Generelt

Regjeringen angir i meldingen rammer og retning for forskningen fram til 2010 og legger opp til å styrke norsk forskning på lengre sikt. Det er fem år siden forrige forskningsmelding ble behandlet (St.meld. nr. 39 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000)). Regjeringens ambisiøse mål er å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon. Dette krever en felles vilje til forsk­ning - fra forskere, forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter.

Regjeringen går i meldingen inn for at den samlede forskningsinnsatsen øker til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav 1 pst. fra det offentlige. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning skal økes fra 36 til 50 mrd. kroner fra januar 2006. Bevilgningene over statsbudsjettet, fondsavkastningen iberegnet, vil ifølge meldingen få en realvekst på 5,8 mrd. kroner fram til 2010.

Regjeringen vil stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet gjennom en rekke ulike tiltak. Gaver til grunnforskning på minst 5 mill. kroner fra bedrifter eller privatpersoner skal utløse en offentlig gaveforsterkning på 25 pst. av beløpet.

Meldingen har tre gjennomgående prioriteringer: internasjonalisering, grunnforskning og innovasjon. Det legges opp til en generell styrking av realfaglig og teknologisk forskning, områder som er i sterk utvikling internasjonalt. Ellers videreføres i høy grad gjeldende prioriteringer på særlige tematiske områder og teknologiområder. Regjeringen vil styrke, men ikke radikalt endre norsk forskning. Norge er avhengig av en bred kunnskapsbase. Finansiering av framtidige prioriteringer skal derfor i første rekke komme gjennom vekst, ikke ved omprioriteringer. Regjeringen legger også opp til at prioriteringene skal konkretiseres nærmere i dialog med forskningsmiljøer, samfunns- og næringsliv.

Regjeringen vil prioritere tre strukturelle områder. Internasjonalisering skal være et gjennomgående perspektiv i forskningspolitikken, og internasjonal deltakelse skal vektlegges i kanaliseringen av ressurser til forskning. Grunnforskning skal fortsatt være en hovedprioritering. I forhold til tidligere vil det bli lagt større vekt på kvalitet framfor kapasitetsutbygging. Forsk­ningen innenfor matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag skal styrkes. Regjeringen vil satse på forskningsbasert innovasjon og nyskaping. Prioriteringen vil støtte opp under omstilling og fornyelse av norsk næringsliv og offentlig sektor.

Regjeringen foreslår en særskilt styrking av forsk­ning innenfor de fire tematiske områdene energi og miljø, mat, hav og helse. De tematiske prioriteringene er identifisert på bakgrunn av nasjonale fortrinn og behov.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi og material- og nanoteknologi er teknologiområder i sterk utvikling med brede anvendelsesområder. Regjeringen vil styrke satsingen på disse tre teknologiområdene, som alle er relevante for utvikling av miljøteknologi.

Prioriteringene vil bli sett i lys av behovet for økt forskning i og for regioner med vekstpotensial og lite forskningsvirksomhet.

Internasjonalisering

Regjeringen mener internasjonalt forskningssamarbeid er av grunnleggende betydning for å styrke kvaliteten på og sikre fornyelse i norsk forskning, og gjøre norske miljøer i stand til å dra nytte av kunnskap og teknologi utviklet i utlandet. Internasjonalt samarbeid er også nødvendig for å dele risikoen og kostnadene ved tunge forskningsinvesteringer. Regjeringen legger særlig vekt på å delta mer aktivt i det europeiske forsk­ningsområdet, styrke det bilaterale forskningssamarbeidet, særlig i forhold til Nord-Amerika, Japan og Kina, og å utnytte bedre nasjonale fortrinn for å tiltrekke forskere og forskningsfinansiering fra utlandet. I tillegg har Norge et ansvar for å bidra i den globale kunnskapsutviklingen, særlig på områder som kommer mindre velstående land til gode.

Regjeringen ønsker å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning gjennom en rekke tiltak. I forhold til forskningssamarbeidet med EU vil Regjeringen iverksette en bred, strategisk prosess som involverer berørte departementer, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og andre sentrale aktører. Norge skal delta aktivt i planleggingen av EUs 7. rammeprogram for forsk­ning. Spørsmålet om norsk deltakelse i dette rammeprogrammet vil bli lagt frem for Stortinget i 2006. Forskningsrådet skal styrke arbeidet med å få til økt samspill mellom nasjonale og internasjonale satsinger med sikte på gradvis åpning av nasjonale programmer. Alle større satsinger bør vurderes og utformes i forhold til hva som skjer internasjonalt på det aktuelle området.

