I forbindelse med etablering av ny stilling
som spesialutsending (forvaltningsråd) ved EU-delegasjonen
i Brussel foreslås det å rammeoverføre
2 mill. kroner fra kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet post
1 Driftsutgifter til kap. 100 Administrasjon av utenrikstjenesten
post 1 Driftsutgifter, jf. motsvarende forslag. Bevilgningen skal
dekke 10 måneders lønn og administrative kostnader
for utsendingen. Helårsvirkning er på 2,4 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Regjeringen går inn for at staten skal
kjøpe klimagasskvoter for å dekke CO2-utslipp ved statsansattes tjenestereiser
med fly internasjonalt. I dag eksisterer det imidlertid ikke systemer
som gir god oversikt over statsansattes utenlandsreiser. Det er
derfor gjort et anslag på samlet reisevirksomhet, og det
er på dette grunnlag lagt opp til å bruke samlet
12 mill. kroner for å dekke antatt kjøp av kvoter
for statsansattes reiser i 2007, jf. kap. 1638 Kjøp av
klimakvoter post 1 Driftsutgifter.
Regjeringen ønsker å etablere
et system for innsamling av data for å beregne statsansattes
tjenestereiser med fly internasjonalt som gir grunnlag for kvotekjøp fra
2008. Dette kan gjøres ved å etablere en ordning hvor
informasjonsgrunnlaget kan hentes ut av lønnssystemene
i statlige virksomheter. Dette nødvendiggjør imidlertid
en omlegging av lønnssystemene, og kostnaden for å foreta
de nødvendige endringene er estimert til anslagsvis 3 mill.
kroner. Det antas at de nødvendige endringene vil kunne
være gjennomført innen utløpet av 2007,
og at de ulike lønnssentralene etter dette kan pålegges å registrere
og rapportere om statsansattes reiseaktivitet med fly til utlandet.
Det legges til grunn at den nevnte løsningen ikke vil innebære økt
ressursbruk knyttet til registrering av den enkelte reise, verken
for den enkelte ansatte eller for den enkelte virksomhet.
På denne bakgrunn fremmes det forslag
om tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner under kap. 1500
Fornyings- og administrasjonsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter
til omlegging av lønnssystemene i staten for å kunne
etablere et system som gjør det mulig å hente
informasjon om statsansattes reisevirksomhet som grunnlag for kjøp
av klimagasskvoter fra 1. januar 2008.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil
i samarbeid med Finansdepartementet arbeide videre med å konkretisere
forutsetningene nærmere for å få på plass
et slikt system, samt utarbeide en kravspesifikasjon for nødvendige
og ønskede endringer i lønnssystemene.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret over at Regjeringen fortsatt ønsker å satse
mer penger på forsøk med 6-timersdagen. Disse
medlemmer viser til at gjentatte forskningsrapporter viser
at 6-timersdagen ikke gir de forventede virkningene. Disse
medlemmer vil heller bruke disse pengene på forsøk
med lengre åpningstider i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at det allerede i dag er mulig å kjøpe
klimakvoter samtidig som man kjøper flybilletter. Disse
medlemmer ser ikke behovet for å etablere et nytt
byråkratisk system for innrapportering av flyreiser, når
man kan foreta kjøp av billett og kvote samtidig.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 23 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 20 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1500 | | Fornyings- og administrasjonsdepartementet: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 20 000 000 |
| | fra kr 109 840 000 til
kr 89 840 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår å redusere bevilgningen
med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1500 | | Fornyings- og administrasjonsdepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 17 000 000 |
| | fra kr 109 840 000 til
kr 92 840 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en
hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor
i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Dette
medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes
behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet
og trygghet. Det bør i større grad åpnes
for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer
i deler av året, mot at dette kan tas ut som lengre ferie
andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og
gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse
løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet
enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med
6 timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Universell utforming innen IKT-området
er viktig for at grupper med redusert funksjonsevne i større
grad kan ta del i samfunns- og arbeidsliv, herunder eldre som over
tid får svekket synsevne. Regjeringen vurderer i denne
sammenheng innføring av krav om universell utforming av
IKT, for eksempel gjennom lovfesting. Innføring av slike
krav må baseres på gode indikatorer og standarder
innenfor de ulike teknologiområdene. Det foreslås
derfor en bevilgning på 5 mill. kroner for 2007 til arbeidet
med utvikling av slike standarder og indikatorer.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
For å bidra til å nå Soria
Moria-erklæringens målsetting om tilbud om bredbånd
til hele landet innen utgangen av 2007 foreslås det å øke
bevilgningen til Høykom med 100 mill. kroner. Disse midlene
skal koordineres med den del av KRDs bevilgning på kap. 551
post 60 på 155 mill. kroner som Regjeringen vil øremerke
til bredbåndsformål, jf. omtale under Kommunal-
og regionaldepartementet.
