Ny lov om meirverdiavgift, jf. Ot. prp. nr. 76 (2008–2009) Om
lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), blei vedteke av Stortinget
19. juni 2009. Lova trådde i kraft 1. januar 2010. I denne proposisjonen
legg departementet fram forslag om enkelte mindre tekniske justeringar
og opprettingar i lova.
Meirverdiavgiftslova § 3–11 andre ledd bokstav j viser til hamne-
og farvatnlova kapittel VI, dvs. lov 8. juni 1984 nr. 51. Lova er
oppheva og erstatta av ny lov om hamner og farvatn av 17. april
2009 nr. 19. Den nye lova har ikkje noko eiget kapittel om hamneavgiftar
og tilvisninga til kapittel må dermed utelatast.
Meirverdiavgiftslova § 4–1 andre ledd bokstav c viser til forsinkingslova.
Rett lov skal være forsinkingsrentelova.
I overskrifta til meirverdiavgiftslova § 8-8 står det «inngående
avgift». Elles i lova er det konsekvent nytta utrykket «inngående
merverdiavgift» og ikkje «inngående avgift». Departementet foreslår
at overskrifta rettast opp i tråd med dette.
Etter meirverdiavgiftslova § 10–6 første ledd kan lottfiskarar
gis refusjon av meirverdiavgift ved kjøp av reiskap. I praksis gir
ein også refusjon av meirverdiavgift ved leige av reiskap. Departementet
foreslår at lova endrast i samsvar med dette.
Meirverdiavgiftslova § 12–1 andre ledd viser til § 10–5. Denne
paragrafen er oppheva, og § 12–1 må endrast i samsvar med dette.
Meirverdiavgiftslova § 15-1 åttande ledd fastset mellom anna
at «den avgiftspliktige» skal gjere sitt til at avgiftsplikten i
rett tid blir klarlagt og oppfylt. Elles i meirverdiavgiftslova
er nytta termen «avgiftssubjektet», og departementet foreslår derfor
at «den avgiftspliktige» endrast til «avgiftssubjektet». Det vises
til forslag om endring i meirverdiavgiftslova § 15-1 åttande ledd.
Ved lov 26. mars 2010 nr. 7 om endringer i lov om merverdiavgift,
jf. Prop. 73 L (2009–2010) Endringer i lov om merverdiavgift, vedtok
Stortinget at ved omsetning av klimakvotar til næringsdrivande og offentleg
verksemd heimehørande i meirverdiavgiftsområdet, skal kjøparen av
kvotane berekne og betale meirverdiavgift.
For kjøparar som er registrerte i Merverdiavgiftsregisteret,
skal ein føre utgåande meirverdiavgift på kjøp av klimakvotar på
den alminnelege omsetningsoppgåva, jf. meirverdiavgiftslova § 15-1
første ledd bokstav c. Mottakarar av klimakvotar som ikkje er registrerte
i Merverdiavgiftsregisteret skal etter meirverdiavgiftslova § 15-6
andre ledd levere særskilt omsetningsoppgåve. Utgangspunktet etter
meirverdiavgiftslova er at ein skal levere omsetningsoppgåve for
kvar termin sjølv om ein ikkje bereknar meirverdiavgift i terminen.
For mottakarar av fjernleverbare tenester følgjer det av meirverdiavgiftslova
§ 15-7 første ledd tredje punktum at ein berre skal levere særskilt
omsetningsoppgåve dei terminane ein skal berekne meirverdiavgift.
I Prop. 73 L (2009–2010) blei det ikkje foreslått å endre meirverdiavgiftslova
§ 15-7 første ledd tredje punktum slik at ho også omfattar kjøparar
av klimakvotar som ikkje er registrerte i Meirverdiavgiftsregisteret.
Departementet kan ikkje sjå at det er nokon grunn for at kjøparar
av klimakvotar som ikkje er registrerte i Meirverdiavgiftsregisteret
skal levere særskilt omsetningsoppgåve for terminar ein ikkje bereknar
meirverdiavgift for. Departementet foreslår derfor å endre meirverdiavgiftslova
§ 15-7 første ledd tredje punktum slik at alle som brukar særskilt omsetningsoppgåve
berre skal levere slik oppgåve for dei terminane ein bereknar meirverdiavgift.
