6.16.1 Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

6.16.1.1 Sammendrag

Senter for IKT i utdanningen

Det vises til omtale under kap. 224 post 1 om flytting av bevilgning i forbindelse etableringen av Senter for IKT i utdanningen. Det medfører reduserte utgifter på posten med 8,585 mill. kroner.

Rehabilitering etter brann ved Norges veterinærhøgskole

Høsten 2009 ble Bygning 3 ved Norges veterinærhøgskole (NVH) brannskadet. NVH har innhentet anbud på rehabiliteringsarbeidene, og har etter dette anslått en kostnadsramme på 5,5 mill. kroner. Staten er selvassurandør, og det foreslås at det bevilges 5,5 mill. kroner til dette formålet.

Kjøp av studieplasser i medisin i utlandet

Norges teknisk-naturvitenskaplig universitet (NTNU) administrerer ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. Ordningen vil være ferdig utfaset i 2010. I forbindelse med avviklingen av ordningen er det årlige opptaket ved Universitetet i Tromsø (UiT) og NTNU økt med henholdsvis 15 og 20 ordinære studieplasser i medisin. I statsbudsjettet for 2010 ble rammen til NTNU satt om lag 1,2 mill. kroner for høyt, mens den ble satt om lag 0,6 mill. kroner for lavt til UiT. For å rette opp dette foreslås det å overføre midler mellom de to institusjonene, samt å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med resterende 581 000 kroner.

Metningsdykkerutdanningen

Et permanent tilbud om utdanning i metningsdykking er under etablering ved Høgskolen i Bergen, jf. Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 12 S (2009–2010). Utstyr er under produksjon, men det har vært utsettelser på levering, og utstyret har blitt dyrere enn opprinnelig anslått. Kunnskapsdepartementet har vært i dialog med oljeselskapene og Høgskolen i Bergen for å koordinere den videre prosessen rundt den videre etablering av utdanningen. Det viser seg nå at den permanente utdanningen kan bli ytterligere utsatt. Dette vil ikke ha budsjettmessige konsekvenser i 2010.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 3,666 mill. kroner.

6.16.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre , Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at muskel- og skjelettlidelser medfører store kostnader for enkeltpersoner og samfunnet i form av nedsatt arbeidsevne, sykefravær og uførepensjonering. Disse medlemmer har merket seg at det nå er nedsatt et ekspertpanel for å evaluere den nasjonale forskningen innenfor muskel- og skjelettlidelser avgrenset til forskning tematisk knyttet til kiropraktors fagfelt og yrkesutøvelse. Disse medlemmer forutsetter at resultatet av dette arbeidet sees i sammenheng med behovet etablering av kiropraktorutdanning i Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Universitetet i Stavanger (UIS) sammen med Stavanger Universitetssykehus har iverksatt konkrete satsinger mot oppbygging av et forskningsmiljø i kiropraktikk gjennom å opprette to stipendiatstillinger i faget og ansatt kiropraktor som vil kunne være leder i en fremtidig studentklinikk. Det vises videre til at UIS har besluttet å utlyse en professor II-stilling i kiropraktikk etter nyttår.

Disse medlemmer er også klar over at Kiropraktorforeningen går inn for at utdanningen etableres i Rogaland.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det snarest mulig legges til rette for etablering av kiropraktorutdanning i Norge gjennom etablering av utdanning og nødvendig forskning som hører med til utdanningen.»

Komiteens medlem fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at universitets- og høyskolesektoren reagerte nærmest unisont på det fremlagte forslaget til statsbudsjett 2010. Universitets- og høgskolerådet (UHR) så for eksempel «ingen prioritering av forskning og høyere utdanning» i budsjettforslaget, og mente at handlingsrommet for universiteter og høgskoler vil svekkes ytterligere gitt at forslaget går gjennom uendret. Forskerforbundet bad på samme bakgrunn institusjonene vurdere om det var forsvarlig å ta imot de nye studieplassene som ligger i budsjettet. Når det gjelder institusjonene, påpekte for eksempel Universitetet i Bergen at de ikke hadde sett «et like stramt budsjett siden hvileskjæret i 2007». Universitetet i Oslo skrev at «når vi opplever en reell reduksjon av bevilgningene til undervisning og forskning som allerede er i gang, vil dette på lengre sikt true Norges status som kunnskapsnasjon.» Studentorganisasjonene refererte på sin side til budsjettforslaget som «smuler til forskning og høyere utdanning».