Konsulentselskapet Nexia har på oppdrag
av Fornyings- og administrasjonsdepartementet estimert bredbåndsdekningen
ved utgangen av 2007 og anslår at om lag 98 pst. av husstandene
i Norge på dette tidspunkt vil ha en eller annen form for
bredbåndsdekning (tilbudet til skoler, offentlige institusjoner
og næringsliv vil være på om lag samme
nivå). De gjenstående to prosentene utgjør
om lag 40 000 husstander. Nexia vurderer at behovet for
merinvesteringer for å nå tilnærmet full
dekning vil være i størrelsesorden 500 mill. kroner. Beregningene
forutsetter en samordnet utbygging på regions- og fylkesnivå og
fornuftige valg av aksessmetoder (teknologi).
I saldert budsjett er det bevilget 121,6 mill.
kroner til Høykom-ordningen, hvorav 100 mill. kroner til
bredbåndsutbygging. Gjennomsnittlig statlig støtteandel for
prosjekter som har mottatt støtte til utbygging av bredbånd
fra Høykom har vært om lag 40 pst. Fordi de siste
to prosentene er dyrere å bygge ut, mener Regjeringen at
den gjennomsnittlige statlige støtteandelen til de ulike
prosjektene trolig må økes noe for å få til utbygging
i de siste områdene.
Det foreslås på denne bakgrunn
at det bevilges ytterligere 100 mill. kroner til bredbåndsformål.
For å sikre størst mulig grad av samordning legges
det opp til at fylkeskommunene tar en samordnende rolle i sine områder.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
satsing på Høykom-ordningen for å sikre bredbåndsutbygging
i alle deler av landet. Dette medlem stiller seg
likevel noe tvilende til at det er mulig å få brukt
så mye som 100 mill. kroner ekstra innenfor denne ordningen
i løpet av et halvt år slik Regjeringen nå legger
opp til. Denne satsingen bærer etter dette medlems syn
preg av symbolpolitikk på linje med Regjeringens satsing
på CO2-rensing som fra statsbudsjettet
ble vedtatt i desember og til revidert budsjett ble lagt fram i
mai ble redusert med 75 pst. på grunn av manglende framdrift
og prosjekter å bevilge midler til kombinert med lave politiske
ambisjoner på området. Dette medlem foreslår
derfor en mer edruelig økning av Høykomsatsingen
og foreslår derfor en mindre økning enn det Regjeringen
legger opp til.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1508 | | Spesielle IT-tiltak | |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, forhøyes
med | 75 000 000 |
| | fra kr 121 647 000 til
kr 196 647 000" | |
Fra 1. januar 2007 overtok Justisdepartementet
lokaler som Departementenes servicesenter har vært leietaker
av og betalt årlig leie til Statsbygg for. Justisdepartementet
har inngått ny husleieavtale med Statsbygg for disse lokalene,
og det foreslås i denne forbindelse å rammeoverføre
0,9 mill. kroner fra kap. 1522 Departementenes servicesenter post
22 Fellesutgifter for R-kvartalet til kap. 452 Sentral krisehåndtering
post 1 Driftsutgifter, jf. motsvarende forslag.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Et godt forvaltningspolitisk virkemiddelapparat
er viktig for å sikre effektiv gjennomføring av
offentlig politikk på ulike sektorer og for samfunnet som
helhet. Regjeringen har utredet mulige forbedringer av dette virkemiddelapparatet,
og har blant annet fått gjennomført eksterne evalueringer
av Senter for statlig økonomistyring (SSØ) og
Statskonsult AS. Det er også foretatt en kartlegging av
de ulike departementenes behov for et internt støtteapparat
i forvaltningspolitisk sammenheng, og det er undersøkt
hvordan tilsvarende funksjoner er organisert i Sverige og Danmark.