Meirverdiavgiftslova § 15-11 fjerde ledd andre punktum fastset
kven som ber ansvaret for at opplysnings- og oppgaveplikta blir
oppfylt i føretak og selskap. Føresegna er ei videreføring av § 51
i meirverdiavgiftslova frå 1969, som og nemner samvirkeføretak i
oppregninga over samskipnader som skal gi oppgåver og opplysningar.
Ved ein inkurie falt «samvirkeføretak» ut i den tekniske revisjonen
av meirverdiavgiftslova. Departementet foreslår å ta «samvirkeføretak»
inn i oppregninga i § 15-11 fjerde ledd over dei som skal gi oppgaver
og opplysningar etter føresegna i lova.
Etter meirverdiavgiftslova § 22-2 tredje ledd blir mellom anna
§ 9-4 oppheva med verknad frå 1. januar 2011. Rett paragraf er § 9-8,
ikkje § 9-4.
Tollova § 1-2 tredje ledd bokstav a viser til meirverdiavgiftslova
1969. Tilvisinga må rettast til meirverdiavgiftslova 2009.
Havressurslova § 23 første ledd viser til den beløpsgrensa som
gjeld for registrering i meirverdiavgiftsmanntallet etter meirverdiavgiftslova
1969 § 28 første ledd første punktum. I meirverdiavgiftslova 2009
er beløpsgrensa fastsett i § 2-1 første ledd første punktum. Havressurslova
må endrast i tråd med dette.
I samband med vedtaking av ny lov om meirverdiavgift blei det
i lov om kompensasjon av meirverdiavgift § 4 første ledd nr. 2 berre
vist til meirverdiavgiftslova § 8-3. Det blei ikkje vist til meirverdiavgiftslova
§ 8-4. Kompensasjonslova må ha ein slik tilvisning, da det ikkje
har vore tilsikta å endre dette regelverket.
Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling blei 1. januar 2008
erstatta av lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling. Departementet
foreslår at tilvisinga i dokumentavgiftslova § 6 andre ledd rettast opp,
slik at ein viser til den nye lovas § 6-9 første ledd nr. 1, 2 eller
4.
Inntil 1. juli 2009 følgde det av dokumentavgiftslova § 7 fjerde
ledd første punktum, jf. første ledd, at ved innløysing av festetomter
skulle ein leggje salsverdien til grunn som dokumentavgiftsgrunnlag,
med mindre innløysinga hadde skjedd «med heimel i lov til pris som
er fastsett med heimel i [...] lov 20. desember 1996 nr. 106 om
tomtefeste». Frå 1. juli 2009 blei § 7 fjerde ledd første punktum
endra slik at føresegna også viser til lov 7. juni 1996 nr. 33 om
Opplysningsvesenets fond. Det går fram av Ot.prp. nr. 95 (2008–2009)
avsnitt 8.1 at alle tomtefesteavtaler som blir regulerte av tomtefesteinstruksen
skulle omfattast av endringa. Endringa i dokumentavgiftslova § 7
fjerde ledd omfatta likevel ikkje tomter som blir innløyst etter
instruksen frå andre bortfestarar enn Opplysningsvesenets fond.
På bakgrunn av dette foreslår departementet å endre dokumentavgiftslova
§ 7 fjerde ledd, slik at føresegna i staden viser til tomtefesteinstruksen.
Dokumentavgiftslova § 7 femte ledd andre punktum viser til lov
22. desember 1950 nr. 2. Denne lova blei erstatta av lov 21. desember
1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven). Departementet
foreslår at tilvisinga rettast opp. § 7 femte ledd andre punktum
nyttar vidare omgrepet «utskiftning». Departementet foreslår at
ein endrar dette til omgrepet «jordskifte» som ein nyttar i dag.
Skattebetalingslova § 1-1 regulerer lova sitt virkeområde. I
tredje ledd bokstav c er det vist til lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift. Denne lova er oppheva og erstatta med lov 19. juni
2009 nr. 58 om merverdiavgift. Departementet foreslår at tilvisinga
blir retta opp, og viser til forslag til oppretting av § 1-1 tredje
ledd bokstav c.
