Komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
leiaren Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, frå
Framstegspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner
til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev
av 9. april 2010 til finanskomiteen. Brevet følgjer som vedlegg
til denne innstilling.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at det er viktig å leggja til rette for etableringa av ny
lønsam næringsverksemd som me kan leva av i framtida. Dette er òg
ein viktig del av regjeringa si plattform for perioden 2009–2013.
Regjeringa arbeider for å bidra til gode og konkurransedyktige rammevilkår
for norske bedrifter. Ein viktig del av ein god næringspolitikk
er å føra ein forsvarleg økonomisk politikk og gje næringslivet
stabile og gode rammevilkår som gjeld for alle, også for enkeltpersonføretak.
Fleirtalet syner til at i Verdensbanken
si kåring i 2009 er Noreg eit av verdas beste land å driva næringsverksemd
i; av 183 land kom Noreg på 10. plass.
Fleirtalet understrekar at arbeid
til alle er eit overordna mål for regjeringa. Regjeringa har som
mål å vera aktive og nyskapande i næringspolitikken og satsa særskilt
på områder der me har spesielle føresetnadar for å vera gode.
Fleirtalet syner til at fleirtalsregjeringa
frå 2005 og til no kvart år har styrkt Innovasjon Norge i forhald
til Bondevik 2-regjeringa og oppretta Investinor, slik at det er
betre tilgang på kapital for gründerar.
Fleirtalet syner til at i 2008
la regjeringa fram planen «Tid til nyskaping og produksjon». 120 tiltak
for å minska verksemdene sine administrative kostnadar. Det største
enkelttiltaket er vidareutviklinga av Altinn. Eit viktig tiltak
i planen var at det skal fokuserast på nye krav som næringslivet
vert pålagt, og at det skal gjerast ei særskilt vurdering av nytte
og kostnader ved utgreiing av nye reglar og informasjonskrav. Fleirtalet understrekar
òg at det i alle tilfelle skal vurderast om det er naudsynt å stilla
same krav til små og mellomstore føretak som til større selskap.
Fleirtalet syner til at regjeringa
arbeidar med ein gjennomgang av skattereforma, der ein viktig del
av denne vil vera å vurdera om skattesystemet likebehandlar ulike
verksemdsformer. I samband med dette vil ein òg sjå på skildnadene i
skattlegging og sosiale rettar mellom lønstakarar og enkeltpersonføretak.
Regjeringa vil leggja fram ei sak om evaluering av skattereforma
for Stortinget våren 2011.
Når det gjeld fondsordning, syner fleirtalet til Representantforslag
67 S (2009–2010) og til merknadene der.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er skuffet, men ikke
overrasket, over at regjeringen og regjeringspartiene møter nok
et representantforslag med generelle vendinger og referanser til
alle utredninger som skjer i regi av regjeringen, og ikke argumenterer
i forhold til substansen i forslaget.
Disse medlemmer viser til at
det under denne regjering har blitt systematisk mindre attraktivt
å starte og drive enkeltpersonsforetak. Dette gjelder alt fra holdninger
til de næringsdrivende, til de konkrete rammevilkår som gradvis
forverres. Et eksempel er regjeringen og regjeringspartienes manglende
vilje til å gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats under
SkatteFunn.
Når flertallet henviser til at Norge er på 10.
plass av 183 i Verdensbankens «Doing Business»-rapport for 2010
(beste land å drive næringsvirksomhet i 2009), så «glemmer» de samtidig
det faktum at Norge var på 5. plass på tilsvarende rapport da denne
regjering overtok. Altså har det, relativt sett, blitt verre å drive
næringsvirksomhet under den sittende regjering. Det interessante
med rapporten er også at Norge, når det gjelder for eksempel det
å starte opp en bedrift eller virksomhet, er så langt nede som på 35. plass
og på 114. plass når det gjelder regler for arbeidskraft. Det eneste
Norge kommer spesielt fordelaktig ut av, er at det er lett å avvikle virksomheter
(3. plass). Disse medlemmer registrerer at det er
noe regjeringen og regjeringspartiene tydeligvis er stolte av.
