Ved lov 14. desember 2007 nr. 107 blei det vedteke endringar
i reiarlagskatteordninga. Endringane hadde mellom anna til følgje
endeleg fritak for skatt på nye inntekter frå skipsfartsverksemd,
og fekk verknad frå og med inntektsåret 2007, jf. Ot.prp. nr. 1
(2007–2008) og Innst. O. nr. 1 (2007–2008) kapittel 3.
Før endringane var reiarlagskatteordninga basert på ein uttaksmodell,
det vil seie at skipsfartsinntekter ikkje blei skattlagt etter kvart
som dei blei opptente, men når ikkje skattlagt inntekt blei delt
ut (som utbytte mv.) eller selskapet gjekk ut av reiarlagskatteordninga.
Ved omlegginga av reiarlagskatteordninga blei det vedteke overgangsreglar
for å handsame dei latente skatteskyldnadene til selskap som blei
likna innanfor den særskilte reiarlagskatteordninga fram til 2007,
og som valde framleis å bli likna etter ordninga for 2007. Overgangsreglane
gjekk ut på eit oppgjer av dei latente skatteskyldnadene per 1. januar
2007, der to tredelar av utrekna, ikkje skattlagd gevinst skulle
førast på ein oppgjerskonto som skulle takast til inntekt over 10
år, mens ein tredel av gevinsten ikkje skulle skattleggjast i den
grad eit tenkt skattebeløp knytt til denne gevinsten blei brukt
til kvalifiserande miljøtiltak.
I ein plenumsdom av 12. februar 2010 tok Høgsterett (under dissens
6–5) avgjerd om at overgangsreglane for oppgjer av dei latente skatteskyldnadene i
reiarlagskatteordninga var i strid med forbodet i Grunnlova § 97
mot å gi lover tilbakeverkande kraft. Grunnlovsstriden gjaldt den
obligatoriske betalinga av latente skatteskyldnader over ein 10-årsperiode. Dommen
er teke inn i Retstidende 2010 side 143 følgjande.Konkret gjeld
høgsterettsdommen likninga av tre reiarlag for inntektsåret 2007.
Dommen får likevel verknad som prejudikat for fleire inntektsår
og for ei rekkje andre reiarlag på likt grunnlag. Likningane for
selskap i reiarlagskatteordninga for inntektsåra 2007 til 2009 vil
bli tilpassa resultatet i dommen, med tilbakebetaling av uriktig
likna og betalt skatt for 2007 og 2008. Korleis tilbakebetalinga
vert handsama i statsbudsjettet, omtalast i Meld. St. 2 (2009–2010)
Revidert nasjonalbudsjett 2010.
Dommen gjer ikkje dei ikkje skattlagde skipsfartsinntektene i
reiarlagskatteordninga frå før 2007 endeleg skattefrie, men inntektene
må følgje ein uttaksmodell, slik som før endringane i ordninga i 2007.
Den basisordninga som dette leier til for dei gamle, ikkje skattlagde
inntektene, blei delvis oppheva frå 2007, og blir derfor i stor
grad innført att i lovgivinga etter departementet sitt forslag.
Overgangsreglane til endringane i reiarlagskatteordninga i 2007
blei vedteke som ei samla løysing, der dei enkelte elementa heng
saman. Når det skjerpande elementet i overgangsordninga, det vil
seie den pålagte betalinga av to tredelar av skatteskyldnadene over
10 år, er i strid med Grunnlova § 97, er det naudsynt å endre andre
element for å rette opp noko av balansen i løysinga.
Departementet held fast ved at skattefritaket for skipsfartsinntekter
som blei innført frå og med inntektsåret 2007 skal vidareførast,
både for reiarlag med latente skatteskyldnader frå før 2007, og
for reiarlag utan slike skyldnader. Endringsforslaga i denne proposisjonen
gjeld berre overgangsreglane til endringane i reiarlagskatteordninga
frå 2007, og ikkje reglane for skattleggjing av inntekter som blir
tent opp framover. Forslaget om endring i rekkjefølgjereglane
(sjå nedanfor) vil likevel få nokre verknader for uttak av slike
nye, skattefrie inntekter. Endringane vil samla sett oppretthalde
eit føremonleg skatteregime for å drive reiarlagsverksemd frå Noreg
framover i tid.
