for Fredskorpset og Likestillingssenteret. Forvaltningsorganer med
særskilte fullmakter utgjør nå et betydelig
unntak fra bruttoprinsippet. Dette er ikke hjemlet direkte i bevilgningsreglementet,
men basert på egne romertallsvedtak for de enkelte virksomhetene.
Det kan reises spørsmål om
det etablerte unntaket for forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter bør innarbeides i bevilgningsreglementet. Regjeringen
har kommet til at dette ikke er hensiktsmessig. Begrunnelsen er
først og fremst at tilknytningsformen ikke gis etter faste
kriterier, men etter en skjønnsmessig helhetsvurdering.
Det bør derfor unntas fra bruttoprinsippet på grunnlag
av individuelle vedtak, jf. også § 2 i forslaget.
Forslaget § 3 fjerde ledd gir Kongen
fullmakt til å gi bestemmelser om nettobudsjettering i
forbindelse med utskifting av utstyr. Dette svarer til gjeldende § 4
annet ledd siste punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteen viser til oppfølgingen
av statsbudsjettutvalgets utredning i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004),
og de respektive partiers merknader der.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
viktigheten av å ha langsiktighet i den økonomiske
politikken. Dette medlem vil videre påpeke
at viktige sider ved norsk finanspolitikk har en klar, langsiktig
forankring. Dette gjelder spesielt handlingsregelen, som representerer
en langsiktig strategi for innfasing av oljepenger i norsk økonomi.
Samtidig er handlingsrommet for bruken av oljepenger unødvendig
begrenset av ettårsprinsippet, som i hovedsak ligger til
grunn for Stortingets budsjettsystem. Dette medlem mener
det bør bli bedre samsvar mellom langsiktigheten i innfasingen
av oljepenger og innretningen i bruken av disse.
Dette medlem viser til at statsbudsjettutvalget
i NOU 2003:6 tilrådde innføring av flerårige
budsjettvedtak på enkelte områder. Utvalget pekte
særlig på investeringsprosjekter som strekker
seg over flere år, hele eller delelementer i dagens flerårige
sektorplaner og ved store omstillingsprosesser.
Dette medlem vil påpeke
at finanspolitikken bør innrettes slik at oljepenger blir
investert på et vis som - på sikt - øker
den disponible arbeidsstyrken, reduserer kostbare flaskehalser for
næringslivet, utbedrer infrastruktur og reduserer framtidige
offentlige utgiftsposter. En slik finanspolitisk innretning - der økte
offentlige investeringer på kort sikt motsvares av økte
(reduserte) offentlige inntekter (utgifter) på mellomlang
og lang sikt - fordrer et beslutningsgrunnlag der langtidseffektene
av ulike budsjettiltak i større grad anskueliggjøres.
Dette medlem mener at en mer
langsiktig finanspolitikk kan bidra til bedre effekter når
det gjelder forebygging. Økte utgifter til sykepenger og
uføretrygd representerer i stadig større grad
en politisk utfordring Veksten i disse utgiftene bidrar i sterk
grad til å avgrense det finanspolitiske handlingsrommet,
og medfører samtidig samfunnsøkonomiske kostnader
i form av redusert verdiskaping. Et bøtemiddel er nettopp
forebyggende tiltak i form av investeringer i bedret folkehelse
og reduserte sykehuskøer. Tilsvarende gjelder overfor rusmisbruk
og kriminalitet, der investeringer i gode oppvekstvilkår
generelt og forebyggende tiltak overfor risikogrupper spesielt vil
bidra til å redusere senere utgifter til reparasjon.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag til endret regelverk for budsjettarbeidet slik at de
langsiktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt og at
Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimulere forebyggende
virksomhet."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre
vise til SNF-rapport 16/05 "Statens budsjetteringsrutiner:
Bør man skille mellom konsum og investering i budsjetteringsprosessen?"
som ble publisert i mai i år. Denne rapporten vurderer
ulike måter å skille mellom konsum og investeringer
i budsjettprosessen. Det er særlig investeringer i samferdselssektoren
som er omhandlet. Rapporten konkluderer med at periodiseringsprinsippet
på mange måter er et bedre verktøy enn
kontantprinsippet som brukes i dag, men at en full omlegging er
krevende og komplisert. En mellomløsning kan etter dette
medlems mening være å innføre
et eget investeringsbudsjett der samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger
i bred forstand utarbeides og tillegges stor vekt ved investeringsbeslutninger. Dette
medlem vil minne om at de samfunnsmessige kostnader ved
veiulykker anslås til 25 mrd. kroner årlig, og
at næringslivets transportkostnader kan reduseres betydelig
ved økte veiinvesteringer. Dette er data som må komme
fram langt tydeligere enn i dag uansett hvilket føringsprinsipp
som brukes i statens budsjetter og regnskaper.
Forslaget lyder:
Budsjettet skal inndeles i kapitler og poster.
Hvert
kapittel skal inneholde en eller flere utgifts- eller inntektsposter
som gjelder samme formål. Så langt mulig bør
bevilgningene under ett kapittel bare disponeres av en virksomhet
eller en likeartet gruppe virksomheter.
Utgiftspostene
skal inndeles etter art på avdeling for:
Inntektspostene
skal inndeles etter art på avdeling for:1. salg av varer og tjenester.
2. inntekter i forbindelse med nybygg,
anlegg mv.
3. overføringer fra andre.
4. tilbakebetalinger mv.
Kongen
kan gi nærmere bestemmelser om hvilke utgifter og inntekter
som faller inn under de enkelte avdelingene.
Forslaget § 4 svarer til gjeldende § 5
med enkelte tilføyelser, utelatelser og språklige
endringer.
Grunnelementer i inndelingen av statsbudsjettet
er kapitlene og postene. Dette går imidlertid ikke uttrykkelig
fram av gjeldende reglement, selv om inndelingen forutsettes i noen
av bestemmelsene, jf. for eksempel gjeldende § 7. Etter
Regjeringens syn bør denne grunnleggende inndelingsmåten
klart forankres i reglementet, jf. forslaget § 4 første
ledd.
Det har vært fast praksis å legge
følgende prinsipper til grunn for budsjettets kapittelinndeling:
– Hvert
kapittel skal bare omfatte utgifter og inntekter til ett formål.
– Kapittelinndelingen skal korrespondere
med den administrative inndelingen av forvaltningen, slik at hvert
kapittel helst disponeres bare av en virksomhet eller en likeartet
gruppe virksomheter.
Forslaget § 4 annet ledd legger dette
prinsippet til grunn.
Gjeldende § 5 krever at budsjettets
utgifter og inntekter skal inndeles etter art i fire korresponderende utgifts-
og inntektsavdelinger. Reglementet sier imidlertid ikke noe om hvilket
inndelingsnivå som artsgrupperingen skal knyttes til. I
praksis har en basert postinndelingen på bevilgningsreglementets
krav til artsgruppering. Etter Regjeringens syn bør dette komme
klart til uttrykk i det reviderte reglementet, jf. forslaget § 4
tredje og fjerde ledd.
Gjeldende § 5 tredje ledd uttaler at
under "inntekter i samband med nybygg, anlegg m.v. føres
tilskott, refusjoner og lignende til bygg og anlegg og avskrivning
på kapitalen i statens forretninger". Regjeringen viser
til at departementet i dag gir ut rundskriv om statsbudsjettets
og statsregnskapets kontoplan, som også inneholder nærmere
retningslinjer om hvilke utgifter og inntekter som hører
inn under de ulike utgifts- og inntektsavdelingene. Det synes unødvendig
at bevilgningsreglementet gir en egen detaljbestemmelse om dette
for enkelte investeringsinntekter. Regjeringen tilrår at
en i stedet tar inn en generell hjemmel for Kongen til å gi
nærmere bestemmelser om innholdet av de ulike utgifts-
og inntektsavdelingene, jf. forslaget § 4 femte ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Forslaget lyder:
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgifts-
og inntektspost.
Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides
eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget.
Unntak fra dette krever hjemmel i §§ 11 eller
12, eller at bevilgningsvedtaket inneholder stikkordet:1. "overslagsbevilgning",
som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende
framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger
der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget.
Stikkordet kan også tilføyes ved bevilgninger
som må baseres på foreløpige kalkyler.
2. "kan nyttes under", som gir hjemmel
til å overskride den bevilgningen stikkordet henviser til, mot
tilsvarende innsparing under den bevilgningen det henvises fra.
Ubrukte
utgiftsbevilgninger kan ikke overføres til etterfølgende
budsjettår med unntak av at:1. ubrukt driftsbevilgning kan overføres
til neste budsjettår med inntil fem prosent av bevilgningen.
2. bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet
"kan overføres", gir hjemmel til å overføre
ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene.
Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg, anlegg,
materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan
være usikker.
Paragrafen angir hvilke fullmaktsrammer som
følger av bevilgningsvedtakene. Bestemmelsen svarer til gjeldende § 7,
med visse endringer.
Vårt budsjettsystem bygger på at
bevilgningsvedtakene knyttes til de enkelte utgifts- og inntektspostene. Dette
viktige prinsippet kommer ikke klart til uttrykk i gjeldende bevilgningsreglement,
selv om det forutsettes i gjeldende § 7. Regjeringen foreslår
at prinsippet klart forankres i det nye reglementet, jf. forslaget § 5 første
ledd.
Bevilgningsvedtaket setter en beløpsmessig
grense for hva som kan benyttes. Det er derfor ikke adgang til å overskride
en utgiftsbevilgning dersom Stortinget ikke har gitt en særlig
fullmakt til dette. Dette prinsippet er slått fast i gjeldende § 7
første punktum og videreføres i forslaget § 5
annet ledd.
Bevilgningsvedtaket setter også grenser
for hvilke formål bevilgningen kan brukes til. Grensene
vil måtte bestemmes på grunnlag av en tolkning
av bevilgningsvedtaket, der kapittel- og postbetegnelse, omtalen
i proposisjonen og komitéinnstillingen vil være
sentrale tolkningsmomenter. Formålsbegrensningen går
ikke uttrykkelig fram av gjeldende reglement, men er presisert i
forslaget § 5 annet ledd første punktum.
Selve bevilgningsvedtaket kan inneholde hjemmel
til overskridelse ved at stikkordene "overslagsbevilgning" eller
"kan nyttes under", knyttes til vedtaket, jf. gjeldende § 7
bokstavene a) og c). Forslaget § 5 annet ledd nr. 1 og
2, inneholder de samme stikkordsfullmaktene.
Etter gjeldende § 7 bokstav a), kan
stikkordet "overslagsbevilgning" benyttes for "utgiftsbevilgninger
som bygger på foreløpige kalkyler, og som om nødvendig må kunne
overskrides." Formuleringen om at bevilgningen må bygge
på "foreløpige kalkyler", er noe misvisende. Det
er ikke tilstrekkelig at bevilgningsbehovet er usikkert og derfor
må baseres på "foreløpige kalkyler".
Gjeldende fortolkning av bestemmelsen har vært at stikkordet
bare kan benyttes der forbruket under posten følger av
et regelverk fastsatt av Stortinget. Dette innebærer at
bruken av stikkordet i det alt vesentlige er anvendelig ved tilskudds-
og lånebevilgninger til kommuner og private som er basert
på slikt regelverk. Forslaget § 5 annet ledd nr.
1 er formulert i tråd med det som følger av gjeldende
fortolkning.
Videre har gjeldende § 7 bokstav a)
vært fortolket slik at stikkordet "overslagsbevilgning"
ikke opphever plikten til å legge fram forslag til Stortinget
om tilleggsbevilgning. Normalt er det imidlertid tidsnok at dette
gjøres etter at overskridelsen er et faktum, mens den vanlige
regelen er at tilleggsbevilgning må innhentes før
merforbruket skjer, jf. punkt 3.4.3 nedenfor. Dette går
imidlertid ikke klart fram av gjeldende reglement, og er derfor
presisert i forslaget § 5 annet ledd nr. 1.
Etter gjeldende § 7 bokstav c) kan
stikkordet "kan nyttes under", med tilføyelse av nummeret
på vedkommende kapittel og post, brukes ved utgiftsbevilgninger "hvor
en innsparing skal kunne nyttes under andre utgiftskapitler i budsjettet
for samme termin." Ordlyden i bestemmelsen er noe misvisende da
den forutsetter at omdisponeringen skal skje mellom bevilgninger under
ulike kapitler. Bestemmelsen er imidlertid ikke praktisert slik.
Stikkordet brukes også for å hjemle omdisponeringer
mellom bevilgninger under samme kapittel. I forslaget § 5
annet ledd nr. 2 er bestemmelsen omformulert slik at den samsvarer
med praksis.
Vårt budsjettsystem bygger på ettårsprinsippet,
jf. punkt 3.2.2 ovenfor. En konsekvens av dette er at bevilgninger
som ikke er brukt ved utløpet av budsjettåret,
faller bort. Gjeldende § 7 hjemler imidlertid to unntak
fra dette ved at det gis en viss overføringsadgang for
driftsbevilgninger og bevilgninger med stikkordet "kan overføres".
Disse unntakene videreføres i forslaget § 5 tredje
ledd.
Etter gjeldende § 7 annet punktum,
kan inntil 5 pst. av en driftsbevilgning overføres til
neste budsjettår. Denne bestemmelsen er tatt med i forslaget § 5
tredje ledd nr. 1.
Når stikkordet "kan overføres"
knyttes til en bevilgning, kan den overføres til de to
følgende budsjettårene, jf. gjeldende § 7
bokstav b). Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i forslaget § 5
tredje ledd nr. 2.
Vilkåret for å benytte stikkordet
"kan overføres" foreslås presisert. Etter gjeldende
reglement kan det benyttes "ved bygge- og anleggs- og materiellbevilgninger
og ved andre bevilgninger der Stortinget finner bruk av stikkordet
påkrevet for å oppnå best mulig resultat
av vedkommende bevilgning." Bestemmelsen fikk sin nåværende
ordlyd ved Stortingets vedtak av 12. november 1993. Hensikten var å gi
en klar hjemmel til å bruke stikkordet også for
andre bevilgninger enn investeringsbevilgninger, for eksempel for
tilskuddsbevilgninger og lånebevilgninger. Gjeldende fortolkning
av bestemmelsen har vært at det må dreie seg om bevilgninger
til ett eller flere prosjekter eller tiltak der framdrift, og dermed
utbetalingstakt, kan være usikker. Stikkordet kan således
ikke brukes på bevilgninger med et jevnt løpende
forbruk. Forslaget § 5 tredje ledd nr. 2 er utformet slik
at denne forutsetningen kommer klarere fram. Det forutsettes at
stikkordet fortsatt skal kunne brukes både for statlige
investeringsbevilgninger og andre typer bevilgninger, slik som for
eksempel tilskudds- og lånebevilgninger. Det avgjørende
er om usikker utbetalingstakt gjør bruk av stikkordet ønskelig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtalen av beløps- og formålsbegrensningen
i bevilgningsreglementets § 5 annet ledd, hvor det fremgår
at bruken av begrepet "overslagsbevilgning" foreslås endret
fra å kunne brukes "ved utgiftsbevilgninger som bygger
på foreløpige kalkyler," til "der utgiftsbehovet
følger av regelverk fastsatt av Stortinget".
Disse medlemmer viser videre
til at departementet mener at denne foreslåtte endringen
er i samsvar med gjeldende fortolkning.
Disse medlemmer har registrert
at begrepet "overslagsbevilgning" i hovedsak blir benyttet ved budsjettering
av utgifter hvor utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt
av Stortinget. Disse medlemmer mener likevel at en
revisjon av bevilgningsreglementet ikke utelukkende bør
stadfeste praksis, men også bør innebære
en revisjon basert på hensiktsmessighetshensyn. Den gjeldende
formulering om "utgiftsbevilgninger som bygger på foreløpige
kalkyler" er etter disse medlemmers oppfatning en
formulering som er mer hensiktsmessig. Bruken av "overslagsbevilgning"
vil ikke under noen omstendighet likevel oppheve plikten til å legge
frem forslag om tilleggsbevilgninger når overskridelsen
av en overslagsbevilgning er et faktum.
Disse medlemmer vil derfor kombinere
det beste i någjeldende reglement med forslaget til nytt reglement,
og fremmer derfor følgende forslag:
"§ 5 Bevilgningsvedtak
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgifts-
og inntektspost.
Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller
brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Unntak
fra dette krever hjemmel i §§ 11 eller 12, eller
at bevilgningsvedtaket inneholder stikkordet:
1. "overslagsbevilgning",
som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende
framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger
der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget.
Stikkordet kan også tilføyes ved bevilgninger
som må baseres på foreløpige kalkyler.
2. "kan nyttes under", som gir hjemmel
til å overskride den bevilgningen stikkordet henviser til, mot
tilsvarende innparing under den bevilgningen det henvises fra.
Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke overføres
til etterfølgende budsjettår med unntak av at:
1. ubrukt driftsbevilgning
kan overføres til neste budsjettår med inntil
fem prosent av bevilgningen.
2. bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet
"kan overføres", gir hjemmel til å overføre
ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene.
Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg, anlegg,
materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan
være usikker."
Forslaget lyder:
Staten kan bare pådras forpliktelser som
først skal dekkes etter utløpet av budsjettåret,
når Stortinget har gitt særlig samtykke til dette.
Samtykket kan bare gis for det enkelte budsjettår og skal
begrenses oppad til et bestemt beløp.
Kongen
kan likevel gi bestemmelser om adgang til å inngå leieavtaler
og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret.
Avtalene må gjelde den ordinære driften av statlige
virksomheter, og utgiftene i forbindelse med avtalene må kunne
dekkes innenfor et uendret bevilgningsnivå på vedkommende
budsjettpost i hele avtaleperioden.
Bestemmelsen er ny og erstatter gjeldende §§ 8
og 9.
Det følger av ettårsprinsippet
at staten ikke kan påta seg forpliktelser som først
skal dekkes i framtidige budsjettår. Dette viktige prinsippet
kommer imidlertid ikke direkte til uttrykk i gjeldende reglement.
I stedet er det gitt egne bestemmelser om en del praktisk viktige
fullmakter slik som for:
– bestillingsfullmakter,
jf. gjeldende § 8 første ledd
– tilsagnsfullmakter, jf. gjeldende § 8
annet ledd
– garantifullmakter, jf. gjeldende § 8
tredje ledd
– fullmakter til å inngå byggekontrakter,
jf. gjeldende § 9
Bestillings-, tilsagns- og garantifullmakter
gis ved egne romertallsvedtak. Det samme gjelder også for andre
fullmakter til å pådra staten forpliktelser for framtidige
budsjettår, for eksempel fullmakter til å dekke
forsikringstilfeller. Et unntak gjelder for fullmakter til å inngå byggekontrakter.
Etter gjeldende § 9 første punktum, gir vedtak
om startbevilgning til et bestemt anlegg, bygg eller særlig
innretning "fullmakt til å slutte de nødvendige
kontrakter utover den gitte bevilgning innenfor rammen av det oppgitte
kostnadsoverslaget." Stortingets samtykke gis således her
i en annen form enn et ordinært romertallsvedtak. En del virksomheter
med store investeringer har imidlertid ved årlige romertallsvedtak
fått adgang til å fravike forutsetningen i gjeldende § 9
om at fullmaktene skal knyttes til kostnadsoverslaget for det enkelte
bygg mv. Her gis gjerne fullmakt til å inngå kontrakter
utover gitt bevilgning innenfor en samlet ramme for et stort antall investeringsprosjekter.
Bestillings-, tilsagns- og garantifullmakter
kan bare gis for det enkelte budsjettår, jf. gjeldende § 8.
Dette vilkåret er forstått slik at det bare er
nødvendig med ny fullmakt når en ønsker å utvide
forpliktelsene. Det er således ikke nødvendig
med en egen fullmakt dersom det bare er tale om å videreføre
allerede pådratte forpliktelser. Etter gjeldende § 9
er det ikke nødvendig å fornye en fullmakt for
et nytt budsjettår så lenge nye forpliktelser
bare pådras innenfor den opprinnelig angitte kostnadsrammen.
I praksis blir imidlertid fullmaktene som oftest fornyet hvert år
ved at kostnadsrammene justeres, bl.a. for prisstigning.
Videre må bestillings-, tilsagns- og
garantifullmakter begrenses oppad til et bestemt beløp.
Dette kommer riktignok ikke klart til uttrykk for garantifullmakter
i gjeldende § 8 tredje ledd, men det er ikke noen tvil
om at det gjelder også for disse fullmaktene. Maksimumsbeløpet
angir øvre grense for udekkede forpliktelser som en til
enhver tid kan ha stående uten dekning i gitte bevilgninger.