Flertallet henviser videre til opprettingen
av Investinor som et tiltak som skulle være rettet mot enkeltpersonsforetak.
Dette må i beste fall bero på en misforståelse. Det ble i 2009 registrert
nesten 30 000 nye enkeltpersonsforetak i Norge. Investinor har til
sammenligning så langt, siden oppstarten i 2008, kun investert i
13 bedrifter, alle veletablerte med flere enn 20 ansatte og som i
mange tilfeller har global virksomhet. I og for seg prisverdig nok,
men Investinor har etter disse medlemmers syn ingen
relevans knyttet til de utfordringene med tilgang på kapital for enkeltpersonsforetak
som reises i representantforslaget.
Disse medlemmer holder fast ved
at de hovedutfordringene som reises i representantforslaget på ingen
måte møtes med aktiv vilje eller politiske løsninger fra regjeringen
og regjeringspartiene. Det er svært beklagelig. Som det framgår
av representantforslaget, er en politikk for gründere og enkeltpersonsforetak
helt fraværende i regjeringens politiske plattform og tidligere
løfter om en gjennomgang av gründerfinansiering og opprettelse av
gründerbank er skrinlagt.
For disse medlemmer er en god
og framtidsrettet politikk for de minste bedriftene både ideologisk
og økonomisk begrunnet. Ideologisk fordi det medfører et mangfold
av bedrifter og ideer og et spredt eierskap i norsk næringsliv og fordi
det innebærer en frihet i det å starte for seg selv og være sin
egen arbeidsgiver. Økonomisk fordi det er de mange nye miljøvennlige
småbedriftene som skal trygge velferden i framtiden og fordi norsk
økonomi ikke kan gjøre seg avhengig av få og store bedrifter.
Det er etter disse medlemmers syn
åpenbart at enkeltpersonsforetak har kommet dårligere ut av både
skattereformen og pensjonsreformen og at denne selskapsformen er
forskjellsbehandlet i negativ retning innenfor en rekke områder,
slik det er beskrevet i representantforslaget. Enkeltpersonsforetakene
skaper sin egen arbeidsplass, bærer den økonomiske risikoen for
virksomheten personlig og har verken rett til sykepenger eller arbeidsledighetstrygd.
Likevel betaler de fleste enkeltpersonsforetak langt mer skatt enn «vanlige»
arbeidstakere med sammenlignbar inntekt.
Disse medlemmer viser til at
framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv.
Derfor er det å legge til rette for at flere våger å gjøre et forsøk
på å realisere en god idé, en viktig politisk prioritering. Disse
medlemmer ønsker en politikk som støtter nyskapere og gründere.
Vi må støtte de som tør å satse, som tror på en idé, som er villig
til å ta sjansen på å skape morgendagens arbeidsplasser. Det må kort
sagt bli ærefult å tjene penger på å starte sin egen bedrift. Det
er en holdning som dessverre er fraværende hos regjeringen og regjeringspartiene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2010
foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak,
og fremme forslag for Stortinget om konkrete forbedringer spesielt
knyttet til skattemessig likebehandling, sosiale rettigheter, forenklingstiltak,
tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning
og innsats.»
Disse medlemmer viser
til diverse forslag – Dokument 8:67 S (2009–2010), Dokument nr. 8:7
(2008–2009), Dokument nr. 8:7 (2006–2007) og Dokument nr. 8:102
(2007–2008) – siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 med
det formål å forbedre betingelsene for næringsutvikling, innovasjon
og verdiskaping i Norge. Alle er møtt med samme uvilje til å gå inn
i en realitetsdebatt omkring forutsetningene for verdiskaping i
Norge, som dette forslaget blir møtt med. I disse dokumentene er
det gjort rede for at regjeringen gjør lite eller ingenting for forenkling
og for å bedre vilkårene for næringsdrift i Norge.
