Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Dokument nr. 12:1 (2003-2004) - grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten) og Innst. S. nr. 94 (2006-2007). Det foreliggende forslag til endringer i Stortingets forretningsorden om behandling av saker om konstitusjonelt ansvar, fremmes under forutsetning av at Stortinget vedtar endringene i Grunnloven.

Komiteen støtter forslaget om at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal overta protokollkomiteens funksjon som forberedende organ i Stortinget ved behandling av saker om konstitusjonelt ansvar.

Komiteen er videre enig i at Stortinget, med tilslutning fra en tredjedel av representantene, skal kunne vedta at et nytt, uavhengig særorgan - kalt Stortingets ansvarskommisjon - skal innlede undersøkelser med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen.

Kommisjonen skal avgi sin tilråding til Stortinget, og saken forberedes deretter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som avgir innstilling i påtalespørsmålet til Stortinget. Komiteen har merket seg at verken komiteen eller Stortinget vil være bundet av kommisjonens anbefaling, men at denne vil være et viktig innspill til Stortingets behandling. Komiteen understreker at det er Stortinget som på selvstendig grunnlag fatter vedtak om tiltale.

Komiteen ser det videre som hensiktsmessig at alle eksterne henvendelser med påstand om brudd på konstitusjonelle plikter som Stortinget mottar, behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen overtar dermed en funksjon som i dag blir ivaretatt av Presidentskapet. Videre støtter komiteen forslaget om at kontroll- og konstitusjonskomiteen gis myndighet til ikke å fremlegge et eksternt krav om riksrett for Stortinget der det er åpenbart at det ikke kan føre frem. Komiteen støtter også forslaget om at kontroll- og konstitusjonskomiteen kan avvise henvendelser som gjelder forhold som ikke hører inn under riksrettsordningen og at saken i slike tilfeller skal oversendes rette påtalemyndighet. Komiteen ser det som en fordel at disse reglene nedfelles i Stortingets forretningsorden, og at det også fastsettes at den som henvender seg om en sak som gjelder konstitusjonelt ansvar, skal underrettes om utfallet av behandlingen.

En tredjedel av komiteens medlemmer kan etter forslaget kreve at en henvendelse med krav om riksrett fremlegges for Stortinget. Dette harmonerer etter komiteens syn godt med den eksisterende mindretallsrettigheten i forhold til å foreta undersøkelser i forvaltningen som anses nødvendige for Stortingets kontroll med forvaltningen, jf. Stortingets forretnings-orden 12 annet ledd nr. 10 fjerde ledd.

I forslaget til ny riksrettsordning, jf. Dokument nr. 19 (2003-2004), har utvalget som nevnt forutsatt at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal overta protokollkomiteens rolle når saker om konstitusjonelt ansvar skal behandles i Stortinget. Den normale prosedyren for en riksrettssak vil være at saken starter i kontroll- og konstitusjonskomiteen - enten som ledd i behandlingen av en kontrollsak, eller som en sak komiteen tar opp av eget initiativ - eventuelt basert på en ekstern henvendelse.

Komiteen viser til at det imidlertid ikke kan utelukkes at forslag om å stille noen for riksrett kan oppstå også i andre fagkomiteer, så lenge forslaget ligger innenfor rammen av den saken som behandles. Helt unntaksvis kan derfor et slikt forslag bli fremmet i en innstilling fra en annen fagkomité, og - enda mer unntaksvis - kan et slikt forslag bli fremsatt direkte under behandlingen av en sak i salen. Utvalget har i Dokument nr. 19 (2003-2004) forutsatt at det i så fall skal være opp til Stortinget å avgjøre om forslaget skal vedtas, saken henlegges, saken sendes ansvarskommisjonen for etterforskning eller eventuelt sendes til ko­ntroll- og konstitusjonskomiteen for videre forberedelse, jf. Dokument nr. 19 (2003-2004) s. 41.

Komiteen peker på at dersom utvalgets forutsetning legges til grunn, kan Stortinget unntaksvis fatte vedtak om tiltale eller etterforskning i en riksrettssak uten at forslaget har vært komitébehandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, eventuelt uten at det har vært komitébehandlet i noen komité. Etter dagens regler skal en protokollkomité alltid oppnevnes før Odelstinget kan fatte vedtak om å ta ut tiltale for riksrett. Etter komiteens syn bør forslag som fremsettes om å reise tiltale for riksrett, eller om å be ansvarskommisjonen iverksette etterforskning, alltid være forberedt av kontroll- og konstitusjonskomiteen før et vedtak treffes. Komiteen går derfor inn for at alle forslag om å gjøre gjeldende konstitusjonelt ansvar skal sendes eller forelegges for kontroll- og konstitusjonskomiteen før Stortinget tar stilling til forslaget.

Dersom det skulle bli aktuelt å fremme et forslag om å reise tiltale for riksrett i forbindelse med behandlingen av en sak i en annen komité, foreslår komiteen at vedkommende komité skal forelegge sitt utkast til innstilling for kontroll- og konstitusjonskomiteen før innstilling avgis. Komiteen foreslår at en bestemmelse om foreleggelsesplikten tas inn som et nytt femte ledd i Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 10.

Et forslag om å reise tiltale for riksrett fremsatt direkte under en debatt i plenum, skal sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen til forberedende behandling. Komiteen skal deretter avgi innstilling til Stortinget. Komiteen foreslår at det tilføyes et nytt tredje punktum i Stortingets forretningsorden § 30 første ledd, der det fremgår at forslag om at konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende mot noen, eller forslag om å iverksette undersøkelser som nevnt i § 45 a, skal oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen dersom forholdet ikke allerede har vært behandlet av eller forelagt for komiteen. Tilføyelsen av et nytt tredje punktum i bestemmelsen, nødvendiggjør en presisering i nåværende tredje punktum, som etter dette blir fjerde punktum.

Komiteen har for øvrig, i samråd med Stortingets konstitusjonelle kontor, foreslått enkelte lovtekniske endringer i forhold til forslaget i Dokument nr. 19 (2003-2004):

  • – Mindretallet (1/3) i Stortingets rett til å be ansvarskommisjonen om å iverksette etterforskning vil eventuelt måtte stå tilbake for et realitetsvedtak fattet av flertallet. Dette kommer frem i forslaget til Stortingets forretningsorden § 45 a. I denne bestemmelsen er det bare nevnt realitetsvedtak som går ut på henleggelse. Det fremgår imidlertid av Dokument nr. 19 (2003-2004), jf. s. 43 og 44, at det samme må gjelde et realitetsvedtak i den andre retningen - nemlig om å reise tiltale. Det kan synes selvsagt at dersom et flertall i Stortinget går inn for å ta ut tiltale, er det ikke aktuelt å vedta at det skal iverksettes etterforskning i saken. Komiteen finner likevel at begge alternativene bør nevnes i bestemmelsen for å unngå misforståelser. Det foreslås derfor at et "skal eller" tilføyes i siste punktum.

  • – I Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10 annet punktum er det presisert at kontroll- og konstitusjonskomiteens myndighet i saker om konstitusjonelt ansvar også omfatter spørsmålet om det skal innledes etterforskning ved ansvarskommisjonen, og det henvises til riksrettergangslovens regler. Denne presisering/henvisning foreslås flyttet til første punktum for å gi en bedre sammenheng i bestemmelsen.

  • – Ettersom Stortingets forretningsorden § 14 a om protokollkomiteen oppheves slik det er foreslått, vil komiteen foreslå at dagens bestemmelse om granskingskommisjoner i § 14 b blir § 14 a.