Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Norge
har særlige forutsetninger til å kunne bidra til teknologiutvikling
og tilrettelegging for alternative drivstoff og kjøretøyteknologi.
Flere norske selskaper og forskningsinstitutter er verdensledende
innen hydrogenproduksjon, fylleanlegg for hydrogen, forskning
på biodrivstoff o.l. Verden blir stadig mer avhengig av
energi og ensidig avhengig av olje. Dette medfører en stor
belastning på miljøet og bidrar til vesentlig
usikkerhet i enkelte regioner i verden. Det er derfor viktig å støtte
opp om initiativ og aktører som ønsker å bidra
til å utvikle og ta i bruk alternativer til olje.
Disse medlemmer vil for eksempel
vise til Hynor-samarbeidet og Norsk Hydrogenforum hvor en rekke
bedrifter og forskningsinstitutter samarbeider om forskning og demonstrasjon
av hydrogenteknologi. Disse medlemmer mener et demonstrasjonsprosjekt
som "Hydrogenveien" mellom Oslo og Stavanger gir mulighet for utvikling
av ny kunnskap og praktisk erfaring som kan være svært
nyttig i arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige
transportløsninger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti mener klimatrusselen
må tas på alvor og at transport utgjør
en av de største utfordringene for bærekraftig
utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren
bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er
stort og økende. Dette medlem mener denne
utviklingen må snus, og det haster. Transportsystemet må være
bærekraftig. Mindre biltrafikk gir mindre miljøskadelige
utslipp og bedre luftkvalitet, og færre bilister reduserer
faren for trafikkulykker. Kollektivtransporten må prioriteres,
og vi må satse på jernbanen for å gjøre
toget konkurransedyktig. I tillegg må sammenhengen mellom
bilkjøring og forurensing brytes: Det må legges
til rette for utstrakt bruk av klimanøytrale
drivstoff.
Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til forskning og forsøk
med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren. Dette
medlem mener det er viktig å bidra til å stimulere
ny og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren, og
peker på at Norge har et spesielt ansvar for å ta
i bruk ny teknologi. Det er etter dette medlems mening
viktig at satsingen på utslippsfrie og klimanøytrale
drivstoff fortsetter. Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningen under kap. 1301 post 50 økes med 5 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag, og at økningen
går til videre forskning og forsøk med alternative
drivstoff og miljøvennlig transport.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 146 300 000 til
kr 151 300 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Hydrogenrådets handlingsplan for perioden 2007
- 2010 som anbefaler at det etableres en stabil finansiering til
demonstrasjonsprosjekter innen hydrogen på et nivå på 40
mill. kroner for 2008, 55 mill. kroner for 2009 og deretter 70 mill.
fra 2010-2015 for at aktører i Norge skal være
tidlige brukere av hydrogenteknologi. I statsbudsjettet for 2007
bevilget Regjeringen 23 mill. kroner til formålet. Dette
medlem er derfor bekymret for Regjeringens satsing på forskning
og utvikling på miljøvennlig transport. Regjeringen
Bondevik II styrket bevilgningene til forsøk og demonstrasjon
med biodrivstoff, hydrogendrevne kjøretøy og fylleanlegg for
hydrogendrivstoff betydelig i sin regjeringsperiode. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningene
til forskning og utprøving av hydrogen og brenselcelleteknologi
med 10 mill. kroner. Dette medlem vil vise til Hynor-prosjektets
planer om å bygge et hydrogenanlegg på Fornebu. Dette
medlem mener dette er et godt prosjekt som bør
prioriteres.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres, forhøyes
med | 10 000 000 |
| | fra kr 146 300 000 til
kr 156 300 000" | |
Bevilgningen under kap. 1301 Forskning og utvikling
mv. post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede
omfattet i 2005 både tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede og tilskudd til investeringer i infrastruktur
for å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler.
Midler til sistnevnte ble fra 2006 overført til BRA-programmet
(Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring)
på kap. 1330 Særskilte transporttiltak post 60
Særskilt tilskudd til kollektivtransport. I 2005 ble 21
mill. kroner av ubenyttede midler til arbeids- og utdanningsreiser
brukt av Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor til mindre investerings-
og utbedringstiltak på eksisterende infrastruktur. Muligheten
til å bruke midler til infrastrukturtiltak på tilsvarende
måte eksisterer ikke lenger, ettersom de to formålene
ikke blir budsjettert over samme post og det ikke er adgang til å benytte
deler av bevilgningen under kap. 1330 post 60. Det foreslås
derfor at kap. 1301 post 71 får tilføyd stikkordet
"kan nyttes under kap. 1330 post 60", jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X.5 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Stord lufthavn er i en vanskelig økonomisk
situasjon etter sterk trafikknedgang, som indirekte følge
av flyulykken høsten 2006, samtidig som krav
fra Luftfartstilsynet må etterkommes for at flyplassen
ikke skal bli stengt. Det er på bakgrunn av dette tatt
initiativ til et økonomisk spleiselag der også lokale
aktører bidrar.