Budsjettene til følgeforskning bør styrkes for at Norge skal få enda mer igjen for medlemskap i de europeiske forskningsorganisasjonene. Forskningsrådet skal arbeide for å rekruttere flere nordmenn til de internasjonale laboratoriene og for å få norsk næringsliv til å konkurrere om å levere avanserte varer og tjenester til disse. Svalbard skal videreutvikles som internasjonal forskningsplattform.

Regjeringen vil få utarbeidet en samlet strategi for bedre utnyttelse av våre komparative nasjonale fortrinn innenfor områder som energi, miljø og samfunnsforsk­ning med henblikk på å trekke flere forskere og studenter til landet. Norge har unike dataserier innenfor blant annet miljø- og klimaforskning, medisin og samfunnsvitenskap. Det skal legges til rette for bedret finansiering av drift, vedlikehold, tilgjengelighet og utnyttelse av slike data både i nasjonalt og internasjonalt forsk­ningssamarbeid.

Regjeringen vil få evaluert hvordan ordningen med spesialisttillatelser blir praktisert, og det skal legges til rette for at utenlandske arbeidstakere og norske arbeidsgivere utnytter den bedre. En egen ordning skal opprettes for å korte ned saksbehandlingstiden for familiegjenforening for forskere som kommer til Norge gjennom UDIs spesialistkvote. Forskningsrådets arbeid med å etablere et ressurssenter for forskermobilitet, som er en del av European Network of Mobility Centres, skal styrkes. Senteret skal tilpasses behovene til forskere både i og utenfor Europa. Institusjonene bør benytte dette senteret aktivt til utlysning av stillinger.

Forskning skal integreres tydeligere som virkemiddel i bistandspolitikken. Det skal etableres flere stipend og utvekslingsordninger av forskere og doktorgradskandidater som kan fremme gjensidig forskningssamarbeid som element i både bistandspolitikken og i forsk­ningspolitikken. Norges sterke posisjon innenfor forskning om sikkerhet, fred, konflikt og utvikling skal opprettholdes.

Kvalitet i forskningen

Regjeringen ser kvalitet som et avgjørende krav til all forskning. Kvalitet er viktig for å få tilgang til og kunne nyttiggjøre seg kunnskap fra utlandet og tiltrekke internasjonale forskere og forskningssamarbeid. Høy kvalitet opprettholder dessuten et godt utdanningstilbud og god rekruttering til forskning. Faglig spissing er nødvendig for å bygge opp særlig gode forsk­ningsmiljøer. Samtidig er det viktig å opprettholde en god bredde i forskningssystemet og bidra til at flere enn de aller beste blir bedre.

Regjeringen vil satse videre på å styrke kvaliteten i norsk forskning. Ressursene til forskning skal økes med sikte på å styrke grunnforskningen på bred front og samtidig gi bedre vilkår til de gode og lovende. Tildeling av midler til grunnforskning skal i større grad være basert på konkurranse. Forskningsinstitusjonenes arbeid med kvalitet skal styrkes. Dette innebærer blant annet oppfølging av fag- og institusjonsevalueringer og styrket faglig ledelse på alle nivåer. Fagevalueringer som vurderingsform skal videreutvikles og tillegges større vekt ved tildeling av midler.

Regjeringen vil også utvide ordningene Yngre fremragende forskere (YFF) og Sentre for fremragende forskning (SFF) fra henholdsvis 2006 og 2007.

Forskningsbasert nyskaping og innovasjon

Regjeringen peker i meldingen på den viktige rollen forskning og utvikling spiller for norsk næringsliv og offentlig sektor. Næringslivets konkurranseevne avhenger av at bedriftene er i stand til å ta i bruk og videreutvikle ny kunnskap og nye teknologiske og organisatoriske løsninger. Et mer kunnskapsbasert næringsliv forutsetter, foruten forskningsaktivitet i næringslivet selv, en god infrastruktur av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Gode forskningsmiljøer er også en forutsetning for at utenlandske selskaper legger sin forskningsvirksomhet til Norge.

Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å øke forsk­ningsinvesteringene i næringslivet og få til bedre samspill mellom ulike forskningsutførende sektorer. Forsk­ningen i næringslivet skal styrkes gjennom økte bevilgninger til brukerstyrt forskning til industrielle forsknings- og utviklingskontrakter samt ved etablering av en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon. Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom å etablere en ordning for nærings-ph.D. og gjennom å opprette regionale innovasjonssentre.

Regjeringen vil styrke arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater ved å øke bevilgningene til FORNY-programmet og gjennom etablererstipend for forskere som vil kommersialisere ideer. Tiltak for å tiltrekke internasjonale forsknings- og utviklingsinvesteringer skal utredes. Internasjonaliseringstiltak for næringslivet skal vurderes med sikte på å styrke norsk deltakelse i EUs teknologiplattforminitiativ, øke bedriftsdeltakelse i EUs rammeprogram for forskning og øke støtten til norsk EUREKA-deltakelse.

Innenfor offentlig sektor spiller forskning en viktig rolle som grunnlag for politikkutvikling, forvaltning og tjenesteyting. Regjeringen vil vedlikeholde våre lange tradisjoner for forskningsbasert forvaltning og politikkutvikling. Viktige reformer og omstillinger skal systematisk evalueres og utvikling av offentlig sektor bygge på forskningsbasert kunnskap. Forskning for fornyelse av offentlig sektor skal styrkes, særlig innenfor temaene velferd, rett og demokrati, og migrasjon og integrering. Ordningen med offentlige utviklingskontrakter skal styrkes. Databaser om norske samfunnsforhold skal videreutvikles, og det skal legges til rette for å etablere datatilbud som åpner for sammenligninger med andre land. Forskningsmiljøer og virksomheter skal stimuleres til å delta aktivt i EUs arbeid med innovasjon i offentlig sektor.

Forskning og samfunn

Regjeringen mener forskning er viktig for å møte nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Departementet bidrar til positive samfunnsendringer og en forbedring av menneskers livskvalitet. Men forskningen kan også ha negative effekter eller bli misbrukt. Det er derfor nødvendig at forskere har en sterk etisk bevissthet. Profesjonsetikk er avgjørende for å sikre god vitenskapelig praksis og kvaliteten på forskningsresultatene. Siden 1990 har Norge hatt tre nasjonale forskningsetiske komiteer som til sammen dekker alle fagområder. Norges forskningsråd skal evaluere denne ordningen. Norge møter mange av de samme forskningsetiske utfordringene som andre land. Det er derfor hensiktsmessig at de nasjonale forskningsetiske komiteene styrker sitt engasjement i internasjonalt samarbeid.

Regjeringen tar sikte på å legge fram for Stortinget et forslag om å lovfeste et helhetlig forskningsetisk komitésystem, herunder et system for behandling av uredelighet i forskning. Forskningsinstitusjonene og de nasjonale komiteene skal fortsette arbeidet med etikkundervisning for studenter, stipendiater og forskere. Forskningsrådet skal bidra til den offentlige forsk­ningsdebatten og integrere føre-var-prinsippet i arbeidet med forskningssatsinger. Det skal utarbeides en mal for en standardkontrakt for oppdragsforskning som inkluderer en sjekkliste som vektlegger de forskningsetiske aspektene ved oppdrag.

Regjeringen foreslår å styrke den allmennrettede forskningsformidlingen gjennom ulike tiltak. Forsk­ningsformidling til allmennheten er viktig for å heve befolkningens generelle kunnskapsnivå, stimulere barns og unges vitebegjær og legge til rette for en åpen samfunnsdebatt og et velfungerende demokrati.

Regjeringen foreslår at det utvikles en egen formidlingskomponent i finansieringen av universiteter og høyskoler. Alle statlig finansierte forskningsinstitusjoner skal utvikle årlige formidlings- og informasjonsstrategier fra 2006.

Støtten til vitensentrene skal styrkes betydelig. Forsk­ningsrådet skal utvikle en nasjonal forsker- og ekspertportal for journalister og redaksjoner, og samarbeide med nasjonale journalistutdanninger om å øke interessen for forskning blant studentene, spesielt for naturvitenskap og teknologi. Forskningsrådet og andre aktører skal samarbeide om å videreutvikle og samordne nettsteder som formidler naturvitenskapelig og matematisk kunnskap. Det tas sikte på å inngå nasjonale avtaler for sentrale fagtidsskrifter for universiteter og høyskoler. Mulighetene for i større grad å gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig skal utredes.