For fullmakter til å inngå byggekontrakter er
det den vedtatte kostnadsrammen som utgjør maksimumsbeløpet.
Regjeringen finner det mest hensiktsmessig at bevilgningsreglementet
gir en generell, felles regel om fullmakter til å pådra
staten forpliktelser for framtidige budsjettår, i stedet
for kasuistiske bestemmelser slik som i dag. Dette innebærer
at særbestemmelsene i gjeldende §§ 8
og 9 erstattes av den generelle bestemmelsen i forslaget § 6.
Bestillingsfullmakter, tilsagnsfullmakter, garantifullmakter og
fullmakter til å inngå byggekontrakter vil da
måtte forankres i den generelle bestemmelsen, sammen med
andre fullmakter til å inngå forpliktelser som
først skal dekkes i framtidige budsjettår.
Bestemmelsen i forslaget § 6 vil ikke
innebære noen endringer for bestillingsfullmakter, tilsagnsfullmakter, garantifullmakter
og andre fullmakter som i praksis har vært gitt ved ordinære
romertallsvedtak.
For bygge- og anleggsprosjekter som har vært
regulert av gjeldende § 9, vil bestemmelsen i forslaget § 6 berøre
formen på fullmaktsvedtakene ved at de heretter må synliggjøres
i egne romertallsvedtak som må gjentas hvert år.
De årlige romertallsvedtakene vil måtte gå ut
på at det gis fullmakt til å slutte kontrakter
innenfor rammen av et angitt kostnadsoverslag. Innholdet av fullmaktene
vil imidlertid ikke bli berørt. Utgangspunktet vil fortsatt
være at fullmaktene knytter seg til den fastsatte kostnadsrammen
for det enkelte prosjekt. Det vil likevel ikke være noe
i veien for å vedta fullmakter som i tråd med
dagens praksis går utover dette, for eksempel ved at det
gis en felles fullmaktsramme for flere prosjekter.
Det er hevdvunnen praksis for at forvaltningen
uten særlig fullmakt fra Stortinget kan inngå avtaler
om lokalleie som er nødvendige for å holde i gang
en virksomhet i det omfang som Stortinget har godkjent ved vedtak
om driftsbevilgninger. Praksis er noe mer usikker når det
gjelder leie av materiell og utstyr til drift av virksomheten eller
ulike tjenesteleveranser, for eksempel til rengjøring og
IT-drift.
Også her har det vært akseptert
at forvaltningen i en viss utstrekning kan inngå leieavtaler
utover budsjettåret uten særlig fullmakt fra Stortinget,
i alle fall når leieutgiftene utgjør mindre beløp.
Avgrensingen av hva forvaltningen kan gjøre uten særlig
samtykke fra Stortinget, er imidlertid ikke entydig på dette
området.
Etter Regjeringens syn vil det være
en fordel å formalisere og klargjøre gjeldende
praksis ved å gi den en hjemmelsmessig forankring i bevilgningsreglementet. Denne
problemstillingen ble tatt opp med Riksrevisjonen for så vidt
gjelder avtaler om leie av lokaler, jf. punkt 1. I sitt svar av
22. desember 2004 viste Riksrevisjonen til at et av hovedpoengene
med å revidere bevilgningsreglementet er å regelfeste
etablert praksis. Ut fra dette burde unntaket for slike avtaler
tas inn i § 6. Generelt så Riksrevisjonen det
som en fordel om unntakene er uttømmende.
Regjeringen antar at et unntak fra hovedregelen
i forslaget § 6 bør gjelde både adgang
til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp
av tjenester utover budsjettåret når dette har
tilknytning til statlige virksomheters ordinære drift.
Det synes mest hensiktsmessig å gi Kongen myndighet til å fastsette
de nærmere reglene om vilkår for unntak. Forslaget § 6
annet ledd legger derfor opp til at Kongen kan gi bestemmelser om
adgang til å inngå leieavtaler og avtaler
om kjøp av tjenester utover budsjettåret når
dette har tilknytning til statlige virksomheters ordinære
drift. Utgiftene i forbindelse med slike avtaler må kunne
dekkes innenfor uendret bevilgningsnivå på vedkommende
budsjettpost i hele avtaleperioden. Bestemmelsen gjelder i prinsippet
for alle slags avtaler, inklusive avtaler om leie av lokaler.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Forslaget lyder:
For statens forvaltningsbedrifter og Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten skal netto driftsresultat føres
opp til bevilgning.
Driftsresultatet skal inneholde
avskrivninger av bokførte kapitalgjenstander og renter
på statens kapital og mellomværende med statskassen.
Forslaget § 7 gir en del særregler
for forvaltningsbedriftene og Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten. Særreglene knytter
seg til bestemmelsene om nettoføring av driftsresultatet,
og avskrivninger av statens bokførte kapitalgjenstander, samt
renter av kapital og mellomværende med statskassen. Forslaget
svarer i hovedsak til gjeldende § 6. Det legges opp til
en kortere og enklere paragraf som begrenser seg til å slå fast
hovedprinsippene om nettobudsjettering, avskrivninger og renter.
Gjeldende § 6 bruker betegnelsen "statens
forretninger". Med dette uttrykket siktes til de såkalte
forvaltningsbedriftene. Dette er forretningsdrivende virksomheter
som formelt er en del av statsforvaltningen. De skiller seg således
fra statlig forretningsvirksomhet som er skilt ut i egne rettssubjekter,
som for eksempel aksjeselskap eller statsforetak. I forslaget til
nytt reglement brukes betegnelsen "forvaltningsbedrifter" i stedet
for "statens forretninger". Betegnelsen forvaltningsbedrifter gir
en mer treffende beskrivelse av at det her dreier seg om virksomheter
som er en del av statsforvaltningen.
I statsbudsjettet for 2005 er det ført
opp følgende forvaltningsbedrifter:
I tillegg kommer Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten og NVE Anlegg som rent budsjettmessig
håndteres som forvaltningsbedriftene.
Etter gjeldende § 6 tredje ledd skal
forvaltningsbedriftenes driftsbudsjetter nettobudsjetteres slik
at bare netto driftsresultat føres opp til bevilgning på statsbudsjettets
utgiftsside. I samme paragrafs femte ledd gis en tilsvarende bestemmelse
for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
bortsett fra at netto driftsresultat her forutsettes ført
opp til bevilgning på statsbudsjettets inntektsside.
Gjeldende § 6 tredje og femte ledd
gir også en del bestemmelser om hvordan netto driftsresultat
skal beregnes. Etter tredje ledd skal nettoresultatet for forvaltningsbedriftene
framkomme ved at driftsinntektene "fratrekkes driftsutgifter, avskrivning,
renter og eventuelle fondsavsetninger". Tilsvarende heter det i femte
ledd at nettoresultatet for Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten skal beregnes ved at "driftsutgifter,
lete- og feltutviklingsutgifter, avskrivninger og renter fratrekkes
driftsinntektene". Dessuten uttaler gjeldende § 6 annet
ledd at "dersom driftsoverskott skal kunne legges til forretningens egne
fond eller driftsunderskott skal kunne dekkes av egne fond, føres
avsetningen eller tilbakeføringen opp i budsjettet ved
siden av forretningens driftsutgifter".
Regjeringen foreslår at de nevnte bestemmelsene framstilles
enklere. Bevilgningsreglementet bør begrense seg til å slå fast
at det er netto driftsresultat som skal føres opp til bevilgning
for de virksomhetene det her er tale om. Det er ikke nødvendig
at reglementet beskriver hvordan driftsresultatet skal beregnes
eller hvordan avsetninger til eller trekk på forvaltningsbedriftenes
reguleringsfond skal håndteres rent budsjettteknisk. Videre
er det heller ikke behov for at reglementet regulerer hvorvidt netto
driftsresultat skal føres opp på budsjettets utgifts-
eller inntektsside. Regjeringen foreslår i tråd
med dette at forslaget § 7 første ledd bare gir
en regel om nettobudsjettering. Hvordan nettobudsjetteringen rent
teknisk skal gjennomføres, trenger ingen annen hjemmelsmessig
forankring enn de årlige bevilgningsvedtakene. Departementet
er innstilt på at gjeldende oppstillingsmåte i
budsjettet videreføres.
Gjeldende § 6 første og femte
ledd bestemmer at det skal beregnes avskrivninger på statens
kapital i henholdsvis forvaltningsbedriftene og for Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten. Reglementet gir imidlertid
ikke noen nærmere bestemmelser om hvordan avskrivningene
skal beregnes. Beregningsreglene for forvaltningsbedriftene beror delvis
på fast praksis og delvis på egne stortingsvedtak. Hovedreglene
er følgende:
– Avskrivningene
for forvaltningsbedriftene beregnes etter fast praksis på grunnlag
av de kapitalgjenstandene som er bokført per 31. desember året
før budsjettåret. Det beregnes således
ikke avskrivninger av kapitalgjenstander anskaffet i løpet
av budsjettåret.
– Avskrivningene skal baseres
på historisk anskaffelsespris for hver enkelt kapitalgjenstand.
Dette prinsippet ble slått fast ved Stortingets vedtak
av 11. juni 1990 på grunnlag av St.prp. nr. 87 (1989-90),
jf. Innst. S. nr. 243 (1989-90).
– Det skal anvendes et lineært
avskrivningsprinsipp. Avskrivningene på de enkelte kapitalgjenstandene skal
foretas med like store beløp hvert år basert på en
fastsatt avskrivningsperiode (antatt levetid for vedkommende kapitalgjenstand).
For Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten baseres avskrivningene på etablert standard
i oljebransjen som avviker fra prinsippene for forvaltningsbedriftene.
Regjeringen legger til grunn at gjeldende bestemmelser
og praksis for avskrivning for forvaltningsbedriftene og statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
videreføres. Departementet finner det hensiktsmessig at
reglementet begrenser seg til å gi bestemmelser om plikten
til å beregne avskrivninger. Det vises til forslaget § 7
annet ledd. Regjeringen forutsetter at de årlige budsjettproposisjonene
gir en oversikt over hovedtrekkene i avskrivningene for de ulike
forvaltningsbedriftene og Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten.
Som nevnt i punkt 3.2.2, er avskrivninger kalkulatoriske
størrelser. Bruk av avskrivninger i statsbudsjettet innebærer
derfor et unntak fra kontantprinsippet. Dette unntaket foreslås
uttrykkelig hjemlet i forslaget § 3 tredje ledd.