Stord Lufthavn er en privat lufthavn. I utgangspunktet
er det eierne av de private lufthavnene som har ansvaret for å finansiere
drift og nødvendige investeringer. Staten støtter
de private lufthavnene som har rutedrift gjennom såkalte
AFIS-tilskudd, som dekker kostnader knyttet til flysikring. På bakgrunn
av den spesielle situasjonen som har oppstått, ønsker
likevel Regjeringen å bidra til å sikre videre
drift på Stord Lufthavn. Det foreslås derfor en
engangsbevilgning på 7 mill. kroner til bygging av ny brannstasjon,
som lufthavnen må ha på plass innen 1. september
for å oppfylle pålagte sikkerhetskrav. Bevilgningen
foreslås derfor økt med 7 mill. kroner fra 17,2
mill. kroner til 24,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det foreslås en tilleggsbevilgning
på 55 mill. kroner knyttet til raset i Hanekleivtunnelen
m.m., jf. omtale under post 30 Riksveginvesteringer.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utover høyst påkrevet reparasjon etter
hendelsen i Hanekleivtunnelen og tilskudd til enkelte gang- og sykkelveiprosjekter
satser Regjeringen overhodet ingen ekstra midler til riksveiinvesteringer. Disse
medlemmer bemerker det totale fraværet av satsning
på riksveinettet som dette innebærer; midlene
til følgene av tunnelraset må regnes som dekning
av en ekstraordinær hendelse, uten økning av veinettets
verdi som transportåre. Når dette tar hele Regjeringens
handlingsrom på veisektoren er det akutt behov for å styrke
riksveiinvesteringene ytterligere. Disse medlemmer merker
seg spesielt mangelen på midler til tiltak som kan forhindre
møteulykker, en ulykkestype som koster over 100 personer
livet hvert år. Disse medlemmer viser til
den betydelige ledige kapasitet som er dokumentert i anleggssektoren
nasjonalt og i det nære utland, og til de muligheter som
finnes for å sette asfaltarbeid, annet vedlikehold og nyanlegg
ut på internasjonale anbud med minimale etterspørselsvirkninger
innenlands. Disse medlemmer påpeker de meget
store problemer dagens situasjon ved trafikkstasjonene gir privatpersoner
og næringslivet i form av lange ventetider, og viser til
at også rutiner og bestemmelser for kontrollvirksomheten må gjennomgås
med sikte på effektivisering og reduksjon av unødig
dobbeltkontroll. Disse medlemmer forutsetter at nye
og tilstrekkelige avhjelpende tiltak umiddelbart settes inn for å bedre publikumsservicen
ved trafikkstasjonene, og foreslår å sette av
midler til strakstiltak med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
inngangen til 2007 ytterligere har avdekket og bekreftet de dramatiske konsekvenser
fraværet av tilstrekkelig vedlikehold på veinettet
gir. Det må kunne settes høyere mål for Regjeringens
begrep "historisk satsing på veinettet" enn at veiene forfaller
langsommere enn før. Disse medlemmer peker
på at vedlikeholdet må trappes opp umiddelbart,
og foreslår å sette inn 80 mill. kroner ekstra
for forsering av asfalt- og dekkeutbedring ut året.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 85 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 140 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes
med | 140 000 000 |
| | fra kr 6 770 400 000 til
kr 6 910 400 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at hovedvegsystemet på rv 23 i ytre Lier har
svært stor trafikk som medfører trafikksikkerhetsproblemer,
miljøproblemer og dårlig fremkommelighet. I påvente
av en avklaring av trase for rv 23 mellom Dagslet i Røyken
og Lier, er det nødvendig med ytterligere trafikksikkerhetstiltak
av hensyn til skolebarn og lokalbefolkningen for øvrig. Disse
medlemmer foreslår at det bevilges 10 mill. kroner
til trafikksikkerhetstiltak på strekningen Lahell-Spikkestadbakkene
på rv 23. Disse medlemmer vil peke
på at områdene for utbygging fra Dagslet mot Lier
har vært båndlagt i mange år. Staten
må legge til rette for innløsing av de 11 båndlagte
boligene i området snarest.
E18 gjennom Bamble i Telemark er sterkt ulykkesbelastet.
I påvente av ny E18 må trafikksikkerhetstiltak gjennomføres, disse
medlemmer foreslår at det bevilges 10 mill. kroner
for å bedre trafikksikkerheten for skolebarn og lokalbefolkningen
for øvrig.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes
med | 155 000 000 |
| | fra kr 6 770 400 000 til
kr 6 925 400 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for økte midler til
rassikringsarbeid og foreslår å overføre
midler fra kap. 1320 post 23 til kap. 1320 post 31.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 6 770 400 000 til
kr 6 775 400 000" | |
Det foreslås en tilleggsbevilgning
på 305,2 mill. kroner, fordelt med 290,2 mill. kroner til
dekning av kostnader i forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen
på E18 i Vestfold og 15 mill. kroner til gang- og sykkelveger.
Det vises til proposisjonen for nærmere
redegjørelse.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at forholdene knyttet
til innløsning og båndlegging langs planlagte
veitraseer er et generelt problem. Av hensyn til samfunnets behov for
planlegging og gjennomføring av samferdselsløsninger
vil enkelte til tider måtte avstå eiendom, men å la
eierne leve i det uvisse i mange år mht. innløsningstidspunkt
er å legge en urimelig tung byrde på enkeltpersoner
for oppgaver som er statens ansvar og i samfunnets interesse.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2008 legge frem en sak om praktiseringen
av båndlegging og innløsning av eiendom knyttet til
planlagte veiprosjekter. Saken skal spesielt avklare rettigheter
for eiendomsbesittere og hvilke tidsfrister og prosedyrer som må innføres
for å unngå at enkeltmennesker må bære
urimelige byrder på statens vegne når prosjekter
trekker ut i tid."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke øker bevilgningene til midtdelere
på utsatte deler av hovedveinettet utover de helt utilstrekkelige
9 km som ble bevilget midler til i opprinnelig budsjett for 2007.
Ulykkesutviklingen - ikke minst langs E6 gjennom Gudbrandsdalen
- har vist at behovet er akutt, mens gjennomførte midtdelere
for eksempel langs E39 i Rogaland dokumenterer direkte livreddende
effekt. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene til livreddende midtdelere med 125 mill. kroner for
2007.
Disse medlemmer har merket seg
at E18 i Bamble har dokumenterte og akutte behov for trafikksikringstiltak
som ikke er fulgt opp fra Regjeringen. Disse medlemmer mener
det er helt nødvendig å bevilge disse midlene
nå med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
rv 35s betydning som en "ringvei" med potensial til å styre
trafikk unna det tettest trafikkerte Oslo-området. Manglende vilje
til å satse på tilstrekkelig veiutbygging i Osloregionen
fra Regjeringens side gjør det avgjørende å ruste opp
rv 35 for å ivareta sikkerhet og fremkommelighet for
trafikk som avlaster hovedstadens veinett. Disse medlemmer ønsker
arbeid igangsatt snarest mulig og foreslår 100 mill. kroner
til dette.
Disse medlemmer har merket seg
at rv 70 Freifjordtunnelen, som disse medlemmer allerede
ved revidering av nasjonalbudsjettet for ett år siden påpekte hadde
akutt behov for midler til fullføring av opprustning, ennå ikke
er utført. Disse medlemmer kan ikke se det
verken hensiktsmessig eller nødvendig at bompengeselskap
og lokale myndigheter skal måtte forskuttere utbedring
av en akutt situasjon på en av statens stamveier og foreslår
15 mill. kroner til umiddelbar oppstart av prosjektet og forutsetter
statlig fullfinansiering, ev. statlig forskuttering av anleggs og rentekostnader
over statsbudsjettet for 2008.
Disse medlemmer viser til at
det over E6 i Trondheim, Sluppen Bru, passerer 20 000 biler
hver eneste dag. Både morgen og ettermiddag står
bilister og stanger i kø. Veibiten er ikke på noe
offentlig budsjett før 2015, og det er tvilsomt om og når
den kan bli finansiert også etter det. Når Nordre
avlastningsvei er ferdig, vil Sluppen bru fortsatt være
proppen i veisystemet som gjør at man ikke får
full effekt av den investeringen. Sluppen bru er en betydelig flaskehals
med følger for trafikkavviklingen i hele byen, og dette
prosjektet bør startes umiddelbart siden ledig kapasitet
i anleggssektoren faktisk finnes. Det foreslås 25 mill. kroner
for 2007 for å sikre oppstart, og fremdrift forutsettes
sikret i kommende statsbudsjetter.
Disse medlemmer viser til de
positive effekter og det gunstige kostnadsbildet den gjennomførte
breddeutvidelsen av rv 3 i Østerdalen har fremvist. Disse medlemmer ser
rv 3 som et vesentlig element i å avlaste den
sterkt ulykkesbelastede E6 gjennom Gudbrandsdalen - forutsatt at
rv 3 tilbyr en slik funksjon med tilstrekkelig grad av
sikkerhet. Disse medlemmer har registrert at det
settes inn strakstiltak mot ulykker på rv 3 ved å senke
fartsgrensene i påvente av fortsatt breddeutvidelse. Dette
er en måte å takle ufordringene et dårlig
veinett gir som disse medlemmer karakteriserer som
passivt. Disse medlemmer ønsker å sikre
en kontinuerlig videreføring av arbeidet med breddeutvidelse
av rv 3, og foreslår 30 mill. kroner bevilget
til dette.
Disse medlemmer er kjent med
at arbeidet med opprustning av rv 23 gjennom Røyken
og Lier kommuner har manglet fremdrift i planleggingen. Disse medlemmer ser
frem til at staten når konsekvensutredning foreligger i
juni kommer til hurtig enighet med lokale myndigheter om resterende
uavklarte traséforhold.
Disse medlemmer uttrykker sterk
bekymring for den situasjonen utbyggingssaken for rv 23
har satt beboere langs planlagt trasé gjennom Røyken
kommune i. Disse medlemmer finner det urimelig å sette
beboere ute av stand til å disponere egen eiendom, i uvisshet
mht. vedlikehold og i praksis umuliggjort å få eiendommer
solgt, pga. en båndlegging av eiendommene på ubestemt
tid. Idet disse medlemmer forventer avklaringer om
trasévalg og snarlig oppstart av prosjektet foreslås
25 mill. kroner avsatt til umiddelbar innløsning og avhjelping
av den urimelige situasjonen prosjektprosessen gjennom mange år
har satt beboerne i.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen 350 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 655,2 mill. kroner i
forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes
med | 655 200 000 |
| | fra kr 4 696 700 000 til
kr 5 351 900 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2007 og merknader til dette
i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og Budsjett-innst. S.
nr. 13 (2006-2007). Disse medlemmer viser til at
Høyre styrket investeringene i veger og rassikring med
611 mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2007. Høyre
oppfylte dermed fylkenes handlingsprogrammer til Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer viser for øvrig til at Høyre
prioriterte mer til investeringer i fiskerihavner og belønningsordningen for
kollektivtrafikken.
Disse medlemmer viser til at
etterslepet for vedlikehold av riksveger i Norge er enormt. Høyre
har foreslått å etablere et veifond på 20
mrd. kroner, hvor avkastningen skal brukes til vegvedlikehold.
Disse medlemmer konstaterer at
raset i Hankleivtunnelen har medført at den eneste veisatsingen
i dette reviderte budsjett, er utbedring av skadene på E18
gjennom Vestfold. Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke
vegvedlikeholdet.
Disse medlemmer er bekymret over
signaler fra Vegvesenet om at oppstart av utbyggingen av rv 7 Ramsrudhellingene
ved Hønefoss kan bli utsatt til 2009. Disse medlemmer vil
derfor understreke at oppstart må skje i 2008 som forutsatt,
og at innløsning av eiendommer kommer i gang så snart
som mulig.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes
med | 325 200 000 |
| | fra kr 4 696 700 000 til
kr 5 021 900 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at områder
med rasproblemer finnes i de fleste fylker og at det gjenstår
mye før det norske vegnettet er rassikret. Disse
medlemmer vil peke på den sterke utrygghetsfølelsen
og reduserte livskvaliteten som fare for ras skaper. Utryggheten
som mennesker i rasutsatte strøk må leve med,
utgjør en stor belastning. Økt tempo i rassikringsarbeidet
er viktig for at folk skal føle seg trygge og for å beholde
arbeidsplasser i distriktene. Disse medlemmer viser
til at det den siste tiden har gått en rekke ras på norske
veger og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Disse
medlemmer understreker at det derfor er nødvendig
med både raskere tempo i sikringen og ny kartlegging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at i 2001 ble Nasjonal rassikringsgruppe opprettet, hvor
hver av de 7 mest rasutsatte fylkene oppnevnte en representant.
