Posten foreslås økt med 2
mill. kroner for å styrke den statlige oppfølgingen
av kommuner som ønsker å være pådrivere
for en bedret samfunnsutvikling på miljøområdet.
Inndekningen skjer ved en tilsvarende innsparing under kap. 1400
post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige
lokalsamfunn. Posten foreslås samtidig redusert med 2 mill.
kroner mot å øke bevilgningen under kap. 1400
post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk tilsvarende. Dette for å støtte
en foredragsturne i regi av Forum for utvikling og miljø i samarbeid
med Storm Weather Center og Meteorologisk institutt.
Totalt foreslås bevilgningen på posten
videreført uendret.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten foreslås økt med 2
mill. kroner for å støtte en foredragsturne i
regi av Forum for utvikling og miljø i samarbeid med Storm
Weather Center og Meteorologisk institutt i klimakampanjen. Inndekningen
skjer ved en tilsvarende innsparing under kap. 1400 post 21 Spesielle
driftsutgifter.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Regjeringens bidrag til klimakampanjen "Himmel og hav", som
i disse dager er på Norgesturne. Etter disse medlemmers syn
er dette en politisk orientert informasjonskampanje, som legger for
lite vekt på nyanserte fremstillinger av en kompleks problematikk,
og man ønsker derfor ikke støtte kampanjen.
Disse medlemmer viser videre
til Regjeringens lite konkrete svar i Dokument nr. 15:983 (2006-2007), om
hvilke fakta som legges til grunn for denne presentasjonen.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det gitt en
orientering om utvikling og status for modernisering av nikkelverkene
på Kola, blant annet om utsettelse av gjennomføringen
av prosjektet. Utsettelsen innebærer at prosjektet skal
være avsluttet og at miljømålene skal
være nådd i 2010. Dette ligger innenfor gyldighetsperioden til
de opprinnelige avtalene. I proposisjonen ble det også forespeilet
at Norilsk Nikel-konsernet ville ta en avgjørelse om gjennomføringen
av investeringene i byen Nikel i løpet av høsten
2006. Da denne avgjørelsen uteble, ga Miljøverndepartementet
Den Nordiske Investeringsbanken (NIB) i oppdrag å vurdere
når en beslutning må fattes for at moderniseringen
skal kunne gjennomføres innenfor avtaleperioden. I brev
fra NIB datert 4. mai 2007 går det fram at bygging/modernisering
av smelteverket i Nikel må starte opp i første
kvartal 2008, dersom det skal være mulig å gjennomføre moderniseringen
innenfor avtaleperioden.
Det er også tatt andre initiativ for å få en
avklaring av det russiske konsernets planer. Saken ble drøftet
på møter i Miljøverndepartementet med
representanter NIB og ledelsen i Norilsk Nikel, og på politisk
plan med Murmansk fylkes guvernør Jevdokimov under hans
besøk i Oslo i april 2007. På møtene
forsikret Norilsk Nikel at konsernet står fast på å oppnå miljømålene
som ligger i moderniseringsavtalen, det vil si 90 pst. reduksjon
i utslippene av SO2 og støv
med tungmetaller i forhold til 1999-nivå. Utslippene av
SO2 var om lag 150 000 tonn
i 1999. Siden 1999 er det gjennomført flere mindre utbedringstiltak
ved anleggene i Nikel og Zapoljarny, slik at utslippene nå er
redusert til i overkant av 100 000 tonn pr. år.
Briketteringsanlegget i Zapoljarny er vedtatt
bygget, og skal etter planen stå ferdig i 2009. Dette vil
gi en årlig reduksjon i SO2-utslipp
på nesten 50 000 tonn. Det betyr at om lag 40
pst. av avtalens forutsatte utslippsreduksjon for SO2 vil
bli oppfylt. For å få full miljøeffekt
i neste ledd må imidlertid disse brikettene brukes i en
smelteovn med fungerende gassrensing og håndtering av svovel
for eksempel via en svovelsyrefabrikk.
