19.12.1 Post 1 Salgsinntekter

19.12.1.1 Sammendrag

Salget av EU-kvoter for 2010 startet 4. mai. Fram til 12. november 2010 skal det samlet selges 6,33 millioner kvoter, fordelt på jevne daglige volum. Basert på prisene på EU-kvoter i perioden fra 1. januar til midten av april 2010 er prisen justert ned fra 130 kroner perkvote til 109 kroner. På dette grunnlaget er anslaget for inntekter fra salg av klimakvoter satt ned med 135 mill. kroner til 690 mill. kroner. Også disse prisene varierer sterkt, og inntektsanslaget er beheftet med usikkerhet.

Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, reduseres med 135 mill. kroner.

19.12.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter tilsvarende 6,33 mill. tonn CO2 over Finansdepartementets budsjett for 690 mill. kroner. Dette er en nedgang i anslåtte inntekter med 135 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet for 2010. Hovedgrunnen til nedgangen er en nedjustering av anslått pris på klimakvoter. I Prop. 1 S (2009–2010) var det lagt til grunn en salgspris på 130 kroner, mens prisen på klimakvoter i Prop. 125 S (2009–2010) er anslått til 109 kroner pr. kvote.

Disse medlemmer viser til at klimakvotene skal selges inn i EUs klimakvotehandelssystem (ETS). Disse medlemmer har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.

Disse medlemmer peker på at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.

Disse medlemmer peker på at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med 6,33 mill. tonn som følge av salg av disse kvotene fremfor å slette dem. Regjeringen sørger med andre ord for at klimagassutslippene i EU øker med 6,33 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Dette tilsvarer om lag 12 pst. av Norges årlige klimagassutslipp, eller om lag 6 ganger utslippet fra gasskraftverket på Kårstø.

Disse medlemmer viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarere under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Disse medlemmer er tilhengere av handel med utslippskvoter og er enig i at salg av kvoter er en naturlig del av kvotehandel. Disse medlemmer peker likevel på at regjeringen gjennom å slette kvotene fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Disse medlemmer peker på at sletting av klimakvoter fremfor salg er ett av de mest treffsikre og virkningsfulle klimatiltaket norske politikere kan gjennomføre. Et alternativ til å redusere kvotesalget kan være å bruke inntektene fra salget til å investere i utslippsreduserende tiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2011 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 der det var budsjettert med om lag 200 mill. kroner mindre enn regjeringen til salg av klimakvoter. Dette ville med den kvotepris som nå ligger til grunn ha gitt nesten 2 mill. tonn CO2-ekvivalenter lavere klimagassutslipp i EU/EØS-området.

Disse medlemmer har merket seg at samtidig som regjeringen, for å oppfylle Norge Kyotoforpliktelser, samt overoppfyllelsen fra klimaforliket, kjøper CDM-kvoter i utviklingsland med svært tvilsom effekt når det gjelder reduksjoner i globale klimagassutslipp, så selger regjeringen klimakvoter til EU med en svært sikker effekt hva gjelder globale utslippsøkninger.