Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er
sterkt konjunkturavhengige. Det er først og fremst antallet konkurser
på landsbasis, antallet ansatte og lønnsnivået for disse som påvirker den
samlede utbetaling. Økonomien i det enkelte konkursbo har også stor
betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende.
Utviklingen i antall konkurser og antall nye
saker/boer innrapportert gjennom 2009 viser en avtagende vekst i
forhold til 2008. Det er en svak nedadgående trend i antall konkurser
og antall nye saker innrapportert til lønnsgarantienheten på slutten
av 2009.
Utviklingen i antall konkurser og inngangen
av nye saker til lønnsgarantienheten i 2010 er svært usikker. Arbeids-
og velferdsdirektoratet anslår på grunn av utviklingen i antall
konkurser på landsbasis i 2009, og prognoser fra bl.a. SSB, en viss
stabilisering av antall nyåpnede konkurser på landsbasis i 2010.
Dette er antatt også å bidra til at antall nye konkurser til lønnsgarantienheten fremover
vil stabilisere seg på et litt lavere nivå enn i 2009.
Høy saksinngang har vært en medvirkende årsak til
at antall saker i restanse økte gjennom 2009. Det legges opp til
en gradvis nedbygging av antallet restansesaker i løpet av 2010,
og dette vil isolert sett bidra til økte utgifter i 2010.
De samlede utbetalingene i lønnsgarantiordningen
i 2010 anslås å øke med om lag 100 mill. kroner sammenliknet med
anslaget som ligger til grunn for saldert budsjett, til om lag 950
mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2542 post 70 foreslås økt med
100 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag om forenklinger i lønnsgarantiregelverket i Innst. 351
L (2009–2010).
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 90 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2542 | | Statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. | |
| 70 | Statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,
forhøyes med | 90 000 000 |
| | fra kr 850 000 000
til kr 940 000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo
forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene
var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav
forfalt inntil 12 måneder før fristdagen, gis dekning, men samtidig
innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger
tilbake i tid enn dette, bare foreslås å gjelde arbeidstakere som
har tatt rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre
ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav
ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret)
og foregående år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med
regjeringsskiftet høsten 2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 200 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2010 av disse forenklingene
ville derfor være om lag 100 mill. kroner dersom virkningsidspunktet
ble satt til 1. januar 2010.
Dette medlem mener at disse forenklingene både
er logiske og fornuftige.
Dette medlem viser i den anledning
til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 351
L (2009–2010).
Dette vil anslagsvis innebære en innsparing
på 100 mill. kroner, hvilket er samme beløp som regjeringen foreslår
at posten økes med.
Dette medlem slutter seg således
ikke til regjeringens forslag.