Til Stortinget
I proposisjonen inngår:
forslag til endring i beløpsgrensen
for fradrag for fagforeningskontingent
forslag til lovendringer i forbindelse med innføring av
et nytt system for formuesverdsetting av bolig
forslag til nye regler om formuesverdsetting av ikke-utleid
næringseiendom
forslag om å nekte fradrag etter skatteloven og merverdiavgiftsloven
for kostnader over 10 000 kroner som ikke betales via bank
forslag om medansvar for kjøper av tjenester i privatmarkedet,
når kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt
via bank
forslag om et administrativt overtredelsesgebyr ved brudd
på plikten til å deklarere valuta som føres inn eller ut av Norge
forslag om å utvide Økokrims adgang til å videreformidle
opplysninger mottatt gjennom hvitvaskingsmeldinger til skatteetaten
og toll- og avgiftsetaten
forslag om å pålegge revisor å sende kopi til skatteetaten
av nummererte brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor
næringsoppgaven eller kontrolloppgaven ikke er underskrevet
forslag om å gi skatte- og avgiftsmyndighetene rapporteringsrett
til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
forslag om å lovfeste aktsomhets- og lojalitetsplikten i
ligningsloven
forslag om å innføre regler om alminnelig opplysningsplikt
i regelverket om fastsetting av toll og avgifter
forslag om å lovfeste at toårsfristen for endring av ligningen
ikke gjelder ved unnlatelse av å opplyse om feil ved ligningen og
skatteoppgjøret
forslag om særskilt ligning av barn som har mottatt engangserstatning
ved tap av forsørger etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel
3
forslag til endring av reglene om beskatning av andelshavere
i nye boligselskaper
forslag om skattefritak for gevinst og tap på valutasikringsavtaler
innenfor rederiskatteordningen
forslag om skattlegging av engangsutbetaling fra pensjonsspareavtale
etter lov om individuell pensjonsordning
forslag om å innføre en grense for utskriving av eiendomsskatt
i sjøområdet
forslag om å avvikle plikten til å svare arbeidsgiveravgift
av godtgjørelse til utenlandske ansatte for arbeid på utenlandske
skip i tilknytning til leting og utvinning av petroleum på norsk
kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann
forslag om direkte fritak for omsetning av proviant til
fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann
forslag til endring i særavgiftsloven
forslag om å innføre oppgave- og dokumentasjonsplikt for
selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og
mellomværender med offentlige eiere
forslag om samordning av betalingsfristene for tilleggsforskudd
omtale av fradrag for avsetning til felleseid andelskapital
i visse samvirkeforetak
forslag til oppretting og presisering av lovtekst
omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår etter
skatteloven §§ 11-21 og 11-22 – departementets praksis i 2008
oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas
Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at Regjeringens vurderinger og forslag er omtalt i denne innstillingen
og i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv.
– lovendringer, og at det i utgangspunktet kun er sammendrag av
Regjeringens vurderinger og forslag som er referert under de enkelte
punktene nedenfor i innstillingen. For nærmere omtale vises det
til Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Komiteen viser til rettebrev av 2. november 2009
fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av enkelte feil
i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. –
lovendringer. Brevet følger vedlagt innstillingen.
Komiteen viser ellers til sine merknader nedenfor
under de enkelte punktene og merknadene inntatt i Innst. 2 S (2009–2010)
og Innst. 3 S (2009–2010).
Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår
kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 3 600
kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for
kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med
samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.
Regjeringen foreslår å justere disse beløpsgrensene i tråd med
den anslåtte prisveksten. Beløpsgrensene foreslås endret til 3 660
kroner.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-19 annet
ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Endringene
foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent
fra 3 600 kroner til 3 660 kroner. Disse medlemmer er
imot det særskilte fradraget for fagforeningskontingent, som Regjeringen
har økt kraftig i sin regjeringsperiode. Disse medlemmer mener
dette fradraget burde fjernes, og at man heller burde øke bunnfradragene,
slik at alle skatteytere nyter godt av skattelette. Et slikt fradrag
gir merarbeid både for skattyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningsmyndigheter. Disse
medlemmer går derfor inn for at dette fradraget fjernes.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne
regjeringen har økt betydelig mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven, at dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere og at en derfor vil gå imot forslaget.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å halvere fradraget for fagforeningskontingent til 1 800 kroner. Dette
medlem mener på sikt at dette fradraget må fjernes da det
bidrar til å holde fagforeningskontingenten kunstig høy og at det
undergraver hovedmålene i Skattereformen fra 2004 om et flatere
skattesystem med færre fradrag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer
følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Departementet foreslår et nytt system for å fastsette ligningsverdien
av boligeiendom unntatt fritidseiendom, våningshus og bolig i utlandet.
Ligningsverdiene legges til grunn ved beregning av formuesskatt,
og har ingen betydning for inntektsskatt. Etter forslaget skal ligningsverdien
beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats
som er differensiert ut fra boligtype, areal, byggeår og geografisk
beliggenhet. Nye boligformuesberegninger fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) skal være grunnlaget for kvadratmetersatsene. Satsene vil
bli oppdatert årlig i takt med prisutviklingen på bolig, og forslaget
er dermed robust for endringer i boligprisene. For skattyters primærbolig
settes kvadratmetersatsen til 25 pst. av beregnet kvadratmeterpris.
For andre boliger (typisk utleiebolig utenfor næring og pendlerbolig)
settes kvadratmetersatsen til 40 pst. av beregnet kvadratmeterpris.
Sikkerhetsventilen beholdes for primærbolig og fritidseiendom, slik
at skattyter kan kreve å få nedsatt ligningsverdien dersom det dokumenteres
at den er høyere enn 30 pst. av eiendommens omsetningsverdi. For
andre boliger (sekundærboliger) settes sikkerhetsventilen til 60
pst. av eiendommens omsetningsverdi.
Bakgrunnen for forslaget er at gjeldende ligningsverdier ikke
ivaretar behovet for et enhetlig takstgrunnlag. Forholdet mellom
en eiendoms omsetningsverdi og ligningsverdi varierer betydelig, både
mellom landsdeler og innenfor den enkelte kommune. Det nye verdsettingssystemet
gir vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdier og omsetningsverdier
enn i dag, og har gode fordelingsvirkninger. Forslaget må ses i
sammenheng med økningen av bunnfradraget til 700 000 kroner (1 400 000
kroner for ektefeller), og at primærbolig fjernes fra formuestillegget
i skattebegrensningsregelen.
For nærmere omtale av forslaget vises det til proposisjonens
kapittel 3. Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven
§§ 4-10 og 17-1. Endringene forventes å tre i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som
på sikt bør fjernes. Som et ledd i denne prosessen har disse medlemmer gjentatte
ganger foreslått å heve bunnfradraget betydelig, noe de øvrige partier
har vært imot. Disse medlemmer er derfor glad for at
Regjeringen nå har endret syn, og at Regjeringen fremmer et forslag
som er i tråd med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for inneværende år. Disse medlemmer støtter derfor
Regjeringens forslag til økt bunnfradrag.
Disse medlemmer understreker imidlertid at selv
om økt bunnfradrag bidrar til at færre vil måtte betale formuesskatt,
så vil formuesskatten fremdeles føre til at mange bedrifter tappes
for egenkapital, og således redusere verdiskapingen og begrense
muligheten for å skape nye arbeidsplasser. Formuesskatten er videre
en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde
oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt
på veien mot avvikling av formuesskatten, fremmer disse medlemmer forslag
om å redusere prosentsatsen for formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9
pst.
Disse medlemmer mener det er fornuftig å etablere
et nytt system for fastsettelse av ligningsverdi på boligeiendom.
Dagens system er vilkårlig og det er lite sammenheng mellom ligningsverdier
og omsetningsverdier. Det er derfor behov for et mer enhetlig takstgrunnlag.
Regjeringens forslag innebærer at ligningsverdien skal beregnes
ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmestersats differensiert
ut ifra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet utelater
imidlertid elementer som naturlig burde ha inngått i beregningsgrunnlaget.
Dette gjelder særlig tomtens størrelse, og ikke minst boligens beskaffenhet.
Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering
i at ligningsverdien på boligeiendom (primærbolig) bør være på 25
pst. av omsetningsverdien, men ser ingen grunn til at denne prosentsatsen
ikke også skal gjelde for eventuell bolig nummer 2 (sekundærbolig).
Disse medlemmer vil fremheve at høyere prosentsats
på sekundærbolig, og derigjennom høyere formuesskatt, vil føre til
høyere utleiepriser. Dette skyldes to forhold. Høyere formueskatt
vil føre til færre utleieboliger i markedet samtidig som pliktig formuesskatt
på slike boliger vil bli overført til leietager. Innføring av høyere
prosentsats på sekundærbolig vil derfor bidra til en usosial boligpolitikk.
Disse medlemmer ser videre at en høyere prosentsats
på sekundærbolig vil gi et urimelig utslag for fritidsboliger som
er regulert til helårsbruk, da eiere av tradisjonelle fritidsboliger
regulert til fritidsbruk vil beholde de gamle ligningsverdiene påplusset 10
pst., noe som i de aller fleste tilfeller vil gi en lavere ligningsverdi.
Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at prosentsatsen
på sekundærbolig likestilles med prosentsatsen på primærbolig, og
at den for begge boliger settes til 25 pst.. Ligningsverdien skal
ikke under noen omstendigheter være høyere enn 30 pst. av boligens
omsetningsverdi (sikkerhetsventilen).
Disse medlemmer viser til forslag om endring av
skattevedtak for inntektsåret 2010 i Innst. 3 S (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 4-10 (2) skal lyde:
(2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens
areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel
av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn
til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen
er 25 for primærbolig og 25 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene
fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger
fra Statistisk sentralbyrå."
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter
seg til Regjeringens heving av bunnfradraget for formuesskatt, men
Høyre har som mål å avvikle formuesskatten over noen år og ser ikke
behov for et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer vil
derfor beholde samme takster som i 2009, men innføre Regjeringens
foreslåtte bunnfradrag for 2010. Dette ville bety et kraftig steg
mot avvikling av formuesskatt på boliger i Norge.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
mener å fjerne urettferdigheter i skattlegging av bolig ved å innføre
et nytt takseringssystem. Disse medlemmer har ingen
tro på at det er mulig å lage et rettferdig system for verdsetting
av bolig så lenge dette må basere seg på sjablongmessige kriterier.
Regjeringen beveger seg med sitt nye system langt i retning av å
kreve mer detaljoversikt over folks boliger, og disse medlemmer er
redd for at vi vil få et utpreget kontrollregime for bolig i Norge.
Regjeringen har med sitt nye takstsystem og de innebygde mekanismene
for at boligverdiene nå skal justeres hvert år i takt med markedspris,
endret formuesbeskatningen av bolig kraftig og har også med sitt
forslag om primær- og sekundærbolig foretatt en kraftig skatteskjerpelse
for folk som sparer i bolig for eksempel til studerende barn. Disse
medlemmer frykter at Regjeringens forslag vil gjøre det
enklere i framtiden å øke skattebelastningen på bolig ved å heve
25 pst. satsen for primærbolig og 40 pst. begrensningen for sekundærbolig,
samt heve 30 pst. begrensningen på ligningsverdi i forhold til boligens omsetningsverdi. Disse
medlemmer er av den oppfatning at boligen er de fleste nordmenns
viktigste investering og at dette ikke skal være et skatteobjekt.
Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig
at en så stor endring av boligbeskatningen i Norge ikke fremmes
som en egen sak med forutgående høringsrunder. Gamle urettferdigheter
kommer nå til å bli erstattet av nye og Regjeringens hastverk medfører
også at forslaget ikke får likviditetsmessig effekt for de fleste
boligeiere i 2010.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget går imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven
§ 4-10 og § 17-1."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
enig i at det foreslåtte takseringssystemet for boliger er mer rettferdig
enn det gjeldende takseringssystemet. Antallet som betaler formuesskatt
for egen bolig går også ned. I enkelte tilfeller kan imidlertid
omleggingen medføre en sterk økning av formuesskatt for personer
med lav inntekt. Det vil kunne gjelde personer med lavere inntekt
som bor i gjeldfrie boliger i områder med høye boligverdier, for
eksempel pensjonister som gjennom hele yrkeslivet har bodd i samme
bolig, og som ikke kommer inn under skattebegrensningsregelen. Dette
medlem støtter prinsipielt den foreslåtte omleggingen, men mener
at det bør være mulig å finne ordninger som gjør omleggingen akseptabel
også for denne mindre gruppen. Dette bør kunne gjøres fram til Revidert
nasjonalbudsjett 2010, og innføres med virkning for skatteåret 2010.
Dette medlem viser til forslag om en sikkerhetsregel
som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere
inntekter fremsatt i Innst. 3 S (2009–2010) punkt 4.4.2.2.
I statsbudsjettet for 2009 forslo Regjeringen flere tiltak for
å avhjelpe svakheter i formuesskatten, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008–2009)
kapittel 3 og 4, samt St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak punkt 2.2.4.
Blant annet er det innført en metode for formuesverdsetting av
utleid næringseiendom med virkning fra og med inntektsåret 2009.
Etter den nye metoden skal formuesverdi av utleid næringseiendom fastsettes
med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter (beregnet utleieverdi).
Videre vedtok Stortinget å øke gjeldende ligningsverdier for næringseiendom
som ikke leies ut med 60 pst. med virkning for inntektsåret 2009.
Departementet legger frem forslag til et nytt verdsettingssystem
for næringseiendom som ikke leies ut, jf. Prop. 1 S (2009–2010)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 2.3.5. Etter forslaget skal
det utarbeides sjablonfastsatte kvadratmetersatser til bruk for verdsetting
av ikke-utleid næringseiendom. Formålet med departementets forslag
er å fastsette regler som gir vesentlig bedre sammenheng mellom
ligningsverdier og markedsverdier enn i dag.
Etter forslaget skal kvadratmetersatsene fastsettes med utgangspunkt
i informasjon om utleieinntekter, eiendomstype, areal og beliggenhet
mv. for næringseiendom som skattemyndighetene mottar gjennom innrapportering
og beregning av formuesverdi på utleid næringseiendom etter gjeldende
regler. Datagrunnlaget som skattemyndighetene mottar om utleid næringseiendom,
benyttes til å utarbeide differensierte kvadratmetersatser til bruk
for verdsetting av ikke-utleid næringseiendom.
Grunnlaget for beregning av formuesskatt på ikke-utleid næringseiendom
utgjør arealet på eiendommen multiplisert med en kvadratmetersats
for denne eiendomstypen. Formuesverdi settes til 40 pst. av formuesgrunnlaget.
For nærmere omtale av forslaget vises det til proposisjonens
kapittel 4.
Departementet viser til forslag til skatteloven § 4-10 første
ledd nytt tredje punktum og nytt fjerde og femte ledd. Det foreslås
at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre gikk imot omlegging av formuesskatten for utleid næringseiendom
i fjorårets budsjett. Disse medlemmer tar til etterretning
at årets endringer er ment å tilpasse ikke-utleid eiendom til det
samme system og at departementet mener at det vil ha liten provenyeffekt. Disse
medlemmer mener igjen at departementet undervurderer den
belastning disse endringene er på næringslivets aktører og hadde
helst sett at Regjeringen fokuserte på å fase ut formuesskatten.
Høyre har som mål å fase ut formuesskatten og ser det som unødvendig
å legge ressurser i omlegging av den.
Kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser er høyt prioritert
av Regjeringen. Skatte- og avgiftsunndragelser fører til at betydelige
midler unndras fra fellesskapet. Dette bidrar til en urettferdig
fordeling, hvor de som unndrar skatter og avgifter velter byrdene
over på lojale og lovlydige skattytere. Regjeringen har satset betydelig
på bekjempelse av skatte- og avgiftsunndragelser de siste fire årene,
særlig gjennom budsjettmessig styrking av skatteetaten og toll-
og avgiftsetaten, lovendringer og gjennom det internasjonale arbeidet
mot skatteparadiser. Regjeringen har også oppnevnt et Skatteunndragelsesutvalg.
Utvalget ble oppnevnt 1. juni 2007 for å gjennomgå regler og muligheter
for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet og for
å komme med forslag til regelendringer og andre tiltak på disse
områdene. Utvalget avga sin utredning NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser
24. februar 2009.
Skatteunndragelsesutvalget har kommet med forslag til endringer
på en rekke områder. Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen
å gå videre med flere av utvalgets forslag.
Dette gjelder blant annet tiltak som retter seg mot bruken av
kontante betalingsmidler. Kontant betaling vanskeliggjør myndighetenes
arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser.
Betaling med kontanter gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner
som ikke etterlater seg spor, og som derfor er vanskelige å påvise
i ettertid.
For å redusere bruken av kontante betalingsmidler foreslår departementet
å nekte fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank,
hvis beløpet er over 10 000 kroner, jf. proposisjonens punkt 5.3. Forslaget
omfatter både nektelse av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag
for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven.
Videre foreslår departementet at kjøper ved kjøp av tjenester
(og varer sammen med tjenester) skal kunne bli gjort medansvarlig
for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt,
dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har
betalt via bank, jf. proposisjonens punkt 5.4. I forslagene omtalt
under punkt 5.3 og 5.4 i proposisjonen er foretak med rett til å
drive betalingsformidling likestilt med bank.
Betalingsmidler over 25 000 kroner som føres ut eller inn av
Norge, skal deklareres hos tollmyndighetene. For å bedre etterlevelsen
av deklareringsplikten foreslår departementet at tollmyndighetene
ved brudd på deklarasjonsplikten skal få adgang til å ilegge et
overtredelsesgebyr på inntil 30 pst. av det beløpet som ikke er
deklarert, jf. punkt 5.5 i proposisjonen.
Departementet foreslår videre å følge opp enkelte av de forslag
som utvalget har kommet med i forbindelse med utvalgets gjennomgang
av skatterådgivernes rolle. Dette gjelder forslaget om å gi Økokrim
en utvidet adgang til å videreformidle informasjon mottatt fra rapporteringspliktige
gjennom meldinger om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven til
skatteetaten og toll- og avgiftsetaten, jf. proposisjonens punkt
5.6. Departementet foreslår også å pålegge revisor å sende kopi
til skatteetaten av nummererte brev til den revisjonspliktige som
begrunner hvorfor næringsoppgaven eller kontrolloppgaven ikke er
underskrevet, jf. proposisjonens punkt 5.7, og å gi skatte- og avgiftsmyndighetene
adgang til å gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, jf.
proposisjonens punkt 5.8.
