Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at 30 av de 160 ikke-overlappende tiltakene som er utredet i Klimakur 2020 fremkommer som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til sammen utgjør disse et reduksjonspotensial på 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en fjerdedel av de utslippsreduksjoner som er nødvendig for å oppfylle målsettingen i klimaforliket. Dersom en også inkluderer tiltak med lavere anslått tiltakskostnad enn fremtidig forventet kvotepris på 350 kroner pr. tonn, øker reduksjonspotensialet til mer enn 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse medlemmer viser til at lønnsomme og billige klimatiltak til sammen utgjør rundt halvparten av de nasjonale utslippsreduksjonene som er nødvendige for å oppfylle klimaforliket.
Disse medlemmer viser til at listen over lønnsomme og billige tiltak blant annet omfatter økt kollektivtilbud i 6 byer, hovedveinett for sykkel, økokjøring, effektivisering av personbiler, innfasing av gassferjer, energiledelse og økt bruk av bioenergi i industrien, overgang fra fossil energi til andre energibærere i bolig- og næringsbygg, HFK tiltakspakke, optimalisert gjødsling i jordbruket og økt bruk av gjødsel i skogbruket.
Disse medlemmer ser det som hevet over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert i Klimakur 2020 må gjennomføres dersom Norge skal ha mulighet til å nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene bør derfor ikke utsettes i påvente av en ny klimamelding. 10 år er lang tid i politikken, men svært kort tid i klimaperspektiv. Jo lenger en venter med omstillingen, jo dyrere og vanskeligere blir oppgavene.
Disse medlemmer viser til at Norge ligger dårlig an i forhold til å nå målsettingene i klimaforliket. Regjeringen har tatt seg svært god tid til å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes. Med det løpet regjeringen har lagt for behandling av Klimakur 2020, med bred involvering og langvarige høringsprosesser, vil konkrete klimatiltak først kunne iverksettes fra starten av 2012. Da er det bare åtte år igjen til 2020, og en har brukt like mange år på å vurdere hvilke klimatiltak som skal gjennomføres (2005–2012) som en har igjen til å iverksette tiltakene (2012–2020).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag fremsatt i Dokument 8:121 S (2009–2010).