I dag har flertallet av lønnstakerne
medlemskap i en supplerende pensjonsordning i tillegg til folketrygden. En økende
andel i privat sektor har slike ordninger, og i offentlig sektor
omfattes alle som jobber mer enn 14 timer pr. uke. Likevel anslår
Pensjonskommisjonen at 8-900 000 sysselsatte faller utenom. Av disse
kan det nå anslås at i størrelsesorden
5-600 000 er sysselsatt i foretak som kan opprette supplerende pensjonsordning med
skattefavorisering, uten at foretaket så langt har gjort
dette.
Pensjonskommisjonen regner med at pensjoner
i arbeidsforhold vil spille en større rolle i framtiden.
De supplerende pensjonsordningene berører således mange,
og vil omfatte enda flere og større beløp hvis
de blir gjort obligatoriske.
Et flertall i Pensjonskommisjonen gikk med ulike begrunnelser
inn for at det blir etablert et obligatorisk element i pensjonssystemet
på toppen av modernisert folketrygd. Regjeringen ønsker å følge
opp dette.
Flere modeller er vurdert av Regjeringen i forbindelse
med arbeidet med denne meldingen. I utformingen av en obligatorisk
løsning har en bl.a. lagt vekt på at pensjonssparing
innebærer at den enkelte avstår fra lønn
for å få pensjon, og at et høyt nivå på den
obligatoriske pensjonsytelsen fører til at lønnstakerne
må avstå fra store beløp i dag for å overføre
konsummuligheter til alderdommen. Regjeringen har videre lagt vekt på at
de administrative kostnadene ved ordningen må holdes lave,
og at en obligatorisk løsning ikke i unødig grad
skal fortrenge eksisterende ordninger. De alternative modellene
som har blitt vurdert, er:
– En innskuddsordning
som kommer på toppen av modernisert folketrygd: I denne
modellen er det individuelle innskuddskonti som forvaltes av godkjente
pensjonsinnretninger. Skattemyndighetene står
for innkreving av innskudd. Ordningen, som i hovedsak tilsvarer
den svenske premiepensjonsordningen, skal omfatte
alle og være lik for alle. Grunnlaget for pensjonsopptjening
er den enkeltes samlede lønnsinntekt fra alle arbeidsgivere
i løpet av året opp til et tak, ikke inntekt fra
det enkelte arbeidsforhold. Kontiene skal være for alderspensjon
og ha investeringsvalg. Det skal være anledning til å avstå fra å velge
forvalter, og dette må ivaretas ved et investeringsalternativ
i offentlig regi. En innskuddsordning som er knyttet direkte til
den enkelte person og ikke til arbeidsgiver, er godt tilpasset et
mer fleksibelt arbeidsmarked med hyppigere jobbskifter enn tidligere.
Regjeringen viser til at denne modellen bygger på forslaget
fra KrFs representant i Pensjonskommisjonen, som fikk subsidiær
tilslutning fra representantene for Høyre og Venstre.
– Obligatoriske minstekrav til
supplerende pensjonsordninger: I denne modellen innføres
en lovpålagt forpliktelse til å opprette en ordning
for supplerende alderspensjon i det enkelte foretak. Minstestandarder
innarbeides i eksisterende lovgivning, og etablerte ordninger som
oppfyller disse, vil kunne fortsette som før. I utgangspunktet
legges det til grunn at det vil være tilstrekkelig at arbeidstakerne
selv passer på at arbeidsgiver etterlever pålegget
om minsteordning. Arbeidsgiver og arbeidstaker vil i forhandlinger
kunne utforme sin pensjonsordning innenfor de rammer lovgivingen
setter, slik at styringsretten for pensjonsordningen fortsatt forankres
i det enkelte foretak. Denne modellen ble foreslått av
Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis representanter i
Pensjonskommisjonen.
– En innskuddsordning med mulighet
til å "stå utenfor": Denne modellen kombinerer
innskuddsordningen i den første modellen med mulighet for
de som er medlemmer av godkjente pensjonsordninger til å "stå utenfor".
Dermed slipper de sistnevnte dobbelt medlemskap. I arbeidet med
denne meldingen er en kommet til at denne modellen er problematisk
i forholdet til eksisterende ordninger, og at de administrative
problemene knyttet til innkreving av tilskudd til ordningen er store.
Det er styrker og svakheter ved alle de ulike
modellene. Regjeringen er opptatt av at de gruppene som står uten
alderspensjon fra andre ordninger enn folketrygden, skal sikres økt
pensjonsdekning gjennom et obligatorisk element i pensjonssystemet
på toppen av modernisert folketrygd. Regjeringen mener
at de to første modellene er gode alternativer for en obligatorisk
ordning, mens den siste modellen må frarås. Hvilken
modell som endelig bør velges, må ses i sammenheng
med den helhetlige pensjonsreformen en kommer fram til gjennom behandlingen
i Stortinget. En obligatorisk supplerende pensjonsordning kan ikke
vurderes løsrevet fra endringene i folketrygden.
