6.1 Sammendrag

Pensjonskommisjonens forslag

Et bredt flertall i Pensjonskommisjonen samlet seg om forslaget til modernisert folketrygd. Kommisjonen gikk inn for et allment pensjonssystem der det er en klarere sammenheng mellom den enkeltes arbeidsinntekt og pensjon enn i nåværende folketrygd. Systemet omfatter en standardsikring og en grunnsikring.

Grunnsikringen i kommisjonens forslag til modernisert folketrygd ivaretas ved at personer uten inntektspensjon får en garantipensjon på nivå med minstepensjonen i dag. Det foreslås at garantipensjonen avtrappes gradvis mot inntektspensjonen. Dermed vil også de med lavere inntekter få noe igjen for pensjonsopptjeningen. Garantipensjonen avtrappes med 60 pst. mot inntektspensjonen utover 1 G (58 778 kroner pr. 1. mai 2004). Det foreslås at garantipensjonen differensieres etter sivilstand på samme måte som minstepensjonen i dag.

Standardsikringen i kommisjonens forslag til modernisert folketrygd ivaretas gjennom en inntektspensjon der pensjonsopptjeningen er proporsjonal med arbeidsinntekten. Inntektspensjonen er kjernen i modernisert folketrygd. Forslaget går ut på at pensjonsopptjeningen skal svare til en årlig pensjon på 1,25 pst. av livsinntekten ved pensjonering fra 67 år og gitt forventet gjenstående levealder i 2010. Pensjonskommisjonen foreslår at det skilles ut en egen pensjonspremie i skattesystemet, og omtaler i rapporten hvordan opptjeningen kan defineres på grunnlag av en slik premie, anslått til 17 pst. av arbeidsinntekten. Opptjente pensjonsrettigheter reguleres årlig i takt med lønnsveksten. De to tilnæringene gir samme pensjonsnivå i forhold til tidligere arbeidsinntekt. Det ble foreslått at pensjonsopptjeningen skal regnes av arbeidsinntekten opp til et tak tilsvarende 8 G (470 200 kroner).

Modernisert folketrygd innebærer at dagens regler om full pensjon etter 40 års opptjening og beregning av pensjonsytelse basert på de 20 beste inntektsårene (besteårsregelen), erstattes av et system med livsløpsopptjening. Dette fører til at personer med lange yrkeskarrierer får full uttelling for alle inntektsårene, og at personer med lik inntekt over yrkeskarrieren får lik pensjon.

Kommisjonen foreslår en forbedret ordning for pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid. Det gis opptjening tilsvarende arbeids­inntekt på 4,5 G (264 500 kroner), mot i dag 4 G (235 100 kroner). Dersom inntektsgrunnlaget er høyere, godskrives inntekt opp til 6 G (352 700 kroner). Beregninger i kommisjonens rapport viser at et flertall av kvinnene kommer bedre ut enn menn ved en overgang til livsløpsbasert opptjening kombinert med gunstigere regler for pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid.

En proporsjonal inntektspensjon der alle yrkesaktive år regnes med, vil styrke sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon. Folketrygden vil i så fall ikke lenger bygge på at en oppnår full pensjon etter et bestemt antall opptjeningsår. I stedet vil hvert år i arbeid gi økt pensjon. Jo lenger man arbeider, jo høyere pensjon vil man få. Forslaget stimulerer således til arbeid. Kompensasjonsgraden ved pensjonering når en er 67 år blir med Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd om lag 54 pst. av gjennomsnittlig inntekt etter 43 år i arbeid. Dette er anslått å være gjennomsnittlig opptjeningstid med en videreføring av dagens folketrygd når det i tillegg til yrkesaktivitet tas hensyn til omsorgsopptjening og at uførepensjonister opparbeider rett til alderspensjon. Kompensasjonsgraden blir høyere ved å arbeide lenger, og omvendt. Dagens skatteregler vil gi en betydelig høyere kompensasjonsgrad etter skatt enn før skatt, spesielt for lave inntekter. For en gjennomsnittlig inntekt er kompensasjonsnivået med kommisjonens forslag 64 pst. etter skatt, mot 54 pst. før skatt.

Regjeringens vurdering

Regjeringen er enig i hovedprinsippene i modernisert folketrygd som foreslått av flertallet i Pensjonskommisjonen med en tydeligere sammenheng mellom inntekt og pensjon. Det innebærer livsløpsopptjening og større grad av proporsjonalitet enn i dagens folketrygd. Opptjeningen gjelder fra første krone, og settes til en nærmere fastsatt prosentsats av årlig inntekt. Jo flere år som yrkesaktiv, desto høyere kompensasjonsgrad, og omvendt.

Regjeringen tar i denne meldingen ikke stilling til konkrete beløpsgrenser, satser og andre enkeltelementer i nye opptjeningsregler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag om slike regler etter at Stortinget har tatt stilling til de hovedprinsipper for et nytt pensjonssystem som Regjeringen foreslår i denne meldingen.

Regjeringen går inn for at folketrygden utformes slik at alle hvert år godskrives opptjening av pensjonsrettigheter fra arbeidsinntekt og omsorgsarbeid på en egen pensjonskonto. Kontoen vil vise forventet årlig pensjon og hvordan den enkeltes beregnede pensjonsformue utvikler seg over tid som følge av ny opptjening og lønnsutvikling. Den samlede opptjeningen gjøres om ved pensjonering til en livsvarig ytelse ved å dele beregnet pensjonsformue på forventet gjenstående leveår. Et slikt system gir grunnlag for god informasjon til den enkelte om utviklingen i pensjonsrettigheter og forventet framtidig pensjonsnivå fra folketrygden. Pensjonen vil være uavhengig av sivilstand for inntekts­pensjon utover nivåene som berøres av garantipensjonen.

Det foreslås at den årlige pensjonen til nye alderspensjonister fastsettes på grunnlag av et delingstall som reflekterer forventet gjenstående levealder på pensjoneringstidspunktet. Delingstallet er en faktor som sikrer at folketrygdens utgifter blir om lag upåvirket av økt levealder i befolkningen. Den enkelte kan imidlertid motvirke effekten av delingstallet ved å utsette pensjoneringstidspunktet. Med kommisjonens forslag vil hvert økt leveår kunne kompenseres med å arbeide om lag 8 måneder lenger. Delingstallet blir fastsatt for hvert årskull, og endres ikke etter at man har gått av med pensjon. Innføring av delingstall i inntektspensjonen er det viktigste tiltaket for å gjøre folketrygden bærekraftig på lang sikt.

Det legges til grunn samme delingstall for menn og kvinner selv om kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. Lik pensjonsopptjening vil dermed gi lik årlig pensjon, uavhengig av kjønn. Dette er en fordel for kvinner.

Etter gjeldende retningslinjer skal folketrygdens grunnbeløp reguleres "minst på linje med" lønnsutviklingen. Det innebærer at både opparbeidede pensjonsrettigheter og løpende pensjoner følger lønnsutviklingen for yrkesaktive. Det foreslås at opptjente pensjonsrettigheter fortsatt skal lønnsindekseres fram til pensjoneringstidspunktet. Pensjoner under utbetaling foreslås regulert i takt med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Garantipensjonen foreslås lønnsindeksert fratrukket effekten av delingstallet. Det innebærer at garantipensjonen kan bli regulert knapt et halvt prosentpoeng lavere enn lønnsveksten, under forutsetning av Statistisk sen­tralbyrås anslag for utviklingen i framtidig leve­alder.

Regjeringen mener at en reform av folketrygden basert på hovedtrekkene i modernisert folketrygd er et godt svar på de utfordringene pensjonssystemet står overfor. Reformen gir en samlet ivaretakelse av målene om et bærekraftig pensjonssystem, insentiver til arbeid og sosial fordeling.

Regjeringen støtter Pensjonskommisjonens forslag om at pensjonssystemet bør inneholde tydelige fordelingselementer som innebærer overføringer fra de som har høy inntekt til de som har lav inntekt. Regjeringen vil vurdere garantipensjonens nivå og utforming nærmere, og ønsker å bedre ordningen med pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid. Så lenge kvinner har lavere yrkesaktivitet og lønnsnivå enn menn, vil en tettere sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon i gjennomsnitt være mer fordelaktig for menn enn for kvinner. På den annen side vil de foreslåtte forbedringene av ordningen med omsorgsopptjening styrke kvinners pensjonsrettigheter vesentlig mer enn menns. Effekten av endringer i pensjonssystemet må også vurderes i lys av sannsynlige endringer i kvinners yrkesmønster framover. Et pensjonssystem med sterke arbeidsinsentiver kan stimulere kvinner til å delta og styrke sin posisjon i arbeidslivet. Regjeringen legger til grunn at arbeidet for likestilling i arbeidslivet vil bidra til at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn utjevnes, hvilket også vil medføre at pensjonsopptjeningen blir mer lik mellom kjønnene.

Regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag til utformingen av folketrygden der denne ses i sammenheng med en obligatorisk supplerende pensjonsordning etter at Stortinget har vedtatt hovedprinsippene for en pensjonsreform.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til flertallets merknader i kapittel 5.2. hvor hovedmodellen for et fremtidig alderspensjonssystem i folketrygden er beskrevet. Det vil imidlertid være behov for endringer og videre utredninger på enkelte områder. Det vil også være behov for nærmere konkretisering og utforming av mange spørsmål, bl.a. de konkrete reglene for opptjening av ny inntektspensjon og konkrete beløpsgrenser og satser i et nytt pensjonssystem.

Som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet, er flertallet enig i at det innføres en ordning med levealderjustering (delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygden justeres med endring i forventet levealder.

Den enkelte kan motvirke effekten av delingstall ved å arbeide lenger.

Flertalletviser til at etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres justert for utviklingen i levealder.

Flertalleter enig i at omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Omsorgsopptjeningen skal utformes slik at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening, får en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pensjonsopptjening ut over minstenivået skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser til en skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn. Svar på spørsmål 15 fra Arbeiderpartiet viser eksempel på en alternativ modell for omsorgsopptjening.

Flertalletber Regjeringen arbeide videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening også i dagens folketrygd.

Flertallet vil understreke at informasjon til den enkelte om pensjonssystemet, opparbeidede rettigheter og verdien av pensjonen, må gjøres enklere og bedre enn i dag. Ved å utforme inntektspensjonen slik at den enkelte får egen pensjonskonto, kan man beregne hvordan pensjonsformuen utvikler seg over tid og hva den enkelte kan forvente i årlig pensjon. Denne informasjonen vil være et nyttig supplement til de anslagene som allerede sendes ut.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvise modernisert folketrygd som prinsipp, men bidra til mindre endringer i dagens system.

Ulønnet omsorgsarbeid

Disse medlemmer viser til at både meldingen og pensjonsforliket legger opp til at reglene om pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid forbedres. Uansett tidligere inntekt sikres en høyere minimumsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid enn det som følger av dagens regler. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen også vil foreslå tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens folketrygd.

Disse medlemmer mener at pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid vil medvirke til at flere velger å være hjemme med omsorgsarbeid lenger enn nå. Disse medlemmer mener med basis i sitt familiepolitiske ståsted at dette er positivt.

Disse medlemmer legger til grunn at "omsorgsarbeid" kan defineres som omsorg for egne barn opp til skolepliktig alder, samt omsorg for egne barn og andre familiemedlemmer der hvor denne "egenomsorgen" erstatter en omsorg som ellers ville ha gitt rett til offentlig finansiering.

Disse medlemmer støtter således en utvidelse av pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid, og vil ta stilling til omfanget av endringen når Regjeringens varslede forslag foreligger.

Pensjonskonto

Disse medlemmer mener det bør være uomtvistet at en pensjonskonto, som er en juridisk rettighet, og som sendes alle medlemmer av folketrygden en gang i året - og som viser innestående på pensjonskonto - og beregnet pensjonsutbetaling ved pensjonering, er en stor fordel - både for folks egen oversikt over egen økonomi/pensjon og for tilliten til pensjonssystemet.

Disse medlemmer støtter derfor innføring av pensjonskonto, uavhengig av innføring av modernisert folketrygd.

Garantipensjon

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om at alle sikres en garantipensjon uansett tidligere arbeidsinnsats. Disse medlemmer støtter prinsipielt en videreføring av en garantipensjon som avtrappes mot opptjening av inntektspensjon. Disse medlemmer tar ikke nå stilling til nivået på garantipensjonen, men mener den bør være noe høyere enn dagens minstepensjon.

Disse medlemmer støtter at avtrapping av inntektspensjon mot garantipensjon skjer gradvis, slik at også personer med lave inntekter får pensjon utover garantinivået. Dette innebærer en forbedring i forhold til "krone for krone"-avtrappingen i dagens folketrygd, i den forstand at endringen gjør at avtrappingen "stjeler" mindre av opptjeningen.

Disse medlemmer mener likevel at pensjonsforliket fører til en mer komplisert ordning enn dagens minstepensjonssystem.

Disse medlemmer vil også understreke Fremskrittspartiets mangeårige motstand mot at grunnpensjonen i dagens system differensieres i forhold til sivilstand og ektefelle/samboers inntekt, og registrerer med skuffelse at pensjonsforliket vil medføre at denne forskjellsbehandlingen blir videreført.

