Inntektene over kap. 3100 Utenriksdepartementet post
1 Gebyrer omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester
og bistand til enkeltpersoner ved utenriksstasjonene. Regnskapet
for 2006 viser en merinntekt i forhold til saldert budsjett 2007.
Det er ventet en økning i antall behandlede visumsøknader
som vil generere ytterligere merinntekter. Merinntektene som følge
av økning i antall behandlede søknader anslås
til 5 mill. kroner.
Det er vedtatt at visumgebyret i Schengen-området skal økes
fra 35 euro til 60 euro pr. søknad fra 1. januar 2007.
Dette vil gi merinntekter på anslagsvis 14 mill. kroner.
Begrunnelsen for gebyrøkningen er at gjeldende sats ikke
lenger er dekkende for Schengen-landenes kostnader til saksbehandling
av visumsøknader og de kommende ekstrautgifter knyttet
til innføring av biometriske kjennetegn. Merinntekter som
følge av økt gebyrsats for visumbehandling vil
dekke økte driftsutgifter til visumbehandling og styrking
av det utlendingsfaglige feltet ved utenriksstasjonene, herunder innføring
av biometri i visa, styrking av teknologi, personell og opplæring
på området, i samarbeid med øvrige fagetater.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under kap. 100 post 1 med 10 mill. kroner som en følge
av økningen i visumgebyret i Schengen-området.
Det foreslås med dette at bevilgningen
under kap. 3100 post 1 økes med 19 mill. kroner, jf. omtale
nedenfor, og at bevilgningen under kap. 100 post 1 økes
med 15 mill. kroner.
I forbindelse med opprettelse av en stilling
som spesialutsending (politiråd) tilknyttet FN-delegasjonen
i New York, foreslås det å rammeoverføre
2,2 mill. kroner fra Justisdepartementet til Utenriksdepartementet for
2007.
I forbindelse med opprettelse av en stilling
som spesialråd (forvaltningsråd) ved EU-delegasjonen
i Brussel, foreslås det å rammeoverføre
2 mill. kroner fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Utenriksdepartementet
for 2007.
Til sammen foreslås det en økning
på 19,2 mill. kroner under kap. 100 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I forbindelse med behov for utredning og behandling av
spørsmål i tilknytning til norske næringsinteresser, herunder
laksesaken, er det behov for innhenting av ulike former for juridisk
bistand innenfor utenlandsk og internasjonal rett. Til dette formål
foreslås det bevilget 22 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det foreslås å øke
bevilgningen med 19 mill. kroner jf. omtale under kap. 100 post
1 ovenfor.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Budsjettet for det regulære bidraget
til FN ble først vedtatt i desember 2006. Budsjettet er
høyere enn tidligere anslått samtidig med at Norges
andel har økt fra 0,679 pst. til 0,782 pst. Norges andel
av kostnadene ved oppussing og fornyelse av bygningsmassen i FNs hovedkvarter
i New York, "Capital Master Plan", vedtatt høsten 2006,
er beregnet til 16,7 mill. kroner. Totalt er merbehovet knyttet
til det regulære bidraget til FN på om lag 30
mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås økt
med 30 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I forbindelse med Bulgaria og Romanias søknader om å bli
part i EØS-avtalen, og fremforhandlede Agreed Minutes datert
29. mars 2007 om dette, er det avtalt at den eksisterende
Finansieringsordningen i det utvidede EØS skal utvides
til også å omfatte Bulgaria og Romania. Det er
et mål å få til en midlertidig anvendelse
av avtalen så raskt som mulig. Det vil fremmes en stortingsproposisjon
om samtykke til avtalen på grunnlag av parafert tekst.
Parafering vil finne sted så snart EU-kommisjonen har sluttført
sine interne prosesser. Stortingsproposisjonen forventes å bli
fremmet ultimo mai 2007.
Dette vil medføre at Norge, Island
og Liechtenstein skal bidra med ytterligere om lag 72 mill. euro,
om lag 586 mill. kroner, i perioden 1. januar 2007 til
30. april 2009, i tillegg til de 600 mill. euro, om lag
4,89 mrd. kroner, som ble avtalt i EØS-utvidelsesavtalen
av 14. oktober 2003 gjennom en utvidelse av finansieringsordningen
som ble etablert ved EØS-utvidelsen i 2004. For Norge innebærer
det årlige forpliktelser på om lag 29 mill. euro,
om lag 236,4 mill. kroner, i ovennevnte periode. Det foreslås
på denne bakgrunn at utbetalinger til Romania og Bulgaria
skjer over den til enhver tid eksisterende bevilgning under kap.
