Vanylven og Meråker kommuner har begge
store omstillingsutfordringer som følge av nedleggelse
av store hjørnesteinsbedrifter de siste årene.
Regjeringen foreslår derfor at staten
skal gå inn med en ekstraordinær innsats til omstillingsarbeidet
i Vanylven og Meråker, på 25 mill. kroner til
hver kommune. Fylkeskommunen har det strategiske ansvar for næringsutvikling
og omstilling i fylket. Regjeringen legger til grunn at fylkeskommunene
forvalter midlene i nært samarbeid med Innovasjon Norge
og de berørte kommunene.
På bakgrunn av dette foreslås
det en tilleggsbevilgning på kap. 551 post 60 Tilskudd
til fylkeskommuner for regional utvikling på til sammen
50 mill. kroner i 2007.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bredbånd spiller en helt sentral rolle for å øke
verdiskapningen i næringslivet. Dette gjelder ikke minst
i Distrikts-Norge der avstandene er store. Disse medlemmer er
derfor positive til at de 155 mill. kronene fra differansen mellom
anslått kostnadsøkning og reell kostnadsøkning
fra endringer i beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift, foreslås
benyttet til å bidra til full bredbåndsdekning
i Norge. Disse medlemmer forutsetter at pengene faktisk
vil bli brukt til dette formålet og ikke overføres til
andre formål.
Regjeringen har som mål at barn og
unge skal ha gode kostholdsvaner som gir grunnlag for et godt læringsutbytte
i skolen. Det foreslås derfor å innføre gratis
frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn,
det vil si både rene ungdomsskoler med 8.-10. trinn og
kombinerte skoler med 1.-10. trinn, fra skolestart 2007.
Det foreslås å bevilge til
sammen 87 mill. kroner til gratis frukt og grønt i 2007,
hvorav 83 mill. kroner over innbyggertilskuddet til kommunene, 3,9
mill. kroner til frittstående skoler over kap. 228 post
70 og 100 000 kroner til statlige skoler over kap. 222
post 1, jf. omtale under 228 post 70 og 222 post 1. Den delen av
statstilskuddet til dagens abonnementsordning under Helse- og omsorgsdepartementet
som knyttes til disse elevene, inngår i finansieringsgrunnlaget
for den nye, universelle ordningen, jf. omtale under kap. 719 post
74.
Det foreslås å gi skoleeier
ansvar for å gjennomføre ordningen. Midlene skal
dekke skoleeiers utgifter til innkjøp og administrasjon.
Det legges opp til at skoleeier kan organisere og implementere denne
ordningen i samsvar med lokale behov. Midlene fordeles gjennom inntektssystemet
til kommunene og de øremerkede tilskuddene til private
skoler og statlige skoler.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke
bevilgningen på kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd med
83 mill. kroner.
Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings-
og yrkesrådgivning (karriereveiledning) bidrar til at elevene
foretar mer bevisste valg og har en viktig funksjon i utdanningssystemet,
jf. St.meld. nr. 16 (2006-2007). Det er for mange elever som ikke
gjennomfører videregående opplæring.
Regjeringen ønsker å bidra til å bedre
denne situasjonen. Det foreslås derfor å styrke ressursene
til rådgivning i ungdomsskolen med 15 mill. kroner i 2007.
Bestemmelsen om rådgivning er regulert
i avtaleverket mellom KS og organisasjonene. I forbindelse med forslaget
om økte ressurser til rådgivning vil Kunnskapsdepartementet
ta kontakt med partene for å diskutere en justering i avtalen
eller andre former for regulering av ressursene til rådgivning.
På bakgrunn av ovennevnte foreslår
Regjeringen en tilleggsbevilgning på kap. 571 post 60 på til
sammen 98 mill. kroner i 2007. Det vises til omtale under Kunnskapsdepartementet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad
under kap. 226 post 21 om rådgivingsteneste i grunnopplæringa. Fleirtalet foreslår
derfor å setje ned løyvinga med 4,0 mill. kroner
samanlikna med forslaget frå Regjeringa, mot tilsvarande
auke i løyvinga under kap. 226 post 21.