Under proposisjonens punkt 5.9 foreslår departementet å følge
opp utvalgets forslag om å lovfeste at skattyter skal opptre lojalt
og aktsomt i ligningsloven § 4-1. Departementet foreslår videre
å innføre tilsvarende bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt som
i ligningsloven § 4-1 i skatte- og avgiftslovgivningen for øvrig,
jf. proposisjonens punkt 5.10.
I proposisjonens punkt 5.11 foreslår departementet å innta en
presisering i ligningsloven § 9-6 nr. 3 om at toårsfristen for endring
av ligningen ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt
å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og
skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over. Departementet
foreslår etter en nærmere vurdering ikke å følge opp utvalgets forslag
om en skjerpet adgang til å ilegge tilleggsskatt der skattyter unnlater
å opplyse om slike feil eller forslaget om å endre straffebestemmelsen
i ligningsloven § 12-1.
På grunn av den relativt korte tiden siden utvalget leverte sin
innstilling og den offentlige høringen ble avsluttet har det ikke
vært praktisk mulig å vurdere alle forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget.
De av utvalgets forslag som ikke fremmes i denne proposisjonen,
vil derfor bli vurdert senere.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser, og disse
medlemmer deler Regjeringens syn om at slike unndragelser
rammer lovlydige skatteytere. Disse medlemmer mener
imidlertid at Regjeringens retorikk i disse spørsmålene bidrar til
å sverte bransjer og enkeltpersoner hvor det av forretningsmessige
grunner har vært naturlig å benytte kontant oppgjørsform.
Disse medlemmer ønsker å understreke at Regjeringens
frenetiske kamp for millimeterbasert skattejustis kan føre til situasjoner
hvor målet helliger middelet. Landets skattytere verken er, eller
skal oppfattes som, potensielle skattesnytere, og disse medlemmer vil
kjempe intenst mot forsøk på å innføre ytterligere praksis om omvendt
bevisbyrde i skattesaker. Disse medlemmer opplever
enkelte av anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Skatteunndragelsesutvalget
som et forsøk på å sementere en slik praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er
enig i målet om å redusere skatteunndragelser og i at kampen mot
skatte- og avgiftsunndragelser er viktig og må ha fokus. Disse
medlemmer etterlyser imidlertid en samlet gjennomgang av
Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag og en prinsipiell debatt
omkring andre hensyn veid opp imot målet om å begrense unndragelsene.
Dette gjelder ikke minst spørsmål omkring hvor beløpsgrensene skal
settes og hvilke virkemidler som er hensiktsmessige og forsvarlige
på de forskjellige nivåene og mot de berørte. Disse medlemmer er derfor
av den oppfatning at forslagene som fradragsnekt og ansvarliggjøring
burde ha vært igjennom en mer prinsipiell og overordnet debatt der
en klargjør noen prinsipielle sider før de vedtas som enkelttiltak.
Skatteunndragelsesutvalgets utredning, NOU 2009:4 Tiltak mot
skatteunndragelser, ble sendt på ordinær høring 11. mars 2009. Høringsfristen
utløp 11. juni 2009. Høringsinstansenes merknader til forslag som
fremmes i proposisjonen er behandlet under de respektive punktene
i proposisjonens kapittel 5.
Komiteen tar dette til orientering.
Departementet foreslår å følge opp Skatteunndragelsesutvalgets
forslag om at rett til fradrag etter skatteloven og fradrag for
inngående avgift etter merverdiavgiftsloven avskjæres dersom transaksjoner over
10 000 kroner ikke betales via bank. En omtale av bakgrunnen for
forslaget, redegjørelse for gjeldende rett, utvalgets forslag, en
gjennomgang av høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger
og forslag er inntatt i punkt 5.3 i proposisjonen.
Det vises til forslag til ny § 6–51 i skatteloven og forslag
til ny § 8–8 i merverdiavgiftsloven.
Departementet ser det som hensiktsmessig at det gis en viss tid
fra vedtakelsen til endringen trer i kraft, slik at næringslivet
og andre berørte kan få tid til å tilpasse seg den nye ordningen
med fradragsnekt ved andre betalingsformer enn via bank. På denne bakgrunn
er departementet kommet til at regelen ikke bør trå i kraft før
fra 1. januar 2011.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til sin generelle merknad under oppfølging av Skatteunndragelsesutvalget.
Å fjerne retten til fradrag etter skatteloven og retten til fradrag for
inngående avgift etter merverdiavgiftsloven for transaksjoner over
10 000 kroner er et sterkt virkemiddel og disse medlemmer har
merket seg at flere høringsinstanser mener at grensen er satt for lavt. Disse
medlemmer viser til proposisjonen og vil bemerke at mange
små næringsdrivende får en relativt sett betydelig ekstrakostnad
til anskaffelse av betalingsterminal. Den korte fristen for ikrafttredelse vil
gi få muligheter til å finne fram rimeligere alternativer.
Disse medlemmer vil derfor framsette følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag vurderes
under ett og der aktuelle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før
man iverksetter forslag om fradragsnekt."
Departementet foreslår at kjøper av tjenester kan gjøres medansvarlig
for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt,
forutsatt at kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke
har betalt via bank. Ansvar kan også gjøres gjeldende ved kjøp av
varer sammen med tjenester, men ikke ved rene varekjøp.
Forslaget innebærer at privatpersoner på nærmere angitte vilkår
kan holdes ansvarlig for tjenesteyters skatte- og avgiftsunndragelser,
uavhengig av om kjøperen visste eller burde visst at tjenesteyteren
ikke ville komme til å innberette fortjenesten til skatte- og avgiftsmyndighetene.
Kjøperen kan imidlertid alltid fri seg fra ansvaret ved å betale
for tjenesten (eller eventuelt varer kjøpt sammen med tjenesten)
via bank.
Ni av ti som kjøper svart arbeid oppgir at oppgjøret av den svarte
betalingen skjer kontant. Siden kontanter ikke er ettersporbare
har skatte- og avgiftsmyndighetene i dag få muligheter til å kontrollere
og avdekke svart arbeid innenfor privatmarkedet. Hovedformålet med
forslaget er å øke borgernes bevissthet omkring bruken av kontanter
og kjøp av svarte tjenester. En slik bevisstgjøring vil være et viktig
bidrag for å redusere kontantomsetningen i privatmarkedet, og således
være et effektivt og målrettet tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelser.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 5.4.
Forslaget innebærer endring i skattebetalingsloven, jf. forslag
til ny § 16-50. Departementet foreslår at de generelle vilkårene
for ansvar fremgår av loven, mens nærmere bestemmelser om praktiseringen
av regelen fastsettes i forskrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til sin generelle merknad under oppfølging av Skatteunndragelsesutvalget.
Ansvarliggjøring av kjøper av en vare eller tjeneste for selgers unndragelse
er et sterkt virkemiddel i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelse.
Når grensene settes så lavt som 10 000 kroner og gjentatte kjøp
av samme tjeneste i løpet av året kan underlegges en samlet vurdering,
risikerer man at vanlige mennesker som aldri har tenkt eller hatt
som intensjon å gjøre noe galt, kan bli ansvarliggjort. Man kan
heller ikke forvente at alle kjøpere av en tjeneste umiddelbart
har selgers potensielle skatte- og avgiftsunndragelse i tankene ved
kjøp av en vare eller tjeneste. Disse medlemmer mener
derfor at forslaget er for lite gjennomtenkt, at konsekvensene er
for lite belyst og at beløpsgrensen høyst sannsynlig er satt for
lavt.
Disse medlemmer vil derfor framsette følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag vurderes
under ett og der aktuelle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før
man iverksetter forslag om ansvarliggjøring av kjøper."
Finansdepartementet legger frem forslag om at tollmyndighetene
skal få adgang til å ilegge et overtredelsesgebyr ved brudd på plikten
til å deklarere valuta og andre betalingsmidler over NOK 25 000
som bringes til og/eller fra tollområdet. Overtredelsesgebyr skal
kunne ilegges med inntil 30 pst. av det ikke deklarerte beløpet.
Forslaget innebærer at det innføres en ny bestemmelse i tolloven.
Det foreslås at det nærmere innholdet i ordningen fastsettes i forskrift.
Nærmere regler om tilbakehold, beslag, tidspunkt for ileggelse
av gebyr mv. vil bli gitt i forskrift og retningslinjer.
Departementet foreslår at det fremgår av lovteksten at gebyret
skal tilfalle statskassen.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 5.5.
Det vises til forslag til ny § 16-15 annet og tredje ledd i tolloven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
oppmerksom på at det i henhold til gjeldende rett er ulovlig å bringe
beløp over 25 000 kroner ut eller inn i landet uten at dette er
korrekt deklarert. Dette iht. valutaregisterloven.
Disse medlemmer er imidlertid overrasket over
at brudd på denne loven inntil nylig kun har fått begrensede konsekvenser
for lovbryteren. Vanlig sanksjon, og da kun ved anmeldelse, har
vært et forelegg på kun 3 pst. av det ikke-deklarerte beløpet.
Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid
at dagens praksis endres, og disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om at det innføres en hjemmel for tollmyndighetene
til å ilegge en administrativ sanksjon i form av et overtredelsesgebyr
ved brudd på deklareringsplikten for betalingsmidler.
Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens
foreslåtte gebyr på 30 pst. av det ikke-deklarerte beløpet er for
lavt, og foreslår derfor at denne prosentsatsen høynes til 50 pst.,
noe som er i tråd med Skatteunndragelsesutvalgets anbefaling.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 16-15 (1) skal lyde:
Ved brudd på deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler
gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette
et gebyr på inntil 50 pst. av betalingsmiddelets pålydende."
Gjennom rapportene om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven
(MT-rapporter) mottar Økokrim en rekke opplysninger om mulige skatteunndragelser.
En del rapporter som ikke nødvendigvis gir grunnlag for straffeforfølgning,
vil være av betydning for skatte- og avgiftsmyndighetenes arbeid mot
skatteunndragelser. Økokrim har ikke adgang til å videreformidle
informasjon til skatte- og avgiftsmyndighetene når opplysningene
skal brukes til å forfølge disse etatenes oppgaver, med mindre det
er et ledd i å etterforske om det foreligger straffbare forhold.
Departementet er enig med utvalget om at en utvidet adgang for
Økokrim til å videreformidle relevante opplysninger til skatteetaten
og toll- og avgiftsetaten vil være et hensiktsmessig virkemiddel
i arbeidet mot skatteunndragelser.
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund uttaler at Økokrim
også bør ha adgang til å videreformidle opplysninger til skatteoppkreverne,
jf. mindretallets forslag. Departementet legger til grunn at skatteetaten
vil ha adgang til å gi informasjon mottatt fra Økokrim videre til
de kommunale skatteoppkreverne dersom skatteoppkreverne kan ha bruk
for opplysningene i sitt arbeid med skatt og avgift, jf. ligningsloven
§ 3-13 nr. 2 bokstav a. Departementet mener skatteetaten vil være
nærmest til å vurdere om opplysningene bør gis til skatteoppkreverne
og vil også påpeke at en videreformidling av opplysninger fra skatteetaten
vil ivareta nødvendige koordineringshensyn i skatteetatens og skatteoppkrevernes
arbeid. Departementet vil derfor ikke nå foreslå å utvide forslaget
til også å omfatte en direkte adgang for Økokrim til å gi de kommunale
skatteoppkreverne informasjon mottatt etter hvitvaskingsloven. Departementet
vil bemerke at et slikt forslag vil medføre en vesentlig utvidelse
av antall enheter som kan motta informasjon fra Økokrim og at personvernhensyn, herunder
faren for spredning av informasjon, må undergis en grundigere utredning
før det kan være aktuelt å foreslå en slik endring.
I proposisjonens punkt 5.6 gis det bl.a. en nærmere vurdering
av enkelte mothensyn som har vært oppe i forbindelse med høringen.
Departementet legger frem forslag om at Økokrim skal få adgang
til å videreformidle opplysninger til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten
til bruk i deres arbeid. Det vises til forslag til hvitvaskingsloven § 30
nytt annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Revisor har flere attestasjonsoppgaver av betydning for skatte-
og avgiftsmyndighetene. De mest sentrale er attestasjon av:
næringsoppgaven, jf. ligningsloven
§ 4-5 nr. 5, og
kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp,
jf. ligningsloven § 6-16 b og forskrift 23. desember 1988 nr. 1083
om levering av lønnsoppgave § 7.
Hvis revisor har attestert disse oppgavene tilsier dette at revisor
har funnet å kunne akseptere oppgaven samt at det ikke er vesentlige
brudd på bokføringsreglene. Dersom revisor unnlater å attestere
disse oppgavene, er dette et signal til skattemyndighetene om at
han ikke aksepterer opplysningene som fremgår av oppgavene og at
det dermed bør iverksettes ytterligere undersøkelser hos den aktuelle
skattyteren/arbeidsgiveren. I slike tilfeller plikter også revisor
å redegjøre for den manglende underskriften i form av et nummerert
brev til klienten, jf. revisorloven § 5-2 fjerde ledd nr. 5. Dette
brevet kan skatteetaten innhente fra klienten selv, jf. blant annet
ligningsloven § 4-10, eller, hvis dette ikke lar seg gjøre, direkte
fra revisor, jf. revisorloven § 6-2 fjerde ledd.
Revisors attestasjon, eller manglende attestasjon, av næringsoppgave
og kontrolloppstilling gir skatte- og avgiftsmyndighetene viktig
informasjon i kontrollarbeidet. Informasjon i revisors brev til
den revisjonspliktige brukes aktivt ved utvelgelse av kontrollobjekter
fra myndighetenes side. Departementet slutter seg derfor til Skatteunndragelsesutvalgets
forslag om at kopi av revisors nummererte brev til klienten skal
sendes ukrevd til skatteetaten. Forslaget innebærer at revisor får
et utvidet ansvar for å påse at relevant informasjon faktisk kommer
til myndighetens kunnskap.
Brevene fra revisor kan også ha relevans for toll- og avgiftsmyndighetenes
kontrollarbeid. Departementet legger til grunn at ligningsmyndighetene
med hjemmel i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a kan videreformidle
denne typen informasjon til toll- og avgiftsetaten dersom de har
behov for det i sitt arbeid. Toll- og avgiftsdirektoratet har i
sin høringsuttalelse foreslått at revisor i visse tilfeller også
skal ha plikt til å sende tilsvarende kopi av brev direkte til toll-
og avgiftsmyndighetene. En slik utvidelse av utvalgets forslag har
ikke vært gjenstand for høring og departementet vil derfor ikke
foreslå å gjennomføre en slik endring nå.
Handelshøyskolen BI viser til at forslaget kan medføre at det
blir høyere terskel for revisor å sende slike nummererte brev. Departementet
merker seg Handelshøyskolen BIs innspill, men mener at det i denne
sammenheng må legges mest vekt på hensynet til korrekt skatte- og
avgiftsberegning. Departementet viser til den samfunnsmessige effektivitetsgevinsten
som er knyttet til at skatte- og avgiftsmyndighetene mottar vesentlige
kontrollopplysninger fra en tillitsperson for allmennheten, jf.
revisorloven § 1-2. Departementet bemerker for øvrig at ingen av
de andre høringsinstansene har reist spørsmål ved om forslaget vil
kunne få en slik virkning. Det vises også til at Den norske Revisorforening
og Skatterevisorenes Forening støtter forslaget.
Utvalget foreslår at en bestemmelse som pålegger revisor å sende
kopi av brev til den revisjonspliktige plasseres i revisorloven,
mens Den norske Revisorforening i sin høringsuttalelse foreslår
at innsendingen hjemles i ligningsloven som et pliktig vedlegg til
selvangivelsen. Departementet viser til at en hjemmel i ligningsloven
hvor brevet sendes som et pliktig vedlegg til næringsoppgaven, innebærer
at det er skattyter selv som da pålegges å sende inn brevet. Etter
departementets vurdering vil ikke dette gi den samme kontrollfunksjonen
som forslaget var ment å omfatte. Ved at revisor pålegges å sende
inn brevet, vil dette sikre at skatte- og avgiftsmyndighetene mottar
brevene fortløpende. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen
plasseres i revisorloven § 6-2 fjerde ledd.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt 5.7 og forslag
til endring i revisorloven § 6-2 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptisk til å innføre lover som medfører opplysningsplikt (angiveri). Disse
medlemmer mener innføring av lovendringer som berører personvernet,
krever mer inngående konsekvensanalyser før de kan tre i kraft. Disse
medlemmer mener ovennevnte lovendringsforslag må sees i
sammenheng med øvrige anbefalinger fra Skatteunndragelsesutvalget
som Regjeringen varsler den vil vurdere på et senere tidspunkt. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har myndighet til å kontrollere
at advokatvirksomhet drives i samsvar med regler gitt i eller i
medhold av domstolloven eller annen lov. Når skatte- og avgiftsmyndighetene
har avdekket kritikkverdige forhold hos advokater i form av brudd
på plikter etter domstolsloven med tilhørende forskrifter, blant
annet god advokatskikk, blir forholdene i dag ikke innberettet til
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fordi dette ikke er mulig uten
å røpe taushetsbelagte opplysninger om de konkrete tilfellene.
Etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b er ikke taushetsplikten
etter nr. 1 til hinder for at ligningsmyndighetene gir opplyninger
til "offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av
lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt
og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper,
eller som reviderer offentlig virksomhet".
Bestemmelsen gir ligningsmyndighetene mulighet til å gi opplysninger
til Kredittilsynet som tilsynsmyndighet for klanderverdige forhold
hos regnskapsførere og revisorer. I forarbeidene til bestemmelsen ble
adgangen til å rapportere overtredelser av lovgivningen om regnskapsplikt
og revisjon begrunnet med at disse "har direkte betydning for ligningsmyndighetenes
eget arbeid, og overtredelser vil ofte være ledd i overtredelse
av ligningslovens regler om opplysningsplikt", jf. Ot.prp. nr. 78
(1978–1979) s. 74.