116 post 72. Det forventes ikke utbetalinger til Romania og Bulgaria
i 2007, men det er mulig det vil bli vedtatt støtte til
enkelte prosjekter, avhengig av hvor raskt man får implementert
ordningen i de to nye landene.
Det er foretatt en gjennomgang av bevilgningsbehovet
knyttet til de to finansieringsordningene i det utvidede EØS,
der man for post 72 også har tatt hensyn til utvidelsen
av EØS-avtalen. Det er behov for å nedjustere
bevilgningen på begge postene noe. Til sammen for de to
postene har man til nå vedtatt å støtte
204 prosjekter, med en total stønadsramme på om
lag 2,3 mrd. kroner. Det ligger videre til behandling i Financial Mechanism
Office (FMO) 176 søknader, der det søkes om rundt
1,5 mrd. kroner. Basert på erfaringer fra EU-programmer,
der det er forsinkelser i innsendelsen av betalingskrav, er det
tatt høyde for forsinkelser i de nedjusterte tallene.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
bevilgningen under kap. 116 post 72 redusert med 225 mill. kroner til
400 mill. kroner og bevilgningen under kap. 116 post 73 redusert
med 215 mill. kroner til 410 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I forbindelse med Bulgaria og Romanias søknader om å bli
part i EØS-avtalen, og fremforhandlede Agreed Minutes datert
29. mars 2007 om dette, foreslås at det opprettes
en ny post 74 Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania
for utgiftene knyttet til to samarbeidsprogrammer som det legges
opp til.
Det er et mål å få til
en midlertidig anvendelse av avtalen så raskt som mulig.
Det vil fremmes en stortingsproposisjon om samtykke til avtalen
på grunnlag av parafert tekst. Parafering vil finne sted
så snart Kommisjonen har sluttført sine interne
prosesser. Stortingsproposisjonen forventes å bli fremmet
ultimo mai 2007.
I henhold til de ovennevnte Agreed Minutes skal Norge
bidra med totalt 68 mill. euro, om lag 554 mill. kroner, i perioden
1. januar 2007 til 30. april 2009 til etablering
av bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania. Programmene
har som formål å bidra til sosial og økonomisk
utvikling i de to landene gjennom bilateralt partnerskap og samarbeid
med Norge. Programmene skal bidra til utvikling innenfor følgende
hovedområder:
– Energieffektivisering
og fornybar energi
– Reduksjon av utslipp av klimagasser
og andre utslipp i vann og luft
– Økt kvalitetssikring
av produkter, produksjonsprosesser og ren produksjon
I tillegg er det åpnet for støtte
til prosjekter innen justissektoren i Bulgaria og innen helsesektoren
i Romania.
Det forventes at det allerede i 2007 vil påløpe
kostnader i størrelsesorden 6 mill. kroner. Dette er spesielt knyttet
til administrasjon av ordningene, i form av tilrettelegging og etablering
av regelverk, samt forhandling av rammeavtaler med Bulgaria og Romania.
Det kan også være aktuelt å foreta utbetalinger
av støtte til teknisk assistanse for gjennomføringen
i mottakerlandene.
Det er lagt opp til at hele avtalebeløpet
på 68 mill. euro under de to samarbeidsprogrammene skal
gjøres tilgjengelig for Bulgaria og Romania allerede i
2007, men det forventes ikke at det vil bli behov for å inngå forpliktende
tilsagn for mer enn rundt 6 mill. euro i løpet av 2007.
Det estimeres derfor et behov for tilsagnsfullmakt på 50
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 6 mill. kroner
under kap. 116 ny post 74 Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria
og Romania, og at posten gis stikkordet kan overføres.
