Stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Ulf Leirstein
og Gjermund Hagesæter fremmet 23. april 2009 følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer i skatteloven § 4-22, slik at personer med uføregrad
ned til 15 prosent fritas for formuesskatt på erstatningsbeløpet.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer i skatteloven slik at formue som forvaltes av Overformynderiet,
fritas fra formuesskatt."
Det vises til Dokument nr. 8:83 (2008–2009)
for en nærmere redegjørelse og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter, Ulf Leirstein, Peter N. Myhre og Jørund Rytman, fra Høyre,
Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til
at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av
11. mai 2009 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til svarbrevet fra finansminister Kristin Halvorsen datert 11. mai
2009. Der gis det en begrunnelse for dagens regelverk for formuesbeskatning
på formue som forvaltes av overformynderiet.
Generelt sett er formue skattepliktig uansett
alder eller opprinnelse. Lav alder er i seg selv ingen god begrunnelse
for et skattefritak. Avkastning av formue vil dessuten normalt sett dekke
utgiftene til formueskatt. Dermed tærer man ikke på selve kapitalen.
Ved utmåling av erstatningen tas det hensyn
til skatteulempen. Fjernes formuesbeskatningen på erstatningsbeløpene
vil trolig beløpene bli tilsvarende lavere.
Forslagsstillerne ønsker å endre fritaksregelen som
i dag gjelder for personer som har en uførhetsgrad. Flertallet viser
til at det i dag er fritak for de som er 50 pst. uføre eller mer.
Det foreslås å senke den til 15 pst. Behovet for fritak er klart
størst for dem som har høy grad av uførhet. Dette fordi det er disse
som er mest avhengig av et høyt erstatningsbeløp. Ved lavere uførhetsgrad
vil sjansen være langt større for et vedkommende har en normal yrkesaktivitet
og dermed en inntekt å forsørge seg med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at omlag
1 000 personer hvert år får medhold om pasientskadeerstatning. I 2008
utbetalte Norsk Pasientskadeerstatning i underkant av 660 mill.
kroner i erstatning for utgifter, inntektstap og mén. Erstatning
for påført inntektstap er skattepliktig, mens erstatning for fremtidig
inntektstap, utgifter og mén er skattefri. Skadelidte må derimot
betale skatt på avkastningen og normalt også formuesskatt. Barn
og unge inntil fylte 21 år er fritatt formuesskatt dersom skaden
innebærer 50 prosent reduksjon i ervervsevnen. Men for de som har
mindre enn 50 prosent reduksjon i ervervsevnen betales formueskatt.
Denne ordningen virker for mange uforståelig fordi pårørende oppfatter
at erstatningsbeløpet reduseres år for år. I beregningen av erstatningsbeløpet
skal det gis et påslag for skatt på avkastning og formue, men for
disse barna og deres pårørende, som etter feilbehandlinger og tabber
i helsevesenet har en vanskelig nok hverdag, virker dette regelverket urettferdig.
For noen kan det dreie seg om mange tusen kroner pr. år, som kunne
vært brukt til bedre hjelpemidler, og en bedre tilværelse når barna
virkelig trenger det.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne nettopp peker på områder hvor personer, som enten
er tildelt erstatningsbeløp som følge av personskade og/eller er
under Overformynderiets forvaltning, på ulik vis pålegges formuesbeskatning
og hvor regelverket framstår lite hensiktsmessig. Disse medlemmer mener
at forslagsstillerne tar opp en meget relevant problemstilling uavhengig
av synet på formuesskatt mer generelt og at forslagsstillerne viser
til flere gode eksempler på hvordan dagens regler får utslag som
det etter disse medlemmers syn neppe var meningen
ved utformingen av det gjeldende regelverk.
Disse medlemmer mener videre
at det er logisk at reglene for uføregrad for å få erstatning og
for å få formuesskattefritak burde harmoniseres tilsvarende en uføregrad
ned til 15 prosent. Disse medlemmer kan ikke se at
finansministeren i brev til Stortinget datert 11. mai 2009 argumenterer
spesielt prinsipielt mot dette, men skriver at "fritaksbehovet er
størst ved de alvorligste personskadene som fører til høy uføregrad".