Ledelsen i konsernet orienterte også om
de utredninger som nå pågår om framtidig
lokalisering av smelteverket med tilhørende gassrensing
og håndtering av svovel. De to alternativene som vurderes
er bygging/modernisering av smelteverket i Nikel og bygging
av nytt smelteverk i Montsjegorsk, lengre sør på Kola-halvøya.
Konsernet utreder også ulike muligheter for alternativ
virksomhet i byen Nikel, dersom resultatet av den pågående
utredningen skulle bli flytting av nikkelsmeltingen til Montsjegorsk.
Fra et miljømessig synspunkt fremstår
flytting av smelteverket til Montsjegorsk som et godt alternativ, som
vil oppfylle miljømålene. Etter NIBs og Miljøverndepartementets
vurdering vil imidlertid en flytting av smelteverket til Montsjegorsk
ligge utenfor avtalenes geografiske virkeområde. Konsernet
er derfor gjort kjent med at den norske økonomiske støtten
er begrenset til modernisering i Nikel, innenfor avtalenes gyldighetsperiode.
Miljøverndepartementet holder seg løpende
orientert om utviklingen av prosjektet.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under denne posten med 2 mill. kroner mot å øke
bevilgningen under kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter med
tilsvarende beløp. Dette for å styrke den statlige
oppfølgingen av kommuner som ønsker å være
pådrivere for en bedret samfunnsutvikling på miljøområdet.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten foreslås økt med 3
mill. kroner for å intensivere og utvide undersøkelsene
knyttet til omfanget av sukkertaredøden på Vestlandet.
En nylig fremlagt forskningsrapport slår fast
at de store undersjøiske skogene av sukkertare nesten er
utryddet langs Skagerrakkysten og man frykter at det samme er i
ferd med å skje langs kysten på Vestlandet der
vi ikke har tilsvarende kunnskap. Mye tyder på at det som
har skjedd i Skagerrak er et varig økosystemskifte forårsaket
av klimaendringer kombinert med langvarig overbelastning av næringssalter.
Sukkertareskogene langs kysten er produktive økosystemer
som gir mat og oppholdssted for krepsdyr, yngel og fisk. Resultatene
viser at der sukkertareskogen er forsvunnet, er 75 pst. av antall
dyr borte og antallet arter er redusert med en tredjedel. Dette
er en dramatisk endring av et økosystem i kystsonen som førte
til at sukkertaren ble rødlistet som en nær truet
art i Artsdatabanken i 2006.
Videre foreslås bevilgningen økt
med 3 mill. kroner øremerket spesielle prosjekter i Artsdatabanken.
Totalt foreslås posten økt
med 6 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at Artsdatabanken styrkes med 3 mill. kroner til spesielle
prosjekter. Denne styrkingen gir Artsdatabanken økt mulighet
til å presentere objektive miljødata til beslutningstakere,
fagfolk og miljøinteresserte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forsøket med å bruke
DNA-analyse av ekskrementer fra bjørn høsten 2006.
Denne innsamlingen og analysen førte til en bedre registrering
og oppjustering av bestandstallet for de delene av landet som deltok. Dette
medlem mener det er riktig å videreføre
denne ordningen, og utvide den i 2007 til Østlandet for å få med
hele landet. En bedre bestandsregistrering av rovdyr gjør
det lettere å forvalte rovdyrstammene.
På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke bevilgningen under post 21
med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | |
| 21 | Milljøovervåking
og
miljødata forhøyes med | 9 500 000 |
| | fra kr 106 028
000 til
kr 115 528 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar
Dørum og Gunnar Kvassheim om økt forskningsinnsats
ved Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund, Dokument nr. 8:71
(2006-2007) og påpeke viktigheten av norsk forskning i
nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og
tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett
gått ned i Ny-Ålesund de siste årene.
Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund er unikt i verdenssammenheng,
blant annet i forhold til å måle luftforurensning.
Forskningen her har i den senere tid ligget på et kapasitetsminimum. Dette
medlem foreslår å styrke forskningsinnsatsen
ved Zeppelin-observatoriet med 4 mill. kroner, med sikte på å øke antall
norske forskerdøgn.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene,
forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 15 151 000 til
kr 19 151 000" | |
Det foreslås en tilleggsbevilgning
på 2 mill. kroner for å engasjere tre jegere med
hund til å bistå lokale fellingslag i forbindelse
med gjennomføringen av skadefellingstillatelser på rovdyr.
Statens naturoppsyn har i dag tre stillinger avsatt til slike fellingsoppdrag.
For bedre å kunne bistå lokale fellingslag under
beitesesongen er det behov for ytterligere tre nye stillinger engasjert
på halvårsbasis. Tiltaket er etterspurt av både landbruksorganisasjonene,
landbruksforvaltningen og rovviltnemndene. Inndekningen skjer ved
en tilsvarende innsparing under kap. 1427 post 73 Forebyggende og
konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten foreslås økt med 20
mill. kroner for å opprettholde fremdriften i bekjempelsen
av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris
er en av de alvorligste truslene mot villaksen i Norge, jf. St.prp.
nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen.
For 2007 er det bevilget om lag 31 mill. kroner til bekjempelsesarbeidet
der hovedfokuset var tiltak i Steinkjer-vassdraget og start av kjemisk
behandling i Vefsna-regionen. Bevilgningen foreslås økt
fordi fagetatene nå anbefaler at det i Steinkjer-vassdraget
gjennomføres to fulle behandlingsrunder med aluminiumsmetoden
for å bli kvitt parasitten i vassdragene rundt Trondheimsfjorden.
Deler av midlene vil gå til planlegging av denne andre
behandlingsrunden i 2008. Resten av midlene vil bli benyttet til
behandling av Vefsna-regionen der nye analyser viser at behandlingen
i denne regionen blir vesentlig dyrere enn tidligere beregnet.
Videre foreslås posten økt
med 1 mill. kroner til utryddelse av signalkreps fra dammene ved
Brevik i Telemark. Signalkrepsen er en fremmed art i Norge og den
er smittet med krepsepest. Krepsepest er dødelig for edelkreps.
Signalkrepsen utgjør hovedtrusselen mot våre norske
krepsebestander. Edelkreps er på det nærmeste
utryddet i Europa. I dag er det kun Norge og Estland som fortsatt
har bestander av denne krepstypen. Dette gjør den ekstra
viktig å beskytte.
Samlet foreslås posten økt
med 21 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er fornøyd med at det
endelig er flertall for denne fornuftige endringen som disse
medlemmer tidligere har fremmet forslag om, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at også overbeskatning av villaks påvirker
bestandene negativt og at enkelte bestander er truet blant annet
på grunn av overfiske. Det fiskes laks både som
bifangst i pelagisk fiske, trålfiske og i elv. Men fisket
som i størst grad kan påvirke enkeltbestander
negativt, er kilenotfisket. Disse medlemmer viser
til at organisasjonen "Elvene rundt Trondheimsfjorden" har etablert
en frivillig oppkjøpsordning hvor grunneierne i elv gjennom
ERT har betalt sjølaksefiskerne for å ikke fiske.
Slike prosjekter er under etablering også andre steder
i landet, blant annet i Malangen i Troms. Disse medlemmer mener
det bør innføres en konsesjonsordning for fiske
med kilenot med sikte på å redusere sjølaksefisket
nasjonalt, og at et forbud mot sjølaksefiske i fjorder
med svake bestander bør vurderes.
Disse medlemmer mener det er
riktig at grunneierne i elv tar størstedelen av den økonomiske
belastningen ved utkjøpene. Disse medlemmer mener likevel
at staten bør bidra. Et slikt statlig bidrag bør ikke
overstige en tredjedel av prosjektenes totale kostnadsramme.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn bevilge 3 mill. kroner til å støtte kilenotprosjekter
som de i Malangen og Trondheimsfjorden.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 24 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forhøyes med | 24 000 000 |
| | fra kr 72 979 000 til
kr 96 979 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å forsere arbeidet
med å lage handlingsplaner for truede arter. Bevaring av
det biologiske mangfold er en viktig miljøpolitisk målsetting, og
Rødlista for 2006 viser mange sterkt truede arter i Norge.