Departementet foreslår ei frivillig oppgjersordning som går ut
på at reiarlaga i staden for basisordninga kan velje ei endeleg
skattleggjing av dei latente skatteskyldnadene som er opparbeidd
innanfor reiarlagskatteordninga fram til 2007. Ordninga gir ein
nominell skatt på om lag 6,7 pst. av ikkje skattlagt kapital.
Reiarlag som ikkje vel oppgjersordninga, vil halde fram med å
ha dei latente skatteskyldnadene ståande i basisordninga. Skatten
vil komme ved utdeling av aksjeutbytte o.a. eller dersom selskapet
trer ut av reiarlagskatteordninga. Departementet foreslår ein ny
rekkjefølgjeregel, slik at utdeling av utbytte o.a. blir skattlagt
hos reiarlaget så lenge laget har att latente skatteskyldnader.
Dette betyr berre at dei nye, skattefrie skipsfartsinntektene ikkje
kan takast ut av reiarlagselskapa før dei gamle, latente skatteskyldnadene
er gjort opp i basisordninga. Når Grunnlova ikkje tillet at desse
skatteskyldnadene kan gjerast opp ved ei obligatorisk inntektsføring
over 10 år, samstundes som skattefritaket for nye inntekter vil
redusere behovet for å ta av dei gamle inntektene til utdeling av
utbytte, blir det rimeleg å ha ein rekkjefølgjeregel som stimulerer
til at det er dei eldre inntektene som blir brukt til utdelingar
først. Dessutan er det ein naturleg regel at eldre inntekter blir
brukt før seinare inntekter.
I tillegg foreslår departementet innføring av krav til minste
del realkapital i reiarlag som har att latente skatteskyldnader
frå før 2007. Vidare foreslår ein endringar med omsyn til forbodet
mot å yte lån til og stille sikkerheit til føremon for nærståande
for selskap som har att latente skatteskyldnader frå før 2007. Departementet
foreslår likevel eit unntak frå låneforbodet for selskap med latente
skatteskylnader frå før 2007, slik at desse selskapa får høve til
å ta i mot konsernbidrag.
Departementet foreslår å avvikle miljøfondsordninga, som er ein
del av overgangsreglane frå 2007. Endringa skal tre i kraft med
verknad frå og med inntektsåret 2009, men slik at det gis frådrag
i miljøfondet for kostnader til miljøtiltak som det er oppstått
ei ubetinga plikt for skattytar til å dekke eller innfri, eller
inngått avtale om som fører med seg ei slik ubetinga plikt, før
26. mars 2010. Gevinst knytt til den attverande saldoen på miljøfondet
på tidspunktet då endringa trer i kraft, skal sjåast på som ikkje
skattlagt kapital, og dermed førast over til oppgjerskontoen i basisordninga
for å handsame latente skatteskyldnader frå før 2007.
Hovudtrekka i proposisjonen blei varsla i ei pressemelding frå
departementet 26. mars 2010.
Endringane i reiarlagskatteordninga må notifiserast til og godkjennast
av EFTAs kontrollorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA).
Overgangsreglane av 2007 førte for mange reiarlag med seg ei
skatteskjerping ved at tidspunktet for betaling av dei latente skatteskyldnadene
blei framskynda. På den andre sida inneheld overgangsreglane også
ei rekkje element som medførte skattelette. Desse elementa gjekk
for det første ut på at det blei gitt gunstige rekkjefølgjereglar,
slik at nye, skattefrie skipsfartsinntekter kunne delast ut skattefritt
utan omsyn til dei latente skatteskyldnadene frå før 2007. For det
andre blei det ved utrekninga av latente skatteskyldnader per 1. januar
2007 (gevinstoppgjeret) nytta rekneskapsmessige verdiar framfor
dei truleg jamt over høgare, reelle marknadsverdiane. For det tredje
blei det gitt høve til endeleg fritak for ein tredel av dei latente
skatteskyldnadene gjennom miljøfondsordninga.
