Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og
Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum,
og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, er positiv til at forslagsstillerne
setter fokus på en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud
og bedre oppfølging i barseltiden.
Komiteen er kjent med at Regjeringen
vil legge fram stortingsmeldingen "En gledelig begivenhet" på nyåret
i 2009. Denne meldingen vil omhandle en helhetlig svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorg. Komiteen forutsetter at meldingen
også vil omhandle de punktene som er påpekt fra forslagsstillernes
side.
Da stortingsmeldingen er bebudet
om kort tid, finner komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet det mest hensiktsmessig
å se behandlingen av forslagene i Dokument nr. 8:106 (2007–2008)
i sammenheng med stortingsmeldingen.
Disse medlemmer foreslår at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Regjeringen Stoltenberg 2 ved flere anledninger har
varslet fremleggelse av en handlingsplan og en stortingsmelding
for svangerskaps- og fødselsomsorgen, uten at dette har blitt forelagt
Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at medlemmene av
Nasjonalt råd for fødselsomsorgen i desember 2007 nedla sine verv
i protest mot mangelfull oppfølging av fødselsomsorgen fra Regjeringens
side. På bakgrunn av dette er foreliggende forslag fremmet for å bidra
til konkrete forbedringer i tilbudet.
Disse medlemmer har merket seg
at både Jordmorforeningen og brukerorganisasjonen Liv Laga i all
hovedsak støtter beskrivelsen i dokumentet av de utfordringer som
finnes i svangerskapsomsorg, fødetilbud og barselomsorg. Selv om
tilbudet på mange områder er bra, er det fortsatt mangler som må
rettes opp for å sikre et godt og forsvarlig tilbud til gravide,
fødekvinner samt deres barn og familier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Sosial- og helsedirektoratets undersøkelse fra 2003, som viste
at ca. 10 prosent av kommuner og bydeler mangler et tilbud om svangerskapskontroll
hos jordmor. Høringsuttalelsene bekrefter også utstrakt bruk av
små stillingsbrøker, som innebærer manglende tilgjengelighet til
tjenesten for de gravide. Manglende vikardekning ved fravær i jordmortjenesten
forsterker dette problemet. Det er derfor nødvendig å styrke kapasiteten
i tjenesten. Flertallet deler Legeforeningens vurdering
om at samarbeidet mellom leger og jordmødre må styrkes for å sikre
et best mulig tilbud til gravide.
Flertallet har merket seg Jordmorforeningens uttalelse
om at manglende kapasitet ved enkelte fødeavdelinger i forbindelse
med ferieavvikling fører til et faglig uforsvarlig tilbud. Også
ved ordinær drift fører manglende samsvar mellom dimensjonering
av fødetilbudet og det reelle behovet til svikt i fødetilbudet,
samt opplevelser av stress og manglende oppfølging både hos fødekvinner
og ansatte. Det forutsettes at helse- og omsorgsministeren i kraft
av sin eierrolle pålegger de regionale helseforetakene å sikre bedre
kapasitet og kvalitet i tilbudet både ved ferieavvikling og ved
ordinær drift, slik at fødende får trygg og god fødselshjelp. Det
må være godt samarbeid og klar ansvarsfordeling mellom leger og
jordmødre for å sikre forsvarlige tilbud. Videre vises det til retningslinjer
fra WHO som fastslår at kvinner i aktiv fødsel må ha kvalifisert fødselshjelper
til stede. Flertallet deler vurderingen fra høringsinstansene
om at både jordmor og kvalifisert lege kan ivareta denne oppgaven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved
behandlingen av Innst. S. nr. 300 (2000–2001) vedtok at fødselsomsorgen
skal være differensiert og desentralisert. Stortinget vedtok ved
behandlingen av samme innstilling å gjøre Helsetilsynets retningslinjer for
nivåinndeling gjeldende for fødetilbudet. Retningslinjenes angivelse
av antall fødsler må imidlertid ikke tolkes som absolutte krav.
Retningslinjene skal sikre god kvalitet og tilgjengelighet til fødetilbudet
og dermed trygghet for fødekvinner, deres barn og familier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at fødestuene er gode tilbud som gir trygg fødselshjelp til
kvinner med normale fødsler i deres nærmiljø. For å sikre et desentralisert
tilbud, er det imidlertid avgjørende at det foretas god seleksjon
slik at fødende med risiko for komplikasjoner har tilbud om nødvendig
medisinsk bistand. Et høyt antall fødsler gir fagmiljøene bedre
kompetanse i håndtering av risikosituasjoner. Flertallet deler
likevel synspunktet i innspillene fra brukerorganisasjonen Liv Laga,
om at antall fødsler ikke er et tilstrekkelig mål på kvalitet og
kompetanse. Flertallet deler brukerens bekymring
for at ønske om å opprettholde fødetilbud kan føre til at kvinner
med fare for komplikasjoner ikke henvises fra fødestuer til fødeavdelinger.