Etter at Stortinget har tatt stilling til en
framtidig alderpensjon i folketrygden, vil Regjeringen komme tilbake
med et mer detaljert forslag til hvordan en obligatorisk supplerende
pensjonsordning skal utformes.
Pensjon fra arbeidsgiver vil være et
supplement til pensjon fra folketrygden. Foretak i privat sektor
oppretter i hovedsak pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon
og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Ordninger etter disse
lovene gis en skattemessig gunstig behandling. Mange av pensjonsordningene etter
disse lovene er utformet i nært samspill med folketrygden.
Ved endringer i folketrygden vil det derfor være behov
for å vurdere tilpasninger i de to lovene. Det pekes i
meldingens avsnitt 6.3 på sentrale bestemmelser i lovene
som vil påvirkes av Pensjonskommisjonens forslag til endringer
i folketrygden. Dette gjelder blant annet fleksibel pensjonsalder,
hvor det kan være hensiktsmessig at det gis anledning til å ta
ut pensjon fra foretaks- og innskuddspensjonsordninger fra samme
tidspunkt som i modernisert folketrygd. Også enkelte andre
virkninger av reformen i folketrygden for slike ordninger drøftes,
herunder livslang opptjening og delingstall i folketrygden. Hvilke
endringer som vil bli nødvendige, vil bli utredet nærmere
og lagt fram som egen sak overfor Stortinget når endringene
i folketrygden er vedtatt.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, går
inn for at det innføres obligatorisk tjenestepensjon i
arbeidsforhold. Ordningene utformes innenfor lov om foretakspensjon
og lov om innskuddspensjon og trer i kraft 1. januar 2006.
Flertallet viser til at obligatorisk
tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere
som oppfyller kravene til medlemskap etter lov om innskuddspensjon
og lov om foretakspensjon. Kravet om tjenestepensjon for ansatte
som også delvis er eiere må avklares nærmere.
Flertallet ber Regjeringen vurdere
hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle
bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte.
Flertallet viser til at de obligatoriske
ordningene må utformes slik at det blir enkelt å utvide
dem, slik at de ikke hindrer videreføring av eksisterende
tjenestepensjonsordninger og slik at det blir enkelt for små og mellomstore
bedrifter å opprette og administrere ordningene.
Flertallet viser til at i den
obligatoriske ordningen er arbeidsgiver pålagt å betale
et innskudd på minst 2 pst. av lønnen over 1 G
for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert
ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare
et innskudd på 2 pst. av lønn over 1 G. Arbeidsgiver
og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale
inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen.
For bedrifter som hittil ikke har hatt tjenestepensjon, kan
innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medføre
en økonomisk belastning. Flertallet ber
Regjeringen vurdere nærmere de økonomiske og administrative
konsekvensene for disse.
Flertallet viser til at det må være
mulig for flere foretak å opprette en felles innkjøpsordning
for tjenestepensjoner. En innkjøpsordning kan opprettes
gjennom avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom partene
i arbeidslivet. Innkjøpsordningen kan på vegne
av medlemsforetakene inngå avtaler om kjøp av
pensjonsprodukter fra forsikringsselskaper, banker og andre tilbydere.
En slik felles innkjøpsordning må kunne omfatte
både lovpålagte minimumsordninger, avtalte tilleggsytelser
for alle medlemsforetakene og tilleggsytelser som medlemsforetakene
selv kan velge om de vil ha.
Flertallet ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringer som måtte
være nødvendig for å opprette slike fellesordninger,
og bes særlig om å vurdere:
– en avtalt
standard pensjonsordning for alle medlemsforetakene
– felles kapitalforvaltning, rentegaranti
mv.
– felles administrasjon av tjenestepensjonene
– avtaler om medregning av tjenestetid
når en arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsforetak til
et annet
– avtaler om premieutjamning knyttet
til alder og kjønn mellom medlemsforetakene
Flertallet går også inn
for at enkeltmannsforetak skal kunne opprette en felles innkjøpsordning
for tjenestepensjoner.
Flertallet viser til at det under
behandlingen av St.prp. nr. 68 (2004-2005) har gått inn
for at det så snart som mulig skal åpnes for at
flere foretak skal kunne opprette en felles pensjonskasse etter
modell av de interkommunale pensjonskassene.
Flertallet går inn for
at det snarest mulig opprettes et fripoliseregister, og ber Regjeringen
vurdere hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.
Flertallet går inn for
at det åpnes for kjønns- og aldersnøytrale
premier i tjenestepensjoner i privat sektor.
Flertallet ber Regjeringen arbeide
videre med endringer i lov om innskuddspensjon (eventuelt etter lov
om foretakspensjon) slik at ordningene også åpnes for
foretak med færre enn 2 sysselsatte. Tilslutning til en
slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende
og andre med eierinteresser i foretak. Også for de med
frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning,
må det gis større skattemessig likebehandling
med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet
med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, viser til at etter at det er vedtatt en ny modell
for folketrygdens alderspensjon, må lovverket for tjenestepensjonsordningene
tilpasses den nye folketrygdmodellen. Det vil blant annet være
nødvendig å se nærmere på hvilke
konsekvenser innføring av livsløpsbasert opptjening,
delingstall og ny indeksering i folketrygden bør få for
utformingen av tjenestepensjonsordningene. Det vil også være
nødvendig å se nærmere på regelverket
for midlertidig ansatte og deltidsansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i utgangspunktet skeptiske til å innføre nye obligatoriske
ordninger som vil legge stein til byrden for mange kapitalsvake
og inntjeningssvake bedrifter i flere næringer.