Delingstall

Disse medlemmer viser til at det foreslås innført et delingstallsom sikrer at folketrygdens utgifter blir om lag upåvirket av at levealderen i befolkningen øker. For en gitt pensjonsalder innebærer delingstallet at den årlige pensjonen blir noe lavere hvis nye kull av pensjonister forventes å leve lenger. Den enkelte kan kompensere for dette ved å arbeide lenger.

Disse medlemmer legger vekt på at hver enkelt gis informasjon om konsekvensen av delingstallet for egen pensjon i god tid før pensjonering.

Disse medlemmer mener at innføring av delingstall entydig betyr at pensjonsutbetalingene blir lavere dersom gjennomsnittlig levealder fortsetter å øke.

Den enkelte pensjonist kan utligne effekten av delingstallet ved å stå lenger i arbeid eller sikre seg på annen måte gjennom private tilleggspensjons- eller tjenestepensjonsordninger. Denne delen av reformen kan således virke positivt på folks vilje til å arbeide lenger, og kan derved også øke arbeidstilbudet og isolert sett bidra positivt til økonomisk vekst. Innføring av delingstall vil også virke positivt på sparingen i husholdningene. For folketrygdens økonomi vil det, ved innføring av delingstall, i utgangspunktet være likegyldig hvorvidt folk står lenger i arbeid eller velger å gå av tidlig.

Disse medlemmer anbefaler innføring av delingstall.

Indeksering

Disse medlemmer viser til at det foreslås at den enkeltes opparbeidede pensjonsrettigheter reguleres i takt med lønnsutviklingen, noe som vil framgå av de årlige kontoutskriftene, der en også anslår hva pensjonen vil utgjøre ved pensjonsuttak fra ulike alderstrinn. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer viser imidlertid også til at løpende utbetalte alderspensjoner foreslås regulert årlig med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Disse medlemmer viser til at en slik regulering av pensjonsutbetalingene etablerer et veldig klart brudd med den holdning disse medlemmer har til spørsmålet om regulering av pensjonsutbetalinger.

Disse medlemmer fastholder at "pensjonistoppgjøret" skal være et "lønnsoppgjør" og ikke et "prisindeksoppgjør". Den mellomløsningen meldingen foreslår, er en type indekseringsom fratar pensjonistene deltagelse i den alminnelige velstandsutvikling.

Særaldersgrenser

Disse medlemmer har merket seg at særaldersgrenser knyttet til bestemte yrkesgrupper foreslås gjennomgått i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at dette først og fremst er et spørsmål som er gjenstand for forhandlinger mellom arbeidstagere og arbeidsgivere, men innser behovet for å foreta betydelige endringer med hensyn til særaldersgrenser for enkelte yrkesgrupper.

Disse medlemmer gir derfor sin tilslutning til at særaldersgrenser gjennomgås i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kapittel 2.2 for disse medlemmers syn på avtalen. Disse medlemmers merknad nedenfor er knyttet til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått en modell for opptjening av pensjonsrettigheter, kalt modernisert folketrygd, der lavere pensjon for personer med lave og midlere inntekter finansierer økte pensjoner for personer med høy lønn. Før effekten av innstrammingsforslagene taper store grupper av lavtlønte tusenvis av kroner pr. år med modernisert folketrygd i forhold til dagens pensjonssystem. I tillegg kommer effekten av delingstall som gir dårligere pensjon hvis levealderen øker, og indekseringsmodellen som gir dårligere kjøpekraftsutvikling for pensjonister enn for lønnsmottakere. Helheten i Regjeringens forslag er derfor svært uheldig for alle med lave og midlere inntekter.

Disse medlemmer påpeker at foruten denne svært uheldige fordelingsprofilen er det også andre svakheter tilknyttet modernisert folketrygd. Så vel hensynet til arbeidstilbud som hensynet til et enkelt og forståelig pensjonssystem taler mot å velge Regjeringens modell. Verdiene som skapes gjennom vårt arbeid må finansiere pensjonene - som alt annet privat og offentlig forbruk. Når andelen yrkesaktive i befolkningen går ned, er det derfor viktig at pensjonssystemet stimulerer til arbeidsinnsats, særlig når vi nærmer oss pensjonsalderen. Tett sammenheng mellom det man betaler inn og det man får ut er sentralt for å få til dette. Dette gjelder særlig de som faktisk har mulighet til å jobbe mer - folk som i dag jobber lite eller ingenting.