Som følgje av at Høgsterett ved plenumsdommen av 12. februar
2010 satte til side det skjerpande elementet i overgangsordninga,
det vil seie den obligatoriske betalinga av latente skatteskyldnader
over 10 år, er det rimeleg å gjere visse endringar i dei lempande
elementa i overgangsreglane. Føresetnaden er at slike endringar
må ligge innanfor den tolkinga av Grunnlova § 97 som er lagt til
grunn av Høgsterett, jf. avsnitt 4.4 i proposisjonen.
Handsaminga av dei latente skatteskyldnadene frå før 2007 må
også vere i samsvar med ESA sine statsstøtteretningslinjer for skipsfart.
Ei meir lempeleg handsaming av dei latente skatteskyldnadene frå før
2007, enn handsaminga i reiarlagskatteordninga før endringane i
2007, vil føre til uvisse med omsyn til om grensa for lovleg statsstøtte
er overskridd. Det følgjer av ESA sine statsstøtteretningslinjer
for skipsfart avsnitt 11 (2) at:
«… a reduction of corporate taxation of shipping activities
such as is described in Section 3.1 (18) is the maximum level of
aid which may be permitted. To avoid distortion of competition,
other systems of aid may not provide any greater benefit than this.»
(Section 3.1 (18) dreier seg om omfanget på tonnasjeskatten.)
Vidare følgjer det av ESA sitt vedtak av 3. desember 2008 om å godkjenne
omlegginga av reiarlagskatteordninga i 2007 mellom anna:
«The transitional measures which have been notified with
the new Tonnage Tax scheme impose stricter financial burden on the
undertakings than the scheme that was approved by the Authority.
(…) The transitional measures impose upon the undertakings subject
to the prior Tonnage Tax that they pay standard corporate tax on
at least two thirds of the deferred tax over ten years. Having approved
the prior Tonnage Tax scheme as an acceptable derogation from the
general prohibition of state aid prescribed by Article 61 (1) of
the EEA Agreement, the Authority considers that it can also approve
the transitional measures which impose higher constraints upon the eligible
undertakings.»
Departementet legg til grunn at det gjeldande skattefritaket
for nye skipsfartsinntekter bør vidareførast. Slik vidareføring
er viktig for å bidra til gode rammevilkår for næringa, slik at
reiarlaga blir verande i det norske, maritime miljøet.
Delar av basisordninga for gamle, skattelatente inntekter blei
oppheva i samband med overgangsreglane frå 2007. For å få ei tydeleg
basisordning attende på plass i skattelovgivinga, foreslår departementet
eit nytt lovvedtak om dette.
Konsekvensane av høgsterettsdomen er at skattleggjing i denne
basisordninga i hovudsak må knyttast til utdeling og utsteg. Dette
gjer grunn til nokre endringar, samanlikna med basisordninga som
gjaldt fram til og med 2006. Departementet går nærare inn på dette
nedanfor. Fordi desse endringane gjeld dei gamle inntektene, vil
dei ikkje svekke reiarlaga sin konkurranseevne ved å halde fram
i den norske skatteordninga. Dei som har vore i Noreg under reiarlagskatteordninga
i åra 1996–2006, har generelt akseptert den skatteutsetjande ordninga
som gjaldt for desse åra, og står derfor i ei anna stilling enn
selskap som har flytta til eller er nyetablerte i Noreg frå og med 2007,
under den nye skattefritaksregimet.
Endringsforslaga har ikkje verknad for selskap som gjekk ut av
reiarlagskatteordninga i 2007 eller seinare. Selskap som valde å
tre ut av reiarlagskatteordninga per 1. januar 2007, framfor å bli
med vidare i den reviderte ordninga, følgjer reglane om utsteg som
gjaldt før endringane i 2007 (og som ikkje blei oppheva for reiarlagselskap
som gjekk ut per 1. januar 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 3.6).
Når det gjeld selskap som har trede ut seinare, gjeld føresegna
i sjette ledd i overgangsreglane om at attverande, ikkje skattlagt
gevinst skal skattleggjast fullt ut i året for utsteget.