Gjeldende § 6 første og femte
ledd, inneholder også bestemmelser om at det skal beregnes
renter på statens kapital for henholdsvis forvaltningsbedriftene
og Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Reglementet gir heller ikke noen nærmere bestemmelser om
hvordan rentene skal beregnes. Gjeldende bestemmelser om renter
av den faste kapitalen er vedtatt av Stortinget 9. juni 1982 på grunnlag
av St.prp. nr. 115 (1981-1982), jf. Innst. S. nr. 285 (1981-1982).
Reglene er:
– Det skal
betales rente av statens årlige netto investeringsbidrag
til virksomhetene. Det årlige netto investeringsbidraget
er lik investeringsbevilgningene under postene 30-49 med fradrag
for avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål og
andre inntekter i tilknytning til bygg og anlegg mv.
– Netto investeringsbidrag anses
gitt 1. juli i budsjettåret. I dette året skal
det således bare betales rente for et halvt år.
Rentesatsen for dette investeringsbidraget holdes fast i 5 år.
Etter 5 år reguleres renten til den satsen som da gjelder.
Rentesatsen for det enkelte år fastsettes på grunnlag
av gjennomsnittlig rente på 5-års obligasjonslån
i 12-månedersperioden regnet bakover fra 30. september året
før budsjettåret. Denne måten å fastsette renten
på, har vært gjeldende siden budsjettet for 1994,
jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994) Tillegg nr. 7, jf. Budsjett-innst.
S. II (1993-1994). Den rentesatsen som fastsettes på dette
grunnlaget hvert år, vil gjelde for budsjettårets
netto investeringsbidrag og det tidligere netto investeringsbidraget
som konverteres etter 5-årsregelen. Dette innebærer
at virksomheten i løpet av en 5-årsperiode vil
få fem porteføljer for netto investeringsbidrag
med ulike rentesatser.
Regjeringen foreslår at gjeldende bestemmelser
om renteplikt for forvaltningsbedriftene og Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten videreføres i det
nye reglementet. En finner det mest hensiktsmessig å holde
de detaljerte bestemmelsene om renteberegningen utenfor. Det vises
til forslaget § 7 annet ledd.
Forvaltningsbedriftene og Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten betaler for øvrig
også renter av det løpende mellomværende med
statskassen. Mellomværende med statskassen kan betraktes
som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige
likviditetssvingninger i forvaltningsbedriftene. Gjeldende § 6
inneholder ikke noen bestemmelse om renter av mellomværende
med statskassen. Etter Regjeringens syn bør denne ordningen hjemles
i bevilgningsreglementet, jf. forslaget § 7 annet ledd.
Gjeldende § 6 første ledd
annet og tredje punktum lyder: "Statens bygge- og eiendomsdirektorat
unntas for beregning av årlige renter og avskrivninger
på kapital nedlagt før 1. januar 1993. Investering
i bygg som ferdigstilles etter 1. januar 1993 medtas i sin helhet."
Bestemmelsen kom inn i bevilgningsreglementet ved Stortingets vedtak
av 11. juni 1991 etter forslag i St.prp. nr. 65 (1990-1991), jf.
Innst. S. nr. 176 (1990-1991), i forbindelse med omorganiseringen
av det tidligere Statens bygge- og eiendomsdirektorat fra ordinært
forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift. Omorganiseringen skjedde
med virkning fra 1. januar 1993, og forvaltningsbedriften fikk navnet
Statsbygg.
Fra 1. januar 1999 har imidlertid kapital nedlagt
før 1. januar 1993 blitt aktivert i Statsbyggs balanse,
med unntak av ikke inntektsgivende kapital, jf. omtale i St.prp.
nr. 1 (1998-1999), Arbeids- og administrasjonsdepartementets fagproposisjon.
I samsvar med vanlig praksis ble avskrivninger av den delen av Statsbyggs kapital
beregnet første gang i år 2000. Det er etter dette ikke
lenger grunnlag for å ha en egen unntaksbestemmelse for
Statsbygg i bevilgningsreglementet, og Regjeringen legger opp til
at den ikke videreføres i forslaget § 7.
Gjeldende § 6 fjerde ledd lyder: "Stortinget
kan gi fullmakt til at statens forretninger slutter nødvendige kontrakter
til anlegg, bygg eller særlig innretning innenfor en fastsatt
ramme, utover gitt bevilging, uten at fullmakten er knyttet til
bestemte prosjekter." Bestemmelsen må sees i sammenheng
med regelen i gjeldende § 9 om at fullmaktsrammene normalt
skal knyttes til kostnadsrammen for den enkelte investering. I praksis
har enkelte forvaltningsbedrifter, for eksempel Statsbygg, fått
slike særskilte fullmakter knyttet til felles byggerammer.
Fullmaktene gis normalt ved romertallsvedtak i tilknytning til budsjettbehandlingen.
Etter Regjeringens syn er det ikke behov for å videreføre
bestemmelsen i gjeldende § 6 fjerde ledd. Slik den nå er
utformet, gir den ikke noen selvstendig hjemmel for et unntak, og
er således unødvendig. Det vil fortsatt kunne
fremmes forslag for Stortinget om fullmakter knyttet til felles
byggerammer. Siden det her dreier seg om fullmakter til å pådra
staten forpliktelser for framtidige budsjettår, må slike
fullmakter innhentes i samsvar med bestemmelsen i forslaget § 6.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Kapittel 3 Kongens forslag til budsjett, inneholder visse
prosedyrebestemmelser knyttet til Kongens forslag til statsbudsjett:
Gjeldende § 2 inneholder frist for å legge
fram forslag til statsbudsjett for kommende budsjettår,
samt bestemmelser som gjelder innholdet av budsjettforslaget. Forslaget §§ 8
og 9 viderefører og utdyper disse bestemmelsene.
Gjeldende reglement inneholder bare prosedyrebestemmelser
rettet mot regjeringens budsjettforberedelse, og bare for den delen
som direkte gjelder forholdet til Stortinget. Bestemmelsene om Stortingets
egen budsjettbehandling finnes i Stortingets forretningsorden. Et
mulig alternativ kunne være å samle hovedbestemmelsene
om både Stortingets og regjeringens budsjettbehandling
i bevilgningsreglementet, men Regjeringen har ikke funnet tilstrekkelig
grunnlag for å foreslå dette.
Forslaget lyder:
Kongens forslag til budsjett for neste budsjettår
skal legges fram for Stortinget innen seks dager etter Stortingets åpning.
De tilhørende vedlegg med nærmere redegjørelse
for budsjettforslaget skal legges fram samtidig.
Tillegg
til eller endringer i budsjettforslaget må fremmes innen
10. november. Innen denne fristen skal det også fremmes
forslag om hvilke endringer i budsjettforslagets saldering som tilleggsforslagene
gjør nødvendige.
Paragrafen angir fristene for framleggelse av
Kongens forslag til statsbudsjett, og svarer til § 2 første
ledd i gjeldende reglement, men supplert med en frist for såkalte
tilleggsnummer til budsjettforslaget. Videre inneholder paragrafen
en ny bestemmelse om framleggelse av proposisjon om saldering av
neste års budsjett.
Bestemmelsen angir fristen for framleggelse
av Kongens forslag til statsbudsjett for neste år. Budsjettforslaget
fremmes i praksis i St.prp. nr. 1 for vedkommende år. St.prp.
nr. 1 består av "Gul bok" som inneholder selve det formelle
forslaget til budsjett, samt fagproposisjonene (vedleggene til Gul
bok) som innholder den nærmere beskrivelse av forslagene.
Etter at St.prp. nr. 1 er lagt fram, er det
normalt behov for å fremme en del forslag om endringer
i det opprinnelige budsjettforslaget. Slike forslag fremmes i form av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr... Etter Stortingets forretningsorden § 19
annet ledd, skal Stortingets finanskomité senest 20. november
avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og
statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgningene.
Tilleggforslagene fra regjeringen må derfor fremmes så tidlig
at de kan behandles av finanskomiteen før den skal avgi
sin innstilling. Statsministerens kontor har fastsatt fristen til
10. november, jf. retningslinjer av august 2003 om forberedelser
av saker til statsråd. Regjeringen finner det hensiktsmessig
at også fristen for å fremme tilleggsforslag forankres
i bevilgningsreglementet, jf. forslaget § 8 annet ledd.
I gjeldende § 2 annet ledd uttales
at forslag "fra Kongen om tillegg eller endringer i budsjettforslaget
for den kommende budsjett-termin bør redegjøre
for forslagets innpasning i regjeringens samlede opplegg til budsjett
for neste år." I praksis gis ikke slike redegjørelser
i tilknytning til de enkelte tilleggsforslagene som fremmes. I stedet
fremmes et samlet forslag til saldering av neste års budsjett
kort tid før 10. november når en har oversikt
over alle tilleggsforslagene. Salderingen vil ofte skje ved justeringer
av kapittel 2309 Tilfeldige utgifter og kapittel 5999 Statslånemidler.
Denne praksisen foreslås heretter forankret i forslaget § 8 annet
ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Forslaget lyder:
Det skal redegjøres for innholdet av og
begrunnelsen for bevilgningsforslagene.
De resultater
som tilsiktes oppnådd, skal beskrives. Det skal også gis
opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår
sammen med annen regnskapsinformasjon av betydning for vurdering
av bevilgningsforslagene for neste budsjettår.
Bestemmelsen i paragrafens første ledd
er ny. Paragrafens annet ledd svarer til gjeldende §§ 2
tredje ledd og 13 fjerde ledd.
Gjeldende reglement inneholder enkelte bestemmelser
med krav til redegjørelse for budsjettforslagene. § 2 tredje
ledd krever at de resultater som tilsiktes oppnådd, skal
beskrives. Videre krever § 13 fjerde ledd at opplysninger
om oppnådde resultater for siste regnskapsår,
skal gis i vedkommende budsjettproposisjon sammen med annen regnskapsinformasjon
av betydning for vurdering av budsjettforslaget for kommende år.
Regjeringen antar at reglementet for fullstendighetens
skyld bør inneholde et generelt krav til redegjørelse
for budsjettforslagene. Et slikt krav er innarbeidet i forslaget § 9
første ledd. Bestemmelsen innebærer ikke noe strengere
krav til redegjørelse enn den praksis som i dag følges.
Som nevnt ovenfor, inneholder gjeldende §§ 2
tredje ledd og 13 fjerde ledd krav om resultat- og regnskapsinformasjon.
Mål- og resultatstyring er en sentral styringsform i staten.