Og forutsetningen for å nå de andre målene er at pensjonssystemet er så enkelt at det er forståelig og forutsigbart for alle. Et enkelt system for pensjonsopptjening med færrest mulig unntak og særordninger, gir de fleste et godt bilde av hva man får i pensjon hvis man går av med pensjon når man er 62 år, og hva man får igjen for å jobbe et eller flere år ekstra.

Disse medlemmer understreker derfor at Regjeringens forslag er usosialt og vanskelig tilgjengelig for store grupper av pensjonister. Med modernisert folketrygd vil det bli tre ulike måter å beregne pensjonen på, noe som gjør ordningen uoversiktlig. Personer med lav inntekt (under ca. 100 000 i året i snitt) vil få en pensjon tilsvarende dagens minstepensjon. For denne gruppa vil det ikke være noen sammenheng mellom hva de har betalt inn og hva de får i pensjon. Neste gruppe vil være de som tjener fra ca. 100 000 kroner til ca. 280 000 kroner. I denne gruppa vil store deler av vanlige arbeidsfolk befinne seg, blant annet flertallet av kvinnelige lønnsmottakere. Disse vil få sin pensjon beregnet etter en kombinasjon av minstepensjonen og hvor mye de har innbetalt. For dem vil det være komplisert å beregne pensjonen, og de vil få lite igjen for sine innbetalinger av trygdeavgift. Særlig vanskelig vil det være for dem som har inntekter som er i nærheten av disse knekkpunktene. Bare for dem som vet at de gjennom livet tjener nok til å komme over disse kombinasjonsreglene, er Regjeringens modell enkel. Den som på egen hånd skal beregne hva man får i pensjon, må altså være rimelig sikker på at vedkommende kommer til å ha en godt betalt jobb hele sitt yrkesaktive liv.

For den gruppa som er mest tilbøyelig til å jobbe mer - deltidsarbeidende, ikke-arbeidende og lavtlønte - er det lite trolig at modernisert folketrygd vil virke særlig motiverende på arbeidsinnsatsen.

Disse medlemmer konkluderer med at modernisert folketrygd ikke bør vedtas, både av hensyn til fordeling, arbeidstilbud og ønsket om et forståelig pensjonssystem.

Disse medlemmer henviser til modellen som Sosialistisk Venstrepartis medlem i Pensjonskommisjonen, Henriette Westhrin, la fram. Modellen, kalt un­iversell folketrygd, bygger på at alle - uavhengig av in­ntekt - får en pensjon som tilsvarer dagens minstepensjon. Oppå dette kommer tilleggspensjon basert på inntekt som overstiger nivået på grunnpensjonen - opp til et tak på 8 G. Hver krone som er betalt inn i trygdeavgift, vil gi like mye igjen i form av tilleggspensjon.

Disse medlemmer påpeker at Sosialistisk Venstrepartis modell er bedre enn Regjeringens forslag i forhold til alle viktige hensyn. Den er åpenbart vesentlig enklere. Mens Regjeringens modell gir redusert pensjon for alle med lave og midlere inntekter og økt pensjon for høytlønte, gir Sosialistisk Venstrepartis modell motsatt effekt. Lavtlønte får høyere pensjon. Dette er særlig viktig for kvinner, siden kvinner flest tjener mindre enn menn. Forskning har vist at det nettopp er de lavtlønte som lar sin arbeidsinnsats påvirke av økonomiske gulrøtter. Regjeringens forslag gir denne gruppa liten eller ingen sammenheng mellom inntekt og pensjon. Med universell folketrygd gis det full pensjonsopptjening fra første krone i lønn som er over den universelle grunnpensjonen. Ingen vil derfor oppleve at de betaler inn trygdeavgift og samtidig ender opp som minstepensjonist. Både hensyn til rettferdig fordeling og hensyn til økt arbeidsinnsats taler følgelig for universell folketrygd.

Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål 1a fra finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon. Gitt de forutsetninger som er presisert i svaret gir dette følgende fordeling av pensjonsutbetalingene med hhv. Regjeringens forslag til pensjonsmodell (modernisert folketrygd) og Sosialistisk Venstrepartis pensjonsmodell (universell folketrygd). Det understrekes at dette er sammenlignbare tall i den forstand at dette er effekten av pensjonsmodell før ev. innstrammingsforslag. Kostnaden ved disse modellene er altså like store.