På denne bakgrunn vil dette medlem starte arbeidet
med 3 nye handlingsplaner for truede arter i 2007, og foreslår å øke
bevilgningen under post 21 med 4,5 mill kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forhøyesmed | 25 500 000 |
| | fra kr 72 979 000
til
kr 93 983 500" | |
Komiteens medlem fra Venstre er
særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det
er derfor viktig at skogvernet styrkes. I tråd med vedtak
som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling
i Johannesburg høsten 2002 om å redusere tapsraten
for biologisk mangfold betraktelig innen 2010, ble det gjennom behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet
av biologisk mangfold innen 2010. Skogen inneholder de fleste kjente
truede og sårbare arter i Norge. På denne bakgrunn
er det uforståelig at Regjeringen i statsbudsjettet for
2007, kuttet bevilgningene til skogvern istedenfor å bidra
til opptrapping av disse bevilgningene.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 18 668 000 til
kr 28 668 000" | |
Det foreslås en omdisponering av 2
mill. kroner fra posten mot å øke bevilgningen
under kap. 1426 post 1 Driftsutgifter med tilsvarende beløp.
Midlene som omdisponeres vil gi økt kapasitet for Statens
naturoppsyn til å bistå lokale fellingslag ved
skadefellingsforsøk under beitesesongen for sau. Se nærmere
omtale under kap. 1426 post 1.
Utover dette foreslås det å øke
bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til forebyggende
og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. Når
Mattilsynet i 2007 med hjemmel i dyrevernloven fatter vedtak om beiterestriksjoner
for storfe og småfe skal det praktiseres en ordning med
utbetaling av kompensasjon. Utbetaling av kompensasjon til brukerne
i tilknytning til beiterestriksjoner pålagt av Mattilsynet
i 2007 skal prioriteres innenfor økningen på 4
mill. kroner.
Samlet foreslås posten økt
med 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningene av friluftslivet også som et ledd
i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig
utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse
gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter
og liknende.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres,
forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 14 520 000 til
kr 24 520 000" | |
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2006 og statsbudsjettet for 2007 har Stortinget lagt til rette for
etablering av Norsk Villreinsenter. Som oppfølging av disse
vedtakene har Direktoratet for naturforvaltning etablert Stiftelsen Norsk
Villreinsenter med to avdelinger: Villreinsenter Sør (lokalisert
til Skinnarbu i Tinn kommune) og Villreinsenter Nord med Hjerkinnhus
i Dovre kommune som den mest aktuelle lokalisering.
Hjerkinnhus eies av Forsvarsbygg. Som ledd i
avviklingen av skytefeltet skal anlegget avhendes til takst (9,5
mill. kroner). Statlige interessenter har forkjøpsrett.
Regjeringen mener at Hjerkinnhus bør sikres som lokaliseringssted
for Norsk Villreinsenter Nord.
Det vil imidlertid være mest hensiktsmessig
at lokale myndigheter kan overta eiendommen og anlegget i samarbeid
med Norsk Villreinsenter. Miljøverndepartementet vil ta
opp forhandlinger med lokale myndigheter om dette.
Det fremmes forslag om en bevilgning på 9,5
mill. kroner til overtakelse av anlegget.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at nasjonalparksentrene er storsamfunnets bidrag til verdiskaping
i reiselivsnæringen i kommuner som har fått vernet
mange og store områder. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 9,5
mill. kroner over post 76 til overtagelse av Hjerkinnhus fra Forsvaret
som lokaliseringssenter for Norsk Villreinsenter Nord. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningene
med 2 mill. kroner på post 77 for å styrke driften
av nasjonalparksentrene, herunder villreinsentrene, noe som innebærer
en styring av bevilgningen med 2 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning: | |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres, forhøyes
med | 2 000 000 |
| | fra kr 12 700 000 til
kr 14 700 000" | |
Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som
formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene
som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig
utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i
Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.