Det er derfor viktig at det i tilknytning til budsjettforslagene
redegjøres både for tilsiktede resultater og resultater
av tidligere innsats. Kravet til resultatinformasjon bør
derfor fortsatt framheves i en egen bestemmelse. Forslaget § 9
annet ledd viderefører derfor de kravene som i dag følger
av gjeldende §§ 2 tredje ledd og 13 fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Gjeldende reglement inneholder enkelte bestemmelser
om gjennomføringen av vedtatt budsjett. Bestemmelsene er
av noe ulik karakter. §§ 11 og 12 gjelder i hovedsak
hvilke fullmakter forvaltningen har til å overskride de
bevilgninger Stortinget har vedtatt eller pådra utgifter
der det ikke er gitt bevilgninger på forhånd. § 17
inneholder et pålegg til forvaltningen om at det i forbindelse
med tilskudd til ikke-statlige virksomheter må tas forbehold
om adgang for tilskuddsforvalter og Riksrevisjonen til å kontrollere
bruken av midlene.
Etter Regjeringens syn bør bevilgningsreglementet inneholde
de mest sentrale generelle fullmakter og pålegg Stortinget
gir forvaltningen for disponering av det vedtatte budsjettet. Det
er da naturlig å videreføre de fullmakter og pålegg
som er nevnt ovenfor, i det nye reglementet, jf. forslaget §§ 11
og 12. Reglementet bør imidlertid gjøres mer fullstendig.
Det bør således suppleres med en generell bestemmelse
om disponering av gitte bevilgninger, noe som mangler i dag, jf.
forslaget § 10 første ledd. Videre er det behov
for en hjemmel for forvaltningen til å fravike stortingsvedtak
om samtykke til å pådra staten forpliktelser for
framtidige budsjettår etter samme prinsipper som gjelder
for bevilgninger, jf. forslaget § 11 femte ledd. Forslaget
kapittel 4 Gjennomføring av budsjettet inneholder etter
dette følgende paragrafer:
Forslaget lyder:
Utgiftsbevilgningene skal disponeres i samsvar med § 5
og på en slik måte at ressursbruk og virkemidler
er effektive i forhold til de forutsatte resultater.
Ved
tilskudd eller lån til offentlig eller privat virksomhet
som ellers ikke er undergitt statlig kontroll, skal det tas forbehold
om adgang for tilskuddsforvalteren til å føre
kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene.
Forslaget § 10 annet ledd svarer til
gjeldende § 17 med enkelte endringer, mens bestemmelsen
i forslaget første ledd er ny.
Stortingets bevilgningsvedtak innebærer
både en fullmakt og et pålegg til forvaltningen
om bruk av bevilgningen. Forvaltningen må sørge
for at disponeringen skjer innenfor de rammer vedtaket setter, og
at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til de forutsatte
resultater. Gjeldende § 7 første punktum slår fast
at det ikke er adgang til å overskride et bevilget utgiftsbeløp.
Bevilgningsreglementet stiller imidlertid ikke noe uttrykkelig krav
om effektiv bruk av de bevilgede midlene. Det er imidlertid ikke
noe tvil om at dette er en underliggende forutsetning for Stortingets bevilgningsvedtak.
Riksrevisjonen baserer for øvrig også sin revisjon
på denne forutsetningen.
Regjeringen foreslår at det i § 10
første ledd tas inn en bestemmelse som generelt gir uttrykk
for hvilke rammer og krav som gjelder for forvaltningens disponering
av gitte bevilgninger. I bestemmelsen vises således både
til de rammene som følger av § 5 om bevilgningsvedtak,
samtidig som det stilles krav om at bevilgede midler skal brukes
på en slik måte at ressursbruk og virkemidler
er effektive i forhold til de forutsatte resultater. I brev av 22.
desember 2004 støtter for øvrig Riksrevisjonen
en slik regel, jf. punkt 1.
Gjeldende § 17 lyder:
"Når det av statsmidler ytes tilskott eller
bidrag til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt
departementets kontroll, skal det, hvis ikke annet bestemmes, overfor
mottakeren tas forbehold om adgang for den forvaltningsgren som
yter bidrag eller tilskott, og for Riksrevisjonen, til å iverksette
kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene."
Bestemmelsen gjelder både for statlige
tilskudd og utlån.
Regjeringen foreslår at den nevnte
bestemmelsen videreføres i forslaget § 10 annet
ledd. Det er imidlertid ikke lenger nødvendig å ta
forbehold overfor offentlige eller private virksomheter som mottar
tilskudd om kontrolladgang for Riksrevisjonen. Etter § 12
tredje ledd i lov 7. mai 2004 om Riksrevisjonen, har revisjonen
nå fått lovhjemmel for å kreve innsyn
hos slike tilskuddsmottakere for å kontrollere at tilskuddet
benyttes etter forutsetningene. Det legges for øvrig opp
til en noe enklere språklig utforming av bestemmelsen,
men uten at det tas sikte på noen realitetsendringer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Forslaget lyder:
Oppstår det i budsjettåret en uforutsett
og nødvendig utgift for staten som det ikke er mulig å dekke
av en gitt bevilgning, kan det fremmes forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning
eller gis samtykke til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig
dekning etter annet og tredje ledd. Mot slutten av budsjettåret
skal endringene i budsjettet oppsummeres i egen proposisjon om ny
saldering av budsjettet.
Kongen i statsråd
kan på vilkår som nevnt i første ledd,
samtykke i at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig
dekning for inntil fem millioner kroner under den enkelte utgiftspost.
Det samme gjelder for større beløp dersom det
er uomgjengelig nødvendig å pådra utgifter
før Stortinget kan gi tilleggsbevilgning. I tilfeller som
nevnt i annet punktum, må det fremmes forslag om tilleggsbevilgning
så snart som mulig, og inntil Stortinget har vedtatt ny
bevilgning må utgiftene begrenses til det som er strengt
nødvendig.
Kongen kan bestemme at Regjeringen
kan samtykke i at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig
dekning for saker som gjelder mindre beløp og ikke er av
prinsipiell natur.
Kongen kan for øvrig gi
bestemmelser om overskridelse av:1. driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter.
2. investeringsbevilgninger mot tilsvarende
innsparing under driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel.
3. driftsbevilgninger med inntil fem prosent
til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i løpet
av de tre følgende budsjettår.
For
samtykke til å pådra staten forpliktelser for
framtidige budsjettår, jf. § 6, gjelder bestemmelsene
i første, annet og tredje ledd tilsvarende så langt
de passer.
Forslaget § 11 svarer i hovedsak til
gjeldende § 11, men med enkelte presiseringer og forenklinger
som vil bli omtalt nedenfor. Bestemmelsen i forslagets § 11 femte
ledd er ny.
Etter forslaget § 11 første
ledd, er det et vilkår for å kunne fremme forslag
om tilleggsbevilgninger eller for å kunne gi samtykke til å pådra
utgifter uten bevilgningsmessig dekning etter paragrafens annet
og tredje ledd, at det dreier seg om en "uforutsett utgift". I prinsippet
følger dette vilkåret allerede av kravet til realistisk
budsjettering, jf. forslaget § 3 annet ledd. I tillegg forutsetter
forslaget § 11 første ledd at det bare skal fremmes
forslag om tilleggsbevilgning eller gis samtykke etter annet og
tredje ledd, når dette er "nødvendig". Dette innebærer
en plikt til å vurdere mulighetene for å dekke
de uforutsette utgiftene ved omprioriteringer innenfor gitte bevilgninger,
eller eventuelt utsette utgiftene eller unnlate å pådra
dem. De nevnte kravene gjelder også i dag, men kommer ikke
klart til uttrykk i gjeldende § 11.
Som nevnt i kommentarene til forslaget § 5
annet ledd, setter bevilgningsvedtaket også grenser for
hvilke formål bevilgningen kan brukes til. Dersom en bevilgning
helt eller delvis skal kunne benyttes til andre formål
enn forutsatt av Stortinget, må framgangsmåten
i forslaget § 11 også følges for disse
sakene.
Gjeldende § 11 annet ledd annet punktum
uttaler at tilleggsforslaget bør redegjøre for
de endringer som er påkrevd ved budsjettets nye saldering.
I praksis gjøres ikke dette ved enkeltstående
tilleggsbevilgninger gjennom budsjettåret. Regjeringen
ser ingen grunn til å endre denne praksisen. I tråd
med dette henvises i forslaget § 11 første ledd
siste punktum til at den årlige oppsummeringen av budsjettendringene
skal skje i nysalderingsproposisjonen. Den årlige samleproposisjonen
om bevilgningsendringer som fremmes samtidig med revidert nasjonalbudsjett,
inneholder for øvrig anslag på regnskap for vedkommende år.
Etter gjeldende § 11 annet ledd siste
punktum kan det ikke fremmes forslag om tilleggsbevilgning etter
utløpet av det budsjettåret beløpet ble
utgiftsført. Regjeringen finner det ikke nødvendig å videreføre
denne bestemmelsen i det reviderte reglementet. Ettårsprinsippet
tilsier at bevilgningene skal følge budsjettåret (kalenderåret),
jf. forslaget § 3 første ledd.
Forslaget § 11 annet ledd første
punktum svarer med enkelte endringer til gjeldende § 11
første ledd, jf. samme paragraf annet ledd. Bestemmelsen
inneholder vilkårene for Kongens alminnelige fullmakt til
samtykke i å pådra utgifter uten bevilgningsmessig
dekning. Fullmakten gir adgang både til å overskride
gitte bevilgninger som følge av uforutsette utgifter og
til å utgiftsføre uten bevilgning.
I gjeldende § 11 annet ledd første
punktum heter det at dersom saken gjelder en "større sum",
bør forslag om tilleggsbevilgning legges fram for Stortinget.
Uttrykket "større sum" gir en nokså skjønnsmessig
grense. I praksis har det i en årrekke vært lagt
til grunn en beløpsmessig grense for Kongens myndighet
på om lag 3,5 mill. kroner for den enkelte bevilgning.
Regjeringen finner det ønskelig at Kongens alminnelige
fullmakt til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig
dekning fastlegges klarere enn i dag. Det foreslås derfor
at det innarbeides en beløpsmessig grense for Kongens fullmakt
i bevilgningsreglementet, og at denne settes til 5 millioner kroner
under den enkelte utgiftspost.
