I forbindelse med St.prp. nr. 22 (2006-2007)
Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for
2006 m.m. under Olje- og energidepartementet ble det bestemt at salget
av beredskapsbeholdningene av petroleumsprodukter skulle utsettes
fra 2006 til 2007. Dette innebærer at utgiftene knyttet
til lagerleie av beholdningene øker med anslagsvis 4 mill.
kroner utover disponible midler. Videre har Olje- og energidepartementet
flere store utredningsoppgaver under arbeid i 2007, blant annet
evalueringen av energiloven. Deler av ovennevnte utgifter kan dekkes
innenfor eksisterende bevilgning. Samlet sett er det et behov for å øke
bevilgningen under posten med 7 mill. kroner.
På bakgrunn av ovenstående
foreslås det å øke bevilgningen fra 30,1
mill. kroner til 37,1 mill. kroner i 2007. Deler av økningen
foreslås inndekket gjennom en reduksjon av bevilgningen
under kap. 1830 Forskning post 50 Norges forskningsråd.
Fullmakt til å pådra forpliktelser
utover gitt bevilgning
Regjeringen har besluttet å sette i
gang arbeid med en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Det
tas sikte på å legge fram forvaltningsplanen i
en stortingsmelding våren 2009. Olje- og energidepartementet
har ansvar for bidraget relatert til petroleumsvirksomhet i forvaltningsplanen,
herunder utredning av miljømessige konsekvenser av petroleumsvirksomhet.
Basert på erfaringene fra forvaltningsplanen for Barentshavet
og havområdene rundt Lofoten, budsjetteres arbeidene med
forvaltningsplan for Norskehavet til 8-9 mill. kroner under Olje-
og energidepartementet. Budsjettanslaget omfatter utgifter til eksterne
studier og ekstern bistand knyttet til koordinering og sammenfatning
av studiene. Det foreslås at en i 2007 kan inngå kontrakter for
totalbeløpet, mens utbetalingene i år anslås
til om lag 5-6 mill. kroner. Olje- og energidepartementet har gitt
Norges forskningsråd i oppdrag å administrere gjennomføringen
av en utredning knyttet til bruk av thorium til energiproduksjon.
Selve utredningen skal utføres av et utvalg nedsatt av
Norges forskningsråd i samarbeid med Olje- og energidepartementet.
Utvalget vil bestå av representanter fra ulike fagmiljøer
i Norge og internasjonalt. Det tas sikte på at utredningen
ferdigstilles innen utløpet av 2007. Arbeidet er foreløpig budsjettert
til 2 mill. kroner, hvorav om lag 1 mill. kroner anslås
utbetalt i 2007.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det at fullmakten til å inngå forpliktelser utover
gitt bevilgning i 2007 økes med 4,5 mill. kroner, fra 2,5
mill. kroner til 7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og VI.2 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Havhesten barnehage i Oljedirektoratet er overdratt til
Stavanger kommune med virkning fra 1. januar 2007. Driftsutgiftene
foreslås som følge av dette redusert med 4,1 mill
kroner, fra 171,2 mill. kroner til 167,1 mill. kroner i
2007. Inntektene under kap. 4810 post 8 nedjusteres med
tilsvarende beløp.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre foreslår å redusere bevilgningen
til leteboringsaktiviteter i nordområdene med 13 mill.
kroner.
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 13 000 000 |
| | fra kr 128 700 000
til
kr 115 700 000" | |
Havhesten barnehage i Oljedirektoratet er overdratt til
Stavanger kommune med virkning fra 1. januar 2007. Inntektene
knyttet til barnehagedriften foreslås derfor redusert med
4,1 mill. kroner til null, jf. kap. 1810 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Grunnet sterk økning i antall nye konsesjoner
i 2006 og 2007 er det behov for økte ressurser til dam-
og miljøtilsynet. Videre er det behov for å styrke
Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) arbeid med å videreutvikle
sikringstiltak, beredskap og krisehåndtering innen kraftforsyningen.
Gjennom retningslinjer, veiledning, øvelser og tilsyn arbeider
NVE for å styrke kraftforsyningens evne til å forebygge
og håndtere ulike former for uønskede hendelser.
Det foreslås å øke
bevilgningen for 2007 med 2,2 mill. kroner, fra 272,9 mill. kroner
til 275,1 mill. kroner. Dam-, miljø- og beredskapstilsyn
er gebyrfinansiert og en tilsvarende økning foreslås
dermed på inntektssiden, jf. kap. 4820 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det ble bevilget 52 mill. kroner til hastetiltak
etter flomskadene på Vestlandet høsten 2005 og
i Trøndelag i 2006, jf. St.prp. nr. 66 Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 og Innst. S. nr. 205 (2005-2006).
Bevilgningen var basert på beste tilgjengelige kostnadsoverslag
på forslagstidspunktet. Etter grundigere befaringer, detaljplanlegging
av tiltak og anbudsinnhenting er kostnadsanslagene justert. Nødvendige
tiltak etter storflommene budsjetteres nå til totalt 66,5
mill. kroner, 14,5 mill. kroner høyere enn tidligere estimert.
Økte kostnader skyldes flere forhold.
Enkelte av tiltakene har vist seg å være mer omfattende
og kompliserte enn først antatt, og enkelte steder er det
avdekket behov for ytterligere tiltak. I tillegg medfører
høy aktivitet i bygge- og anleggsbransjen økte
kostnader.