Skattebetalingslova § 5-7 gir regler om ytingar det ikkje skal
gjennomførast forskottstrekk i. I § 5-7 første ledd bokstav b er
det gitt regler om trekkfritak for mellom anna utbetaling av pensjon
i desember månad.
Ved lov 6. mars 2009 nr. 14 om endringar i skatteloven mv. blei
det frå 1. januar 2010 innført nye reglar om kjeldeskatt på pensjon.
Kjeldeskatten er ein bruttoskatt, som blir betalt gjennom forskottstrekk
etter den skattesatsen som blir fastsett for kjeldeskatten på pensjonar
mv. i det årlege skattevedtaket til Stortinget, jf. skattebetalingslova
§ 5-6 første ledd bokstav g, jf. § 5-5 femte ledd. For at trekk
gjennom året skal samsvare med utligna skatt kan det ikkje gjelde noko
trekkfritak for desember månad for forskottstrekk til dekning av
kjeldeskatt på pensjon. Dette bør klargjerast, og departementet
viser til forslag til nytt tredje punktum i § 5-7 første ledd bokstav
b.
I skattebetalingslova § 7-1 første ledd første punktum er det
vist til «fristene i § 4-7». Som følgje av at skattebetalingslova
§ 4-7 no er endra, slik at den berre inneheld ein frist, bør ordlyden
her oppdaterast. Departementet viser til forslag til endring av
§ 7-1 første ledd første punktum.
Skattebetalingslova § 8-2 gir særskilde regler om fordeling av
skattefrådrag.
I skattebetalingslova § 8-2 første ledd anna punktum er det vist
til skattelova § 17-10. Denne tilvisinga er overflødig, da det i
anna punktum også er vist til første punktum, der skattelova § 17-10
også er nemnd. Departementet foreslår derfor at tilvisinga til skattelova
§ 17-10 i skattebetalingslova § 8-2 første ledd anna punktum fjernast.
Departementet viser til forslag til endring av § 8-2 første ledd
anna punktum.
Skattebetalingslova § 10-51 bokstav f har dei siste åra blitt
endra fleire gonger for å oppdatere tilvisingar til forskjellige
regler i andre lover som har blitt oppheva eller endra. Først blei
den endra ved lov 23. desember 2008 nr. 100 for å få inn ei tilvising
til folketrygdlova § 24-4 tredje ledd, og for å fjerne tilvisinga
til særavgiftslova § 4 første ledd. Denne endringa blei ved ein
feil overskreve av ei tidligare endring, som trådde i kraft på eit
seinare tidspunkt, og som berre hadde til hensikt å oppdatere tilvisinga
til ny tollov. Denne feilen blei forsøkt oppretta ved endringslov
19. juni 2009 nr. 55. Men same dagen blei det vedteke to andre lover,
nr. 49 og nr. 58, som begge to også endra § 10-51 bokstav f. Desse
to endringslovane tok ikkje omsyn til endringslov nr. 55 eller til
kvarandre. Endringslov nr. 49 gjaldt ei utviding av tilvisinga til
likningsloven, og endringslov nr. 58 gjaldt oppdatering av tilvisinga
til ny meirverdiavgiftslov. Endringslov nr. 58 kom sist, og er derfor
gjeldande. Denne endringslova tek som nemnd ikkje omsyn til dei
andre endringane, og det er derfor behov for å gjere opprettingar
i § 10-51 bokstav f slik at endringane i endringslov nr. 49 og nr.
55 også kommer med. Departementet viser til forslag til oppretting
i § 10-51 bokstav f.
I skattebetalingslova § 10-52 er det vist til ansvarskrav etter
lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske
artister (artistskatteloven) § 8. Da det er § 7 i artistskattelova
som regulerar kven det er som er ansvarleg for å gjennomføre og innbetale
skattetrekk, bør tilvisinga i skattebetalingslova § 10-52 reflektere
dette. Departementet viser til forslag til oppretting i § 10-52.
Skattebetalingslova § 10-60 fjerde ledd blei endra ved lov 19. juni
2009 nr. 58 som følgje av ny meirverdiavgiftslov. Ved ein inkurie
blei ordlyden samtidig endra frå «krav på utbetaling av merverdiavgift»
til «krav på tilbakebetaling av merverdiavgift». Departementet foreslår
at ordlyden endrast tilbake til «utbetaling», og viser til forslag
til oppretting av § 10-60 fjerde ledd.
Skattebetalingslova § 11-4 regulerer spørsmål om rentegodtgjersle.
I tredje ledd er det vist til lov om 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
Denne lova er oppheva og erstatta med lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift. Departementet foreslår at tilvisinga blir retta
opp og viser til forslag til oppretting av § 11-4 tredje ledd.
Skattebetalingslova § 16-20 andre ledd viser til at «bestemmelsen
i første ledd første punktum gjelder tilsvarende.» Denne tilvisinga
er misvisande. Det er her meint å vise til regelen om ansvarsavgrensing
i første ledd tredje punktum. Departementet foreslår at tilvisinga
blir retta opp, og viser til forslag til oppretting av § 16-20 andre
ledd.
Ved lov av 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskap (SE-lova)
og lov av 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeføretak (SCE-loven)
blei det gitt reglar om to nye føretaksformer. Lovene inkorporerte
rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene
for det europeiske selskap (SE) og rådsforordning (EF) nr. 1435/2003
om vedtektene for europeiske samvirkeføretak (SCE-føretak) i norsk
rett.
I samsvar med SE-lova gjeld allmennaksjelova så langt ho passar
for europeisk selskap med forretningskontor i Noreg. For europeisk
samvirkeføretak med forretningskontor i Noreg gjeld samvirkelovgivinga
så langt ho passar. Av Justisdepartementets merknader til lovutkasta
i Ot.prp. nr. 17 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 60 (2005–2006) går det
fram at også andre reglar om allmennaksjeselskap og samvirkeføretak
skal gjelde tilsvarande så langt dei passar for europeiske selskap
og europeiske samvirkeføretak.
Føresegnene i bokstavane i og j i første ledd i skattelova § 2-38
blei innført ved lov 27. juni 2008 nr. 60 med verknad frå og med
inntektsåret 2008, jf. avsnitt 10.1 i Ot.prp. nr. 59 (2007–2008).
Her blei det presisert at europeiske selskap og samvirkeføretak
er omfatta av fritaksmetoden som subjekt.
Departementet legg til grunn at det ikkje er naudsynt at skattelova
presiserar at europeiske selskap og samvirkeføretak skattemessig
skal handsamast likt med andre aksjeselskap og samvirkeføretak,
når slik eins handsaming følgjer av forarbeida til lovene om europeiske
selskap og samvirkeføretak. Når disse selskapsformene er uttrykkeleg
nemnde i skattelova § 2-38 første ledd, kan det skape tvil ved tolkinga
av skattereglar som ikkje nemner europeiske selskap eller samvirkeføretak.
Ein foreslår derfor at disse selskapsformene heller ikkje nemnast
i skattelova § 2-38 første ledd.
Departementet viser til forslag om at reglane i gjeldande bokstavar
i og j i skattelova § 2-38 første ledd opphevast. Endringa vil ikkje
ha materielle verknader.
Ein foreslår at endringa trer i kraft med verknad frå og med
inntektsåret 2010.
Skattelova § 2-38 første ledd regulerer kva for selskap med vidare
som er omfatta av fritaksmetoden som subjekt.
Norske selskap som er omfatta av skattelova § 2-38 første ledd
bokstav a, er selskap som nemnt i skattelova § 2-2 første ledd bokstavane
a til d. Dette er aksjeselskap og allmennaksjeselskap, sparebankar
og anna sjølveigande finansieringsføretak, gjensidig forsikringsselskap
og samvirkeføretak.
Gjeldande bokstav k i skattelova § 2-38 første ledd opnar for
at utanlandske selskap kan vere omfatta av fritaksmetoden, dersom
dei tilsvarer norske selskap som omfattast. Med utanlandske selskap
etter denne regelen meinast selskap som skattemessig ikkje høyrer
heime i Noreg. Slike selskap kan vere stifta i utlandet eller i
Noreg. Regelen i bokstav k bør etter departementets syn presiserast
slik at denne forståinga kjem klårt fram. Ein viser til utkast til
endring i skattelova § 2-38 første ledd bokstav i. Bokstav i vil erstatte
bokstav k når innhaldet i dei gjeldande bokstavane i og j blir oppheva,
sjå avsnittet foran om Europeiske selskap og samvirkeføretak. Det
er ønskeleg å presisere forståinga av omgrepet «utenlandsk selskap»
i § 2-38 andre ledd bokstav a på tilsvarande måte. Ein viser til
utkast til endring av skattelova § 2-38 andre ledd bokstav a.
Når det gjeld selskap med vidare som er stifta etter utanlandsk
rett, men som flytter leiinga til Noreg og blir skattemessig heimehøyrande
her etter skattelova § 2-2 første ledd, er det sikker rett at slike
selskap skal kunne vere omfatta av fritaksmetoden. Dette er også
lagt til grunn i likningspraksis. Denne forståinga går likevel ikkje
direkte fram av ordlyden. Departementet foreslår derfor at dette
presiserast. Ein viser til utkast til endring av skattelova § 2-38
første ledd bokstav a.
Desse presiseringane vil ikkje ha materielle verknader.
Ein foreslår at endringane trer i kraft straks med verknad frå
og med inntektsåret 2010.
Ved lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning blei
det gitt heimel for frådrag for kostnader til den nye pensjonsordninga
i skattelova § 6-47 første ledd bokstav c. Samstundes blei bokstavane c,
d og e i § 6-47 første ledd endra til nye d, e og f. Ved ei feil
blei tilvisinga i skattelova § 6-30 andre ledd første punktum til
§ 6-47 første ledd bokstavane c til e ikkje endra på same måten.
Rett tilvising skal vere til skattelova § 6-47 første ledd bokstavane
d til f. Departementet foreslår derfor at skattelova § 6-30 andre
ledd første punktum endrast i samsvar med dette.
Folketrygdlova § 23-2 regulerer kva for ytingar som det skal
betalast arbeidsgivaravgift av. Tredje ledd omhandlar naturalytingar
og godtgjeringar som skal dekke utgifter i samband med utføring
av arbeid, oppdrag eller verv, og viser til lov om betaling og innkrevjing
av skatt 21. november 1952 nr. 2 §§ 5 og 6. Denne lova er oppheva
og erstatta med lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkrevjing
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingslova). Departementet foreslår
at tilvisinga blir retta opp og viser til forslag til oppretting
av folketrygdlova § 23-2 tredje ledd.
Likningslova § 3-13 nr. 3 bokstav b, tollova § 12-1 tredje ledd
bokstav b og meirverdiavgiftslova § 13-2 tredje ledd bokstav b har
føresegn om unntak frå teieplikta for opplysningar som blir gitt
som «vitneprov eller dokumenttilgang under rettergang», når departementet
samtykkjer i dette. Det same er lovfesta i straffeprosesslova § 118
og tvistelova § 22-3 andre ledd. Departementet har såleis dobbel
heimel til å frita frå teieplikta i samband med vitneprov for retten i
sakar som gjeld likning, toll og meirverdiavgift.
Årsaka til at departementet har dobbel heimel er historisk. Før
gjekk det ikkje fram av rettsstellovene at det er departementet
som må samtykkje til unntak frå teieplikta. Avgjerdsmakta låg til
«vedkommende myndighet». Det var derfor nødvendig å ha eigne føresegner
som gjorde det klart at avgjerdsmakta ligg hos departementet.
No er det lovfesta direkte i rettssstellovene at det er vedkomande
departement som har kompetanse til å frita frå teieplikta. Dei nemnde
føresegnene i likningslova, tollova og meirverdiavgiftslova er derfor overflødige.
Departementet meinar at dei doble heimlane gjer at regelverket
kan verke uklart. Etter departementet sitt syn vil regelverket bli
meir oversiktleg dersom føresegna i likningslova § 3-13 nr. 3 bokstav
b, tollova § 12-1 tredje ledd bokstav b og meirverdiavgiftslova
§ 13-2 tredje ledd bokstav b blir oppheva. Forslaget inneber inga
realitetsendring.
Departementet viser til forslag om å oppheve likningslova § 3-13
nr.3 bokstav b, tollova § 12-1 tredje ledd bokstav b og meiravgiftslova
§ 13-2 tredje ledd bokstav b.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.