Skulle logikken i dette utsagnet blitt fulgt, burde de i så fall
vært innført en gradert fritaksregel basert på uføregrad.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer i skatteloven § 4-22, slik at personer med uføregrad
ned til 15 prosent fritas for formuesskatt på erstatningsbeløpet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at forslagsstillerne også ønsker at
formuer som forvaltes av Overformynderiet skal være unntatt fra
formuesskatt. En slik forskjellsbehandling kan lett føre til skatteplanlegging
ved at formue overføres til mindreårige kun i den hensikt å spare
formuesskatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser for øvrig til Innst. S. nr. 213 (2007–2008)
fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om å heve beløpsgrensen for Overformynderiets
forvaltning av umyndiges midler, hvor et mindretall foreslo at Regjeringen
skulle legge til rette for en evaluering av dagens forvaltning av
umyndiges midler i den hensikt å avdekke eventuelle svakheter ved
dagens praksis, og å utvikle nye retningslinjer for sikker og god
forvaltning av umyndiges midler. Forslagene som reises i representantforslaget
er typisk av en slik karakter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer i skatteloven slik at formue som forvaltes av Overformynderiet,
fritas fra formuesskatt."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer i skatteloven § 4-22, slik at personer med uføregrad
ned til 15 prosent fritas for formuesskatt på erstatningsbeløpet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer i skatteloven slik at formue som forvaltes av Overformynderiet,
fritas fra formuesskatt.
Komiteen viser til representantforslaget
og merknadene over og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:83 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Ulf Leirstein og Gjermund
Hagesæter om fritak av formuesbeskatning for formue som forvaltes
av Overformynderiet – bifalles ikke.
Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Robert
Eriksson, Ulf Leirstein og Gjermund Hagesæter om at personer med
uføregrad ned til 15 pst fritas for formuesskatt av erstatningsbeløp (punkt
I), samt at formue som forvaltes av overformynderiet fritas for
formuesskatt (punkt II). Nedenfor skal jeg kommentere forslagene
i samme rekkefølge.
I
I punkt I fremmes det forslag om at personer med
uføregrad ned til 15 pst. fritas for formuesskatt på erstatningsbeløpet
Forslaget gjelder en utvidelse av fritaksregelen i skatteloven § 4-22
som gir formuesfritak fram til og med fylte 21 år for engangserstatning
for personskade som er utmålt i henhold til skadeerstatningsloven
kapittel 3, når personskaden har ført til minst 50 pst. nedsatt
ervervsevne. Slik jeg oppfatter forslaget medfører det en endring
i vilkåret knyttet til minst 50 pst. uførhet, men ingen endring
i aldersgrensen for fritaket.
Fordi en større erstatningskapital til barn
normalt vil måtte forvaltes gjennom overformynderiet til barnet
er 18 år, vil imidlertid forslaget i punkt II lede til at denne
særlige fritaksregel i § 4-22 får sitt praktiske virkeområde innskrenket til
bare å gjelde personer mellom 18 og 21 år.
Generelt er formue skattepliktig uansett eierens alder
og formuens opprinnelse. Dette gjelder også formue som skriver seg
fra forsikringsoppgjør etter sykdom eller skade.
Avkastning av formuen vil normalt kunne dekke formuesskatten
av innskuddet, slik at det ikke er nødvendig å angripe den opprinnelige
kapitalen for å betale formuesskatten. Hensynet til å bevare den
opprinnelige kapital for sitt formål tilsier ikke at kapitalen bør
fritas for alminnelig formuesskatt. Det kan heller ikke begrunne
noe generelt formuesskattefritak at kapitalen er mottatt av et barn,
med det formål å dekke dels framtidige økonomiske belastninger på
grunn av personskade. I utmålingsprinsippene for erstatningens størrelse
etter skadeserstatningsloven er det også i stor grad tatt hensyn til
at en mottatt erstatningskapital og dens avkastning må bære alminnelig
formues- og inntektsskatt før resten kan brukes til å kompensere
for personskadens virkninger. Denne forventede skattebelastningen
(kalt skatteulempen ved erstatningsutmåling) leder dermed til en
høyere erstatning enn ellers. Et mer generelt bortfall av denne
skatteulempen gjennom særregler ville over tid i stor grad kunne føre
til lavere erstatningsbeløp, og dermed være til liten eller ingen
netto fordel i personskadesaker som kommer inn under det nye utmålingsregimet.
Dagens særlige fritaksregel i skatteloven § 4-22 er
avgrenset til å gjelde uføregrader på minst 50 pst Dette er begrunnet
i at fritaksbehovet er størst ved de alvorligste personskadene som
fører til høy uføregrad. I disse alvorligste skadetilfellene blir
barnet mest avhengig av at erstatningens netto disponible beløp,
sammen med trygdeytelser, sikrer dets økonomiske eksistens gjennom
et langt voksenliv. Erstatningsbeløpene er da størst, og normal
formuesskatt på dem ville bli en større belastning. Også folketrygdens
uførepensjon har en tilsvarende avgrensning til uførhet på minst
50 pst. Ved lavere uføregrader vil personen i langt høyere grad
kunne forvente en mer normal yrkesaktivitet og økonomi, slik at behovet
for formuesskattefritak blir mindre.
På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er sterke
nok grunner til å utvide formuesskattefritaket i skatteloven § 4-22
første ledd til å gjelde barn med uføregrad ned til 15 pst.
II
Forslagets punkt II går ut på at formue som
forvaltes av overformynderiet fritas fra formuesskatt Forslagsstillerne
peker på at det vil være fullstendig feil å ilegge formuesskatt
på midler man selv verken råder over eller forvalter.
Forslaget vil i første rekke gjelde barn under
18 år i velstående familier, der arvefall eller gavetransaksjoner
leder til at barnet selv blir formuende. Dernest vil forslaget gjelde
voksne personer som på grunn av sterk helsesvekkelse m.v. er umyndiggjorte,
og som har formue av betydning.
Overformynderiets rolle er å gi en ryddig og
trygg forvaltning av umyndiges midler. Denne forvaltningen skal
skje i samarbeid med den umyndiges verge, oftest barnets foreldre
eller andre nære slektninger. For eldre umyndiggjorte er oftest
deres voksne barn verge. I praksis vil vergene kunne ha stor innflytelse
over forvaltningen, ikke minst når midlene består av aksjeposter,
fast eiendom, næringsvirksomhet m.v. Forvaltningen er fullt ut forenlig
med at de umyndige er formuesskattepliktig for sine midlene, på
linje med alle andre som har formue. Gjennom særlige retningslinjer
for overformynderiets forvaltning i vergemålsloven er de umyndiges
og umyndiggjortes midler plassert i ulike formuesobjekter med forskjellig
grad av likviditet og avkastning. Det er ikke noe spesielt ved plasseringsmåten
eller forvaltningen for øvrig som tilsier at slike formuer skal
fritas fra formuesskatt.
Generelt ville det ikke gi en rimelig fordeling
av skattebyrdene hvis formue forvaltet av overformynderiet skulle
være fritatt fra å bidra til fellesskapet gjennom formuesskatt.
Et fritak ville skape et hull i skattesystemet og åpne for skattemotivert
overføring av formuer til mindreårige barn. I så måte ville vedtakelse
av forslaget være en gavepakke til de rikeste familier i landet
vårt, idet store gaveoverføringer til umyndige familiemedlemmer
da kunne slanke familiens formuesskatt med mange millioner kroner.
Noen rettferdighet i dette er det ikke.
Normalt vil avkastningen av en formue kunne dekke
formuesskatten, slik at det ikke er nødvendig å angripe den opprinnelige
kapitalen for å få betalt formuesskatten. Dersom vergen legger ut
for barnets skatt, kan utlegget kreves refundert fra barnets midler
i overformynderiet, jf. vergemålsloven § 17. Det er derfor heller
ikke problemer ved skattebetalingen som kunne tale for et fritak.
Jeg mener på denne bakgrunn at det ikke bør
innføres fritak for formuesskatt for midler som forvaltes av overformynderiet.
Oslo, i finanskomiteen, den 4. juni 2009
Reidar Sandal |
Lars Sponheim |
leder |
ordfører |