Regjeringen mener at det på sikt vil være mer
hensiktsmessig å styrke det forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet ved å innlemme
Statskonsult AS i statsforvaltningen enn å la selskapet
fortsette som et statseid aksjeselskap.
Statskonsult ble omdannet fra ordinært
forvaltningsorgan til heleid statlig aksjeselskap 1. januar
2004. På grunnlag av en verdivurdering ble Statskonsult
tillagt en egenkapital på 109,5 mill. kroner ved omdanningen. Dette
ble, sammen med en særskilt kompensasjon for restruktureringskostnader
på 25 mill. kroner fordelt over årene 2004 - 2006,
vurdert som tilstrekkelig til å dekke forventet underskudd
i en overgangsperiode på tre år. I tillegg har
det over den samme treårige overgangsperioden blitt bevilget
til sammen 38,4 mill. kroner til videreføring av oppgaver
basert på en kontraktsportefølje som
var inngått før etableringen av aksjeselskapet.
Utover dette ble det ved omdannelsestidspunktet lagt til grunn at
selskapet fra og med 2007 skulle konkurrere på lik linje
med andre konsulentselskaper om alle oppdrag og at selskapet skulle
gi en avkastning til eier på linje med andre sammenlignbare konsulentselskaper.
Siden selskapet ble omdannet har bemanningen
i selskapet blitt redusert fra rundt 145 ansatte til rundt 60 ansatte
i dag. Til tross for denne restruktureringen viser det seg at selskapet
likevel ikke har greid å snu driftsresultatet tilstrekkelig
i positiv retning til å sikre videre drift som aksjeselskap.
Selskapets egenkapital ble økt med 20 mill. kroner, jf.
St.prp. nr. 28 (2006-2007). Det er likevel ikke tvil om at selskapet
måtte ha gjennomført ytterligere kostnadskutt
og endringer i driften for å kunne oppnå forventet
avkastning.
Regjeringen tar på denne bakgrunn sikte
på at Statskonsult AS avvikles 1. juli 2007 og
at en interimsorganisasjon for et nytt forvaltningsdirektorat opprettes
fra samme dato. Interimsorganisasjonen skal etableres som ordinært
forvaltningsorgan underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Statskonsult innlemmes i sin helhet i dette forvaltningsorganet
gjennom en virksomhetsoverdragelse, med de arbeidstakerrettigheter
som følger av dette. Samtidig overføres inngåtte avtaler
og forpliktelser til staten.
Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse
for forvaltningsorganets oppgaver og funksjoner i forbindelse med
St.prp. nr. 1 (2007-2008). Det tas imidlertid sikte på at
forvaltningsorganet skal arbeide med dokumentasjon og analyse, veiledning
og rådgivning, samt utføre administrative og operative oppgaver
innenfor ansvarsområdene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i forvaltningspolitikken, herunder organisering og fornying av offentlig
sektor, personalpolitikk og ledelse, kompetanseutvikling, IT- og
innkjøpspolitikk. Regjeringen tar i denne sammenheng sikte
på å legge relevant eksisterende virksomhet til
det nye forvaltningsorganet, herunder Norge.no og E-handelssekretariatet,
samt noen oppgaver fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ)
under Finansdepartementet er statens ekspertorgan for økonomistyring
og en viktig del av det samlede forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet.
Regjeringen vil videreføre SSØs ansvar og arbeidsoppgaver,
herunder å gi tilbud om kompetansetiltak, metodeutvikling,
veiledning og rådgivning, i tillegg til analyse og informasjonsformidling
innenfor sitt ansvarsområde slik det er regulert i økonomiregelverket.
Regjeringen legger til grunn at det nye forvaltningsorganet og Senter
for statlig økonomistyring ikke skal bygge opp overlappende kompetanse
eller ha tilbud på de samme fagområdene. Det vil
derfor være aktuelt å overføre ressurser
fra interimsorganisasjonen til SSØ i tråd med
ansvarsdelingen. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle budsjettmessige
omdisponeringer mellom de to forvaltningsorganene i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet for 2007.
Det foreslås en bevilgning på 33,6
mill. kroner til innlemming av Statskonsult AS i staten og opprettelse av
en interimsorganisasjon. Beløpet skal gå til driftsutgifter
forbundet med de nåværende ansatte i Statskonsult
AS, utgifter til interimsorganisasjonen, samt etablerings- og omstillingskostnader.
De endelige budsjettmessige konsekvensene av avviklingen
av selskapet og overgangen fra interimsorganisasjon til direktorat
vil Regjeringen komme tilbake til på egnet måte.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 5
(2006-2007) fremmet forslag om å delprivatisere Statskonsult
gjennom salg av aksjer og innhenting av ekstern kapital, og at disse
medlemmer gikk imot å tilføre 20 mill.
statlige kroner i styrket egenkapital i Innst. S. nr. 78 (2006-2007). Disse medlemmer mener
at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver
som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger
for å utføre på en hensiktsmessig måte
og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for
tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er
større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig
konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet
og kostnader. Disse medlemmer mener at en (del)privatisering
vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere
tjenester som er godt egnet til dette.
Disse medlemmer er kritiske til
den stadig økende rollen tiltenkt Senter for Statlig Økonomistyring
(SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til
om SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer
effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige
virksomheter, og viser til at SSØ er i direkte konkurranse med
aktører i privat sektor. Disse medlemmer minner
blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er
blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets
egnethet og effektivitet. Disse medlemmer registrerer
også at SSØ har et høyt antall ansatte
lokalisert over et stort geografisk område, og disse
medlemmer stiller seg tvilende til om en slik geografisk
spredning er hensiktsmessig og effektiv.
Disse medlemmer kan ikke se at
en innlemming av Statskonsult i Senter for Statlig Økonomistyring (SSØ)
vil medføre et behov for økte bevilgninger, og viser
til at poenget med de fleste fusjoner i næringslivet er å hente
ut synergier og kostnadsbesparelser. Disse medlemmer viser
til at forvaltningsorganets opplistede tiltenkte oppgaver i St.prp.
nr. 69 (2006-2007) nærmest er en smørbrødliste
over hva ledende konsulentselskaper i privat sektor kan tilby, og
er skeptisk til å bruke skattepenger på å bygge
opp kompetansemiljøer i offentlig sektor når det
allerede finnes kompetanse av høy kvalitet i privat sektor
som kan benyttes. Disse medlemmer går imot
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til forslaget i Innst. S. nr. 163 (2006-2007)
om et aktivt og langsiktig eierskap, hvor det foreslås å avhende
Statskonsult AS. Disse medlemmer mener det er å gå i
feil retning når Regjeringen gjør selskapet om
til en etat. Dette er det motsatte av fornying. Disse medlemmer vil
bygge ned byråkratiet og bruke midlene på kvalitet
til innbyggerne i landet vårt. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
på kap. 1523 post 1 med 33,6 mill. kroner.
I forbindelse med avviklingen av Statskonsult
AS og forslaget om opprettelse av nytt forvaltningsorgan foreslås
det en inntektsbevilgning på 8 mill. kroner under det nye
forvaltningsorganet. Dette er et anslag på inntekter fra
kontrakter Statskonsult AS har inngått for virksomhetsoverdragelsen,
og som betales etter virksomhetsoverdragelsen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader til interimsorganisasjonen under kap. 1523
post 1, og påpeker at anslaget på inntekter fra
kontrakter som Statskonsult AS har inngått før
virksomhetsoverdragelsen, forblir uendret.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til merknadene under kap. 1523 post 1. Disse
medlemmer vil dermed gå imot Regjeringens forslag
om å øke inntektene med 8 mill. kroner under denne
posten.