For saker som gjelder en "større sum",
skal forslag om tilleggsbevilgning legges fram for Stortinget "om mulig
før utgiften blir pådratt", jf. gjeldende § 11
annet ledd første punktum. Dersom saken er av en slik karakter
at det er nødvendig å legge den fram for Stortinget, har
forvaltningen normalt ikke adgang til å pådra
utgifter før Stortinget har gitt en tilleggsbevilgning.
Formuleringen "om mulig før utgiften blir pådratt"
i gjeldende reglement, åpner likevel for at dette kan skje
i unntakstilfeller. De nærmere vilkårene går
ikke fram av bestemmelsen. I praksis har en imidlertid lagt til
grunn at unntaksbestemmelsen kan brukes i hastesaker der det ikke
anses mulig å vente med enhver utbetaling inntil Stortinget
har gitt en tilleggsbevilgning. Slike hastesaker kan være
helt nødvendige tiltak pga. brann, ulykker eller andre
akutte situasjoner. Det kan også gjelde forpliktelser som
oppstår ved dom eller voldgift, og der forfall inntrer
før Stortinget kan fatte vedtak. Kongens myndighet i slike
situasjoner er ikke begrenset til noe bestemt beløp, men
det forutsettes at de utbetalinger som foretas i mellomtiden, begrenses
til det helt nødvendige. Samtykke til å pådra
utgifter uten bevilgningsmessig dekning kan således i første omgang
gis ved kongelig resolusjon, men det må fremmes proposisjon
om tilleggsbevilgning så snart som mulig etterpå.
Forslaget § 11 annet ledd annet og
tredje punktum, legger til grunn at gjeldende ordning videreføres,
men at vilkårene for bruk av unntakshjemmelen tas inn i bestemmelsen.
Det legges til grunn at Kongens fullmakt etter
forslaget § 11 annet ledd ikke kan delegeres utover det
som følger av paragrafens tredje ledd, jf. også kommentarene
til tredje ledd nedenfor. Det er derfor i forslaget § 11
annet ledd presisert at fullmakten skal benyttes av "Kongen i statsråd".
Etter forslaget § 11 tredje ledd kan
Kongen gi Regjeringen fullmakt til å samtykke i at det
pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning i saker
som gjelder mindre beløp og ikke er av prinsipiell natur.
Det svarer til bestemmelsen i gjeldende § 11 første
ledd annet punktum. I praksis har en lagt til grunn en beløpsmessig
grense for Regjeringens fullmakt på om lag 1,5 mill. kroner.
Gjeldende § 11 første ledd
annet punktum forståes slik at Kongen bare kan delegere
sin myndighet til Regjeringen og på de vilkår
som nevnt i bestemmelsen. Regjeringen legger samme tolkning til
grunn for bestemmelsen i forslaget § 11 tredje ledd.
Gjeldende § 11 tredje til femte ledd
gir Kongen fullmakt til å gi Regjeringen fullmakt til å bemyndige departementene
og deres underliggende virksomheter til å:
– overskride
driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter, jf. gjeldende § 11
tredje ledd.
– omdisponere mellom driftsbevilgninger
og fra driftsbevilgninger til investeringsbevilgninger under samme
kapittel, jf. gjeldende § 11 fjerde ledd.
– overskride driftsbevilgninger
med inntil 5 pst. til investeringsformål mot tilsvarende
innsparing i løpet av de tre følgende budsjettår,
jf. gjeldende § 11 femte ledd.
Disse fullmaktene er videreført i forslaget § 11
fjerde ledd nr. 1 - 3, med en viss redaksjonell forenkling. I nr. 2
er for øvrig ikke lenger tatt med fullmakten til å overskride
en driftsbevilgning mot tilsvarende innsparing under en annen driftsbevilgning
under samme kapittel. Denne fullmakten har ikke lenger noen praktisk
betydning etter at de gamle driftspostene 1 Lønn og godtgjørelser
og 11 Varer og tjenester ble slått sammen til en felles
driftspost 1 Driftsutgifter i 1998.
Som nevnt ovenfor i punkt 3.2.5, kreves samtykke fra
Stortinget for å pådra staten forpliktelser som
først skal dekkes i framtidige budsjettår. I løpet
av budsjettåret vil det kunne oppstå behov for å gå utover
samtykket Stortinget har gitt til å pådra staten
forpliktelser i framtidige budsjettår, eller til å innhente
et nytt samtykke. Som utgangspunkt må slike saker legges
fram for Stortinget til avgjørelse. Bevilgningsreglementet gir
ikke i dag noen direkte hjemmel for Kongen og Regjeringen til å samtykke
i slike tilfeller. I praksis har imidlertid bevilgningsreglementets
bestemmelser om bevilgningsendringer og overskridelser vært
anvendt etter en utvidet tolkning. En har lagt til grunn at Kongen
og Regjeringen har adgang til å samtykke i at staten pådras
forpliktelser som først skal dekkes i framtidige budsjettår
etter samme prinsipper og på samme vilkår som
for adgangen til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig
dekning i løpet av budsjettåret.
Regjeringen ser det som en fordel om den praksis som
har vært fulgt, hjemles uttrykkelig i bevilgningsreglementet.
Det vises til forslaget § 11 femte ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Forslaget lyder:
Når riket er i krig eller krig truer eller
rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen gi fylkesmannen
og andre lokale forvaltningsorganer fullmakt til å dekke
uforutsette utgifter uten bevilgningsmessig hjemmel når
dette må skje før slik hjemmel kan gis etter § 11.
Selv om fullmakt fra Kongen ennå ikke foreligger, kan fylkesmannen
likevel pådra slike utgifter når dette er uomgjengelig
nødvendig for å ivareta samfunnsviktige interesser.
Forslaget § 12 svarer til gjeldende § 12,
men er språklig noe forenklet. Det legges for øvrig
til grunn at Kongens fullmakt til å bemyndige fylkesmannen
og andre lokale organer, ikke kan delegeres. Dette er i tråd med
fortolkningen av gjeldende § 12.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Kapitlet inneholder bestemmelser om statsregnskapet.
Forslaget lyder:
Statsregnskapet skal inneholde et bevilgningsregnskap
og et kapitalregnskap.
Bevilgningsregnskapet skal
under hver post i budsjettet vise regnskapsførte utgifter
og inntekter, overført beløp fra forrige år,
total bevilgning i budsjettåret og overført beløp
til neste år.
Kapitalregnskapet skal gi en
oversikt over statens og trygdenes eiendeler og gjeld og vise sammenhengen med
bevilgningsregnskapet.
I tilknytning til statsregnskapet
skal det utarbeides oversikter som viser:1. samtykker til overskridelse av budsjettet.
2. samtykker til å pådra
staten forpliktelser utover budsjettåret i forbindelse
med bestilling av materiell o.l. og tilsagn om tilskudd, lån
og garantier, og hvilke forpliktelser som er pådratt i
henhold til samtykkene.
3. samtykker til låneopptak, hva
staten har lånt og endring av statsgjelden.
Melding
om statsregnskapet skal sendes Stortinget så snart regnskapet
foreligger.
Departementene skal i tilknytning til
bevilgningsregnskapet gi Riksrevisjonen forklaringer om ikke uvesentlige
avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.
Kongen
kan gi utfyllende bestemmelser om føring av statsregnskapet.
Forslaget § 13 svarer i hovedsak til
gjeldende § 13, men med en del forenklinger og redaksjonelle
endringer.
Etter forslaget § 13 første
ledd skal statsregnskapet omfatte et bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap. Det
samme følger av gjeldende § 13 første
ledd. Første ledd i gjeldende reglement inneholder dessuten
en bestemmelse om at det for hver termin skal utarbeides oppgaver
over statens garantier og tilsagns- og bestillingsfullmakter. Dette
følger nå av forslaget § 13 fjerde ledd
nr. 2, jf. nedenfor.
Forslaget § 13 annet ledd inneholder
bestemmelser om bevilgningsregnskapets innhold.
Bevilgningsregnskapet skal under hver post i
budsjettet vise regnskapsførte utgifter, overført
beløp fra forrige år, total bevilgning i budsjettåret
og overført beløp til neste år. Dette
svarer til gjeldende § 13 annet ledd. Samme bestemmelse
i gjeldende reglement krever for øvrig at regnskapet skal
vise hva staten har lånt i terminen. Regjeringen antar
at det ikke er nødvendig å ha en egen bestemmelse
om dette i forslaget annet ledd. Innlånene vil framgå under
de aktuelle inntektspostene og av den låneoversikten som
forutsettes tatt inn i meldingen om statsregnskapet, jf. forslaget § 13 fjerde
ledd nr. 2.
Forslaget § 13 tredje ledd inneholder
bestemmelser om kapitalregnskapets innhold. Kapitalregnskapet skal inneholde
en oversikt over statens og trygdenes eiendeler og gjeld, og vise
sammenhengen med bevilgningsregnskapet. Dette svarer til gjeldende § 13
sjette ledd.
Forslaget § 13 fjerde ledd inneholder
bestemmelser om spesielle oversikter som skal utarbeides i tilknytning
til statsregnskapet.
For det første skal det utarbeides
en oversikt som viser hvilke samtykker som foreligger for å overskride budsjettet,
jf. forslaget § 13 fjerde ledd nr. 1. Et tilsvarende krav
står ikke i gjeldende reglement. I praksis utarbeides imidlertid
slike hjemmelsoversikter som tas inn i den årlige stortingsmeldingen
om statsregnskapet, og Regjeringen finner det hensiktsmessig at
bevilgningsreglementet inneholder et krav om dette.
For det andre skal det utarbeides oversikter
over samtykker til å pådra staten forpliktelser
utover budsjettåret i forbindelse med bestilling av materiell
o.l. og tilsagn om tilskudd, lån og garantier, og hvilke forpliktelser
som er pådratt i henhold til samtykkene, jf. forslaget § 13
fjerde ledd nr. 2. Noenlunde tilsvarende krav finnes i gjeldende § 13
første ledd annet punktum, og annet ledd annet punktum.
Formuleringene i forslaget klargjør at det både
skal gis oversikt over hjemmelsgrunnlag og hvilke forpliktelser
som faktisk er pådratt i henhold til fullmaktene. Det forutsettes
for øvrig at det bare skal gis oversikt over forpliktelser
som står udekket ved utløpet av regnskapsåret.
For det tredje skal det utarbeides en oversikt
over fullmakter til låneopptak, hva staten har lånt
i henhold til fullmaktene og endringer i statsgjelden, jf. forslaget § 13
fjerde ledd nr. 3. Dette er en utfylling og presisering av gjeldende § 13
annet ledd annet punktum som inneholder krav om at regnskapet skal
vise hva staten har lånt i terminen.