Det er viktig å forebygge nye hendelser
ved å gjennomføre oppryddingen og sikring
etter de store flommene i 2005 og 2006 så raskt som mulig.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke
bevilgningen med 14,5 mill. kroner, fra 79,0 mill. kroner til 93,5
mill. kroner. Forslag om økt bevilgning til sikringstiltak
under denne posten medfører at anslaget for innbetaling
av distriktsandeler kan oppjusteres med 2,9 mill. kroner, fra 19,0
mill. kroner til 21,9 mill. kroner, jf. kap. 4820 post
40.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Økte utgifter i forbindelse med dam-,
miljø- og beredskapstilsynet under kap. 1820 post
1 øker grunnlaget for innkreving av gebyrer tilsvarende.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke
bevilgningen med 2,2 mill. kroner, fra 30,9 mill. kroner til 33,1
mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Som følge av forslag om økt
bevilgning til sikringstiltak under kap. 1820 post 22 oppjusteres
anslaget for innbetaling av distriktsandeler med 2,9 mill. kroner,
fra 19,0 mill. kroner til 21,9 mill. kroner. Det er imidlertid knyttet
usikkerhet til når distriktsandelene blir innbetalt.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vises til St.prp. nr. 50 (2006-2007) Om
samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen
om innlemmelse i EØS-avtalen av EUs rammeprogram for konkurranseevne
og innovasjon (2007-2013). I proposisjonen foreslås det
at Norge deltar i rammeprogrammet Competitiveness and Innovation
Programme (CIP), som løper over perioden 2007-2013. Kontingentutgiftene
for 2007 knyttet til EU-programmer anslås å øke
med om lag 7,5 mill. kroner i forhold til i 2006. Det legges opp
til følgende inndekning av økningen i kontingentutgiftene
for 2007:
– Olje-
og energidepartementets nasjonale ekspert knyttet til EU-programmet
foreslås dekket over Olje- og energidepartementets ordinære
driftsbudsjett, kap. 1800 post 1, istedenfor under denne posten.
– Reduksjon i særskilte
samfinansieringsmidlene til EU-programmet over denne posten som
kanaliseres gjennom Enova. Det åpnes imidlertid for at Enova
kan benytte midler fra Energifondet til tilsvarende formål.
– I 2006 ble det bevilget 5 mill.
kroner for å styrke Enovas informasjonsvirksomhet rettet
mot husholdninger og næringsliv, jf. St.prp. nr. 82 (2005-2006)
Tiltak for å begrense elektrisitetsbruken i husholdninger.
Midlene er så langt ikke kommittert. Det foreslås å redusere
midlene over statsbudsjettet til informasjonskampanjen Enova planlegger å gjennomføre
før fyringssesongen 2007/2008 med 3 mill. kroner.
Med bakgrunn i ovenstående inndekning
foreslås det at økte kontingentutgifter dekkes
innenfor gjeldende bevilgning.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er nødvendig å få bedre virkemidlene
for å utløse ny produksjon fra nye fornybare energikilder.
Det norske støttesystemet er dårligere enn hva andre
europeiske land gir for å stimulere til kraft fra nye fornybare
energikilder. Disse medlemmer konstaterer også at
flere selskaper har satt sine planer om nye anlegg på vent
etter at Stortinget vedtok sitt støttesystem knyttet til
Energifondet. Disse medlemmer mener dette hindrer
både ny produksjonskapasitet og framveksten av en ny næring
og nye arbeidsplasser i Norge.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om et bedre støttesystem for produksjon av fornybar
energi som kan utløse ny produksjon."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har også merket seg
at fjernvarmeselskapene mener de ikke får utnyttet sitt
potensial i bruk av varme fordi rammevilkårene ikke er
tilstrekkelig gode.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for
fjernvarmeanleggene, og fremme forslag i statsbudsjettet for 2008
om å inkludere infrastruktur og konverteringsutstyr i bygg
i tilskuddsordningen for fornybar energi."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å legge til rette
for økt bruk av fjernvarme. Dette vil øke fleksibiliteten
i energiforsyningen og kunne øke bruken av varme fra fornybar energi. Dette
medlem mener det er nødvendig å bedre
tilskuddsordningen til fjernvarmeanlegg til også å omfatte
rørledninger og konverteringsutstyr i bygg. På denne
bakgrunn mener dette medlem det er nødvendig å utvide
tilsagnsfullmakten under kap. 1825 post 50 med 25 mill. kroner fra
400 mill. kroner til 425 mill. kroner, og fremmer forslag om dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at tilsagnsrammen
for kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjonpost 50
Energifondet, utvides fra kr 400 000 000 til
kr 425 000 000."
Komiteens medlem fra Venstre mener økt satsing
på utvikling av fornybar energi er svært viktig for å kunne
møte klimautfordringen. Danmark er blant annet et godt
eksempel på dette. I Danmark har det offentlige i mange år
gitt støtte til prosjekter og utbygging av vindkraft. Dette
har bidratt til å redusere landets utslipp av klimagasser,
og samtidig bidratt til verdiskaping og arbeidsplasser. Danmark
er i dag en storeksportør av vindmølleteknologi.