Med utgangspunkt i regnskapstallene for 2006
er anslaget for utbetalinger på posten i 2007 økt
med 2,5 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås
det at bevilgningen økes med 2,5 mill. kroner til 23,4
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Anslaget på netto utbetalinger på de
to postene samlet er oppjustert med 94 mill. kroner til 7 661,0
mill. kroner. Anslagsøkningen fordeler seg med 93 mill. kroner
på post 1 og 1 mill. kroner på post 70.
Anslagsendringene knytter seg i hovedsak til
følgende forhold:
Beregnede premieinntekter i 2007 er nå korrigert
for at fakturert premie for 6. termin 2006 først innbetales
i 2007. Dette medfører en oppjustering av premieinntektene
i 2007, da premienivået i 2006 generelt var høyere enn
i 2007, samt at fakturert beløp i 6. termin 2006 var spesielt
høyt. Samlet sett er anslaget på premieinntekter
fra arbeidsgiverne økt med 100 mill. kroner i forhold til
hva som var lagt til grunn ved budsjetteringstidspunktet for St.prp.
nr. 1 (2006-2007).
Det er knyttet betydelig usikkerhet til uttaket
av AFP-pensjoner fremover, men Statens Pensjonskasses analyser av
bl.a. alderssammensetningen i medlemsmassen og forventede AFP-uttaksnivåer
fremover tyder på en slik vekst. Anslaget for AFP-utbetalinger
er derfor oppjustert med om lag 200 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett.
Anslaget for utbetalte ordinære pensjoner
er samlet sett ikke endret. Det ligger imidlertid inne i anslaget
en forutsetning om at utbetalinger over kapitlet som følge av
den såkalte statsarbeidersaken kan anslås å bli
75 mill. kroner i 2007. Statsarbeiderordningen ble etablert i 1951
og opphørte 31. desember 1973. Ordningen omfattet
bl.a. Horten Verft, Kongsberg Våpenfabrikk, Raufoss Ammunisjon,
NSB, Statkraft, Vegvesenet, Forsvaret og Statens Kantiner. Det var
i ordningen ingen krav til sentral registrering av opptjent medlemstid.
Det var det enkelte medlem selv som i henhold til loven hadde et
eget ansvar for å fremme krav om pensjon. For de fleste
var medlemstiden dokumentert ved hjelp av arbeidsbøker.
Det har i den senere tid blitt kjent at mange tidligere statsarbeidere
ikke har fått utbetalt pensjon de etter regelverket har
krav på. Statens Pensjonskasse har lagt til grunn at forlenget
foreldelsesfrist (utover tre år) skal kunne gis i inntil
10 år for en del av disse tilfellene, slik at etterbetalingen
da samlet sett kan gis for 13 år tilbake. Fornyings- og
administrasjonsdepartementet anslår at utbetalingene som følge
av den opprydning som nå foregår i forhold til statsarbeiderne
vil kunne beløpe seg til 150 mill. kroner samlet sett.
Andre, mindre endringer i budsjettforutsetningene, medfører
en reduksjon av bevilgningsanslaget med om lag 6 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn
at bevilgningen på post 1 økes med 93 mill. kroner
til 7 577 mill. kroner, og at bevilgningen på post 70 økes
med 1 mill. kroner til 84 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten Norge AS meldte seg ut av sin pensjonsordning
i Statens Pensjonskasse (SPK) med virkning fra 1. januar
2006. Det ble på denne bakgrunn foretatt et foreløpig
sluttoppgjør i 2006 som innebar utbetalinger til Posten
Norge AS på 1 150 mill. kroner. I St.prp. nr. 28
(2006-2007) ble det lagt til grunn at endelig sluttbevilgning i
forbindelse med sluttoppgjøret skulle legges frem i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2007.
Det legges nå til grunn at resterende
sluttoppgjør vil innebære at det må utbetales
anslagsvis 280 mill. kroner til Posten Norge. Dette kommer i tillegg
til de 1 150 mill. kroner som ble utbetalt til Posten Norge
i 2006, slik at samlet sluttoppgjør da vil beløpe
seg til om lag 1 430 mill. kroner.
