I samsvar med Presidentskapets beslutning 7. januar
2010 og vedtak i Stortinget 18. februar 2010 er kommunal- og forvaltningskomiteen
i brev av 25. mars 2010 bedt om å avgi uttalelse før endelig innstilling
avgis. I brev av 14. april 2010 uttaler kommunal- og forvaltningskomiteen:
«Komiteen slutter seg til merknadene fra sine respektive
fraksjoner i helse- og omsorgskomiteen.
Komiteen
understreker at kommunene er en sentral aktør i samhandlingsreformen.
Det er derfor avgjørende for reformens suksess at kommunene settes
i stand til å oppfylle sin rolle. Særlig vil komiteen peke på betydningen
av at kommunene får klar beskjed om hvilke oppgaver de skal overta,
med tilstrekkelig tid til å forberede nødvendige endringer. Dette
er en forutsetning for at kommunene skal kunne gjøre sin del av
jobben på helseområdet i tråd med reformen, både når det gjelder
primærforebygging og håndtering av personer med helseproblemer.
Komiteen
påpeker at alle nye statlige pålegg eller reformer må fullfinansieres,
for å unngå at nye kommunale oppgaver fortrenger gamle.
Komiteen
viser til at kommunenes organsisasjon, KS, har vært, og fortsatt
skal være en sentral høringsinstans i arbeidet med gjennomføringen av
samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til felles merknader i innstillingen
om kommunesamarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener lokalsykehusenes rolle og funksjoner
bør ligge fast så lenge innholdet i samhandlingsreformen ikke er
klart definert. Blant annet må det sikres en klargjøring av ansvarsfordeling
mellom lokalsykehus, distriktsmedisinske sentra og lokalmedisinske
sentra. Først når et bedre helsetilbud er etablert ut fra en helhetlig
vurdering, kan eksisterende tilbud legges om.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det er helt
avgjørende for at reformen skal lykkes at kommunene har kompetanse og
grunnlag for å ta på seg nye oppgaver. Disse medlemmer viser til
at det i dag er 430 kommuner i Norge og at mer enn halvparten av
disse har mindre enn 5000 innbyggere. Disse medlemmer mener at en
reduksjon av antall kommuner er helt avgjørende for at samhandlingsreformen skal
kunne lykkes og mener derfor at en kommunestrukturreform burde vært
gjennomført før samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener også
at det må være en klar definisjon på hvilke pasientgrupper kommunene
skal overta behandlingsansvaret for, at standardiserte pasientforløp
legges til grunn og at avtaler gjort mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
skal ha et langsiktig perspektiv. Nytt behandlingstilbud skal primært
bygges opp lokalt i den enkelte kommune. I tillegg mener disse medlemmer
at en forutsetning for å lykkes er at pengene følger brukeren slik
at kommunene får et klart økonomisk incitament for å tilrettelegge
et godt tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremhever kommunestrukturen
som uhensiktsmessig for å oppnå reformens mål. Disse medlemmer vil
understreke at heller ikke kommunal medfinansiering vil løse de
grunnleggende strukturproblemene for spesialisthelsetjenesten.»