Disse medlemmer noterer seg at
flertallet synes å være fornøyd med situasjonen slik den er. Dette
til tross for at de har gjennomført endringer i formuesskatten som
i stor grad har gjort denne skatten til en skatt på egenkapital
i norske bedrifter, eid av nordmenn og bosatt i Norge. Egenkapital
er den viktigste forutsetning for å tåle svingninger i markedet
og til å kunne ta risikoen det er å satse på innovasjon, nye produkter,
vekst og utvikling. Regjeringens politikk er målrettet svekking
av forutsetning for et mangfoldig næringsliv med lokal forankring rundt
i hele Norge. Disse medlemmer forundrer seg over
flertallets poengtering av at tilskuddene til Innovasjon Norge
er økt. Dersom regjeringen hadde vært opptatt av å lytte til næringslivet,
ville man se at andre tiltak er viktigere. I den årlige rapporten
«Norsk industri er Norges framtid» der Norsk Industri oppsummerer
resultatene av en spørreundersøkelse de gjennomfører blant sine
bedrifter, svarer 0 pst. at økte bevilgninger til Innovasjon Norge
er viktigst, mens økte bevilgninger til Norges forskningsråd, styrking
av SkatteFUNN og økte bevilgninger til UH-sektoren kommer høyt på ønskelisten. Disse
medlemmer har lyttet til aktørene og viser til de respektive
forslag i sine alternative statsbudsjetter på disse områdene.
Disse medlemmer tolker også resultatene
fra undersøkelsen slik at tilskudd ikke gir samme effekt som skattelettelse
på mange områder. Det har med byråkratiet tilskuddsordninger forutsetter
og det har med at tilskuddsordninger forutsetter at noen velger
ut hvem som skal nyte godt av ordningen. Skattelettelser gir alle
samme mulighet og favner dermed mangfoldet i næringslivet på en
helt annen måte enn tilskudd.
Disse medlemmer merker seg statsrådens
argumenter i brevet til komiteen der han skriver: «Arbeidsgiveravgiften
er en del av arbeidsgivers ytelse for arbeidstagers arbeid». Dette
er faglig riktig, men spør man arbeidstager, tror disse medlemmer at
svært få arbeidstagere regner dette som en del av lønnsgodtgjørelsen.
Det er imidlertid svært interessant at statsråden argumenterer så
sterkt for at arbeidsgiveravgiften er en del av lønn. Disse
medlemmer mener det ville være en stor fordel om man synliggjorde dette
sterkere for arbeidslivets parter og vil utfordre statsråden på
å komme tilbake til Stortinget med forslag til en løsning på dette. Disse medlemmer tror
dette kunne gi et vesentlig bidrag til moderasjon og øke forståelsen
for hvilke kostnader arbeidsgiver i dag faktisk må dekke for å skape
livskraftige arbeidsplasser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i tilknytning til
statsbudsjettet for 2011 komme tilbake til Stortinget med en vurdering
av hvordan innbetalt arbeidsgiveravgift kan rapporteres som lønn
og synliggjøres for arbeidstager gjennom lønnsoppgave og selvangivelse.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:74 (2008–2009), Innst. S. nr. 279 (2008–2009),
fra Fremskrittspartiet om bedre regler for næringsdrivende og gründere
som driver enkeltpersonforetak, og Dokument 8:50 S (2009–2010) fra
Fremskrittspartiet som behandles i næringskomiteen om at det skal
utarbeides en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore
bedrifter.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at Venstre i sine alternative statsbudsjett de siste årene
både har foreslått bedre sosiale ordninger, skattemessig likebehandling,
økt tilgang på kapital og reduserte gebyrer knyttet til bl.a. oppstart for
enkeltpersonsforetak.