Rest-utbetalingen på 280 mill. kroner
er bl.a. basert på at Posten Norge hovedsakelig får
utbetalt den andel av de midler som fiktivt ble avsatt i Posten
Norge sitt åpningsfond i SPK for å dekke opparbeidede
AFP-forpliktelser (ifm. at Posten ble fristilt 1. desember 1996) og
som er relatert til ansatte som fremdeles arbeider i Posten Norge.
Denne andelen utgjør om lag 330 mill. kroner, men Regjeringen
legger til grunn at det trekkes fra et beløp tilsvarende
det statstilskudd selskapet vil ha krav på i pensjonsordninger
utenfor SPK etter lov om statstilskudd til AFP § 6.
Dette beløpet er anslått til 80 mill. kroner,
slik at utbetalingen knyttet til de resterende AFP-midler i sluttoppgjøret
vil utgjøre 250 mill. kroner.
Videre er det foretatt en oppdatering av sluttoppgjørsberegningen
som følge av oppdatert innrapportering av lønnsdata
fra virksomheten, noe som reduserer overfinansieringen i sluttoppgjøret
med om lag 22 mill. kroner. I tillegg er det lagt til grunn en rentekompensasjon
til Posten med om lag 52 mill. kroner knyttet til utbetalingene
i sluttoppgjøret. Det tas for øvrig forbehold
om en senere justering av sluttoppgjørsberegningen i 2007
som følge av at alle forsikringstekniske oppdateringer
knyttet til Postens innrapportering av variable tillegg ennå ikke
er fullført.
Det foreslås på denne bakgrunn
en bevilgning med 280 mill. kroner på ny post 22 Sluttoppgjør
posten Norge AS, med stikkordet "overslagsbevilgning" tilføyd.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Kapitlet gjelder beregnet arbeidsgiveravgift
av estimert premie (både medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie)
for ikke-premiebetalende medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse.
Oppdaterte anslag for estimert premie for disse virksomhetene innebærer
en nedjustering av arbeidsgiveravgiftsanslaget på kapitlet. Det
er i denne sammenheng ikke forutsatt noen endringer i antallet virksomheter
som ikke betaler premie til SPK i budsjettperioden.
Det foreslås at bevilgningen under
kap. 1543 post 1 og 70, reduseres med i alt 6,0 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2007, fordelt med 5 mill. kroner på post 1,
til 814 mill. kroner, og 1 mill. kroner på post 70, til 9
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Anslaget for netto utlånsvolum er økt
i forhold til saldert budsjett 2007. Økningen skyldes i
hovedsak at gjennomsnittlig utbetalt beløp pr. lån
er økt betydelig på grunnlag av erfaringstall.
I tillegg er også gjennomsnittlig utestående beløp
pr. innløste lån oppdatert. Forventet antall utbetalte
lån pr. uke (108 lån) er for øvrig videreført
fra saldert budsjett.
Det foreslås ut fra ovennevnte å øke
bevilgningen med 1 000 mill. kroner til 2 900
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Kap. 5607 har en direkte sammenheng med kap. 1544
Boliglån for statsansatte. Forslaget om en økt bevilgning
på kap. 1544 fører følgelig til en økning også av
renteinntektene. Det er forutsatt en rente på 3,75 pst.
for januar og februar, 4,0 pst. for mars og april og 4,25 pst. fra
mai 2007.
Det foreslås at bevilgningen økes
med 82 mill. kroner til 547 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det foreslås en reduksjon av bevilgningsanslaget som
følge av at faktiske utbetalinger i 2006 ble lavere enn
det anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2007,
samtidig som årlig forventet vekst er redusert fra 10 til
8 pst. Videre er det tatt hensyn til faktisk beregnet avgift til
NAV som skal betales i 2007, som er noe lavere enn den avgiften
som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2007.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere
bevilgningen med 21,8 mill. kroner til 75 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Oppdatert anslag er basert på siste
oppdaterte premieoversikt med de nye premiesatsene for
2007. Anslaget foreslås redusert som følge av
en generell reduksjon i premiesatsene for 2007.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 30 mill. kroner til 135 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 6.14 under Justisdepartementet. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningen
med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1580 | | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes
med | 1 000 000 |
| | fra kr 15 316 000 til
kr 16 316 000" | |
På grunn av faseforskyvninger i flere
prosjekter, som i hovedsak skyldes en vanskelig markedssituasjon, foreslås
bevilgningen redusert med 57,1 mill. kroner til 1 350,3
mill kroner i 2007.