Målet var å få satt rassikringsproblematikken
på den politiske dagsorden og arbeide for å få økt
bevilgningene til rassikringstiltak.
Disse medlemmer viser også til
rassikringskonferansen som ble avholdt den 30.01.2007 og hvor leder for
rassikringsgruppen uttalte "ikke godt nok, jeg er ikke fornøyd
med svaret" til statens bevilgninger. Disse medlemmer har
merket seg at håpet fra rassikringsgruppen var at budsjettposten
på 560 mill. kroner i statsbudsjett for 2007 økes
i revidert. Det trengs én mrd. pr. år iflg. Nasjonal
rassikringsgruppe. Med de små økningene i bevilgningene
til rassikring som regjeringspartiene omtaler som "satsing", så er
disse himmelvidt unna behovet for rassikring, som er anslått til
ca. 20 mrd. kroner. Disse medlemmer vil videre peke
på at det i gjennomsnitt er ca. 2 000 rashendelser pr. år,
og at det i dag er anslått hele 1 756 rasfarlige strekninger
som omfatter hele 765 km veg. Disse medlemmer vil
derfor peke på at behovet for utbedringer er akutt. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningen
med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 og post 60, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 321 000 000 til
kr 371 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår derfor at bevilgningen under
post 31 på kap. 1320 økes med 50 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 og post 60, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 321 000 000 til
kr 371 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Statens vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger
på hele riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet
for perioden 2002-2011. Kartleggingen viste at det er rundt 540
rasutsatte strekninger på riksvegnettet med total lengde
på rundt 3 500 km. Det utgjør 15 pst.
av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre alle riks-
og fylkesveger er grovt anslått til mellom 15 og 17 mrd.
kroner. Den nasjonale skredsikringsgruppen har beregnet
at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og
fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.
Dette medlem mener en må rette
søkelyset på tryggheten til dem som bor og ferdes
i distriktene som er utsatt for ras, og at en må ta på alvor
at disse vegene gir forverring av tryggheten og livskvaliteten til
mange mennesker. Dette medlem vil understreke viktigheten
av åpne og trygge veger over hele landet. Dette medlem vil
trekke fram behovet for forsterket rassikring av rv 15
mellom Grasdaltunnelen og Oppljostunnelen på Strynefjellet.
Samarbeid mellom lokale myndigheter, Statens vegvesen og transportnæringen
har resultert i flere gode alternativ for å gjøre
vegen sikrere. Dette medlem vil peke på at
strossing av tunnelene bør ses i sammenheng med rassikringen. Dette medlem vil
peke på at det haster med å komme i gang med dette
arbeidet slik at rassikringen kan bli gjennomført tidligere
enn planlagt.
Dette medlem vil vise til at
E39 er Vestlandets stamveg. Lotetunnelen i Sogn og Fjordane er en vesentlig
flaskehals for varetransport for næringslivet og representerer
stor fare med hensyn på ras. Det foreligger planer om rassikring
i kombinasjon med tunnelutvidelse. Dette medlem mener
det er viktig å få igangsatt arbeidet med Lotetunnelen. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett
for 2007 hvor Venstre foreslo å bevilge 50 mill. kroner
til å igangsette arbeidet med rassikring av rv 15
og Lotetunnelen.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 og post 60, forhøyes med | 25 000 000 |
| | fra kr 321 000 000 til
kr 346 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
altfor mange mennesker unødig skades og omkommer i trafikken
fordi midtdelere ikke er bygget på mange av de mest ulykkesbelastede
strekningene. Dette medlem vil peke på at
midtdelere er ett rimelig og effektivt tiltak for å begrense
antallet møteulykker.
Dette medlem vil derfor foreslå å igangsette arbeidet
med midtdelere på strekningene i prioritert rekkefølge:
– E16 Skaret
tunnel-Nes tunnel (1,6 km) og Rørvikbakkene (2,9 km).
– E6 Rudshøgda-Skarpsnotunnelen
i Hedmark (4,7 km).
– E18 Sør for Gulli (1,6
km), Natvalkrysset (1,2 km) og Langangen-Telemarksporten (4,3 km).
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2007 hvor Venstre foreslo en bevilgning
på 50 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak for å igangsette
dette arbeidet i 2007.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å opprette en ny post på statsbudsjettet
og bevilge 25 mill. kroner til denne posten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 32 | (NY) Trafikksikkerhetstiltak
(ny post), bevilges med | 25 000 000" |
Forhandlingene mellom Statens vegvesen og ferjeselskapene
om tilskuddsavtaler for 2007 er i all hovedsak avsluttet. Kostnadene
for riksvegferjedriften har økt mer enn forutsatt i saldert
budsjett 2007. Dette er i hovedsak som følge av økte
hyrekostnader, reparasjons- og vedlikeholdskostnader, samt lavere
trafikkinntekter som følge av høyere rabattandel.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt
med 20 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke foreslår å dekke inn det
nødvendige driftstilskuddet til Senjafergene, og finner
det helt urimelig at staten ikke skal ta ansvaret for sine riksveisamband. Disse
medlemmer peker på at Regjeringen ønsker å belaste
fylkeskommunene i Troms og Nordland med halvparten av foreslått
tilskudd til driften, mens Regjeringen selv går inn med halvparten. Disse
medlemmer viser til Senjafergenes store betydning for lokalsamfunnene
og kan ikke se noen rimelige grunner til at kostnaden til riksveisamband
skal veltes over på regionale myndigheter.