Det foreslås 900 000 kroner
på kap. 1427 ny post 80 i tilskudd til stiftelsens virksomhet
i 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at mange kommuner ikke har laget egne planer for kulturminnevernet. Dette
medlem mener plan- og bygningsloven bør inneholde
pålegg om slike planer, men forslag om å utrede
dette ble stemt ned i Stortinget under budsjettbehandlingen høsten
2006. Mangelfulle planer gjør det vanskelig både å ta
vare på kulturminnene og bruke dem fornuftig for eksempel som
nærmiljøtiltak eller i næringsvirksomhet.
For å styrke kulturminnevernet mener dette medlem det bør
gis tilskudd til kommuner for å få laget slike
planer. Dette medlem foreslår en bevilgning
i regi av Riksantikvaren som støtte til kommuner som lager
slike planer for kulturminnevernet. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen under post 21 med 3 mill kroner.
Dette medlem viser også til
at mange kirkebygg har behov for omfattende vedlikehold. Det er
et kommunalt ansvar å finansiere vedlikehold av kirkene
i samarbeid med kirkelig fellesråd i kommunene. Samtidig
er det viktig å øke kompetansen blant de kirkelige ansatte
i godt vedlikehold av fredede og verneverdige kirker. Dette
medlem mener derfor det bør iverksettes et kompetanseprogram
for kulturminnevern av kirker i et samarbeid mellom NIKU og Kirkens Arbeidsgiverforening,
og at staten finansierer et slikt program.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2008 iverksette et kompetanseprogram for kulturminnevern av
kirker i et samarbeid mellom NIKU og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
(KA)."
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under postene 72 og 73,forhøyes med | 3 000 000 |
| | fra kr 26 325 000
til
kr 29 325 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon som skal justere
budsjettet i tråd med forhold oppstått etter den
ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser
til behandlingen av statsbudsjettet for 2007, og forslag om dette
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, gjengitt i hovedtrekk
under pkt. 1.2 i denne innstilling. Disse medlemmer ber
Regjeringen fremme nødvendige forslag i forbindelse med
statsbudsjettet for 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1429 | | Riksantikvaren: | |
| 72 | Vern og sikring av fredete og
verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post
21, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 150 030 000 til
kr 160 030 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det foreligger en rapport som viser at det er et akutt behov
for midler til Røros kirke. Det er så alvorlig
at bærende konstruksjoner bryter sammen hvis det ikke settes
inn strakstiltak. Disse medlemmer har merket seg
at ikke Regjeringen foreslår noen ekstrabevilgninger til
dette arbeidet. Disse medlemmer foreslår
derfor å avsette 5 mill. kroner ekstra til vedlikeholds-
og utbedringstiltak ved Røros kirke. Disse medlemmer foreslår
videre å bevilge 5 mill. kroner til vern og sikring av
Lofotkatedralen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen i St.meld.
nr. 16 (2004-2005), Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget
sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke
de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse.
Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne anbefalingen og økte
bevilgningene til Riksantikvaren betydelig i sitt forslag til statsbudsjett
for 2006. Dette medlem er derfor skuffet over at
fjorårets sterke opptrapping ikke ble fulgt opp i budsjettet
for 2007. Dette medlem viser til Venstres alternative
budsjett hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene
til post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne
og kulturmiljø med 10 mill. kroner. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Det foreslås en tilleggsbevilgning
på 2 mill. kroner til arbeidet med å bedre vannkvaliteten
i Hobøl-Vansjø-vassdraget som er sterkt overbelastet
med næringssalter.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til
forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Hobøl-Vansjø vassdraget er sterkt overbelastet
med næringssalter. Disse medlemmer har merket
seg at Regjeringen vil styrke arbeidet med å bedre vannkvaliteten
i Hobøl-Vansjøvassdraget med en tilleggsbevilgning
på 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at dette ikke er tilstrekkelig, og foreslår å bevilge
ytterligere 3 mill. kroner til dette formålet, utover Regjeringens
forslag.
