Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som må inneholde
følgende elementer:
1. En vurdering av behov
for habiliterings- og rehabiliteringstjenester for ulike pasienter,
og en gjennomgang av det eksisterende tilbudet på området.
2. Konkrete måltall for opptrapping av
tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering, med hensyn til
kapasitet i tilbudet, rekruttering av personell og økonomiske ressurser.
3. En plan for utvikling av et mer mangfoldig tilbud
som er tilpasset ulike pasienter i ulike livssituasjoner, herunder
for ungdom.
4. Ordninger for åpne kvalitetsvurderinger
av både offentlige og private tilbud.
5. En plan for å sikre mer forutsigbare
rammevilkår for private aktører, herunder driftsavtaler med 5 års
varighet som hovedregel.
6. En klargjøring av ansvarsforhold med
hensyn til habiliterings- og rehabiliteringstjenester mellom kommuner,
helseforetak og Nav.
7. En plan for utvikling av internasjonalt
samarbeid om spesialiserte tilbud for eksempel når kronisk syke
må rehabiliteres for andre skader.
8. Øremerkede midler til forskning på habilitering
og rehabilitering, som grunnlag for et bedre og mer kunnskapsbasert
tjenestetilbud.
9. Ordninger for åpne kvalitetsvurderinger
av både offentlige og private tilbud."
Forslagsstillerne framholder at formålet med
habilitering og rehabilitering er å gi mennesker som er rammet av
skade, sykdom eller funksjonshemning, en ny mulighet til å mestre
hverdagen og til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Det vises i
denne forbindelse til Innst. S. nr. 178 (1998–1999) til St.meld.
nr. 21 (1998–1999). Det vises videre til flere undersøkelser som
fastslår at det er behov for et bedre tilbud innenfor habilitering og
rehabilitering både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten.
Forslagsstillerne mener det i lys av de manglene som
er dokumentert, er alarmerende at antallet behandlingsdøgn i opptreningsinstitusjonene
er redusert med 53 700 under Regjeringen Stoltenberg, og det vises
til en undersøkelse som bl.a. viser at svært mange av pasientene
som får rehabilitering på opptreningsinstitusjoner, har like bra
resultater som pasientene som får rehabilitering på revmatologisk
avdeling på sykehus.
Det framholdes at en samlet helse- og omsorgskomité
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007) uttalte at det neste store
helsepolitiske satsingsområdet må være innenfor habilitering og
rehabilitering.
Forslagsstillerne mener et bedre tilbud om habilitering
og rehabilitering vil bidra til at flere kan inkluderes i arbeidslivet
og være selvforsørgende. Videre mener de det vil være en investering
i bedre livskvalitet for mange mennesker, og at det samtidig vil
redusere behovet for helse- og omsorgstjenester og trygdeytelser.
Etter forslagsstillernes mening bør den neste store
helsepolitiske satsingen være innenfor habilitering og rehabilitering,
og de mener det er nødvendig å iverksette en forpliktende opptrappingsplan
med øremerkede midler som sikrer bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet.
Forslagsstillerne understreker spesielt at det må gis særskilte
tilskudd til forskning og til tiltak som stimulerer til et helhetlig
tjenestetilbud for pasientene, og at private aktører må sikres mer langsiktige
og forutsigbare rammebetingelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og
lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene
Sjøli, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, og fra Venstre, Gunvald
Ludvigsen, viser til et nærmest identisk forslag til det
som her foreligger, Dokument nr. 8:56 (2006–2007), som ble fremmet
av representanter fra Høyre, og som fikk støtte fra komiteens flertall,
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet vil derfor
vise til de omfattende merknadene som ble skrevet i forbindelse
med behandlingen av det forslaget, hvor det ble uttrykt bekymring over
manglende rehabilitering og habiliteringstilbud til ulike pasientgrupper.
Komiteens flertall har ved flere anledninger tidligere uttrykt kritikk
over at Regjeringen ikke har ønsket å legge frem en forpliktende
opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet, men at den kun har valgt
å legge frem en mindre forpliktende strategi. Flertallet kan
så langt ikke se at den fremlagte strategien vil bli innfridd, eller
at den vil løse de utfordringene som eksisterer innenfor dette området. Flertallet ser
at til tross for en betydelig økning både i de generelle bevilgningene
til helsetjenesten og vekst i antallet behandlede pasienter øker
også antallet pasienter som ikke får det rehabiliterings- eller
habiliteringstilbudet de har behov for.