Disse medlemmer viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Harald T. Nesvik,
Kenneth Svendsen og Arne Sortevik om å igangsette prøveprosjekt
med gratis riksveiferger på én strekning i hvert
av fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal
samt Nordland (Dokument nr. 8:54 (2006-2007)). Disse medlemmer viser
til at det i Dokument nr. 8:54 foreslås at det avsettes
midler til oppstart av prøveprosjektet i revidert nasjonalbudsjett
og foreslår 20 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 53 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan
nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med | 53 000 000 |
| | fra kr 1 464 400 000 til
kr 1 517 400 000" | |
Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet
for trafikk i juni 2005. Det var i 2006 utbetalinger til etterarbeid
på anlegget, og det vil det også bli i 2007. Utbetalingen
i 2007 vil skje ved at selskapet trekker på overførte
lånemidler fra 2006. Det skal i tråd med låneavtalen
mellom Samferdselsdepartementet og selskapet regnes opptrekksrenter
på det beløpet selskapet trekker på lånebevilgningen.
Opptrekksrenter skal kapitaliseres og legges til lånestolen.
Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil
følgelig være et anslag, basert på anslått
rente og trekk på lånerammen.
I saldert budsjett for 2007 er det ikke budsjettert
med opptrekksrenter for Svinesundsforbindelsen. Det foreslås
derfor en bevilgning på 680 000 kroner i 2007
på kap. 1322, ny post 92 Opptrekksrenter. Forslaget innebærer
at bevilgningen på kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
under Finansdepartementet økes med tilsvarende beløp.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I saldert budsjett 2007 er det avsatt 157,2
mill. kroner, herav 107,2 mill. kroner til belønningsordningen og
50 mill. kroner til tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur,
Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring). Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen med 55 mill. kroner, fordelt med 47 mill. kroner til belønningsordningen
og 8 mill. kroner til tiltak for kollektivtransporten i distriktene.
Det vises til proposisjonen.
Statens vegvesen fordeler midler fra BRA-programmet
til bykommuner og/eller fylkeskommuner etter søknad.
Halvparten av tilskuddet betales ut ved prosjektstart og halvparten
betales ut når prosjektet er ferdig. Dette innebærer
at den siste utbetalingen ikke kan finne sted før året
etter prosjektstart. Post 60 foreslås derfor tilføyd
stikkordet "kan overføres".
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa,
jf. forslag til vedtak I og X.5 i kapittel 21 Tilråding
frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at trafikkutviklingen på Nord-Jæren gjør
at det haster med å få på plass gode kollektivtrafikkløsninger
for området. Som svar på denne utfordringen planlegger
Rogaland fylkeskommune og kommunene på Nord-Jæren
bygging av en bybane/kombibane på Nord-Jæren,
som er forutsatt å benytte både det kommende dobbeltsporet
på Jærbanen og egne banesløyfer, og har
som intensjon å få første byggetrinn
av bybanen inn i Nasjonal Transportplan ved kommende revisjon.
Disse medlemmer er opptatt av
at det blir satt maksimal fremdrift i arbeidet med bybanen på Nord-Jæren.
Det er derfor viktig at det i forbindelse med byggingen av dobbeltsport
på Jærbanen legges teknisk til rette for at bybanen
kan kobles på jernbanen uten lengre driftsstans
eller uregelmessigheter i togtrafikken på dobbeltsporet
enn høyst nødvendig når bybanen skal
bygges. Disse medlemmer mener at staten ved Regjeringen
og Jernbaneverket har et hovedansvar for å gjøre
dette mulig, og vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det i forbindelse med utbyggingen av dobbeltsporet på Nord-Jæren
blir lagt teknisk til rette for utbygging av bybane."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2003-2004) hvor regjeringen Bondevik II innførte
belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre
bilbruk i byområdene. Belønningsordningen skal
stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene,
ved å dempe veksten i transportbehovet og øke
antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.
Midlene skal komme i tillegg til fylkeskommunenes og Oslo kommunes
bruk av frie midler til kollektivformål. En forutsetning
for tildeling av midler fra belønningsordningen er at det
iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak, som
virker begrensende på personbiltrafikken eller som styrker
kollektivtransportens konkurranseevne.
Disse medlemmer mener det er
et stort potensial for å effektivisere kollektivtransporten
til og fra Buskerud, gjennom Oslo og Akershus. Disse medlemmer vil
peke på at bedre samordning gjennom samarbeid mellom transportaktørene
i fylkene kunne effektivisert kollektivtransport. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å ta initiativ til et slikt samarbeid.
Disse medlemmer vil vise til
at Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger i 2004 ble
tildelt 75 mill. kroner fra belønningsordningen. Trafikktall
fra disse fem byområdene viste i hovedsak en positiv utvikling
i 2004. Ifølge byområdene selv var årsaken
til dette bl.a. den økte satsingen som følge av belønningsmidler.
På denne bakgrunn økte regjeringen Bondevik II
belønningsordningen med over 50 pst. i 2005, til 115 mill.
kroner. I statsbudsjettet for 2006 foreslo regjeringen Bondevik
II å øke tilskuddene med ytterligere 30 pst.,
til 150 mill. kroner. I 2006 ble også Tromsø invitert
til å søke midler fra belønningsordningen. Disse
medlemmer synes det derfor er positivt at Regjeringen har
bidratt til oppretting av Regjeringens kutt i belønningsordningen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.