Ein viser til forslag om endringar i overgangsreglar til endringar
i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedteke ved lov 14. desember
2007 nr. 107.
Høgsterett sin dom i plenumssaka om reiarlagskatteordninga og
Grunnlova, jf. avsnitt 4.1 i proposisjonen, blei avsagt 12. februar
2010. Dommen er teke inn i Retstidende 2010, jf. side 143. Under
dissens (6–5) tok Høgsterett avgjerd om at overgangsreglane om
betaling av latente skatteskyldnader frå før omlegginga av reiarlagskatteordninga
i 2007 er i strid med forbodet i Grunnlova § 97 mot å gi lover med
tilbakeverkande kraft.
Fleirtalet i Høgsterett la til grunn ei strengare norm for tillatt
tilbakeverknad enn den norma som Lovavdelinga i Justisdepartementet,
regjeringa og Stortinget hadde bygd på i samband med lovsaka, og som
mindretalet i Høgsterett såg som den rette. Den strengare norma
for ei lov med slik verknad som overgangsreglane frå 2007 krev at
det ligg føre sterke samfunnsmessige omsyn for at tilbakeverknaden
skal vere i samsvar med Grunnlova, mens den norma som Stortinget
hadde lagt til grunn, krev at tilbakeverknaden ikkje må verke klart
urimeleg eller urettferdig.
Høgsterett sin dom fører til at den løysinga for å handsame dei
latente skatteskyldnadene som stortingsfleirtalet vedtok ikkje kan
gjennomførast. I lys av dette må Stortinget gjere ei ny vurdering
av spørsmålet om handsaminga av dei latente skatteskyldnadene. Dette
kan no skje på grunnlag av denne proposisjonen. Ved denne vurderinga
må ein ta omsyn til grensene i Grunnlova for Stortinget sin råderett,
slik dei er utlagt av Høgsterett i plenumsdommen.
Reiarlaga har inga rettkommen von om å bli stilt betre enn etter
ordninga for å handsame latente skatteskyldnader som gjaldt før
endringane i 2007. Stortinget står derfor fritt til å gi påbod om
at dei latente skatteskyldnadene skal handsamast etter ordninga som
gjaldt før endringane i 2007, det vil seie etter ein uttaksmodell.
I plenumsdommen uttalar førstvoterande, som talsmann for fleirtalet,
mellom anna (premiss 156 og 164):
«(156) Til bruk i avveginga vil eg summere opp situasjonen
for reiarlaga. På tidspunktet for overgang frå 1996-ordninga til
2007-ordninga var skattepliktene for reiarlaga for inntektsåra frå
og med 1996 til og med 2006 avgjorde, uavhengig av om sjølve likningane
for 2006 var avslutta eller ikkje. Dei årlege inntektene var skattefrie
for reiarlaga, men slik at det kvilte ein latent skatt på dei etter
nærare reglar. Tidspunktet for utdeling eller uttreden og med det
inntektsskatt var opp til det enkelte reiarlaget, innanfor dei rammene
økonomien og andre konkrete omstende tilsa. Ved overgangslova er
to tredelar av dei skattefrie inntektene gjorde til gjenstand for
skatt, medan det framleis er ei latent skatt for den siste tredelen. Overgangslova
knyter ikkje skatten til hendingar eller handlingar etter skjeringstidspunktet
for ordningane.
(…)
(164) Etter mitt
syn hadde reiarlaga ei rettkomen forventing om at skattespørsmålet
var avgjort for tida fram til det kom nye reglar, og at nye reglar
på vanleg måte skulle gjelde framover, likevel slik at dei kunne omfatte
også det året dei vart gitt. At reieri, ikkje minst gjennom Norges
Rederiforbund, argumenterte for endring av regelverket, endrar ikkje
dette. Så lenge det ikkje var gitt andre reglar, hadde reiarlaga grunn
til å basere seg på dei som låg i 1996-ordninga. Skjeringspunktet
for forventing om nye reglar låg i alle fall ikkje i tid før den
kunngjeringa finansministeren gav om ei ny ordning og som vart gitt 7. september
2006.»