Flertallet er kjent med at mange
pasienter opplever et mangelfullt tilbud om habilitering og rehabilitering,
og mener at forventningene til "Nasjonal strategi for habilitering
og rehabilitering 2008–2011" etter hvert har endret seg til stor frustrasjon
og skuffelse. Fagmiljøene og pasientorganisasjonene har også ved
flere anledninger uttalt seg kritisk til Regjeringens manglende satsing
på rehabilitering og habilitering
Flertallet konstaterer at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2006–2007) uttaler at habilitering og rehabilitering
fortsatt ikke er tilstrekkelig prioritert. Tiltakene Regjeringen
har benyttet, har, etter hva flertallet kjenner til,
ikke gitt det nødvendige løftet som dette området krever. Når stadig flere
ikke får oppfylt sine rettigheter, og behovet for rehabilitering
eller habilitering øker, viser det at man ikke er i ferd med å nå
den tverrpolitiske målsettingen om rehabilitering og habiliteringstilbud
til alle som har behov for det.
På bakgrunn av den omfattende dokumentasjonen
om svikt i tilbudet støtter flertallet forslagsstillernes
vurdering om at satsingen innenfor habilitering og rehabilitering
må skje gjennom en opptrappingsplan. Dette er i samsvar med krav
fra sentrale pasientorganisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
og mange av deres medlemsorganisasjoner, herunder Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke og Landsforeningen for trafikkskadde.
Flertallet vil vise til den store,
landsomfattende underskriftskampanjen i regi av Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke som samlet mer enn 220 000 underskrifter.
Kampanjen hadde som krav at det må utarbeides en rehabiliteringsreform
som bygger på en nasjonal rehabiliteringsplan. Den krevde at denne
reformen skal gi bedre kvalitet, kapasitet og organisering og ikke
minst styrke retten til rehabilitering. Flertallet stiller
seg bak denne aksjonens krav til fremtidens rehabiliteringstjenester.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og
Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk
Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, fra Senterpartiet, Trygve
Slagsvold Vedum, og fra Venstre, viser til at målsettingen
med planen skal være å sikre at alle som er rammet av sykdom eller
nedsatt funksjonsevne, får hjelp til å bedre og bevare et best mulig
funksjonsnivå. Slik komiteen ser det, vil dette bidra
til bedre livskvalitet og selvstendighet for den enkelte pasient
og deres pårørende. Samtidig vil en satsing på habilitering og rehabilitering
legge til rette for at flere kan delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv, og
at behovet for helse- og omsorgstjenester begrenses. En opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering må sikre et bedre tilbud til
alle pasientgrupper, uavhengig av tilknytning til arbeidslivet,
alder, diagnose og kjønn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er nødvendig å utarbeide en forpliktende opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering med konkrete måltall etter samme
modell som opptrappingsplanen for psykisk helsevern i St.prp. nr.
63 (1997–1998), jf. Innst. S. nr. 222 (1997–1998). Planen må sikre
øremerkede bevilgninger til å styrke tilbudet om habilitering og
rehabilitering både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Videre
bør opptrappingsplanen inneholde andre tiltak for å styrke kapasiteten
i tilbudet, herunder økt rekruttering av personell og utbygging
av behandlingstilbudet. I tillegg til å trappe opp bevilgningene
til habilitering og rehabilitering må arbeidet for å forbedre den innsatsstyrte
finansieringen intensiveres. Det er særlig viktig å utvikle finansieringsmodeller
for helhetlige pasientforløp. Opptrappingsplanen for habilitering
og rehabilitering må videre sikre en positiv kvalitetsutvikling
i feltet.
Komiteen mener at
det er nødvendig å øke innsatsen innenfor forskning og fagutvikling, slik
at behandlingstilbudet i større grad blir kunnskapsbasert, holder
høyt kvalitativt nivå og er kostnadseffektivt. Midler til forskning
og kompetanseutvikling må kanaliseres både til primærhelsetjenesten
og til spesialisthelsetjenesten, men også til private og private/ideelle
aktører innenfor dette feltet.