Fleirtalet foreslår
vidare at ei styrking av rådgiving i vidaregåande
opplæring spesielt retta mot ungdomstrinnet skal erstatte
styrkinga i rådgivingstenesta på ungdomstrinnet
på 11,0 mill. kroner slik det er foreslått i Revidert
nasjonalbudsjett 2007.
Fleirtalet foreslår
derfor å omdisponere 11 mill. kroner frå kap.
571 post 60 til kap. 572 post 60.
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 83 000 000 |
| | fra kr 34 382 548 000 til
kr 34 465 548 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uheldig at midler til viktige reformer legges inn i rammetilskuddet
til kommunene, fordi man ikke har noen garanti for at pengene faktisk blir
brukt på det formålet midlene er tiltenkt. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener statlige reformer som påfører
kommunene kostnader, skal være fullfinansiert fra statens
side. Dette gjøres best ved hjelp av stykkpris eller øremerkede
midler, slik at kommunene er sikret fullfinansiering på lang sikt,
samtidig som Stortinget er sikret at kommunene følger opp
vedtatt politikk. Etter disse medlemmers oppfatning
ivaretar ikke Regjeringen disse hensynene når midler til
frukt og grønt i skolen, samt ressurser til rådgivningstjenesten
i skolen, innlemmes i rammetilskuddet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker å innføre et
enkelt skolemåltid i grunnskolen i forbindelse med at lengden
på skoledagen øker. Disse medlemmer ser
derfor på Regjeringens forslag om å innføre
en ordning med frukt og grønt i skolen som et skritt i
riktig retning. Disse medlemmer synes det er verdt å merke
seg at de fleste elevene i grunnskolen ikke vil nyte godt av den
ordningen Regjeringen nå innfører. Ordningen er
fra Regjeringens side begrenset til elever i ungdomsskolen og elever
som går på kombinerte 1-10 skoler.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen foreslår noe mer midler til bedret rådgivningstjeneste og
viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet Dokument nr.
8:44 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 195 (2006-2007). Innsatsen fra
Regjeringen i revidert må anses for å være
starten på en opptrappingsplan for en bedre rådgivningstjeneste,
og disse medlemmer forutsetter at dette følges
opp i budsjettet for 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
peke på viktigheten av at elevene tilegner seg gode kunnskaper
og ferdigheter i sentrale fag som matematikk, norsk og engelsk.
I en globalisert verden blir gode kunnskaper stadig mer sentralt,
både for den enkeltes velferd og for samfunnets velstand. Disse
medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II
i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet
i forrige periode, utvidet skoledagen med til sammen 12 timer på barnetrinnet,
med hovedvekt på sentrale fag som norsk og matematikk. Disse
medlemmer vil også peke på Høyres
alternative statsbudsjett for 2007, som foreslo å bevilge
penger til en time mer matematikk på barnetrinnet. Disse
medlemmer har lagt merke til at regjeringspartiene under
behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007) tydelig ga uttrykk for
at de ønsket en gradvis utvidelse av skoledagen, med blant
annet flere timer i matematikk. Disse medlemmer føler behov
for å uttrykke en viss undring i forhold til hvorfor regjeringspartiene
på den bakgrunn velger å stemme ned fremlagte
forslag om flere timer i matematikk.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til forslaget i Høyres alternative budsjett om å bevilge
til sammen 105 mill. kroner til å utvide timetallet med
en time matematikk på barnetrinnet og på ungdomstrinnet.
Høyre er positive til at elever får økt
konsum av frukt og grønt, men mener at dette er en oppgave
på kommunalt nivå i samarbeid med foreldre og
skole, og går derfor imot regjeringens forslag om grønt
og frukt ordning. Høyre velger i Revidert nasjonalbudsjett
2007 å prioritere kunnskap i de sentrale bevilgningene
og foreslår en ekstra time i mattematikk på både
barne- og ungdomstrinnet. Netto øker disse medlemmer bevilgningen
til kap. 571 post 60 med 22 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 120 000 000 |
| | fra kr 34 382 548 000 til
kr 34 502 548 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er positive til at det innføres gratis
frukt og grønt for elever i skolen, og mener at dette er
et viktig tiltak for at barn og unge skal utvikle gode kostholdsvaner,
som igjen gir et godt grunnlag for læring. Disse
medlemmer er imidlertid kritiske til at Regjeringen foreslår
frukt og grønt utelukkende for elever på ungdomstrinnet,
og ikke innfører en heldekkende ordning med skolemåltid
for alle elever i skolen slik det har blitt forespeilet i Soria Moria-erklæringen.