Tabell 1: Pensjonsnivå i 2050, kvinner og menn, målt i 1000 kroner og fast G (G=58 778 kroner)

Fordelingseffekten av de to modellene er svært klare. I brevet fra Finansdepartementet sies det slik: "Tabell 1 viser at universell folketrygd gir en jevnere fordeling av pensjonsytelsene enn modernisert folketrygd. Kvinner og menn i de laveste inntektsgruppene kommer bedre ut, mens de øverste inntektsgruppene kommer dårligere ut."

Disse medlemmer avviser de foreslåtte innstramminger i folketrygden. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig til enhver tid å ha oversikt over folketrygdens finanser, og mener at Stortinget fortløpende må få seg forelagt utviklingen i parameter som inngår i folketrygdens utgifter. En større gjennomgang er nødvendig for eksempel hvert tiende år. Hovedstrategien for å trygge finansieringen må være et mer inkluderende arbeidsliv, som kan gi oss økt verdiskaping og lavere trygdeutgifter. De foreslåtte innstrammingene vil neppe redusere vårt samfunns samlede pensjonsutgifter. Svært mange vil tegne private pensjonsordninger, som et resultat av de innstramminger som foreslås. Spørsmålet om framtidig pensjon er derfor ikke først og fremst et spørsmål om samfunnets totale kostnad med pensjon, men i like stor grad et spørsmål om fordeling mellom offentlig og privat forvaltning. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget om innføring av delingstall, og gå inn for at pensjonene fortsatt skal justeres i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet.

Besteårsregelen

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å oppheve besteårsregelen. I dagens pensjonssystem sikrer den at personer som av ulike grunner har perioder i livet da de tjener lite, allikevel skal kunne sikre seg en anstendig pensjon. Dette er særlig viktig for kvinner, som oftest er de som er lengst hjemme med barn, og som i mye større grad enn menn jobber deltid.

Disse medlemmer viser til LOs pensjonspolitiske program der det heter:

"På den annen side ivaretar dagens besteårsregel legitime grunner til varierende inntektsløp. Det er viktig å videreføre og forbedre de sosiale elementer som ligger i dagens besteårsregel. Gjennom dette må en sikre at særlig kvinner med lave og varierende inntekter, og som ofte har lange yrkesløp kombinert med omsorgsarbeid honoreres. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid må sikres, men på en slik måte at arbeid er det som gir mest uttelling. Videre må ufrivillig fravær og ufrivillig deltid gi opptjening. Opptjening må styrkes ved arbeidsledighet, midlertidig uførhet, attføring og utdanning. Lønnsgrunnlaget, dvs. det en har hatt i tidligere lønn, må inngå i opptjeningen ikke bare det som utbetales i trygd. I en styrket folkepensjon må alle år i arbeid telle. En gradvis innfasing av nytt regelverk sikrer at ingen behøver å tape på dette."

Disse medlemmer påpeker at modernisert folketrygd ikke ivaretar disse kravene. Dersom modernisert folketrygd vedtas, må besteårsregelen videreføres. Disse medlemmer påpeker videre at med en pensjonsmodell som i større grad ivaretar fordelingshensyn, kan de sosiale elementene i besteårsregelen lettere videreføres og forbedres.

Omsorgsopptjening

Disse medlemmer viser til forslaget om utvidelse av ordningen med omsorgsopptjening.

Disse medlemmer støtter intensjonen om å gi pensjonsopptjening for omsorgsarbeid knytta til egne barn, men understreker at ordningen som foreslås av Regjeringen har klare svakheter. Forslaget medfører at enten mor eller far kan få pensjonsopptjening basert på inntekt før fødsel, begrenset oppad til 6 G. Pensjonsopptjeningen skal minst tilsvare en inntekt på 4,5 G. Det gir pensjonsopptjening som er verdt minst 46 300 kroner og som kan være verdt opptil 61 700 kroner pr. år, uavhengig av arbeidsinnsats, hvert år inntil barnet begynner på skolen. For yrkesaktive småbarnsforeldre betyr Regjeringens forslag at de må tjene over 353 000 kroner (6 G) før de tjener opp mer pensjon ved å jobbe enn ved å være hjemme. For en stor gruppe i yrkesaktiv alder betyr dette sterke incentiver til ikke å arbeide. Disse medlemmer understreker at dette gir en klar svekkelse av bærekraften i den foreslåtte pensjonsmodellen.