Videre kan for lav kapasitet ved fødeavdelinger og kvinneklinikker
føre til mangelfull oppfølging og økt risiko for komplikasjoner
for fødekvinner og barn. Det er derfor nødvendig å utvikle flere kvalitetsindikatorer
for å sikre et godt tilbud både ved fødestuer, fødeavdelinger og
kvinneklinikker.
Flertallet vil understreke at
manglende samordning og helhet i tilbudet gjennom svangerskapsomsorg,
fødsel og barseltid er en hovedutfordring på dette området som i helsetjenesten
for øvrig. Det vises til Føderiket i Oslo, samt andre tilbud som
gir kontinuerlig oppfølging gjennom graviditet, fødsler og barseltid.
Slik flertallet ser det, må det bevilges midler til
utvikling av gode samarbeidsmodeller for helhetlig oppfølging.
Flertallet viser til Helse- og
omsorgsdepartementets problemnotat om fødselsomsorgen der det fremgår
at 40 prosent av kommunene med over én times reisevei til fødested
mangler en følgetjeneste. Under halvparten av kommunene som hadde
følgetjeneste, hadde en vikarordning.
Slik flertallet ser det, er følgetjenesten avgjørende
for å sikre trygghet og forsvarlighet for gravide kvinner som har
lang reisevei til fødestedet. Det må derfor innføres en individuell rett
til følgetjeneste for kvinner med mer enn én times reisevei til
fødestedet. I vurderingen om den enkelte har behov for slik følgetjeneste,
må det legges vekt på faglige vurderinger og kvinnens ønske.
Flertallet påpeker at manglende
samordning og oppfølging særlig rammer sårbare familier. En undersøkelse
som er referert i Jordmorforeningens høringsuttalelse, viser at
5–15 prosent av alle gravide i Norge utvikler psykiske plager i
forbindelse med svangerskap og fødsel. Flertallet er
bekymret for at økte årsverk i helsestasjonene som følge av opptrappingsplanen
for psykisk helse bare dekker økt behov for ordinære tjenester og
ikke i tilstrekkelig grad kommer utsatte familier til gode. Det
er derfor nødvendig å øremerke midler til oppfølging av familier
som rammes av psykiske problemer eller andre lidelser i forbindelse
med fødsel og småbarnsperioden.
Flertallet har merket seg at
kvinner med minoritetsbakgrunn og deres barn har større risiko for
komplikasjoner knyttet til svangerskap, fødsel og småbarnstid. Språklige
og kulturelle barrierer kan forhindre formidling av informasjon
og oppfølging fra helsetjenesten. Slik flertallet ser
det, er det nødvendig å sette inn målrettede tiltak for å styrke
tilbudet til disse kvinnene og deres familier. Det vises til forslaget
fra brukerorganisasjonen Liv Laga om et prosjekt med fødselshjelpere,
en såkalt doula-ordning, for minoritetskvinner. Ordningen skal sikre
god informasjon og oppfølging fra en person som har særlig kunnskap
om minoritetskvinnenes behov. Flertallet ber departementet
så raskt som mulig om å etablere et prøveprosjekt med en slik ordning,
og andre tiltak som kan sikre god helse for kvinner med minoritetsbakgrunn
og deres barn gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Utarbeide en plan
for å styrke jordmortjenesten i kommunene, både når det gjelder
kvalitet og kapasitet. Økonomiske stimuleringsordninger må vurderes,
og det må legges til rette for interkommunalt samarbeid.
2. Pålegge de regionale helseforetakene
å dimensjonere kapasiteten i fødetilbudet i henhold til fødselstallene,
for å sikre god kapasitet og reell valgfrihet med hensyn til fødested.
3. Pålegge de regionale helseforetakene
å heve kvaliteten i fødetilbudet.
4. Innføre nye kvalitetsindikatorer for
fødetilbudet.
5. Pålegge de regionale helseforetakene
å sikre at fødetilbud så langt som mulig skal holdes åpent også
i ferietiden.
6. Utarbeide retningslinjer som sikrer
at kvinner i aktiv fødsel har tilbud om å ha jordmor eller annen
kvalifisert fødselshjelper til stede.
7. Fremlegge lovforslag som sikrer en individuell rett
til kvalifisert følgetjeneste, lege eller jordmor, for gravide som
har mer enn én times reisevei til fødestedet, og som har behov for
slik tjeneste.
8. Etablere samarbeidsavtaler mellom helseforetak
og kommuner for å sikre et godt tilbud om oppfølging i barseltiden.
9. Etablere tilskuddsordninger som legger
til rette for forsøk med ulike modeller for helhetlig oppfølging
gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
10. Utarbeide informasjonsmateriell om
psykisk helse til alle gravide. Informasjonen må også formidles
på minoritetsbefolkningens språk og muntlig til dem som har behov
for dette.
11. Styrke hjelpetiltakene for gravide
og småbarnsforeldre med psykiske problemer og andre helsemessige
eller rusrelaterte problemer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å
1. Kartlegge jordmødrenes
arbeidssituasjon, herunder omfanget av nattevakter og belastninger
knyttet til følgetjeneste.
2. Gjennomføre Stortingets vedtak om en
differensiert og desentralisert fødselsomsorg."