Dessuten blir det forskjellsbehandling mellom skoler som har 1.-10.
klassetrinn samlet og skoler som bare er for 1.-7. klassetrinn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en frukt- og grøntordning som
gjelder for alle skolebarn i klassetrinnene 1-10 i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008. En slik ordning kan gjerne sees i sammenheng med en provenynøytral
omlegging av mva-systemet i en retning der frukt og grønt
slipper mva på bekostning av økt mva på enkelte
sterkt sukkerholdige varer, som for eksempel brus."
Komiteens medlem fra Venstre går
imot Regjeringens gradvis innfasing av ordningen slik den er foreslått
nå, men kommer tilbake med et helhetlig opplegg i forbindelse
med statsbudsjettet for 2008 hvor det også vil inngå en
momsreform som fjerner moms på frukt og grønt
og som øker momsen på sterkt sukkerholdige varer
som for eksempel brus.
Dette medlem mener imidlertid
at 25 mill. kroner av Regjeringens bevilgningsforslag kan beholdes
til ulike forsøk med frukt og grønt for å få til
en målrettet ordning som skal gjelde for alle skolebarn.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
62 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 36 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 36 000 000 |
| | fra kr 34 382 548 000 til
kr 34 418 548 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det fortsatt er langt frem til det er en eldreomsorg som skinner
og viser til sitt omfattende og helhetlige forslag i Dokument nr.
8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres
for å få en skinnende eldreomsorg som er varm,
verdig og valgfri. Disse medlemmer finner imidlertid et
akutt behov for å bedre kvaliteten og omfanget på eldreomsorgstjenestene
i landet og viser i den sammenheng til de enorme overskudd i statsøkonomien
som er nevnt i revidert nasjonalbudsjett med en overføring
til Statens pensjonsfond - Utland på i alt 338 mrd. kroner i
bare 2007 og at dette fondet vil påregnes å bestå av 2 237
mrd. kroner ved utgangen av 2007. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at eldreomsorgen i annet halvår
styrkes med 1 mrd. kroner eller 2 mrd. kroner på årsbasis.
Fremskrittspartiet vil følge opp en slik styrking i sitt
budsjettalternativ i 2008.
For å sikre at disse midler går
til en forbedret eldreomsorg innenfor det nåværende
håpløse system med kommunefinansiering og kommunestyring
av eldreomsorgen vil disse medlemmer foreslå at
midlene øremerkes til å øke bemanningen
innen pleie og omsorgssektoren. Det bør skje ved at det
særlig knyttes krav om å bedre legedekningen i
sykehjemmene da denne de fleste steder er for lav. I denne forbindelse
vil disse medlemmer henvis til rammeavtalen mellom
Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den Norske Lægeforening
om allmennlegepraksis i fastlegeordningen for kommunene i perioden
1. juli 2006 til 30. juni 2008 kapittel 12 om
"Kommunalt offentlig legearbeid, m.v." som sikrer kommunene nødvendig
tilgang på legetjenester. Midlene forutsettes fordelt etter
innbyggerkriteriene for antall innbyggere over 80 år i
overføringssystemet. Det må samtidig etableres
et rapporteringssystem for kommunene, slik at fylkesmennene kan
påse at midlene blir benyttet til en bedring av eldreomsorgen
i tillegg til de av kommunene allerede bevilgede midler til dette
formål i 2007. Det forutsettes at fylkesmennene slår
hardt ned på de kommuner som forsøker å bruke
midlene til andre formål eller forsøker å redusere
de bevilgninger som allerede er vedtatt til andre formål.