Komiteen viser til NOU 2005:3
"Fra stykkevis til helt" der det klart fremgår at pasienter som trenger
behandling og oppfølging fra flere instanser over tid, ofte får
et stykkevis og delt tilbud. Dette rammer særlig pasienter som trenger
habilitering eller rehabilitering. Komiteen mener
at opptrappingsplanen også bør sikre et tilskudd til samarbeidstiltak
som bidrar til utvikling av mer helhetlige tilbud til pasientene. Komiteen mener
at departementet må vurdere regelendringer med sikte på å klargjøre de
ulike forvaltningsnivås ansvar for ulike deler av rehabiliteringstilbudet.
Det må også klargjøres at de regionale helseforetakene har ansvar
for arbeidsrettet rehabilitering på spesialisert nivå. Komiteen vil
presisere at en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering også
må omhandle utdanning og arbeidsliv og annet som er relevant for
å lykkes med å sikre et høyest mulig funksjonsnivå for alle.
Komiteen ser på habilitering
som tiltak som blir iverksatt for å bidra til å fremme eller vedlikeholde
funksjons- og mestringsevne hos personer med medfødt eller tidlig
påført sykdom eller skade. I Forskrift om habilitering og rehabilitering
§ 2 er definisjonen som følger:
"Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,
planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
samarbeidet om å gi nødvendig bistand til brukerens og pårørendes egen
innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet
og deltakelse sosialt og i samfunnet."
I rapporten om landsomfattende tilsyn med habiliteringstjenesten
til barn avdekket Helsetilsynet i 2006 store avvik og svakheter
i fire av fem kommuner. Komiteen er fremdeles bekymret
over at det i mange kommuner er problematisk å få tilbud om avlasting
ved akutte behov og utenom avtalte tidspunkt, og foreldrene får
i liten grad velge mellom kommunal og privat avlasting. Kommunene
mangler ofte ansatte med spesialkompetanse, og når det gjelder habilitering,
er grensesnittet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester
uklar.
Komiteen mener at for barn og
unge med behov for habilitering eller rehabiliteringsopphold utenfor
hjemmet vil det være viktig å få muligheten til å oppleve mestring,
sosialt samvær og tilpassede aktiviteter med likesinnede. Komiteen er
kjent med at god oppfølging vil styrke muligheten for en positiv
utvikling og aktiv deltagelse i hverdagen. Komiteen mener
videre at opptrappingsplanen må inneholde en vurdering av behovet
for spesialisert habilitering og rehabilitering og en plan for å
styrke tilbudet til de enkelte pasientgruppene som har behov for
et slikt tilbud. Komiteen vil særlig peke på behovet
for å styrke habiliteringstilbudet til barn, som ifølge Helsetilsynet
er mangelfullt både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. De store
geografiske forskjellene i behandlingstilbud og forskjellene kommunene
imellom viser, slik komiteen ser det, at Regjeringen
bør legge frem forslag til endring av organiseringen og finansieringen
av disse tjenestene.
Komiteen kjenner til at brukernes
og pårørendes erfaringer er i samsvar med konklusjonene i SINTEFs
rapport som er nevnt av forslagsstillerne. De uttrykker at det er
for store mangler ved det kompetansemiljøet som skal ivareta rehabilitering
og habilitering for disse gruppene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener i lys av de betydelige manglene som er avdekket i tilbudet
om habilitering og rehabilitering, at det er kritikkverdig at opptreningsinstitusjoner
i hele landet fremdeles driver med redusert kapasitet, og at mange
aktører har måttet legge ned hele eller deler av tilbudet. Dette
skjer i en tid da behovet er økende, og stadig flere pasienter mangler
et tilbud, eller de må vente i lang tid, noe som forverrer helsetilstanden.
Komiteen viser til
at diabetes og kols er satsingsområder med egne planer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener Regjeringen i meget liten grad har fulgt opp dette økonomisk.