Ved lov 14. april 2000 nr. 29 ble § 3-13 nr. 2 bokstav b utvidet
til også å gjelde opplysninger om brudd på regnskapsførerloven.
I forarbeidene ble dette begrunnet med at det ville gi en mer målrettet
og effektiv kontroll med at regnskapsførere overholder lovbestemte
krav i henhold til ordningen med autorisasjon av regnskapsførere,
jf. regnskapsførerloven og Ot.prp. nr. 21 (1999–2000) side 31. I
tillegg ville det være et virkemiddel for å bidra til å avdekke
økonomisk kriminalitet. Det ble i den sammenheng uttalt:
"Det foreligger indikasjoner på at økonomisk kriminalitet
er en type kriminalitet som over tid har økt både i omfang og kompleksitet.
Samfunnet har satt inn store ressurser på å bekjempe denne typen
kriminalitet. Dette gjelder både i forhold til politi og påtalemyndighet
og i forhold til forvaltningen for øvrig. Et virkemiddel som kan
bidra til å avdekke økonomisk kriminalitet, kan være å åpne for
at ellers taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige kontrollorganer
i kontrollsammenheng."
Departementet er enig med utvalget i at det er behov for å kunne
innberette advokater til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Det
er viktig at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kan føre tilsyn
med advokater som opptrer klanderverdig. Departementet kan ikke se
at det foreligger tungtveiende hensyn som skulle tale mot en slik
ordning.
Utvalgets forslag til lovtekst omfatter rapportering av generelle
brudd på lov eller forskrift. Den Norske Advokatforening viser til
at utvalgets forslag til lovtekst går lenger enn det som utvalget
sikter til i omtalen av forslaget i utredningens punkt 9.6.3. Det vises
til at det her siktes til "påståtte overtredelser på domstolloven
med tilhørende forskrifter, herunder god advokatskikk." Også Skattedirektoratet
har hatt merknader til lovteksten. Departementet har vurdert om
ordlydens rekkevidde bør begrenses som følge av innspillene.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har myndighet til å kontrollere
at advokatvirksomhet drives i samsvar med reglene gitt i eller i
medhold av domstolloven eller annen lov, jf. Advokatforskriften
§ 4-5. Etter domstolloven § 225 har Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
kompetanse til å meddele irettesettelser for brudd på regler gitt
i medhold av domstolloven eller annen lov. Bakgrunnen for at bestemmelsen
også gjelder brudd på annen lovgivning var at Justis- og politidepartementet
anså at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet også måtte ha adgang
til å reagere mot advokater som bryter annet regelverk som eksempelvis
det å kreve ulovlig høye salær i inkassosaker, jf. Ot.prp. nr. 3
(1999–2000) side 69. Departementet mener unntaket fra taushetsplikt
bør utformes slik at skatte- og avgiftsmyndighetene gis adgang til å
gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger til bruk for
tilsynsformål. Tilsynet omfatter overtredelser både av domstolloven
og annen lov og departementet mener derfor at bestemmelsens virkeområde
ikke bør begrenses til å gjelde advokaters brudd på domstolloven.
Departementet foreslår isteden at bestemmelsene om unntak fra taushetsplikt
utformes slik at taushetsplikten ikke er til hinder for at skatte- og
avgiftsmyndighetene kan gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
til bruk for tilsynsformål. Rekkevidden av unntaket vil dermed begrenses
ved at forhold som er tilsynsoppgaven uvedkommende vil vernes av
taushetsplikten.
Departementet foreslår at en bestemmelse om dette tas inn i ligningsloven
§ 3-13 nr. 2 bokstav b, ny merverdiavgiftslov 19. juni 2009 nr.
58 § 13-2 og i tolloven § 12-1 annet ledd bokstav b. Tolloven § 12-1
gjelder tilsvarende for tollmyndighetenes arbeid knyttet til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Noen tilsvarende
endring i disse lover er derfor ikke nødvendig.
Norsk Øko-forum har i sin høringsuttalelse påpekt at tilsvarende
regler bør innføres i folketrygdloven, arveavgiftsloven og skattebetalingsloven.
Det følger av skattebetalingsloven § 3-2 første ledd at de regler
om taushetsplikt som gjelder ved fastsetting av de enkelte skatte-
og avgiftskrav gjelder tilsvarende ved innkrevingen. Det vil derfor
ikke være nødvendig med noen tilsvarende endring i skattebetalingsloven.
Ved utligning av trygdeavgift etter folketrygdloven gjelder ligningslovens
bestemmelser om taushetsplikt, jf. ligningsloven § 1-1 bokstav b.
Departementet legger til grunn at det samme gjelder i saker om endringsvedtak
ved fastsettelse av arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 24-4.
Det følger ikke klart av ordlyden i bestemmelsen, men i tilsvarende bestemmelse
i den tidligere folketrygdloven av 1966 (§ 17-2) var det en henvisning
til ligningslovens kapittel 3 om saksbehandlingsregler. Det fremgår
av Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) side 203 at lovutkastet til gjeldende
folketrygdlov § 24-4 er i samsvar med tidligere rett etter gammel
folketrygdlov.
Departementet tar foreløpig ikke stilling til om en tilsvarende
bestemmelse bør tas inn i arveavgiftsloven, siden dette vil kreve
en større gjennomgang av regelverket.
Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 3-13 nr.
2 bokstav b, tolloven § 12-1 annet ledd bokstav b og ny merverdiavgiftslov
§ 13-2 nr. 2 bokstav b, samt ytterligere omtale av forslaget i proposisjonens
punkt 5.8.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptisk til å innføre lover som medfører opplysningsplikt (angiveri). Disse
medlemmer mener innføring av lovendringer som berører personvernet
krever mer inngående konsekvensanalyser før de kan tre i kraft. Disse
medlemmer mener ovennevnte lovendringsforslag må sees i
sammenheng med øvrige anbefalinger fra Skatteunndragelsesutvalget
som Regjeringen varsler den vil vurdere på et senere tidspunkt. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.
Departementet slutter seg til Skatteunndragelsesutvalgets forslag
om å lovfeste i ligningsloven § 4-1 at den som har plikt til å gi
opplysninger etter ligningsloven kapittel 4, for eksempel gjennom
plikten til å levere selvangivelse, skal opptre aktsomt og lojalt.
Plikten til å opptre aktsomt og lojalt følger i dag av lignings-
og rettspraksis. En endring som foreslått vil derfor ikke innebære
noen vesentlig realitetsendring, men vil gjøre aktsomhets- og lojalitetsplikten mer
synlig.
Departementet er ikke enig med Datatilsynet i at man med forslaget
risikerer for omfattende avlevering av opplysninger, herunder personopplysninger, som
ikke vil være relevante for skatte- og avgiftsmyndighetene. For
opplysningsplikten i ligningsloven § 4-1 vil det fortsatt være et
relevanskriterium at opplysningene gjelder forhold som kan bidra
til at skattyters skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Endringen
vil imidlertid tydeliggjøre det ansvar skattyter har i dag til å
bidra til at hans skatteplikt blir klarlagt og oppfylt. En lovfesting
av de krav som stilles til skattyter vil også bidra til at regelverket
blir mer tilgjengelig for skattyter.
Departementet vil presisere at spørsmålet om skattyter har opptrådt
lojalt og aktsomt må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle, og
at de kriterier som kan utledes av rettspraksis fortsatt vil være
retningsgivende for tolkningen av innholdet i aktsomhets- og lojalitetsstandarden.
Det vises til proposisjonens punkt 5.9. og forslag til endring
i ligningsloven § 4-1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til å innføre lover som medfører opplysningsplikt (angiveri). Disse
medlemmer mener innføring av lovendringer som berører personvernet,
krever mer inngående konsekvensanalyser før de kan tre i kraft. Disse
medlemmer mener ovennevnte lovendringsforslag må sees i
sammenheng med øvrige anbefalinger fra Skatteunndragelsesutvalget
som Regjeringen varsler den vil vurdere på et senere tidspunkt. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.
Departementet foreslår å innta tilsvarende bestemmelser om alminnelig
opplysningsplikt som i ligningsloven § 4-1 også i regelverket om
fastsetting av toll og avgift. Dette medfører endringer i folketrygdloven
§ 24-3, arveavgiftsloven § 25, merverdiavgiftsloven 2009 §§ 15-1
og 14-1, tolloven kapittel 12 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven
§ 5. Utvalget foreslår en tilsvarende bestemmelse i forskrift 11. desember
2001 nr. 1451 om særavgifter § 6-2. En oppfølging av utvalgets forslag
til forskriftsendring vil bli vurdert i etterkant av lovarbeidet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I ligningsloven § 4-1 foreslår departementet å fjerne vilkåret
"som han er klar over". Samtidig foreslås det å innta en presisering
i ligningsloven § 9-6 nr. 3 om at toårsfristen for endring av ligningen
ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre
ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret
som han er eller burde vært klar over.
Skatteunndragelsesutvalget foreslo også endringer i reglene om
tilleggsskatt og straff. Etter en nærmere vurdering foreslår departementet
ikke å følge opp utvalgets forslag på disse områdene.
Departementet slutter seg til Skatteunndragelsesutvalgets forslag
om å endre ligningsloven § 4-1 annet punktum slik at vilkåret "som
han er klar over" tas ut av bestemmelsen.
Departementet foreslår videre å følge opp utvalgets forslag om
å presisere at unnlatelse av å opplyse om feil medfører en forlenget
frist for endring av ligning. Presiseringen foreslås gjennomført
ved at det inntas et tillegg i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav
a om at toårsfristen for endring til ugunst for skattyter ikke skal
komme til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt
å gjøre oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som
han er eller burde vært klar over.
Forslaget om å lovfeste en forlenget frist for endring av ligningen
innebærer ingen større realitetsendring siden det i dag følger av
rettspraksis at det forhold at skattyter ikke melder ifra om feil
i ligningen og skatteoppgjøret antas å kunne utgjøre en ufullstendig
opplysning etter fristreglene i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav
a.
Forslaget medfører imidlertid at endringsadgangen vil kunne benyttes
også overfor skattyter som burde være klar over feil ved ligningen
og skatteoppgjøret. Utvalgets forslag til lovteksten begrenser dermed
ikke endringsadgangen til å omfatte de tilfeller hvor skattyter er klar over feilen. En slik begrensning må
antagelig innfortolkes etter de gjeldende regler. Det Møller-kjennelsen
tar stilling til er at toårsfristen i ligningsloven § 9-2 nr. 3
a ikke kommer til anvendelse når skattyter kjenner til at det foreligger
feil ved ligningen.
Departementet er enig med utvalget i at kravet til skattyters
aktsomhet også bør omfatte kriteriet "burde ha vært klar over".
Til sammenligning viser departementet til at alternativet "burde
være klar over" er et kriterium i relasjon til endringsadgangen
ved retting av skrive- eller regnefeil etter ligningsloven § 9-6
nr. 3 bokstav b.
Departementet viser til førstvoterende i Møller-kjennelsen som
uttaler følgende:
"Det vil slik jeg ser det være dårlig sammenheng i reglene
dersom endringene innebar at det skulle gjelde en tiårsfrist for
å endre ligningen ved skrive- og regnefeil som skattyteren burde
ha oppdaget, men bare en toårsfrist ved andre og kanskje mer betydningsfulle
feil ved ligningen som skattyter endog har positiv kunnskap om."
Hensynet til korrekt ligning tilsier at det også ved feil i ligningen
og skatteoppgjøret som skattyteren burde være klar over bør gjelde
en tiårsfrist for endring. Departementet er derfor ikke enig med
Den Norske Advokatforening og Handelshøyskolen BI om at det bør
gjelde en kortere endringsfrist.
Skatteunndragelsesutvalgets mindretall og enkelte av høringsinstansene
peker på at en stor gruppe skattytere ikke vil ha tilstrekkelige
kvalifikasjoner til å ha mulighet til kunne etterprøve skatteoppgjøret. Til
dette vil departementet bemerke at det ikke vil være noen automatikk
i at ligningen tas opp til endring. Før en ligning tas opp til endring
skal det foretas en vurdering etter ligningsloven § 9-5 nr. 7, som
angir at det i vurderingen av om ligningen skal endres skal tas
hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold,
sakens opplysning og den tid som er gått. Dette vil naturligvis
også gjelde i de tilfellene hvor skattyter burde være klar over
en feil. Vurderingen av om ligningen skal tas opp til endring tar
hensyn til de tilfellene hvor det av ulike grunner vil være urimelig
å endre ligningen, slik at det bare er de betydelige og kvalifiserte
avvik og skattespørsmål som tas opp til endring.
Departementet fremhever at i den konkrete vurderingen av om skattyteren
burde ha oppdaget en feil, vil de krav som stilles til skattyterens
aktsomhet avhenge av blant annet størrelsen på avviket og forhold på
skattyterens side.
Departementet foreslår etter dette en bestemmelse om at toårsfristen
ikke skal komme til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har
unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen
og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over. Det vises
til forslag til endringer i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a.
Departementet ønsker ikke å fremme forslag om å ilegge tilleggskatt
ved unnlatelse av å opplyse om feil ved ligningen og skatteoppgjøret,
blant annet på grunnlag av en vurdering av de mothensyn som har blitt
fremsatt av utvalgets mindretall, og et flertall av høringsinstansene.
Departementet vil heller ikke foreslå endringer i reglene om straff.
Departementet viser til at unnlatelse av å gjøre ligningsmyndighetene
oppmerksom på feil ved ligningen vil kunne være straffbart etter
bestemmelsen i ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav d, samt at det
er vedtatt en ny straffelov (som ikke er trådt i kraft) hvor straff
kan ilegges den som gir "uriktig eller ufullstendig opplysning til
en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning,
når han forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige
fordeler" (straffeloven §§ 378 og 380). Det antas at straffebestemmelsene
i ny straffelov vil dekke området for den foreslåtte endring i ligningsloven
§ 12-1 nr. 1 bokstav a.
Departementet legger til grunn at forslaget om å lovfeste at
toårsfristen for endring til ugunst for skattyter ikke skal komme
til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre
oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret i hovedsak stadfester
det som i dag følger av rettspraksis og at endringen derfor ikke
vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser verken
for skattyterne eller skatte- og avgiftsmyndighetene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til sin generelle merknad under oppfølging
av Skatteunndragelsesutvalget. Skattesystemet er blitt svært komplisert,
og disse medlemmer har merket seg at enkelte høringsinstanser
uttaler at 90 pst. av skattyterne ikke kan kunne forventes å kunne
kontrollregne sin egen skatteavregning. Disse medlemmer er
derfor skeptiske til å fjerne toårsfristen for endring til ugunst
for skattyter. I svært mange tilfeller vil dette da bli et spørsmål
om skattyter faktisk har unnlatt å gjøre oppmerksom på feil, og
forslaget kan lett komme til å belaste både byråkrati og rettsvesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre går imot Regjeringens forslag.
Departementet foreslår å endre skatteloven § 2-14 femte ledd,
slik at barn som har fått engangserstatning for tap av forsørger
kan lignes særskilt for avkastning av erstatningsbeløpet. Forslaget
innebærer en lovfesting av skatteetatens lempningspraksis i tilsvarende
saker.
Fra og med inntektsåret 2006 ble det innført et fritak for formuesskatt
på erstatningsbeløpet for skattyter som fyller 21 år eller mindre
i inntektsåret, og som har fått engangserstatning for personskade
etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3. Forutsetningen
er at personskaden har ført til minst 50 pst. nedsatt ervervsevne,
jf. skatteloven § 4-22 første ledd. Samtidig ble det gitt en bestemmelse
om at barn som lignes sammen med foreldrene, og som har fått engangserstatning
for personskade, kan lignes særskilt for formue (som ikke omfattes
av ovennevnte fritak) og avkastning av engangserstatningen, jf. skatteloven
§ 2-14 femte ledd. Endringene var en lovfesting av den tidligere
lempningspraksis som fulgte av Skattedirektoratets retningslinjer,
gitt med hjemmel i skattebetalingsloven.
Skatteetatens lempningspraksis omfattet også skatt på formue
og avkastning av engangserstatning til barn for tap av forsørger.
Fra og med inntektsåret 2007 ble denne praksisen lovfestet for så
vidt gjaldt formuesskatten, jf. skatteloven § 4-22 annet ledd. Det
ble da innført et fritak for formuesskatt på erstatningsbeløpet
for skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, og som
har fått engangserstatning for tap av forsørger etter skadeserstatningsloven
kapittel 3. Når det gjelder avkastning av slik engangserstatning,
er det derimot ikke gitt lovregler som lovfester gjeldende lempningspraksis.
Barnets foreldre må derfor hvert år fortsatt søke om at skatten
settes ned til det beløpet som ville blitt utlignet dersom barnet
var lignet særskilt for avkastningen.
Hovedregelen for ligning av barn er at barns formue og avkastningen
av denne lignes sammen med foreldrenes formue og inntekt når barnet
er under 17 år ved utløpet av inntektsåret, jf. skatteloven § 2-14 første
ledd. Som nevnt ovenfor er det innført et fritak for formuesskatt
på erstatningsbeløp for barn som har mottatt engangserstatning for
tap av forsørger. Barn er imidlertid skattepliktig for avkastning
av slik erstatning etter hovedregelen for kapitalinntekt, jf. skatteloven
§ 5-1 første ledd. Som følge av sambeskatning av barn og foreldre
kan skatt på avkastningen bli høyere enn om barnet var lignet særskilt
for avkastningen. Denne merskatten blir i praksis lempet etter søknad.
Ovennevnte lovfesting av lempningspraksis ble blant annet begrunnet
i den belastende situasjonen som disse barna er i, og at det anses
uforholdsmessig tyngende å fastholde hele skatten for denne gruppen. Det
vises også til at mange vil oppleve at den økonomiske situasjonen
forverres fordi en forsørger har falt fra, jf. Ot.prp. nr. 1 (2005–2006)
kapittel 19.
Tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende når det gjelder skatt på
avkastning av erstatningsbeløpet. Etter departementets oppfatning
er det heller ingen grunn til å behandle avkastning av engangserstatning for
tap av forsørger på annen måte enn avkastning av engangserstatning
for personskade.