Norge sitter også på unike muligheter innen utvikling
av nye fornybar energikilder. Dessverre har vi en rekke eksempler
på at gode prosjekter flytter utenlands ettersom det ikke
finnes et godt støtteopplegg for denne type utviklingsprosjekter
i Norge. Dette medlem vil påpeke at dette er
uheldig. Norge har et moralsk ansvar som en av verdens største
eksportører av olje og gass til å bidra til utvikling
av løsninger innen fornybar energi, slik som tidevannskraft,
saltkraft havmøller, bioenergi og bølgekraft.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
50 mill. kroner til en ordning med investeringsstøtte for
pilotanlegg innen fornybar energi og 50 mill. kroner til økt
forskning på fornybar energi over Forskningsrådets
RENERGI-program.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å opprette en ny post på statsbudsjettet
og bevilge 50 mill. kroner til denne posten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og
energiproduksjon | |
| 70 | (NY) Investeringsstøtte
til pilotanlegg for fornybar energi, kan overføres,
bevilges med | 50 000 000" |
Det foreslås å redusere bevilgningen
til Norges forskningsråd med 3,0 mill. kroner,
fra 438,5 mill. kroner til 435,5 mill. kroner. Forslaget til reduksjon
er knyttet til delvis inndekning av økte utgifter under
kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter,
jf. omtale under kap. 1800 post 21.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det foreslåtte kuttet på 3 mill. kroner til
Norges Forskningsråd. Disse medlemmer viser videre
til besvarelse på spørsmål 39 fra finanskomiteen datert
21. mai 2007, hvor det heter at "departementet på nåværende
tidspunkt ikke har bestemt hvilket området kuttet på 3
mill. kroner skal taes under". Disse medlemmer kan
ikke akseptere et slik kutt uten begrunnelse på et område disse
medlemmer mener det er viktig å prioritere. Disse
medlemmer øker dermed bevilgningen med 3 mill.
kroner i forhold til Regjeringen, og går imot Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at trusselen om menneskeskapte klimaendringer er den største
utfordring verden står overfor ved begynnelsen av det 21. århundre. Disse
medlemmer mener at forskning og utvikling av fornybare energikilder
og rensing av CO2-utslipp fra fossil
energiproduksjon er noen av de viktigste bidragene Norge kan gjøre
for å håndtere klimautfordringen. Dette er områder
hvor energinasjonen Norge bør være ledende i utviklingen av
ny teknologi. Skal vi bidra til å møte de store
klimautfordringer verden står overfor, så har
vi ikke råd til å ta et "hvileskjær"
innen forskning og utvikling på dette området. Disse
medlemmer foreslår derfor å styrke forskningen
innen nye fornybare energikilder og miljøvennlig gassteknologi. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningene
til foreskingsprogrammet RENERGI (Fremtidens rene energisystem)
med 20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
videre å øke bevilgningene til Climit (miljøvennlig
gassteknologi) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer går også imot Regjeringens foreslåtte
kutt. Samlet foreslår disse medlemmer å bevilge
30 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Forskning: | |
| 50 | Norges forskningsråd,
forhøyes med | 30 000 000 |
| | fra kr 438 500 000 til
kr 468 500 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å øke innsatsen
innen forskning og utvikling på klimarelaterte
spørsmål.
På denne bakgrunn vil dette
medlem øke bevilgningene til CLIMIT med 15 mill.
kroner, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Forskning | |
| 50 | Norges forskningsråd,
forhøyes med | 12 000 000 |
| | fra kr 438 500 000 til
kr 450 500 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre mener økt satsing
på utvikling av fornybar energi er svært viktig for å kunne
møte klimautfordringen. Danmark er blant annet et godt
eksempel på dette. I Danmark har det offentlige i mange år
gitt støtte til prosjekter og utbygging av vindkraft. Dette
har bidratt til å redusere landets utslipp av klimagasser,
og samtidig bidratt til verdiskaping og arbeidsplasser. Danmark
er i dag en storeksportør av vindmølleteknologi.
Norge sitter også på unike muligheter innen utvikling
av nye fornybar energikilder. Dessverre har vi en rekke eksempler
på at gode prosjekter flytter utenlands ettersom det ikke
finnes et godt støtteopplegg for denne type utviklingsprosjekter
i Norge. Dette medlem vil påpeke på at dette
er uheldig. Norge har et moralsk ansvar som en av verdens største
eksportører av olje- og gass til å bidra til utvikling
av løsninger innen fornybar energi, slik som tidevannskraft,
saltkraft havmøller, bioenergi og bølgekraft.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
50 mill. kroner til en ordning med investeringstøtte for
pilotanlegg innen fornybar energi og 40 mill. kroner til økt
forskning på fornybar energi over Forskningsrådets
RENERGI-program.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 47 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Forskning | |
| 50 | Norges forskningsråd,
forhøyes med | 47 000 000 |
| | fra kr 438 500 000 til
kr 485 500 000" | |
I Soria Moria-erklæringen heter det
at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere
et fullskalaanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes,
og bidra økonomisk til dette. Målet i Soria Moria-erklæringen
er at fjerning av CO2 skal skje innen
2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte
for felt i Nordsjøen. Som et ledd i dette arbeidet ble
Gassco, Gassnova og Petoro i desember 2005 gitt i oppdrag å starte
innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene
i en CO2-kjede. Analysene av potensielle CO2-kjeder viser at det pr. i dag ikke er
betalingsvillighet for bruk av fanget CO2 fra
Kårstø til økt oljeutvinning i Nordsjøen.
Videre leverte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i desember
2006 en rapport som beskriver tekniske, økonomiske og framdriftsmessige
forhold ved et anlegg for fangst og lagring av CO2 på Kårstø.
Regjeringen har videre stort fokus på samarbeidet om CO2-håndtering på Mongstad.
I denne sammenheng ble St.prp. nr. 49 (2006-2007) Om samarbeid om
håndtering av CO2 på Mongstad,
lagt fram 2. mars 2007. Regjeringens mål er å videreutvikle norsk
kompetanse og teknologi slik at Norge kan bli ledende innen håndtering
av CO2.