Forslaget til bevilgningsendring har bakgrunn
i endringer i bevilgningsbehovet for enkeltprosjekter, jf. tabell
3.2 i proposisjonen.
Stortinget har vedtatt en kostnadsramme for
etablering av Halden fengsel på 1 063 mill. kroner,
jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006).
Byggemarkedet i Norge er for tiden meget stramt. Dette har i økende
grad gitt seg utslag i færre anbud på prosjekter
som har vært lagt ut i markedet til konkurranse, og i økt
pris på oppdragene. Statsbygg har i mai innhentet anbud
på flere store entrepriser for Halden fengsel. Dette gir
indikasjoner på større kostnader enn forventet
for prosjektet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i
samarbeid med Justis- og politidepartementet foreta en bearbeidelse
av materialet og kvalitetssikring av tallene, og vil komme tilbake til
Stortinget med saken på egnet måte.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen med 14 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 43,1 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1580 | | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres,
nedsettes med | 43 100 000 |
| | fra kr 1 407 400 000 til
kr 1 364 300 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør være rom for
en viss forsterking av den faseforskyvingen av statlige byggeprosjekter som
Regjeringen har foreslått, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1580 | | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes
med | 107 100 000 |
| | fra kr 1 407 400 000 til
kr 1 300 300 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sin merknad under kap. 281 om oppstart
av odontologibygg i Bergen. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 72 971 000 til
kr 77 971 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg at lagrings- og bygningsmessige forhold ved flere av
våre universitetsmuseer er sterkt kritikkverdige. I ytterste
konsekvens kan dette føre til at verdifulle samlinger blir
forringet eller går tapt. Dette medlem viser
i denne sammenheng bl.a. til NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet:
Universitetsmuseenes utfordringer.
Dette medlem vil videre vise
til Dokument 15 spørsmål nr. 1028 (2006-2007)
hvor det i spørsmålets begrunnelse henvises til
den svært prekære lagringssituasjonen ved Naturhistorisk
museum, og at samlingene ved museet er av nasjonal og internasjonal
betydning. Det er et akutt behov for å sikre tilstrekkelige lagringsforhold
ved museene. Dette medlem er kjent med at kunnskapsministeren
har varslet at det kommer en egen stortingsmelding vedrørende
universitetsmuseene, men at denne ikke kommer før i 2008. Dette
medlem mener at det ikke er tid til å vente med å forbedre
lagringsforholdene til etter at stortingsmeldingen etter planen
skal legges frem og behandles neste år. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til å utføre
nødvendig opprusting av lagringsfasiliteter, i første
rekke ved universitetsmuseene i Oslo og Bergen, for sikre at verdifulle
samlinger ikke går tapt. Dette medlem forutsetter
videre at den varslede stortingsmeldingen vil foreslå omfattende
tiltak slik at vi kan bevare universitetsmuseenes uvurderlige ressurser også for
fremtiden.
Dette medlem viser også til
at patologibygget ved det gamle Rikshospitalet står som
nummer to på den nasjonale listen over prioriterte byggeprosjekter
i universitets- og høyskolesektoren. For sykepleierutdanningen
ved Høgskolen i Oslo er det svært viktig å få fortgang
i renoveringsprosessen, blant annet for å sikre den nasjonal
rekrutteringen av fagfolk til livsviktige velferdsstatsyrker. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn en oppstartsbevilgning
på 3 mill. kroner for at man snarest mulig kan komme i
gang med nødvendig renovering og ombygging av patologibygget.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 13 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 13 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 32 | Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres,
forhøyes med | 13 000 000 |
| | fra kr 130 500 000 til
kr 143 500 000" | |
På grunn av faseforskyvninger for Regjeringens representasjonsanlegg,
foreslås det at bevilgningen på reduseres med
68,6 mill. kroner til 403,8 mill kroner i 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør være rom for
en viss forsterking av den faseforskyvingen av statlige byggeprosjekter som
Regjeringen har foreslått, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter, kan
overføres, nedsettes med | 138 600 000 |
| | fra kr 472 400 000 til
kr 333 800 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre legger
til grunn at det vil bli enkelte mindre forsinkelser på ett eller
flere av kurantprosjektene som er under oppføring av Statsbygg
og legger i sitt budsjett inn en faseforskyvning på 50
mill. kroner.