Forskerrekruttering og -karriere

Regjeringen ser dyktige forskere som en grunnleggende forutsetning for et godt forskningssystem og for forskning av høy kvalitet. Forholdene må legges til rette for at de mest talentfulle og best kvalifiserte velger en forskerkarriere; og blir værende i den. De viktigste utfordringene knyttet til forskerrekruttering og forskerkarriere synes nå å være: økt rekruttering til matematikk, naturvitenskap og teknologi, bedre organisering av forskerutdanning og karriereløp, samt en mer konkurransedyktig forskerkarriere.

Regjeringens ambisjoner for opptrapping av forsk­ningsinnsatsen vil øke behovet for rekruttering til forsk­ning. For å møte utfordringene mener Regjeringen at det er behov for å sette inn noen generelle tiltak for å få en bedre organisering av forskerutdanningen og karriereløpet i universitets- og høyskolesektoren. Videre vil det være nødvendig å sette inn spissede tiltak mot de fagområdene der det har oppstått særskilte rekrutteringsproblemer.

Departementet vil vurdere en ordning med ettergivelse av studielån for studenter som gjennomfører lærerutdanning som omfatter høyere grads nivå i visse realfag. Videre vil mer generelle tiltak i studiefinansieringer for å stimulere til økt rekruttering innenfor realfag og teknologi bli vurdert. Antall realfagspoeng for elever i videregående opplæring som tar studieretningsfag i realfag, skal økes. Institusjonenes basisfinansiering knyttet til utdanninger i matematikk, naturvitenskap og teknologi skal styrkes. Særskilte tiltak for å rekruttere leger til medisinsk forskning skal videreføres. Rekrutteringstiltak innenfor andre helsefag vil bli vurdert nærmere. Regjeringen vil prioritere fortsatt vekst i stipendiatstillinger i tråd med tidligere målsettinger, og tar sikte på å øke antall postdoktorstillinger.

Regjeringen vil etablere en ordning med nasjonale forskerskoler, der miljøer som kan vise til høy vitenskapelig kvalitet, kan konkurrere om status som nasjonal forskerskole og økonomiske midler knyttet til slik status. Regjeringen vil be Norges forskningsråd, i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, om å utarbeide et forslag til en slik ordning.

Departementet tar sikte på å opprette en ny midlertidig mellomstilling med varighet fra fire til seks år. Den som innehar stillingen, skal vurderes for fast ansettelse som professor etter periodens utløp. Opprettelse av den nye stillingen vil kreve ny hjemmel for åremålstilsetting i lov om universiteter og høyskoler.

Regjeringen vil styrke ressursgrunnlaget for norsk forskning. Institusjonene må bruke økte ressurser dels til å videreutvikle en lokal lønnspolitikk som gjør at man aktivt bruker lønn for å oppnå ønskede resultater, dels til å gi forskerne bedre arbeidsvilkår for øvrig. Regjeringen vil styrke arbeidet for at norske forskere, særlig de som er i rekrutteringsstillinger, skal ta forsk­ningsopphold i utlandet. Forskningsrådet skal iverksette en egen ordning for toppfinansiering av norske stipendiater som reiser til utlandet gjennom EUs stipender. Ordninger som forenkler hjemkomsten for norske forskere som har oppholdt seg i utlandet, skal vurderes.

Departementet vil utrede mulig lovregulering av enkeltforskeres akademiske frihet. Arbeidet med å integrere likestillingshensynet på alle nivåer i forsk­ningsadministrasjon, søknadsbehandling og rapportering skal opprettholdes. Forskningsrådet og forsk­ningsinstitusjonene skal fortsette arbeidet for å fremme likestilling. Institusjonene skal arbeide for å øke kvinneandelen i professor II-stillinger.

Forskning ved universiteter, høyskoler og helseforetak

Universitetene og høyskolene har et særlig ansvar for å utføre langsiktig, grunnleggende forskning og å sørge for at det norske forskningssystemet opprettholder en god faglig bredde. Bevilgningene til grunnforskning skal styrkes både direkte til institusjonene og gjennom Norges forskningsråd. Veksten skal fordeles på grunnlag av faglige resultater og kvalitet. Regjeringen vil også bruke finansieringssystemet til å styrke grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi ved universitetene og høyskolene. Også forskningen i helseforetakene skal styrkes.