Det foreslås videre at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt
på 50 mill. kroner knyttet til samme post, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I
og IV.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
I kjølvannet av de internasjonale initiativ
som Norge har tatt i forhold til Afghanistan, har utviklingssamarbeidet
og den humanitære bistanden økt betraktelig. Det
er derfor ønskelig å styrke vår tilstedeværelse
i Afghanistan, herunder Kabul. Det er også behov for en budsjettmessig
styrking for å ivareta de politiske og forvaltningsmessige
sidene av fortsatt humanitær støtte og deltakelse
i samordningen av de internasjonale posisjonene i forhold til prosessen
i Somalia. Videre er det ønskelig å styrke vår
tilstedeværelse andre steder, blant annet gjennom opprettelse
av et ambassadekontor i Dili, Øst-Timor. Den foreslåtte
styrkingen er kostnadsberegnet til 16 mill. kroner i 2007.
Utenriksdepartementets elektroniske saksbehandlerverktøy
PTA brukes til planlegging og oppfølging av bistandsforvaltningen
og inngår i økonomisystemet. Videreutvikling av
applikasjonen er kostnadsberegnet til 3 mill. kroner i 2007.
Bevilgningen på posten foreslås økt
med 4 mill. kroner til finansiering av Utenrikstjenestens kurssenter,
jf. omtale under kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)
post 1 Driftsutgifter.
Til sammen foreslås bevilgningen under
kap. 140 post 1 økt med 23 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Finansiering av driften til Utenrikstjenestens
kurssenter (UKS), som opprinnelig var planlagt delfinansiert over
kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), vil i sin
helhet bli finansiert over kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap.
140 post 1.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det vil ta lengre tid å starte opp
enkelte tiltak enn planlagt.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 15,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Som et ledd i den nye satsingen på Latin-Amerika, ble
det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Utenriksdepartementet åpnet
for at bevilgningen på posten skal kunne brukes til samarbeid
med land i Sør-Amerika, spesielt Brasil og Bolivia. Det
vil imidlertid ta lengre tid å starte opp enkelte tiltak
enn tidligere planlagt.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen har satset
uforholdsmessig mye på bistand til Latin-Amerika motivert
av den "venstrevinden" som blåser over kontinentet. Disse
medlemmer mener at norsk bistand ikke bør styres
etter rent politiske kriterier, og at det å bygge opp bistand
i Latin-Amerika vil bidra til en enda større geografisk
spredning på den norske bistanden. Sistnevnte er i strid
med en erklært målsetting om økt konsentrasjon
av bistanden. Disse medlemmer vil heller satse på bistand
som demokratiforebyggende tiltak i for eksempel Hviterussland, og
foreslår derfor en omprioritering fra Latin-Amerika til
Hviterussland i denne innstillingen.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
153 | | Bistand til Latin-
Amerika | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan
overføres, nedsettes med | 15 000 000 |
| | fra kr 246 500 000 til
kr 231 500 000" | |
Det er et mindrebehov på posten som
primært er knyttet til oljevernberedskap i Midtøsten.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Norge har en sentral rolle i fredsprosessen
på Sri Lanka. Partene signerte en våpenhvileavtale
i 2002, men avtalen har i det siste blitt brutt av begge parter.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at situasjonen for den
hviterussiske opposisjon er blitt ytterligere forverret etter presidentvalget
19. mars i 2006. Flere opposisjonsledere og aktivister
er blitt fengslet etter lukkede rettssaker, som har avsagt straffer
hjemlet i den kriminelle straffelov. Videre foregår det
en systematisk diskriminering av opposisjonelle i forbindelse med
tildeling av studieplasser, studiefinansiering - og jobber. Det
slås ned på all kritikk av regimet. Disse medlemmer viser
videre til at den svenske regjeringen har nylig besluttet å doble
bistanden til Hviterussland og knytte denne til demokratiseringstiltak
gjennom bl.a. å styrke det sivile samfunn, menneske-rettigheter,
demokrati og ytringsfrihet og utvikling av markedsøkonomi:
De fire grunnpilarene i det liberale samfunnet. Disse medlemmer mener
at Norge bør følge Sveriges eksempel og øke
bistanden til Hviterussland.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
164 | | Fred, forsoning og demokrati: | |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, forhøyes
med | 10 000 000 |
| | fra kr 293 750 000 til
kr 303 750 000" | |
For å følge opp politisk prioriterte
saker og strategier, og med stadig økende behov for sikring
av kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet, er det behov
for ytterligere midler til konsulenttjenester.