Dette medlem viser i den forbindelse
til at faseforskyvninger for Regjeringens representasjonsanlegg alene
har medført en kostnadsutsettelse på 68,6 mill. kroner
under post 33.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 730 300 000 til
kr 680 300 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen legger opp til å selge eiendommer
innenfor Statsbyggs portefølje med 455 mill. kroner i 2007.
På tross av en stadig økning i eiendomspriser
har ikke Regjeringen valgt å øke anslaget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer mener at det
både må være mulig å få solgt
flere eiendommer og få en bedre pris i et stadig bedre
marked for de objekter som allerede er lagt ut for salg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt forslag i ordinært budsjett for 2007 hvor vi foreslo et
salg av statlig eide eiendommer for 500 mill. kroner. Eiendomsmarkedet
har for tiden svært høy verdsettelse og disse
medlemmer mener det er fornuftig å sikre en del
av siste års verdistigning.
Disse medlemmer foreslår å øke
inntektene med 175 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5445 | | Statsbygg | |
| 30 | Salg av eiendommer,
forhøyes med | 175 000 000 |
| | fra kr 455 555 000 til
kr 630 555 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
på denne bakgrunn å øke inntektene med
100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5445 | | Statsbygg | |
| 30 | Salg av eiendommer,
forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 455 555 000 til
kr 555 555 000" | |
Driftsresultatkravet foreslås samlet
sett økt med 9,8 mill. kroner. Resultatkravet er på den
ene side økt tilsvarende en beregnet reduksjon i avskrivningene
med 11,4 mill. kroner. Endringen i avskrivningene skyldes at sluttførte
aktiveringer i 2006 ble lavere enn tidligere forutsatt. Motsvarende
mindreinntekter budsjetteres over kap. 5491 Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift post 30 Avskrivninger.
På den annen side er de beregnede rentene
av statens kapital oppjustert med 0,2 mill. kroner. Motsvarende merinntekter
budsjetteres over kap. 5603 Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift post 80 Renter av statens faste kapital. Det er
i tillegg lagt opp til en reduksjon i resultatkravet med ca. 1,4
mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til NAV-tilpasninger
i 2007 som er direkte knyttet til ny utbetalingsløsning
og datautveksling med NAV.
Samlet foreslås det en reduksjon i
bevilgningen med 9,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningsanslaget endres noe som følge
av at oppdaterte premieoversikter for 2007 legges til grunn.
Det foreslås å øke
bevilgningen med 4 mill. kroner til 46 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA)
gjør et viktig arbeid for å bidra til at det offentlige
følger innkjøpsreglene. Nemndas tjenester er etterspurt,
og de mottar et stort antall klager. I en periode har saksbehandlingstiden
imidlertid vært for lang. Stortinget økte derfor
bevilgningen til KOFA i 2006, og saksbehandlingstiden har etter
dette gått betydelig ned. I tillegg har Fornyings- og administrasjonsdepartementet
nå satt et måltall for saksbehandlingstiden i
KOFA. Fra høsten 2007 skal KOFA ha som mål at
den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ikke overskrider 3 måneder.
For saker som gjelder klager på ulovlig direkteanskaffelser med
adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, kan det imidlertid
være behov for en noe lengre saksbehandlingstid.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Som del av Regjeringens mål om full
barnehagedekning, foreslås en romertallsfullmakt for 2007
som muliggjør direktesalg av statlig fast eiendom til kommuner
forutsatt at eiendommen skal benyttes til barnehageformål
og at salget skal skje til markedspris, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XIII.3 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.