Komiteen mener dette
er pasientgrupper som har behov for livsstilsendring og opptreningstilbud,
og som må følges opp over lang tid. For mange vil livslang oppfølging
være nødvendig både innenfor spesialist- og primærhelsetjenesten,
og samhandlingen med fastlegen må styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at satsingen på tyngre pasienter og nye sterkt voksende pasientgrupper
ikke i tilstrekkelig grad er finansiert med friske midler, men,
slik flertallet ser det, ved å nedprioritere andre
grupper. Dette har ført til at mange ikke lenger får mulighet til
å bedre sin helsetilstand og livskvalitet.
Etter hva flertallet er kjent
med, er det spesielt reumatikere, kronikere og eldre som de siste
tre årene har fått merke nedtrappingen i rehabiliteringstilbudet.
For mange i disse gruppene ville kortvarige opphold i institusjoner
ført til en merkbart forbedret livskvalitet, og for andre en mulighet
til å klare å fortsette i jobb. Videre er det slik at store kronikergrupper
har et stort behov for rehabilitering og opptrening for å fungere
bedre i hverdagen selv om de ikke er i jobb. I mange tilfeller er
dette eldre mennesker som kan ende opp som sykehjemsbeboere dersom
de ikke får et rehabiliteringstilbud raskt nok. Flertallet viser
til at blant annet kvinner med muskel- og skjelettlidelser og eldre
med kroniske lidelser rammes av at rehabiliteringstilbudene ikke
trappes opp når behovet øker. Flertallet er gjort
kjent med at stadig flere pasienter må bekoste rehabiliteringen
selv, noe som bidrar til å forsterke sosiale helseforskjeller.
Regjeringen har lovet at alle som
trenger rehabilitering, skal få det, og komiteen viser
til at nødvendig rehabilitering i dag er en lovfestet rettighet
i henhold til pasientrettighetslovens bestemmelser om nødvendig
helsehjelp. Komiteen ser det også som viktig at brukerorganisasjonene
får reell medvirkning i arbeidet med rehabiliteringsstrategien,
og at alle pasientgrupper med behov for rehabilitering omfattes.
Samlet sett har det i Norge aldri vært brukt
så mye penger på rehabilitering som nå, og flere enn noen gang får
et tilbud om behandling, men samtidig ser man at antallet som ikke
får tilbud om rehabilitering, øker. Komiteen ser
at selv om det brukes mer penger til rehabilitering enn noen gang
tidligere, så betyr ikke det at behovsdekningen nødvendigvis er
bedre enn tidligere. Det viser seg også at selv om det brukes mer penger
på private supplement, så har antall plasser ved disse institusjonene
likevel blitt redusert fra 2005 til 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at kvalitet har gått på bekostning av antallet plasser, og
stadig flere mangler et tilbud. For å oppfylle intensjonen i Soria
Moria-erklæringen har de regionale helseforetakene systematisk benyttet
anledningen til å begrense bruk av private aktører og primært utnytte
kapasitet i offentlige institusjoner. Som følge av dette drives
opptreningsinstitusjoner i hele landet med redusert kapasitet, samtidig
som pasientene opplever manglende tilbud på behandling. Flertallet mener
at rehabiliteringstilbudet stadig svekkes i forhold til det reelle
behovet.
Komiteen er opptatt av at all
rehabiliteringskapasitet som oppfyller gjeldende kvalitetskrav enten
den er offentlig, privat eller ideell (privat), utnyttes best mulig,
og at kvalitet og kvantitet tilpasses behovet til beste for brukerne. Komiteen mener
at rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonene må sikres gode
og forutsigbare rammevilkår slik at de har mulighet for å håndtere
behov for fornyelse av bygg og utstyr.
For mange pasientgrupper vil rehabiliteringsopphold
i land med varmere klima være et godt behandlingsalternativ og komiteen ser
det som viktig at flere også får en slik mulighet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener flere må tilbys behandlingsreiser. Behandlingsreiser til utlandet er
både forebyggende på utvikling av sykdom og meget god rehabilitering.
Den enkelte får økt livskvalitet og bedre helse. Dette vil også
for mange redusere behovet for medisiner, og mange vil få oppfylt
ønsket sitt om å stå lenger i arbeid. Prøveprosjekter med behandlingsreiser for
nye pasientgrupper må i fremtiden finansieres med friske midler,
slik at ikke dagens pasientgrupper rammes ved å måtte redusere antallet.