Bevilgningen under posten foreslås økt
med 16 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningen under posten foreslås økt
med 0,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
The Global Energy Efficiency and Renewable Energy
Fund (GEEREF) er et innovativt markedsdrevet fond som skal gjøre
det mulig for givere og private investorer å finansiere
små og mellomstore fornybare energiprosjekter og energieffektiviseringsprosjekter
i ODA-godkjente utviklingsland. Initiativet ble lansert av EU-kommisjonen
under partsmøtet for Klimakonvensjonen i Nairobi i november
2006. GEEREF blir sett på som et viktig bidrag til å oppfylle
forpliktelsene fra toppmøtet i Johannesburg i 2002, der
Johannesburgkoalisjonen for fremme av fornybar energi (JREC) ble
etablert. Norge deltar i denne koalisjonen.
EU-kommisjonen har inngått avtale med
fondsforvalteren Tridos Investment Management etter internasjonal
anbudskonkurranse. Foruten EU-kommisjonen, som bidrar med 80 mill.
euro, har Tyskland og Italia meldt inn bidrag på hhv. 24
mill. euro og 8 mill. euro. Flere land, samt internasjonale investeringsinstitusjoner
ventes å annonsere sine bidrag i løpet av våren.
Formålet med fondet er i samsvar med
målsettingene i handlingsplanen for miljørettet
utviklingssamarbeid og den økte satsingen på fornybar
energi i utviklingssamarbeidet.
Fondet vil være operativt i år.
Fra norsk side er det aktuelt å bidra med til sammen om
lag 80 mill. kroner over fire år. Det forutsettes at Norge
går inn i styringsgruppen for fondet.
Det foreslås at Stortinget samtykker
i at Utenriksdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd til GEEREF
med inntil 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det foreslås videre at midlene til
GEEREF i 2007 dekkes innenfor gjeldende bevilgning på kap.
166 post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV.2
under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan
dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167 post 21. Regjeringen vedtok
i august 2006 å øke kvoten for overføringsflyktninger
til 1 200 personer i 2007. Dette er kostnadsberegnet til
12,723 mill. kroner. I tillegg har anslaget for utgifter til flyktninger
i Norge over budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet
samlet økt med 2,95 mill. kroner siden budsjettet for 2007
ble vedtatt. Endringene skyldes i hovedsak justerte beregninger
til norskopplæring i mottak for asylsøkere i 2007.
Bevilgningen under posten foreslås økt
med til sammen 15,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det er et mindrebehov under posten som hovedsakelig
skyldes overførte midler fra 2006.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 12 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter
til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. Som
konsekvens av at det pliktige bidraget til FN i 2007 ble større
enn anslått, jf. omtale under kap. 116 post 70 ovenfor,
er det et merbehov på 4,1 mill. kroner.
Bevilgningen under posten foreslås økt
med 4,1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det er for inneværende budsjettår
bevilget 140 mill. kroner til den nye internasjonale innkjøpsordningen
for medisiner, UNITAID, over kap. 170 post 80 Bidrag til globale
fond.
Noe av hovedpoenget med innovative finansieringsmekanismer
er å legge til rette for større forutsigbarhet enn
det som følger av ordinære årlige bevilgninger.
I UNITAID-sammenheng er forutsigbare giverlandsbidrag nødvendige
for å oppnå selve hovedhensikten med initiativet; å redusere
prisen på medisiner gjennom store fellesfinansierte innkjøp.
Det er derfor viktig at Norge snarest mulig tilkjennegir en langsiktig
finansieringsmålsetting overfor UNITAID.
På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte
på å opprettholde et bevilgningsnivå til
UNITAID innenfor bistandsbudsjettet på 150 mill. kroner årlig
over en 10-årsperiode (2008-2017). Regjeringen vil komme
tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene.
Utenriksdepartementet ønsker å bidra
med 350 mill. kroner til et AMC pilotprosjekt for utvikling av en pneumokokk-vaksine.
Pneumokokkbakterien forårsaker lungebetennelse og hjernehinnebetennelse
og er i global sammenheng den viktigste enkeltårsaken til
barnedødelighet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fem
giverland (Italia, Storbritannia, Canada, Russland og Norge), Gates
Foundation, Verdensbanken, den Globale Vaksinealliansen (GAVI) og
WHO. For å sikre mekanismens troverdighet overfor den farmasøytiske industrien,
og for å kunne redusere prisen på den ferdigutviklede
vaksinen, må giverlandsforpliktelsene være flerårige
og legalt bindende. Norges bidrag ble annonsert under et giverlandsmøte
i Roma 7. februar 2007, med forbehold om Stortingets samtykke.
Siden dette dreier seg om en flerårig
bevilgning, kreves Stortingets særskilte samtykke. Avtaleverket
rundt AMC-pilotprosjektet skal etter planen undertegnes mot slutten
av året, med planlagte utbetalinger f.o.m. 2008. Det forutsettes
at bidraget til AMC kan rapporteres som offisiell utviklingsbistand
(ODA) og vil dekkes innenfor det til enhver tid gjeldende bistandsbudsjett. Det
bes om Stortingets samtykke til at Utenriksdepartementet i 2007
kan gi tilsagn om støtte til utvikling av en pneumokokk-vaksine
innenfor initiativet AMC med inntil 350 mill. kroner over 10 år,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen tek omtalen
av Noregs langsiktige bidrag til UNITAID til orientering. Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa om bidrag til AMC, jf. forslag
til vedtak IV.3 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Hoveddelen av budsjettposten benyttes til det
norske bidraget til den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning,
CGIAR. CGIAR er inne i en omstillingsprosess der det fortsatt er
et stort potensial for ytterligere koordinering mellom instituttene
som er med i CGIAR. På denne bakgrunn foreslås
en reduksjon i den totale støtten til CGIAR for 2007.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det norske bidraget til International Development Association
(IDA) er lavere enn opprinnelig budsjettert.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 3,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Norges andel av det pliktige bidraget til Nordiske utviklingsfondet
(NDF) har økt og er høyere enn opprinnelig budsjettert.
Bevilgningen under posten foreslås økt
med 5,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det er et mindrebehov under posten som hovedsakelig
skyldes overførte midler fra 2006.
Bevilgningen under posten foreslås
redusert med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
"Stortinget ber Regjeringen sette i gang et utvekslings
og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge for frie organisasjoner
(NGO-er), barne- og ungdomsorganisasjoner og politiske partier,
etter modell av det arbeidet som - for eksempel - ble gjort i de østeuropeiske
landene etter murens fall, og på Balkan etter krigen."
Det vises til proposisjonen for redegjørelse
for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser videre til at Norge gir fri markedsadgang
til de 50 minst utviklede landene (MUL), men hele 4/5 av
verdens fattige bor utenfor disse landene. En rekke afrikanske land
oppnår ikke fri markedsadgang til Norge fordi de ikke tilfredsstiller
de rigide MUL-kravene. Hvis tollpreferanser virkelig skal monne
i kampen mot fattigdom, må også andre fattige land
inkluderes i ordningen. Disse medlemmer viser til
sine merknader under kap. 5511 post 70 i denne innstilling hvor
det bl.a. foreslås å fjerne all toll for samtlige
lavinntektsland definert gjennom Verdensbankens såkalte
"DAC-liste", noe som har som konsekvens at det innvilges full tollfrihet
og kvotefri markedsadgang for varer fra Elfenbenskysten, Ghana, Kenya,
Kamerun, Republikken Kongo, Zimbabwe, Nicaragua, Moldova, Kirgisistan,
Tadsjikistan, Usbekistan, Mongolia, Nord-Korea, Papua-Ny-Guinea, India,
Pakistan, Vietnam og Nigeria.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at en av de største hindringene for næringsutvikling
i store deler av den fattige verden, ikke minst i Afrika, er mangelen
på risikovillig kapital. Dette medlem mener det
er på sin plass med et krafttak for et økt økonomisk samkvem
med de fattige land i Afrika og mener derfor at Statens pensjonsfond
- Utland bør gå i forkant ved å investere
mer i afrikansk næringsvirksomhet. Videre bør
et beløp som tilsvarer 1 pst. av Statens pensjonsfond -
Utland avsettes til et eget fond for investering og lån,
bl.a. mikrokreditt, til bedrifter og næringstiltak i fattige
land.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
og senest i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2008 endre
retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland, slik at kapitalen
også kan plasseres i flere afrikanske land når
dette kan gi like god eller bedre samlet avkastning av fondet. Stortinget
ber videre Regjeringen avsette et beløp som tilsvarer 1
pst. av Statens pensjonsfond - utland til et eget fond for investering
og lån, bl.a. mikrokreditt, til bedrifter og næringstiltak
i fattige land."