Forslaget i denne proposisjonen går ut på ei reetablering av
ein uttaksmodell, likevel slik at nye inntekter opptent frå og med
2007 skal vere skattefrie, og ikkje latent skattepliktige. I dette
tiltaket ligg det ingen reell tilbakeverknad, sjølv om det inneber
at enkelte oppheva element i skatteregimet frå før 2007 no blir
teke inn att i lovgivinga.
Dei foreslåtte, innstrammande justeringane i basisordninga, mellom
anna ei ny rekkjefølgjeregel, heng nøye saman med den endelege skattefritaket
frå 2007 for nye skipsfartsinntekter i reiarlagsskatteordninga.
Justeringane ligg godt innanfor formålet med ordninga. Også tidlegare,
før 2007, har Stortinget stramma inn enkeltelement i reiarlagskatteordninga utan
at Grunnlova har vore noko hinder. Departementet legg til grunn
at Stortinget har eit vidt høve til slike formålsgrunna justeringar
i skatteordninga, i lys av utviklinga og det nye regimet for inntekter
etter 2006.
Den foreslåtte oppgjersordninga er eit rimelig alternativ til
basismodellen for reiarlag som ønskjer å ta eit oppgjer av dei latente
skatteskyldnadene. Dette valhøvet for reiarlaga gjer at basisordninga,
inklusive dei innstrammande elementa i ho, ikkje blir obligatorisk.
Ut frå dette legg departementet til grunn at Stortinget har desto
større høve etter Grunnlova til å gjere slike innstrammande grep
i basisordninga.
Det er svært vanskeleg å vurdere provenyverknadene av endringane
som er omtalt over. Provenyverknadene kjem i hovudsak an på kor
mange som vel frivillig oppgjer av dei latente skatteskyldnadene. Dersom
alle reiarlaga vel dette, vil samla proveny over dei tre åra vere
noko meir enn 4 mrd. kroner. Dette er lite truleg. Sjølv om basisordninga
er stramma inn noko gjennom ein rekkjefølgjeregel, skjerping av
krava til realkapital og avvikling av høvet til skattefritak gjennom
miljøfondsordninga, må det truleg leggjast til grunn at mange reiarlag
som ikkje har planar om større utbytteutdelingar på kort sikt, eller planar
om å flytte reiarlaget til utlandet, vil velje å drive vidare med
dei latente skatteskyldnadene i basisordninga. Eit svært usikkert
overslag er at om lag halvparten av skatteskyldnadene blir betalt
inn i tråd med oppgjersordninga, slik at i overkant av 2 mrd. kroner
blir betalt inn over tre år. Da vil bokført proveny i 2011 kunne
vere om lag 700 mill. kroner.
Det kan òg tenkjast at rekkjefølgjeregelen vil føre til auka
proveny fordi dei reiarlaga som vel å bli i basisordninga og deler
ut utbytte o.a., vil bli råka av denne regelen. Det er likevel ikkje
truleg at dette vil gi eit serleg stort proveny på kort sikt. For
det første vil dei reiarlaga som har planer om store utbytter, truleg
velje oppgjersordninga, som gjer ein mye lågare skatt på den ikkje
skattlagde kapitalen. For det andre vil laga med overskot etter
2006 og stort utbyttebehov truleg dele ut (eller ha delt ut) mykje
for åra 2007 og 2008, ettersom dette kan gjerast skattefritt.
Endringane i basisordninga for å handsame latente skatteskyldnader
frå før 2007 vil føre med seg ein del ekstra arbeid for skattekontoret.
Jo fleire reiarlag som vel oppgjersordninga, jo mindre omfang vil
det bli på langvarig handsaming av den ikkje tidsavgrensa basisordninga
for reiarlaga og likningsstellet.