Det er i hovedsak tre grunner til at en knapp
million arbeidstagere ikke har tjenestepensjonsordninger i dag:
1. Arbeidsgiverne har
ikke økonomi til å tilby det.
2. Det er ikke nødvendig for å tiltrekke
seg den nødvendige arbeidskraften.
3. Arbeidstakere har prioritert høyere
lønn.
Disse medlemmer mener at dersom
en obligatorisk tjenestepensjonsordning skal vurderes innført,
må dette eventuelt skje med bakgrunn i et grundig utredningsarbeid.
Det kan derfor være tjenlig at det settes ned et bredt
sammensatt utvalg, hvor små og mellomstore bedrifter blir
tungt representert, som får som mandat å utrede
ulike modeller for en eventuell obligatorisk tjenestepensjonsordning.
Modellen bør drøfte en eventuell avgrensing av
hvem den obligatoriske ordning skal gjelde for. Det er herunder
nødvendig å vurdere unntak for skoleungdom, unntak
for korttidsansettelser, unntak for gründerbedrifter og
unntak for bedrifter basert på bedriftens størrelse
i form av ansatte eller omsetning. En utredning om obligatorisk
tjenestepensjon må også klargjøre ansattes
rettigheter i forbindelse med flytting av opparbeidede rettigheter
ved skifte av arbeidsgiver.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et bredt sammensatt utvalg, hvor små og mellomstore bedrifter
blir tungt representert, som får som mandat å utrede
ulike modeller for en eventuell obligatorisk tjenestepensjon."
Disse medlemmer viser til meldingens
forslag om å etablere en ordning for obligatorisk pensjonssparing
som kommer i tillegg til folketrygden. Disse medlemmer mener
at et pensjonssystem basert på et folketrygdsystem med
tillegg av obligatoriske tjenestepensjonsordninger og obligatorisk
pensjonssparing i utgangspunktet innebærer to obligatoriske
ledd for mye.
Disse medlemmer er tilhengere
av skattestimulering av pensjonssparing, både i tjenestepensjonsordninger
(som nå) og i private ordninger (nå 40 000 i inntektsfradrag
ved kjøp av private poliser). Disse medlemmer er
enige i en uttalt målsetning om at flest mulig skal være
sikret en god pensjon. Disse medlemmer mener imidlertid
at det er størrelsen på garantipensjonen (i dag
"minstepensjonen") som skal sikre tilstrekkelige levekår
for alle.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til omtale av obligatorisk tjenestepensjon i avtale om pensjonsreform
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre. Disse medlemmer er enig i punktene 2.1, 2.2
og 2.5.
Disse medlemmer går
inn for opprettelse av et fripoliseregister, og ber Regjeringen
vurdere hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.
Disse medlemmer vil åpne
for kjønns- og aldersnøytrale tjenestepensjoner
i privat sektor.
Disse medlemmer påpeker
at løftet om at videreføring av 66 pst. av sluttlønn
i offentlig sektor, gjelder før effekten av delingstall
og lavere justering av pensjonene regnes inn. Korrigert for effekten
av dette, reduseres pensjonsprosenten til under 50 pst. For arbeidstakere
i offentlig sektor innebærer dette en betydelig svekkelse
av dagens pensjonsordning. Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti går imot innføring
av delingstall, og går inn for å justere pensjonene
i tråd med lønnsøkningen.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at man med Kystpartiets trygdeopplegg ikke har behov for supplerende
pensjonsordninger, jf. dette medlems merknader til
kapittel 3.2. og 6.2 i denne innstillingen. Dette medlem ser
at man gjennom forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har skapt et stortingsflertall
for et annet opplegg enn Kystpartiets. Dette medlem vil
subsidiært støtte innføringen av en obligatorisk
tjenestepensjon i privat sektor.
Dette medlem går inn
for opprettelse av et fripoliseregister, og ber Regjeringen vurdere
hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.
Dette medlem påpeker
at løftet om at videreføring av 66 pst. av sluttlønn
i offentlig sektor, gjelder før effekten av delingstall
og lavere justering av pensjonene regnes inn. Korrigert for effekten
av dette, reduseres pensjonsprosenten til under 50 pst. For arbeidstakere
i offentlig sektor innebærer dette en betydelig svekkelse
av dagens pensjonsordning. Dette medlem viser til
at Kystpartiet går imot innføring av delingstall,
og går inn for å justere pensjonene i tråd med
lønnsøkningen.
Dette medlem vil også åpne
for kjønns- og aldersnøytrale i de ikke-offentlige
tjenestepensjonsordningene.