Flertallet mener pasienter som
har behov for ledsager ved behandlingsreise og opphold ved opptreningsinstitusjon,
skal få dekket utgiftene for egen ledsager i de tilfeller der behandlingsinstitusjonen
krever ledsager fordi for eksempel en synshemmet trenger praktisk
hjelp i løpet av dagen.
Komiteen viser til
at mange opptreningsinstitusjoner driver forskning og fagutvikling
i betydelig omfang, og mener avtalene med regionale helseforetak
og tilskuddsordninger må tilrettelegge for å videreføre denne formen
for kvalitetsutvikling av tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at retten til rehabilitering og habilitering må sikres bedre,
slik at alle som etter faglig vurdering får stadfestet et behov,
også får oppfylt sine rettigheter raskt, og at "fritt sykehus/institusjonsvalg"
også må gjelde for habilitering og rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må fremgå klarere
hvem som har rett til habilitering og rehabilitering, og ikke minst gis
en klarere definisjon av hva habilitering og rehabilitering er.
I Regjeringens strategiplan for habilitering og rehabilitering er
definisjonen av dette svært utvannet. En får nærmest et inntrykk av
at alt kan være habilitering og rehabilitering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør utarbeides en egen habiliterings-
og rehabiliteringslov, og viser til Dokument nr. 8:16 (2006–2007).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er av den mening at private og ideelle institusjoner som tilbyr
rehabilitering, habilitering eller opptrening, ikke kan regnes som
et supplement til, men må ses på som en del av det ordinære, offentlige
behandlingstilbudet.
Flertallet mener det er påkrevd
med en opptrappingsplan for å oppfylle målsettingen om rehabilitering
og habilitering til alle med behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som uheldig at helseforetakene har en dobbeltrolle
som kjøper og utøver av samme tjenester, og mener også at en ny
finansieringsordning må på plass.
Disse medlemmer mener det må
opprettes et uavhengig organ som utarbeider avtaler og anbudsdokumenter,
og at de offentlige rehabiliteringstilbudene som helseforetakene
selv driver, må tas med i anbudsprosessene. Disse medlemmer vil
også vise til at dagens konkurransegrunnlag er lite gjennomsiktig,
hvilket betyr at det er vanskelig for aktører på feltet å sammenligne
seg med andre aktører. Kryssubsidiering er et eksempel på dette. Disse
medlemmer er kjent med at dagens finansiering ikke fanger
opp de reelle kostnadene ved ulike rehabiliterings- og opptreningsalternativ.
Det er nødvendig, slik disse medlemmer ser det, å utrede
DRG-koder, ikke minst for kompleks rehabilitering, og at betaling
for tjenestene må følge pasienten. Finansieringen må gjennom DRG-koder
avspeile de reelle kostnadene ved forskjellige behandlingsalternativer.
Dagens finansieringssystem fører til ulik praksis og
varierende oppfølging og tilbud i kommunene, og disse medlemmer mener
derfor at rehabilitering bør ha en statlig finansiering. Behandlingstilbudene
kan, slik disse medlemmer ser det, ikke styres av
kortsiktige økonomiske hensyn, og kvaliteten på tilbudene og oppfølgingen
over tid må tilpasses brukerens/pasientens behov. Mange vil trenge
oppfølging over flere år, og andre vil ha behov for livslang rehabilitering
eller opptrening. Avkorting av tilbud kan etter disse medlemmers mening føre
til dårlig eller ingen effekt av det mangelfulle tilbudet og i ytterste
konsekvens en forverret helsetilstand for mange. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2008 og 2009 innebærer reelt
sett en nedgang i frie inntekter i forhold til situasjonen ved utgangen
av 2007, og disse medlemmer frykter derfor at dette
vil føre til et redusert tilbud innenfor rehabilitering og habilitering
i mange kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
vise til "Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011"
og er skuffet over at Regjeringen ikke har ønsket å legge frem en
forpliktende opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet, men heller
har valgt å legge frem en lite forpliktende strategi. Flertallet mener
den fremlagte strategien ikke innfrir de forventninger som er skapt,
og heller ikke løser de utfordringer som eksisterer innenfor dette
området, og støtter derfor de fremlagte forslagene.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som må inneholde
følgende elementer:
1. En vurdering av behov
for habiliterings- og rehabiliteringstjenester for ulike pasienter,
og en gjennomgang av det eksisterende tilbudet på området.