Det vises til proposisjonen for nærmere
redegjørelse.
Bevilgningen kan under posten reduseres med
520 mill. kroner, fra 720 mill. kroner til 200 mill. kroner. Totalt
budsjett i 2007 inkludert overførte midler fra 2006 utgjør
om lag 256 mill. kroner. Totalbudsjettet omfatter også juridisk
og annen bistand til Olje- og energidepartementet knyttet til ovennevnte
arbeider.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og III.2 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg
Folkeparti og Venstre, ber Regjeringa følgje utviklinga
på dette feltet nøye. Dersom det oppstår
behov for ytterlegare løyving til CO2-handtering
inneverande år, føreset fleirtalet at
Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med saka på eigna
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i innstilling til St.prp. nr. 49 (2006-2007) om Mongstad. Disse
medlemmer viser videre til budsjettbehandling høsten
2006 da disse medlemmer allerede på det
tidspunktet påpekte at Regjeringens budsjett og fremdriftsplan
for CO2-renseprosjektet på Kårstø var
urealistisk. Disse medlemmer vil videre peke på viktigheten
av å se alle CO2- håndteringsprosjektene
i sammenheng, i stedet for å løfte frem kun Kårstø.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen til forprosjektering på Kårstø med
70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 590 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 590 000 000 |
| | fra kr 720 000 000 til
kr 130 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre stiller seg uforstående til at Regjeringen
har valgt å kutte i bevilgningene til CO2-håndtering
som Regjeringens medlemmer, inkludert statsministeren, ved en rekke
anledninger har skrytt av. Disse medlemmer mener
dette ikke harmonerer med Regjeringens såkalte "månelanding"
i miljøpolitikken. Disse medlemmer vil vise
til Soria Moria-erklæringen hvor Regjeringen lovte at gasskraftverket
på Kårstø skulle renses innen 2009. Disse
medlemmer vil påpeke at løftet er brutt. Disse
medlemmer vil videre vise til at Regjeringen har lovet å holde
trykket oppe på CO2-håndtering.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i sitt
forslag til statsbudsjettet for 2008 tilbakeføre kuttet
på 520 mill. kroner til kap. 1833 CO2-håndtering,
post 21."
Petoro AS skal ivareta forretningsmessige forhold knyttet
til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)
i petroleumsvirksomhet på norsk kontinental-sokkel og virksomhet
i tilknytning til dette. Petoro skal på vegne av staten
ivareta SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser,
rørledninger og landanlegg der staten har direkte eierandeler
på et forretningsmessig grunnlag.
Selskapet har som mål å være
en best mulig partner i de utvinningstillatelser og interessentskap
staten har andeler i, uten å inneha operatørskap.
Petoro står ikke selv for salg av olje og gass som selskapet
forvalter og er således ikke en aktør i olje-
og gassmarkedene. Gjennom egen instruks er Statoil ASA gitt ansvaret
for avsetning av statens petroleum.
Petoro har følgende hovedoppgaver:
1. Ivaretakelse av statens
direkte deltagerandeler i de interessentskap der staten til enhver
tid har slike.
2. Overvåking av Statoils avsetning
av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler, i
samsvar med avsetningsinstruksen gitt til Statoil.
3. Økonomistyring, herunder føring
av regnskap, for statens direkte deltagerandeler.
Ved etablering av Petoro ble det forutsatt at
selskapet skal realisere formålet med virksomheten uten å bygge opp
like omfattende kompetanse som tradisjonelle oljeselskaper. Dette
gjelder uforandret. Når det gjelder antall ansatte ble
følgende omtalt i St.prp. nr. 68 (2000-2001) i forbindelse
med opprettelsen av selskapet:
"Gitt føresetnadene for arbeidsoppgåvene
til forvaltarselskapet har departementet kome til at selskapet bør kunne
løysa arbeidsoppgåvene med om lag 40-60 tilsette.
Selskapet vil i all hovudsak trenga personell med høgare
utdanning og brei bransjeerfaring."
I praksis ble det definert et tak på antall
ansatte på 60 personer. I tillegg har Petoro som forutsatt
benyttet ekstern kompetanse og kapasitet.
Det er ikke vanlig at statlige selskaper har
et definert maksimalt antall egne ansatte. Normalt reguleres dette gjennom
budsjettet for selskapet og interne prioriteringer innenfor den
fastsatte budsjettrammen. Olje- og energidepartementet legger til
grunn at tilsvarende bør gjelde for Petoro, og at selskapet
for eksempel kan ha større fleksibilitet når det
gjelder forholdet mellom å ansette personell eller kjøpe
eksterne tjenester. Det defineres derfor ikke lenger et tak på 60
ansatte i Petoro, men antall ansatte må finansieres innenfor
gjeldende budsjettramme for selskapet.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens vedtak
om å oppheve taket på 60 ansatte. Disse
medlemmer visere videre til merknader ved behandling av
St. meld. nr. 60 (2006-2007) om Statoil-Hydro fusjon.