Departementet foreslår derfor at gjeldende regel om særskilt
ligning av barns formue og avkastning av engangserstatning for personskade
utvides til også å omfatte avkastning av engangserstatning for tap
av forsørger.
Departementet viser til forslag til nytt annet punktum i skatteloven
§ 2-14 femte ledd. Gjeldende annet punktum om departementets forskriftskompetanse
blir nytt tredje punktum. Det foreslås at endringene trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at gjeldende
regel om særskilt ligning av barns formue og avkastning av engangserstatning
for personskade, utvides til også å omfatte avkastning av engangserstatning
for tap av forsørger.
Disse medlemmer konstaterer at dette er en lemping
i dagens praksis og at dette er et lite skritt i riktig retning.
Disse medlemmer viser til at overformynderiet
forvalter formuen til mange barn under 21 år som blir tilkjent engangserstatning
enten det er for tap av forsørger eller for personskade, og mener
prinsipielt at disse burde vært unntatt både formuesskatt og skatt
på avkastning så lenge beløpet er under forvaltning av overformynderiet.
Disse medlemmer vil påpeke at det har forekommet
saker som viser at enkelte ligningskontorer ikke har informert den
skattepliktige tilstrekkelig om skattereglene, eller at de selv
ikke har hatt god nok kunnskap rundt skattespørsmålet.
Disse medlemmer mener det er viktig at det enkelte
ligningskontor sikres god nok kunnskap rundt slike skattespørsmål,
slik at de blir håndtert på en god og riktig måte overfor den skattepliktige.
Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:83 (2008–2009),
og til disse medlemmers merknader, jf. Innst. S.
nr. 291 (2008–2009).
Disse medlemmer vil støtte Regjeringens forslag
som en subsidiær tilslutning da dette er et skritt i riktig retning.
Etter gjeldende regler skal inntekt og formue i boligselskap
fordeles ligningsmessig på andelshaverne og skattlegges hos disse.
I nye boligselskap skjer dette først fra og med det inntektsår selskapet
har ferdigstilt minst halvparten av boenhetene per 1. januar. Inntekter
og kostnader, herunder renteutgifter som påløper før dette tidspunktet,
blir akkumulert og fordelt ligningsmessig over en periode på fire
år.
Departementet har mottatt flere henvendelser, herunder fra Norske
Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), hvor det pekes på at dagens
regler forskjellsbehandler andelshavere og selveiere i samme situasjon.
Departementet finner dette uheldig, og foreslår å endre skatteloven
slik at andelshaverne skattlegges for boligselskapets inntekter
og formue fra overtakelsen av andelen i boligselskapet. Forslaget
er nærmere beskrevet i proposisjonens kapittel 7.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven § 7-3 femte
ledd trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det vises
til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse til endringer i skatteloven
§ 7-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Selskap innenfor den særskilte skatteordningen for rederiselskaper
er som hovedregel fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt,
med de unntak som følger av skatteloven § 8-15 annet til åttende
ledd.
Det følger av skatteloven § 8-15 annet ledd at renteinntekter,
gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger
på valuta og andre finansielle inntekter som hovedregel er skattepliktige.
Tilsvarende kostnader og tap er som hovedregel fradragsberettiget.
Det gjelder et unntak for gevinster og tap som følge av kurssvingninger
på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, samt renteutgifter,
der kun en andel tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte
finanskapital og totalkapital er skattepliktig eller fradragsberettiget,
jf. skatteloven § 8-15 tredje og fjerde ledd.
Gevinst og tap ved realisasjon av valutasikringsavtaler skal
behandles etter hovedreglene for gevinst og tap på finansielle eiendeler,
det vil si at gevinst er fullt ut skattepliktig og tap er fullt
ut fradragsberettiget. Dette gjelder uavhengig av om valutasikringsavtalen
er foranlediget av for eksempel et låneopptak i utenlandsk valuta
som skal finansiere skipsfartsvirksomhet.
Departementet foreslår at det for gevinster og tap ved realisasjon
av valutasikringsavtaler innføres en fordelingsnøkkel som i stor
grad tilsvarer den fordelingsnøkkel som i dag gjelder for gevinster
og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk
valuta, samt gjeldsrenter. Forslaget innebærer at kun en andel av
gevinst og tap tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte
finanskapital og totalkapital skal være skattepliktig eller fradragsberettiget.
Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen vil
øke fleksibiliteten for rederiene med hensyn til å sikre seg mot
valutasvingninger for eksempel ved kontrahering av nye skip.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft med virkning
for nye valutasikringsavtaler som inngås fra og med 1. januar 2010.
Endringene må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan
(ESA). Departementet legger til grunn at endringene vil være i samsvar
med ESAs statsstøtteretningslinjer for sjøtransportsektoren.
Departementet viser til forslag til nytt fjerde punktum i skatteloven
§ 8-15 tredje ledd, jf. proposisjonens kapittel 8.
Etter gjeldende regler kan selskapene få beregnet en gevinst
eller et tap på valutasikringsavtalene som er fullt ut skattepliktig
eller fradragsberettiget. Et tap kan fradragsføres mot finansinntekter,
eventuelt fremføres til senere inntektsår. For å ivareta hensynet til
forutberegnelighet for selskapene innenfor rederiskatteordningen
bør derfor en lovendring ikke få virkning for allerede inngåtte
valutasikringsavtaler.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning
for nye valutasikringsavtaler som inngås fra og med 1. januar 2010.
Den foreslåtte endringen i rederiskatteordningen må notifiseres
til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om endring av skatteloven § 8-15.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
også til forslaget om virkningstidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i Regjeringens
forslag, men har merket seg at rederinæringen mener at endringen
ikke vil avhjelpe situasjonen i verftsindustrien, fordi den ikke
omfatter valutasikringskontrakter inngått før 1. januar 2010. Disse
medlemmer mener derfor at de nye reglene for skattlegging også
skal gjelde allerede inngåtte valutasikringskontrakter og at man
ikke knytter regelendringen til nye kontrakter, men at regelendringen
gis generell virkning fra 1. januar 2010.
Disse medlemmer framsetter derfor følgende forslag:
"Det gjøres følgende endring i sjette ledd i del VIII i forslaget
til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven):
VIII
Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Bestemmelsen i skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav b regulerer
såkalt utflyttingsskatt for gevinst på aksjer mv. for personer som
tar opphold på Svalbard og anses bosatt der etter svalbardskatteloven.
I forbindelse med skatteopplegget for 2006 ble det gitt nye generelle
regler om skatteplikt for urealiserte gevinster ved utflytting fra
Norge, jf. Ot.prp. nr. 1 (2005–2006). Den latente gevinsten ble
med hjemmel i skatteloven § 2-3 tredje ledd gjort skattepliktig som
om den ble realisert ved utflytting fra Norge, men beskatningen
kunne unnlates når den beregnede gevinsten ikke oversteg et bunnbeløp.
Det ble gitt regler om utsatt utligning av den skattepliktige gevinsten.
Ved flytting til en stat innenfor EØS-området ble det ikke stilt
krav om sikkerhetsstillelse, mens et slikt krav ble utløst ved flytting
til en stat utenfor EØS-området. De generelle reglene ble gitt tilsvarende
anvendelse ved flytting fra fastlandet til Svalbard. Etter ordlyden
i skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav b ble flytting til Svalbard
i denne sammenheng likestilt med flytting til en annen EØS-stat.
Det ble imidlertid ikke fastsatt noe bunnbeløp ved flytting til Svalbard.
Den generelle bestemmelsen om utflyttingsskatt i § 2-3 tredje
ledd ble flyttet til ny § 10-70 i forbindelse med skatteopplegget
for 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007). Det ble foretatt enkelte
materielle endringer, blant annet knyttet til tidspunktet for når
den skattepliktige gevinsten beregnes. Bestemmelsen ble gjort gjeldende
fra og med inntektsåret 2007. Samtidig ble det vedtatt at den tidligere
femårsregelen i § 2-3 tredje ledd skulle gjeninnføres for perioden
fra og med 13. juni 2006 og ut inntektsåret 2008. Bakgrunnen for
dette var at personer som hadde flyttet ut av Norge før 2004 ikke
ville være omfattet av § 10-70.
Ved en inkurie ble ikke henvisningen til § 2-3 tredje ledd i
§ 2-35 annet ledd bokstav b erstattet med en henvisning til § 10-70.
Departementet legger imidlertid til grunn at § 2-35 annet ledd bokstav
b skal forstås slik at det henvises til bestemmelsene som nå finnes
i § 10-70. Det innebærer blant annet at flytting fra fastlandet
til Svalbard nå må likestilles med flytting til en annen EØS-stat
som nevnt i § 10-70 syvende ledd. Når det etter § 10-70 må foretas
en gevinstberegning allerede ved utflyttingen og ikke som tidligere
ved realisasjon, taler det etter departementets vurdering for at
det bør være det samme bunnbeløp ved flytting til Svalbard som ved
flytting til en annen stat innenfor EØS-området. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at henvisningene i § 2-35 annet ledd bokstav b
nå endres. Det vises til forslaget til endring i 2-35 annet ledd
bokstav b. Det foreslås at endringen skal ha virkning fra og med fremleggelsen
av denne proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det er forutsatt at pensjonsavtaler etter lov om individuell
pensjonsordning (IPS) skal ha den samme skattemessige behandlingen
som gjaldt for IPA-avtaler frem til 12. mai 2006. Departementet
viser til Ot.prp. nr. 50 (2007–2008) pkt. 2.1 og pkt. 3.1- 3.3 der
bakgrunnen for opprettelse av ordningen og forutsetningene for beskatningen
av den omtales. Lov om individuell pensjonsordning trådte i kraft
27. juni 2008.
Fra og med inntektsåret 2008 gis det således fradrag for innbetalinger
til en IPS-avtale. Fradraget kan ikke overstige 15 000 kroner, som
også er den øvre grensen for årlig innbetaling etter lov om individuell pensjonsordning.
Videre skattlegges avkastningen på innestående midler først ved
utbetaling av ytelsene. Alle løpende ytelser beskattes som pensjon.
Pensjon inngår i grunnlaget for trygdeavgift (lav sats) og toppskatt.
Det følger av forutsetningene for beskatning av IPS-avtaler at
også engangsutbetalinger skal ha den samme skattemessige behandlingen
som gjelder fra IPA-avtaler. Det mangler imidlertid hjemmel for
å skattlegge engangsutbetaling til en personlig skattyter som personinntekt.
Departementet foreslår derfor en endring i skatteloven, folketrygdloven
og i forslaget til vedtak om avgifter til folketrygden.
I motsetning til det som gjelder for løpende ytelser, faller
engangsutbetalinger fra pensjonsavtaler utenfor skattelovens begrep
pensjon. En engangsutbetaling er derfor ikke skattepliktig som alminnelig inntekt
etter skatteloven § 5-1 første ledd, men etter § 5-40 annet ledd.
Når en engangsutbetaling ikke anses som pensjon, er den heller ikke
skattepliktig personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav b.
Reglene bør ikke gi vesentlig lavere beskatning for en engangsutbetaling
enn for løpende ytelser. Det er derfor gitt en uttrykkelig hjemmel
i skatteloven § 12-2 bokstav d som sikrer at engangsutbetalinger
fra IPA-avtaler til personlige skattytere er skattepliktig personinntekt.
En slik likestilling innebærer at trygdeavgiftssatsen er den samme
for begge ytelsene, samt at engangsutbetalinger fra IPA-avtaler
ikke regnes som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven. Departementet
foreslår en tilsvarende behandling av engangsutbetalinger fra IPS-avtaler.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 12-2 bokstav d,
folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a og trygdevedtaket
§ 6.
Et dødsbo som ikke er overtatt av gjenlevende ektefelle i uskifte
eller av enearving, er et eget skattesubjekt. Utbetales det et engangsbeløp
til et slikt bo, vil utbetalingen ikke være skattepliktig for boet som
personinntekt. Av samme grunn som nevnt ovenfor, er det fastsatt
en egen sats for engangsutbetaling fra en IPA-avtale. Satsen er
på 45 pst. og fremgår av skattevedtaket for 2009 § 3-7. Etter departementets
vurdering gir bestemmelsen tilstrekkelig hjemmel for å skattlegge
engangsutbetaling fra en IPS-avtale etter den samme satsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 26.2 ble det uttalt at departementet
ønsket å utrede mulige endringer og avklaringer i lov 6. juni 1975
nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) med hensyn
til hvor langt ut i sjøområdet kommunene kan skrive ut eiendomsskatt.
Eigedomsskattelova har ingen særskilt regulering av spørsmålet,
og grensen må etter gjeldende rett anses som uavklart.
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2009 ble
det varslet i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) at departementet ville sende
på høring et notat med forslag om at grensen for utskriving av eiendomsskatt
i sjøområdet skal trekkes ved grunnlinjene. Et slikt høringsnotat
ble sendt på høring 20. oktober 2008, med høringsfrist 2. desember
2008. Grunnlinjene er rette linjer mellom de ytterste skjær ved
lavvann langs kysten, tvers over fjordmunninger, og er utgangspunktet
for å fastsette blant annet territorialgrensen og den økonomiske
sonen.
De næringsorganisasjonene som har uttalt seg har under høringen
i hovedsak stilt seg bak forslaget om at grensen for utskriving
av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. De fleste
kommunene, samt KS og Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK),
er derimot kritiske til forslaget, og mener grensen må trekkes ved
territorialgrensen. Noen av kommunene anførte at forslaget ikke
kan tre i kraft allerede fra og med skatteåret 2009, og ber om en
utsettelse eller en overgangsperiode slik at de økonomiske konsekvensene
av høringsforslaget kan utredes nærmere (og kommunene eventuelt
kan tilpasse seg et lavere inntektsnivå). Videre anførte flere kommuner
at høringsforslaget fører til en betydelig svekkelse av inntektsmulighetene
til kommunene, og at staten må kompensere dette tapet.
Departementet foreslår, i samsvar med høringsforslaget, at grensen
for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene.
Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med skatteåret
2010. Videre foreslår departementet en overgangsregel med utsatt
frist for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet for skatteåret
2010, samt en overgangsregel for kommuner som for skatteåret 2009
skrev ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet
mellom grunnlinjene og territorialgrensen.
En tydelig grense for hvor langt ut i sjøområdet kommunene kan
skrive ut eiendomsskatt vil legge til rette for en likeartet praksis
som vil skape forutberegnelighet for skattyterne med hensyn til
den eiendomsskatten de kan bli pålagt å betale. Videre vil endringsforslaget
sikre at eiendomsskatteobjektet har en kommunal tilknytning. I tillegg
vil forslaget gi en klar lovhjemmel for de kommunene som skriver
ut eiendomsskatt i sjøområdet, slik at en unngår fremtidige rettstvister
om dette spørsmålet.
På bakgrunn av vurderingene i proposisjonens kapittel 11 foreslår
departementet at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet
trekkes ved grunnlinjene.
Departementet viser til forslag til nytt annet ledd i eigedomsskattelova
§ 3.
Departementet foreslår at lovendringen i eigedomsskattelova § 3
trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2010.
Eigedomsskattelova § 14 annet ledd fastsetter at skatten skal
"så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i skatteåret". For
sen iverksetting eller gjennomføring av taksering gir normalt ikke
grunnlag for å oversitte fristen til 1. mars. Dette betyr at kommuner
som ønsker å skrive ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner
i sjøområdet, må skrive ut eiendomsskatten før 1. mars 2010. Dersom
kommunen ikke rekker å gjennomføre taksering og skatteutskriving
for skatteåret 2010 i tide, kan utskrivingen bli ugyldig. For å
forhindre dette foreslår departementet en overgangsregel om at kommuner
som skriver ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet
i 2010 gis frist for utskriving til utgangen av juni 2010. Den forlengede
fristen gjelder kun utskriving av eiendomsskatt på anlegg og installasjoner
i sjøområdet, dvs. at kommunen for objekter på land må skrive ut
eiendomsskatt innenfor den ordinære fristen 1. mars. For senere
år vil fristen i eigedomsskattelova § 14 gjelde også i sjøområdet.
Departementet foreslår også en overgangsregel for kommuner som
for skatteåret 2009 skrev ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner
i sjøområdet mellom grunnlinjene og territorialgrensen. Overgangsregelen
går ut på en gradvis nedtrapping av den eiendomsskatten kommunene
kan skrive ut i slike områder, slik at den er utfaset i skatteåret
2012. For skatteåret 2010 innebærer overgangsregelen at eiendomsskattegrunnlaget
for anlegg og installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene og
territorialgrensen skal tilsvare to tredjedeler av eiendomsskattegrunnlaget
for slike objekt for skatteåret 2009. For skatteåret 2011 skal eiendomsskattegrunnlaget
tilsvare en tredjedel av eiendomsskattegrunnlaget for 2009. Det
skal ikke tas hensyn til eventuelle justeringer av eiendomsskattegrunnlagene
i kommunen i skatteåret 2010 og 2011 (omtaksering), samt eventuelle
nye eller utvidete installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene
og territorialgrensen. Kommunene kan heller ikke anvende en høyere
skattesats ved utskriving av eiendomsskatt på anlegg og installasjoner
i sjøområdet mellom grunnlinjene og territorialgrensen for skatteårene
2010 og 2011 enn den som ble anvendt for slike objekt for skatteåret
2009. Dette begrenser ikke kommunens adgang til å heve skattesatser
innenfor lovens ramme for skatteobjekter innenfor grunnlinjene og
på land.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer er imot eiendomsskatten, ønsker
å avvikle denne og har fremmet forslag om dette i Stortinget.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
uenig i departementets begrunnelse for forslaget om å hindre kystkommuner
å utskrive eiendomsskatt på flytende anlegg som befinner seg mellom
grunnlinjen og territorialgrensen. Dette medlem mener
at det er klargjort både i tidligere lovarbeider og i rettspraksis
at området ut til territorialgrensen er en del av kommunens område,
og viser til høringsuttalelse fra KS, datert 2. desember 2008, for
nærmere begrunnelse for dette. Dette medlem mener
at et viktig prinsipp i eiendomskatteloven er at kommunene har frihet
til å fastsette dette innenfor sitt område, og at en naturlig konsekvens
av det bør være at også kystkommuner får beholde sin anledning til
dette. Dette medlem viser til anslaget på at kystkommuner
kan tape grovt regnet 60 mill. kroner i inntekter som følge av omleggingen. Dersom
de samme kommunene ikke skal redusere tjenestetilbudet til sine
innbyggere, må dette erstattes med å øke eiendomsskatten innenfor
det avgrensede området som kommunene har anledning til å skrive ut
eiendomsskatt på. Det vil øke forskjellsbehandlingen mellom ulike
skattytere.
Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag
til endringer i eiendomsskatteloven § 3.
Finansdepartementet foreslår å avvikle arbeidsgiveravgiftsplikten
for godtgjørelse til utenlandske personer som utfører arbeid om
bord på utenlandske skip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann,
når den skattemessige tilknytningen til Norge alene følger av petroleumsskatteloven.
Endringen vil gi større grad av likebehandling av arbeidsgiverne.
Frem til 1. januar 2001 ga arbeid på norsk kontinentalsokkel
ikke i seg selv rett til medlemskap i folketrygden. Medlemskap var
derfor avhengig av at arbeidstakeren var bosatt i Norge, eller at
han/hun også arbeidet på norsk territorium. Ved endringer i folketrygdloven
ble det fra 2001 åpnet for at personer som arbeider på kontinentalsokkelen
skulle få medlemskap i folketrygden i samme utstrekning som ved
arbeid på territoriet. Se nærmere om dette i St.prp. nr. 16 (2000–2001).
Utvidelsen omfattet imidlertid uttrykkelig ikke "personer som omfattes
av sjømannslovgivningen", jf. proposisjonens kapittel 6, siste avsnitt.
Denne avgrensningen er nærmere utdypet i brev av 17. oktober
2001 fra Sosial- og helsedepartementet, der rekkevidden av folketrygdloven
§ 2-2 drøftes. Det fremgår der at personer som arbeider på spesialskip
som forsyningsskip, dykkerskip, rørleggingsfartøy, kranfartøy og
fartøy for seismologiske undersøkelser eller lignende ikke omfattes
av folketrygdloven § 2-2. Ovennevnte utvidelse gjelder følgelig
ikke for arbeidstakere på slike skip. Hvis skipet er norskregistrert,
vil sjøfolkene om bord som utgangspunkt være omfattet av folketrygden
(jf. §§ 2-5 og 2-6). Personer som arbeider på utenlandsregistrert
spesialskip som nevnt over, omfattes derimot som utgangspunkt ikke
av folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 2-14 siste ledd første
punktum, jf. dog annet punktum.
Petroleumsskatteloven har derimot et videre anvendelsesområde,
og omfatter også virksomhet utført med slike skip, jf. omtalen av
gjeldende rett. Folketrygdlovens finansieringskapittel, der arbeidsgiveravgiftsplikten
er hjemlet, får derved indirekte anvendelse også for arbeid utført
på slike spesialskip, jf. henvisningen til ligningslovens regler
om innberetning.
Dette fører til at arbeidsgivere innenfor petroleumssektoren
på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann forskjellsbehandles
med hensyn til arbeidsgiveravgift ut fra om arbeidet utføres på
et spesialskip eller på en fast eller flytende innretning. Dette
har ikke vært tilsiktet, og regjeringen foreslår derfor å endre
reglene.
Personer bosatt utenfor Norge, og som arbeider på utenlandske
spesialskip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann,
kan ikke bli medlem av norsk folketrygd. Det foreslås derfor å sikre
likebehandling gjennom å gi unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt
for ytelser til ansatte på skip som faller utenfor folketrygdelovens
anvendelsesområde, slik det fremgår av lovens kapittel 2. Det vises
til forslag til endring i folketrygdloven § 23-2 niende ledd, jf. proposisjonens
kapittel 12.
Endringen foreslås å gis virkning fra og med inntektsåret 2009.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet forslår endringer i toll- og merverdiavgiftslovgivningen
slik at gjeldende kompensasjonsordning for merverdiavgift, særavgift
og toll på omsetning av proviant (mat, drikke og tobakk) til bruk
om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, endres
til et direkte fritak.
Bakgrunnen for lovforslaget er behovet for forenkling av regelverket.
Saken har vært på høring. Departementet følger nå opp høringen ved
å fremme lovforslag om direkte fritak fra toll- og avgiftsplikten.
Dagens kompensasjonsordning anses å være lite hensiktsmessig.
Ordningen er blant annet uforholdsmessig tidkrevende for avgiftsmyndighetene.
Videre er de fastsatte satsene ikke oppdatert etter dagens nivå.
Det gjør at fiskebåtrederne lenge har etterlyst nye regler.
Departementet foreslår derfor at dagens kompensasjonsordning
erstattes med et direkte fritak. Forslaget innebærer at proviant
til bruk om bord kan leveres ufortollet til fartøy som skal oppholde
seg utenfor tollområdet i minst 14 dager. Fritaket vil, på samme måte
som dagens kompensasjonsordning, omfatte både merverdiavgift, særavgift
og toll.
At det kan føres tilstrekkelig kontroll med ordningen har vært
avgjørende for forslaget om omlegging til direkte fritak. Det er
forutsatt at en omlegging fra kompensasjon til direkte fritak kan
gjennomføres uten at kontrollhensyn tilsidesettes. Tildeling av
toll- og avgiftsfri proviant til skipet vil skje etter søknad til toll-
og avgiftsetaten. Det skal ikke leveres mer varer enn de mengder
som antas å ville gå med til bruk om bord på den enkelte tur. Tillatelse
vil bli gitt etter skjønnsmessige kriterier, blant annet etter varebeholdningen
om bord, antall besetningsmedlemmer og oppdragets lengde mv. Ved
fartøyets retur til avgiftsområdet, vil det være meldeplikt for
eventuelt restlager av proviant. Dette vil bli nærmere regulert
i forskrift. I forbindelse med fastsetting av forskriftsbestemmelser
vil det også bli vurdert nærmere i hvilken utstrekning de nye reglene
om direkte fritak også skal omfatte alkoholvarer.
Omlegging av kompensasjonsordningen til et direkte fritak innebærer
at tolloven § 11-5 kan oppheves. Forskriftsbestemmelser om fritak
vil for toll og særavgiftenes del bli gitt med hjemmel i tolloven
§ 4-23, jf. Stortingets avgiftsvedtak.
For merverdiavgiftens del kan omleggingen til direkte fritak
skje ved tilføying av et nytt fjerde ledd i merverdiavgiftsloven
2009 § 6-30. Omleggingen innebærer i tillegg at § 10-5, som også
regulerer enkelte andre forhold, anses overflødig og kan oppheves.
Merverdiavgiftsloven 1969, herunder § 22 annet ledd, vil oppheves
når merverdiavgiftsloven 2009 trer i kraft.
Det vises til forslag til nytt fjerde ledd i merverdiavgiftsloven
2009 § 6-30. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. Det vises
også til forslag om å oppheve tolloven § 11-5 og merverdiavgiftsloven 2009
§ 10-5.
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft når den
teknisk reviderte merverdiavgiftsloven trer i kraft.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Fra 1. januar 2010 er det foreslått at det innføres en avgift
på biodiesel. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2009–2010)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.5.8. Departementet foreslår
som følge av dette at lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 endres
slik at urettmessig bruk av avgiftsfri biodiesel ilegges avgift
på lik linje med merket olje. Samtidig foreslås det at skattebetalingsloven
§ 16-41 endres slik at den som har disposisjonsretten over motorkjøretøyet
blir ansvarlig for urettmessig bruk av biodiesel.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. 3 S (2009–2010) der disse medlemmer går
imot innføring av avgift på biodiesel og går imot Regjeringens bevilgningsforslag. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.
Med virkning fra 1. januar 2008 er det gitt særlige bestemmelser
om oppgave- og dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner
mv. i ligningsloven § 4-12. Bestemmelsene innebærer at selskaper og
innretninger som skal levere selvangivelse eller selskapsoppgave,
har oppgave- og dokumentasjonsplikt om transaksjoner og mellomværender
med nærstående selskaper og innretninger.
Formålet med de nye bestemmelsene er å sikre god kontroll av
internpriser som skattyter anvender i transaksjoner og mellomværender
med nærstående selskaper og innretninger. Oppgaveplikten skal gi ligningsmyndighetene
grunnlag for å avgjøre hvilke av skattyters internpriser de skal
kontrollere nærmere. Dokumentasjonsplikten skal sikre ligningsmyndighetene
et godt vurderingsgrunnlag ved slike kontroller.
Oppgaveplikten oppfylles ved at selskapet eller innretningen
fyller ut et skjema som skal vedlegges selvangivelsen, mens dokumentasjonsplikten
oppfylles ved at dokumentasjon på anvendte internpriser legges frem,
utleveres eller sendes inn innen 45 dager etter at ligningsmyndighetene
har fremmet krav om dette.
Etter at de nye reglene ble vedtatt har det vært reist spørsmål
ved om oppgave- og dokumentasjonsplikten også skal gjelde for transaksjoner
og mellomværender som offentlige innretninger (staten, fylkeskommuner
eller kommuner) er part i. Likeledes har det vært reist spørsmål
ved om disse pliktene skal gjelde transaksjoner og mellomværender
mellom to selskaper mv. hvis interessefelleskap består i at begge
er eid eller kontrollert av en offentlig innretning.
Departementet fremmer her forslag til lovregulering av disse
spørsmålene. Det foreslås at selskaper og innretninger skal ha oppgave-
og dokumentasjonsplikt for transaksjoner og mellomværender med fylkeskommuner
og kommuner som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer
selskapet eller innretningen med minst 50 pst.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 15.
Departementet foreslår at lovendringene skal tre i kraft straks.
Det foreslås at oppgaveplikten skal gjøres gjeldende fra og med
inntektsåret 2009, mens dokumentasjonsplikten skal gjelde fra og
med inntektsåret 2010. Det betyr at oppgaven skal leveres første
gang våren 2010 sammen med selvangivelsen for 2009, mens ligningsmyndighetene
kan be om at det fremlegges dokumentasjon for første gang i 2011 i
forbindelse med ligningen for inntektsåret 2010.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet foreslår at fristene for innbetaling av tilleggsforskudd
etter skattebetalingsloven § 4-7 samordnes til 31. mai. Etter dagens
ordning er innbetalingsfristen 30. april for lønnstakere og pensjonister,
og 31. mai for næringsdrivende. Denne differensieringen er begrunnet
i tilsvarende frister for levering av selvangivelsen. Fordi det
kan være uklart hvorvidt enkelte skattytere driver næring, har skatteetaten
i praksis ikke mulighet til i tide å fastslå sikkert hvilken frist
disse skattytere faller under. Det kan derfor oppst.å usikkerhet
vedrørende rettidig betaling. Dette kan medføre at innbetalinger
som er ment som rentebefriende tilleggsforskudd, men som ikke behandles
som dette på grunn av fristoversittelsen, blir stående frem til
skatteoppgjøret uten at skattyter unngår rentetillegget på restskatten.
Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 16.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Ved lov 15. desember 2006 nr. 81 ble det vedtatt å gjeninnføre
ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital
i visse samvirkeforetak innenfor forbruker-, landbruks-, fiskeri-
og boligsektorene, jf. skatteloven § 10-50. Formålet var å gi samvirkeforetakene
bedre rammebetingelser for egenkapital, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007)
kapittel 12. Fradraget er begrenset oppad til 15 pst. av årets nettoinntekt,
og kan bare gjøres i inntekt som kan henføres til omsetning med
medlemmene.
Ikrafttredelsen av lovvedtaket ble utsatt, i påvente av ESAs
godkjennelse. Bakgrunnen var at en på vedtakstidspunktet var klar
over at tiltaket reiste spørsmål med hensyn til EØS-avtalens bestemmelser om
statsstøtte. Om dette ble det i Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) uttalt
blant annet:
"Departementet tar i utgangspunktet sikte på at gjeninnføringen
av ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital
skal ha virkning fra og med inntektsåret 2007. Tiltaket vil imidlertid
bli notifisert til ESA, og vil ikke iverksettes før forholdet til
EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Departementet foreslår
derfor at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."
ESA har 23. juli 2009 fattet vedtak om at fradragsordningen ikke
er i samsvar med statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen. ESA uttaler
i vedtaket at ordningen innebærer statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel
61 nr. 1, og at den heller ikke kan anses forenlig med regelverket
i medhold av unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 61 nr.
3 bokstav c. Fradragsordningen kan dermed ikke settes i kraft, slik
den nå er utformet.
På bakgrunn av ESAs vedtak synes måten mange av samvirkeforetakene
i dag er organisert på å innebære at de ikke vil kunne omfattes
av en fradragsordning for samvirkeforetak. Dette fremstår som klart også
dersom ordningen endres slik at alle samvirkeforetak er omfattet,
og uansett fradragets størrelse.
Fristen for å bringe ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen var 23. september
2009. Regjeringen besluttet at en ikke ville bringe saken inn for
EFTA-domstolen, fordi det trolig hadde vært små muligheter for å
vinne frem i domstolen med en påstand om at ordningen ikke innebærer
statsstøtte. EFTA-domstolen har dessuten begrenset adgang til å
prøve ESAs skjønnutøvelse med hensyn til spørsmålet om forenlighet
etter unntaksbestemmelsen. Isteden vil Regjeringen avvente pågående
prosesser i EF-domstolen og EU-kommisjonen som gjelder samvirkebeskatningen
i Italia. Utfallet av disse sakene kan gi veiledning for hvilken
handlefrihet Norge har til å iverksette bestemmelsen om samvirkefradrag,
med eventuelle justeringer.
På denne bakgrunn vil Finansdepartementet heller ikke foreslå
å oppheve lovbestemmelsen om samvirkefradrag i skatteloven § 10-50
nå.
Komiteen tar dette til orientering.
I proposisjonen foreslår departementet oppretting og presisering
på følgende områder:
Unntak fra tilleggsskatt ved frivillig
retting eller utfylling av opplysninger - renter
Arveavgiftsloven § 4
Skatteloven § 8-17 første ledd
Overgangsregler til endringer i skatteloven §§ 8-14, 8-15
og 8-16, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107
Skatteloven § 9-12
Petroleumsskatteloven § 6 nr. 3
Ligningsloven § 11-1 nr. 4
Oppheving av ligningsloven § 6-10 B
Lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv.
(tilleggsskatt)
Tolloven § 11-1 første ledd bokstav c
Lov om Statens Pensjonskasse § 44 åttende ledd
Verdipapirfondloven
Detaljene i disse endringsforslagene fremgår av kapittel 18 i
proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke
i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer
og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges
etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets
skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd
i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å
gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd
gir departementet hjemmel til å fatte enkeltvedtak om skattefritak
ved overføringer mellom selskaper innenfor konsern med mer enn 90
pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis
gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte
fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis det gjennomgående
samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal
sikre skattemessig kontinuitet.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder
saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven."
På denne bakgrunn la departementet frem en orientering i St.meld.
nr. 16 (1997–1998) om praksis til og med 1996 etter den tidligere
omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år har det vært
tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1. Ved den tekniske
revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestemmelsene i omdanningsloven
overført til den nye skatteloven. Omtalen i proposisjonens kapittel
19 gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet i 2008 etter
skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 17 søknader avgjort i 2008,
mot 28 året før. 7 av sakene etter § 11-22 gjaldt transaksjoner
med virkning over landegrensene.
Antallet søknader etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 har falt
ganske betydelig de senere år. Fra 2003 til 2008 ble antallet behandlede
søknader redusert fra 49 til 17, med en tilsvarende gradvis reduksjon
i de mellomliggende år (dog med et unntak for 2007 med 28 behandlede
søknader).
Som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 34.5 antas
innføringen av fritaksmetoden for aksjebeskatning i selskapssektoren
i 2004, å ha redusert behovet for skattefritak i flere av de sakskategorier som
tidligere var aktuelle. Dette gjelder særlig sakene om overføring
av aksjer og eierandeler i norske eller utenlandske selskaper, herunder
sakene om konserndannelser i utlandet. I den utstrekning overdragende
part i slike tilfeller er selskap som er subjekt etter fritaksmetoden,
er det ikke lenger behov for skattefritak. Hvor overdragende part
er personlige aksjonærer, vil skattefritak fortsatt være aktuelt.
Det samme gjelder ulike transaksjoner som innebærer realisasjon
av andre typer objekter enn aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden,
i den utstrekning transaksjonsformen ikke omfattes av de generelle
regler om skattefritak i skatteloven kap. 11. Videre vil det fortsatt
være behov for skattefritak etter skatteloven § 11-21 tredje ledd
ved realisasjon av fordringer etablert ved forutgående trekantfusjoner/fisjoner,
men bare i den utstrekning den forutgående fusjon/fisjon innebar
overføring av andre typer objekter enn aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden.
Skattefritak for transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling
bør i størst mulig grad lovfestes. Det er fortsatt et mål å foreta
lovregulering av fritakspraksis. Innføringen av fritaksmetoden og
av skjermingsmetoden for aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede
selskaper har imidlertid endret forutsetningene for dette arbeidet.
Det videre arbeidet vil blant annet kreve at det høstes erfaringer
med de nye reglene etter skattereformen.
Komiteen tar dette til orientering.
På bakgrunn av Innst. S. nr. 41 (1995–1996) vedtok Stortinget
24. november 1995 følgende:
"II
Stortinget ber Regjeringen om årlig
å legge frem for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp
i skatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling til beløpsgrensene.
III
Stortinget
ber Regjeringen fremlegge forskriftsfastsatte beløpsgrenser i skatteloven,
merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven
mv. en gang i stortingsperioden. Ordningen iverksettes fra behandling
av skattevedtaket høsten 1996."
I forbindelse med finanskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 1
(1996–1997) Skatteopplegget 1997 uttalte komiteen at departementet
i fremtidige fremleggelser også må ta med årstall for de siste endringene av
fradragsbeløp og beløpsgrenser, jf. Innst. O. nr. 13 (1996–1997).
I vedlegg 1 til proposisjonen følger en oversikt over fradragsbestemmelser
i skatteloven, med årstall for ikrafttredelse av de siste endringene
av beløpsgrensene.