Endringane skal tre i kraft med verknad frå og med inntektsåret
2010. Den nye rekkjefølgjeregelen i femte ledd i overgangsreglane
får verknad slik at utbytte og konsernbidrag som er avsett i årsoppgjeret for
2009, og vedteke på generalforsamlinga etter 25. mars 2010, skal
skattleggjast i inntektsåret 2010 så langt utdelinga ikkje har ført
med seg korreksjonsinntekt for inntektsåret 2009.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i overgangsreglene til endringene
i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember
2007 nr. 107. Dette omfatter både gjeninnføring av en justert basisordning
etter mønster fra 1996-ordningen og en frivillig oppgjørsordning
med et treårs totaloppgjør for de latente skatteforpliktelsene som
følger av rederiskatteordningen av 1996. Skattefritaket for nye
skipsfartsinntekter videreføres. Samlet sett ser flertallet dette
som en god og framtidsrettet løsningspakke etter at avgjørende sider
ved oppgjørsordningen fra 2007 ble underkjent ved dom i Høyesterett
i februar i år. Flertallet viser her til at Høyesteretts
dom fant det skjerpende elementet i overgangsordningen som Stortinget
vedtok i 2007, det vil si den pålagte betalingen av to tredeler
av de latente skatteforpliktelsene over 10 år, i strid med Grunnloven
§ 97. Derfor er det nå nødvendig å endre andre elementer for å få
en annen løsning enn den som Stortinget opprinnelig vedtok.
Flertallet har merket seg at Norges Rederiforbund
i et brev til finanskomiteen av 19. mai 2010 har gått inn for en
justering av oppgjørsordningen i de foreslåtte nye overgangsreglene.
Forslaget i proposisjonen innebærer at gevinsten beregnet per 1. januar 2007
skal reduseres med hele miljøfondstredjedelen pr. 1. januar 2007.
Dette beløpet skattelegges med 10 pst. og fordeles over de tre inntektsårene
fra 2010 til 2012. Dette fører til at de totale, ikke skattelagte
inntektene i rederiene per 1. januar 2007, basert på regnskapsmessige
verdier, blir skattelagt med om lag 6,7 pst. Rederiforbundet foreslår
at det gjøres et tilleggsfradrag som tilsvarer kostnader til miljøtiltak
som er gjennomført eller som det er inngått avtale om før 26. mars
2010.
Flertallet har vurdert Rederiforbundets forslag,
og kommet til at en ikke vil gå inn for denne løsningen. Flertallet viser
til at miljøfondsordningen var en del av overgangsreglene ved omleggingen
av rederiskatteordningen som ble vedtatt i 2007. Oppgjørsordningen
som nå er foreslått av regjeringen er et nytt opplegg for overgang
fra en rederiskatteordning med latent skatteplikt, der skatteplikt
bare ble utløst ved utdeling eller uttreden av ordningen, til en ordning
med endelig skattefritak for skipsfartsinntekter. Oppgjørsordningen
er et frivillig tilbud til rederiene om et gunstig oppgjør av de
tidligere opparbeidede skatteforpliktelser. Den nye, foreslåtte
oppgjørsordningen innebærer at hele miljøfondstredjedelen av de
latente skatteforpliktelsene fra før 2007 blir ettergitt, uten krav
om allerede gjennomførte eller avtalte miljøtiltak. Rederiene som
velger den nye oppgjørsordningen kommer uansett vesentlig bedre
ut enn etter overgangsordningen fra 2007. Det gjelder både for de
som har og de som ikke har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak.
Flertallet påpeker at kravene til miljøtiltak
i miljøfondsordningen, slik den ble utformet i 2007 og med senere
justeringer, er romslige i kriteriene for hva som skal kunne regnes
som miljøtiltak, og at det ikke er noen tidsfrist for å gjennomføre
tiltakene. Det er derfor svært sannsynlig at gjennomførte eller
avtalte miljøtiltak er bedriftsøkonomisk lønnsomme og for det alt
vesentlige uansett ville vært gjennomført. Slik flertallet ser
det, er det ikke noen grunn til at selskaper som har rukket å gjennomføre
eller avtale miljøtiltak, i tillegg til ettergivelsen av miljøfondstredjedelen
skal få en ytterligere rabatt for miljøtiltak i oppgjørsordningen,
slik Rederiforbundet har foreslått. En løsning som foreslått av
Rederiforbundet ville etter flertallets syn måtte
følges av at skattesatsen i oppgjørsordningen måtte settes høyere enn
10 pst. for å opprettholde provenyanslaget på i overkant av 2 mrd.
kroner over tre år, jf. Prop. 126 LS (2009–2010) avsnitt 4.5. Den
totale skattebyrden for næringen ville dermed vært den samme, men
fordelingen av byrden mellom rederiene ville endret seg på et grunnlag
som ikke fremstår som rimelig.