Disse medlemmer vil vise til
den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave
stillingsbrøker for mange ansatte både i hjemmehjelpstjenesten
og institusjonsomsorgen som gjerne vil og kan arbeide mer. Ved å øke
stillingsbrøkene vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft
som igjen vil bedre tilbudet og derved kvaliteten i eldreomsorgen. Disse
medlemmer vil også vise til at det de fleste steder
kan være ønskelig med en viss økning
i tilbudet av hjemmehjelp og hjemmesykepleie og andre tiltak som
kan styrkes og som vil bedre kvaliteten og omfanget av tjenester.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
1 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 1 mrd.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 65 | (NY) Styrking av eldreomsorgen,
bevilges med | 1 000 000 000" |
Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning
på 1,5 mill. kroner til statlig medfinansiering til Senjafergene på kap.
572 post 60 Innbyggertilskudd. Midlene skal betales ut via fylkeskommunene
Nordland og Troms. Det vises til nærmere omtale under Samferdselsdepartementet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre, viser til merknad under kap. 571 post 60,
og fremmar følgjande forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 12 500 000 |
| | fra kr 12 829 455 000 til
kr 12 841 955 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
riksveisamband er en statlig oppgave, og er skuffet over at Regjeringen
ikke vil betale det nødvendige driftstilskuddet til Senjafergene. Disse medlemmer mener
derfor at det er urimelig at fylkeskommunene i Troms og Nordland
skal belastes med halvparten av driftskostnadene til Senjafergene,
siden det her er snakk om et riksveisamband av vital lokal og regional
betydning. Disse medlemmer går imot Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser videre
til forslag under kap. 1320 post 72 om økning på 33
mill. kroner til kjøp av riksveg-fergetenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative reviderte budsjett for
2007 har et økonomisk opplegg som er strammere og bedre tilpasset
den opphetede økonomien enn Regjeringens opplegg. Sammen
med forslag som stimulerer til en større arbeidsstyrke,
større verdiskaping og som gjør det noe mer lønnsomt å spare,
vil det dempe presset mot renten, og derved kronen, noe. Kommune-Norge vil
dra nytte av en lav rente, grunnet sin netto gjeldposisjon. F.eks.
vil 1 pst. lavere rente på sikt redusere de årlige
rentekostnadene til kommunesektoren med grovt regnet 800 mill. kroner.
Grunnet behovet for omdisponering og å stramme inn finanspolitikkens
stimulerende effekt, så foreslår disse
medlemmer å redusere bevilgningen på kap.
572 post 60 med 125 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
nedsettes med | 123 500 000 |
| | fra kr 12 829 455 000 til
kr 12 705 955 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen foreslo å bruke 20 mill. kroner i budsjettet
for 2007 til kommuner som etablerer prøveordninger med
barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette rekrutteringen
av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener
at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere
og prioritere selv. Disse medlemmer mener at det
viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner til lokalpolitikken, utover
gode ordninger innført av den enkelte kommune, er det å gjøre
arbeidet meningsfullt og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere
seg i lokalpolitikken hvis lokalpolitikernes makt øker. Disse medlemmer mener
at Regjeringens planer om å etablere nye regioner kan innbære
en utarming av kommunenes makt. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere
posten med 15 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes
med | 15 000 000 |
| | fra kr 864 884 000 til
kr 849 884 000" | |
I 2004 ble det vedtatt å innføre
en meldeplikt i bostøtteordningen. Plikten innebar at alle
husstander som mottok bostøtte skulle melde fra om økninger
i inntekt på over 10 000 kroner pr. år.
Bostøtten skulle avkortes i forhold til inntektsøkningen.
Meldeplikten fungerte ikke etter intensjonene, og ble derfor avviklet
fra 1. januar 2007, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007). Stortinget
fattet også vedtak om at manglende etterlevelse av meldeplikten
knyttet til inntektsøkninger på mer enn 10 000
kroner pr. år ikke skulle innkreves, jf. romertallsvedtak
under Andre fullmakter. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet Regjeringen
at den ville komme tilbake med konkret oppfølging av sakene
der meldeplikten ble overholdt. For å sikre likebehandling
foreslår Regjeringen at de husstander som har overholdt meldeplikten
får tilbakebetalt det de har blitt trukket i bostøtte.
Denne kompensasjonen er beregnet til 35 mill. kroner.
På bakgrunn av dette foreslås
det at bevilgningen på kap. 580 post 70 Bostøtte økes
med 35 mill. kroner, fra 2 286,5 mill. kroner til 2 321,5
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I Statsbudsjettet 2007 ble det vedtatt å innføre
et nytt tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling. Det er i hovedsak
fysiske investeringer som skal gjennomføres innenfor stedsutvikling.
Nødvendig planlegging, anbudsinnhenting og gjennomføring
av tiltakene med videre, medfører at mange av tiltakene
vanskelig lar seg gjennomføre innenfor et budsjettår.
Spesielt gjelder dette større utviklings- og utbyggingstiltak.
På denne bakgrunn foreslås
det at kap. 581 post 74 Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling
tilføyes stikkordet "kan overføres".
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X.1 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
På bakgrunn av nye renteforutsetninger,
foreslås det at bevilgningen på kap. 582 post
60 Rentekompensasjon - skolebygg økes med 42 mill. kroner,
fra 541 mill. kroner til 583 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Regjeringen foreslår å utvide
investeringsrammen med 300 mill. kroner. Som følge av dette
foreslås det en tilleggsbevilgning på 3,2 mill.
kroner til dekning av renteutgifter i 2007. Det vises til nærmere
omtale under Kirke- og kulturdepartementet. Videre foreslås
det at bevilgningen økes med 3 mill. kroner som følge
av endrede renteforutsetninger.
På denne bakgrunn foreslås
det at bevilgningen på kap. 582 post 61 Rentekompensasjon
- kirkebygg økes med til sammen 6,2 mill. kroner, fra 39
mill. kroner til 45,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På bakgrunn av endrede renteforutsetninger,
foreslås det at bevilgningen på kap. 586 post
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag økes
med 54,2 mill. kroner, fra 1 474,2 mill. kroner til 1 528,4 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten omfatter lån til utleieformål
som er gitt med rente- og avdragsfrihet i perioden 1987-1994, og
eldre særvilkårslån som har en rentesats
på ett prosentpoeng under gjeldende rente. På denne
utgiftsposten legges det til inntekter i form av forsinkelsesrenter.
På bakgrunn av endrede anslag for disse foreslås
det at bevilgningen økes med 1 mill. kroner, fra 19 mill.
kroner til 20 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Av Husbankens låneramme i 2006 ble
om lag 1 mrd. kroner ikke benyttet. Det vil dermed komme færre låneutbetalinger
i 2007 enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2007. På bakgrunn
av dette forelås det at bevilgningen på kap. 2412
post 90 Lån til Husbanken reduseres med 206 mill. kroner,
fra 11 294 mill. kroner til 11 088 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På bakgrunn av redusert lånemasse
i Husbanken, foreslås det at kap. 5312 post 1 Gebyrer m.m.
reduseres med 11,2 mill. kroner, fra 30,2 mill. kroner til 19 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte
i henhold til prinsippet om bruttobudsjettering. Som følge
av økte anslag for ordinære avdrag foreslås
det bevilgningen på kap. 5312 post 90 Avdrag økes
med 507 mill. kroner, fra 8 803 mill. kroner til 9 310
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten omfatter renter fra Husbankens lånekunder
og rentestøtte. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres
med 32 mill. kroner i 2007, fra 4 105 mill. kroner
til 4 073 mill. kroner. Dette skyldes endringer i antall
lån på fastrentevilkår, og at det ble
mindre utbetalt i lån i 2006 enn det som ble lagt til grunn
i budsjetteringen. Videre har avdragene økt som følge
av endret andel fastrentekunder.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Styret i Kommunalbanken AS har anmodet eierne om
en styrking av bankens egenkapital med 100 mill. kroner pr. år
i årene 2007, 2008 og 2009.
Kommunalbanken skal bidra til konkurranse i
markedet for utlån til kommunesektoren, og på den
måten bidra til lavest mulige finansieringskostnader i
kommunal sektor. Samtidig skal banken gi avkastning til eierne av
innskutt kapital. Banken eies av staten med 80 pst. og KLP Forsikring
med 20 pst. Kommunalbanken har hatt sterk vekst i utlån
til kommunesektoren de senere årene. Årsaken er
dels økt etterspørsel etter lån, dels
at banken har økt sin markedsandel. Den sterke utlånsveksten
har ført til en reduksjon i bankens kjernekapitaldekning.
pr. 31.12.06 hadde banken en kjernekapitaldekning på 6,01
pst. Styret i Kommunalbanken har lagt til grunn at kjernekapitaldekningen
bør ligge på ca. 6 pst. Dette er i tråd
med Kredittilsynets anbefalinger.
Det er grunn til å forvente fortsatt
vekst i kommunesektorens låneetterspørsel. Dersom
Kommunalbanken skal kunne tilby lån framover, er banken
avhengig av styrking av egenkapitalen. Uten styrking av egenkapitalen
vil banken måtte redusere utlånsveksten. Dette
vil kunne svekke konkurransen i utlånsmarkedet for kommunesektoren
på kort sikt.
På denne bakgrunn foreslår
Regjeringen at staten bidrar til en styrking av bankens egenkapital
med 80 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på kap.
2427 post 90 på 58,8 mill. kroner. Samtidig foreslås
det at staten avstår fra utbytte fra Kommunalbanken i 2007. Ved
behandlingen av statsbudsjettet for 2007 vedtok Stortinget et utbytte
for staten på 21,2 mill. kroner. Det vises til forslag
under kap. 5616 post 85 Aksjeutbytte.
Plassering av statens midler i Kommunalbanken anses å være
en sikker investering. Kommunalbanken har gitt god avkastning til
eierne. Banken har aldri hatt tap på utlån. KLP
Forsikring har signalisert at selskapet er positiv til å gå inn
med ny egenkapital. Det er en forutsetning for forslaget om kapitaløkning
at KLP Forsikring bidrar i tråd med sin eierandel. Samlet
vil egenkapitalen da bli styrket med 100 mill. kroner i 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt
konkurranse når det gjelder lån til kommunal sektor,
og foretrekker andre virkemidler enn å subsidiere én
enkeltaktør gjennom å tilføre kapital
som gjør det mulig å underby konkurrentene. Disse
medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag
om å bevilge 58,8 mill. kroner til styrket egenkapital
i Kommunalbanken under kap. 2427 post 90, og vil også gå imot
at aksjeutbyttet fra Kommunalbanken reduseres fra 21,2 mill. kroner
til null under kap. 5616 post 90.
Det foreslås at posten reduseres med
21,2 mill. kroner til 0 i 2007. Det vises til omtale under kap.
2427 post 90 Aksjekapital.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag om å redusere posten til null
kroner i 2007, og viser til disse medlemmers merknader
til kap. 2427 post 90.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Det vises til proposisjonen for omtale av saken.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å ta
155 mill. kroner fra ordningen for kompensasjon for omlegging av
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA) og fordeler
disse midlene på alle fylker etter kriteriene for tilskudd
til fylkeskommuner for Regional utvikling. Tilskuddet øremerkes
til utbygging av bredbåndsnett i hele landet. Disse
medlemmer vil i denne omgang slutte seg til forslaget, men
vil komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med Statsbudsjettet
for 2008.
Disse medlemmer mener prinsipielt
at disse pengene skulle ha vært fordelt til næringslivet
i de berørte regionene etter den modellen som regjeringen Bondevik
II innførte. Disse medlemmer mener at næringslivet
selv da kunne vurdert om det riktige virkemiddelet for utvikling
i regionen er utbygging av bredbånd eller andre virkemidler.
Endringen som Regjeringen har gjort i måtene midlene på kap.
551 post 61 fordeles på gjennom at fylkeskommunene har fått
det overordnede ansvaret har ført til mer byråkrati. Disse
medlemmer viser til at i Troms har fylkesrådet
vedtatt at fem prosent av midlene til administrasjon årlig.
Det betyr at 60 mill. kroner vil i løpet av en syv års
periode bli brukt til administrasjon. Disse medlemmer merker
seg at næringslivet representert ved Næringsforeningen
i Troms-regionen er kritisk til denne økte byråkratiseringen.