Når man ikke tjener opp pensjonsrettigheter ved å jobbe, reduseres lønnsomheten ved å arbeide betydelig. Arbeidsincentivene for småbarnsforeldre svekkes ytterligere av økt kontantstøtte og manglende vilje til å redusere barnehageprisene. Sammen med den foreslåtte ordningen med omsorgsopptjening, medfører dette at gevinsten av å begynne å jobbe for småbarnsforeldre er svært liten. Disse medlemmer viser til at erfaring tilsier at det først og fremst er småbarnsmødrene som kommer til å være hjemmeværende. Regjeringens samlede familiepolitikk virker derfor sterkt hemmende på småbarnsmødres yrkesaktivitet. Det er grunn til å frykte at dette vil gi et tilbakeslag for likestillingsinnsatsen i arbeidslivet.

Andre yrkesaktive tjener etter Regjeringens forslag opp pensjonsrettigheter tilsvarende 17,5 pst. av inntekten. Dette går yrkesaktive småbarnsforeldre glipp av, sjøl om de må betale full trygdeavgift. Med de foreslåtte satser blir tapet på dette opptil 61 700 kroner pr. år. Disse medlemmer vil ta avstand fra en slik diskriminering av yrkesaktive småbarnsforeldre.

Disse medlemmer understreker at alternativet ikke er å fjerne ordningen med omsorgsopptjening for småbarnsforeldre, men å gi den en utforming som gjør det mulig å kombinere arbeid med omsorg for små barn på en måte som gir økonomisk gevinst. Omsorgsopptjening bør gis til alle som får barn, uavhengig av yrkesaktivitet, med nivå som justeres i forhold til antall. Annen pensjonsopptjening må komme i tillegg. Det vil gi et økonomisk rom som gir småbarnsfamiliene frihet til å organisere sine liv til beste for barn og foreldre, uten å svekke likestillingsarbeidet eller pensjonssystemets bærekraft.

Disse medlemmer støtter allikevel forslaget om å gi ordningen med omsorgspoeng tilbakevirkende kraft, og forslaget om tilbakevirkende kraft for omsorgsopptjening i dagens folketrygd.

Pensjonsopptjening for vernepliktige og studenter

Disse medlemmer viser til at rundt 20 pst. av årskullene for tiden avtjener førstegangstjeneste. Denne gruppa gir et år av sitt liv for å tjene landet, mot en relativt begrenset godtgjøring. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avtjent verneplikt medfører pensjonsopptjening.

Disse medlemmer påpeker at norsk økonomi i framtida er avhengig av en godt utdannet befolkning. Gevinsten for samfunnet ved at den enkelte velger å ta høyere utdanning, overstiger gevinsten for den enkelte student. Det er derfor riktig og viktig at samfunnet stimulerer unge mennesker til å ta høyere utdanning.

Høyt utdannede får kortere yrkeskarriere enn andre. Sjøl om mange av disse kompenseres gjennom høyere lønn, er det store grupper med høyere utdanning som har relativt lav lønn. Det kombinert med kort opptjeningstid reduserer deres mulighet til å tjene opp tilstrekkelige pensjonsrettigheter. Dette gjelder særlig dersom besteårsregelen oppheves.

Disse medlemmer går inn for å ivareta studentenes behov i pensjonssystemet gjennom en mer sosial pensjonsmodell, pensjonsopptjening i studietiden eller videreføring av besteårsregelen - evt. gjennom kombinasjon av disse.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 12 (2004-2005) legger opp til en modell for opptjening av pensjonsrettigheter, kalt modernisert folketrygd, der lavere pensjon for personer med lave og midlere inntekter finansierer økte pensjoner for personer med høy lønn. Før effekten av innstrammingsforslagene, taper store grupper av lavtlønte tusenvis av kroner pr. år med modernisert folketrygd i forhold til dagens trygdeordning. I tillegg kommer effekten av delingstall som gir dårligere pensjon hvis levealderen øker, og indekseringsmodellen som gir dårligere kjøpekraftsutvikling for pensjonister enn for lønnsmottakere. Helheten i Regjeringens forslag er derfor svært uheldig for alle med lave og midlere inntekter.