Disse medlemmer vil peke på at
det i Regjeringens Soria Moria-erklæring er vedtatt en
målsetting om å øke tilgjengelige midler
over belønningsordningen for kollektivtransport til de
byer og byområder som benytter den i dag, og å utvide
ordningen til å gjelde flere byer som innfører
tiltak for å øke kollektivandelene og begrense
biltrafikken. Dette må forstås som en økning
utover 2006-nivå.
Disse medlemmer vil vise til
en nylig publisert rapport fra Transportøkonomisk institutt
"Optimale tilskudd til kollektivtrafikk i byområder" som
viser en samfunnsøkonomisk gevinst på over 700
mill. kroner årlig ved tilskudd på 150 mill. kroner årlig
til kollektivtransporten i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger
og Tromsø. Det er potensial for samfunnsøkonomisk
gevinst opp til 940 mill. kroner ved tilskudd utover dette nivået. Disse
medlemmer legger derfor til grunn at det finnes en betydelig
sam-funnsøkonomisk og miljømessig gevinst ved å invitere andre
byområder i ordningen. Dette forutsetter at bevilgningsnivået
heves.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil videre peke på hvordan Oslo som
by og fylke har hatt fordeler av å administrere kollektivmidlene
samlet. Disse medlemmer har også merket seg
at forsøksordningen med at kollektivmidlene disponeres
av storbyene skal avvikles. I Bergen og Trondheim avvikles ordningen
ved årsskiftet. Disse medlemmer mener ordningen
har vært en suksess. Ordningen gir bedre ressursutnyttelse
og et bedre kollektivtilbud til brukerne og gir dermed gevinster
for miljøet. Disse medlemmer ønsker å gjøre
forsøksordningen til en permanent ordning, hvor storbykommunene
selv disponerer kollektivmidlene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om å gjøre forsøksordningen med å overføre
kollektivmidlene direkte til storbyene, til en permanent ordning."
Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å styrke
belønningsordningen for kollektivtransporten med 50 mill.
kroner og at byområdene Fredrikstad/Sarpsborg,
Drammen, Grenland og Tønsberg inviteres til å søke
midler fra belønningsordningen.
Dette medlem vil også vise
til Venstres alternative statsbudsjett for 2007 hvor Venstre foreslo
en økning på 75 mill. kroner til belønningsordningen.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 105 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1330 | | Særskilte transporttiltak | |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport, forhøyes med | 105 000 000 |
| | fra kr 157 200 000 til
kr 262 200 000" | |
Det foreslås en tilleggsbevilgning
på 15 mill. kroner til jernbaneinvesteringer. Av bevilgningsøkningen foreslås
5 mill. kroner brukt til tiltak på Bergen godsterminal
for å øke sporkapasiteten og til forlengelse av eksisterende
skiftespor på Heimdal stasjon i Trondheim. Sistnevnte gjør
at det kan kjøres lengre godstog, som vil innebære
mindre skifting på stasjonen. Dette er tiltak som kan bidra
til økt godstrafikk med jernbanen. Resterende 10 mill.
kroner foreslås brukt til bygging av ny sporsløyfe
på Drammen stasjon, for å legge til rette for
at flytoget kan kjøre til Drammen. Arbeidet er kostnadsberegnet
til 20 mill. kroner og skal etter planen ferdigstilles i 2008.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til viktigheten av å sikre gjennomføring
av Gevingåsen jernbanetunnel koordinert med utvidelse av
sikkerhetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen koordinere
og legge frem en samordnet løsning for utvidelsen av sikkerhetssonene
ved Trondheim lufthavn Værnes, Jernbaneverkets gjennomføring
av Gevingåstunnelen og planene om jernbaneterminal i Malvik
slik at disse kan gjennomføres fra 2008, om nødvendig
med statlig forskuttering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at investeringer i linjen bør foretas med vekt på strekninger
hvor jernbanetilbudet representerer et samfunnsøkonomisk
lønnsomt alternativ til andre transportmidler. Disse
medlemmer prioriterer derfor persontransport i tett befolkede
områder og godstransport over lange strekninger.
Disse medlemmer viser til at
kapasiteten for fremføring av gods på bane er
for liten målt mot transportbrukernes behov, og at dette
forholdet er ytterligere forverret i løpet av 2007. Disse
medlemmer påpeker at dette utgjør et vesentlig
hinder for å få mer gods over fra vei til bane,
og at forholdet både øker behovet for veitransport,
og forhindrer effektiv logistikk for næringslivet. Jernbaneverket
har dokumenterte behov for flere lengre krysningsspor dersom godskapasiteten skal økes. Disse
medlemmer ser det derfor som avgjørende at det
bevilges midler til slike spor på hver av strekningene
fra Oslo mot Stavanger, Bergen og Trondheim i 2007, med 120 mill.
kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 120 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 135 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23, forhøyes med | 135 000 000 |
| | fra kr 2 219 600 000 til
kr 2 354 600 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det de siste årene har
vært en formidabel vekst i godstransport på jernbane.
Dessverre har ikke jernbanenettet kapasitet til å frakte
så mye gods som det etterspørres av transportørene,
blant annet på grunn av for få krysningsspor og
manglende terminalkapasitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre nylig har fremmet et representantforslag om en
egen handlingsplan for utbygging av krysningsspor og andre kapasitetsforbedrende
tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge
50 mill. kroner til nye krysningsspor for å bedre kapasiteten
for miljøvennlig godstransport på tog på kap.
1350.30.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23, forhøyes med | 65 000 000 |
| | fra kr 2 219 600 000 til
kr 2 284 600 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til at det både av hensyn til miljøet og
av hensyn til trafikksikkerheten er viktig å flytte mer
godstransport over på jernbane og sjø. Dette
medlem vil vise til Venstres alternative statsbudsjett for
2007 hvor Venstre foreslo å omprioritere midler over Jernbaneverkets område
til blant annet nye krysningsspor.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2006 ble kjørevegsavgiften for ordinær vognlast
til og med 22,5 tonn aksellast avviklet, jf. blant annet omtale i
St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Samferdselsdepartementet, s. 101-102.