Oversikten i år omfatter kun avsnitt II i Stortingets vedtak,
da vedtakets avsnitt III ble behandlet i skatteopplegget for 2009.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar,
mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Innst. 3 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre er forundret
over at Regjeringen strammer inn på en rekke av krisetiltakene for
næringslivet, deriblant avskrivningssatser. For store deler av næringslivet
er ikke krisen over – de sliter fortsatt med svake markeder internasjonalt,
og fortsetter kronekursen å styrke seg, kan eksportrettet næringsliv
komme til å få sterkt svekket konkurranseevnen. For næringslivets
del kan vi derfor foreløpig bare være ved begynnelsen av effektene
av finanskrisen.
Disse medlemmer mener derfor at startavskrivningssatsen
for investeringer i maskiner og utstyr i saldogruppe d skal videreføres
i 2010 og fremsetter følgende forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
Skatteloven § 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet
i 2010, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første
ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder
påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. § 14-40
tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at virkningene av finanskrisen fortsatt er alvorlig for store
deler av næringslivet, i særlig grad den delen som er eksportrettet,
og sliter med svake markeder og en styrket kronekurs. Dette medlem mener
at en økning av avskrivningssatsene for saldogruppe d (maskiner
og utstyr) fra 20 til 25 pst. vil være et målrettet tiltak for å
gi bedre rammevilkår og utviklingsmuligheter for næringslivet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Regjeringen ikke har valgt å videreføre der økte avskrivningssatser
som ble vedtatt i forbindelse med "krisepakken". Dette medlem viser
til at en rekke høringsinstanser har pekt på nettopp økte avskrivningssatser
som et svært målrettet og viktig tiltak. Akademikerne skriver bl.a.
i sin høringsuttalelse at:
"De økte avskrivingssatsene, som en del av krisepakken,
kunne med fordel vært videreført. Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet,
og allerede nå å gå tilbake til avskrivningssatsene fra 2008 bidrar
ikke til å styrke næringslivets posisjon i det som fortsatt må ventes
å bli vanskelige tider. Dessuten gjenspeiler de økte satsene bedre
den reelle avskrivningstiden, spesielt når det gjelder investeringer
i teknologi. Akademikerne mener også man bør vurdere økte avskrivningssatser
på miljøvennlige investeringer. Dette vil bidra til økt økonomisk
aktivitet, flere bærekraftige arbeidsplasser og met mer miljøvennlig
næringsliv. Akademikerne mener det er nødvendig med sterkere omlegging
i retning av et grønnere skattesystem."
Dette er en beskrivelse dette medlem er helt enig
i. Dette medlem foreslår derfor å videreføre krisetiltaket
med økte avskrivningssatser på fra 20 til 30 pst. i saldogruppe
d) på nye investeringer også i 2010. Videre foreslår dette
medlem en generell varig økning av avskrivningssatsene på
5 pst. i samme saldogruppe og en egen avskrivningssats på ytterligere
5 pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører
økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25
prosent.
II
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet
i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning
etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris.
Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt
i 2010, jf. § 14-40 tredje ledd.
III
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø-
og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning
etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som
nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter
til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet
til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
IV
Endringen under punkt I, II og III trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
de med lav inntekt blir skattet uforholdsmessig hardt i Norge. Disse
medlemmer foreslår derfor at grensen for skatteplikt gradvis
heves, til den definerte fattigdomsgrenen på ca. 100 000 kroner
er nådd. Disse medlemmer er av den oppfatning at
det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer alle med inntekt under
100 000 kroner som fattige, samtidig som Regjeringen krever ca.
15 000 kroner i skatt fra en som tjener 100 000 kroner. Disse
medlemmer foreslår derfor en økning av frikortgrensen til
70 000 kroner i 2010-budsjettet. En økning av denne grensen vil
også gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a.
studenter. Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering
vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har liten
eller ingen inntekt.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Innst.
3 S. (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner.
Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten
som overstiger 69 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
at frikortgrensen lønnsjusteres til 41 400 kroner. Dette er et viktig
tiltak og rettet seg spesielt mot studenter og andre som er i arbeidsmarkedet
i kortere perioder. Frikortgrensen må følge lønnsutviklingen i samfunnet
generelt.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 41 400 kroner.
Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten
som overstiger 41 400 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at frikortgrensen bør gis et betydelig løft, med 10 000 kroner til
49 600 kroner, som et målrettet tiltak for å øke disponibel inntekt
for unge som har sommerjobb for å delfinansiere studier og andre
med lave inntekter. Dette vil gjøre at alle inntekter under 50 000
kroner er skattefrie.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 600 kroner.
Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten
som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlem fra Venstre ønsker et
politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen
vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd.
Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere
i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk
og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet,
bra for miljøet og bra for næringslivet.
For dette medlem er ikke nødvendigvis skattelette
et mål i seg selv, men det er viktig at vi ikke har så høy skatt
på arbeid at vi ikke stimulerer til økt arbeidsinnsats. Dette
medlem vil gi mest skattelette til dem som har de minste
inntektene. Dette medlem vil derfor øke frikortgrensen
til 50 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 50 000 kroner.
Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten
som overstiger 50 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet som utføres
av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig
verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er
en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på og har utvilsomt
utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Frivilligheten
bør stimuleres ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår
fradragsrammen økt til 15 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at fradragsgrensen bør økes med 50 pst. til 18 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke
betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene.
Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig
å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom
å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte
i en administrasjon.
Disse medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr.
ansatt.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag
til endring:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger
opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
er regulert i forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning
av lønnsoppgaveplikten. Forskriften er fastsatt av Finansdepartementet, og
departementet kan gjennomføre forskriftsendringer dersom det besluttes
at beløpsgrensene skal endres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker å stimulere til at flere engasjerer seg
i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver,
blir romsligere. Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges
for mye byråkrati og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til
hver enkelt er liten.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til
8 000 kroner og fremsetter følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt."
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å
heve lønnsoppgaveplikten til 10 000 kroner og viser til forslag
framsatt i Innst. 3 S (2009–2010) kap. 4.4.1.7.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon
gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse
er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik
at man ikke bare er medarbeider, men også medeier. Disse
medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt
i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft. Disse medlemmer mener at
et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved
kjøp av aksjer i egen bedrift.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert
med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie
fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert
til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil
reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som
var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat
sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og
pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor
øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres
en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger
fra pensjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres
følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for
administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning
av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige
40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar
2010.
Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at høy yrkesdeltagelse fra begge kjønn øker behovet for hjelp i
hjemmet. Det er uhensiktsmessig at alle de som velger å få litt
hjelp i hjemmet må innrapportere dette, og disse medlemmer ønsker
derfor å heve fribeløpet for helt skattefritt arbeid i hjemmet med
2 000 kroner til 6 000 kroner pr. år.
Disse medlemmerfremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private
arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig."
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å
heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet
til 3 000 kroner og viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2009–2010)
kap. 4.4.1.7.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen tidligere har
fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter
under sykdom og av behandlingsforsikringer. I en tid med store utfordringer
med høyt sykefravær og et sterkt behov for fokus på større fleksibilitet
og mer fokus på utfordringene, fremtrer dette som lite velfundert. Disse
medlemmer mener det uansett situasjon i arbeidsmarkedet
må være viktig å få ansatte hurtigst mulig tilbake i jobb.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og disse medlemmer mener
at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen for totalt
sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp og alder.
Disse medlemmerfremmer
derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr.
inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009 endelig etterkom ønsker fra opposisjonen og styrket BSU-ordningen
noe.
Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov
for å styrke ordningen ytterligere. Spesielt er dette nødvendig
i en tid med utsikter til høyere rente, fortsatt høye boligpriser
og utrygghet i arbeidsmarkedet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
øke grensen for årlig sparebeløp fra 20 000 kroner til 25 000 kroner,
og grensen for samlet sparebeløp fra 150 000 kroner til 225 000
kroner, og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt."
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å øke fradragsprosenten i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette
fradraget prosentvis blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig
oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste
kronebeløp.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at Regjeringen heller ikke i dette budsjettet stimulerer til
verdiskaping, arbeidsplasser og eierskap i privat sektor. I en situasjon
der store deler av næringslivet opplever svært tøffe markedsforhold
og sterk konkurranse og den økonomiske veksten internasjonalt er
svak, er dette svært negativt og vil kunne føre til usikkerhet for
mange arbeidsplasser. Disse medlemmer vil derfor
gjeninnføre aksjerabatt ved formuesverdsettelsen av de tilsvarende
formuesobjekter som det ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.
Disse medlemmer foreslår en rabatt på 15 pst.,
og fremmer derfor følgende forslag til endringer i skatteloven:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent
av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 85 prosent av aksjens
forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til
85 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av aksjens andelsverdi
1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond,
verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes
verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per
31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret,
regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis.
Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller
grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett
eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk
selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette
og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje
og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 85 prosent av summen av
aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at staten hvert år får inntekter
av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen. I mange andre land
finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller frivillige og/eller
ideelle organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
(arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet
ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra
avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling
av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri
arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget
på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren
eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis
giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller
gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene
i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap
og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel
med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven
§§ 9 og 10, går over 1. januar 2010 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tidligere vedtak
i lov om endring av lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni
2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet
fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres
følgende endringer:
I
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
III
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler
som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan det i henhold til den
enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også
etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte
statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av
§ 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med
fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan
bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan
fastsettes av Kongen i forskrift."
"I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres
følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
III
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse
som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter
denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder
ved opphevelsen.
2. Paragraf 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde
for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov
4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for
dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i 24 tredje
ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener arveavgiften ofte rammer urettferdig,
spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i
bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å
overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie
i generasjoner. Disse medlemmer har derfor tidligere
foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for arveavgift
både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først må betale
arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte i
familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift dersom
bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet i tillegg
til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.
Disse medlemmer viser imidlertid til at som følge
av Regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften de siste
årene, er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften beregnet
til å utgjøre et provenytap på 340 mill. kroner i 2010. Disse
medlemmer mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og
med 1. januar 2010.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
gjøres følgende endringer:
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave
hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve-
og gavemottaker 1. januar 2010 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
Over arvemidler som ikke har vært
under offentlig skifte: ved arvelaters død.
Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de
utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres,
med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved
tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage
den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig
skifte, jfr. §§ 35 og 37.
Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig
skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til
lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lovs
§§ 1 og 12.
Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd,
ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees
ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet
bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes
arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort
fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles
som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente,
løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i
sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved
bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten
finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees
ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse,
ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt.
Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken
form eller størrelse selskapets ytelser vil få."
Komiteens medlem fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at arveavgift er en urimelig avgift å pålegge
eiere av familieeide bedrifter når de arver bedriften, og vil drive den
videre. Det må være en overordnet oppgave å oppmuntre neste generasjon
å drive videre familiebedriften framfor å legge den ned eller selge
den, med fare for tap av lokale arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil
subsidiært støtte Kristelig Folkepartis forslag nedenfor.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver
gjøres følgende endring:
I
Ny § 4A skal lyde:
§ 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av
næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller
vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom
arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene,
andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten
anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses
fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er
oppfylt:
a. Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter
regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b. overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må
umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst
25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av
om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer
som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet
av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren
eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som
ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen
etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som
etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som
omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av
reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes
fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som
faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer
mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette
skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene
i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av
avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert
år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet
punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket
etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår
til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved
død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon
anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen
selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter
reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende
for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes
rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene
i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker,
som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf,
kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes
rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved
salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går over
1. januar 2010 eller senere."
"I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte-
og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 10-32 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser
til sitt forslag om økt sats for minstefradrag i Innst. 3 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Venstre ønsker et
politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen
vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd.
Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere
i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk
og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet,
bra for miljøet og bra for næringslivet.
Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som
har de minste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er
å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men
som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter. Dette medlem foreslår
derfor både å øke minstefradraget til 75 000 kroner og å øke satsen
fra 36 pst. til 38 pst. En slik satsøkning vil først og fremst komme
dem med inntekter under 208 000 kroner til gode.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag i lønnsinntekt,
jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd,
gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder
for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger
og attføringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at sparingen i Norge er svært lav sammenlignet med andre europeiske
land. Stimulering til sparing er viktig fordi folk på den måten
selv kan bidra til å ta ansvar for eget liv og fremtid, og sikrer
seg frihet til å gjøre flere egne valg. Dette medlem ønsker
at det tidligere regelverket for individuell livrentesparing gjeninnføres
og fremmer derfor følgende forslag til endringer i skatteloven:
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
Skatteloven § 4-2 annet ledd oppheves.
Tredje ledd blir annet ledd.
Skatteloven § 4-3 annet ledd oppheves.
Skatteloven § 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal
lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første
ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov av 15. desember
2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
Regjeringen foreslår å videreføre de endringer i Skattefunn-ordningen
som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37
(2008–2009). Det er isolert sett positivt, men disse medlemmer vil
påpeke at Regjeringen og regjeringspartiene dessverre har svekket
ordningen ved flere tilfeller.
Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling, herunder
forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er
av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må
omstilles og/eller utvikle nye produkter for å overleve.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag i Innst. 3 S (2009–2010) om å likestille
egen FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på 15 mill. kroner
fra 1. januar 2010. Disse medlemmer foreslår videre
å endre Skattefunn-ordningen slik at det ikke lenger er noen beløps-
eller timegrense pr. person, slik ordningen fungerte før 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker
å styrke Skattefunn-ordningen utover Regjeringens forslag og viser
derfor til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet
arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, nærmere
omtalt under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010), forslag om
å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU
til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen om maksimal timesats
på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader ved personal og
indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til
maksimalt 1 850 timer pr. år og forslag om å etablere en ordning
som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU
i Skattefunn-ordningen hvert år, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 12 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være
godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
å styrke Skattefunn-ordningen utover Regjeringens forslag og viser
derfor til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill.
kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen
om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader
ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte
begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill.
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent
av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a
og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
III
Stortinget ber Regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven,
som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimal
antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar
2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har og prognoser
om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Disse
medlemmer er opptatt av å legge forholdene til rette for
at bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen.
Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige
elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det. Det
er også slik at manglende lærlingplasser medfører økte kostnader
for fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som
kompensasjon.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter
forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales
halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn
mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr.
37 (2008–2009) om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er
positiv til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette
flere lærlinger, ikke minst sett i lys av at finanskrisen har gitt
særlig sterke utslag i ledighet blant unge. Dette medlem mener
at bedriftene bør stimuleres sterkere til å ta inn nye lærlinger,
og vil derfor halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra
og med 1. januar 2010.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter
forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales
halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn
mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010."
Komiteens medlem fra Venstre viser videre
til at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr.
37 (2008–2009) om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er
positiv til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette
flere lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift
for lærlinger er et langt mer treffsikkert virkemiddel enn en midlertidig
økning av lærlingetilskuddet. Dette medlem viser
også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt
for bedriftene på 330 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet
til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som
lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova
23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller
senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn
mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse
medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis
like sosiale rettigheter. En rekke gründere og entreprenører starter
i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne
gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter, spesielt knyttet
til sykdom hos egne barn. En likestilling av disse rettighetene
vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og
evne å starte arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden
for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst.
ved omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie-
og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i
dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer
som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker
rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener
at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette
for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser
til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett
til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100
pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom økt trygdeavgift
for den samme gruppen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at selvstendig næringsdrivende, i tillegg
til de rettigheter som er gjeldende fra 1. januar 2010, uavhengig
av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger
under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil
6 G).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er
borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene
i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre går inn for å reversere denne økte trygdeavgiften tilbake
til opprinnelig nivå på 10,7 pst. i vårt alternative statsbudsjett
for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet
etter fylte 62 år, og at Regjeringen har gjort svært lite for å
stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Disse
medlemmer viser til at dette ofte er høykompetent, erfaren
arbeidskraft som bedriftene trenger, og mener det er nødvendig med
stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. Disse
medlemmer mener at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt,
og understreker at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig
mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å innføre et slikt skattefradrag på 6 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første
punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende
ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter
§ 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår
å innføre et skattefradrag på 2 500 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 2 500 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første
punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende
ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter
§ 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2010."
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å innføre et slikt skattefradrag på 5 000 kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 5 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første
punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende
ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter
§ 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er
glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform
som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene
i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle
pensjonsalder i årene som kommer dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen
vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener disse medlemmer at
det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister.
Disse medlemmer foreslår derfor i sine alternative
budsjetter en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år, slik
at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid
og en reduksjon av de statlige bidragene. Disse medlemmer henviser
i så måte til merknader og forslag ihv. Innst. 1 S (2009–2010) og
Innst. 3 S (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet
pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente
som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med
regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser
utbetalt fra og med 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Høyre og Venstre
at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag.
Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2010 derfor er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg
ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene for
selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår derfor
å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i innskuddspensjonsordningen
for disse gruppene.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold
(innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum
kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede
personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for
arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2010."
Komiteens medlem fra Venstre ønsker et
politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen
vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd.
Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere
i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk
og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet,
bra for miljøet og bra for næringslivet. Som en ledd i en slik omlegging
foreslår dette medlem å øke grensen for fradrag for
reiseutgifter knyttet til arbeid til 15 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger
15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at overvekt er et stort helseproblem i Norge. For sykelig overvektige
kan en vektoperasjon være en siste utvei. I det offentlige helsevesenet
er det lav kapasitet og flere års ventetid for operasjon. Mange
velger derfor å ta vektoperasjonen for egen regning ved private
sykehus i Norge.
Dette medlem viser til at pasientene kan velge
fritt ved hvilket offentlig sykehus de vil ta sin vektoperasjon.
Vi har åtte offentlige sykehus som utfører vektoperasjoner. Disse
sykehusene utførte til sammen om lag 400 operasjoner i 2007. Ventetiden for
en vektoperasjon ved de offentlige sykehusene er imidlertid svært
lang. I gjennomsnitt har de offentlige sykehusene en ventetid på
1,7 år. Ved sykehuset i Haugesund er ventetiden 3 år, i Bodø er
ventetiden på 3,5 år!
