Den omfattende humanitære innsatsen etter jordskjelvet i Haiti har lagt beslag på store deler av midlene som er avsatt til naturkatastrofer på bistandsbudsjettet i 2010. Det avsettes normalt en reserve fra bevilgningen på posten til uforutsette kriser gjennom året. På grunn av krisen i Haiti er denne reserven brukt opp. Erfaringsmessig vil det inntreffe nye naturkatastrofer både på Afrikas Horn, i Asia og i Latin-Amerika i løpet av året. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten. Den foreslåtte bevilgningsøkningen vil også kunne nyttes til økt satsing på forebygging av humanitære kriser og tilpasning til klimaendringer foran klimamøtet i Mexico høsten 2010.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens foreslåtte økninger under kapitlet, hovedsakelig som følge av jordskjelvkatastrofen i Haiti, og vil understreke viktigheten av investeringer og handel som avgjørende forutsetninger for økonomisk vekst, fattigdomsreduksjon og større motstandsdyktighet mot katastrofer.
Disse medlemmer viser i så måte til Fremskrittspartiets fraksjonsmerknader i Innst. S. nr. 173 (2007–2008) fra utenrikskomiteen om norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer.
Disse medlemmer mener Linda Polman i boken «Krisekaravanen» retter søkelyset mot sentrale problemstillinger i nød- og bistandsarbeidet i konfliktområder, hvor det internasjonale samfunnets bidrag ofte risikerer å bli en del av de stridende parters krigsstrategi. I slike situasjoner risikerer nødhjelpsorganisasjonene og den internasjonale bistanden å bli delaktige i å opprettholde lidelsene for befolkningen. Det er disse medlemmers mening avgjørende at alle involverte aktører er kjent med disse problemstillingene og de avveininger de fordrer.
Disse medlemmer er kjent med uttalelsene fra en gruppe professorer ved Statsuniversitetet i Haiti som fraråder at FN får en sentral del i gjenoppbyggingsarbeidet i landet som følge av at organisasjonen er preget av treghet, korrupsjon og inkompetanse. Disse medlemmer vil i så måte også fremheve at tilsvarende kritikk av FNs manglende resultater i Haiti blant annet er fremsatt av den danske Haiti-eksperten Gerard Lehmann.
Disse medlemmer er videre kjent med kritikken av en rekke FN-organisasjoner, slik denne blant annet fremkommer i Norads evalueringsrapport for 2009, om at mange av disse organisasjonene er preget av ineffektivitet, tungrodd byråkrati og manglende samsvar mellom bevilgede midler og oppnådde resultater. Disse medlemmer forutsetter at midlene som bevilges gjennom kapitlet kanaliseres gjennom de organisasjoner som i størst mulig i grad er i stand til å levere de varer og tjenester som kreves til best mulig pris.
Bevilgningen foreslås økt for å kunne dekke økt behov for humanitær bistand. Den omfattende humanitære innsatsen etter jordskjelvet i Haiti har lagt beslag på store ressurser også over denne posten, og det gjenstår liten fleksibilitet til å møte akutte kriser gjennom året.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 102 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt for blant annet å gi rom for støtte til organisasjonene International Institute for Democracy Assistance (IDEA) og Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). EITI arbeider for åpenhet om inntektsstrømmene fra utvinningsindustrien i utviklingsland. Bidrag til IDEA og EITI har tidligere vært dekket over andre bevilgninger. Den foreslåtte økningen vil også gi rom for styrking av innsatsen på sentrale innsatsområder for Norge, herunder menneskerettigheter, ytringsfrihet og sikkerhet for journalister, barns rettigheter og tiltak mot tortur.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 20 mill. kroner.