Det er i dag ikke tillatt å kjøre med høyere
aksellast enn 22,5 tonn, bortsett fra for malmtransporten på Ofotbanen
og på enkelte begrensede deler av det norske jernbanenettet.
Jernbaneverket er nå i ferd med å ruste opp enkelte
banestrekninger for å kunne tillate godstrafikk med aksellast
på 25 tonn. I første omgang gjelder dette godstrafikken
på Røros- og Solørbanen, spesielt av
hensyn til den omfattende tømmertransporten på disse
banestrekningene. Regjeringen er opptatt av å legge forholdene
til rette for at tungtrafikk kan overføres fra veg til
jernbane. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen
at grensen for fritak for kjørevegsavgift for godstrafikk
med jernbane økes fra 22,5 tonn aksellast til og med 25
tonn aksellast. I første omgang legges det opp til et toårig
forsøk for å høste erfaringer med denne
ordningen. Av hensyn til krav om likebehandling, gjelder dette for
alle banestrekninger hvor det tillates å kjøre
med aksellast på 25 tonn. Forslaget har ikke bevilgningsmessige
konsekvenser for statsbudsjettet 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I avtaleverket som regulerte kjøp av
persontransporttjenester med tog fra NSB AS i 2006, var 20 mill.
kroner av bevilgningen satt av til resultatavhengig tilskudd/bonusutbetaling
knyttet til fastsatte kvalitetsmål. Disse tilskuddene skal
betales ut ved slutten av tertialskiftet basert på mottatte
tertialrapporter fra NSB. Deler av de avsatte midlene til dette
ble ikke nyttet i 2006, og posten viste en mindreutgift på om
lag 4,3 mill. kroner. I henhold til avtalen har NSB krav på resterende
bonusutbetaling på 4 mill. kroner, siden selskapet har
lagt fram dokumentasjon som viser at kriteriene som utløser
bonusen, er oppfylt. Bevilgningen foreslås derfor økt
med 4 mill. kroner.
Ovennevnte sak viser at det er behov for å gjøre
posten overførbar. Samferdselsdepartementet som kjøper kan
i tillegg ha behov for å holde tilbake bonusutbetalinger
inntil NSB oppfyller kravene i avtalen. Det foreslås derfor
at post 70 Kjøp av persontransport med tog, får
tilføyd stikkordet "kan overføres".
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I saldert budsjett 2007 er det budsjettert med
et utbytte fra NSB AS på 328 mill. kroner. Endelig årsresultat
for konsernet i 2006 ble 507 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk
gir dette et utbytte på 380 mill. kroner. Utbytte fra NSB
foreslås derfor økt med 52 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et
utbytte fra NSB AS på 86,4 pst. som gir 58 mill. kroner
i økte inntekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5611 | | Aksjer i NSB AS | |
| 85 | Utbytte, forhøyes
med | 110 000 000 |
| | fra kr 328 000 000 til
kr 438 000 000" | |
I saldert budsjett 2007 er det budsjettert med
et utbytte fra Posten Norge AS på 471 mill. kroner. Endelig årsresultat
for konsernet i 2006 ble 856 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk
gir dette et utbytte på 488 mill. kroner. Utbytte fra Posten
Norge foreslås derfor økt med 17 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til
forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et
utbytte fra Posten Norge AS på 75 pst., noe som gir 154
mill. kroner i økte inntekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | |
| 85 | Utbytte, forhøyes
med | 171 000 000 |
| | fra kr 471 000 000 til
kr 642 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen foreslår et økt utbytte fra
Posten Norge med 17 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener
at det er mulig å ta ut noe høyere utbytte fra
selskapet basert på et meget godt årsresultat i
2006.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke inntektene med
35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 52 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | |
| 85 | Utbytte, forhøyes
med | 52 000 000 |
| | fra kr 471 000 000 til
kr 523 000 000" | |
I saldert budsjett 2007 er det budsjettert med
et utbytte fra Avinor AS på 339 mill. kroner. Endelig årsresultat
for konsernet i 2006 ble 432,6 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk
gir dette et utbytte på 324,5 mill. kroner. Utbytte fra
Avinor foreslås derfor redusert med 14,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår et
utbytte fra Baneservice AS på 90 pst., noe som gir 1,4
mill. kroner i økte inntekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5623 | | Aksjer i BaneService AS | |
| 85 | Utbytte, forhøyes
med | 1 400 000 |
| | fra kr 3 000 000 til
kr 4 400 000" | |
Det vises til proposisjonen for omtale av saken.
Komiteen tek omtalen til orientering
og viser til merknad under kap. 572 post 60 over.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den sterke dokumentasjon som etter vedtaket om statsbudsjettet
for 2007 er fremkommet med hensyn til veinettets tilstand, følgene
av dette og de akutte behov for tiltak disse medfører.
Spesielt påpeker disse medlemmer den økte
risiko og de økte skadefølger av ulykker veistandarden
medfører, samt den forsterkede dokumentasjonen som er kommet på fylkesveienes
uholdbare tilstand. Disse medlemmer viser til at
et flertall i Stortinget ønsker å legge ytterligere
ansvar for veinettet til fylkene, og at dette sterkt aktualiserer
tiltak for å bedre fylkesveienes tilstand.
Disse medlemmer viser til at
tiltak som rettes mot disse forhold ikke er med i Regjeringens forslag, og
legger frem følgende to forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om hvordan klassifisering og periodisk godkjenning av vegnettet
i Norge kan påvirke ulykkesfrekvenser og alvorlighetsgrad
av ulykker."