Regjeringen vil innføre en felles finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Den konkrete utformingen av modellen vil bli behandlet i forbindelse med budsjettforslaget for 2006. Den resultatbaserte forsk­ningskomponenten skal inkludere indikatorer for vitenskapelig publisering, uteksaminerte doktorgradskandidater og midler fra Forskningsrådet og EUs rammeprogrammer. Det skal utvikles en formidlingskomponent som gir incentiver tilpasset de statlige høyskolenes særskilte formål.

Regjeringen vil videreføre og styrke forskningsprogrammer og prosjekter rettet mot regionale FoU-miljøer. Strategiske høyskoleprosjekter skal styrke kvaliteten på og omfanget av forskningsvirksomheten ved de statlige høyskolene, mens næringsrettet høyskolesatsing skal øke samspill og gjensidig kompetanseutvikling mellom statlige høyskoler og små og mellomstore bedrifter.

Finansieringsmodellen for forskning i helseforetakene skal evalueres. Forskningsaktiviteten innenfor de medisinske fagområdene skal sikres ved finansiering både gjennom universitetssystemet og de regionale helseforetakene.

Regjeringen vil at midlene til disiplinbaserte frie prosjekter på alle fagfelt i Forskningsrådet skal styrkes, slik at det er ressurser til å innfri en større andel av de søknadene som etter strenge kvalitetskriterier regnes for klart støtteverdige.

Forskningsrådet skal som hovedregel konsentrere sine tildelinger i større prosjekter, mens institusjonene har ansvaret for å finansiere mindre prosjekter utført av egne ansatte. For å stimulere institusjonene til å prioritere driftsmidler til forskning vil Regjeringen innføre en ordning der forskere og forskergrupper kan søke om å få dekket mindre finansieringsbehov relatert til drift av pågående forskningsprosjekter. Ordningen er avgrenset til perioden 2006-2010.

Regjeringen vil ta initiativ til at det blir utarbeidet en nasjonal strategi for å styrke grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Regjeringen vil etablere en ordning der gaver til forsk­ning på minst 5 mill. kroner utløser et offentlig bidrag tilsvarende 25 pst. av gavebeløpet. Gaven må gis av privatpersoner eller bedrifter og gå til et av universitetene, Det Norske Videnskaps-Akademi eller Norges forskningsråd.

Økte investeringer til vitenskapelig utstyr skal være en viktig del av styrkingen av den grunnleggende naturvitenskapelige og teknologiske forskningen. Dagens ordning med utstyrsmidler både via Forsk­ningsrådet og direkte til institusjonene gjennom den strategiske forskningsbevilgningen skal opprettholdes. Forskningsrådet skal vurdere nasjonale behov og i samarbeid med institusjonene utvikle realistiske strategier for prioritering av investeringer.

Universitetsmuseenes vitenskapelige samlinger skal gjøres mer tilgjengelige gjennom digitalisering. Et offentlig utvalg vil vurdere ytterligere tiltak knyttet til forskning, formidling og forvaltning av samlingene.

Instituttsektoren

Meldingen tar opp endringene i forskningsinstituttenes rammebetingelser og virkemåte. En gjennomgang av norsk instituttsektor i forbindelse med meldingen viser at norsk instituttsektor er stor i internasjonal sammenheng, men ikke av et unikt omfang. Instituttene leverer generelt forsknings- og utviklingstjenester av høy kvalitet. Instituttene inngår i nettverk og allianser med universiteter og høyskoler og bedrifter, og det er ikke grunn til å tro at de utgjør noe hinder for samarbeid mellom næringslivet og universitets- og høyskolesektoren. Det er heller ikke noe som tyder på at næringslivets kjøp av forskningstjenester fra instituttene fortrenger egen forskning. Snarere ser det ut til at sektorenes aktiviteter og kompetanse utfyller hverandre.

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre en fortsatt sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskning på høyt internasjonalt nivå. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at samarbeidet mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter blir utviklet videre.