Det vises til proposisjonen for tabell 3.3 Endring
av bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under kap. 2440
og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Anslagene for investeringer under kap. 2440
post 30 er økt med 1 900 mill.
kroner, fra 18 300 mill. kroner til 20 200 mill.
kroner. Under Gassled er det en økning på 1 200 mill.
kroner som følge av ny kompressor på Kollsnes,
oppgraderinger på Kårstø og ny rørledning fra
Kollsnes til Energiverk Mongstad. Det er en økning på 800
mill. kroner på Ormen Lange som følge av endret
fasing av kostnadene fra 2006 til 2007. På Draugen er det økt
boreaktivitet i forhold til tidligere planer som antas å gi
en økning på 500 mill. kroner. Det er også økninger
på Snøhvit og Kristin på til sammen 800 mill.
kroner. Økningen i investeringsanslaget for 2007 blir delvis
motvirket av lavere investeringer på Troll Olje, Heidrun
og Hild på til sammen om lag 1 500 mill. kroner.
Anslaget for overføring til Statens
petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er redusert
med 199 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at anslaget for premie
for 2007 er redusert fra 1 300 mill. kroner til 1 200 mill.
kroner. Videre er anslaget for 2007 redusert med 99 mill. kroner
som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk
premie for 2006.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter
er redusert med 14 600 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett, fra 173 200 mill. kroner til 158 600 mill.
kroner. Endringen skyldes i hovedsak reduksjon i solgt volum, samt
lavere olje- og gassprisforutsetninger. Oljeprisanslaget er nå på 370
kroner pr. fat sammenliknet med 390 kroner pr. fat i saldert budsjett.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter
er økt med 3 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett,
fra 28 200 mill. kroner til 31 200 mill. kroner. Utgifter
knyttet til drift av anlegg forventes å øke med om
lag 2 000 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet
forventninger om økte utgifter som følge av høy aktivitet
i industrien og økte strømkostnader. I tillegg er
anslaget for utgifter til reparasjon av en rørledning på Åsgard
og estimatet for revisjonsstanser og modifikasjoner økt.
Netto tariffutgifter er redusert med om lag 400 mill. kroner. Utgifter
til kjøp av gass for videresalg er økt med om
lag 1 300 mill. kroner på grunn av økt kjøp
av gass i USA.
Kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og
feltutviklingskostnader er økt med 700 mill. kroner, fra
1 900 mill. kroner til 2 600 mill. kroner. Dette
skyldes i hovedsak at det er forventet høyere leteaktivitet,
samt høyere utgifter for leie av rigger.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og
post 30 Avskrivninger er økt med 1 400 mill. kroner,
fra 13 700 mill. kroner til 15 100 mill. kroner. Årsakene
til dette er økte investeringer, samt nedskriving av reservene
på Åsgard.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og
post 80 Renter av statens kapital er redusert med 200 mill. kroner,
fra 7 100 mill. kroner til 6 900 mill. kroner.
Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste
kapital. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta
hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken.
Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.
Ovennevnte endringer i underposter medfører
at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440
post 24 Driftsresultat er redusert med 19 500 mill. kroner,
fra 122 300 mill. kroner til 102 800 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE
er redusert fra 123 500 mill. kroner til 103 499
mill. kroner, en reduksjon på 20 001 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2007.
Komiteen tek omtalen til orientering
og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det følger av bevilgningsreglementet
at staten ikke kan pådras forpliktelser som skal dekkes
etter utløpet av budsjettåret, med mindre Stortinget
har gitt særlig samtykke til dette. Stortinget har gitt
en fullmakt knyttet til utbyggingsrelaterte forpliktelser under
SDØE, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Olje- og energidepartementet
romertallsvedtak VIII. Stortinget har samtykket i at Kongen i 2007
kan godkjenne at staten kan pådras forpliktelser utover
gitte bevilgninger, hvor øvre grense for SDØE
sin forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase
utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i utbyggingsprosjekter
på norsk kontinentalsokkel. Det framgår av omtalen
av fullmakten i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Olje- og energidepartementet
at dette omfatter utbyggingsprosjekter hvor Kongen har fullmakt
til å godkjenne plan for utbygging, anlegg og drift. Videre
omfatter det utviklingsprosjekter under Gassled og preinteressentskapsfasen
ved anlegg av nye rørledninger.
I henhold til Petroleumsloven § 4-2,
femte ledd, kan vesentlige kontraktsmessige forpliktelser ikke inngås før
plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent, med mindre Olje-
og energidepartementet gir sitt samtykke til dette. Kontraktsmessige
forpliktelser som ikke er vesentlige kan rettighetshaverne inngå uten
slikt samtykke. Når det gjelder tillatelse til anlegg og
drift (PAD) etter petroleumsloven § 4-3 gjelder
ikke tilsvarende forbud mot å inngå vesentlig
kontraktsmessige forpliktelser på et tidlig tidspunkt i
en preinteressentskapsfase. Kontraktsmessige forpliktelser for SDØE
i en preinteressentskapsfase før tillatelse til anlegg
og drift er gitt, dekkes av punkt 2 i eksisterende fullmakt.
I de situasjoner hvor Olje- og energidepartementet samtykker
i at det inngås kontraktsmessige forpliktelser før
PUD er godkjent, eller når slikt samtykke ikke er påkrevet,
vil SDØE omfattes av disse forpliktelsene dersom SDØE
er deltaker i prosjektet. Staten blir dermed økonomisk
forpliktet over flere år gjennom disse avtalene. Med utgangspunkt
i ovennevnte legges det til grunn at Kongen i henhold til eksisterende
fullmakt kan godkjenne at staten pådras økonomiske
forpliktelser i de tilfeller hvor det kan inngås kontraktsmessige forpliktelser
før PUD er godkjent, uavhengig av om PUD skal godkjennes
av Stortinget eller Kongen.