Flertallet viser også til avsnitt 4.3.1 i proposisjonen.
ESA vil vurdere oppgjørsordningen etter statsstøtteretningslinjene
for skipsfart. Dersom oppgjørsordningen blir for gunstig kan det
skapes usikkerhet om grensen for lovlig statsstøtte er overskredet.
Flertallet viser til at et tilleggsfradrag for
selskaper som har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak
før 26. mars 2010, også reiser spørsmål om tilleggsfradrag for selskaper
som ville ha avtalt og gjennomført slike tiltak senere. Når det
gis fritak for hele miljøfondstredjedelen av de latente skatteforpliktelsene
beregnet pr. 1. januar 2007 bør alle selskapene etter flertallets syn
stilles likt, uten noe tilleggsfradrag for selskaper som har rukket
å gjennomføre eller avtale miljøtiltak. Flertallet bemerker
at på dette punktet skiller den foreslåtte oppgjørsordningen seg
fra den foreslåtte nye basisordningen i overgangsreglene, blant
annet fordi en reversering av oppnådd skattefritak i basisordningen
trolig ville innebære ulovlig tilbakevirkning etter Grunnloven § 97.
Oppgjørsordningen reiser ikke tilbakevirkningsspørsmål, blant annet
fordi ordningen er frivillig.
Basisordningens forhold til Grunnloven § 97, har departementet
vurdert som uproblematisk i proposisjonen avsnitt 4.4. Flertallet slutter
seg til denne vurderingen. For det første må basisordningen kunne lovfestes
på ny etter den lovtekniske opphevelsen av den i 2007, når forutsetningene
for denne opphevelsen har sviktet etter endelig dom i Høyesterett.
For det andre må innholdet i basisordningen kunne tilpasses dagens
situasjon, også med de innstramminger som med rimelighet kan følge
av denne situasjonen. Videreføringen av skattefritaket fra 2007
for nye skipsfartsinntekter gir etter flertallets syn
en meget rimelig begrunnelse for både ny rekkefølgeregel og ny regel
om krav til realkapital i basisordningen, og slike nye regler er
dessuten i godt samsvar med basisordningens grunnleggende formål.
Fjerningen av skattefritaket for miljøfondstredjedelen i basis er rimelig
fordi dette fritaket bare var en integrert del av den nå bortfalte
skatteoppgjørsordningen fra 2007, og derfor bør falle bort med denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norsk
maritim næring sysselsetter 100 000 mennesker i Norge og skaper
verdier for over 100 mrd. kroner. Den maritime næringsklyngen i
Norge er komplett, og kjennetegnes ved et utstrakt samarbeid og
en gjensidig avhengighet mellom rederier, verft, utstyrsprodusenter
og tjenesteleverandører. Rederiene er drivkraften i den maritime
klyngen. Norske rederier står bak 80 pst. av aktiviteten på norske
verft. Internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for rederiene
er derfor helt avgjørende for å sikre drift og eierskap i og fra Norge.
Disse medlemmer viser til at det i forbindelse
med det nye rederiskattesystemet fra 2007 ble foreslått overgangsregler
fra det gamle rederiskattesystemet som ble kjent grunnlovsstridige
av Høyesterett 12. februar 2010. Høyesteretts avgjørelse satte til
side regjeringspartienes vedtak om nye overgangsregler. Regjeringen
foreslår derfor i Prop. 126 LS (2009–2010) en oppgjørsordning der
rederiselskapene kan velge en endelig beskatning. Alternativet er
en såkalt basisordning, etter modell fra den ordningen som ble innført
i 1996, med uttaksbeskatning for tidligere opptjente inntekter.
Likevel med den forskjell at basisordningen er strammet vesentlig
inn gjennom innføring av en rekkefølgeregel, innføring av et krav om
minste realkapital og avvikling av muligheten for skattefritak gjennom
miljøfondsordningen.
Disse medlemmer merker seg at innretningen på
oppgjørsordningen på en urimelig måte rammer de rederier som har
foretatt og vedtatt miljøinvesteringer i perioden. Regjeringens
forslag rammer de rederiene som valgte å satse i Norge dobbelt.
Dette skjer først gjennom å tvinge frem et engangsoppgjør av 1996-ordningen.
Dernest gjennom at oppgjørsordningen likestiller rederier som ikke
har foretatt miljøtiltak med rederier som har foretatt slike tiltak.
Resultatet er at rederier som har foretatt miljøinvesteringer får
en høyere totalbelastning.
Disse medlemmer mener denne urimeligheten i engangsoppgjøret
må tas bort. Dette kan gjøres ved å utforme en oppgjørsordning som
gir fradrag for miljøtiltak i den skisserte oppgjørsordningen. For å
kompensere for den urimelighet som oppstår overfor rederier som
har foretatt miljøinvesteringer foreslås det et modifisert fradrag.
Disse medlemmer mener det er naturlig
å godskrive samtlige miljøtiltak som er besluttet og gjennomført,
både på eksisterende skip og skip under bygging. Dette selv om tiltakene
ennå ikke er verifisert av godkjent klasseselskap. Disse
medlemmer mener hensikten med forslaget om å fradragsføre
miljøtiltak bør være å sikre fradrag for irreversible miljøforpliktelser
per 26. mars 2010 som rederiene har pådratt seg. Selskapene har
for besluttede tiltak, og tiltak under gjennomføring, selv om disse ikke
er levert, påtatt seg en økonomisk forpliktelse. Komiteens flertall
synes å argumentere som om disse rederiene skal være takknemlige
for at regjeringen har ledet dem inn i disse investeringene. Det
er imidlertid ikke til å komme utenom at rederiene så lenge oppgjørsordningen
fra 2007 gjaldt, ikke kunne disponere midlene fritt. De rederiene
som var lojale og reagerte raskt har også hjulpet regjeringen med
å nå miljømålsettinger og det er urimelig at de skal straffes for
det. Det gjelder uavhengig av om investeringene er lønnsomme eller
ikke. Frem til og med frist for innlevering av selvangivelsen for
2010 bør selskapene derfor gis adgang til å få på plass nødvendig verifisering
og godkjenning av disse tiltakene med sikte på fradrag i engangsoppgjøret. Disse
medlemmer viser til at fradragsføring av miljøtiltak i inntektsføringen
fra oppgjørskontoen i 2010–2012 vil sikre likebehandling mellom
selskaper som ikke har, og de som har foretatt miljøinvesteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag til
endringer i overgangsreglene med unntak av ellevte ledd. Disse medlemer fremmer på dette grunnlag
følgende forslag:
«I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V
§§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Ellevte ledd skal lyde:
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for alle inntektsårene
fra og med 2006 til og med 2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt
skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, kan for inntektsåret
2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet etter første ledd. Oppgjøret
gjennomføres ved at to tredjedeler av gevinsten beregnet etter første
ledd divideres med 2,8. Beløpet beregnet etter foregående punktum,
med fradrag for 28 pst. av gevinst som er fritatt for skatteplikt
etter tredje ledd, tas til inntekt med like deler for inntektsårene
2010, 2011 og 2012. For selskaper som velger oppgjør etter første
til tredje punktum skal det ikke foretas inntektsføring etter femte
ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter tredje punktum skal anses
som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet ledd. Ved
uttreden av rederiskatteordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet
gevinst etter tredje punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til regjeringens forslag. Videre fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i
skatteloven som innebærer fradragsføring slik at rederier som har
foretatt miljøinvesteringer ikke får en høyere totalbelastning enn
rederier som ikke har foretatt slike investeringer.»