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 87 080 000 til
kr 92 080 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder,
havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner
av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensing som representerer
en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har
bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen.
Dette løftet følges ikke opp.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes
med | 12 000 000 |
| | fra kr 87 080 000 til
kr 99 080 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at FNs klimapanel har slått
fast at vi allerede i dag ser klimaendringene, at de er et resultat av
menneskelig aktivitet og at endringene kan føre til store
negative konsekvenser og at det haster å få utslippene
ned. En rekke studier viser dessuten at det vil være langt
rimeligere å gjennomføre tiltak i dag, fremfor å møte
de negative konsekvensene i fremtiden. Rapporten "Betydningen av
kommunal klimapolitikk. Virkemidler potensial og barrierer" utarbeidet
av CICERO, Senter for klimaforskning, konkluderer med at kommunene
sitter på virkemidler som kan bidra til å redusere
utslippene med inntil 15 pst.
Disse medlemmer mener derfor
kommunene har en sentral rolle i norsk klimapolitikk og at dette
har blitt for lavt prioritert til nå. Disse medlemmer foreslår økte
tilskudd til klimakommuner som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter
for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige,
innbyggerne og lokalt næringsliv kan redusere utslippene
av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling
av fornybare energikilder, løsninger for behandling av
avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegging er eksempler
på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom
ordningen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å gjennomføre klimatiltak nasjonalt. Dette åpner
også for nye spennende teknologiske muligheter og kan gi
grunnlag for nye bedrifter og et fremtidsorientert næringsliv. Nasjonale
tiltak er både god klimapolitikk og god næringspolitikk.
For å markedsføre og spre gode løsninger
og teknologi er det ingenting som er bedre enn å ha en
fullskala demonstrasjonsprosjekter som utstillingsvindu. Klimakommunene
skal derfor fungere som "klimaøyer" hvor løsninger
prøves ut, videreutvikles og vises frem. På denne
måten kan næringsliv få en dynamisk arena
for utprøving og markedsføring av teknologi og
løsninger.
Støtten til klimakommunene skal bevilges
etter søknad hvor søknadene bør prioriteres
etter følgende kriterier:
– Tiltakene
bør ha overføringsverdi til andre
– Tiltakene bør bidra
til utvikling av løsninger og teknologi i Norge
– Tiltakene bør gjennomføres
i samarbeid med næringslivet
– Tiltakene må gjennomføres
med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.
– Tiltakene må bidra
med reduksjoner i utslipp av klimagasser
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge
25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | |
| 72 | (NY) Tilskudd til klimakommuner,
bevilges med | 25 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å opprette
en ny post på statsbudsjettet og bevilge 100 mill. kroner
til denne posten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | |
| 72 | (NY) Tilskudd til klimakommuner, kan overføres, bevilges med | 100 000 000" |
Posten foreslås økt med 200 000
kroner for å kompensere Sjøkartverkets merutgifter
i forbindelse med innføringen av NOx-avgift. Sjømålingsfartøyet
Hydrograf faller inn under kategorien fartøy med fremdriftsmaskineri
over 750KW og et turtall mellom 200 og 1000 rpm. Basert på erfaringstall
og seilingsplanen slik den foreligger i dag vil avgiften medføre
en merutgift for Sjøkartverket på 200 000
kroner i 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten foreslås økt med 800 000
kroner for å kompensere Norsk Polarinstitutts merutgifter
i forbindelse med innføringen av NOx-avgift.
Forskningsskipet Lance faller inn under kategorien fartøy
med fremdriftsmaskineri over 750KW og et turtall mellom 200 og 1000
rpm. Basert på erfaringstall og seilingsplanen slik den
foreligger i dag vil avgiften medføre en merutgift for
Norsk Polarinstitutt på 800 000 kroner i 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det foreslås at det opprettes også en
tilsagnsfullmakt på 2,5 mill. kroner på posten,
slik at styret for Svalbard miljøvernfond kan tildele midler
til prosjekter som går over flere år i takt med
framdriften i tiltaket, jf. forslag til romertallsvedtak. Det kan
oppstå situasjoner der periodiseringen av utbetaling av
tilskudd er usikker. Som følge av dette foreslås
det at budsjettposten tilknyttes stikkordet "kan overføres",
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV.5 og X.6 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Posten foreslås økt med 85,2
mill. kroner for å innløse Statens miljøfond.