Komiteen tek til etterretning
at Kongen kan godkjenne at staten tek på seg økonomiske
plikter i dei tilfelle der det blir inngått kontraktsmessige
plikter før plan for utbygging og drift (PUD) er godkjend,
uavhengig av om PUD skal godkjennast av Stortinget eller Kongen.
Inntekter og utgifter under NVE Anleggs driftsresultat
foreslås parallelt oppjustert med 11 mill. kroner. Endringen
har sammenheng med økt aktivitet knyttet til gjennomføring
av sikringstiltak etter flomskadene på Vestlandet og Trøndelag.
Ovennevnte endringer i underposter medfører
ingen endringer i det anslåtte driftsresultatet for NVE
Anlegg under kap. 2490 post 24 i forhold til gjeldende bevilgning
for 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vises til St.prp. nr. 22 (2006-2007) Om
endringar av løyvingar på statsbudsjettet for
2006 m.m. under Olje- og energidepartementet hvor det ble lagt opp
til å utsette salget av beredskapsbeholdningene av petroleumsprodukter
fra 2006 til 2007. Det var opprinnelig budsjettert med at kun beholdningene
i Namsen-anlegget skulle selges i 2007. På bakgrunn av
oppdaterte anslag over salgsinntektene økes bevilgning
med 700 mill. kroner, fra 350 mill. kroner til 1 050 mill.
kroner i 2007. Det er knyttet usikkerhet til inntektsanslaget. Olje-
og energidepartementet vil eventuelt i nysalderingen for 2007 foreta
en justering av bevilgningen på bakgrunn av faktiske inntekter
fra salget av beredskapsbeholdningene.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Gassco forestår driften av norsk gasstransport,
men er ikke eier av infrastrukturen. Eierskapet til infrastrukturen
ligger hos Gassled, som er etablert som et eget interessentskap.
Mellom Gassled og Gassco er det inngått en operatøravtale
som regulerer Gassco sine rettigheter og plikter.
I dag er det kommersielle aktører på sokkelen
(i hovedsak Statoil) som forestår driften av terminalene på kontinentet.
En overføring av driftsoppgavene ved mottaksterminalene
på kontinentet til Gassco vil sikre nøytralitet
vis-à-vis brukerne av transportsystemet i utførelsen
av driften ved terminalene.
Ved slik overføring får Gassco
et selvstendig ansvar for hendelser knyttet til tekniske driftsforhold.
Gassco er ikke erstatningsansvarlig for tap som Gassled-eierne påføres
som følge av operatørens virksomhet, med unntak
for tap oppstått ved grov uaktsomhet eller forsett hos
Gasscos ledende personell. Gassco har i dag en ansvarsforsikring
på 1 mrd. kroner pr. skadetilfelle, men forsikringen
dekker ikke forsettlige handlinger. Muligheten for Gassled til å søke
dekning hos Gassco for skader og tap oppstått ved forsettlige
handlinger er pr. i dag lav, idet Gasscos aksjekapital er lav. En
ser derfor behov for en styrking av Gasscos finansielle stilling
eller tilsvarende garantistillelse fra eier, i forbindelse med en
overføring av oppgavene på terminalene.
På den bakgrunn fremmes det forslag
om en statlig garanti der staten som eier av Gassco AS garanterer
for skader og tap ved mottaksterminalene på kontinentet som
har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos
ledende personell i Gassco innenfor en samlet ramme på inntil
1 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Garantipremien settes til 70 pst. av forsikringspremien
på Gasscos ordinære ansvarsforsikring. Med dagens
premie på 2,6 mill. kroner tilsvarer dette om lag 1,82
mill. kroner pr. år. Garantipremien for 2. halvår 2007
budsjetteres dermed til 0,91 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
På Statoils generalforsamling 10. mai
2006 ba Statoils styre om fullmakt til erverv av egne aksjer for
sletting.
Under forutsetning av at generalforsamlingen
ville gi en slik fullmakt, vedtok styret i mars 2006 en revidert utbyttepolitikk
for selskapet, som angir mål for total kapitaldistribusjon
over tid og som vektlegger at kapital kan distribueres til selskapets
eiere både ved kontantutbytte og tilbakekjøp av
egne aksjer.
Tilbakekjøp for sletting innebærer
at Statoil kjøper egne aksjer i markedet i den hensikt å slette
disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer
en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av ny generalforsamling.
Dette er en metode for selskapet å tilbakeføre
egenkapital til aksjonærene.
Staten ved Olje- og energidepartementet og Statoil inngikk
24. mars 2006 en avtale som regulerer forholdene rundt
innløsning av statens aksjer dersom Statoil kjøper
tilbake egne aksjer i markedet for sletting. I henhold til avtalen
skal staten innløse et proporsjonalt antall aksjer som
det Statoil har kjøpt tilbake i markedet slik at statens
prosentvise eierandel i selskapet ikke endres. Utdelingssummen til
staten beregnes ut i fra en volumveiet snittpris på de
aksjer som er kjøpt i markedet.
Statoil gjennomførte flere tilbakekjøp
av egne aksjer i markedet høsten 2006. De gjennomførte
tilbakekjøpene medfører at staten skal innløse
14 291 848 aksjer. Når kapitalnedsettelsen
trer i kraft, vil staten få utbetalt om lag 2 434
mill. kroner. Endelig beløp til staten vil blant annet
avhenge av renter beregnet fra de tidspunktene som Statoil gjennomførte
tilbakekjøp i markedet frem til tidspunktet for sletting
av aksjene og korreksjon av utbyttet som mottas for de aksjene som
skal innløses. Endelig beløp vil bli presentert
i nysalderingen. Statens eierandel vil etter dette være
uendret på 70,9 pst.