2. Konkrete måltall for opptrapping av
tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering, med hensyn til
kapasitet i tilbudet, rekruttering av personell og økonomiske ressurser.
3. En plan for utvikling av et mer mangfoldig tilbud
som er tilpasset ulike pasienter i ulike livssituasjoner, herunder
for ungdom.
4. Ordninger for åpne kvalitetsvurderinger
av både offentlige og private tilbud.
5. En plan for å sikre mer forutsigbare
rammevilkår for private aktører, herunder driftsavtaler med 5 års
varighet som hovedregel.
6. En klargjøring av ansvarsforhold med
hensyn til habiliterings- og rehabiliteringstjenester mellom kommuner,
helseforetak og Nav.
7. En plan for utvikling av internasjonalt
samarbeid om spesialiserte tilbud for eksempel når kronisk syke
må rehabiliteres for andre skader.
8. Øremerkede midler til forskning på habilitering
og rehabilitering, som grunnlag for et bedre og mer kunnskapsbasert
tjenestetilbud.
9. Ordninger for åpne kvalitetsvurderinger
av både offentlige og private tilbud."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enige med
forslagsstillerne om at det er foretatt en betydelig vekst i de
generelle bevilgningene til helsetjenestene, og at antall behandlede
pasienter øker.
Disse medlemmer viser til at
det aldri tidligere har vært brukt mer ressurser på rehabilitering
og habilitering. De fleste helseforetak har nå egne rehabiliteringstilbud
samt rehabilitering gjennom polikliniske og ambulante team. I tillegg
tilbyr flere helseforetak arbeidsrettet rehabilitering.
Disse medlemmer vil også peke
på at styrket kommuneøkonomi har bidratt til at kommunene har fått
muligheten til å følge opp sitt ansvar innenfor området på en bedre
måte, og i tillegg brukes det mer ressurser på private rehabiliteringsinstitusjoner
enn tidligere.
Disse medlemmer vil minne om
at etter at Bondevik II-regjeringen overførte ansvaret for finansiering
og bestilling av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
til de regionale helseforetakene i 2006, har bevilgningene økt fra
1 020 mill. kroner i 2006 til 1 139 mill. kroner i 2009.
Disse medlemmer vil påpeke at
tilskuddet til private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
i tråd med Magnussen-utvalgets innstilling er lagt inn i de ordinære
basisbevilgningene til de regionale helseforetakene for 2009. Gjennom oppretting
av skjevfordeling i overføring av ressurser til rehabiliteringstjenester
har helseregionene blitt tilført økte bevilgninger og økte forutsetninger
for å styrke sin innsats innen rehabilitering og opptrening.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en rekke omstillingsprosjekter i private opptrenings-
og rehabiliteringsinstitusjoner de siste tre årene. Bevilgningene
til dette er også videreført i budsjettet for 2009 for å understøtte
omstillingsprosessen og videre utvikling av det faglige tilbudet.
Disse medlemmer viser også til
"Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011"
som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Strategien
legger vekt på at det skal settes av tilstrekkelige ressurser, utvikles
riktig kapasitet og at brukermedvirkning skal styrkes. God samhandling
mellom nivåer og etater for å skape helhet og sammenheng i tjenestene
er også en utfordring som strategien tar tak i.
Disse medlemmer er enige med
forslagsstillerne i at habiliteringstilbudet til barn og unge ikke
er godt nok, og i at det er ikke nok kunnskap om hva som er det
beste tilbudet. Derfor er forskning og evaluering viktig. I tillegg
til utvikling av habiliteringstjenesten for barn innenfor spesialisthelsetjenesten
gjennom tilskuddsmidler er det nødvendig å sette mer fokus på det
kommunale habiliteringsarbeidet og samhandling mellom de ulike tjenestene.
En handlingsplan for habilitering av barn og unge er under arbeid
og ferdigstilles om kort tid.
Disse medlemmer kjenner til at
det fortsatt er brukergrupper som ikke tilbys voksenhabiliteringstjenester,
bl.a. fordi kompetansen og ressurser i form av bl.a. leger og psykologer
er begrenset. Samarbeid og ansvarsfordeling med andre deler av spesialisthelsetjenesten
må bedres, særlig når det gjelder psykisk helsevern.