Innovasjon Norge administrerer Statens miljøfond på vegne
av Miljøverndepartementet. Innovasjon Norge ønsker å redusere
antall regnskaper og i den anledning ønsker de at alle
risikolånordninger med tapsfond samles i et delregnskap med
felles innlån og administrasjonskostnader. Det foreslås
at Statens miljøfond legges inn i en slik ny ordning.
For å kunne gjennomføre en
slik omlegging er det nødvendig å foreta noen
endringer av teknisk karakter på utlån fra miljøfondet.
Dette innebærer at Innovasjon Norge foretar et nytt innlån
gjennom Nærings- og handelsdepartementet, som brukes til å innløse
Statens miljøfond.
Endringen innebærer ingen endringer
av utlånsbetingelsene på den enkelte låneordning.
Innovasjon Norge kan fortsatt rapportere alle inntekter og utgifter
knyttet til den enkelte låneordning. Miljøverndepartementet vil
fortsatt ha ansvar for lånene.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten foreslås økt med 3
mill. kroner som tilsvarer innlånsrenter i Statens miljøfond.
Ved innfrielse av Statens miljøfond
vil Innovasjon Norge ha et økt innlånsbehov på 85,2
mill. kroner. Innlånsrentene knyttet til dette vil være
på om lag 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes
det er et godt signal at Regjeringen nå reduserer avgiften
på miljøvennlige biler som E85-biler. Disse
medlemmer vil allikevel understreke at en reduksjon på bare
10 000 kroner medfører at kostnaden for innkjøp
av en slik bil ikke blir tilnærmet lik en tilsvarende bil,
og viser til at bilbransjen har opplyst at et tilskudd bør
være størrelsesorden 50 000 kroner pr.
bil for forskjellen skal utlignes. Disse medlemmer viser
til at det fortsatt ikke er lagt til rette for utstrakt bruk av
slike biler, og mener da at hvis målsettingen er å øke
salget av slike biler, må ytterligere avgiftsreduksjon
til. Disse medlemmer viser derfor til forslag under
kap. 2.4 om å øke tilskuddet ved kjøp
av E85-bil til 50 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er urolig for at arbeidet med
en nasjonal verneplan for vernede fartøy ikke er kommet
i gang. Situasjonen kan i nær fremtid bli kritisk for noen
av fartøyene dersom det ikke settes av mer midler til arbeidet. Disse
medlemmer er kjent med at situasjonen for M/S "Hamen"
og S/T "Borgenes" ikke kommer til å kunne opprettholdes
som verneverdige fartøyer med dagens fremdrift. Fartøyene
er begge meget verneverdige og representerer på hver sin måte
viktige epoker i landets fiskeri- og sjøfartshistorie.
Disse fartøyene representerer også liv og arbeid
til svært mange mennesker langs kysten og har derfor betydning
for deres tilhørighet, selvforståelse og gir stolthet
til egen historie. M/S "Hamen" og S/T "Borgenes"
kan ikke erstattes av andre da de hver for seg er unike. Disse
medlemmer peker på at Stortinget har uttalt at
det er en målsetting "å ta vare på et
representativt utvalg fartøyer" og at en bredest mulig
spredning av fartøyklasse og tidsepoke bør være
representert blant de vernede fartøyene. Disse medlemmer peker
på at dette er avgjørende for fremstillingen av norsk
kyst- og sjøfartshistorie at forfallet av disse viktige
kulturhistoriske objektene stanses.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
under fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 legge frem en plan
for det videre arbeidet med bevaring av vernede fartøyer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2007 der disse medlemmer økte bevilgningen
med 5 mill. kroner.