Dette medlem viser videre til at fritt sykehusvalg
omfatter etter helselovgivningen ikke bare offentlige sykehus, men
også private sykehus som har inngått avtaler med et regionalt helseforetak. Ingen
av helseforetakene har imidlertid gitt pasientene reell valgfrihet
ved å inngå avtaler med private sykehus om vektoperasjoner. Dermed
må pasientene betale selv hvis de vil bli operert ved et privat
sykehus. Privatsykehuset Aleris utførte 500 vektoperasjoner i fjor,
det vil si mer enn alle de offentlige sykehusene til sammen. Aleris
har i praksis ingen ventetid for operasjon. En vektoperasjon her
koster imidlertid 140 000 kroner, inkludert oppfølging etter operasjonen.
I tillegg kommer at også skattesystemet utelukkende er innrettet
mot behandling i det offentlige helsevesenet. I punkt 15.9 i Lignings-ABC
for 2008–2009 heter det:
"Skattyter som lider av fedme, der det foreligger legeattest
som viser varig sykdom eller svakhet, og som får hjelp til slanking
innfor norsk offentlige helsevesen, kan få særfradrag for merkostnader
til slik behandling og øvrige merkostnader som følge av sykdommen,
dersom vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt. For å beregne
ev. merkostnader til klær i forbindelse med vektreduksjon, kan det
tas utgangspunkt i dokumenterte utgifter, fratrukket SIFOs standardbudsjett
for kleshold, se sifo.no."
Etter dette medlems syn innebærer dette en form
for dobbelt diskriminering i forhold til om operasjon og/eller behandling
blir foretatt i offentlig regi eller ikke. For alle parter ville
det være positivt om den som lider av (sykelig) overvekt så raskt
som mulig får adekvat behandling og kommer tilbake til arbeidslivet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk
helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende
behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse-
eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for behandling,
pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende
helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen som
skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd
er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes
som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før
fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare
foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for
å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning
av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme
år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse
forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten
2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en årlig
innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for
2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 180 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2010 av disse forenklingene
ville derfor være om lag 90 mill. kroner dersom virkningstidspunktet
ble satt til 1. januar 2010.
Disse medlemmer mener at disse forenklingene både
er logiske og fornuftige.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
I
"I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen
er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over
lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt
tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år
som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen
og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer
seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses
annet til tredje punktum er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)
skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til forslag framsatt i Innst. 3 S. (2009–2010) om å øke merverdiavgiften
på sukkerholdige drikker og brus med søtsmak til normal merverdiavgiftssats
(25 pst.), samtidig som merverdiavgiftssatsen på frisk frukt og
grønnsaker reduseres til lav sats (8 pst.). Dette medlem ser
på en slik reduksjon som et skritt på veien til nullsats på frisk frukt
og grønnsaker.
Komiteens medlem fra Venstre vil stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at
det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full
merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke
og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. En slik omlegging
vil være omtrent provenynøytral.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning,
uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift
med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av
en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og
innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver
annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige
drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler,
serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning
av næringsmidler
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker, er fritatt for merverdiavgift.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer
som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til
6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at el-biler er i dag fritatt for merverdiavgift
og engangsavgift ved kjøp. Ved utleie/leasing påløper det i dag merverdiavgift
for el-biler og andre nullutslippskjøretøy. Mange mener dette er
uheldig og at det bidrar til å forsinke introduksjonen av el-biler.
Å gjøre el-biler bedre tilgjengelig som utleiebiler kan være viktig
for fremtidige bilkjøpere. Fremtidige kunder blir bedre kjent med
biltypen noe som kan styrke tilliten til produktene i markedet.
Utleiefirmaene står også for en vesentlig andel av omsetningen av
biler i Norge, og er viktige aktører for introduksjon av nye biler i
markedet. Bedre vilkår for utleie kunne medført et betydelig bedre
markedsgrunnlag for el-biler og virksomheter som baserer driften
sin på dette i Norge. Disse medlemmer vil derfor
også frita el-biler for merverdiavgift ved leasing og utleie.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-6 første ledd skal lyde:
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder
leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav
i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010."
Komiteens medlem fra Venstre er opptatt
av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til
omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008
hvor bl.a. følgende ble påpekt:
"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.
Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla
til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke
satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2010
under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010). Dette medlem mener
videre at det er viktig at "små og verneverdige håndverksfag" defineres
som en viktig del av vår kulturarv og at disse innlemmes i kulturmomsordningen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Loven §§ 5-2 til 5-9 gjelder i den utstrekning det følger av
Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift
med redusert sats.
Ny § 5-9 skal lyde:
§ 5-9 Små og verneverdige håndverkstjenester
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning
og uttak i siste omsetningsledd av små og verneverdige håndverkstjenester.
(2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning
og uttak av varer som leveres som del av tjenesten nevnt i første
ledd dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen.
(3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med små og
verneverdige håndverkstjenester i denne paragrafen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 3 S (2009–2010) og forslag til endring av Stortingets
tollvedtak om å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-4 første ledd ny bokstav c skal lyde:
vare med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer.
§ 5-4 første ledd bokstav c-g blir d-h.
II
Endringsloven trer i kraft fra 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter slik
at eksempelvis mennesker med diabetes kan få fradrag på 9 180 kroner
uten å legge frem regninger. Dette fradraget ble fjernet i statsbudsjettet
2005 og medførte at kravet til utgifter ble hevet fra 6 120 kroner
til 9 180 kroner, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Denne
endringen har medført store problemer spesielt for diabetikere som
nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav skaper merarbeid
for både skattyter og ligningskontor.
Disse medlemmer går derfor inn for at personer
som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger 6 120 kroner,
kan velge mellom et standardfradrag på 9 180 kroner eller fradrag
etter dokumenterte faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En
slik sjablongregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere
som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader
på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varlig
svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner så
langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kroner.
Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II,
gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre
skattyter dokumenterer høyere kostnader.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til
å kjøpe og benytte el-biler. El-bilene er for øvrig allerede fritatt
for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift.
Til tross for dette synes disse medlemmer at antall
el-biler på norske veger er for lavt. Disse medlemmer ønsker
derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge el-biler
som firmabil ved å frita el-biler for fordelsbeskatning.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-13 annet ledd skal lyde:
(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers elbil regnes ikke
som inntekt.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for
biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at foreldre som i dag er avhengig av omsorgs- og pleiepenger
over lengre tid for å utøve omsorgsansvar for egne pleietrengende
barn, opplever at inntekten står nominelt stille. Dette er en forskjellsbehandling
sammenlignet med de aller fleste andre trygdeytelsene som indekseres
med endringen i folketrygdens grunnbeløp årlig.
Dette medlem vil avvikle denne diskrimineringen,
og fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 9-16 nytt tredje ledd skal lyde:
Når pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 måneder,
skal grunnlaget for ytelsen økes prosentvis lik vedtatt endring
i folketrygdlovens grunnbeløp.
II
Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med virkning
fra 1. januar 2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
foreslå at utleie av batteri til el-biler og batteriskifte fritas
for merverdiavgift som et tiltak for å øke attraktiviteten til disse
bilene i forbruksmarkedet.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 6-6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy
som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket er på
4 pst., noe som impliserer en svært lang avskrivningstid for dette
driftsmiddelet. Dette medlem mener at avskrivningssatsen
må økes, både for å gjenspeile reell levetid for investeringen,
og for å øke investeringslysten i landbruket.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med så enkel konstruksjon
at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen.
Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst.
b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og
som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel
i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave
for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel
i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo
for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter
at kommunene, på frivillig basis, skal kunne ha anledning til å
skrive ut eiendomsskatt innenfor hele kommunens område, på både
boligeiendom og næringseiendom. Det må være en del av lokaldemokratiet
at folkevalgte kan foreta avveininger mellom eiendomsskatt og behovet
for å finansiere det lokale velferdstilbudet ut over det som følger
av de statlig fastsatte rammer, og så stilles til ansvar for disse
avveiningene i lokale valg. Men dette medlem mener
at rammene i eiendomsskatteloven for at kommunene kan ta sosiale
hensyn i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt er for snevre,
og må utvides. For eksempel bør muligheten til å kunne frita minstepensjonister
og andre med tilsvarende lave inntekter, uten annen formue enn egen
bolig, fra eiendomsskatt, forbedres.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven
som gjør det enklere for kommunene å ta sosiale hensyn i forbindelse med
utskriving av eiendomsskatt."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) skal VIII sjette ledd lyde:
Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 2
I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres
følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for
administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning
av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige
40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar
2010.
Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres
følgende endringer:
I
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
III
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler
som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan det i henhold til den
enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også
etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte
statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av
§ 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med
fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan
bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan
fastsettes av Kongen i forskrift.
Forslag 4
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende
endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
III
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse
som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter
denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder
ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem
som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som
har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd
også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 5
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 6
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b og § 2 annet
ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra
avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling
av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri
arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget
på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren
eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis
giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller
gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene
i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap
og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel
med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven
§§ 9 og 10, går over 1. januar 2010 eller senere.
Forslag 7
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres
følgende endringer:
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave
hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve-
og gavemottaker 1. januar 2010 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
Over arvemidler som ikke har vært
under offentlig skifte: ved arvelaters død.
Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de
utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres,
med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved
tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage
den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig
skifte, jfr. §§ 35 og 37.
Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig
skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til
lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jfr. samme lovs
§§ 1 og 12.
Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd,
ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees
ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet
bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes
arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort
fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles
som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente,
løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i
sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved
bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten
finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees
ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse,
ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt.
Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken
form eller størrelse selskapets ytelser vil få.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 8
I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen
er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over
lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt
tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år
som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen
og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer
seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses
annet til tredje punktum er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)
skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2010.
Forslag 9
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-6 første ledd skal lyde:
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder
leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav
i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 10
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 11
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010.
Forslag 12
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 4-10 (2) skal lyde:
(2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens
areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel
av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn
til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen
er 25 for primærbolig og 25 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene
fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger
fra Statistisk sentralbyrå.
Forslag 13
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
gjøres følgende endring:
Ny § 16-15 (1) skal lyde:
Ved brudd på deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler
gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette
et gebyr på inntil 50 pst. av betalingsmiddelets pålydende.
Forslag 14
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner.
Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten
som overstiger 69 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 15
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-4 første ledd ny bokstav c skal lyde:
vare med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer.
§ 5-4 første ledd bokstav c–g blir d–h.
II
Endringsloven trer i kraft fra 1. januar 2010.
Forslag 16
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader
på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig
svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner så
langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kroner.
Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II,
gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre
skattyter dokumenterer høyere kostnader.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning 1. januar 2010.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.
Forslag 18
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-13 annet ledd skal lyde:
(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers elbil regnes ikke
som inntekt.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for
biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 19
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en
egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag vurderes
under ett og der aktuelle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før
man iverksetter forslag om fradragsnekt.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en
egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag vurderes
under ett og der aktuelle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før
man iverksetter forslag om ansvarliggjøring av kjøper.
Forslag 22
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Forslag 23
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert
med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie
fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
Forslag 24
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr.
inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 25
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent
av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 85 prosent av aksjens
forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til
85 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av aksjens andelsverdi
1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond,
verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes
verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per
31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret,
regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis.
Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller
grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett
eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk
selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette
og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje
og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 85 prosent av summen av
aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 26
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 12 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være
godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
Forslag 27
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold,
med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller
67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold,
engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling
fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av
departementet og støtte etter lov om supplerande stønad til personar
med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser
utbetalt fra og med 1. januar 2010.
Forslag fra Høyre:
Forslag 28
Stortinget går imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven
§ 4-10 og § 17-1.
Forslag 29
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet
i 2010, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første
ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder
påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. § 14-40
tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 30 a
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold,
med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller
67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold
og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling
fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av
departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om
individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad
til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
IIEndringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser
utbetalt fra og med 1. januar 2010.
Forslag 30 b
I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 41 400 kroner.
Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten
som overstiger 41 400 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 31
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner,
og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private
arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig.
Forslag 33
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter
forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales
halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn
mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.
Forslag 34
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første
punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende
ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter
§ 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2010.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 35
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er
borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene
i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 36
I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 600 kroner.
Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten
som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 37
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Forslag 38
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver
av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
Forslag 39
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endring:
I
Ny § 4A skal lyde:
§ 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av
næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller
vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom
arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene,
andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten
anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses
fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er
oppfylt:
a. Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter
regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b. overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må
umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst
25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av
om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer
som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet
av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren
eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som
ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen
etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som
etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som
omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av
reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes
fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som
faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer
mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette
skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene
i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av
avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert
år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet
punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket
etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår
til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved
død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon
anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen
selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter
reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende
for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes
rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene
i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker,
som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf,
kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes
rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved
salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går over
1. januar 2010 eller senere.
Forslag 40
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte-
og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 10-32 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010.
Forslag 41 a
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill.
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent
av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a
og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
Forslag 41 b
Stortinget ber Regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven,
som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimalt
antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar
2010.
Forslag 42
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter
forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales
halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn
mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010.
Forslag 43
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 2 500 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første
punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende
ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter
§ 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2010.
Forslag 44
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 9-16 nytt tredje ledd skal lyde:
Når pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 måneder,
skal grunnlaget for ytelsen økes prosentvis lik vedtatt endring
i folketrygdlovens grunnbeløp.
II
Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med virkning
fra 1. januar 2010.
Forslag 45
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 6-6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy
som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
Forslag 46
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med så enkel konstruksjon
at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen.
Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst.
b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og
som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel
i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave
for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel
i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo
for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 47
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven
som gjør det enklere for kommunene å ta sosiale hensyn i forbindelse med
utskriving av eiendomsskatt.
Forslag fra Venstre:
Forslag 48
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet
i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første
ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder
påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40
tredje ledd.
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø-
og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning
etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som
nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter
til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet
til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
Forslag 49
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 50 000 kroner.
Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten
som overstiger 50 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 50
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt
sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 51
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag i lønnsinntekt,
jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd,
gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder
for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger
og attføringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 52
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-2 annet ledd oppheves.
Tredje ledd blir annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første
ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til § 4-2 annet ledd (jf. lov av 15. desember
2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
Forslag 53
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som
lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova
23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller
senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn
mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010.
Forslag 54
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 5 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første
punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende
ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter
§ 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret
2010.
Forslag 55
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold
(innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum
kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede
personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for
arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Forslag 56
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger
15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 57
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk
helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende
behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse-
eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for behandling,
pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende
helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen som
skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd
er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes
som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Forslag 58
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning,
uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift
med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av
en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og
innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver
annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige
drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler,
serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning
av næringsmidler
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker, er fritatt for merverdiavgift.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer
som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til
6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
Forslag 59
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Loven §§ 5-2 til 5-9 gjelder i den utstrekning det følger av
Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift
med redusert sats.
Ny § 5-9 skal lyde:
§ 5-9 Små og verneverdige håndverkstjenester
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning
og uttak i siste omsetningsledd av små og verneverdige håndverkstjenester.
(2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning
og uttak av varer som leveres som del av tjenesten nevnt i første
ledd dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen.
(3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med små og
verneverdige håndverkstjenester i denne paragrafen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2010.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står
foran, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11
om særavgifter
I
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende
endring:
§ 4 skal lyde:
Ved urettmessig bruk av merket olje og avgiftsfri biodiesel ilegges
registrert eier av kjøretøyet en avgift som beregnes etter nærmere
regler fastsatt av departementet. Ved gjentakelse kan departementet
bestemme at det skal ilegges dobbel avgift. Når det av grunner knyttet
til fastsettelsen vil virke særlig urimelig å fastholde hele kravet,
kan departementet overfor en eller flere av dem som er ansvarlige
for avgiften, nedsette eller frafalle kravet.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2010.
B.
Vedtak til lov
om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om
Statens Pensjonskasse
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endring:
§ 44 åttende ledd skal lyde:
Et beløp som blir krevd tilbake etter sjette eller sjuende
ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller inndrives
etter bestemmelsene i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling
og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven).
Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen etter lov 18. mai 1979 nr.
18 om foreldelse av fordringer. Det kan kreves renter etter lov
17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter
vedrørende motorkjøretøyer og båter
I
I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter gjøres følgende endring:
§ 5 skal lyde:
Den som har plikt til å gi opplysninger etter
denne lov, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at
hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal
gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
D.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver gjøres følgende endringer:
§ 4 tredje ledd første punktum skal
lyde:
Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer
en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell
pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i lov
15. desember 2006 nr. 81 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt Overgangsregel ved oppheving av skatteloven
§ 6-47 første ledd bokstav c og lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell
pensjonsordning kapittel 5, og ytelsen ikke er garantert
å komme til utbetaling.
§ 4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves.
§ 25 nytt tiende ledd skal lyde:
Alle parter som plikter å gi melding eller opplysninger
etter denne paragrafen, skal opptre aktsomt og lojalt. Partene skal
bidra til at avgiftsgrunnlaget i rett tid blir klarlagt og oppfylt.
Partene skal også gjøre avgiftsmyndigheten oppmerksom på feil ved
avgiftsberegningen.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel
fra 1. januar 2010.
E.
Vedtak til lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endringer:
§ 3 nytt annet ledd skal lyde:
Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret
2010.
III
Ved ikrafttredelse av endringen under I gjelder følgende overgangsregler:
Overgangsreglar til
eigedomsskattelova § 3 andre ledd
(1) Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret
2010 på anlegg og installasjonar i sjøområdet skal skatten på slike
objekt vere skriven ut innan utgangen av juni 2010.