Etter forslaget § 13 femte ledd skal
melding om statsregnskapet sendes Stortinget så snart regnskapet
foreligger. Dette svarer til bestemmelsen i gjeldende § 13 åttende
ledd.
Etter forslaget § 13 sjette ledd skal
departementene i tilknytning til bevilgningsregnskapet gi Riksrevisjonen forklaringer
om ikke uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.
Dette svarer til bestemmelsen i gjeldende § 13 femte ledd.
Forslaget presiserer imidlertid at det er Riksrevisjonen som er
adressat for forklaringene.
Etter forslaget § 13 sjuende ledd gis
Kongen myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om føring
av statsregnskapet. Slike utfyllende bestemmelser kan for eksempel
gjelde kontoplaner eller hvilken tilleggsinformasjon som skal gis
i tilknytning til regnskapet. Den foreslåtte bestemmelsen
erstatter gjeldende § 13 tredje og sjuende ledd som gir
Regjeringen myndighet til å fastsette underspesifikasjoner
for postene i bevilgningsregnskapet, kontoplan for kapitalregnskapet, samt
gi retningslinjer for føringen av kapitalregnskapet og
forklaringer i tilknytning til dette.
Etter gjeldende § 13 fjerde ledd skal
det gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår
i vedkommende budsjettproposisjon sammen med annen regnskapsinformasjon
av betydning for vurdering av budsjettforslaget for kommende år.
Denne bestemmelsen er videreført i forslaget § 9
annet ledd, jf. punkt 3.3.3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag. Komiteen viser til at Stortingets presidentskap
våren 2005 satte ned en arbeidsgruppe som har arbeidet videre
med Riksrevisjonens forslag om endret behandlingsmåte for
statsregnskapet. Utredningen fra arbeidsgruppen er nå ferdigstilt,
og vil bli sendt på høring til kontroll- og konstitusjonskomiteen
og finanskomiteen.
Kapittel 6 inneholder bestemmelser om forvaltningen
av statskassens kontantbeholdning.
Forslaget lyder:
Statskassens kontantbeholdning skal plasseres som innskudd
på folio i Norges Bank og bare benyttes i samsvar med gitte
bevilgninger eller særlig samtykke fra Stortinget. Kongen
kan likevel bestemme at deler av kontantbeholdningen:1. plasseres i andre
banker når det er nødvendig å fravike
statens konsernkontoordning av hensyn til effektiv oppgaveutførelse,
og slike innskudd ikke overstiger behovet for nærmeste
framtid.
2. benyttes til finanstransaksjoner som
har til hensikt å redusere statens finanskostnader eller
ivareta pengepolitiske mål.
Forslaget § 14 første punktum
inneholder hovedreglene for forvaltningen av kontantbeholdningen,
mens nr. 1 og 2 inneholder enkelte unntak. Bestemmelsen svarer til
gjeldende § 16, men med enkelte forenklinger og tilpasninger
til den praksis som har vært fulgt for forvaltningen av
kontantbeholdningen.
Gjeldende § 16 første punktum
lyder: "Statskassens og folketrygdens kontantbeholdning kan bare
disponeres i samsvar med gitte bevilgninger. jf. dog bevilgningsreglementets §§ 11-12,
eller særskilt fullmakt fra Stortinget." Ordlyden i forslaget § 14
første punktum er noe endret, men det tas ikke sikte på realitetsendringer i
forhold til gjeldende praksis. Endringene i ordlyden kommenteres
nedenfor.
Henvisningen til folketrygdens kontantbeholdning
i gjeldende § 16 første punktum, er noe misvisende
og er derfor sløyfet i forslaget § 14 første
punktum. Folketrygden har ikke noe eget kassehold, og dermed ikke noen
annen kassebeholdning enn statskassen. Folketrygdfondet har derimot
en egen kasse, og plasserer sine midler bl.a. som kontolån
til statskassen. Fondet er imidlertid i dag en selvstendig enhet
uten direkte kobling til folketrygden. På denne bakgrunn
brukes bare utrykket "statskassens kontantbeholdning".
Videre er henvisningen til bevilgningsreglementet §§ 11-12
i gjeldende § 16 unødvendig da disse bestemmelsene
i denne forbindelse må regnes som særlige samtykker
fra Stortinget. Henvisningen er derfor sløyfet i forslaget.
Gjeldende § 16 bokstav a) gir Kongen
fullmakt til å plassere statskassens kontantbeholdning
som innskudd på folio i Norges Bank. Etter forslaget § 14
første punktum skal statskassens kontantbeholdning plasseres
på denne måten. I praksis innebærer ikke
dette noen realitetsendring, da en konsekvent har lagt denne plasseringsmåten
til grunn med de unntak som følger av gjeldende § 16
bokstavene b) og c). Noen annen hovedform for plassering er heller
ikke aktuell. Det synes derfor mest hensiktsmessig å regelfeste
plassering av kontantbeholdningen som en obligatorisk ordning.
Etter gjeldende § 16 bokstav b) har
Kongen fullmakt til å plassere statskassens kontantbeholdning
som innskudd i andre banker eller på postgiro i den utstrekning det
er nødvendig for at Regjeringen og statens andre kasserere
kan utføre sine arbeidsoppgaver på hensiktsmessig
måte. Det forutsettes at innskuddene ikke overstiger behovet
for nærmeste framtid.
Bestemmelsen er utformet med tanke på ordningen for å tilføre
statlige virksomheter likviditet som gjaldt før statens
konsernkontoordning gradvis ble innført fra 1992. Statlige
virksomheters ut- og innbetalinger skjedde da gjennom lokale statlige
kasserere som igjen fikk tilført sitt likviditetsbehov
fra Regjeringen og overføring fra statens foliokonto i
Norges Bank. Den tilførte likviditeten ble midlertidig
plassert i bank eller postgiro i samsvar med § 16 bokstav
b).
I det økonomireglementet for staten
som ble vedtatt 26. januar 1996, ble det tatt inn bestemmelser om
at statlige virksomheters betalingsformidling gjennom konsernkontoordningen
skulle være tilknyttet statens foliokonto i Norges Bank.
Statens konsernkontoordning er basert på at statens ut-
og innbetalinger utføres av banker som har avtale med staten
om betalingsformidling. Statlige virksomheter har arbeidskonti for å gjennomføre
ut- og innbetalingene. Kontiene skal imidlertid hver dag gjøres
opp mot statens foliokonto i Norges Bank gjennom virksomhetenes
oppgjørskonti i banken. Arbeidskontiene vil i dette systemet
ikke ha stående midler over natten og statens likviditet
samles derfor i Norges Bank på daglig basis.
I noen tilfeller er det ikke hensiktsmessig
eller mulig å bruke konsernkontoordningen. For å kunne
løse virksomhetens arbeidsoppgaver på en hensiktsmessig måte,
vil det derfor kunne være aktuelt å plassere deler av
kontantbeholdningen utenom konsernkontoordningen i Norges Bank.
Dette vil spesielt være aktuelt for valutatransaksjoner
og ved bruk av valutakonti. Videre vil dette kunne være
aktuelt når virksomheter er lokalisert i utlandet og statens
konsernkontoordning ikke er tilgjengelig eller ikke bør
brukes. Også innenlands kan det i enkelte tilfeller være
hensyn som tilsier at betalingsformidlingen bør skje utenom
konsernkontoordningen, for eksempel når oppgjørssystemer
i markedet krever automatisk trekkrettighet på virksomhetens bankkonto.
Formålet med bestemmelsen i forslaget § 14 nr.
1 er å gi hjemmel til å plassere deler av kontantbeholdningen
i andre banker enn Norges Bank i tilfeller der statens konsernkontoordning
ikke kan eller bør brukes.
Gjeldende § 16 bokstav c) gir Kongen
fullmakt til å benytte kontantbeholdningen til "oppkjøp
av statsobligasjoner i avdragsøyemed". Hensikten med bestemmelsen
er å sikre at bevilgningsreglementet ikke begrenser adgangen
til å drive effektiv forvaltning av statens gjeld og likviditet.
Rammene for denne forvaltningen fastsetter Stortinget normalt gjennom
behandlingen av den årlige proposisjonen om fullmakt til å ta opp
statslån mv., som fremmes i tilknytning til budsjettforslaget
for neste år.
Målet for statens gjelds- og likviditetsforvaltning
er å finansiere staten til lavest mulig kostnad, hensyn
tatt til risiko og behov i pengepolitikken. Det siste vil normalt
være knyttet til behovet for å styre pengemarkedets
likviditet. I tråd med dette, og på bakgrunn av
råd fra Norges Bank, vurderer Regjeringen statens opplåningsbehov
og instrumentbruk løpende, herunder eventuelt tilbakekjøp
i utestående lån. Store daglige svingninger i
inn- og utbetalingene på statens konti gir behov for stor
fleksibilitet i instrumentbruken.
For å reflektere at dagens finansmarkeder åpner
for flere instrumenttyper og stiller andre krav til gjelds- og likviditetsforvaltningen
enn det som lå til grunn for utformingen av gjeldende § 16,
er ordlyden i forslaget § 14 nr. 2 gjort mer generell.
Fullmakten knyttes ikke til et bestemt finansielt instrument, men
avgrenses av at formålet med disposisjonene skal være å redusere
statens finanskostnader eller ivareta pengepolitiske hensyn. Det
innebærer også en tilpasning til dagens praksis,
der for eksempel kjøp av statens egne obligasjoner kan
gjøres som en del av markedspleien, uten at det foreligger
plan om umiddelbar innløsning.
Videre er henvisningen til folketrygdens kontantbeholdning
sløyfet, ettersom den ikke lenger gir mening, jf. omtale
av forslaget § 14 første punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Kapitlet inneholder en bestemmelse om ikrafttredelse
av det reviderte reglementet.
Forslaget lyder:
Reglementet trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt
oppheves bevilgningsreglementet 19. november 1959.
Etter at Stortinget har vedtatt et revidert
bevilgningsreglement, vil Kongen og Regjeringen fastsette en del utfyllende
regelverk innenfor de fullmakter som er gitt i reglementet. Dette
vil ta noe tid. Det foreslås at det reviderte reglementet
trer i kraft fra 1. januar 2006. Budsjettforslaget for 2006 vil
da bli utarbeidet på grunnlag av de nye bestemmelsene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
§ 5 Bevilgningsvedtak
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgifts- og inntektspost.
Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Unntak fra dette krever hjemmel i §§ 11 eller 12, eller at bevilgningsvedtaket inneholder stikkordet:
-
1. "overslagsbevilgning", som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget. Stikkordet kan også tilføyes ved bevilgninger som må baseres på foreløpige kalkyler.
-
2. "kan nyttes under", som gir hjemmel til å overskride den bevilgningen stikkordet henviser til, mot tilsvarende innsparing under den bevilgningen det henvises fra.
Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke overføres til etterfølgende budsjettår med unntak av at:
-
1. ubrukt driftsbevilgning kan overføres til neste budsjettår med inntil fem prosent av bevilgningen.
-
2. bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet "kan overføres", gir hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg, anlegg, materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan være usikker.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endret regelverk for budsjettarbeidet slik at de langsiktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimulere forebyggende virksomhet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Bevilgningsreglementet
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Dette bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet
og statsregnskapet medregnet folketrygden.
§ 2 Unntak fra
bestemmelsene i bevilgningsreglementet
Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet i
enkeltsaker krever uttrykkelig vedtak av Stortinget.
Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper
for
statsbudsjettet
§ 3 Hvilke utgifter
og inntekter statsbudsjettet skal inneholde
Budsjettet vedtas for kalenderåret.
Budsjettet skal inneholde alle statlige utgifter
og inntekter knyttet til virksomheter og tiltak som får
sine utgifter og inntekter fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak.
Bevilgningene skal være basert på realistiske
anslag over utgiftene og inntektene.
Utgifter og inntekter skal tas med i budsjettet
for det året de antas å bli kontant betalt, med
det unntaket som følger av § 7 annet ledd om avskrivninger.
Utgifter og inntekter skal føres opp
i budsjettet med brutto beløp, med det unntaket som følger
av § 7 første ledd. Kongen kan likevel gi bestemmelser
om nettobudsjettering i forbindelse med utskifting av utstyr.
§ 4 Statsbudsjettets
inndeling
Budsjettet skal inndeles i kapitler og poster.
Hvert kapittel skal inneholde en eller flere
utgifts- eller inntektsposter som gjelder samme formål.
Så langt mulig bør bevilgningene under ett kapittel
bare disponeres av en virksomhet eller en likeartet gruppe virksomheter.
Utgiftspostene skal inndeles etter art på avdeling
for:
Inntektspostene skal inndeles etter art på avdeling for:
1. salg av varer og
tjenester.
2. inntekter i forbindelse med nybygg,
anlegg mv.
3. overføringer fra andre.
4. tilbakebetalinger mv.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser
om hvilke utgifter og inntekter som faller inn under de enkelte avdelingene.
§ 5 Bevilgningsvedtak
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgifts-
og inntektspost.
Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller
brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Unntak
fra dette krever hjemmel i §§ 11 eller 12, eller
at bevilgningsvedtaket innholder stikkordet:
1. "overslagsbevilgning",
som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende
framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger
der utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget.
2. "kan nyttes under", som gir hjemmel
til å overskride den bevilgningen stikkordet henviser til, mot
tilsvarende innsparing under den bevilgningen det henvises fra.
Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke overføres
til etterfølgende budsjettår med unntak av at:
1. ubrukt driftsbevilgning
kan overføres til neste budsjettår med inntil
fem prosent av bevilgningen.
2. bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet
"kan overføres", gir hjemmel til å overføre
ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene.
Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg, anlegg,
materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan
være usikker.
§ 6 Vedtak om
forpliktelser for framtidige budsjettår
Staten kan bare pådras forpliktelser
som først skal dekkes etter utløpet av budsjettåret,
når Stortinget har gitt særlig samtykke til dette.
Samtykket kan bare gis for det enkelte budsjettår og skal
begrenses oppad til et bestemt beløp.
Kongen kan likevel gi bestemmelser om adgang
til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp
av tjenester utover budsjettåret. Avtalene må gjelde
den ordinære driften av statlige virksomheter, og utgiftene
i forbindelse med avtalene må kunne dekkes innenfor et
uendret bevilgningsnivå på vedkommende budsjettpost
i hele avtaleperioden.
§ 7 Særregler
for statens forvaltningsbedrifter og Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
For statens forvaltningsbedrifter og Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten skal
netto driftsresultat føres opp til bevilgning.
Driftsresultatet skal inneholde avskrivninger
av bokførte kapitalgjenstander og renter på statens
kapital og mellomværende med statskassen.
Kapittel 3 Kongens forslag
til statsbudsjett
§ 8 Frister for
Kongens forslag til statsbudsjett
Kongens forslag til budsjett for neste budsjettår
skal legges fram for Stortinget innen seks dager etter Stortingets åpning.
De tilhørende vedlegg med nærmere redegjørelse
for budsjettforslaget skal legges fram samtidig.
Tillegg til eller endringer i budsjettforslaget
må fremmes innen 10. november. Innen denne fristen skal det
også fremmes forslag om hvilke endringer i budsjettforslagets
saldering som tilleggsforslagene gjør nødvendige.
§ 9 Redegjørelse
for bevilgningsforslagene
Det skal redegjøres for innholdet av
og begrunnelsen for bevilgningsforslagene.
De resultater som tilsiktes oppnådd,
skal beskrives. Det skal også gis opplysninger om oppnådde
resultater for siste regnskapsår sammen med annen regnskapsinformasjon
av betydning for vurdering av bevilgningsforslagene for neste budsjettår.
Kapittel 4 Gjennomføring
av statsbudsjettet
§ 10 Disponering
av gitte bevilgninger
Utgiftsbevilgningene skal disponeres i samsvar
med § 5 og på en slik måte at ressursbruk
og virkemidler er effektive i forhold til de forutsatte resultater.
Ved tilskudd eller lån til offentlig
eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt statlig kontroll,
skal det tas forbehold om adgang for tilskuddsforvalteren til å føre
kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene.
§ 11 Budsjettendringer
i løpet av budsjettåret
Oppstår det i budsjettåret
en uforutsett og nødvendig utgift for staten som det ikke
er mulig å dekke av en gitt bevilgning, kan det fremmes
forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning eller gis samtykke
til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig dekning
etter annet og tredje ledd. Mot slutten av budsjettåret
skal endringene i budsjettet oppsummeres i egen proposisjon om ny
saldering av budsjettet.
Kongen i statsråd kan på vilkår
som nevnt i første ledd, samtykke i at det pådras
utgifter uten bevilgningsmessig dekning for inntil fem millioner
kroner under den enkelte utgiftspost. Det samme gjelder for større
beløp dersom det er uomgjengelig nødvendig å pådra
utgifter før Stortinget kan gi tilleggsbevilgning. I tilfeller
som nevnt i annet punktum, må det fremmes forslag om tilleggsbevilgning
så snart som mulig, og inntil Stortinget har vedtatt ny
bevilgning må utgiftene begrenses til det som er strengt
nødvendig.
Kongen kan bestemme at Regjeringen kan samtykke i
at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning for
saker som gjelder mindre beløp og ikke er av prinsipiell
natur.
Kongen kan for øvrig gi bestemmelser
om overskridelse av:
1. driftsbevilgninger
mot tilsvarende merinntekter.
2. investeringsbevilgninger mot tilsvarende
innsparing under driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel.
3. driftsbevilgninger med inntil fem prosent
til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i løpet
av de tre følgende budsjettår.
For samtykke til å pådra staten
forpliktelser for framtidige budsjettår, jf. § 6,
gjelder bestemmelsene i første, annet og tredje ledd tilsvarende
så langt de passer.
§ 12 Nødsfullmakter
Når riket er i krig eller krig truer
eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen
gi fylkesmannen og andre lokale forvaltningsorganer fullmakt til å dekke
uforutsette utgifter uten bevilgningsmessig hjemmel når
dette må skje før slik hjemmel kan gis etter § 11.
Selv om fullmakt fra Kongen ennå ikke foreligger, kan fylkesmannen
likevel pådra slike utgifter når dette er uomgjengelig
nødvendig for å ivareta samfunnsviktige interesser.
Kapittel 5 Statsregnskapet
§ 13 Statsregnskapet
Statsregnskapet skal inneholde et bevilgningsregnskap
og et kapitalregnskap.
Bevilgningsregnskapet skal under hver post i
budsjettet vise regnskapsførte utgifter og inntekter, overført
beløp fra forrige år, total bevilgning i budsjettåret og
overført beløp til neste år.
Kapitalregnskapet skal gi en oversikt over statens
og trygdenes eiendeler og gjeld og vise sammenhengen med bevilgningsregnskapet.
I tilknytning til statsregnskapet skal det utarbeides oversikter
som viser:
1. samtykker til overskridelse
av budsjettet.
2. samtykker til å pådra
staten forpliktelser utover budsjettåret i forbindelse
med bestilling av materiell o.l. og tilsagn om tilskudd,
lån og garantier, og hvilke forpliktelser som er pådratt
i henhold til samtykkene.
3. samtykker til låneopptak, hva
staten har lånt og endring av statsgjelden.
Melding om statsregnskapet skal sendes Stortinget
så snart regnskapet foreligger.
Departementene skal i tilknytning til bevilgningsregnskapet
gi Riksrevisjonen forklaringer om ikke uvesentlige avvik mellom
bevilgnings- og regnskapstall.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om føring
av statsregnskapet.
Kapittel 6 Disponering av
kontantbeholdningen
§ 14 Kontantbeholdningen
Statskassens kontantbeholdning skal plasseres
som innskudd på folio i Norges Bank og bare benyttes i samsvar
med gitte bevilgninger eller særlig samtykke fra Stortinget.
Kongen kan likevel bestemme at deler av kontantbeholdningen:
1. plasseres i andre
banker når det er nødvendig å fravike
statens konsernkontoordning av hensyn til effektiv oppgaveutførelse,
og slike innskudd ikke overstiger behovet for nærmeste
framtid.
2. benyttes til finanstransaksjoner som
har til hensikt å redusere statens finanskostnader eller
ivareta pengepolitiske mål.
Kapittel 7 Ikrafttredelse
§ 15 Ikrafttredelse
Reglementet trer i kraft 1. januar 2006. Fra
samme tidspunkt oppheves bevilgningsreglementet 19. november
1959.
Oslo, i finanskomiteen, den 19. mai 2005
Siv Jensen
leder |
Torstein Rudihagen
ordfører |