På bakgrunn av dette foreslås
det bevilget 2 434 mill. kroner på kap. 4811 Statoil
ASA post 96 (ny) Salg av aksjer.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Konsernets realiserte overskudd etter skatt
for 2006 ble på 303 mill. kroner. For regnskapsåret
2006 er utbyttet fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat
etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Olje- og energidepartementet.
På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF
for regnskapsåret 2006 med 106 mill. kroner, fra 45,5 mill.
kroner til 151,5 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fattes
i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Konsernets overskudd for 2006 ble 40 615
mill. kroner. Under forutsetning av at generalforsamlingen ville gi
fullmakt til erverv av egne aksjer for sletting, vedtok Statoils
styre i mars 2006 en revidert utbyttepolitikk for Statoil. Selskapets
ambisjon er å utbetale et økende ordinært
kontantutbytte målt i kroner pr. aksje. Selskapet har videre
til hensikt å distribuere til sine aksjonærer,
gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et
beløp på i størrelsesorden 45-50 pst.
av konsernets overskudd. I det enkelte år kan imidlertid
summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre
en høyere eller lavere andel av overskuddet enn 45-50 pst., avhengig
av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling,
investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell
fleksibilitet.
På denne bakgrunn har styret i Statoil
ASA foreslått et ordinært utbytte på 4,00
kroner pr. aksje for regnskapsåret 2006, mot 3,60 kroner
pr. aksje for regnskapsåret 2005. I tillegg har Statoil
ASAs styre foreslått et ekstraordinært utbytte
på 5,12 kroner pr. aksje, mot 4,60 kroner pr. aksje for
regnskapsåret 2005. Totalt utbytte pr. aksje blir dermed
9,12 kroner. Anslag for utbytte og tilbakekjøp til sammen
for 2006 utgjør 57 pst. av overskuddet.
Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets
generalforsamling 15. mai 2007. Den norske stat eier i
dag 1 535 712 598 aksjer i Statoil ASA.
Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil ASA blir dermed om lag 14 006 mill.
kroner.
På denne bakgrunn oppjusteres utbytte
fra Statoil ASA for regnskapsåret 2006 med 1 413
mill. kroner, fra 12 593 mill. kroner til 14 006
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vises til proposisjonen for nærmere
redegjørelse.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen i St.prp. nr. 66 (2006-2007) sier at:
"Regjeringen erkjenner at det innenfor EØS-avtalen i
dag er svært vanskelig å innføre særnorske
ordninger som gir den kraftintensive industrien fordeler av betydning."
Disse medlemmer konstaterer at
med dette er et av de meste sentrale valgløftene fra dagens
rød-grønne regjeringspartier fra valgkampen høsten
2005 brutt.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets leder, dagens statsminister Jens Stoltenberg, til
Stavanger Aftenblad 9. august 2005 uttalte følgende:
"Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien
el-kraft til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med
ein spesialpris til industrien og ein marknadspris til vanlege hushald
er mogeleg å etablera i Norge med godkjenning frå dei
europeiske kontrollorgana i EØS og ESA."
Til Ringerike Blad 27. august 2005
uttalte statsministeren:
"Vi vil lage et eget system for industrikraftkontrakter igjen,
slik at Follum og andre bedrifter kan få langsiktige og
gode kontrakter."
Arbeiderpartiets daværende nestleder,
dagens parlamentariske leder Hill-Marta Solberg uttalte følgende
til Avise Nordland 6. september 2005:
"Jeg er stolt av det vi tre fra Nordland Ap har fått
til sammen disse årene. Vi har vært pådrivere
for det nye industrikraftregimet som sikrer industrien billigere kraft."
Lignende uttalelser ble gitt av flere andre
fremtredende politikere fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet. Løftet ble også etter valget nedfelt
i Soria Moria-erklæringen, der det heter:
"Regjeringen vil utrede og etablere et eget industrikraftmarked".
Disse medlemmer konstaterer at
nå er også dette punktet i Soria Moria-erklæringen
brutt.
Disse medlemmer konstaterer at
velgerne i norske industrisamfunn i valgkampen 2005 ble ført
bak lyset av dagens regjeringspartier. De ble fortalt at det ville
være mulig å innføre et system der industribedrifter
kunne få tilbud om elektrisk kraft til under markedspris.
Nå erkjenner Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2006-2007) at
dette ikke er mulig.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens erkjennelse i St.prp. nr. 66 (2006-2007) ikke skyldes noen
nye opplysninger. Daværende olje- og energiminister Torhild
Widvey advarte i Stortinget 31. mai 2005 om at det ikke
ville være mulig innenfor EØS-avtalen å tilby
industrien kraft til under markedspris. Daværende statsråd
Widvey uttalte der blant annet følgende:
"Det er ingen ny sak som behandles i Stortinget i
dag. Langsiktige kraftvilkår for industrien har de siste
seks årene vært utredet av tre regjeringer, og
alle regjeringene, dvs. Bondevik I-regjeringen, som Senterpartiet var
en del av, og også hadde statsråden i Olje- og
energidepartementet, regjeringen Stoltenberg og ikke minst regjeringen
Bondevik II, har kommet fram til den samme konklusjonen: Vi kan
ikke tilby kraftintensiv industri nye kraftkontrakter til bedre
priser og vilkår enn det som er mulig å oppnå i
markedet. Her registrerer jeg også støtte fra
flertallet i komiteen, og debatten i dag kan vel også vitne
om at man kanskje innser det. I denne saken setter altså EØS-regelverket
klare begrensninger på mulighetsrommet for Regjeringen."