Norges forskningsråds strategiske rolle overfor instituttsektoren skal tydeliggjøres og styrkes. Forskningsrådet gis i oppdrag å utarbeide forslag til nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, herunder nytt og mer resultatbasert finansieringssystem for basisbevilgninger til instituttene. Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene og miljøinstituttene skal økes for å styrke den langsiktige kompetanseoppbyggingen og instituttenes internasjonale konkurranseevne. Finansieringen av de regionale instituttenes og høyskolenes forskningsvirksomhet skal styrkes og gis en utforming som stimulerer til samarbeid og regional utvikling.

Norges forskningsråd skal foreta en gjennomgang av instituttene innenfor det arbeids- og sosialpolitiske området og området for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Basisbevilgningen til Norsk utenrikspolitisk institutt og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring skal kanaliseres via Forskningsrådet med virkning fra 1. januar 2006.

Norges forskningsråd

Meldingen peker på Norges forskningsråds sentrale rolle som rådgiver for myndighetene i forskningspolitiske spørsmål, som utførende organ og som møteplass for ulike aktører i forskningssystemet. Forskningsrådet har nylig blitt omorganisert. I omorganiseringsprosessen ble det lagt vekt på at Forskningsrådet skal ha en åpen arbeidsform med aktiv dialog med forskningsmiljøer, næringsliv, offentlig forvaltning og andre brukere. Virkemidler og prosedyrer må være tilpasset de ulike brukergruppene.

Forskningsrådet har ansvar for hele spekteret fra grunnforskning til innovasjon. Dette gir gode muligheter for koordinering og for å koble sammen grunnforsk­ning og forskningsbasert nyskaping. Det blir stilt betydelige forventninger til Forskningsrådet når det gjelder oppfølging av de forskningspolitiske prioriteringene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen går i meldingen inn for å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP i 2010. I tråd med EUs målsettinger skal den offentlige finansieringen utgjøre 1 pst. av BNP. Næringslivet, utlandet og andre kilder skal stå for de øvrige 2 pst. Basert på nåværende BNP-anslag for 2005 og framskrivninger til 2010 vil denne målsettingen innebære et behov for realvekst i bevilgningen over statsbudsjettet på ca. 5,8 mrd. kroner.

Veksten over statsbudsjettet skal dels komme gjennom økte ordinære bevilgninger, dels gjennom avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping. Regjeringens forslag om å øke fondskapitalen med 14 mrd. kroner vil gi en samlet fondskapital på 50 mrd. kroner. Den økte avkastningen vil bidra til en betydelig styrking i de offentlige bevilgningene til forskning i 2007. Regjeringen vil komme tilbake med konkrete bevilgningsforslag i de årlige budsjettene.

Økte statlige bevilgninger skal realisere de forsk­ningspolitiske prioriteringer som er angitt i meldingen. EU tar sikte på en betydelig vekst i forskningssamarbeidet. Det er uklart hva budsjettet for 7. rammeprogram vil bli. Foreløpige forslag tyder på at det kan dreie seg om en dobling i forhold til dagens nivå, som i 2005 er ca. 525 mill. kroner. Bilaterale forskningsavtaler som, i tillegg til Japan, vil bli inngått med USA og Kina, skal følges opp med konkrete strategier og bevilgninger.

Ordningen med Yngre fremragende forskere (YFF) vil bli utvidet fra 2006. Utvidelsen av ordningen med Senter for fremragende forskning (SFF) og opprettelse av en ny ordning, Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), etter samme mønster vil bli utlyst i 2005 og iverksatt i 2007. Begge skal finansieres innenfor avkastningen fra fondet for forskning og nyskapning.

Meldingen foreslår at det innføres en felles finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Den konkrete utformingen av modellen vil bli lagt fram i budsjettforslaget for 2006.

For å stimulere til økt privat finansiering av grunnforskning foreslås en ordning der gaver til forskning på minst 5 mill. kroner uløser et offentlig bidrag tilsvarende 25 pst. av gavebeløpet. Det offentlige bidraget vil bli dekket av avkastningen av det økte kapitalinnskuddet i forskningsfondet i 2005.

Norges forskningsråd er i meldingen gitt ansvar og en rekke samordnings- og utredningsoppgaver. Blant annet skal Forskningsrådets strategiske rolle og ansvar overfor instituttsektoren tydeliggjøres og styrkes.