Dette medlem påpeker at foruten denne svært uheldige fordelingsprofilen er det også andre svakheter tilknyttet modernisert folketrygd. Så vel hensynet til arbeidstilbud som hensynet til en enkelt og forståelig trygdeordning taler mot å velge Regjeringens modell. Verdiene som skapes gjennom vårt arbeid må finansiere pensjonene - som alt annet privat og offentlig forbruk. Når andelen yrkesaktive i befolkningen går ned, er det derfor viktig at trygdeordningen stimulerer til arbeidsinnsats, særlig når vi nærmer oss pensjonsalderen. Tett sammenheng mellom det man betaler inn og det man får ut er sentralt for å få til dette. Dette gjelder særlig de som faktisk har mulighet til å jobbe mer - folk som i dag jobber lite eller ingenting. Forutsetningen for å nå målene med trygdeordningene er at ordningene er så enkle at de er forståelige og forutsigbare for alle. Et enkelt system for pensjonsopptjening med færrest mulig unntak og særordninger, gir de fleste et godt bilde av hva man får i pensjon hvis man går av med pensjon når man er 62 år, og hva man får igjen for å jobbe et eller flere år ekstra.

Dette medlem viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 12 (2004-2005) legger opp til at reglene om pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid forbedres. Uansett tidligere inntekt sikres en høyere minimumsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid enn det som følger av dagens regler. Dette medlem har merket seg at Regjeringen også vil foreslå tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens folketrygd. Dette medlem mener at pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid vil medvirke til at flere velger å være hjemme med omsorgsarbeid lenger enn nå. Dette medlem mener med basis i sitt familiepolitiske ståsted at dette er positivt.Dette medlem legger til grunn at "omsorgsarbeid" kan defineres som omsorg for egne barn opp til skolepliktig alder, samt omsorg for egne barn og andre familiemedlemmer der hvor denne "egenomsorgen" erstatter en omsorg som ellers ville ha gitt rett til offentlig finansiering. Dette medlem støtter således en utvidelse av pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid, og vil ta stilling til omfanget av endringen når Regjeringens varslede forslag foreligger.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om at alle sikres en garantipensjon uansett tidligere arbeidsinntekt. Dette medlem støtter prinsipielt videreføringen av en garantipensjon som avtrappes mot opptjening av inntektspensjon. Dette medlem tar ikke nå stilling til nivået på garantipensjonen, men mener at den bør være høyere enn dagens minstepensjon. Dette medlem støtter at avtrappingen av inntektspensjon mot garantipensjon skjer gradvis, slik at også personer med lave inntekter får pensjon utover garantinivået. Dette innebærer en forbedring i forhold til "krone for krone"-avtrappingen i dagens folketrygd, i den forstand at endringen gjør at avtrappingen "stjeler" mindre av opptjeningen.

Dette medlem viser imidlertid også til at løpende utbetalte alderspensjoner foreslås regulert årlig med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Dette medlem viser til at en slik regulering av pensjonsutbetalingene etablerer et veldig klart brudd med den holdning dette medlem har til spørsmålet om regulering av pensjonsutbetalinger. Dette medlem fastholder at "pensjonistoppgjøret" skal være et "lønnsoppgjør" og ikke et "prisindeksoppgjør". Den mellomløsningen Regjeringen legger opp til i sitt forslag til "modernisert" folketrygd, er en type indekseringsom fratar pensjonistene deltagelse i den alminnelige velstandsutvikling.

Dette medlem har merket seg at særaldersgrenser knyttet til bestemte yrkesgrupper foreslås gjennomgått i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette medlem ser at det er et klart behov for særaldersgrenser i forhold til enkelte yrker, og ønsker derfor å opprettholde disse ordningene. Dette medlem mener likevel at spørsmålet om særaldersgrense er et spørsmål som er gjenstand for forhandlinger mellom arbeidstagere og arbeidsgivere.

Dette medlem vil understreke at det er viktig til enhver tid å ha oversikt over folketrygdens finanser, og mener at Stortinget fortløpende må få seg forelagt utviklingen i parameter som inngår i folketrygdens utgifter. En større gjennomgang er nødvendig for eksempel hvert tiende år. Hovedstrategien for å trygge finansieringen må være et mer inkluderende arbeidsliv, som kan gi oss økt verdiskaping og lavere trygdeutgifter. De foreslåtte innstrammingene vil neppe redusere vårt samfunns samlede pensjonsutgifter. Svært mange vil tegne private pensjonsordninger, som et resultat av de innstramminger som foreslås. Spørsmålet om framtidig pensjon er derfor, som dette medlem har omtalt i sin merknad under kapittel 3.2. i denne innstillingen, ikke først og fremst et spørsmål om samfunnets totale kostnader med pensjon, men i like stor grad et spørsmål om fordeling mellom offentlig og privat forvaltning.