Videre uttalte daværende statsråd
Widvey:
"Regjeringen har i budsjettet for 2005 igjen vurdert nye
kontrakter på myndighetsbestemte vilkår til industrien.
I vurderingen har Regjeringen gått nøye gjennom EØS-regelverket,
og det er særlig reglene om statsstøtte og tjenester
av allmenn økonomisk betydning som er relevante. Gjennomgangen
også denne gangen viser at det ikke er mulig å gi
industrien nye kraftkontrakter med vilkår bedre enn markedsvilkår,
ved å innta krav knyttet til energieffektivisering eller
forsyningssikkerhet. Prisavslagene må i tilfelle tilsvare
de reelle kostnadene for bedriftene."
Hun sa også:
"Diskusjonen den siste tiden har i stor grad dreid
seg om å etablere et eget industrikraftmarked for industrien,
selv om dette ikke bidrar til mer kraftproduksjon i Norge. Her vil
jeg vise til min vurdering i revidert nasjonalbudsjett, hvor det
bl.a. framgår at det er tvilsomt om det er mulig å etablere
en ordning med et eget industrikraftmarked innenfor dagens EØS-regelverk. Som
en ekstern kvalitetskontroll har jeg likevel bedt fire uavhengige
eksperter om å få en ekstern vurdering av et eventuelt
industrikraftmarked innen 10. juni. Gruppen skal bl.a.
se på EØS-avtalen og praktisk gjennomførbarhet,
herunder konsekvenser for det norske kraftmarkedet."
Til tross for disse klare advarslene fra den
daværende regjeringen, valgte Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet i valgkampen 2005 å love kraftkrevende
industri elektrisk kraft til under markedspris for å sikre
seg stemmer i mange industrisamfunn. I dag, 2 år etter,
konstaterer disse medlemmer at regjeringen Stoltenberg
har kommet til samme erkjennelse som statsråd Widvey i
regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer mener at slike åpenbare
løftebrudd der velgerne blir forespeilet en ordning som det
ikke er mulig å gjennomføre i praksis, svekker
tilliten til politikere generelt, og til dagens regjeringspartier
spesielt.
Disse medlemmer peker på at
det rød-grønne løftebruddet om industrikraftkontrakter
er spesielt alvorlig fordi det ble skapt en forventning i industrien om
at myndighetene kunne fremskaffe et tilbud om elektrisk kraft til
bedre vilkår enn de selv ville være i stand til å inngå på kommersielle
vilkår i det gjeldende markedet. Dermed ble industribedrifter
oppfordret til å vente på et tilbud fra myndighetene
om særlig gunstige kraftkontrakter, fremfor å arbeide
med å fremforhandle nye kraftkontrakter til best mulig
pris innenfor det gjeldende kraftmarkedet.
Disse medlemmer viser blant annet
til at i forbindelse med Elkems beslutning om fremtiden for Elkem
Bjølvefossen ba olje- og energiminister Odd Roger Enoksen
i mai 2006 Elkem om å vente med å ta en beslutning
om eventuell nedleggelse i Ålvik og flytting av produksjonen
til Island, i påvente av et nytt industrikraftregime som
statsråden lovte å ha på plass før
jul samme år. "Elkem bør ta seg tid til å vurdere
de tiltakene vi jobber med, og jeg vil anmode dem om at de har en
grundig prosess rundt dette", uttalte olje- og energiministeren
til NTB 27. mai 2006. Disse medlemmer konstaterer
at ledelsen i Elkem hadde liten tillit til statsrådens
løfter, og likevel valgte å flytte produksjonen. Disse
medlemmer viser til at det kan få alvorlige konsekvenser
dersom en bedrift unnlater å ta kommersielle beslutninger
i påvente av et løfte fra Regjeringen som ikke
blir innfridd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært skuffet over en manglende avklaring rundt et industrikraftregime.
Dette er et åpenbart løftebrudd etter at olje
og energiminister Odd Roger Enoksen så sent som 14. april
2007 lovet at avklaring rundt et slikt system skulle legges frem
i revidert budsjett.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at kraftintensiv industri ikke får
avklart helt grunnleggende rammebetingelser, og er bekymret for
effekten dette kan få.
Det vises til proposisjonen for nærmere
redegjørelse.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Innst. S. nr. 135 (2004-2005)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innovasjonsverksemda
for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv., der et flertall
i energi- og miljøkomiteen bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mente at staten
må bidra til utbygging av infrastruktur for gasstransport
og innenlands bruk av gass. Dette flertallet foreslo følgende:
"Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet
statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn
i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag
med sikte på å realisere rørløsninger
for transport av gass. En statlig støtte til rør
inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn
til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse
av rørdiameter for hovedrøret for å gi
plass til gass til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene
kan danne grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs
kysten, for eksempel Mongstad."
Disse medlemmer ber Regjeringen
melde tilbake til Stortinget om status i dette arbeidet i statsbudsjettet
for 2008.
Disse medlemmer viser til at
en forutsetning for et gassrør til Grenland er at det kommer
på plass et separasjonsanlegg for gassen i Grenland. Finansieringen
av et slikt separasjonsanlegg forutsetter en statlig garanti. Disse
medlemmer mener at dette må komme på plass
i forbindelse med budsjettet for 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en
statlig garanti for finansieringen av et separasjonsanlegg i tilknytning
til et gassrør til Grenland i forbindelse med statsbudsjettet for
2008."