(2) Kommunar som for skatteåret 2009 skreiv ut eigedomsskatt
på anlegg og installasjonar i sjøområdet utanfor grunnlinjene, kan
gjere dette også for skatteåra 2010 og 2011. Ved slik utskriving
skal eigedomsskattegrunnlaget i dette området for skatteåret 2010
vere lik to tredjedelar av skattegrunnlaget for skatteåret 2009,
og skattegrunnlaget for skatteåret 2011 skal vere lik ein tredjedel
av skattegrunnlaget for skatteåret 2009. Skattesatsen ved slik avtrappa
utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta i det same
området for skatteåret 2009.
F.
Vedtak til lov
om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:
§ 6 nr. 3 skal lyde:
3. Søksmål.
Søksmål om skatt fastsatt etter nr. 1 reises mot staten.
Statens partsstilling utøves av Oljeskattekontoret. Ligningsloven
§ 11-1 nr. 3 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Slikt søksmål kan bare reises mot avgjørelse i klagesak etter nr.
1 bokstav c. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen
er avgjort. Klagenemnda kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om
at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelse i Oljeskattenemnda
etter nr. 1 bokstav a.
Søksmål kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd reises
dersom klagen ikke er avgjort innen ett år etter utløpet av klagefristen.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
G.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-13 nr. 2 bokstav b skal lyde:
b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse
med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon,
regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper,
eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål,
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1 Alminnelig opplysningsplikt.
Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal
opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt
i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre
vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.
§ 4-12 nr. 6 skal lyde:
6. Stat, fylkeskommune og kommune regnes
ikke som innretning etter denne paragraf. Selskaper og innretninger
har likevel oppgave- og dokumentasjonsplikt etter nr. 1-4 foran
for transaksjoner og mellomværender med en fylkeskommune eller en
kommune som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet
eller innretningen med minst 50 prosent.
Gjeldende nr. 6 blir ny nr. 7.
§ 6-10 B oppheves.
§ 9-6 nr. 3 bokstav a skal lyde:
a. to år etter inntektsåret når han ikke har gitt
uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller ikke har
unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen
og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over,
§ 11-1 nr. 4 skal lyde:
4. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av
en ligningsavgjørelse må reises innen 6 måneder regnet fra utleggingen
av skattelisten er kunngjort eller fra melding om vedtak i endringssak
ble sendt skattyteren. Når den skattepliktige har levert forhåndsutfylt
selvangivelse og får tilsendt skatteoppgjør i juni, er søksmålsfristen
6 måneder fra det ferdige skatteoppgjøret ble kunngjort eller vedtak
i endringssak ble sendt skattyteren. Når endringssak er gjennomført
etter § 3-11 nr. 4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra
nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Det kan gis oppfriskning
for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14. Etter utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen
i skattebetalingsloven § 17-1 nr. 5 i sak om
tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Oppgaveplikten som følger
av § 4-12 nr. 6 annet punktum, jf. § 4-12 nr. 1, skal ha virkning
fra og med inntektsåret 2009. Dokumentasjonsplikten som følger av
§ 4-12 nr. 6 annet punktum, jf. § 4-12 nr. 2, skal ha virkning fra og
med inntektsåret 2010.
H.
Vedtak til lov
om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om
verdipapirfond
I
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endringer:
§ 1-2 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. verdipapirfond: selvstendig
formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets
av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige
består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til
§ 4-5 sjette ledd. Andelseierne hefter ikke overfor kreditorene
for fondets forpliktelser. Andelseierne plikter ikke å gjøre ytterligere
innskudd i fondet eller i tilfelle i fondets konkursbo.
§ 1-2 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. spesialfond: verdipapirfond som er betegnet
spesialfond i stadfestede vedtekter.
Nåværende første ledd nr. 2 til 7 blir nr. 3 til ny nr.
8.
II
Endringsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer
I.
Vedtak til lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-15 annet ledd bokstav a skal lyde:
a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd,
livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs-
og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra
individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
§ 23-2 niende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse
for arbeid i utlandet og på norsk kontinentalsokkel og
i norsk territorialfarvann, når arbeidet er utført av
en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden. Det skal
heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst,
humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert
i utlandet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon,
når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Departementet kan
i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter andre punktum og gi regler
til utfylling og gjennomføring av det.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd,
livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs-
og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra
individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling
fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og
støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid
i Noreg.
§ 24-3 fjerde ledd skal lyde:
Den som har plikt til å gi opplysninger etter
dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal
bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt.
Arbeidsgiver skal også gjøre skatteoppkreveren oppmerksom på feil
ved avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 23-2 niende
ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.
Endringen av §§ 3-15 annet ledd bokstav a og 23-3 annet ledd nr.
1 bokstav a trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.
J.
Vedtak til lov
om endring i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven)
I
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven) gjøres følgende endring:
§ 6-2 fjerde ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Revisor skal sende kopi av begrunnelse som nevnt
i § 5-2 fjerde ledd nr. 5 som gjelder krav om bekreftelser etter
ligningsloven, til skattekontoret.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
K.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 8-17 første ledd bokstav
a og b skal lyde:
a) det fremsettes krav om skattlegging etter alminnelige
regler, eller
b) vilkårene etter §§ 8-11 til 8-13 brytes.
II
§ 2-14 femte ledd annet og tredje
punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for barn som har fått engangserstatning
for tap av forsørger etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel
3. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av reglene i første og annet punktum.
§ 9-12 annet ledd bokstav c oppheves.
III
§ 4-10 skal lyde:§ 4-10 Fast eiendom, herunder andel i boligselskap
(1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn omsetningsverdien. Verdien
av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter
dersom den overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes
ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 prosent av
eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
(2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av
boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes
til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter,
hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk
beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 40 for sekundærbolig.
Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag
av beregninger fra Statistisk sentralbyrå.
(3) Verdsetting av boenhet i boligselskap som omfattes
av § 7-3, følger reglene i første og annet ledd. Øvrig verdi av
andel i slikt selskap settes til andelshavers andel av
boligselskapets netto formue utenom boenhetene. Innskudd
fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av boligselskapets
formue.
(4) Verdien av næringseiendom kan fastsettes
på grunnlag av en beregnet utleieverdi. Verdsetting etter første
punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 3 660 kroner
eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 3 660 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
§ 12-2 bokstav d skal lyde:
d) engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som
er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling
fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig
inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters og ektefelles
eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200
000 kroner. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor
ved beregningen av nettoformue.
IV
§ 2-35 annet ledd bokstav b
første og annet punktum skal lyde:
b) § 10-70 gis tilsvarende
anvendelse for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt
der. Svalbard likestilles med stat innenfor EØS
ved anvendelsen av § 10-70.
V
Ny § 6-51 skal lyde:
§ 6-51 Betaling via bank som vilkår for
fradragsrett
(1) Fradrag gis bare for kostnader etter dette
kapittel når betaling skjer via bank eller foretak med rett til
å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør
mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme leveranse,
tjeneste, kontrakt eller lignende skal vurderes som én betaling ved
anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller
periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader
som kommer til fradrag samme år. Når det ikke foreligger rett til
fradrag på grunn av betalingsmåten skal beløpet det ikke gis fradrag
for, ikke inngå i en eiendels skattemessige avskrivningsgrunnlag,
eller i dens skattemessige inngangsverdi ved senere realisasjon.
(2) Er det ved ligningen gitt fradrag for en kostnad,
men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge
av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til
inntekt det år betalingen skjer.
(3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig,
kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestemmelser
om at andre betalingsmåter skal likestilles med betaling via bank,
gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller,
anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon.
VI
§ 8-15 tredje ledd fjerde punktum
skal lyde:
Dette ledd gjelder tilsvarende for gevinster og tap
ved realisasjon av finansiell kontrakt der innehaveren har rett
(opsjon) til å kjøpe eller selge valuta, samt finansiell kontrakt
om å kjøpe, selge eller bytte valuta (terminkontrakt), men slik
at ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til verdien
ved inntektsårets avslutning.
VII
§ 7-3 femte ledd bokstav d oppheves.
Nåværende § 7-3 femte ledd bokstav e blir bokstav d.
VIII
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra 13. oktober
2009.
Endringen under V trer i kraft fra 1. januar 2011.
Endringen under VI trer i kraft straks med virkning for finansielle
kontrakter som inngås fra 1. januar 2010.
Endringene under VII trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
IX
Ved ikrafttredelse av endringene
i § 4-10 gjelder følgende overgangsregler:
Overgangsregel A:
For inntektsåret 2010 skal ligningsverdien av
boligeiendom og bunnfradraget for inntektsåret 2009 legges til grunn
for fastsetting av forskuddstrekket og forskuddsskatten etter skattebetalingsloven
§§ 5-2 og 6-3. Dette gjelder likevel ikke ved endring av forskuddstrekk
eller forskuddsskatt i løpet av inntektsåret dersom skattyter kan
sannsynliggjøre en økning i ligningsverdi av boligeiendom.
Overgangsregel B:
Skattedirektoratet kan i løpet av inntektsåret 2010
innhente opplysninger fra boligeiere og boligselskap om boligtype,
eierforhold, adresse, byggeår og areal.
X
Ved ikrafttredelse av endringene under VII gjelder
følgende overgangsregel:
Departementet kan gi
regler i forskrift om skattemessig oppgjør av summerte, ikke fordelte
inntekter og kostnader for tidligere inntektsår.
L.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om
betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 4-7 skal lyde:
§ 4-7 Tilleggsforskudd
Forskudd på skatt kan innbetales med høyere beløp enn det
som er utskrevet når det utskrevne forskudd må antas å bli utilstrekkelig
til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved ligningen. Slik
innbetaling kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men
ikke senere enn 31. mai i ligningsåret.
§ 16-41 skal lyde:
§ 16-41 Ansvar for bruker av motorkjøretøy
Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje og avgiftsfri
biodiesel har disposisjonsrett over motorkjøretøy, er
ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. lov 19. mai 1933 nr. 11
om særavgifter § 4, når han har fordel av den urettmessige bruken.
Ny § 16-50 og ny deloverskrift skal lyde:
Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift
§ 16-50 Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift
og merverdiavgift for privat oppdragsgiver
(1) Den som kjøper tjenester, eller varer sammen med
tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift
og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget
overstiger 10 000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet
foretak med rett til å drive betalingsformidling.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første
ledd, herunder fastsette bestemmelser om beregningen av ansvarskravet.
§ 19-2 skal lyde:
Departementet kan gi overgangsbestemmelser, herunder
gi overgangsbestemmelser knyttet til endringer i reglene om tilleggsskatt.
II
Endringene av § 4-7 og § 19-2 trer i kraft straks. Endringen
av § 16-41 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010. Endringen
av § 16-50 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2011.
M.
Vedtak til lov
om endring i lov 14. desember 2007 nr. 107 om
endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse
av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Tiende ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde:
Selskapet anses trådt ut av ordningen fra og med det
inntektsåret da vilkårene i dette ledd brytes. Skatteloven § 8-17
annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
N.
Vedtak til lov
om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
§ 11-1 første ledd bokstav c skal lyde:
c) utføres til slik bruk mv. utenfor tollområdet
som angitt i § 11-2 første ledd bokstav b og § 11-2 annet
ledd.
§ 11-5 oppheves.
§ 12-1 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse
med håndheving av lovgivningen om inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt
og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper,
eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål,
Ny § 12-1a skal lyde:
§ 12-1a Opplysningsplikt om egne forhold
Den som har plikt til å gi opplysninger etter
denne loven, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at
spørsmål om tollskyld i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal
gjøre tollmyndighetene oppmerksom på feil ved tollekspedisjonen.
Ny § 16-15 skal lyde:
§ 16-15 Overtredelsesgebyr ved manglende
deklarering av betalingsmidler
(1) Ved brudd på deklareringsplikten for kontanter
og andre betalingsmidler gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan
tollmyndighetene fastsette et gebyr på inntil 30 prosent av betalingsmiddelets
pålydende.
(2) Tollmyndighetene kan tilbakeholde udeklarerte
betalingsmidler til sikring av gebyr som kan ilegges etter første
ledd.
(3) Gebyret tilfaller statskassen.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere
regler om innholdet i ordningen, herunder utmålingen av gebyret
og om hvem som skal ha avgjørelsesmyndighet etter første og annet
ledd.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Opphevelsen av § 11-5 trer
likevel i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
O.
Vedtak til lov
om endring i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering mv.
(hvitvaskingsloven)
I
I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) gjøres følgende endring:
§ 30 nytt annet ledd skal lyde:
Opplysninger som Økokrim mottar etter bestemmelsene
i denne lov, kan Økokrim gi videre til skatteetaten og toll- og
avgiftsetaten til bruk i deres arbeid med skatt, avgift og toll.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
P.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven
mv. (tilleggsskatt)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven
mv. (tilleggsskatt) gjøres følgende endring:
§ 10-4 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
c) ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men
skattyter sannsynliggjør at inntekten uansett ville blitt inntektsført
eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere
inntektsår.
II
Endringsloven trer i kraft straks.
Q.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-30 fjerde ledd skal lyde:
(4) Omsetning av nærmere bestemte varer til bruk
på fartøy dersom varene er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet,
men hvor levering skjer i merverdiavgiftsområdet, er fritatt for
merverdiavgift.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Ny § 8-8 skal lyde:
§ 8-8 Betaling via bank som vilkår for fradrag
for inngående avgift
(1) Fradrag for inngående avgift av varer og tjenester
gis bare når betaling skjer via bank eller foretak med rett til
å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør
mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse,
tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling
ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller
periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader
som kommer til fradrag samme år.
(2) Er et beløp fradragsført i en termin før betaling
har funnet sted og betaling senere skjer slik at fradragsrett ikke
foreligger etter denne paragraf, skal tidligere fradragsført beløp
tilbakeføres i den termin betalingen skjer.
(3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig,
kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestemmelser
om at andre betalingsmåter skal likestilles med betaling via bank,
gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller,
anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon.
§ 10-5 oppheves.
§ 13-2 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse
med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon,
regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering
eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt
til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål,
§ 13-3 annet ledd skal lyde:
(2) Den som ved innførsel av varer er ansvarlig for merverdiavgiften
etter § 11-2, skal tollbehandle varene etter reglene i tolloven.
Tolloven § 12-1, § 12-1a, §§ 12-10 til 12-12
og § 16-10 gjelder tilsvarende.
§ 14-1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 15-1 åttende ledd gjelder tilsvarende
ved registrering.
§ 15-1 åttende ledd skal lyde:
(8) Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette
kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Den avgiftspliktige skal
bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt,
og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen.
Nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 8-8 gjelder
likevel fra 1. januar 2011.
Jeg gjør oppmerksom på at det i Prop. 1L (2009-2010) Skatte-
og avgiftsopplegget 2010 mv. - lovendringer, er oppdaget enkelte
feil. Jeg anmoder om at Finanskomiteen i sin innstilling retter
opp disse i samsvar med gjennomgangen nedenfor.
Det er en skrivefeil i forslaget til lov om endringer i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) romertall II
siste punktum. Bestemmelsen skal lyde: "Dokumentasjonsplikten som
følger av § 4-12 nr. 6 annet punktum, jf. § 4-12 nr. 2, skal ha
virkning fra og med inntektsåret 2010."
Jeg viser til kapittel 10 om skattlegging av engangsutbetaling
fra en pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
I forslag til lov om endring i folketrygdloven § 3-15 annet ledd
bokstav a er gjeldende lovtekst dessverre uriktig gjengitt. Bestemmelsen
skal ikke omfatte støtte etter lov om supplerande stønad til personar
med kort butid i Noreg i avslutningen av lovforslaget. Ved en oppretting
bør derfor § 3-15 annet ledd bokstav a lyde:
"a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold,
føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold
og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling
fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra
individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter
lov om individuell pensjonsordning."
Jeg viser til lovforslagene vedrørende endringer i skatteloven
inntatt på side 120 første spalte. Mellom den foreslåtte endringen
i § 2-14 femte ledd og endringen i § 4-10 er ved en inkurie en del
av teksten falt ut. Det som er falt ut, er et lovforslag om å oppheve skatteloven
§ 9-12 annet ledd bokstav c. Dette forslaget innbærer ingen realitetsendring,
og er bare en teknisk oppretting som er nærmere omtalt i kapittel
18.5 i proposisjonen. I tillegg er romertallet III og tilhørende
innledende henvisning til skatteloven falt ut. Feilene kan rettes
opp ved at det etter forslaget til endring av § 2-14 femte ledd
annet og tredje punktum, og før forslaget til endring av § 4-10,
tas inn følgende tekst:
"§ 9-12 annet ledd bokstav c oppheves.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:"
Jeg viser til kapittel 3 om nytt system for formuesverdsetting
av bolig. I pkt. 3.3.7 er det foreslått å fjerne primærbolig ved
beregningen av nettoformue etter skatteloven § 17-1 tredje ledd.
Ved en inkurie er tidligere siste setning i bestemmelsen tatt med
i lovforslaget, selv om setningen ble opphevet ved lovendring 19. juni
2009 nr. 54. Ved oppretting av feilen bør § 17-1 tredje ledd lyde:
"(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig
inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters og ektefelles
eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200.000
kroner. Bolig brukt som egen primærbolig holdes
utenfor ved beregningen av nettoformue."
Skattebetalingsloven § 16-41 er foreslått endret på bakgrunn
av forslaget om å innføre avgift på biodiesel fra 1. januar 2010,
se proposisjonen kapittel 14. Endringen i skattebetalingsloven § 16-41
bør tre i kraft fra samme tidspunkt. Ved en feil ble imidlertid forslaget
til ikrafttredelse av denne endringen utformet ut fra 1. januar
2011. Ved opprettingen av feilen bør ikrafttredelsesbestemmelsen
under romertall II lyde:
II
"Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 16-41 trer
i kraft med virkning fra 1. januar 2010. Endringen av § 16-50 trer
i kraft med virkning fra 1. januar 2011."
I merverdiavgiftsloven er det foreslått et fritak for proviant
til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, jf. utkastet
til endring av § 6-30 fjerde ledd. I utkastet er det en feilstaving
i siste linje (bortfall av bokstaven t). Etter oppretting bør § 6-30
fjerde ledd lyde:
"Omsetning av nærmere bestemte varer til
bruk på fartøy dersom varene er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet,
men hvor levering skjer i merverdiavgiftsområdet, er fritatt for
merverdiavgift."
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2009
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |