Regjeringen Stoltenberg nedsatte 30. mars 2001
en kommisjon med medlemmer fra partiene på Stortinget og
uavhengige eksperter for å utrede hovedmål og
prinsipper for en reform av det samlete pensjonssystemet. Kommisjonen
ble gitt følgende mandat:
"Kommisjonen skal avklare hovedmål og prinsipper for
et samlet pensjonssystem. Arbeidet skal ta utgangspunkt i de problemer
og utfordringer dagens pensjonssystem står overfor.
Et
framtidig pensjonssystem må ivareta hensynet til langsiktighet,
stabilitet og oversiktlighet, og bidra til å møte
utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og tiltakende tidligpensjonering.
Tidligere
norske utredninger, samt utredninger og erfaringer fra pensjonsreformer
i andre land, vil være viktig bakgrunnsmateriale for kommisjonen.
Aldringen
av befolkningen kombinert med høyere ytelser vil føre
til en sterk økning i pensjonsutgifter utover i dette århundret.
Kommisjonen skal blant annet vurdere utviklingen i tidligpensjoneringen
og behovet for slike ordninger i framtiden. Kommisjonen må avveie
hensynet til at et framtidig pensjonssystem skal sikre eldre arbeidstakere
valgfrihet med hensyn til pensjoneringstidspunkt, samtidig som rettighetene
sikres for arbeidstakere som har behov for å trappe ned
eller slutte.
En gjennomgang av pensjonssystemet må baseres
på at man trekker opp hva som skal være statens
ansvar og hva som kan omfattes av arbeidsmarkedsbaserte ordninger
og individuelle ordninger. Et spørsmål som må vurderes,
er om en fondering av pensjonsytelsene kan bidra til å sikre
et bærekraftig pensjonssystem på sikt. Kommisjonen
skal også vurdere forholdet til supplerende ordninger,
samt hvilken betydning endringer i familie- og samlivsmønstre
kan ha for utformingen av pensjonssystemet. Kommisjonen skal vurdere
hvordan pensjonsordningene kan bidra til å ivareta fordelings- og
likestillingshensyn.
Pensjonssystemet i Norge framstår
samlet sett som komplisert, der regelverket for ulike ordninger
griper inn i hverandre. Blant annet er samordningsregelverket mellom
de offentlige tjenestepensjonsordningene og folketrygden omfattende.
Kommisjonen må vurdere tiltak som kan bidra til forenklinger
og gjøre et framtidig pensjonssystem mer oversiktlig.
Regelverket
for folketrygdens uførepensjon og pensjoner til etterlatte
er knyttet sammen med regelverket for alderspensjon. I den grad
kommisjonen foreslår å endre folketrygdens alderspensjon
må den også vurdere hvilke systemendringer dette
gir for folketrygdens uføre- og etterlattepensjoner.
Eventuelle
endringer vil måtte gjelde for framtidig opptjening av
pensjon. Ved alternative utforminger av pensjonssystemet, bør
kommisjonen derfor også utrede overgangsordninger.
Kommisjonen
skal legge fram sin utredning for Finansdepartementet og Sosial-
og helsedepartementet innen 1.10.2003."
Pensjonskommisjonen fikk høsten 2003
utsatt fristen for sitt arbeide noe, og kommisjonen la fram sin
sluttrapport 13. januar 2004 som NOU 2004:1 Modernisert folketrygd
- Bærekraftig pensjon for framtida. Det vises til kapittel
2 i utredningen som gir en oversikt over kommisjonens sammensetning
og arbeid.
Et bredt flertall i Pensjonskommisjonen, alle
utenom medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
gikk i sluttrapporten inn for en reform av alderspensjonen i folketrygden
som er oppsummert i forslaget til en modernisert folketrygd. Kommisjonen la
til grunn en gradvis innføring av modernisert folketrygd
fra 2010.
Pensjonskommisjonens rapport ble sendt på høring den
14. januar 2004. Det er kommet inn om lag 100 høringsuttalelser
som ligger på nettsiden www.pensjonsreform.no. En oppsummering
av høringsuttalelsene på de ulike områdene
er gitt i kapitlene 2-12 i meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til at helt siden folketrygden ble vedtatt
i 1966 har det gått diskusjoner om dens innhold og utvikling.
Flere endringer er gjort, bl.a. er systemet forbedret med hensyn
til minstesikringsnivå, mens den har fått redusert
sin funksjon som standardsikring for personer med inntekter over
gjennomsnittet. Spørsmålet om folketrygdens bærekraft
og fremtidig befolkningsutvikling har ført til at det fra
1980-årene har vært en serie med offentlige utredninger
som har diskutert folketrygdens utfordringer, bærekraft
og andre spørsmål knyttet til pensjon.
Regjeringen Stoltenberg nedsatte 30. mars 2001
en bredt sammensatt pensjonskommisjon, med representanter fra de
politiske partiene, som ble gitt i mandat å avklare hovedmål
og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Pensjonskommisjonen
avga sin endelige innstilling i januar 2004. Flertallet viser
til at et bredt flertall i Pensjonskommisjonen samlet seg om hovedkonklusjonene,
som igjen har vært et godt utgangspunkt for behandling
av et nytt pensjonssystem i regjering og storting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i følgende:
"En innretting av budsjettpolitikken med sikte på at de
ufonderte forpliktelsene knyttet til alderspensjonen ikke skal øke
som andel av landets verdiskaping, slik Pensjonskommisjonen foreslår,
er ikke egnet som en operativ rettesnor for finanspolitikken fra år
til år. Til det vil årlige endringer i oljepris,
kapitalavkastning og pensjonsforpliktelser kunne gi for store årlige
svingninger i offentlige budsjetter."
Disse medlemmer understreker
imidlertid at dette slett ikke betyr at handlingsregelen verken
må eller bør videreføres som i dag.
Disse medlemmer mener at det
egentlig er unødvendig å behandle spørsmålet
om å opprettholde handlingsregelen i forbindelse med behandling
av denne meldingen.
Disse medlemmer vil imidlertid
minne om sin motstand mot handlingsregelen. Handlingsregelen har vist
sin fiasko gjennom det enkle forhold at den aldri har blitt fulgt
siden den dagen den ble innført. Handlingsregelen trenger
derfor avløsning. Det bør vurderes om handlingsregelen
skal erstattes av en retningslinje om at samlede offentlige utgifter
hvert år skal øke prosentvis mindre enn den beregnede
prosentvise økning i BNP samme år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at pensjonsreformen er denne generasjonens største
velferdspolitiske reform. Pensjonssystemet avgjør nordmenns
trygghet i alderdommen, og avgjør om vi kan få til
en rettferdig fordeling mellom pensjonister. Sammen med effekten
på i hvor stor grad man stimuleres til å jobbe,
betyr dette at valg av pensjonssystem har vesentlig betydning i
alle nordmenns liv. Pensjonsalder og trygghet for personlig økonomi
som pensjonist avgjøres av pensjonssystemet, og det påvirker
også økonomien i tiden som yrkesaktiv. Utformingen
av pensjonssystemet har innflytelse på sentrale livsvalg
som utdanning, ekteskap, antall barn og omsorgsform for disse, etc. Disse
medlemmer understreker at en pensjonsreform derfor er av
stor betydning for alle.
Disse medlemmer er enig i at
det trengs en pensjonsreform fordi dagens pensjonssystem har store svakheter.
Men det er viktig at de endringer som gjøres i pensjonssystemet
har folkelig forankring. Det har ikke de omfattende endringer og
innsparingsforslag som ligger i Regjeringens fremlegg. Disse
medlemmer viser til særlig tre forhold som gjør
at en så omfattende reform må utsettes til etter
valget:
1. Velgerne var ikke
kjent med at reformer av et slikt omfang skulle bli vedtatt i denne
perioden.
2. Reformen er bare en halv reform da viktige
elementer i en pensjonsreform ikke behandles.
3. Reformen har først betydning
fra 2010, og først fra 2030-2040 for alle. Det betyr at
en utsettelse til etter valget er uproblematisk i forhold til den ønskede
framdrift.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet understreker at saksområdet er så stort
og viktig at en bred og demokratisk behandling er nødvendig
for å gi eventuelle reformer forankring og legitimitet.
Kommisjonens utredning har dessuten helt vesentlige mangler og mangler
beslutningsgrunnlag på viktige punkter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag til pensjonssystem gir økte pensjoner
til de høyest lønte, som finansieres gjennom lavere
pensjon til alle med middels og lav lønn. Dette rammer
i særlig grad kvinner fordi de i gjennomsnitt tjener langt
mindre enn menn. For disse medlemmer er det naturlig å gi befolkningen
mulighet til å påvirke utformingen av denne saken.
Det kan skje gjennom å utsette behandlingen til etter stortingsvalget,
og la diskusjonen om pensjonsreform være en del av diskusjonene
i valgkampen. Dersom stortingsflertallet velger å kjøre
gjennom en hastebehandling av reformen i Stortinget kort tid før høstens
stortingsvalg, vitner det etter disse medlemmers oppfatning,
om liten respekt for velgerne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"St.meld. nr. 12 (2004-2005) - Pensjonsreform
- trygghet for pensjonene - avvises."
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
folketrygda også i framtida skal være en bærebjelke i
velferdssamfunnet og er derfor uenig i de svekkelsene av folketrygda
som Regjeringen foreslår. Dette medlem innser
at folketrygda per i dag ikke er fullkommen og trenger forbedringer.
Dette medlem ønsker å bygge
ut folketrygda slik at den blir mer i samsvar med intensjonen med
trygdeordninga da den ble satt ut i livet i 1967. Alle skal være sikret
en anstendig garantipensjon uansett om personen har hatt inntekt
eller ikke. I tillegg skal det være en tilleggspensjon
som har en tydeligere sammenheng mellom inntekt og pensjon. Dette
medlem går derfor inn for en betydelig økning
av tilleggspensjonen til folketrygda. Dette for at man skal få bedre
samsvar mellom innbetaling og pensjon, uten at man skal redusere minstepensjonen.
Dette medlem vil styrke folketrygda
slik at folk får minimalt behov for private supplerende
pensjonsordninger betalt direkte av arbeidsgiverne og/eller
de trygdede. Dette medlem mener at Kystpartiets forslag
til forbedring av folketrygda er økonomisk forsvarlig for
landet som helhet. Kystpartiets opplegg vil føre til større
kostnader for folketrygda enn Regjeringen sitt, men behovet for
private ordninger vil bli mindre og med det, kostnadene ved disse.
Ikke minst de selvstendige næringsdrivende vil nyte godt
av Kystpartiets forslag. Det vil løse en del problemer
i forhold til Regjeringen sitt forslag fordi folketrygda etter Kystpartiets
opplegg vil omfatte alle. Det er et stort problem ved dagens trygdeordninger
at mange ansatte i de aller minste bedriftene, midlertidige ansatte,
korttidsansatte og vikarer sjelden har supplerende pensjonsordninger. Med
Kystpartiets opplegg vil det ikke bli noe problem, siden man vil
få en tilfredsstillende offentlig folketrygd som vil gjelde
for alle.
Regjeringen går i St.meld. nr. 12 (2004-2005)
inn for ei obligatorisk tjenestepensjonsordning i tillegg til folketrygda. Dette
medlem vil peke på at slike supplerende ordninger
også må finansieres. Regjeringen legger opp til
at disse tjenestepensjonsordningene skal finansieres direkte fra
den private delen av økonomien - ved at den enkelte personen
eller arbeidsgiveren hans skal betale kostnadene ved disse, dvs.
trygdepremiene. Det prinsipielle skillet mellom Kystpartiets og
Regjeringens forslag er at Regjeringen foreslår at innbetalingene
til de obligatoriske tjenestepensjonsordningene i privat sektor
skal skje til privateide pensjonsforetak, mens Kystpartiet foreslår
at innbetalingene skal skje til den offentlige folketrygda. Kostnadene
for den totale norske økonomien, privatpersoner og arbeidsgivere trenger
ikke bli større, men heller mindre ved Kystpartiets forslag.
Det er fordi de private pensjonsordningene er svært dyre å administrere
i forhold til folketrygda.
Dette medlem mener det betyr
lite realøkonomisk om det er den enkelte person, arbeidsgiveren
hans eller det offentlige som betaler inn premien som skal til for å finansiere
den obligatoriske pensjonsordninga. Når Regjeringen nytter
begrepet obligatorisk i denne sammenhengen ser dette medlem det
som et argument for at tjenestepensjonsordningene bør være offentlige
og allmenne ordninger. Dette medlem mener av prinsipielle
grunner at det offentlige ikke bør gi pålegg overfor
private om at de skal plassere sine midler hos andre private aktører.
Dette medlem ser på forslaga
om å forandre folketrygda som et ledd i en politikk for å privatisere
trygdeordningene og skyve kostnadene med trygdeordningene bort fra
de offentlige budsjettene over til den enkelte sin pengebok. Med
Regjeringens opplegg blir det mindre formelle skatter og avgifter,
men utgiftene til trygdeordningene er der fremdeles. Forskjellen
er bare at utgiftene i Regjeringen sitt opplegg blir betalt direkte
til ordninga fra den enkelte personen og/eller arbeidsgiver
og ikke går inn under begrepet skatt og avgift. Den enkelte
skattebetaler får et inntrykk av han får skattelette,
men han trenger ikke å få mer netto i pengepungen
etter skatt når det korrigeres for innbetalingene til pensjonsordningene.
Forutsetningen for at den enkelte skal få nettogevinst
etter Regjeringens forslag er at vedkommende unnlater å tegne
supplerende trygdeordninger. Denne valgfriheten som Regjeringen påberoper
seg og hyller, er en valgfrihet til å velge fattigdom i
alderdommen. Denne valgfriheten er etter dette medlems oppfatning
neppe av de høyverdige valgalternativene som den enkelte
bør stilles overfor. Den føyer seg dessverre inn
i rekken av "valgfriheter" til å leve i nuet, og overlate
ansvaret for framtida til det offentlige.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår delingstall. Denne ordningen vil medføre
at pensjonsutbetalingene blir redusert i takt med antall leveår
etter pensjonsalderen, dette medlem vil derfor gå imot forslaget
om innføring av delingstall.
Dette medlem mener at kostnadene
ved ei mer privatisert pensjonsordning lett kan bli større
enn ved ei offentlig ordning. Den private sektoren vil være avhengig
av å drive markedsføring for å få kunder.
Ei offentlig ordning er mer kostnadseffektiv administrasjonsmessig
enn private fordi man kan benytte enklere beregninger av premier.
Dette er kostnadsdrivende for private i forhold til ei offentlig
ordning som får alle gratis. I tillegg er mange av forsikringsselskapa
aksjeselskap med eiere som ønsker avkastning på det
de har skutt inn av kapital.
Dette medlem ønsker
en god og tilfredsstillende folketrygd, der man er sikret om lag
2/3 av lønnsnivået som yrkesaktiv. Dette
medlem mener at med Kystpartiets trygdeordning vil de private
tjenestepensjonsordninger miste mye at sin aktualitet. Med Kystpartiets trygdeordning
vil begrunnelsen for at supplerende trygdeordninger bør
ha begunstigelser fra det offentliges side falle bort. Under forutsetning
av at man innfører en forhøyet folketrygd går dette
medlem inn for at andre supplerende trygdeordninger ikke
skal ha noen skattemessige fordeler. De private pensjonsordningene som
er etablerte før den forhøyede folketrygden blir etablert,
bør selvsagt få beholde de skattemessige begunstigelsene
som er i dag, med eventuelle overgangsordninger.
Dette medlem mener at det ikke
er nødvendig å behandle spørsmålet
om å opprettholde handlingsregelen i forbindelse med behandling
av denne meldingen. Dette medlem vil imidlertid minne
om at Kystpartiet ikke slutter seg til "handlingsregelen". Handlingsregelen
har vist seg som en fiasko gjennom det enkle forhold at den aldri
har blitt fulgt siden den dagen den ble innført. Handlingsregelen
bør derfor avløses av en mer romslig regel om
innfasing av den finansielle formuen som er blitt skapt gjennom
oljeutvinningen. Dette medlem viser til sin merknad
i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kap. 2.5.1.2.
Dette medlem understreker derfor
at Regjeringens forslag er usosialt og vanskelig tilgjengelig for store
grupper av pensjonister. Med Regjeringens forslag til "modernisert"
folketrygd vil det bli tre ulike måter å beregne
pensjonen på, noe som gjør ordningen uoversiktlig.
Personer med lav inntekt (under ca. 100 000 koner i året
i snitt) vil få en pensjon tilsvarende dagens minstepensjon.
For denne gruppa vil det ikke være noen sammenheng mellom
hva de har betalt inn og hva de får i pensjon. Neste gruppe
vil være de som tjener fra ca. 100 000 kroner til ca. 280
000 kroner. I denne gruppa vil store deler av vanlige arbeidsfolk befinne
seg, blant annet flertallet av kvinnelige lønnsmottakere.
Disse vil få sin pensjon beregnet etter en kombinasjon
av minstepensjonen og hvor mye de har innbetalt. For dem vil det
være komplisert å beregne pensjonen, og de vil
få lite igjen for sine innbetalinger av trygdeavgift. Særlig
vanskelig vil det være for dem som har inntekter som er
i nærheten av disse knekkpunktene. Det er bare for dem
som tjener nok til å komme over disse kombinasjonsreglene
gjennom hele livet at Regjeringens trygdeopplegg er enkelt. Den
som på egenhånd skal beregne hva man får
i pensjon, må altså være rimelig sikker
på at vedkommende kommer til å ha en godt betalt
jobb hele sitt yrkesaktive liv. For de som er mest tilbøyelig
til å jobbe mer er det lite trolig at Regjeringens forslag
til "modernisert" folketrygd vil virke særlig motiverende
til ytterligere arbeidsinnsats og å stå lengre
i arbeidslivet.
Dette medlem har derfor konkludert
med at Regjeringens forslag til "modernisert" folketrygd ikke bør
vedtas, både av hensyn til fordeling, arbeidstilbud og ønsket
om en lettfattelig trygdeordning. Dette medlem avviser
derfor de foreslåtte innstramminger i folketrygden som
stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går inn
for.