Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, ser
positivt på den måten Riksrevisjonen har presentert sine aktiviteter
på for arbeidsåret 2008, med faglige innspill hvor helheten kommer
frem på en balansert måte. Komiteen er fornøyd med
det høye faglige nivået på Riksrevisjonens arbeid og viser til at
Riksrevisjonen over år har bygget opp stor tillit i samfunnet.
De rammevilkår Riksrevisjonen arbeider under er
slik komiteen vurderer det, tilpasset dagens samfunn.
Det er videre komiteens oppfatning at Riksrevisjonen
er i stand til å tilpasse seg de nye utfordringer som samfunnsutviklingen
gir.
Komiteen har merket seg gjennomgangen
av utviklingstrekk i forvaltningen som har betydning for Riksrevisjonens
arbeid – særlig de ressurskrevende statlige velferdsreformene, som NAV-reformen
og helseforetakene.
Komiteen viser til at gjennomføringen
av forvaltningsreformen vil innebære at noen statlige oppgaver som
i dag er underlagt revisjon fra Riksrevisjonen, overflyttes fylkeskommunen. Komiteen vil
understreke betydningen av å opprettholde en offentlig revisjon
for å sikre en god offentlig forvaltning, når oppgaver flyttes fra
staten til andre forvaltningsnivåer.
Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen vil
følge opp de ulike tiltakspakker som er iverksatt i forbindelse
med finanskrisen – store finansielle ressurser som staten har satt
inn som mottiltak for å dempe de store forventede skadevirkninger
på norsk økonomi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Riksrevisjonens
understrekning av at finanskrisen har økt behovet for en helhetlig
revisjon av Statens pensjonsfond – Utland. Flertallet viser
til de analyser og den rapportering Finansdepartementet i dag foretar
av risiko og avkastning i Pensjonsfondet og at dette rapporteres
i et separat dokument til Stortinget. Riksrevisjonen skal påse at
Finansdepartementets forvaltning av fondet er i henhold til de vedtak
og retningslinjer Stortinget har lagt til grunn. Riksrevisjonen
skal videre påse at den rapportering som finner sted er korrekt,
utfyllende og relevant – slik det gjøres i dag. Flertallet mener
denne rolle- og ansvarsfordelingen ivaretar dette behovet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
viktigheten av at Riksrevisjonen har fokusert på behovet for bedre
kontroll og helhetlig revisjon av Statens pensjonsfond – Utland (SPU)
– spesielt slik verdens finansmarkeder har utviklet seg den senere
tid. Med SPUs størrelse på hele 2 275 mrd. kroner ved utgangen av
2008, og en omlegging av investeringsmønstret på det internasjonale
finansmarked, mener disse medlemmer at behovet for
løpende bedre kontroll og helhetlig revisjon av SPU er hevet over enhver
tvil.
Komiteen merker seg
også at Riksrevisjonen prioriterer fagfeltet global miljøforvaltning
med blikk på de nasjonale miljøtiltak, samt oppbygging av en felles
faglig plattform for miljørevisjon på det internasjonale plan.
Brudd på regelverket for offentlige anskaffelser har
vært en gjenganger i Riksrevisjonens arbeider. Komiteen har
derfor forventninger til at Direktoratet for forvaltning og IKT
(Difi) som ble etablert i 2008, vil kunne legge til rette for samfunnsnyttige,
kostnadseffektive og kvalitetsrettede offentlige innkjøp. Komiteen ser
det positive i at Riksrevisjonen nå gjennomfører en forvaltningsrevisjon
om innkjøpsprosessen i det offentlige for å finne ut hvorfor reglementet
ikke blir fulgt opp i større grad.
Komiteen er vel kjent med Riksrevisjonens
revisjonsaktiviteter innenfor regnskaps-, forvaltnings- og selskapsrevisjon
med det mål å kontrollere at verdiene i fellesskapet blir brukt og
forvaltet slik Stortinget har vedtatt.
Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen som
en del av sin metodeutvikling har satt fokus på utvikling av risikoanalyser
og planleggingsprosesser på tvers av departementenes fagområder
for å kunne fange opp felles risikofaktorer innenfor områder som
IKT, innkjøp og miljø.
Komiteen ser også positivt på
intensjonene og arbeidet med å videreutvikle Dokument nr. 1 gjennom
å styrke de interne revisjonsfaglige prosesser, samt styrking av
den interne kvalitetskontroll av revisjonene.
Komiteen har med interesse merket
seg at Riksrevisjonen har etablert en intern kompetansegruppe for
mislighold og feil med det mål å utveksle erfaringer og bidra til
å utvikle nye metoder og verktøy for en effektiv revisjon.
Videre finner komiteen det positivt
at Riksrevisjonen også bidrar med sine kunnskaper til eksterne seminarer,
undervisnings- og foredragsvirksomhet for å øke kompetansenivået
generelt, samt gjøre sin virksomhet kjent innenfor viktige kompetansemiljøer.
Riksrevisjonen fortsetter også sitt arbeid med vesentlige
bidrag til utviklingssamarbeid med riksrevisjoner i andre land og
i 2008 er nye intensjonsavtaler underskrevet med riksrevisjonene
i Serbia og Nepal. Komiteen ser positivt på den internasjonale
aktiviteten – spesielt med henblikk på mottagerlandenes egen mulighet
for kontroll av de store norske økonomiske bidrag i form av utviklingshjelp.
Komiteen har videre registrert
Riksrevisjonens revisjonsoppdrag for syv internasjonale organisasjoner
i 2008, samt en rekke andre aktiviteter utenfor landets grenser.
Riksrevisjonens aktivitet i 2008 er basert på nærmere
500 årsverk og preget av stabilitet og et godt arbeidsmiljø med
bestrebelser for et stadig høyere kompetansenivå – noe som komiteen mener
danner grunnlaget for en fremtidig effektiv og slagkraftig organisasjon