Disse medlemmer har merket seg
at Helsedirektoratet nå utarbeider en veileder for voksenhabiliteringstjenesten
som skal ferdigstilles våren 2009. Veilederen skal bidra til å klargjøre hvilke
tjenester voksenhabiliteringstjenesten skal yte, og hvordan oppgavefordelingen
skal være mellom denne tjenesten, den øvrige spesialisthelsetjenesten
og kommunene.
Disse medlemmer viser til at
én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. En av hovedutfordringene
for vårt velferdssamfunn er å inkludere flere i yrkeslivet og redusere
antallet mottakere av trygd. Ordningen "Raskere tilbake" som innbærer
kjøp helsetjenester for sykmeldte, er et slikt tiltak.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen allerede har tatt initiativ til at habiliterings- og
rehabiliteringsfeltet står sentralt i arbeidet som nå er satt i
gang med en ny samhandlingsreform. Det er viktig at den sterke veksten
som har vært innenfor området, blir videreført, og at en gjennom
samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten kan få
enda bedre kvalitet og kvantitet av de midler som bevilges til feltet.
Disse medlemmer foreslår at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Komiteen understreker
at målet med habilitering og rehabilitering er å bidra til aktivitet, mestring
og deltakelse. Slik komiteen ser det, er det særlig
behov for å ruste opp tjenestene på dette området i kommunene og
gjennom desentraliserte spesialisthelsetjenester.
Det bør etableres lærings- og mestringstilbud
på kommunalt nivå, som bidrar til at den enkelte kan mestre hverdag
og jobb. Det vises i den forbindelse til at det gis flere gode opplærings- og
mestringstilbud i regi av brukerorganisasjonene, eksempelvis Norge
Blindeforbund. Slik komiteen ser det, må den offentlige
helsetjenesten samarbeide med disse organisasjonene om slike tilbud,
eksempelvis gjennom mulighet for henvising av pasienter til slike tiltak.
Komiteen mener at det faglige
tilbudet i kommunene må styrkes betydelig. Ifølge Norsk Ergoterapeutforbund
er det betydelig færre ergoterapeuter i Norge sammenliknet med Sverige
og Danmark. Komiteen mener at ergoterapeutene kan
spille en sentral rolle i opptrappingen av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet
gjennom sin fagkompetanse samt fokus på aktivitet og funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener i den forbindelse
at det må vurderes om fastlønnstilskudd til fysioterapeuter i kommunene
også kan benyttes for ergoterapeuter og andre yrkesgrupper, for
å sikre en fleksibel bruk av ordningen til brukernes beste.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Dokument nr. 8:81 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
– vedlegges protokollen.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som må inneholde
følgende elementer:
1. En vurdering av behov
for habiliterings- og rehabiliteringstjenester for ulike pasienter,
og en gjennomgang av det eksisterende tilbudet på området.
2. Konkrete måltall for opptrapping av
tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering, med hensyn til
kapasitet i tilbudet, rekruttering av personell og økonomiske ressurser.
3. En plan for utvikling av et mer mangfoldig tilbud
som er tilpasset ulike pasienter i ulike livssituasjoner, herunder
for ungdom.
4. Ordninger for åpne kvalitetsvurderinger
av både offentlige og private tilbud.
5. En plan for å sikre mer forutsigbare
rammevilkår for private aktører, herunder driftsavtaler med 5 års
varighet som hovedregel.
6. En klargjøring av ansvarsforhold med
hensyn til habiliterings- og rehabiliteringstjenester mellom kommuner,
helseforetak og Nav.
7. En plan for utvikling av internasjonalt
samarbeid om spesialiserte tilbud for eksempel når kronisk syke
må rehabiliteres for andre skader.
8. Øremerkede midler til forskning på habilitering
og rehabilitering, som grunnlag for et bedre og mer kunnskapsbasert
tjenestetilbud.
9. Ordninger for åpne kvalitetsvurderinger
av både offentlige og private tilbud.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2009
Harald T. Nesvik |
Vigdis Giltun |
leder |
ordfører |