"Stortinget ber Regjeringen, i lys
av fylkenes mulige utvidede ansvar for veinettet, utrede ulike alternativ
for en låneordning med rentekompensasjon for å redusere etterslep
i vedlikehold av fylkesvegene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det foregår planlegging og utbygging av ulike typer
kollektivtiltak - herunder såkalte Bybaner - i noen av
de største byene samt enkelte andre områder med
stor befolkningstetthet. Disse medlemmer understreker
at slike prosjekt bør samordnes på en god måte
med utvikling av nærtrafikk med jernbane og målsettingen
om å utvikle flere intermodale transportknutepunkt. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til det forberedende arbeid
med neste Nasjonale Transportplan for perioden 2010-2019, særlig
til rapporten om Korridorutredninger som nylig ble framlagt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem sak om samordning av nye kollektivtiltak i de største
byene med utvikling av nærtrafikk med jernbane og for å sikre
utbygging av modale transportknutepunkt."
Disse medlemmer viser til at
både klassifisering av riksveiferjesamband og disponering
av ferjemateriell er viktige samferdselspolitiske saker som Stortinget
både bør orienteres om og behandle i egen sak. Disse
medlemmer peker bl.a. på at 3 mindre ferjesamband
som helt eller delvis binder sammen riksveier ikke er klassifisert
som reiksveiferjer; det gjelder Ransfjordferjen, Kragerøferjen
og ferjen mellom Klokkervik og Hjellestad. Disse medlemmer viser også til
at med fornyelsen av ferjeflåten som har funnet sted gjennom
satsingen på gassferjer på noen viktige ferjesamband
er det aktuelt å ruste opp kapasitet på andre
viktige ferjesamband med de konvensjonelle ferjene som blir avløst
av gassferjer. Mange av disse er relativt nye og en ny samlet plan
for ferjedisponering kan gi en forbedring for mange av de trafikkanter
som er avhengig av ferjebruk.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem egen sak om riksvegferjesambandene som omfatter endring/utvidelse
av kriteriene for klassifisering, samt omdisponering av ferjemateriell
på basis av endring i vegnett og drift av nye ferger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
komiteens felles merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2006-2007)
vedrørende situasjonen i Tau-sambandet, der komiteen særlig
understreker den spesielt krevende situasjonen som oppstår
som følge av at sambandet er betjent med ferjer med ulik hastighet
og kapasitet.
Disse medlemmer har merket seg
at ferjen MF Rennesøy ble satt inn i sambandet fra 1. mai
2007. Dette har avhjulpet noen av de problemene komiteen med sin
felles merknad var opptatt av å få løst,
men ikke problemene med ulik fart og kapasitet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens ferjesituasjon ikke representerer en tilfredsstillende
langsiktig løsning for sambandet, og mener problemene best
kan avhjelpes ved at sambandet blir betjent av to hurtigferjer.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i statsbudsjettet for 2008 med en plan for en ny hurtigferge
i Tau-sambandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til det pågående
planarbeid for nytt samband mellom Bergen og Sotra, Sotrasambandet. Disse
medlemmer har merket seg at det er fare for pålegg
om stans i det lokale planarbeidet i påvente av ekstern
kvalitetssikring, såkalt KS1-utredning, av prosjektet. Disse
medlemmer understreker at tidsbruken med det vil kunne hindre
at prosjektet kommer med i neste Nasjonal transportplan, noe som
er kritisk på grunn av allerede sprengt kapasitet. Disse
medlemmer har merket seg at det lokalt er lagt til rette
for at disse prosessene kan få gå samtidig og
ber derfor samferdselsministeren sørge for at det lokale
planarbeidet får fortsette parallelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at det i etterkant av fremleggelsen av representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden, Odd Einar Dørum,
Trond Helleland og Øyvind Halleraker om etablering av et
frittstående vegtilsyn, Dokument nr. 8:30 (2006-2007),
har fremkommet opplysninger knyttet til raset i Hanekleivtunnelen
som underbygger behovet og begrunnelsen for et frittstående
vegtilsyn. Disse medlemmer vil vise til rapporten
fra undersøkelsesgruppen etter raset i Hanekleivtunnelen
25. desember 2006. I rapporten fremkommer det at raset
er et resultat av mangelfull ingeniørgeologisk kompetanse
i prosjektet, sammenblanding av roller, uklar ansvarsfordeling knyttet
til fastsettelse av permanent sikring i tunnelen, mangelfull kartlegging
av geologiske forhold, og manglende dokumentasjon på utført
sikringsarbeid. Disse medlemmer mener at en frittstående
tilsynsmyndighet i større grad vil være i stand
til å etterprøve, stille spørsmål
ved og for øvrig fange opp mangler ved det utførte arbeidet
i slike prosjekter. Disse medlemmer mener at et frittstående
vegtilsyn vil bidra til å forebygge slike uønskede
hendelser i fremtiden og styrke trafikksikkerheten.
Disse medlemmer vil peke på at
nyskapingen med OPS-selskap/prosjekter innenfor norsk vegbygging,
hvor et ikke-statlig selskap har ansvar for prosjekter, anlegg og
vedlikehold, også tilsier etablering av et frittstående
tilsynsorgan.
Disse medlemmer vil vise til
Dokument nr. 8:30 (2006-2007) hvor forslaget om å opprette
et frittstående vegtilsyn, fremmes på bakgrunn
av prinsippet om at kontroll- og tilsynsoppgaver må foregå uavhengig
av de partene som har sikkerhetsansvar og økonomisk ansvar. Disse
medlemmer er av den oppfatning at et frittstående
vegtilsyn bør opprettes og at mandatet til utvalget som
skal utrede saken, bør være å foreslå en hensiktsmessig
avgrensing av ansvarsområdet og organiseringene av et slikt
tilsyn.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til forslag fremmet i innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen
om ein del saker på Samferdselsdepartementets område,
St.prp. nr. 68 (2006-2007).