Disse medlemmer tar slike reaksjoner på alvor, og merker seg at heller ikke inneværende års revidert nasjonalbudsjett innebærer en styrking av våre høyere utdanningsinstitusjoner. En nærmest vedvarende svak basisbevilgning til universiteter og høyskoler – slik trenden synes å være under den rød-grønne regjeringen – kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009), og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Dette tydeliggjør behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene. En styrking av bevilgningene vil muliggjøre at institusjonene reelt kan finansiere sine studieplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at NTNU er utpekt til å lede utviklingen av en paneuropeisk forskningsinfrastruktur innen CO2-fangst og lagring, ESFRI. Dette er et svært viktig og prestisjefylt prosjekt, der NTNU i samarbeid med SINTEF har koordineringsansvar for ECCSEL, den europeiske laboratorieinfrastrukturen for CO2-fangst og lagring, som ligger under forskningsinfrastrukturen ESFRI. Denne skulle være klar til drift i løpet av 2012–2013.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke er avsatt nye midler på 2010-budsjettet og at prosjektet mangler finansiering. Dette fører til at prosjektet blir utsatt, noe som gir en uheldig signaleffekt internasjonalt, i tillegg til at Norge taper terreng på forskningsområdet. Med tanke på den viktige rolle NTNU har når det gjelder grunnforskning på dette området, og den sentrale rollen NTNU har internasjonalt er utsettelsen av ESFRI-ECCSEL-prosjektet svært uheldig.

Disse medlemmer vil også vise til et annet moment som må vektlegges i denne sammenhengen: Regjeringens utsettelse av «månelandingen» på Mongstad. Utsettelsen av CO2-rensing på Mongstad bidrar ytterligere til å svekke Norges ambisjon om å være et foregangsland innenfor klimaforskning. Med tanke på at utsettelsen av «månelandingen» faktisk betyr en innsparing på over en halv milliard kroner er det ekstra viktig at det satses tungt på grunnforskning innen klimateknologi.

Dersom det ikke bevilges midler i inneværende år vil ESFRI-ECCSEL-prosjektet bli utsatt med ett år. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til ESFRI-ECCSEL-prosjektet ved NTNU.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til rapporten fra Handlingsromutvalget. Rapporten problematiserer for det første at den resultatbaserte utdanningskomponenten for produserte studiepoeng ikke har noe øvre tak, mens forskning er et nullsumspill mellom institusjonene. Det gir ikke den type satsing på forskning vi ønsker. For det andre tar rapporten opp det etter hvert store gapet mellom studenttallet som skal finansieres i grunnbevilgningen til universitetene og det faktiske studenttallet som i dag er langt høyere. Og for det tredje problematiserer utvalget departementets detaljstyring gjennom sine tildelingsbrev på alt for mange sider, brev som tar opp alle mulige store og små spørsmål de mener institusjonene skal gjøre. Disse medlemmer forventer at utvalgets anbefalinger følges opp med konkrete forslag til tiltak.

Disse medlemmer er opptatt av at de norske universitetene og høyskolene skal hevde seg i konkurransen om å tiltrekke seg de beste hodene. Det rødgrønne «hvileskjæret» er blitt til et varig feilskjær for norsk høyere utdanning og forskning. Samtidig bindes stadig mer av de tilgjengelige forskningsmidlene opp i politisk vedtatte forskningsprogrammer. Gjennom hele ni forskningspolitiske mål i regjeringens forskningsmelding, føringer i Soria Moria II og en rekke øremerkede midler til ulike programmer, bindes stadig større forskningsmidler opp til å realisere politiske mål. Ved at universiteter og høyskoler må bidra med egne, frie midler for å delta i prosjekter og programmer, reduseres frie midler til fri forskning ytterligere. Universitets- og høyskolesektoren gis også mindre muligheter til å prioritere av basisbevilgninger til forskerinitiert grunnforskning.

Disse medlemmer vil ha et høyere ambisjonsnivå for kunnskapssamfunnet Norge, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett la inn 250 mill. kroner utover regjeringens forslag til de høyere utdanningsinstitusjonene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 121,334 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har hatt stort økonomisk handlingsrom, men likevel valgt å kutte i overføringene til universitet og høgskoler. Dette medlem mener det er avgjørende å satse på høyere utdanning og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 80 mill. kroner.

Dette medlem viser dessuten til at rammevilkårene for forskningsfinansieringen ved Universitetet i Stavanger og Universitet i Agder er dårligere enn ved de andre universitetene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger med 5 mill. kroner og Universitetet i Agder med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteen medlem fra Venstre foreslår å bevilge 200 mill. kroner som en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng, og vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2011. Bevilgningen skal fordeles med henholdsvis 180 mill. kroner over post 50 og 20 mill. kroner over post 70.

Dette medlem merker seg videre at det – i likhet med statsbudsjettet for inneværende år – ikke bevilges midler til rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler i inneværende års revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 102 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2010.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 41,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger fra høsten 2010.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

6.16.2 Post 70 Private høyskoler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til nærmere omtale under kap. 260 post 50, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag vedrørende basisbevilgningen til universiteter og høyskoler under kap. 260 post 50 over.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring: