Til Stortinget
Regjeringa foreslår i proposisjonen enkelte endringar på skatte-
og avgiftsområdet:
Forslag til endringar i reiarlagskatteordninga
– frivillig ordning for oppgjer av dei latente skatteskyldnadene
som er opparbeidd innanfor reiarlagskatteordninga før 2007, innføring
av nye rekkjefølgjereglar for utbytte mv., avvikling av miljøfondsordninga,
endringar i forbodet mot å yte lån og stille sikkerheit for selskap
som har latente skatteskyldnader frå før 2007 og innføring av eit
krav om minste andel realkapital for selskap som har latente skatteskyldnader
frå før 2007.
Forslag til innføring av ein regel som pålegg oljeselskapa
å gi likningsstellet opplysningar om sal av gass utvunne på norsk
kontinentalsokkel.
Forslag til oppheving av retten til å levere meirverdiavgiftskompensasjonsoppgåver
på papir.
Forslag til endringar for å skattemessig likestille attlevande
sambuar i uskifte med attlevande ektefelle i uskifte.
Forslag til oppjustering av satsen i produktavgifta på førstehandsomsetning
av fisk.
Forslag til presiseringar og opprettingar i lovtekst.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas
Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop.
126 LS (2009–2010). Det er generelt kun oppsummerende sammendrag
som er gjengitt nedenfor under de enkelte punkter. For en mer utfyllende
presentasjon av forslagene og vurderingene knyttet til disse vises
det til proposisjonen.
Komiteen viser videre til at forslag til lovendringer
(A) i Prop. 126 LS (2009–2010) behandles i denne innstillingen.
Forslag til endringer i Stortingets vedtak om avgift (B) blir ikke
behandlet i denne innstillingen, men i Innst. 350 S (2009–2010).
Dermed omtales ikke kapitlene 2, 3, 8 og 10 i Prop. 126 LS (2009–2010)
og forslag til endringer av avgiftsvedtakene knyttet til disse videre
i denne innstillingen.
Komiteen viser til rettebrev til Prop. 126 LS (2009–2010)
fra finansministeren av 8. juni 2010, som er hensyntatt og vedlagt
innstillingen. Komiteen viser for øvrig til sine
merknader under de enkelte punkter, samt i Innst. 350 S (2009–2010),
som avgis samtidig med denne innstillingen.
Ved lov 14. desember 2007 nr. 107 blei det vedteke endringar
i reiarlagskatteordninga. Endringane hadde mellom anna til følgje
endeleg fritak for skatt på nye inntekter frå skipsfartsverksemd,
og fekk verknad frå og med inntektsåret 2007, jf. Ot.prp. nr. 1
(2007–2008) og Innst. O. nr. 1 (2007–2008) kapittel 3.
Før endringane var reiarlagskatteordninga basert på ein uttaksmodell,
det vil seie at skipsfartsinntekter ikkje blei skattlagt etter kvart
som dei blei opptente, men når ikkje skattlagt inntekt blei delt
ut (som utbytte mv.) eller selskapet gjekk ut av reiarlagskatteordninga.
Ved omlegginga av reiarlagskatteordninga blei det vedteke overgangsreglar
for å handsame dei latente skatteskyldnadene til selskap som blei
likna innanfor den særskilte reiarlagskatteordninga fram til 2007,
og som valde framleis å bli likna etter ordninga for 2007. Overgangsreglane
gjekk ut på eit oppgjer av dei latente skatteskyldnadene per 1. januar
2007, der to tredelar av utrekna, ikkje skattlagd gevinst skulle
førast på ein oppgjerskonto som skulle takast til inntekt over 10
år, mens ein tredel av gevinsten ikkje skulle skattleggjast i den
grad eit tenkt skattebeløp knytt til denne gevinsten blei brukt
til kvalifiserande miljøtiltak.
I ein plenumsdom av 12. februar 2010 tok Høgsterett (under dissens
6–5) avgjerd om at overgangsreglane for oppgjer av dei latente skatteskyldnadene i
reiarlagskatteordninga var i strid med forbodet i Grunnlova § 97
mot å gi lover tilbakeverkande kraft. Grunnlovsstriden gjaldt den
obligatoriske betalinga av latente skatteskyldnader over ein 10-årsperiode. Dommen
er teke inn i Retstidende 2010 side 143 følgjande.Konkret gjeld
høgsterettsdommen likninga av tre reiarlag for inntektsåret 2007.
Dommen får likevel verknad som prejudikat for fleire inntektsår
og for ei rekkje andre reiarlag på likt grunnlag. Likningane for
selskap i reiarlagskatteordninga for inntektsåra 2007 til 2009 vil
bli tilpassa resultatet i dommen, med tilbakebetaling av uriktig
likna og betalt skatt for 2007 og 2008. Korleis tilbakebetalinga
vert handsama i statsbudsjettet, omtalast i Meld. St. 2 (2009–2010)
Revidert nasjonalbudsjett 2010.
Dommen gjer ikkje dei ikkje skattlagde skipsfartsinntektene i
reiarlagskatteordninga frå før 2007 endeleg skattefrie, men inntektene
må følgje ein uttaksmodell, slik som før endringane i ordninga i 2007.
Den basisordninga som dette leier til for dei gamle, ikkje skattlagde
inntektene, blei delvis oppheva frå 2007, og blir derfor i stor
grad innført att i lovgivinga etter departementet sitt forslag.
Overgangsreglane til endringane i reiarlagskatteordninga i 2007
blei vedteke som ei samla løysing, der dei enkelte elementa heng
saman. Når det skjerpande elementet i overgangsordninga, det vil
seie den pålagte betalinga av to tredelar av skatteskyldnadene over
10 år, er i strid med Grunnlova § 97, er det naudsynt å endre andre
element for å rette opp noko av balansen i løysinga.
Departementet held fast ved at skattefritaket for skipsfartsinntekter
som blei innført frå og med inntektsåret 2007 skal vidareførast,
både for reiarlag med latente skatteskyldnader frå før 2007, og
for reiarlag utan slike skyldnader. Endringsforslaga i denne proposisjonen
gjeld berre overgangsreglane til endringane i reiarlagskatteordninga
frå 2007, og ikkje reglane for skattleggjing av inntekter som blir
tent opp framover. Forslaget om endring i rekkjefølgjereglane
(sjå nedanfor) vil likevel få nokre verknader for uttak av slike
nye, skattefrie inntekter. Endringane vil samla sett oppretthalde
eit føremonleg skatteregime for å drive reiarlagsverksemd frå Noreg
framover i tid.
Departementet foreslår ei frivillig oppgjersordning som går ut
på at reiarlaga i staden for basisordninga kan velje ei endeleg
skattleggjing av dei latente skatteskyldnadene som er opparbeidd
innanfor reiarlagskatteordninga fram til 2007. Ordninga gir ein
nominell skatt på om lag 6,7 pst. av ikkje skattlagt kapital.
Reiarlag som ikkje vel oppgjersordninga, vil halde fram med å
ha dei latente skatteskyldnadene ståande i basisordninga. Skatten
vil komme ved utdeling av aksjeutbytte o.a. eller dersom selskapet
trer ut av reiarlagskatteordninga. Departementet foreslår ein ny
rekkjefølgjeregel, slik at utdeling av utbytte o.a. blir skattlagt
hos reiarlaget så lenge laget har att latente skatteskyldnader.
Dette betyr berre at dei nye, skattefrie skipsfartsinntektene ikkje
kan takast ut av reiarlagselskapa før dei gamle, latente skatteskyldnadene
er gjort opp i basisordninga. Når Grunnlova ikkje tillet at desse
skatteskyldnadene kan gjerast opp ved ei obligatorisk inntektsføring
over 10 år, samstundes som skattefritaket for nye inntekter vil
redusere behovet for å ta av dei gamle inntektene til utdeling av
utbytte, blir det rimeleg å ha ein rekkjefølgjeregel som stimulerer
til at det er dei eldre inntektene som blir brukt til utdelingar
først. Dessutan er det ein naturleg regel at eldre inntekter blir
brukt før seinare inntekter.
I tillegg foreslår departementet innføring av krav til minste
del realkapital i reiarlag som har att latente skatteskyldnader
frå før 2007. Vidare foreslår ein endringar med omsyn til forbodet
mot å yte lån til og stille sikkerheit til føremon for nærståande
for selskap som har att latente skatteskyldnader frå før 2007. Departementet
foreslår likevel eit unntak frå låneforbodet for selskap med latente
skatteskylnader frå før 2007, slik at desse selskapa får høve til
å ta i mot konsernbidrag.
Departementet foreslår å avvikle miljøfondsordninga, som er ein
del av overgangsreglane frå 2007. Endringa skal tre i kraft med
verknad frå og med inntektsåret 2009, men slik at det gis frådrag
i miljøfondet for kostnader til miljøtiltak som det er oppstått
ei ubetinga plikt for skattytar til å dekke eller innfri, eller
inngått avtale om som fører med seg ei slik ubetinga plikt, før
26. mars 2010. Gevinst knytt til den attverande saldoen på miljøfondet
på tidspunktet då endringa trer i kraft, skal sjåast på som ikkje
skattlagt kapital, og dermed førast over til oppgjerskontoen i basisordninga
for å handsame latente skatteskyldnader frå før 2007.
Hovudtrekka i proposisjonen blei varsla i ei pressemelding frå
departementet 26. mars 2010.
Endringane i reiarlagskatteordninga må notifiserast til og godkjennast
av EFTAs kontrollorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA).
Overgangsreglane av 2007 førte for mange reiarlag med seg ei
skatteskjerping ved at tidspunktet for betaling av dei latente skatteskyldnadene
blei framskynda. På den andre sida inneheld overgangsreglane også
ei rekkje element som medførte skattelette. Desse elementa gjekk
for det første ut på at det blei gitt gunstige rekkjefølgjereglar,
slik at nye, skattefrie skipsfartsinntekter kunne delast ut skattefritt
utan omsyn til dei latente skatteskyldnadene frå før 2007. For det
andre blei det ved utrekninga av latente skatteskyldnader per 1. januar
2007 (gevinstoppgjeret) nytta rekneskapsmessige verdiar framfor
dei truleg jamt over høgare, reelle marknadsverdiane. For det tredje
blei det gitt høve til endeleg fritak for ein tredel av dei latente
skatteskyldnadene gjennom miljøfondsordninga.
Som følgje av at Høgsterett ved plenumsdommen av 12. februar
2010 satte til side det skjerpande elementet i overgangsordninga,
det vil seie den obligatoriske betalinga av latente skatteskyldnader
over 10 år, er det rimeleg å gjere visse endringar i dei lempande
elementa i overgangsreglane. Føresetnaden er at slike endringar
må ligge innanfor den tolkinga av Grunnlova § 97 som er lagt til
grunn av Høgsterett, jf. avsnitt 4.4 i proposisjonen.
Handsaminga av dei latente skatteskyldnadene frå før 2007 må
også vere i samsvar med ESA sine statsstøtteretningslinjer for skipsfart.
Ei meir lempeleg handsaming av dei latente skatteskyldnadene frå før
2007, enn handsaminga i reiarlagskatteordninga før endringane i
2007, vil føre til uvisse med omsyn til om grensa for lovleg statsstøtte
er overskridd. Det følgjer av ESA sine statsstøtteretningslinjer
for skipsfart avsnitt 11 (2) at:
«… a reduction of corporate taxation of shipping activities
such as is described in Section 3.1 (18) is the maximum level of
aid which may be permitted. To avoid distortion of competition,
other systems of aid may not provide any greater benefit than this.»
(Section 3.1 (18) dreier seg om omfanget på tonnasjeskatten.)
Vidare følgjer det av ESA sitt vedtak av 3. desember 2008 om å godkjenne
omlegginga av reiarlagskatteordninga i 2007 mellom anna:
«The transitional measures which have been notified with
the new Tonnage Tax scheme impose stricter financial burden on the
undertakings than the scheme that was approved by the Authority.
(…) The transitional measures impose upon the undertakings subject
to the prior Tonnage Tax that they pay standard corporate tax on
at least two thirds of the deferred tax over ten years. Having approved
the prior Tonnage Tax scheme as an acceptable derogation from the
general prohibition of state aid prescribed by Article 61 (1) of
the EEA Agreement, the Authority considers that it can also approve
the transitional measures which impose higher constraints upon the eligible
undertakings.»
Departementet legg til grunn at det gjeldande skattefritaket
for nye skipsfartsinntekter bør vidareførast. Slik vidareføring
er viktig for å bidra til gode rammevilkår for næringa, slik at
reiarlaga blir verande i det norske, maritime miljøet.
Delar av basisordninga for gamle, skattelatente inntekter blei
oppheva i samband med overgangsreglane frå 2007. For å få ei tydeleg
basisordning attende på plass i skattelovgivinga, foreslår departementet
eit nytt lovvedtak om dette.
Konsekvensane av høgsterettsdomen er at skattleggjing i denne
basisordninga i hovudsak må knyttast til utdeling og utsteg. Dette
gjer grunn til nokre endringar, samanlikna med basisordninga som
gjaldt fram til og med 2006. Departementet går nærare inn på dette
nedanfor. Fordi desse endringane gjeld dei gamle inntektene, vil
dei ikkje svekke reiarlaga sin konkurranseevne ved å halde fram
i den norske skatteordninga. Dei som har vore i Noreg under reiarlagskatteordninga
i åra 1996–2006, har generelt akseptert den skatteutsetjande ordninga
som gjaldt for desse åra, og står derfor i ei anna stilling enn
selskap som har flytta til eller er nyetablerte i Noreg frå og med 2007,
under den nye skattefritaksregimet.
Endringsforslaga har ikkje verknad for selskap som gjekk ut av
reiarlagskatteordninga i 2007 eller seinare. Selskap som valde å
tre ut av reiarlagskatteordninga per 1. januar 2007, framfor å bli
med vidare i den reviderte ordninga, følgjer reglane om utsteg som
gjaldt før endringane i 2007 (og som ikkje blei oppheva for reiarlagselskap
som gjekk ut per 1. januar 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 3.6).
Når det gjeld selskap som har trede ut seinare, gjeld føresegna
i sjette ledd i overgangsreglane om at attverande, ikkje skattlagt
gevinst skal skattleggjast fullt ut i året for utsteget.
Ein viser til forslag om endringar i overgangsreglar til endringar
i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedteke ved lov 14. desember
2007 nr. 107.
Høgsterett sin dom i plenumssaka om reiarlagskatteordninga og
Grunnlova, jf. avsnitt 4.1 i proposisjonen, blei avsagt 12. februar
2010. Dommen er teke inn i Retstidende 2010, jf. side 143. Under
dissens (6–5) tok Høgsterett avgjerd om at overgangsreglane om
betaling av latente skatteskyldnader frå før omlegginga av reiarlagskatteordninga
i 2007 er i strid med forbodet i Grunnlova § 97 mot å gi lover med
tilbakeverkande kraft.
Fleirtalet i Høgsterett la til grunn ei strengare norm for tillatt
tilbakeverknad enn den norma som Lovavdelinga i Justisdepartementet,
regjeringa og Stortinget hadde bygd på i samband med lovsaka, og som
mindretalet i Høgsterett såg som den rette. Den strengare norma
for ei lov med slik verknad som overgangsreglane frå 2007 krev at
det ligg føre sterke samfunnsmessige omsyn for at tilbakeverknaden
skal vere i samsvar med Grunnlova, mens den norma som Stortinget
hadde lagt til grunn, krev at tilbakeverknaden ikkje må verke klart
urimeleg eller urettferdig.
Høgsterett sin dom fører til at den løysinga for å handsame dei
latente skatteskyldnadene som stortingsfleirtalet vedtok ikkje kan
gjennomførast. I lys av dette må Stortinget gjere ei ny vurdering
av spørsmålet om handsaminga av dei latente skatteskyldnadene. Dette
kan no skje på grunnlag av denne proposisjonen. Ved denne vurderinga
må ein ta omsyn til grensene i Grunnlova for Stortinget sin råderett,
slik dei er utlagt av Høgsterett i plenumsdommen.
Reiarlaga har inga rettkommen von om å bli stilt betre enn etter
ordninga for å handsame latente skatteskyldnader som gjaldt før
endringane i 2007. Stortinget står derfor fritt til å gi påbod om
at dei latente skatteskyldnadene skal handsamast etter ordninga som
gjaldt før endringane i 2007, det vil seie etter ein uttaksmodell.
I plenumsdommen uttalar førstvoterande, som talsmann for fleirtalet,
mellom anna (premiss 156 og 164):
«(156) Til bruk i avveginga vil eg summere opp situasjonen
for reiarlaga. På tidspunktet for overgang frå 1996-ordninga til
2007-ordninga var skattepliktene for reiarlaga for inntektsåra frå
og med 1996 til og med 2006 avgjorde, uavhengig av om sjølve likningane
for 2006 var avslutta eller ikkje. Dei årlege inntektene var skattefrie
for reiarlaga, men slik at det kvilte ein latent skatt på dei etter
nærare reglar. Tidspunktet for utdeling eller uttreden og med det
inntektsskatt var opp til det enkelte reiarlaget, innanfor dei rammene
økonomien og andre konkrete omstende tilsa. Ved overgangslova er
to tredelar av dei skattefrie inntektene gjorde til gjenstand for
skatt, medan det framleis er ei latent skatt for den siste tredelen. Overgangslova
knyter ikkje skatten til hendingar eller handlingar etter skjeringstidspunktet
for ordningane.
(…)
(164) Etter mitt
syn hadde reiarlaga ei rettkomen forventing om at skattespørsmålet
var avgjort for tida fram til det kom nye reglar, og at nye reglar
på vanleg måte skulle gjelde framover, likevel slik at dei kunne omfatte
også det året dei vart gitt. At reieri, ikkje minst gjennom Norges
Rederiforbund, argumenterte for endring av regelverket, endrar ikkje
dette. Så lenge det ikkje var gitt andre reglar, hadde reiarlaga grunn
til å basere seg på dei som låg i 1996-ordninga. Skjeringspunktet
for forventing om nye reglar låg i alle fall ikkje i tid før den
kunngjeringa finansministeren gav om ei ny ordning og som vart gitt 7. september
2006.»
Forslaget i denne proposisjonen går ut på ei reetablering av
ein uttaksmodell, likevel slik at nye inntekter opptent frå og med
2007 skal vere skattefrie, og ikkje latent skattepliktige. I dette
tiltaket ligg det ingen reell tilbakeverknad, sjølv om det inneber
at enkelte oppheva element i skatteregimet frå før 2007 no blir
teke inn att i lovgivinga.
Dei foreslåtte, innstrammande justeringane i basisordninga, mellom
anna ei ny rekkjefølgjeregel, heng nøye saman med den endelege skattefritaket
frå 2007 for nye skipsfartsinntekter i reiarlagsskatteordninga.
Justeringane ligg godt innanfor formålet med ordninga. Også tidlegare,
før 2007, har Stortinget stramma inn enkeltelement i reiarlagskatteordninga utan
at Grunnlova har vore noko hinder. Departementet legg til grunn
at Stortinget har eit vidt høve til slike formålsgrunna justeringar
i skatteordninga, i lys av utviklinga og det nye regimet for inntekter
etter 2006.
Den foreslåtte oppgjersordninga er eit rimelig alternativ til
basismodellen for reiarlag som ønskjer å ta eit oppgjer av dei latente
skatteskyldnadene. Dette valhøvet for reiarlaga gjer at basisordninga,
inklusive dei innstrammande elementa i ho, ikkje blir obligatorisk.
Ut frå dette legg departementet til grunn at Stortinget har desto
større høve etter Grunnlova til å gjere slike innstrammande grep
i basisordninga.
Det er svært vanskeleg å vurdere provenyverknadene av endringane
som er omtalt over. Provenyverknadene kjem i hovudsak an på kor
mange som vel frivillig oppgjer av dei latente skatteskyldnadene. Dersom
alle reiarlaga vel dette, vil samla proveny over dei tre åra vere
noko meir enn 4 mrd. kroner. Dette er lite truleg. Sjølv om basisordninga
er stramma inn noko gjennom ein rekkjefølgjeregel, skjerping av
krava til realkapital og avvikling av høvet til skattefritak gjennom
miljøfondsordninga, må det truleg leggjast til grunn at mange reiarlag
som ikkje har planar om større utbytteutdelingar på kort sikt, eller planar
om å flytte reiarlaget til utlandet, vil velje å drive vidare med
dei latente skatteskyldnadene i basisordninga. Eit svært usikkert
overslag er at om lag halvparten av skatteskyldnadene blir betalt
inn i tråd med oppgjersordninga, slik at i overkant av 2 mrd. kroner
blir betalt inn over tre år. Da vil bokført proveny i 2011 kunne
vere om lag 700 mill. kroner.
Det kan òg tenkjast at rekkjefølgjeregelen vil føre til auka
proveny fordi dei reiarlaga som vel å bli i basisordninga og deler
ut utbytte o.a., vil bli råka av denne regelen. Det er likevel ikkje
truleg at dette vil gi eit serleg stort proveny på kort sikt. For
det første vil dei reiarlaga som har planer om store utbytter, truleg
velje oppgjersordninga, som gjer ein mye lågare skatt på den ikkje
skattlagde kapitalen. For det andre vil laga med overskot etter
2006 og stort utbyttebehov truleg dele ut (eller ha delt ut) mykje
for åra 2007 og 2008, ettersom dette kan gjerast skattefritt.
Endringane i basisordninga for å handsame latente skatteskyldnader
frå før 2007 vil føre med seg ein del ekstra arbeid for skattekontoret.
Jo fleire reiarlag som vel oppgjersordninga, jo mindre omfang vil
det bli på langvarig handsaming av den ikkje tidsavgrensa basisordninga
for reiarlaga og likningsstellet.
Endringane skal tre i kraft med verknad frå og med inntektsåret
2010. Den nye rekkjefølgjeregelen i femte ledd i overgangsreglane
får verknad slik at utbytte og konsernbidrag som er avsett i årsoppgjeret for
2009, og vedteke på generalforsamlinga etter 25. mars 2010, skal
skattleggjast i inntektsåret 2010 så langt utdelinga ikkje har ført
med seg korreksjonsinntekt for inntektsåret 2009.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i overgangsreglene til endringene
i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember
2007 nr. 107. Dette omfatter både gjeninnføring av en justert basisordning
etter mønster fra 1996-ordningen og en frivillig oppgjørsordning
med et treårs totaloppgjør for de latente skatteforpliktelsene som
følger av rederiskatteordningen av 1996. Skattefritaket for nye
skipsfartsinntekter videreføres. Samlet sett ser flertallet dette
som en god og framtidsrettet løsningspakke etter at avgjørende sider
ved oppgjørsordningen fra 2007 ble underkjent ved dom i Høyesterett
i februar i år. Flertallet viser her til at Høyesteretts
dom fant det skjerpende elementet i overgangsordningen som Stortinget
vedtok i 2007, det vil si den pålagte betalingen av to tredeler
av de latente skatteforpliktelsene over 10 år, i strid med Grunnloven
§ 97. Derfor er det nå nødvendig å endre andre elementer for å få
en annen løsning enn den som Stortinget opprinnelig vedtok.
Flertallet har merket seg at Norges Rederiforbund
i et brev til finanskomiteen av 19. mai 2010 har gått inn for en
justering av oppgjørsordningen i de foreslåtte nye overgangsreglene.
Forslaget i proposisjonen innebærer at gevinsten beregnet per 1. januar 2007
skal reduseres med hele miljøfondstredjedelen pr. 1. januar 2007.
Dette beløpet skattelegges med 10 pst. og fordeles over de tre inntektsårene
fra 2010 til 2012. Dette fører til at de totale, ikke skattelagte
inntektene i rederiene per 1. januar 2007, basert på regnskapsmessige
verdier, blir skattelagt med om lag 6,7 pst. Rederiforbundet foreslår
at det gjøres et tilleggsfradrag som tilsvarer kostnader til miljøtiltak
som er gjennomført eller som det er inngått avtale om før 26. mars
2010.
Flertallet har vurdert Rederiforbundets forslag,
og kommet til at en ikke vil gå inn for denne løsningen. Flertallet viser
til at miljøfondsordningen var en del av overgangsreglene ved omleggingen
av rederiskatteordningen som ble vedtatt i 2007. Oppgjørsordningen
som nå er foreslått av regjeringen er et nytt opplegg for overgang
fra en rederiskatteordning med latent skatteplikt, der skatteplikt
bare ble utløst ved utdeling eller uttreden av ordningen, til en ordning
med endelig skattefritak for skipsfartsinntekter. Oppgjørsordningen
er et frivillig tilbud til rederiene om et gunstig oppgjør av de
tidligere opparbeidede skatteforpliktelser. Den nye, foreslåtte
oppgjørsordningen innebærer at hele miljøfondstredjedelen av de
latente skatteforpliktelsene fra før 2007 blir ettergitt, uten krav
om allerede gjennomførte eller avtalte miljøtiltak. Rederiene som
velger den nye oppgjørsordningen kommer uansett vesentlig bedre
ut enn etter overgangsordningen fra 2007. Det gjelder både for de
som har og de som ikke har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak.
Flertallet påpeker at kravene til miljøtiltak
i miljøfondsordningen, slik den ble utformet i 2007 og med senere
justeringer, er romslige i kriteriene for hva som skal kunne regnes
som miljøtiltak, og at det ikke er noen tidsfrist for å gjennomføre
tiltakene. Det er derfor svært sannsynlig at gjennomførte eller
avtalte miljøtiltak er bedriftsøkonomisk lønnsomme og for det alt
vesentlige uansett ville vært gjennomført. Slik flertallet ser
det, er det ikke noen grunn til at selskaper som har rukket å gjennomføre
eller avtale miljøtiltak, i tillegg til ettergivelsen av miljøfondstredjedelen
skal få en ytterligere rabatt for miljøtiltak i oppgjørsordningen,
slik Rederiforbundet har foreslått. En løsning som foreslått av
Rederiforbundet ville etter flertallets syn måtte
følges av at skattesatsen i oppgjørsordningen måtte settes høyere enn
10 pst. for å opprettholde provenyanslaget på i overkant av 2 mrd.
kroner over tre år, jf. Prop. 126 LS (2009–2010) avsnitt 4.5. Den
totale skattebyrden for næringen ville dermed vært den samme, men
fordelingen av byrden mellom rederiene ville endret seg på et grunnlag
som ikke fremstår som rimelig.
Flertallet viser også til avsnitt 4.3.1 i proposisjonen.
ESA vil vurdere oppgjørsordningen etter statsstøtteretningslinjene
for skipsfart. Dersom oppgjørsordningen blir for gunstig kan det
skapes usikkerhet om grensen for lovlig statsstøtte er overskredet.
Flertallet viser til at et tilleggsfradrag for
selskaper som har rukket å gjennomføre eller avtale miljøtiltak
før 26. mars 2010, også reiser spørsmål om tilleggsfradrag for selskaper
som ville ha avtalt og gjennomført slike tiltak senere. Når det
gis fritak for hele miljøfondstredjedelen av de latente skatteforpliktelsene
beregnet pr. 1. januar 2007 bør alle selskapene etter flertallets syn
stilles likt, uten noe tilleggsfradrag for selskaper som har rukket
å gjennomføre eller avtale miljøtiltak. Flertallet bemerker
at på dette punktet skiller den foreslåtte oppgjørsordningen seg
fra den foreslåtte nye basisordningen i overgangsreglene, blant
annet fordi en reversering av oppnådd skattefritak i basisordningen
trolig ville innebære ulovlig tilbakevirkning etter Grunnloven § 97.
Oppgjørsordningen reiser ikke tilbakevirkningsspørsmål, blant annet
fordi ordningen er frivillig.
Basisordningens forhold til Grunnloven § 97, har departementet
vurdert som uproblematisk i proposisjonen avsnitt 4.4. Flertallet slutter
seg til denne vurderingen. For det første må basisordningen kunne lovfestes
på ny etter den lovtekniske opphevelsen av den i 2007, når forutsetningene
for denne opphevelsen har sviktet etter endelig dom i Høyesterett.
For det andre må innholdet i basisordningen kunne tilpasses dagens
situasjon, også med de innstramminger som med rimelighet kan følge
av denne situasjonen. Videreføringen av skattefritaket fra 2007
for nye skipsfartsinntekter gir etter flertallets syn
en meget rimelig begrunnelse for både ny rekkefølgeregel og ny regel
om krav til realkapital i basisordningen, og slike nye regler er
dessuten i godt samsvar med basisordningens grunnleggende formål.
Fjerningen av skattefritaket for miljøfondstredjedelen i basis er rimelig
fordi dette fritaket bare var en integrert del av den nå bortfalte
skatteoppgjørsordningen fra 2007, og derfor bør falle bort med denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norsk
maritim næring sysselsetter 100 000 mennesker i Norge og skaper
verdier for over 100 mrd. kroner. Den maritime næringsklyngen i
Norge er komplett, og kjennetegnes ved et utstrakt samarbeid og
en gjensidig avhengighet mellom rederier, verft, utstyrsprodusenter
og tjenesteleverandører. Rederiene er drivkraften i den maritime
klyngen. Norske rederier står bak 80 pst. av aktiviteten på norske
verft. Internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for rederiene
er derfor helt avgjørende for å sikre drift og eierskap i og fra Norge.
Disse medlemmer viser til at det i forbindelse
med det nye rederiskattesystemet fra 2007 ble foreslått overgangsregler
fra det gamle rederiskattesystemet som ble kjent grunnlovsstridige
av Høyesterett 12. februar 2010. Høyesteretts avgjørelse satte til
side regjeringspartienes vedtak om nye overgangsregler. Regjeringen
foreslår derfor i Prop. 126 LS (2009–2010) en oppgjørsordning der
rederiselskapene kan velge en endelig beskatning. Alternativet er
en såkalt basisordning, etter modell fra den ordningen som ble innført
i 1996, med uttaksbeskatning for tidligere opptjente inntekter.
Likevel med den forskjell at basisordningen er strammet vesentlig
inn gjennom innføring av en rekkefølgeregel, innføring av et krav om
minste realkapital og avvikling av muligheten for skattefritak gjennom
miljøfondsordningen.
Disse medlemmer merker seg at innretningen på
oppgjørsordningen på en urimelig måte rammer de rederier som har
foretatt og vedtatt miljøinvesteringer i perioden. Regjeringens
forslag rammer de rederiene som valgte å satse i Norge dobbelt.
Dette skjer først gjennom å tvinge frem et engangsoppgjør av 1996-ordningen.
Dernest gjennom at oppgjørsordningen likestiller rederier som ikke
har foretatt miljøtiltak med rederier som har foretatt slike tiltak.
Resultatet er at rederier som har foretatt miljøinvesteringer får
en høyere totalbelastning.
Disse medlemmer mener denne urimeligheten i engangsoppgjøret
må tas bort. Dette kan gjøres ved å utforme en oppgjørsordning som
gir fradrag for miljøtiltak i den skisserte oppgjørsordningen. For å
kompensere for den urimelighet som oppstår overfor rederier som
har foretatt miljøinvesteringer foreslås det et modifisert fradrag.
Disse medlemmer mener det er naturlig
å godskrive samtlige miljøtiltak som er besluttet og gjennomført,
både på eksisterende skip og skip under bygging. Dette selv om tiltakene
ennå ikke er verifisert av godkjent klasseselskap. Disse
medlemmer mener hensikten med forslaget om å fradragsføre
miljøtiltak bør være å sikre fradrag for irreversible miljøforpliktelser
per 26. mars 2010 som rederiene har pådratt seg. Selskapene har
for besluttede tiltak, og tiltak under gjennomføring, selv om disse ikke
er levert, påtatt seg en økonomisk forpliktelse. Komiteens flertall
synes å argumentere som om disse rederiene skal være takknemlige
for at regjeringen har ledet dem inn i disse investeringene. Det
er imidlertid ikke til å komme utenom at rederiene så lenge oppgjørsordningen
fra 2007 gjaldt, ikke kunne disponere midlene fritt. De rederiene
som var lojale og reagerte raskt har også hjulpet regjeringen med
å nå miljømålsettinger og det er urimelig at de skal straffes for
det. Det gjelder uavhengig av om investeringene er lønnsomme eller
ikke. Frem til og med frist for innlevering av selvangivelsen for
2010 bør selskapene derfor gis adgang til å få på plass nødvendig verifisering
og godkjenning av disse tiltakene med sikte på fradrag i engangsoppgjøret. Disse
medlemmer viser til at fradragsføring av miljøtiltak i inntektsføringen
fra oppgjørskontoen i 2010–2012 vil sikre likebehandling mellom
selskaper som ikke har, og de som har foretatt miljøinvesteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag til
endringer i overgangsreglene med unntak av ellevte ledd. Disse medlemer fremmer på dette grunnlag
følgende forslag:
«I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V
§§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Ellevte ledd skal lyde:
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for alle inntektsårene
fra og med 2006 til og med 2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt
skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, kan for inntektsåret
2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet etter første ledd. Oppgjøret
gjennomføres ved at to tredjedeler av gevinsten beregnet etter første
ledd divideres med 2,8. Beløpet beregnet etter foregående punktum,
med fradrag for 28 pst. av gevinst som er fritatt for skatteplikt
etter tredje ledd, tas til inntekt med like deler for inntektsårene
2010, 2011 og 2012. For selskaper som velger oppgjør etter første
til tredje punktum skal det ikke foretas inntektsføring etter femte
ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter tredje punktum skal anses
som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet ledd. Ved
uttreden av rederiskatteordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet
gevinst etter tredje punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til regjeringens forslag. Videre fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i
skatteloven som innebærer fradragsføring slik at rederier som har
foretatt miljøinvesteringer ikke får en høyere totalbelastning enn
rederier som ikke har foretatt slike investeringer.»
Oljeselskap er særskattepliktige for inntekt frå gassal frå norsk
kontinentalsokkel i følgje petroleumsskattelova § 5. Ved likninga
er fakturerte gassalsprisar utgangspunktet for å fastsetje inntekta
til skattytar. Med heimel i skattelova § 13-1 kan likningsstellet
likevel fråvike dei fakturerte prisane når gassen blir seld til
eit nærståande selskap, og inntekta er redusert som følgje av interessefellesskapet
(interne sal).
Fram til 2002 blei alt norsk sal av tørrgass samordna gjennom
Gassforhandlingsutvalet (GFU), som i hovudsak forhandla fram langsiktige
kontraktar med uavhengige kjøparar. Derfor kunne dei avtalte salsprisane
leggjast til grunn ved skattleggjinga av dei ulike selskapa.
Etter avviklinga av GFU i 2002 har rettshavarane sjølve hatt
ansvaret for å avsetje eigenprodusert gass. Selskapa kan dermed
selje gass til nærståande selskap. Mange oljeselskap er integrerte
selskap som driv både utvinningsverksemd og nedstraumsverksemd,
som inneber ulike formar for industriell foredling og omarbeiding
eller distribusjon og sal av naturgass (i Noreg og i utlandet).
Inntekt frå nedstraumsverksemd blir skattlagt etter allmenne reglar med
lågare skattesats enn utvinning. Selskapa har derfor sterke incentiv
til å overføre mest mogleg av inntektene frå norsk sokkel til nedstraumsdelen,
ved å avtale lave prisar i interne gassal.
Å vurdere om avtalte prisar mellom nærståande kan leggjast til
grunn for skattleggjinga er særs ressurskrevjande for likningsstellet.
Skatteinntektene frå sal av gass utgjer ein vesentleg del av skatteprovenyet
frå petroleumsverksemda på norsk sokkel. På grunn av stort salsvolum,
kan sjølv mindre avvik frå marknadsprisen avtalt mellom nærståande
ha stor betyding for skatteinntektene. For å sikre riktige likningsavgjerder,
er det viktig at likningsstellet har eit breitt faktagrunnlag for
vurderingane deira, som også omfattar marknadsinformasjon.
Departementet meiner at gjeldande føresegner i likningslova og
petroleumsskattelova ikkje gir tilstrekkeleg heimel for systematisk
å hente inn relevante opplysningar om gassal, som er naudsynt for ein
så god likningskontroll som ønskjeleg. Departementet foreslår derfor
ein regel i petroleumsskattelova § 6 nytt nr. 6 som pålegg oljeselskap
å gi likningsstellet opplysningar om gassal frå norsk kontinentalsokkel.
Utfyllande reglar om innhaldet i opplysningsplikta blir foreslått
fastsett i forskrift.
I dag sel utvinningsselskap sjølve sin eigen gass. Ein aukande
del blir selt til nærståande selskap. Det er store forskjellar i
kontraktsvilkår for ulike gasskontraktar, og marknadsverdet kan
variere stort som følgje av dette. I tillegg skjer framleis hovuddelen
av salet gjennom langsiktige avtalar med direkte kontakt mellom
kjøpar og seljer. Dette fører til relativt lite open marknadsinformasjon
om salsverdet av gassen.
Ved likninga skal som eit utgangspunkt skattytars fakturerte
prisar ved sal av gass bli lagt til grunn ved fastsettinga av inntekta.
Likningsstellet kan likevel fråvike dei fakturerte prisane med heimel
i skattelova § 13-1 dersom gassen blir selt til nærståande selskap,
og inntekta er redusert som følgje av tilknytinga. Dersom vilkåra
for å fråvike avtalt pris er oppfylte, skal inntekta bli fastsett
som om tilknytinga mellom selskapa ikkje fanst (armlengdeprinsipp).
I tilfeller med skatteavtale med eit anna land som inneheld ei føresegn
lik som artikkel 9 i mønsteravtala til OECD, skal det takast omsyn
til retningslinene for internprising for fleirnasjonale føretak
og skattestyresmakter ved vurderinga av om inntekta er redusert, og
ved fastsettinga av den skjønsmessige inntekta. Også i andre tilfelle
bør retningslinene takast omsyn til så langt som dei passer. Sjå
skattelova § 13-1, jf. fjerde ledd, og meir omtale av regelen i
Ot.prp. nr. 62 (2006–2007).
For likningsstellet er det særs krevjande å vurdere om prisen
for sal av gass frå oljeselskap til nærståande skal bli lagt til
grunn ved likninga, og eventuelt fastsetje armlengdeprisen ved skjøn.
Petroleumsskattelova § 4 har heimel for å fastsetje normpris også
for gass, men heimelen er ikkje brukt så langt. Då det blei innført
ei ordning med bindande førehandsutsegn for gassal frå oljeselskap
til nærståande selskap, jf. avsnitt 5.4 ovanfor, vurderte departementet
eit alternativ med normpris for sal av tørrgass. Den gongen kom
departementet fram til at det ikkje var tenleg med ei slik løysing.
Grunngjevinga var at vilkåra i kontraktane var relativt ulike, og
at det ikkje fanst ein likvid og transparent gassmarknad. Sjå utfyllande omtale
i Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) avsnitt 23.5.2.
Likningsstellet er avhengig av eit breitt faktagrunnlag og best
mogleg informasjon om relevante forhold i gassmarknaden for å kunne
treffe riktige avgjerder ved handsaminga av likninga. Samanlikning av
prisar og vilkår i transaksjonar mellom uavhengige partar og mellom
nærståande selskap, er eit viktig element ved vurderinga av om vilkåra
for å justere inntekta ved skjøn er oppfylt og for å fastsetje armlengdeprisen
for nærståande selskap, jf. retningslinene til OECD om internprising.
Kjennskap til marknaden er nødvendig for å finne fram til det beste
grunnlaget for samanlikning, og for å justere forskjellar mellom
den aktuelle transaksjonen og transaksjonen den blir samanlikna
med. Manglande tilgang til relevante grunnlag for samanlikning er
derfor eit problem ved fastsettinga av prisar for skatteføremål.
Grunna den høge skattesatsen på inntekt frå utvinningsverksemd,
har oljeselskapa sterke incentiv til å redusere inntekta i særskatteregimet
ved sal til nærståande selskap. Omsynet til å få riktig likning, og
unngå reduksjon av skattegrunnlaget frå utvinningsverksemda, tilseier
at faktagrunnlaget som den enkelte avgjerda byggjer på, er så breitt
som mogleg.
Når det gjeld sal av olje (og våtgass) produsert på norsk sokkel,
mottek styresmaktene nærmare informasjon om transaksjonar i samanheng
med fastsetting av normprisar. Departementet meiner at likningsstellet
har same behovet for opplysningar om pris og andre vilkår for å
fastsette inntekta for sal av gass ved likninga. Mellom anna er
marknadane for sal av gass mindre likvide enn for råolje. Vidare
må det ved likninga takast stilling til kva som er riktig pris for
gassen basert på dei ulike vilkåra i kvar enkelt transaksjon.
Oljeselskapa har allereie plikt til å automatisk sende inn visse
opplysningar om gassal ved likninga, og eventuelt ved etterfølgjande
førespurnad frå likningsstellet. Departementet meiner at gjeldande
reglar ikkje gir tilstrekkeleg heimel for systematisk innhenting
av all relevant marknadsinformasjon for gassal som er naudsynt for
ein så god likningskontroll som ønskja. Mellom anna gjeld føresegna
i likningslova § 4-12 om oppgåve- og dokumentasjonsplikt berre transaksjonar
o.a. mellom nærståande, og ikkje sal mellom uavhengige partar. Reglane
er dessutan delt inn i respektive ei oppgåve- og ei dokumentasjonsplikt,
der dokumentasjonsplikta berre gjeld på oppfordring frå likningsstellet.
Oppgåveplikta inneber at ei oppgåve med summariske opplysningar
skal bli levert saman med sjølvmeldinga. Likningslova § 6-3 gjeld
også transaksjonar med uavhengige næringsdrivande, men krev at avtaleparten
er namngitt. Føresegna er såleis ikkje nok i forhold til eit behov for
ei generell opplysningsplikt om avtale- og salsvilkår for gass for
skatteføremål.
Departementet meiner derfor at ein bør innføre ein ny regel i
petroleumsskattelova om at særskattepliktige selskap har plikt til
å gi opplysningar om sal av gass til likningsstellet.
Opplysningar om avtale- og salsvilkår må i tilfelle hentast inn
frå selskapa for kvar avtale og det einskilde salet. Innsend informasjon
skal bli samla i ein database, som vil vere til stor nytte for likningsstellet i
arbeidet med å sikre at gass blir verdsett til marknadspris ved
interne sal. Departementet meiner det er ein føresetnad for eit
godt faktagrunnlag at databasen omfattar det meste av avtalar og
transaksjonar som gjeld sal av gass frå norsk kontinentalsokkel.
OLF skriv i høyringsmerknaden at forslaget inneber noko prinsipielt
nytt fordi innsendte opplysningar også skal bli brukt som grunnlag
for å fråvike prisen i kontraktar som andre selskap har inngått
med nærståande selskap. På denne måten blir det lagt opp til systematisk
bruk av opplysningar som skattytar ikkje har tilgang til, inkludert
bruk av skjulte samanlikningsgrunnlag («secret comparables») i strid
med tilrådingar frå OECD, jf. prinsippet om kontradiksjon.
Departementet viser til at føremålet med opplysningsplikta er
å gi likningsstellet betre kjennskap om gassmarknaden, inkludert
kva som er vanlege, kommersielle vilkår i kontraktar. Likningsstellet
har tilgang til tilsvarande opplysningar i dag også, men forslaget
legg opp til ein meir systematisk og obligatorisk innsending av
opplysningane. Forslaget inneber derimot inga endring når det gjeld
bruk av opplysningane i konkrete likningssaker. Dersom prisinga
i interne sal skal fråvikast, skal likningsstellet framleis vere
bunden av dei allmenne reglande i skatte- og likningslova, inkludert
retningslinene til OECD om internprising, som ikkje stengjer for
bruken av informasjon som skattytaren ikkje kjenner til, men som oppmodar
til varsemd med korleis den brukast sånn at skattytaren får eit
rimeleg høve til å forsvare seg og tryggje rettsleg kontroll ved
domstolane. Omsyna til løyndom og innsyn i grunnlaget for eiga likning,
skal framleis i samsvar med OECD-retningslinene bli tryggja gjennom
anonymisert bruk av opplysningar der det er naudsynt. Forslaget
inneber derfor ingen endringar i forvaltningsprinsippa som ligg
til grunn for handsaminga av likninga.
OLF skriv vidare at høyringsnotatet ikkje drøftar dei konkurranserettslege
sidene ved innsamling og bruk av dei innhenta opplysningane. OLF
peikar på at forslaget gir risiko for at konkurransereglar blir brote.
Grunngjevinga er at opplysningsplikta kan føre til (indirekte) utveksling
av informasjon mellom selskapa via likningsstellet, ved at det gjennom
fråvik ved likninga veks fram ein referansepris. Det kan gjere det
lettare for selskapa å drive ulovleg koordinert framferd.
Departementet viser til at forslaget som nemnt ikkje fører til
nokon endring av dei allmenne reglane for å fråvike likninga, jf.
særleg skattelova § 13-1. Vurderinga etter denne føresegna byggjer
på konkret skjøn basert på forholda i den einskilde avtalen. Departementet
legg til grunn at det er lite truleg at eventuelle avvik ved likninga
skal føre til at det blir danna ein referansepris for gassal. I
tillegg skal omsynet til innsyn i grunnlaget for eiga likning framleis
tryggjast gjennom anonymisert bruk av opplysningar underlagt teieplikt.
Ein føresetnad for brot på konkurransereglane er dessutan at selskapa
ved ulovleg framferd søkjer å hindre konkurransen. Departementet
meiner at det ikkje er grunnlag for å seie at ein regel som pålegg
oljeselskap å gi opplysningar til likningsstellet vil vere i strid
med konkurransereglane.
I tillegg hevdar OLF at det ikkje er mogleg å oppnå føremålet
med forslaget. OLF viser til at forslaget undervurderer kompleksiteten
og variasjonane i avtalane som er inngått mellom uavhengige partar,
og at prisane ofte ikkje kan samanliknast direkte. Vidare blir det
peika på at dei gjeldande reglane om rapportering og dokumentasjon
av interne sal er høvelege og strekk til for at likningsstellet
skal kunne vurdere om dei interne sala er fastsett etter armlengdeprinsippet.
Departementet peiker på at det er særs krevjande for likningsstellet
å kontrollere at prisen på interne sal av gass er riktige. Sjølv
om det er forskjellar mellom vilkåra i gasskontraktar, som må takast
omsyn til ved samanlikning av avtalane, er opplysningar om marknadsvilkår
naudsynte og verdefulle for likningsstellet. Departementet er ikkje
einig med OLF i at gjeldande reglar om opplysningsplikt og dokumentasjon
er gode nok for at likningsstellet kan gjere naudsynte kontrollar
av internprising. Departementet viser også til at tilsvarande reglar
om opplysningsplikt gjeld for olje etter normprisordninga.
Departementet foreslår derfor å innføre ein ny regel i petroleumsskattelova
om at særskattepliktige selskap har plikt til å gi opplysningar
om sal av gass til likningsstellet.
Departementet viser til forslag til § 6 nytt nr. 6 i petroleumsskattelova.
I følgje dei allmenne reglane i likningslova kan det ha ulike
følgjer for skattytar at opplysningsplikta ikkje er innfridd ved
likninga. Nokre døme er reglane i likningslova §§ 8-1 og 8-2 om
skjønslikning, fristreglane for endring av likning i § 9-6 og føresegnene om
tilleggsskatt i § 10-2.
Felles for dei nemnde reglane er at det å ikkje følgje den underliggjande
opplysningsplikta først og fremst har konsekvensar for likninga
av den opplysningspliktige. Grunngjevinga for forslaget om å påleggje
utvinningsselskapa opplysningsplikt, er at likningsstellet skal
få eit breiare faktagrunnlag for å verdsette gassen for skatteføremål
ved transaksjonar mellom nærståande partar. Manglande innsending
av opplysningar treng ikkje ha noko å seie for likninga av den opplysningspliktige.
Dei allmenne reglane i likningslova inneheld derfor følgjer og sanksjonar som
i liten grad er tilpassa brot på opplysningsplikta som er foreslått
her.
I følgje § 9 i forskrift 25. juni 1976 nr. 5 om fastsetting av
normprisar plikter einkvar som ved utlikning av inntekts- og formuesskatt,
inkludert særskatt etter petroleumsskattelova § 5, vil få normpris
lagt til grunn ved likninga å gi alle opplysningar som trengst for
å fastsette normpris. Selskapet skal også av eige tiltak gi ytterlegare
opplysningar dersom desse må antakast å påverke verdsetting av petroleum
utvunne på norsk sokkel. Å bryte denne føresegna blir straffa med
bøter, jf. straffelova § 339 nr. 2, dersom ikkje det gjeld ei strengare
føresegn om straff.
Departementet har kome fram til at det ikkje bør gjelde ein tilsvarande
straffereaksjon når opplysningsplikta som er foreslått ikkje blir
følgt, men at det er meir føremålstenleg med eit gebyr som blir
gitt administrativt. Gebyret bør bli fastsett til ein fast sum kvar
dag for kvar oppgåve, og eventuelt avtale, som ikkje blir sendt
inn. Departementet foreslår å sjølv fastsette størrelsen på gebyret.
Forslag om størrelsen på gebyret vil bli sendt på høyring saman
med forslag om det nærmare innhaldet av opplysningsplikta o.a., jf.
ovanfor.
Viss den oppgåvepliktige godtgjer at feilen kjem av grunnar som
han ikkje kan lastast for, kan gebyret falle bort.
Departementet foreslår også at gebyret skal bli skrive ut av
Oljeskattekontoret. Vedtak om gebyr skrive ut av Oljeskattekontoret
kan bli klaga inn for Skattedirektoratet.
Departementet viser til forslag til petroleumsskattelova § 6
nr. 6 nytt tredje ledd.
Forslaget fører til noko meir arbeid for oljeselskapa fordi dei
jamleg må sende inn informasjon om avtale- og salsvilkår. Fordi
selskapa slepp å sende informasjon om gassal til Olje- og energidepartementet med
dei nye reglane, blir det ekstra arbeidet mindre. På den andre sida
vil informasjonen gjere det enklare for likningsstellet å kontrollere
prisen som er avtalt mellom nærståande partar, og å fastsetje riktig
inntekt for sal av gass frå norsk sokkel. Likningsstellet har middel
til å utvikle ein database med opplysningar om gassal frå oljeselskap.
Føremålet med opplysningsplikta er å bidra til at likningsstellet
kan fastsetje riktig inntekt for skatteføremål ved sal av gass som
fell innanfor særskatteplikta i petroleumsskattelova § 5. Informasjonen
som blir sendt inn blir samla i ein database, som vil vere til stor
nytte for likningsstellet i arbeidet med å sikre at gassen blir
verdsett til marknadspris. Forslaget vil synleggjere avvik mellom
oppnådde prisar for selskapa, og såleis avgrense moglegheita selskapa
har til å redusere særskattepliktig inntekt gjennom internprising
ved sal til nærståande. Dersom skattemotivert internprising skjer,
vil forslaget føre til auka skatteinntekter frå utvinningsselskapa.
Verknaden for provenyet er særs usikker sidan det ikkje føreligg informasjon
om omfanget av feilprising ved interne sal av gass.
Departementet føreset at det skal fastsetjast føresegner i forskrift
før opplysningsplikta blir sett i verk. Forslag til forskrift vil
bli sendt på høyring når lovheimelen føreligg. Tidspunktet for iverksetjing
av ordninga blir derfor ikkje endeleg fastsett.
Opplysningsplikta gjeld for gass som blir realisert etter tidspunktet
for iverksetjing. Viss sal av gass skjer under ein avtale som er
inngått tidlegare, vil oljeselskapa ha plikt til å gi opplysningar
om avtalevilkåra utan samanheng med om avtalen er inngått før eller
etter tidspunktet for iverksetjing av den nye regelen om opplysningsplikt.
Departementet foreslår at petroleumsskattelova § 6 nytt nr. 6
skal gjelde frå det tidspunktet departementet avgjer.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Finansdepartementet foreslår endringar i lov 12. desember 2003
nr. 58 om kompensasjon av meirverdiavgift for kommunar og fylkeskommunar
mv. Endringane inneber at retten til papirinnlevering av kompensasjonsoppgåve
for meirverdiavgift blir teke vekk, slik at alle som har rett på
kompensasjon frå no av må levere kompensasjonsoppgåve elektronisk.
Kompensasjonsloven gir heimel til å yte kompensasjon for meirverdiavgift
til kommunar, fylkeskommunar og visse private og ideelle verksemder. For
å oppnå kompensasjon må ein levere kompensasjonsoppgåver. Oppgåvene
leverast normalt elektronisk via Altinn i seks terminar. Verksemder
utanom kommunar og fylkeskommunar har likevel høve til å levere
éin årsoppgåve på papir.
Papirinnlevering av kompensasjonsoppgåver skapar betrakteleg
meirarbeid for skatteetaten samanlikna med elektronisk innlevering.
Samstundes har behovet for papirinnlevering minka betrakteleg dei
seinare åra. Til dømes har Skatt øst opplyst at i Oslo blir under
10 pst. av oppgåvene levert på papir, likevel brukar Skatt øst i
Oslo meir tid på å handsame oppgåvene som blir levert på papir,
enn på dei resterande 90 pst. som blir levert elektronisk.
Det er fleire årsaker til at det er meir tidkrevjande å handsame
papiroppgåvene. For det første må ein leggja papiroppgåvene manuelt
inn i MVA-systemet. For det andre inneheld desse oppgåvene betydeleg fleire
formalfeil enn dei elektronisk innleverte oppgåvene. Døme på feil
er at verksemda ikkje har oppgitt korrekt organisasjonsnummer, at
oppgåva ikkje er underteikna av ein person som kan forplikte eininga,
at revisor ikkje har oppgitt fødselsnummer ved attestasjonen, eller
at oppgåva ikkje inneheld korrekt beløp, t.d. fordi sjølve avgifta
som blir kravd refundert ikkje reflekterer avgiftsgrunnlaget oppgitt
i oppgåva. Dersom organisasjonsnummer eller fødselsnummer ikkje
er tekne med eller skrive utydelig, er det òg i ein del tilfelle
vanskeleg å identifisere kven som har sendt inn oppgåva.
Desse feilane i oppgåvene fører til meirarbeid for skattekontora
fordi det må utførast manuell sakshandsaming, mellom anna ved at
ein må skrive brev til innsendaren der det blir bede om at feilen
blir retta. Når skattekontoret mottek svaret, krev dette ytterlegare
manuell sakshandsaming. I tillegg fører formalfeil i innsende papiroppgåver
til at oppgåva i mange tilfelle må avvisast og såleis bli rekna
for ikkje å ha kome fram. Fordi kommunikasjon med innsendar ved
papirinnlevering av kompensasjonsoppgåve skjer manuelt (skriftleg)
vil det kunne bli kort eller inga tid til å rette formalfeil i papiroppgåvene
før oppgåvefristen er ute. Dette er ein ulempe for innsendaren,
som i stor grad ikkje vil være tilstades ved elektronisk innsending
av oppgåver.
Årsaka til at det er lite formalfeil i kompensasjonsoppgåvene
som blir sendt elektronisk til MVA-systemet gjennom Altinn, er at
desse blir maskinelt kontrollert ved utfyllinga, slik at det ikkje
er mogleg å få lagt inn oppgåva før feilen(e) blir retta. Innleveringssystemet
gir såleis ein maskinell «sakshandsaming» ved at oppgåva ikkje blir
akseptert. Innsendar får ikkje elektronisk kvittering så lenge ikkje
kvart punkt er korrekt utfylt. Forutan organisasjonsnummer og namn,
vil Altinn kontrollere signatur mot kven som kan forplikte eininga
i følgje Enhetsregisteret, og revisorattesten mot kven som i Altinn
er tildelt revisorrolla for eininga. Altinn gir òg ein automatisk
kontroll av at oppført avgiftsbeløp som blir kravd refundert er
korrekt utrekna samanlikna med det oppførte avgiftsgrunnlaget.
Vidare vil det i Altinn berre vere tilgjengeleg oppgåver til
utfylling for den aktuelle terminen kor innleveringsfristen ikkje
er gått ut. Krav for tidlegare terminar må såleis med på ny oppgåve
for ein etterfølgjande termin dersom desse skal gi grunnlag for kompensasjon.
Ved innlevering av papiroppgåver kan søkar i prinsippet fylle ut
kva for ein tidsperiode han ynskjer, dvs. òg for år kor innleveringsfristen
og eventuelt foreldingsfristen er ute. Dersom reglane for innleverings-
eller foreldingsfristane ikkje er overhalde, fordrar dette igjen
sakshandsaming frå skattekontoret, mellom anna i form av brev til
innsendaren. Som det går fram av ovannemnde, vil det dessutan òg kunne
bli kort eller inga tid til retting av formalfeil på papiroppgåvene
før oppgåvefristen er ute.
Ved innføring av gjeldande kompensasjonsordning i 2004 var det
ulike årsaker til at ein valde ei løysing der kompensasjonsoppgåver
òg kunne leverast på papir. Mellom anna peikte ein den gongen på
einskilde tekniske hindringar som ville kunne lede til at nokre
ikkje kunne levere kompensasjonsoppgåve elektronisk. Andre argumenter
for å behalde papirinnlevering blei og framheva.
I perioden som har gått sidan gjeldande kompensasjonsordning
blei innført, har det vore ein kraftig nedgang i prosentdelen verksemder
med rett til papirinnlevering, som har nytta seg av slik levering.
I 2004 valde 46,25 pst. av desse verksemdene papirinnlevering. I
2008 var dette talet gått ned til ca. 12,75 pst.
Finansdepartementet sende 4. mai 2009 på høyring eit forslag
om å oppheve retten til papirinnlevering av meirverdiavgiftskompensasjonsoppgåve
i lov om kompensasjon for meirverdiavgift § 7. Høyringsfristen blei
satt til 4. august 2009.
Dei fleste av høyringsinstansane som har kome med realitetsmerknader
er positive til forslaget. Dei konkrete synspunkta til høyringsinstansane
blir gått igjennom i punkt 6.4 i proposisjonen.
Det er først og fremst mindre verksemder som leverer på papir
etter gjeldande ordning. Dette som følgje av at papirinnlevering
berre er mogleg for dei som leverer berre éi oppgåve per år. Større
verksemder med rett på kompensasjonsbeløp av ein viss storleik vil
ha eit sjølvstendig incitament til å velje terminvis innlevering
på grunn av likviditetsfordelen ved slik hyppigare levering.
Departementet viser elles til at kompensasjon etter kompensasjonslova
berre ytast dersom meirverdiavgiftskostnadane i ei verksemd overstig
20 000 kroner i løpet av eit år. Dette inneber at svært små verksemder
ikkje har rett på kompensasjon, og dermed ikkje blir påverka av
eit krav om elektronisk levering.
Erfaringar frå Skatt øst betyr at det særleg er barnehagar som
nyttar seg av ordninga med papirinnlevering. Det er berre barnehagar
av ein bestemt storleik, jf. § 6 i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehagar, som
kan ha rett på kompensasjon. Derfor vil dei minste barnehageverksemdene,
typisk små familiebarnehagar, dagmammaverksemd og korttidspass av
barn, ikkje bli påverka av omlegginga. Vidare er det einskilde
kyrkjelege fellesråd og sokneråd som òg nyttar seg av retten til
å levere kompensasjonsoppgåve på papir. I dei andre gruppene leverer
dei aller fleste elektronisk, men her er det òg einskilde verksemder som
leverer papiroppgåver.
Som nemnt under proposisjonens punkt 4.1.2 var det ulike årsaker
til at ein ved innføringa av gjeldande kompensasjonsordning valde
ei løysing der kompensasjonsoppgåver òg kunne leverast på papir.
Mellom anna blei det peikt på visse tekniske hindringar. Desse tekniske
hindringane dreidde seg om problem knytt til levering frå verksemder
som nytta Mac i staden for PC, og dessutan levering frå utanlandske
personar utan norsk adresse. Skattedirektoratet har opplyst at desse
hindringane no er rydda av vegen.
Vidare blei det den gongen rekna med at einskilde av dei minste
verksemdene ikkje hadde datamaskin med internettilgang internt
i verksemda. Til sist blei det peikt på at ein del verksemder med
rett på kompensasjon er små, og har avgrensa administrative ressursar.
Som følgje av at elektronisk levering kunne bli oppfatta som noko
krevjande for einskilde av desse verksemdene, valde ein ei løysing
der det òg var mogleg å levere oppgåve på papir.
Departementet vurderer det slik at den teknologiske utviklinga
har gjort at desse argumenta ikkje er like aktuelle i dag som dei
var da ordninga blei innført. Departementet legg til grunn at det
i dag har blitt betydeleg færre verksemder som ikkje har tilgjenge til
datamaskin med internettilkopling. Det er i dag vanskeleg å sjå
for seg ei verksemd som fyllar vilkåra for å sende inn krav om kompensasjon
for meirverdiavgift, men som ikkje skulle ha tilgang til datamaskin med
internettilkopling. Den betydelege nedgangen i mengda leverte papiroppgåver
i perioden 2004 til 2008 underbyggjer dette.
Eit argument mot å oppheve retten til papirinnlevering av kompensasjonsoppgåver
kan vere at elektronisk levering framleis kan bli oppfatta som noko krevjande
for einskilde av dei minste verksemdene med liten administrasjon.
Dette gjeld sjølv om dei har tilgang til elektronisk kommunikasjon.
Desse verksemdene kan i ein overgangsperiode oppleve noko meirarbeid
ved å måtte nytte elektronisk innlevering, da verksemdene må setje
seg inn i dei rutinane og prosedyrane som gjeld for slik levering.
Departementet antek likevel at når prosedyren for slik levering først
er blitt kjent, så vil arbeidet med å levere kompensasjonsoppgåver
elektronisk totalt sett både vere, og opplevast å vere, mindre arbeidskrevjande
enn å sende inn papiroppgåver. Over tid vil derfor overgang til
elektronisk innlevering òg for desse små verksemdene gi ein arbeidssparing.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at retten til papirinnlevering
av kompensasjonsoppgåve opphevast. Departementet viser til forslag
til endringar i lov om kompensasjon for meirverdiavgift § 7.
Som følgje av at pålegg om elektronisk levering ikkje lenger
er knytt opp mot dei ulike leveringsfristane, men frå no av omfattar
alle verksemder uansett leveringsfrist, gjer departementet framlegg
om at noverande § 7 tredje ledd første punktum, som seier at kompensasjonsoppgåve
skal leverast elektronisk, blir flytta til § 6 da dette gir betre
samanheng med overskriftene i paragrafane. Departementet viser til forslag
til ny § 6 første ledd, andre punktum.
Departementet legg til grunn at forslaget ikkje vil ha vesentlege
økonomiske eller administrative konsekvensar for dei med rett på
kompensasjon. Som nemnt over kan avvikling av retten til papirinnlevering
medføre noko meirarbeid for einskilde verksemder i ein overgangsperiode.
Departementet vurderer det slik at meirarbeidet vil vere ubetydeleg,
og ikkje ha nemneverdige økonomiske konsekvensar. På den anna side
vil som nemnt overgang til elektronisk innlevering på sikt kunne
vere ein arbeidsmessig fordel for desse verksemdene. Vidare vil
verksemdene nyte godt av den maskinelle kontrollen ved leveringa. Denne
sikrar i større grad enn papirinnlevering at dei innleverte oppgåvene
er korrekt utfylt, noko som igjen reduserer behovet for seinare
supplering eller korrigering av opplysningar.
For skattekontora vil forslaget bety mindre arbeid i samanheng
med mottak av oppgåvene, ved at det blir redusert behov for manuell
sakshandsaming og mindre behov for seinare innhenting av opplysningar.
På bakgrunn av innspel i høyringsrunden har departementet kome
til at opphevinga av retten til papirinnlevering først bør tre
i kraft frå 2011, slik at verksemdene som må leggja om leveringsrutinane sine
får tilstrekkeleg tid til å førebu seg på omlegginga. Departementet
foreslår at endringane trer i kraft med verknad frå 1. januar 2011.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at retten
til papirinnlevering av kompensasjonsoppgaver blir tatt bort. Disse
medlemmer merker seg imidlertid at departementet sier at
denne retten skaper betraktelig merarbeid for skatteetaten, men
at man ikke vektlegger dette under økonomiske og administrative
konsekvenser. Disse medlemmer mener det ville være
naturlig at departementet hadde estimert innsparingseffekten og
at man hadde vurdert om dette er en innsparing som skal komme andre
samfunnsområder til gode eller om skatteetaten skal beholde hele gevinsten
ved rasjonaliseringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til dette som et eksempel på effektiviseringspotensial
og at det underbygger det generelle kutt i administrative kostnader
som disse medlemmer foreslår på kap. 2309 post 1 ymse utgifter i
Innst. 350 S (2009–2010).
Ved lov 19. desember 2008 nr. 112 fekk arvelova (lov 3. mars
1972 om arv mm.) eit nytt kapittel III A om rett til arv og uskifte
på grunnlag av sambuarskap. Etter § 28 c i arvelova kan såleis sambuar
som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, ta over uskift
mellom anna felles bustad, innbu, bil og fritidseigedom som den
avdøde eigde.
For andre eigedelar etter avdøde, til dømes bankinnskot, aksjar
og næringseigedom, gjeld sambuaren sin rett til uskift overtaking
berre dersom det er bestemt i testament, eller dei andre arvingane
samtykkjer. Attlevande sin eigen formue, også erverv etter dødsfallet,
går berre inn i det uskifte buet så langt den høyrer naturleg saman
med dei eigedelane frå avdøde som dette buet inneheld, jf. arvelova
§ 28 siste ledd.
Skattelova § 2-15 andre ledd regulerar skattleggjing av attlevande
ektefelle i uskifte. Av denne regelen følgjer at skattelova § 2-10
om likning av ektefellar under eitt, § 2-11 om særskilt likning
av ektefellars inntekt, og § 2-13 om fordeling av skatt mellom ektefellar,
skal gjelde også i dødsfallsåret når attlevande ektefelle tek buet
over uskift. Etter dødsfallsåret skattleggjast attlevande ektefelle
for buets formue og inntekt.
Skattereglane om ektefellar gjeld etter skatteloven § 2-16 også
for visse sambuarar som har meldeplikt etter folketrygdlova, men
ikkje generelt for sambuarar.
Etter departementets vurdering bør attlevande sambuar som tek
over buet uskift, handsamast likt skattemessig med attlevande ektefelle
som tek over buet uskift. Dette inneber at skattelova § 2-15 andre ledd
må endras, slik at den også gjeld for attlevande sambuarar. Også
i § 15-4 femte ledd om personfrådrag bør det presiserast at attlevande
sambuar skal handsamast likt med attlevande ektefelle. Departementet
viser til forslag om endringar i skattelova §§ 2-15 andre ledd og
15-4 femte ledd.
Ein attlevande sambuars overtaking av bu uskift skjer på grunnlag
av skifteattest frå tingretten, jf. arvelova § 28 g. Retten legg
da til grunn arvelova sin definisjon av sambuar. Likningsmaktene
kan utan vidare byggje på dette, utan omsyn til mogleg avvikande
definisjonar av sambuarstatus i andre delar av skatteregelverket.
For formueslikninga blir den praktiske verknaden av forslaget
at attlevande sambuar blir likna for heile det uskifte buet, saman
med evt. eigen formue som fell utanfor buet. Berre for dødsfallsåret
får attlevande dobbelt formuesfrådrag på grunn av felleslikninga
med avdøde. Eventuell formue etter avdøde som fell utanfor det uskifte
buet, blir eit særskild dødsbu som liknast etter dei generelle reglane
for slike, so lenge buet står under offentleg eller privat skifte.
Ved inntektslikninga må avdøde sine inntekter i dødsfallsåret
i tilfelle fordelast etter si nærare tilknyting. Avkastning tilknytta
eigedelane i særskild dødsbu utanfor det uskifte buet, liknast på
det særskilde dødsbuet si hand. Avkastning som er tilknytta avdødes
del av eigedelane i det uskifte buet og gjeld tida før dødsfallet,
kan liknast særskild på avdøde si hand. Det same gjelder avdøde
sine arbeids- og pensjonsinntekter mv. Anna inntekt, mellom anna
avkastning etter dødsfallet av eigedelane i det uskifte buet, liknast
hos attlevande sambuar. Dersom felleslikning av inntekta til avdøde
og attlevande gir lågare samla skatt enn særskild likning, vil felleslikning
i klasse 2 bli resultatet.
For åra etter dødsfallsåret blir attlevande sambuar likna for
all inntekt, unnteke avkastninga i eit eventuelt særskild dødsbu
utanfor det uskifte buet. Slik er og reglane for attlevande ektefelle.
Forslaget omfattar og dei tilfelle der sambuarane før dødsfallet
blei likna likt med ektefellar. Felleslikning av formue har da vore
etablert frå før, og dei nye reglane om felleslikning ved buovertaking
uskift vil i mindre grad bety endring av likningsmåten.
Forslaget vil ikkje ha monalege administrative eller økonomiske
verknader.
Departementet foreslår at endringa trer i kraft med verknad frå
og med inntektsåret 2009.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) at næringseigedomar
som blir leigd ut skulle få fastsett likningsverdi ut frå faktisk
utleigeverdi. I proposisjonen blei det uttala at med «næringseiendom
menes også bolig- og fritidseiendom som leies ut i næringsvirksomhet».
Bakgrunnen var at gjeldande likningsverdiar for bustader var låge
og vilkårlege, og derfor meinte departementet at også bustader og
fritidsbustader som blei leigd ut i næringsverksemd burde vere omfatta
av forslaget. Stortinget støtta forslaget, og det blei også vedteke
ein forskriftsheimel om at kva som skal bli rekna som næringseigedom
kan fastsetjast av departementet, jf. skattelova § 4-10. Definisjon
av næringseigedom er i dag innteke i samleforskrift til skattelova
(FSFIN) § 4-10-2.
I Prop. 1 L (2009–2010) blei det foreslått eit nytt system for
å fastsetje likningsverdiar for næringseigedom som ikkje blir leigd
ut. Samstundes blei det foreslått eit nytt system for å fastsetje
likningsverdiar for bustader unnteke fritidsbustader, bustader i
utlandet og jordbrukseigedom. Likningsverdiane av bustadene som
er omfatta av det nye systemet skal fastsetjast ut frå registrerte
omsetningsprisar, areal, geografisk plassering og bustadtype. I
Prop. 1 L (2009–2010) blei det uttala at grensa mellom bustader
som er leigd ut i og utanfor næringsverksemd skulle gjelde også
med dei nye reglane.
Likningsverdi for næringseigedom skal vere 40 pst. av berekna
verdi for eigedomen. Dersom likningsverdien faktisk blir høgre enn
60 pst. av dokumentert marknadspris for ein eigedom, kan skattytar krevje
at den blir satt ned. For bustader som blir brukt som eigen primærbustad
vil likningsverdien med det nye systemet vere 25 pst. av berekna
marknadspris for bustaden. Grensa for å krevje likningsverdien sett ned,
er på 30 pst. av dokumentert marknadspris for primærbustader. For
bustader som blir leigd ut utanfor næringsverksemd (sekundærbustader)
skal derimot likningsverdien vere 40 pst. av berekna marknadspris
for sekundærbustaden. Grensa for å krevje likningsverdien sett ned
er den same for sekundærbustader som for næringseigedom, nemleg
60 pst. av dokumentert marknadspris for eigedomen.
I samråd med skatteetaten har departementet vurdert å endre klassifiseringa
av næringseigedom slik at også bustader som blir leigd ut i næringsverksemd
får fastsett likningsverdi som sekundærbustader. Bakgrunnen er at
det er enklare administrativt med eitt regelsett for alle bustader
som blir leigd ut. Det kan vere ressurskrevjande både for skattytar
og likningsstellet å vurdere om grensa for å drive verksemd er oppfylt,
og såleis kva for regelsett bustadene skal få fastsett likningsverdi
ut frå. For nokre utleigarar kan det også variere over tid om utleiga
er næringsverksemd eller ikkje. Både reglane om fastsetjing av likningsverdi
for næringseigedom og sekundærbustad er meint å treffe om lag 40
pst. av marknadsprisen for eigedomane. Grensa for når skattytar
kan krevje å få sett ned likningsverdien, er også den same for begge regelsetta.
Ideelt sett skal dermed ein og same bustad få tilnærma same likningsverdi
med begge regelsetta.
Departementet har derfor kome til at verdsetjingsreglane for
sekundærbustad også bør gjelde utleigebustader i eigaren si næringsverksemd. Departementet
vil endre forskrifta til skattelova § 4-10-2 (FSFIN), slik at bustader
som blir leigd ut i næringsverksemd ikkje lenger får fastsett likningsverdi som
næringseigedom. Dei vil da i staden falle inn under regelverket
for utleigebustader (sekundærbustader). Generell bruk av sekundærbustadmetoden
for bustader som blir leigd ut, også når utleiga har næringskarakter,
inneber reelt sett ei forenkling av regelverket utan større materielle
endringar.
Endringa inneber at utleigarar som leiger ut bustader som del
av næringsverksemd også vil få tilsendt skjema for å rapportere
opplysningar om areal o.a. for bustadene dei leiger ut. Dei same
utleigarane slepp derimot årleg å rekne ut likningsverdiane for bustadene
i skjemaet RF-1098, som er ordninga i dag. Forslaget vil truleg
ikkje ha nokon vesentleg provenyverknad sidan både sekundærbustader
og bustader som blir leigd ut i næringsverksemd blir verdsett til
40 pst. av estimert marknadsverdi, og har same grensa på 60 pst.
for å kunne krevje at likningsverdien blir sett ned.
Departementet har heimel til å endre definisjonen av næringseigedom
i forskrift, jf. skattelova § 4-10 femte ledd, og det er derfor
ikkje naudsynt med eit lovforslag for å endre klassifiseringa av
næringseigedom slik at bustader som blir leigd ut i næringsverksemd
også får fastsett likningsverdi som sekundærbustader. Fordi føresetnadene
i forarbeida er så klåre når det gjaldt klassifisering av bustader
som blir leigd ut i næringsverksemd, velgjer departementet likevel å
orientere Stortinget om forskriftsendringa. Endringa skal gjelde
frå og med inntektsåret 2010.
Fritidsbustader er ikkje omfatta av dei nye reglane om fastsetjing
av likningsverdi for bustader, og har same grensa for å krevje nedsett
likningsverdi som gjeld for primærbustader. Derfor må fritidsbustader
som blir leigd ut som del av næringsverksemd framleis få fastsett
likningsverdi etter reglane om næringseigedom. Departementet vil
heller ikkje gjere endringar i reglane om klassifisering av bustader
i utlandet eller som del av jord- og skogbrukseigedom.
Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.
Ny lov om meirverdiavgift, jf. Ot. prp. nr. 76 (2008–2009) Om
lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), blei vedteke av Stortinget
19. juni 2009. Lova trådde i kraft 1. januar 2010. I denne proposisjonen
legg departementet fram forslag om enkelte mindre tekniske justeringar
og opprettingar i lova.
Meirverdiavgiftslova § 3–11 andre ledd bokstav j viser til hamne-
og farvatnlova kapittel VI, dvs. lov 8. juni 1984 nr. 51. Lova er
oppheva og erstatta av ny lov om hamner og farvatn av 17. april
2009 nr. 19. Den nye lova har ikkje noko eiget kapittel om hamneavgiftar
og tilvisninga til kapittel må dermed utelatast.
Meirverdiavgiftslova § 4–1 andre ledd bokstav c viser til forsinkingslova.
Rett lov skal være forsinkingsrentelova.
I overskrifta til meirverdiavgiftslova § 8-8 står det «inngående
avgift». Elles i lova er det konsekvent nytta utrykket «inngående
merverdiavgift» og ikkje «inngående avgift». Departementet foreslår
at overskrifta rettast opp i tråd med dette.
Etter meirverdiavgiftslova § 10–6 første ledd kan lottfiskarar
gis refusjon av meirverdiavgift ved kjøp av reiskap. I praksis gir
ein også refusjon av meirverdiavgift ved leige av reiskap. Departementet
foreslår at lova endrast i samsvar med dette.
Meirverdiavgiftslova § 12–1 andre ledd viser til § 10–5. Denne
paragrafen er oppheva, og § 12–1 må endrast i samsvar med dette.
Meirverdiavgiftslova § 15-1 åttande ledd fastset mellom anna
at «den avgiftspliktige» skal gjere sitt til at avgiftsplikten i
rett tid blir klarlagt og oppfylt. Elles i meirverdiavgiftslova
er nytta termen «avgiftssubjektet», og departementet foreslår derfor
at «den avgiftspliktige» endrast til «avgiftssubjektet». Det vises
til forslag om endring i meirverdiavgiftslova § 15-1 åttande ledd.
Ved lov 26. mars 2010 nr. 7 om endringer i lov om merverdiavgift,
jf. Prop. 73 L (2009–2010) Endringer i lov om merverdiavgift, vedtok
Stortinget at ved omsetning av klimakvotar til næringsdrivande og offentleg
verksemd heimehørande i meirverdiavgiftsområdet, skal kjøparen av
kvotane berekne og betale meirverdiavgift.
For kjøparar som er registrerte i Merverdiavgiftsregisteret,
skal ein føre utgåande meirverdiavgift på kjøp av klimakvotar på
den alminnelege omsetningsoppgåva, jf. meirverdiavgiftslova § 15-1
første ledd bokstav c. Mottakarar av klimakvotar som ikkje er registrerte
i Merverdiavgiftsregisteret skal etter meirverdiavgiftslova § 15-6
andre ledd levere særskilt omsetningsoppgåve. Utgangspunktet etter
meirverdiavgiftslova er at ein skal levere omsetningsoppgåve for
kvar termin sjølv om ein ikkje bereknar meirverdiavgift i terminen.
For mottakarar av fjernleverbare tenester følgjer det av meirverdiavgiftslova
§ 15-7 første ledd tredje punktum at ein berre skal levere særskilt
omsetningsoppgåve dei terminane ein skal berekne meirverdiavgift.
I Prop. 73 L (2009–2010) blei det ikkje foreslått å endre meirverdiavgiftslova
§ 15-7 første ledd tredje punktum slik at ho også omfattar kjøparar
av klimakvotar som ikkje er registrerte i Meirverdiavgiftsregisteret.
Departementet kan ikkje sjå at det er nokon grunn for at kjøparar
av klimakvotar som ikkje er registrerte i Meirverdiavgiftsregisteret
skal levere særskilt omsetningsoppgåve for terminar ein ikkje bereknar
meirverdiavgift for. Departementet foreslår derfor å endre meirverdiavgiftslova
§ 15-7 første ledd tredje punktum slik at alle som brukar særskilt omsetningsoppgåve
berre skal levere slik oppgåve for dei terminane ein bereknar meirverdiavgift.
Meirverdiavgiftslova § 15-11 fjerde ledd andre punktum fastset
kven som ber ansvaret for at opplysnings- og oppgaveplikta blir
oppfylt i føretak og selskap. Føresegna er ei videreføring av § 51
i meirverdiavgiftslova frå 1969, som og nemner samvirkeføretak i
oppregninga over samskipnader som skal gi oppgåver og opplysningar.
Ved ein inkurie falt «samvirkeføretak» ut i den tekniske revisjonen
av meirverdiavgiftslova. Departementet foreslår å ta «samvirkeføretak»
inn i oppregninga i § 15-11 fjerde ledd over dei som skal gi oppgaver
og opplysningar etter føresegna i lova.
Etter meirverdiavgiftslova § 22-2 tredje ledd blir mellom anna
§ 9-4 oppheva med verknad frå 1. januar 2011. Rett paragraf er § 9-8,
ikkje § 9-4.
Tollova § 1-2 tredje ledd bokstav a viser til meirverdiavgiftslova
1969. Tilvisinga må rettast til meirverdiavgiftslova 2009.
Havressurslova § 23 første ledd viser til den beløpsgrensa som
gjeld for registrering i meirverdiavgiftsmanntallet etter meirverdiavgiftslova
1969 § 28 første ledd første punktum. I meirverdiavgiftslova 2009
er beløpsgrensa fastsett i § 2-1 første ledd første punktum. Havressurslova
må endrast i tråd med dette.
I samband med vedtaking av ny lov om meirverdiavgift blei det
i lov om kompensasjon av meirverdiavgift § 4 første ledd nr. 2 berre
vist til meirverdiavgiftslova § 8-3. Det blei ikkje vist til meirverdiavgiftslova
§ 8-4. Kompensasjonslova må ha ein slik tilvisning, da det ikkje
har vore tilsikta å endre dette regelverket.
Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling blei 1. januar 2008
erstatta av lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling. Departementet
foreslår at tilvisinga i dokumentavgiftslova § 6 andre ledd rettast opp,
slik at ein viser til den nye lovas § 6-9 første ledd nr. 1, 2 eller
4.
Inntil 1. juli 2009 følgde det av dokumentavgiftslova § 7 fjerde
ledd første punktum, jf. første ledd, at ved innløysing av festetomter
skulle ein leggje salsverdien til grunn som dokumentavgiftsgrunnlag,
med mindre innløysinga hadde skjedd «med heimel i lov til pris som
er fastsett med heimel i [...] lov 20. desember 1996 nr. 106 om
tomtefeste». Frå 1. juli 2009 blei § 7 fjerde ledd første punktum
endra slik at føresegna også viser til lov 7. juni 1996 nr. 33 om
Opplysningsvesenets fond. Det går fram av Ot.prp. nr. 95 (2008–2009)
avsnitt 8.1 at alle tomtefesteavtaler som blir regulerte av tomtefesteinstruksen
skulle omfattast av endringa. Endringa i dokumentavgiftslova § 7
fjerde ledd omfatta likevel ikkje tomter som blir innløyst etter
instruksen frå andre bortfestarar enn Opplysningsvesenets fond.
På bakgrunn av dette foreslår departementet å endre dokumentavgiftslova
§ 7 fjerde ledd, slik at føresegna i staden viser til tomtefesteinstruksen.
Dokumentavgiftslova § 7 femte ledd andre punktum viser til lov
22. desember 1950 nr. 2. Denne lova blei erstatta av lov 21. desember
1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven). Departementet
foreslår at tilvisinga rettast opp. § 7 femte ledd andre punktum
nyttar vidare omgrepet «utskiftning». Departementet foreslår at
ein endrar dette til omgrepet «jordskifte» som ein nyttar i dag.
Skattebetalingslova § 1-1 regulerer lova sitt virkeområde. I
tredje ledd bokstav c er det vist til lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift. Denne lova er oppheva og erstatta med lov 19. juni
2009 nr. 58 om merverdiavgift. Departementet foreslår at tilvisinga
blir retta opp, og viser til forslag til oppretting av § 1-1 tredje
ledd bokstav c.
Skattebetalingslova § 5-7 gir regler om ytingar det ikkje skal
gjennomførast forskottstrekk i. I § 5-7 første ledd bokstav b er
det gitt regler om trekkfritak for mellom anna utbetaling av pensjon
i desember månad.
Ved lov 6. mars 2009 nr. 14 om endringar i skatteloven mv. blei
det frå 1. januar 2010 innført nye reglar om kjeldeskatt på pensjon.
Kjeldeskatten er ein bruttoskatt, som blir betalt gjennom forskottstrekk
etter den skattesatsen som blir fastsett for kjeldeskatten på pensjonar
mv. i det årlege skattevedtaket til Stortinget, jf. skattebetalingslova
§ 5-6 første ledd bokstav g, jf. § 5-5 femte ledd. For at trekk
gjennom året skal samsvare med utligna skatt kan det ikkje gjelde noko
trekkfritak for desember månad for forskottstrekk til dekning av
kjeldeskatt på pensjon. Dette bør klargjerast, og departementet
viser til forslag til nytt tredje punktum i § 5-7 første ledd bokstav
b.
I skattebetalingslova § 7-1 første ledd første punktum er det
vist til «fristene i § 4-7». Som følgje av at skattebetalingslova
§ 4-7 no er endra, slik at den berre inneheld ein frist, bør ordlyden
her oppdaterast. Departementet viser til forslag til endring av
§ 7-1 første ledd første punktum.
Skattebetalingslova § 8-2 gir særskilde regler om fordeling av
skattefrådrag.
I skattebetalingslova § 8-2 første ledd anna punktum er det vist
til skattelova § 17-10. Denne tilvisinga er overflødig, da det i
anna punktum også er vist til første punktum, der skattelova § 17-10
også er nemnd. Departementet foreslår derfor at tilvisinga til skattelova
§ 17-10 i skattebetalingslova § 8-2 første ledd anna punktum fjernast.
Departementet viser til forslag til endring av § 8-2 første ledd
anna punktum.
Skattebetalingslova § 10-51 bokstav f har dei siste åra blitt
endra fleire gonger for å oppdatere tilvisingar til forskjellige
regler i andre lover som har blitt oppheva eller endra. Først blei
den endra ved lov 23. desember 2008 nr. 100 for å få inn ei tilvising
til folketrygdlova § 24-4 tredje ledd, og for å fjerne tilvisinga
til særavgiftslova § 4 første ledd. Denne endringa blei ved ein
feil overskreve av ei tidligare endring, som trådde i kraft på eit
seinare tidspunkt, og som berre hadde til hensikt å oppdatere tilvisinga
til ny tollov. Denne feilen blei forsøkt oppretta ved endringslov
19. juni 2009 nr. 55. Men same dagen blei det vedteke to andre lover,
nr. 49 og nr. 58, som begge to også endra § 10-51 bokstav f. Desse
to endringslovane tok ikkje omsyn til endringslov nr. 55 eller til
kvarandre. Endringslov nr. 49 gjaldt ei utviding av tilvisinga til
likningsloven, og endringslov nr. 58 gjaldt oppdatering av tilvisinga
til ny meirverdiavgiftslov. Endringslov nr. 58 kom sist, og er derfor
gjeldande. Denne endringslova tek som nemnd ikkje omsyn til dei
andre endringane, og det er derfor behov for å gjere opprettingar
i § 10-51 bokstav f slik at endringane i endringslov nr. 49 og nr.
55 også kommer med. Departementet viser til forslag til oppretting
i § 10-51 bokstav f.
I skattebetalingslova § 10-52 er det vist til ansvarskrav etter
lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske
artister (artistskatteloven) § 8. Da det er § 7 i artistskattelova
som regulerar kven det er som er ansvarleg for å gjennomføre og innbetale
skattetrekk, bør tilvisinga i skattebetalingslova § 10-52 reflektere
dette. Departementet viser til forslag til oppretting i § 10-52.
Skattebetalingslova § 10-60 fjerde ledd blei endra ved lov 19. juni
2009 nr. 58 som følgje av ny meirverdiavgiftslov. Ved ein inkurie
blei ordlyden samtidig endra frå «krav på utbetaling av merverdiavgift»
til «krav på tilbakebetaling av merverdiavgift». Departementet foreslår
at ordlyden endrast tilbake til «utbetaling», og viser til forslag
til oppretting av § 10-60 fjerde ledd.
Skattebetalingslova § 11-4 regulerer spørsmål om rentegodtgjersle.
I tredje ledd er det vist til lov om 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
Denne lova er oppheva og erstatta med lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift. Departementet foreslår at tilvisinga blir retta
opp og viser til forslag til oppretting av § 11-4 tredje ledd.
Skattebetalingslova § 16-20 andre ledd viser til at «bestemmelsen
i første ledd første punktum gjelder tilsvarende.» Denne tilvisinga
er misvisande. Det er her meint å vise til regelen om ansvarsavgrensing
i første ledd tredje punktum. Departementet foreslår at tilvisinga
blir retta opp, og viser til forslag til oppretting av § 16-20 andre
ledd.
Ved lov av 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskap (SE-lova)
og lov av 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeføretak (SCE-loven)
blei det gitt reglar om to nye føretaksformer. Lovene inkorporerte
rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene
for det europeiske selskap (SE) og rådsforordning (EF) nr. 1435/2003
om vedtektene for europeiske samvirkeføretak (SCE-føretak) i norsk
rett.
I samsvar med SE-lova gjeld allmennaksjelova så langt ho passar
for europeisk selskap med forretningskontor i Noreg. For europeisk
samvirkeføretak med forretningskontor i Noreg gjeld samvirkelovgivinga
så langt ho passar. Av Justisdepartementets merknader til lovutkasta
i Ot.prp. nr. 17 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 60 (2005–2006) går det
fram at også andre reglar om allmennaksjeselskap og samvirkeføretak
skal gjelde tilsvarande så langt dei passar for europeiske selskap
og europeiske samvirkeføretak.
Føresegnene i bokstavane i og j i første ledd i skattelova § 2-38
blei innført ved lov 27. juni 2008 nr. 60 med verknad frå og med
inntektsåret 2008, jf. avsnitt 10.1 i Ot.prp. nr. 59 (2007–2008).
Her blei det presisert at europeiske selskap og samvirkeføretak
er omfatta av fritaksmetoden som subjekt.
Departementet legg til grunn at det ikkje er naudsynt at skattelova
presiserar at europeiske selskap og samvirkeføretak skattemessig
skal handsamast likt med andre aksjeselskap og samvirkeføretak,
når slik eins handsaming følgjer av forarbeida til lovene om europeiske
selskap og samvirkeføretak. Når disse selskapsformene er uttrykkeleg
nemnde i skattelova § 2-38 første ledd, kan det skape tvil ved tolkinga
av skattereglar som ikkje nemner europeiske selskap eller samvirkeføretak.
Ein foreslår derfor at disse selskapsformene heller ikkje nemnast
i skattelova § 2-38 første ledd.
Departementet viser til forslag om at reglane i gjeldande bokstavar
i og j i skattelova § 2-38 første ledd opphevast. Endringa vil ikkje
ha materielle verknader.
Ein foreslår at endringa trer i kraft med verknad frå og med
inntektsåret 2010.
Skattelova § 2-38 første ledd regulerer kva for selskap med vidare
som er omfatta av fritaksmetoden som subjekt.
Norske selskap som er omfatta av skattelova § 2-38 første ledd
bokstav a, er selskap som nemnt i skattelova § 2-2 første ledd bokstavane
a til d. Dette er aksjeselskap og allmennaksjeselskap, sparebankar
og anna sjølveigande finansieringsføretak, gjensidig forsikringsselskap
og samvirkeføretak.
Gjeldande bokstav k i skattelova § 2-38 første ledd opnar for
at utanlandske selskap kan vere omfatta av fritaksmetoden, dersom
dei tilsvarer norske selskap som omfattast. Med utanlandske selskap
etter denne regelen meinast selskap som skattemessig ikkje høyrer
heime i Noreg. Slike selskap kan vere stifta i utlandet eller i
Noreg. Regelen i bokstav k bør etter departementets syn presiserast
slik at denne forståinga kjem klårt fram. Ein viser til utkast til
endring i skattelova § 2-38 første ledd bokstav i. Bokstav i vil erstatte
bokstav k når innhaldet i dei gjeldande bokstavane i og j blir oppheva,
sjå avsnittet foran om Europeiske selskap og samvirkeføretak. Det
er ønskeleg å presisere forståinga av omgrepet «utenlandsk selskap»
i § 2-38 andre ledd bokstav a på tilsvarande måte. Ein viser til
utkast til endring av skattelova § 2-38 andre ledd bokstav a.
Når det gjeld selskap med vidare som er stifta etter utanlandsk
rett, men som flytter leiinga til Noreg og blir skattemessig heimehøyrande
her etter skattelova § 2-2 første ledd, er det sikker rett at slike
selskap skal kunne vere omfatta av fritaksmetoden. Dette er også
lagt til grunn i likningspraksis. Denne forståinga går likevel ikkje
direkte fram av ordlyden. Departementet foreslår derfor at dette
presiserast. Ein viser til utkast til endring av skattelova § 2-38
første ledd bokstav a.
Desse presiseringane vil ikkje ha materielle verknader.
Ein foreslår at endringane trer i kraft straks med verknad frå
og med inntektsåret 2010.
Ved lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning blei
det gitt heimel for frådrag for kostnader til den nye pensjonsordninga
i skattelova § 6-47 første ledd bokstav c. Samstundes blei bokstavane c,
d og e i § 6-47 første ledd endra til nye d, e og f. Ved ei feil
blei tilvisinga i skattelova § 6-30 andre ledd første punktum til
§ 6-47 første ledd bokstavane c til e ikkje endra på same måten.
Rett tilvising skal vere til skattelova § 6-47 første ledd bokstavane
d til f. Departementet foreslår derfor at skattelova § 6-30 andre
ledd første punktum endrast i samsvar med dette.
Folketrygdlova § 23-2 regulerer kva for ytingar som det skal
betalast arbeidsgivaravgift av. Tredje ledd omhandlar naturalytingar
og godtgjeringar som skal dekke utgifter i samband med utføring
av arbeid, oppdrag eller verv, og viser til lov om betaling og innkrevjing
av skatt 21. november 1952 nr. 2 §§ 5 og 6. Denne lova er oppheva
og erstatta med lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkrevjing
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingslova). Departementet foreslår
at tilvisinga blir retta opp og viser til forslag til oppretting
av folketrygdlova § 23-2 tredje ledd.
Likningslova § 3-13 nr. 3 bokstav b, tollova § 12-1 tredje ledd
bokstav b og meirverdiavgiftslova § 13-2 tredje ledd bokstav b har
føresegn om unntak frå teieplikta for opplysningar som blir gitt
som «vitneprov eller dokumenttilgang under rettergang», når departementet
samtykkjer i dette. Det same er lovfesta i straffeprosesslova § 118
og tvistelova § 22-3 andre ledd. Departementet har såleis dobbel
heimel til å frita frå teieplikta i samband med vitneprov for retten i
sakar som gjeld likning, toll og meirverdiavgift.
Årsaka til at departementet har dobbel heimel er historisk. Før
gjekk det ikkje fram av rettsstellovene at det er departementet
som må samtykkje til unntak frå teieplikta. Avgjerdsmakta låg til
«vedkommende myndighet». Det var derfor nødvendig å ha eigne føresegner
som gjorde det klart at avgjerdsmakta ligg hos departementet.
No er det lovfesta direkte i rettssstellovene at det er vedkomande
departement som har kompetanse til å frita frå teieplikta. Dei nemnde
føresegnene i likningslova, tollova og meirverdiavgiftslova er derfor overflødige.
Departementet meinar at dei doble heimlane gjer at regelverket
kan verke uklart. Etter departementet sitt syn vil regelverket bli
meir oversiktleg dersom føresegna i likningslova § 3-13 nr. 3 bokstav
b, tollova § 12-1 tredje ledd bokstav b og meirverdiavgiftslova
§ 13-2 tredje ledd bokstav b blir oppheva. Forslaget inneber inga
realitetsendring.
Departementet viser til forslag om å oppheve likningslova § 3-13
nr.3 bokstav b, tollova § 12-1 tredje ledd bokstav b og meiravgiftslova
§ 13-2 tredje ledd bokstav b.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår
å øke avskrivningssatsen for maskiner og utstyr (saldogruppe d)
fra 20 til 25 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre var
kritiske til at mange av stimulansetiltakene som var rettet mot
næringslivet under finanskrisen, ble fjernet av regjeringen i statsbudsjettet for
2010 og mener at utviklingen inn i 2010 har bekreftet denne skepsisen.
Markedsutsiktene er fortsatt usikre, og gjeldskrisen i Sør-Europa
viser hvor sårbar den økonomiske utviklingen i våre nærmarkeder
er. Krisen i verftsindustrien er et eksempel på at norsk næringsliv
langt fra er ferdig med ettervirkningene av krisen ennå. Norge har
kommet seg relativt godt ut av krisen, men disse medlemmer mener
at stimulansene var for lite rettet mot det private næringsliv og
man har vært for rask med å fjerne mange av de tiltakene som ble
iverksatt. Startavskrivninger er et av de tiltak som disse
medlemmermener man skulle ha
beholdt lenger og foreslår derfor at det skal gis anledning til
10 pst. startavskrivninger i tillegg til de ordinære avskrivningene
for nye maskiner (saldogruppe d) for å stimulere til at investeringsnivået
i næringslivet opprettholdes.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet
i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første
ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder
påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40
tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
videre en generell varig økning av avskrivningssatsene på 5 pst.
i samme saldogruppe og en egen avskrivningssats på ytterligere 5
pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører
økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
II
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø-
og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning
etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris.
Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf.
§ 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling
og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig
miljø- og klimamessig effekt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Finanstilsynet 3. mars
2010 presenterte et nytt rundskriv til norske banker om retningslinjer
for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. I ett av punktene
heter det at «normalt må lånet ikke overstige 90 pst. av boligens markedsverdi». Disse
medlemmer mener det er riktig og sunt at kjøper skal ha
egenkapital ved kjøp av bolig. Disse medlemmer mener
imidlertid at det dermed også haster å forbedre BSU-ordningen slik
at den kan gi ungdom en reell mulighet til å spare nok egenkapital
til kjøp av bolig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en god BSU-ordning som er tilpasset unges egenkapitalbehov i etableringsfasen. Disse
medlemmer har ved flere anledninger fremmet forslag om forbedret
BSU. Disse medlemmer betrakter revidert nasjonalbudsjett som
en revisjon som skal justere for nye forhold som har oppstått siden
budsjettet for 2010 ble vedtatt. Disse medlemmer tar
ikke omkamper nå, men viser til sitt alternative budsjett for 2010,
og vil gjøre nye vurderinger rundt temaet i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2011 i tråd med partiets politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
derfor at maksimum sparebeløp heves til 200 000 kroner, at årlig
sparebeløp økes til 25 000 kroner og at maksimal alder for å nyte
godt av ordningen økes med ett år. Fradragssatsen økes til 28 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 første til tredje ledd skal lyde:
(1) Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret vedkommende
fyller 34 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd
på boligsparekonto i innenlandsk bank, samvirkeforetak eller fast
organisert innenlandsk spareforening, eller i tilsvarende spareinstitusjon
i annen EØS-stat, når innskuddet skal brukes til erverv av – eller
til nedbetaling av gjeld på – egen bolig som er anskaffet etter
at kontrakt om sparing ble inngått. Fra og med det år skattyteren
disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke
skattefradrag. En person får fradrag bare for innskudd på én konto.
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt
sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for bgges samlede formue
og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem.
Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14,
kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 endelig
etterkom ønsker fra opposisjonen og styrket BSU-ordningen noe. Dette
medlem mener imidlertid at det er behov for å styrke ordningen
ytterligere. Spesielt er dette nødvendig i en tid med utsikter til
høyere rente, fortsatt høye boligpriser og utrygghet i arbeidsmarkedet. Dette
medlem vil øke grensen for årlig sparebeløp fra 20 000 kroner
til 25 000 kroner, og grensen for samlet sparebeløp fra 150 000
kroner til 250 000 kroner, og fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
250 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og disse
medlemmer mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen
for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp
og alder. Dette medlem foreslår derfor å oppheve
grensen for samlet sparebeløp.
Dette medlem foreslår også å øke fradragsprosenten
i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis
blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale
samlede sparebeløpet i ordningen.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pst. av innbetalt
sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
II
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr.
inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo
forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene
var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav
forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidig
innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake
i tid enn dette bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt
rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått
innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger
dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående
år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet
høsten 2005. Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 200 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2010 av disse forenklingene
vil derfor være begrenset, og anslått til å kunne utgjøre om lag
10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. 350 S (2009–2010) kapittel 10.
Disse medlemmer mener at de foreslåtte forenklingene
både er logiske og fornuftige. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd, nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen
er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over
lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt
tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd, nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år
som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd, nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen
og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd, nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer
seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses
annet til tredje punktum, er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)
skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd, nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn
raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar
til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført
av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport
nr 2 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn,
øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen
og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet
for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet
er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen
i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning at krisen
i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til
våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert for finanskomiteen
av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av Finansmarknadsmeldingen
18. mai 2010, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer.
Vi vil være avhengig av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og
omstillingsevne i selskapene framover om vi skal kunne opprettholde
næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt
sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har vært imot innstramminger og forsøk
på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering og foreslår
å styrke ordningen igjen ved å heve beløpsgrensen for egenutførte
prosjekter til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10
mill. kroner for bedriftsekstern støtte, dog slik at samlet fradragsgrunnlag
ikke overstiger 10 mill. kroner i inntektsåret. Den innførte maksimalgrensen
for timesats på 500 kr/time foreslås fjernet, og det samme gjelder
maksimale timeantall per ansatt.
Disse medlemmer viser til forslag til bevilgningsforslag
og endrede skattebestemmelser i Innst. 350 S (2009–2010), og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a) Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet
må være godkjent av Norges forskningsråd.
b) Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være
godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 10 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven
slik at bestemmelsen om maksimal timesats fjernes.
IV
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven
slik at bestemmelsen om maksimalt timetall pr. ansatt fjernes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
videre til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet
arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, nærmere
omtalt under kap. 928 post 71 i Innst. 350 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
å styrke Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag, og viser
derfor til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill.
kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen
om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader
ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte
begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill.
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent
av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a
og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven,
som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimalt
antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar
2010.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at klimautfordringen krever en overgang
fra fossile til fornybare energikilder. Disse medlemmer peker
på at småskala vannkraftverk representerer et betydelig potensial
for ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer har
merket seg at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny
kraftproduksjon fra småkraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av
dagens kraftproduksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 pst.
av strømforbruket til norske husholdninger. Det gir investeringer
i distriktene for om lag 80 mrd. kroner. Dette vil ha betydning
for flere tusen gårdsbruk og rettighetshavere, i tillegg til leverandørindustri
og annet næringsliv.
Disse medlemmer viser til at i tillegg til en styrking
av forsyningssikkerheten og økt mulighet for å forsyne Europa med
fornybar, utslippsfri elektrisk kraft, kan inntekter fra salg av
kraft fra småkraftverk på deres eiendom gi en viktig inntekt for gårdbrukerne
og andre grunneiere. Dette kan innebære viktige alternative inntektskilder
eller tilleggsinntekter i landbruket.
Disse medlemmer peker på at bygging av småkraftverk
kan gi en kraftig økning i investeringene i distriktene. Det vil
danne grunnlag for økt optimisme og økt sysselsetting i distriktene,
både direkte og indirekte gjennom at underleverandører, etc. også gjerne
befinner seg i distriktene. Bygging av småkraftverk innebærer at
verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag for næringsdrift
og bosetting i distriktene.
Disse medlemmer viser til at det i dag betales
full grunnrenteskatt for alle kraftverk med påstemplet merkeytelse
på over 5 500 kVA, noe som tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt,
mens det for kraftverk under denne grensen ikke betales noen grunnrenteskatt. Disse
medlemmer peker på at denne grensen gjør at det blir lønnsomt
å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW installert
effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med et noe større kraftverk. Disse
medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA
til 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defineres som småkraftverk,
slipper grunnrenteskatt. Det vil innebære at en vesentlig skattemessig
barriere mot å utnytte det potensialet for økt fornybar kraftproduksjon som
ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg vil en slik endring
medføre at inntektsgrunnlaget for grunneierne fra småkraftverk vil
øke.
Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet
på spørsmål nr. 66 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon av 19. mai
2010, der det fremkommer at en slik skattemessig endring vil ha
en provenyeffekt på om lag 90 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes
ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at antallet AFP-pensjonister er økende. Pensjonister betaler
mindre skatt enn lønnstakere ved at man betaler trygdeavgift på
3 pst., mens lønnsmottakere betaler 7,8 pst. av lønnsinntekten. Disse medlemmer mener
at de som er innenfor AFP-ordningen selv kan ta en større kostnad,
og foreslår økt trygdeavgift for denne gruppen fra 3 til 5,4 pst. Disse
medlemmer viser til bevilgningsforslag i Innst. 350 S (2009–2010),
og fremmer samtidig følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold unntatt avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale
etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om
supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter
fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser
utbetalt fra og med 1. januar 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre vil ha et
skattesystem hvor det både skal lønne seg å arbeide, investere og
eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge
om adferd i mer miljøvennlig retning. Dette medlem foreslår
derfor å senke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende til
10,7 pst. slik det var før regjeringen økte denne for å (over)finansiere
bedre sosiale rettigheter for den samme gruppen. Dette medlem viser
til forslag om dette i Innst. 350 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å innføre skolemåltid. Disse medlemmer betrakter
revidert nasjonalbudsjett som en revisjon som skal justere for nye
forhold som har oppstått siden budsjettet for 2010 ble vedtatt. Disse
medlemmer tar ikke omkamper nå, men viser til sitt alternative
budsjett for 2010, og vil gjøre nye vurderinger rundt temaet i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2011 i tråd med partiets politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre prioriterer
å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og
tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse
medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der
det er behov for ordninger ved den enkelte skole, bør dette skje
i et samarbeid med foreldre og kommunen.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i
Innst. 350 S (2009–2010) kapittel 6.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
I
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2010.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende forskrift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til ordninger som finnes i flere land om
at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner,
og fremmer forslag om at dette også skal gjelde i Norge.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
(arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet
ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra
avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling
av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri
arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget
på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren
eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis
giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller
gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene
i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap
og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel
med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven
§§ 9 og 10, går over 1. juli 2010 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 der disse
medlemmer foreslo å fjerne arveavgiften i sin helhet. Disse
medlemmer betrakter revidert nasjonalbudsjett som en revisjon
som skal justere for nye forhold som har oppstått siden budsjettet
for 2010 ble vedtatt. Disse medlemmer tar ikke omkamper
nå, men viser til sitt alternative budsjett for 2010, og vil gjøre nye
vurderinger rundt temaet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2011 i tråd med partiets politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore
bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på ting
som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner,
enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter
og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt
grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en
gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati
i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid
for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i
Innst. 350 S (2009–2010), og fremmer samtidig følgende forslag:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
gjøres følgende endring:
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave
hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve-
og gavemottaker 1. juli 2010 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
Over arvemidler som ikke har vært
under offentlig skifte: ved arvelaters død.
Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de
utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres,
med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved
tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage
den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig
skifte, jf. §§ 35 og 37.
Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig
skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til
lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lov
§§ 1 og 12.
Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd,
ansees ytet.
Bestemmelsene under a-d foran medfører ikke at rådigheten ansees
ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet
bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes
arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort
fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles
som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente,
løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.) ansees i
sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved
bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten
finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees
ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse,
ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt.
Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken
form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til de store utfordringer konkurranseutsatt
næringsliv har og prognoser om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde
og lavere lønnsomhet. Disse medlemmer er opptatt
av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort
inntak av nye lærlinger i denne situasjonen. Det er viktig å sikre trygghet
for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de
får lærlingeplass når de trenger det. Det er også slik at manglende
lærlingeplasser medfører økte kostnader for fylkeskommunene som
da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Disse
medlemmer vil også understreke viktigheten av at det offentlige
øker antall lærlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. 350 S (2009–2010), samt bevilgningsforslag
og forslag til endringer i Stortingets skatte- og avgiftsvedtak
der disse medlemmer foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften
for alle lærlinger fra 1. juli 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti foreslår at arbeidsgiveravgiften halveres for
nye lærlinger med virkning fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i
Innst. 350 S (2009–2010), og fremmer samtidig følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter
forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales
halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv.
som opptjenes fra og med 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
derfor at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning
fra 1. juli 2010. Dette medlem viser til bevilgningsforslag
i Innst. 350 S (2009–2010) og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som
lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova
23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn
mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk
ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig drivstoff generelt
samt at flere skal kjøpe og bruke el-biler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke el-biler.
Disse medlemmer vil foreslå at det innføres momsfritak
for leasing av batteri i el-biler, samt at det innføres momsfritak
for leasing av el-biler for både privat- og firmabil.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i
Innst. 350 S (2009–2010), og fremmer samtidig følgende forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-6 nr. 1 skal lyde:
Omsetning av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og batterier til slike kjøretøy, er
fritatt for merverdiavgift. Tilsvarende gjelder ved utleie. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift
§ 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter
vegtrafikkloven.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til et politisk ønske om å få flere til å kjøpe og benytte el-biler.
El-bilene er for øvrig allerede fritatt for engangsavgift og årsavgift,
og har nullsats for merverdiavgift. Til tross for dette synes dette
medlem at antall el-biler på norske veger er for lavt. Dette
medlem ønsker derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere
til å velge el-biler som firmabil ved å frita el-biler for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-13 annet ledd skal lyde:
(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers el-bil regnes ikke
som inntekt.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for
biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker en
fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil
derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter
til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av
disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil
våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden
for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst.
ved omsorg for egne små barn når det gjelder rett til sykepenger
og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap.
Dette medlem foreslår derfor at selvstendig næringsdrivende,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2010 gis
rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger
under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil
6 G)
Dette medlem vil videre likestille selvstendig
næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til
sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full
likestilling foreslår dette medlem at det gis rett
til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17 dag. I dag er dekningsgraden
65 pst.
Dette medlem viser videre til forslag om å reversere
regjeringens økning i trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende
fra 10,7 til 11 pst. for å (over)finansiere de selvstendig næringsdrivendes
rett til svangerskapspenger, nærmere omtalt i kapittel 4 i Innst.
350 S (2009–2010)
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 10 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 2650 post 71
og 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80
pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger med 80
pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende
kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger
med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.
II
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er
borte fra arbeidet
a. på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon
b. fordi den som har det daglige barnetilsynet, er syk
c. fordi den som har det daglige barnetilsynet, er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d. fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i
form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd skal
lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for selvstendig
næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av antall dager
med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren,
må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding
eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende skal få
rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid
eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst
fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra
en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger.
III
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende
gis ytelse med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd
og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at overvekt er et stort helseproblem i Norge. For sykelig overvektige
kan en vektoperasjon være en siste utvei. I det offentlige helsevesenet
er det lav kapasitet og flere års ventetid for operasjon. Mange
velger derfor å ta vektoperasjonen for egen regning ved private
sykehus i Norge.
Dette medlem viser til at pasientene kan velge
fritt ved hvilket offentlig sykehus de vil ta sin vektoperasjon.
Vi har åtte offentlige sykehus som utfører vektoperasjoner. Disse
sykehusene utførte til sammen om lag 400 operasjoner i 2007. Ventetiden for
en vektoperasjon ved de offentlige sykehusene er imidlertid svært
lang. I gjennomsnitt har de offentlige sykehusene en ventetid på
1,7 år. Ved sykehuset i Haugesund er ventetiden 3 år, i Bodø er
ventetiden på 3,5 år.
Dette medlem viser videre til at fritt sykehusvalg
omfatter etter helselovgivningen ikke bare offentlige sykehus, men
også private sykehus som har inngått avtaler med et regionalt helseforetak.
Ingen av helseforetakene har imidlertid gitt pasientene reell valgfrihet
ved å inngå avtaler med private sykehus om vektoperasjoner. Dermed
må pasientene betale selv hvis de vil bli operert ved et privat
sykehus. Privatsykehuset Aleris utførte 500 vektoperasjoner i fjor,
det vil si mer enn alle de offentlige sykehusene til sammen. Aleris
har i praksis ingen ventetid for operasjon. En vektoperasjon her
koster imidlertid 140 000 kroner, inkludert oppfølging etter operasjonen.
I tillegg kommer at også skattesystemet utelukkende er innrettet
mot behandling i det offentlige helsevesenet. I punkt 15.9 i Lignings-ABC
for 2009–2010 heter det:
«Skattyter som lider av fedme, der det foreligger legeattest
som viser varig sykdom eller svakhet, og som får hjelp til slanking
innfor norsk offentlige helsevesen, kan få særfradrag for merkostnader
til slik behandling og øvrige merkostnader som følge av sykdommen,
dersom vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt. For å beregne
ev. merkostnader til klær i forbindelse med vektreduksjon, kan det
tas utgangspunkt i dokumenterte utgifter, fratrukket SIFOs standardbudsjett
for kleshold, se sifo.no.»
Etter dette medlems syn innebærer dette en form
for dobbelt diskriminering i forhold til om operasjon og/eller behandling
blir foretatt i offentlig regi eller ikke. For alle parter ville
det være positivt om den som lider av (sykelig) overvekt så raskt
som mulig får adekvat behandling og kommer tilbake til arbeidslivet. Dette
medlem vil derfor sidestille den skattemessige behandlingen
av utgifter knyttet til fedme uavhengig av om behandling har skjedd innenfor
det offentlige helsevesen eller ikke.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under budsjettkapittel
kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk
helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende
behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse-
eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for kostnader
ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende
helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, som
skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette
ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal
regnes som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner bør økes
med 50 pst. til 18 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.»
Komiteens medlem fra Venstre vil understreke
betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene.
Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget
for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen
av frivilligheten på og har utvilsomt utløst vekst i gavene til
disse organisasjonene. Frivilligheten bør stimuleres ytterligere. Dette
medlem foreslår fradragsrammen økt til 15 000 kroner.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under budsjettkapittel
kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.»
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom
representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også
viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke
bare er medarbeider, men også medeier. Dette medlem viser
til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at
resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft. Dette
medlem mener at et viktig incitament til medeierskap vil
være skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift.
Dette medlem foreslår derfor å øke den skattepliktige
fordelen av kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner til 5 000
kroner.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under hhv. kap. 5501 post
72, kap. 5700 post 71 og post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner
pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing
under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000
kroner. Disse medlemmer vil reversere innstrammingene,
og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik
II. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved
siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse
medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000
kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd
i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.
Disse medlemmer viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5501 post 72.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c skal lyde:
premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell
pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder
kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell
pensjonsavtale. Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres
følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for
administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning
av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige
40 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes
av pensjonskapital.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektståret 2010.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Dette medlem vil derfor heve grensen
for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner
totalt og 50 000 kroner pr. ansatt.
Dette medlemfremmer
følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner,
og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
er regulert i forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning
av lønnsoppgaveplikten. Forskriften er fastsatt av Finansdepartementet, og
departementet kan gjennomføre forskriftsendringer dersom det besluttes
at beløpsgrensene skal endres.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
å stimulere til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at
grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere.
Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati
og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten. Dette
medlem ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000
kroner og fremsetter følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne
regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere
fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen
Bondevik IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre er spesielt
opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og
selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere
starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag.
Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det i denne innstilling
er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene
for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale
rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
I tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov om endring i lov 24 nov. 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, kan opprette
pensjonsordning for personlig deltaker i deltakerliknet selskap
eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Tilsvarende gjelder for frilanser. Årlig innskudd til ordning som
nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G. Selvstendig næringsdrivende kan opprette pensjonsordning hvor
årlig innskudd i prosent av vedkommende persons samlede beregnede
personinntekt fra næringsvirksomhet, ikke kan overstige de innskuddsgrenser som
er fastsatt med hjemmel i § 5-4. Dersom et foretak som nevnt i dette
ledd oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel
4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for
arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.
II
Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at regjeringen tidligere har fjernet skattefritaket for arbeidsgivers
dekning av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
I en tid med store utfordringer med høyt sykefravær og et sterkt behov
for fokus på større fleksibilitet og mer fokus på utfordringene,
fremtrer dette som lite velfundert. Dette medlem mener
det uansett situasjon i arbeidsmarkedet må være viktig å få ansatte
hurtigst mulig tilbake i jobb og vil derfor gjeninnføre ordningen.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et
ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det
skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert
med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at
det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats
(25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle
matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5521 post 70.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-2 skal lyde:
1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning,
uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift
med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av
en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og
innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.
2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver
annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige
drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler,
serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning
av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer
som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § § 6-1
til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2010.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Stortingets behandling av hhv. Dokument 8:53 (2009–2010) om innlemming
av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur
og Dokument 8:64 (2009–2010) om å innlemme aviser som distribueres
elektronisk i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser. Dette
medlem støtter helhjertet opp om begge disse forslagene
fordi dagens regelverk er ulogisk. Utviklingen i mediesektoren går
fort, og det er avgjørende at lovverket vårt er oppdatert og kan
håndtere denne utviklingen. Papirbøker – og etter hvert også parallellutgaver
av bøker utgitt som lydbøker – har momsfritak. Da er det ulogisk
at e-bøker ikke har samme vilkår. Det er ulogisk at aviser som distribueres
elektronisk, ikke underlegges samme regelverk som papiraviser. Sistnevnte
har såkalt nullsats i merverdiavgiftssystemet.
For dette medlem er det uforståelig at utgivelsesformat
skal bestemme rammevilkårene for produksjon og distribusjon av norskspråklig
litteratur eller nyheter. Det er svært lite prinsipielt å lage et
kunstig skille mellom papirutgivelser og digitale utgivelser. Dette
medlem foreslår derfor å likestille e-bøker og elektroniske
utgaver av aviser med papirutgavene i mva.-regelverket.
Dette medlem viser for øvrig til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i Innst. 350 S (2009–2010) under kap. 5521 post 70.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt
som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker omsatt
som tjenester gjennom digitale overføringer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.
III
Endringene under I og II trer i kraft 1. juli 2010.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-6 nr. 1 skal lyde:
Omsetning av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift,
og batterier til slike kjøretøy, er fritatt for merverdiavgift.
Tilsvarende gjelder ved utleie. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 2
I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999
nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V
§§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Ellevte ledd skal lyde:
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for alle inntektsårene
fra og med 2006 til og med 2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt
skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, kan for inntektsåret
2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet etter første ledd. Oppgjøret
gjennomføres ved at to tredjedeler av gevinsten beregnet etter første
ledd divideres med 2,8. Beløpet beregnet etter foregående punktum,
med fradrag for 28 pst. av gevinst som er fritatt for skatteplikt
etter tredje ledd, tas til inntekt med like deler for inntektsårene
2010, 2011 og 2012. For selskaper som velger oppgjør etter første
til tredje punktum skal det ikke foretas inntektsføring etter femte
ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter tredje punktum skal anses
som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet ledd. Ved
uttreden av rederiskatteordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet
gevinst etter tredje punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 3
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a) Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet
må være godkjent av Norges forskningsråd.
b) Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være
godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 10 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven
slik at bestemmelsen om maksimal timesats fjernes.
IV
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven
slik at bestemmelsen om maksimalt timetall pr. ansatt fjernes.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 4
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes
ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag fra Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 6
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet
ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra
avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling
av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri
arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget
på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren
eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis
giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller
gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene
i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap
og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel
med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven
§§ 9 og 10, går over 1. juli 2010 eller senere.
Forslag 7
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c skal lyde:
premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell
pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder
kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell
pensjonsavtale. Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres
følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for
administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning
av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige
40 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes
av pensjonskapital.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntekståret 2010.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 8
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter
forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales
halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv.
som opptjenes fra og med 1. juli 2010.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 9
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet
i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første
ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder
påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40
tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011.
Forslag 10
I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd, nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen
er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over
lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt
tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd, nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år
som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd, nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen
og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd, nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer
seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses
annet til tredje punktum er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)
skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd, nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.
Forslag 11
I lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
I
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2010.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende forskrift.
Forslag 12
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave
hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve-
og gavemottaker 1. juli 2010 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
Over arvemidler som ikke har vært
under offentlig skifte: ved arvelaters død.
Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de
utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres,
med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved
tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage
den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig
skifte, jf. §§ 35 og 37.
Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig
skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til
lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lov
§§ 1 og 12.
Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd,
ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees
ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet
bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes
arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort
fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles
som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente,
løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i
sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved
bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten
finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees
ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse,
ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt.
Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken
form eller størrelse selskapets ytelser vil få.
Forslag fra Høyre:
Forslag 13
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 første til tredje ledd skal lyde:
1) Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret vedkommende
fyller 34 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd
på boligsparekonto i innenlandsk bank, samvirkeforetak eller fast
organisert innenlandsk spareforening, eller i tilsvarende spareinstitusjon
i annen EØS-stat, når innskuddet skal brukes til erverv av – eller
til nedbetaling av gjeld på – egen bolig som er anskaffet etter
at kontrakt om sparing ble inngått. Fra og med det år skattyteren
disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke
skattefradrag. En person får fradrag bare for innskudd på en konto.
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste
kronebeløp.
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 14
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold unntatt avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale
etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om
supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter
fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser
utbetalt fra og med 1. januar 2010.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i
skatteloven som innebærer fradragsføring slik at rederier som har
foretatt miljøinvesteringer ikke får en høyere totalbelastning enn
rederier som ikke har foretatt slike investeringer.
Forslag 16
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
250 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 17
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også
er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til
egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill.
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent
av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a
og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2010.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til
forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven,
som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimalt
antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar
2010.
Forslag 18
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-13 annet ledd skal lyde:
(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers el-bil regnes ikke
som inntekt.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for
biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 19
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Forslag 20
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner,
og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.
Forslag fra Venstre:
Forslag 22
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
II
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø-
og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning
etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris.
Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf.
§ 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling
og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig
miljø- og klimamessig effekt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2010.
Forslag 23
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pst. av
innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
II
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr.
inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede
formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av
dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf.
§ 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2010.
Forslag 24
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som
lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova
23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv.
som opptjenes fra og med 1. juli 2010.
Forslag 25
I lov 28. februar 1997 nr. 19 lov om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80
pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger med 80
pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende
kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger
med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.
II
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er
borte fra arbeidet
a. på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b. fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c. fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d. fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i
form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd skal
lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for selvstendig
næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av antall dager
med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren,
må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding
eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende skal få
rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid
eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst
fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra
en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger.
III
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende
gis ytelse med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd
og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft fra 1. juli 2010.
Forslag 26
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk
helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende
behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse-
eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for kostnader
ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende
helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen som
skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud
som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette
ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal
regnes som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.
Forslag 27
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2010.
Forslag 28
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner
pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 29
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 30
I lov om endring i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, kan opprette
pensjonsordning for personlig deltaker i deltakerliknet selskap
eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Tilsvarende gjelder for frilanser. Årlig innskudd til ordning som
nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G. Selvstendig næringsdrivende
kan opprette pensjonsordning hvor årlig innskudd i prosent av vedkommende
persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, ikke
kan overstige de innskuddsgrenser som er fastsatt med hjemmel i
§ 5-4. Dersom et foretak som nevnt i dette ledd oppretter pensjonsordning, gjelder
bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i
kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de
passer.
II
Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.
Forslag 31
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Forslag 32
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-2 skal lyde:
1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning,
uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift
med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av
en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og
innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.
2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver
annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige
drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler,
serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning
av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer
som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § § 6-1
til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2010.
Forslag 33
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt
som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker omsatt
som tjenester gjennom digitale overføringer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.
III
Endringene under I og II trer i kraft 1. juli 2010.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser
til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:
Overskrifta i § 6 skal lyde:
§ 6 Ligning og bindende forhåndsuttalelse. Klage. Søksmål.
Opplysningsplikt.
§ 6 nytt nr. 6 skal lyde:
Skattepliktig som nevnt i § 5 skal gi opplysninger om avtale-
og salgsvilkår for all realisasjon av naturgass som er skattepliktig
etter § 5. Uttak av naturgass fra virksomhet som nevnt i § 5 skal
likestilles med realisasjon etter foregående punktum så langt det
passer. Opplysningsplikten etter dette ledd gjelder tilsvarende
for den som på vegne av staten realiserer naturgass som produseres
fra statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel (SDØE),
for så vidt gjelder slik gass. Oljeskattekontoret kan pålegge opplysningspliktig
etter dette ledd å sende inn kopi av avtale om realisasjon av naturgass.
Opplysninger om avtale- og salgsvilkår for naturgass som
er realisert i et kvartal, skal ukrevet sendes Oljeskattekontoret
innen én måned etter utløpet av kvartalet. Departementet kan i forskrift
fastsette annen frist for innsending av opplysninger. Opplysningene
kan kreves innsendt elektronisk. Opplysninger gitt etter første
ledd kan gis til Olje- og energidepartementet uten hinder av taushetsplikten.
Den som ikke sender inn opplysninger eller avtale etter
første ledd innen fastsatt frist, kan ilegges et gebyr. Gebyret
skal være et fastsatt beløp per dag for hver oppgave eller avtale
som ikke innsendes. Departementet fastsetter gebyrets størrelse.
Gebyret ilegges av Oljeskattekontoret. Hvis det godtgjøres at feilen
skyldes årsaker den opplysningspliktige ikke kan lastes for, kan
gebyr frafalles. Vedtak om gebyr truffet av Oljeskattekontoret kan
påklages til Skattedirektoratet.
Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal gjelde
for enkelte typer naturgass.
II
Endringslova tek til å gjelde frå den tid departementet bestemmer.
B.
Vedtak til lov
om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift
I
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
gjer ein følgjande endringar:
§ 6 andre ledd første punktum skal
lyde:
Erververen av grunnbokshjemmel og meglerføretak som bistår
med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling
§ 6-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, er i forhold til avgiftsmyndigheten
ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt.
§ 7 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Er eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom overtatt
med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1.
juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni
1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste eller
i instruks om innløysing og regulering av festeavgift i festeforhold
der staten eller statleg styrde verksemder eig tomta, skal avgiften
beregnes etter denne pris.
§ 7 femte ledd andre punktum skal lyde:
Denne regel gjelder også ved jordskifte etter lov 21. desember
1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjer ein følgjande endring:
§ 3-13 nr. 3 skal lyde:
3. Departementet kan uten hinder av nr. 1 gi opplysninger
til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
D.
Vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjer ein følgjande endring:
§ 23-2 tredje ledd skal lyde:
Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke utgifter
i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt
i skatteloven § 5-10 bokstavene a og b, skal det betales avgift
i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med
ved beregningen av forskottstrekk, se skattebetalingsloven §§ 5-6
og 5-8. Det skal likevel betales avgift for verdien av fri kost
på sokkelen, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1,
uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
E.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 2-15 andre ledd skal lyde:
(2) Gjenlevende ektefelle eller samboer som sitter i uskiftet
bo, skattlegges for boets formue og inntekt. Har dødsfallet funnet
sted i inntektsåret, og den gjenlevende har overtatt boet uskiftet,
gjelder §§ 2-10, 2-11 og 2-13 tilsvarende for avdødes og gjenlevendes
inntekt og skatt.
§ 2-38 første ledd bokstav a skal lyde:
a. selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a til
d og tilsvarende selskap stiftet i utlandet som er hjemmehørende
i Norge,
§ 2-38 første ledd bokstav i skal lyde:
i. selskap mv. hjemmehørende i utlandet som tilsvarer selskap
mv. som omfattes av dette ledd.
§ 2-38 første ledd bokstavane
j og k blir oppheva.
§ 2-38 andre ledd bokstav a skal lyde:
a. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak
av eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller
tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet, samt lovlig utdelt
utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik
eierandel,
§ 2-38 sjette ledd skal lyde:
For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til h skal
tre prosent av inntekt som er fritatt for skatteplikt etter denne
paragraf, likevel anses som skattepliktig inntekt.
§ 6-30 andre ledd første punktum skal lyde:
(2) Før øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsikringspremie
mv. etter § 6-47 første ledd d til f.
§ 15-4 femte ledd nytt sjuande punktum skal lyde:
Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvarende
for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i medhold av arveloven
§ 28c.
II
Endringslova tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret
2009.
Endringane i § 6-30 og § 2-38 tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2010.
F.
Vedtak til lov
om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av
merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjer ein følgjande
endringar:
§ 4 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 8-3 og § 8-4.
§ 6 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Kompensasjonsoppgave skal sendes inn elektronisk.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Oppgavefrist
Oppgaven må være kommet frem til skattekontoret innen 1
måned og 10 dager etter utløpet av hver periode. Fristen for 3.
periode, mai og juni, er likevel 20. august.
Krav om kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser
gjort i løpet av en periode kan tidligst fremsettes ved periodens
utløp.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
Endringane i §§ 6 og 7 tek til å gjelde 1. januar 2011.
G.
Vedtak til lov
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om
betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande
endringar:
§ 1-1 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, merverdiavgiftsloven
§ 21-1 og ligningsloven § 10-6.
§ 5-7 første ledd bokstav b nytt tredje punktum skal
lyde:
Fritaket gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5-5
femte ledd.
§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk,
utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristen
i § 4-7 gå til fradrag i utlignet skatt.
§ 8-2 første ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag som nevnt i § 8-1 tredje ledd skal fordeles før
fordeling av fradrag som nevnt i første punktum og fradrag som nevnt
i annet ledd.
§ 10-51 bokstav f skal lyde:
f) tilleggsskatt etter ligningsloven §§ 10-2 til
10-5, tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3, folketrygdloven
§ 24-4 tredje ledd, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3, lov 19.
juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
§ 3, og tilleggstoll etter tolloven § 16-10.
§ 10-52 skal lyde:
Ansvarskrav etter kapittel 16, ansvarskrav etter § 4-1
annet ledd og ansvarskrav etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om
skatt på honorar til utenlandske artister m.v. § 7 skal betales
senest to uker etter at melding om kravet er sendt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven
§ 4-18.
§ 10-60 fjerde ledd skal lyde:
(4) For krav på utbetaling av merverdiavgift til registrerte
næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 11-5 regnes fristen
fra omsetningsoppgaven er mottatt av avgiftsmyndigheten.
§ 11-4 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved utbetaling av merverdiavgift som tidligere ikke
er innbetalt, ytes renter fra tre uker etter fristen for innlevering
av oppgave for vedkommende termin, jf. merverdiavgiftsloven § 15-8.
§ 16-20 andre ledd andre punktum skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
H.
Vedtak til lov
om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjer ein følgjande endringar:
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse
av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
(1) For selskaper som er lignet etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til skatteloven § 8-10 til 8-20 for inntektsåret 2006,
og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen,
skal det foretas et inntektsoppgjør per 1. januar 2007. Utgangsverdien
ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til summen av kostpris for
selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt
i § 8-11 første ledd d og g som ville vært fritatt fra beskatning
ved realisasjon etter § 2-38, skattemessig verdi av øvrige finansaktiva,
og regnskapsmessig verdi per 31. desember 2006 av selskapets øvrige
eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld. Inngangsverdien
fastsettes til saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt
i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, tillagt tidligere innbetalt
aksjekapital og overkurs. Departementet kan gi forskrift om justering
av regnskapsmessige verdier etter annet punktum.
(2) Gevinst beregnet etter første ledd skal føres på en
egen oppgjørskonto. Det gjøres fradrag i oppgjørskontoen for:
a. Gevinst som er fritatt for skatteplikt etter
tredje ledd,
b. korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5 første ledd
for inntektsårene 2007, 2008 og 2009, som skyldes utdeling av gjenstående
ubeskattet gevinst beregnet etter første ledd og som ikke senere
er fradragsført etter skatteloven 10-5 sjette ledd,
c. beløp som er inntektsført etter femte ledd, og
d. beløp som er inntektsført etter tolvte ledd.
(3) Inntil en tredjedel av gevinst beregnet etter første
ledd er fritatt for skatteplikt, så langt et beløp lik 28 prosent
av gevinsten brukes til miljøtiltak m.v. Fritak etter foregående
punktum gis bare for kostnader til miljøtiltak når det før 26. mars
2010 er oppstått en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å
dekke eller innfri kostnaden eller når det før 26. mars 2010 er inngått
en bindende avtale som medfører en slik ubetinget forpliktelse.
Departementet kan gi forskrift om kvalifiserende miljøtiltak m.v.
etter foregående punktum, om frist for når kostnadene må være pådratt,
og om inntektsføring når miljøtiltak m.v. ikke er gjennomført ved
fristens utløp.
(4) Tap beregnet etter første ledd kan fremføres til fradrag
i fremtidig finansinntekt i den utstrekning tapet ligger innenfor
fremførbart finansunderskudd per 31. desember 2006.
(5) Ved utdelinger som nevnt i skatteloven § 10-5 tredje
ledd, jf. niende ledd, skal det inntektsføres et beløp som, etter
at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, tilsvarer det
utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt eller utdelt. Utbytte
og konsernbidrag som er avsatt i årsoppgjøret for 2009, og vedtatt på
generalforsamlingen etter 25. mars 2010, skal inntektsføres for
inntektsåret 2010 så langt utdelingen ikke har medført inntektsføring
etter skatteloven § 10-5 første ledd i 2009. Dersom samlet utdelt
beløp overstiger selskapets oppgjørskonto per 1. januar i inntektsåret,
jf. annet ledd, skal det ikke foretas inntektsføring for det overskytende.
Gjenstående ubeskattet gevinst beregnet etter første ledd skal ikke
anses som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5 annet
ledd. Inntekt etter skatteloven § 10-5 første ledd for inntektsårene
2007, 2008 og 2009 som skyldes utdeling av gjenstående ubeskattet
gevinst beregnet etter første ledd og som ikke senere er fradragsført
etter skatteloven § 10-5 sjette ledd, kan ikke kreves fradratt i
senere års inntekt etter sistnevnte bestemmelse.
(6) Ved uttreden av rederiskatteordningen skal eventuell
gjenstående ubeskattet gevinst etter annet ledd tas til inntekt
i uttredelsesåret.
(7) For selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst
etter annet ledd, kan inntektsføring etter femte ledd og skatteloven
§ 10-5 annet ledd unnlates innenfor et beløp lik samlet netto regnskapsmessig resultat
før skatt for inntektsårene 2007 og 2008. Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om beregningen av samlet netto regnskapsmessig
resultat før skatt etter foregående punktum.
(8) For selskaper som ikke er lignet etter den særskilte
beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8-10 til § 8-20
for inntektsåret 2006, og som trer inn i ordningen med virkning
fra inntektsåret 2007 eller 2008 eller fra 1. januar 2009, skal
det ved inntektsoppgjøret etter skatteloven § 8-14 tredje ledd legges
til grunn regnskapsmessige verdier for driftsmidler og andeler i
selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60. Gevinst ved
realisasjon eller uttak av driftsmidler og andeler i selskaper som
nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, som ikke omfattes av skatteloven
§ 2-38, herunder realisasjon eller uttak av driftsmidler fra underliggende
selskap som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, skal være skattepliktig
ved realisasjon eller uttak innen 3 år etter inntreden. Det samme
gjelder urealisert gevinst på driftsmidler og andeler i selskaper
som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, som ved en tenkt realisasjon
ikke ville være omfattet av skatteloven § 2-38, ved uttreden av
rederiskatteordningen innen 3 år. Ved gevinstberegningen skal den
verdien som er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen utgjøre
inngangsverdien. Departementet kan gi forskrift om justering av
regnskapsmessige verdier etter første punktum. Departementet kan
også gi nærmere regler om beskatning ved realisasjon, uttak eller
uttreden etter annet, tredje og fjerde punktum.
(9) Underskudd fastsatt etter reglene i skatteloven § 8-15
annet til fjerde ledd kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt
etter femte og åttende ledd.
(10) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter
annet ledd, kan ikke yte lån til eller stille sikkerhet til fordel
for skattytere med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet.
Tilsvarende gjelder for lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel
for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser
i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens
foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer
eller samboers foreldre. Med lån menes også ytterligere utlån knyttet
til eksisterende låneavtaler. Første og annet punktum gjelder ikke
avtale om sikkerhetsstillelse til fordel for selskap innenfor ordningen
inngått før 26. mars 2010, eller avtale om sikkerhetsstillelse til
fordel for selskap utenfor ordningen inngått før 26. mars 2010 når
sikkerheten er stilt overfor en finansinstitusjon med konsesjon
til å yte kreditt etter finansieringsvirksomhetsloven eller tilsvarende
finansinstitusjon med konsesjon til å yte kreditt i annen stat. Første
og annet punktum gjelder heller ikke for lån til selskaper innenfor
ordningen ytet før 11. mai 2010. Departementet kan gi forskrift
om unntak fra første og annet punktum for ytterligere utlån knyttet
til eksisterende låneavtaler inngått før 11. mai 2010. Videre gjelder
første og annet punktum ikke for fordring som er oppstått som følge
av beslutning om å yte konsernbidrag, jf. aksjeloven § 8-5 og allmennaksjeloven
§ 8-5, jf. aksjeloven § 8-2 og allmennaksjeloven § 8-2. Selskapet
anses trådt ut av ordningen fra og med det inntektsåret da vilkårene
i dette ledd brytes. Skatteloven § 8-17 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for alle inntektsårene
fra og med 2006 til og med 2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt
skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, kan for inntektsåret
2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet etter første ledd. Oppgjøret
gjennomføres ved at et beløp lik to tredjedeler av gevinsten beregnet
etter første ledd, dividert med 2,8, tas til inntekt med like deler
for inntektsårene 2010, 2011 og 2012. For selskaper som velger oppgjør
etter første og annet punktum skal det ikke foretas inntektsføring
etter femte ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter annet punktum
skal anses som en midlertidig forskjell etter skatteloven § 10-5
annet ledd. Ved uttreden av ordningen skal eventuell gjenstående
ubeskattet gevinst etter annet punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
(12) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter
annet ledd kan ikke ha en lavere realkapitalandel enn gjennomsnittet
av selskapets realkapitalandel for inntektsårene 2007 til 2009,
beregnet på grunnlag av eiendelenes verdi ved avslutningen av det
enkelte inntektsår. Dersom brudd på vilkåret i dette ledd ikke er
rettet innen 31. desember i det påfølgende inntektsåret, må selskapet
for dette inntektsåret og hvert påfølgende inntektsår frem til vilkårsbruddet
er rettet, inntektsføre en del av saldoen på oppgjørskontoen ved
inntektsårets avslutning. Inntektsføringen fra oppgjørskontoen skal
svare til den forholdsmessige reduksjonen av realkapitalandelen,
sett i forhold til gjennomsnittet av selskapets realkapitalandel
for inntektsårene 2007 til 2009, beregnet per 31. desember i det
enkelte inntektsår. Ved beregningen av realkapitalandelen skal det
tas utgangspunkt i selskapets balanseførte finanskapital og realkapital
med følgende justeringer:
a. Bokført verdi av aksjer eller andeler som nevnt
i skatteloven § 8-11 første ledd e–g skal fordeles mellom realkapitalen
og finanskapitalen tilsvarende forholdet mellom finanskapital og
realkapital i det underliggende selskapet. Ved beregningen etter
foregående punktum skal eiendelenes verdi fastsettes til verdien
ved inntektsårets avslutning. Bokført verdi av aksjer eller andeler som
nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d skal medtas som del av
finanskapitalen.
b. Resterende kontraktssummer for skip som ikke er levert
per 31. desember i inntektsåret, skal medtas som del av selskapets
totalkapital og føres til fradrag i selskapets finanskapital, men
slik at den beregnede finanskapitalen skal settes til 0 dersom den
blir negativ. Foregående punktum skal gjelde tilsvarende for selskap
som nevnt i skatteloven § 8-11 e til g. Denne bokstav skal likevel
ikke gjelde ved beregning av gjennomsnittet av selskapets realkapitalandel
for inntektsårene 2007 til 2009.
c. Bokført verdi av skip som leies ut på totalbefraktningsvilkår
til et konsernforbundet selskap, skal medtas som del av selskapets
finanskapital, dersom skatten på inntekt fra driften av skipet på innleiers
hånd er mindre enn en tredjedel av den skatten selskapet ville ha
blitt ilignet dersom det hadde vært beskattet som hjemmehørende
i Norge og utenfor ordningen. Med konsernforbundet selskap menes
norsk eller utenlandsk selskap som tilhører samme konsern, jf. regnskapsloven §
1-3 første ledd. Vilkåret om bestemmende innflytelse i regnskapsloven
§ 1-3 annet ledd første punktum, jf. annet ledd annet punktum samt
tredje og fjerde ledd, gjelder tilsvarende.
d. Selskap som utarbeider selskapsregnskapet etter regnskapsloven
§ 3-9 tredje eller fjerde ledd, skal korrigere for elementer i fond
for urealiserte gevinster etter aksjeloven § 3-3a eller allmennaksjeloven
§ 3-3a.
Departementet kan gi nærmere regler om beregning av realkapitalandelen.
II
Denne endringslova tek til å gjelde straks med verknad frå og
med inntektsåret 2010.
Endringane under I femte ledd tek til å gjelde frå og med inntektsåret
2010, med verknad for utdelingar etter skattelova § 10-5 tredje
ledd, jf. niande ledd, som er vedteke av generalforsamlinga etter
25. mars 2010.
I.
Vedtak til lov
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om
toll og vareførsel (tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 1-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
a) lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) og Stortingets vedtak om merverdiavgift,
og
§ 12-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan uten hinder av første ledd godkjenne
at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven
§ 13 d.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
J.
Vedtak til lov
om endring i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar (havressurslova)
I
I lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar (havressurslova) gjer ein følgjande endring:
§ 23 første ledd første punktum skal
lyde:
Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje omsetje
fangst som er teken med fartøy som ikkje er merkeregistrert, eller
frå land, for meir enn den summen som er fastsett i lov 19. juni
2009 nr 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 2-1 første
ledd første punktum.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
K.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjer ein følgjande endringar:
§ 3-11 andre ledd bokstav j skal lyde:
j) omsetning av rett til å disponere kommunal
havn mot havneavgifter eller vederlag i samsvar med havne- og farvannsloven
§ 4-1 andre ledd bokstav c skal lyde:
c) forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven
Overskrifta i § 8-8 skal lyde:
Betaling via bank som vilkår for fradrag for inngående
merverdiavgift
§ 10-6 første ledd skal lyde:
(1) Lottfiskere som selv holder fiskeredskap i vedkommende
fiske, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift som er
betalt ved kjøp eller leie av de redskapene lottfiskerne deltar
med.
§ 12-1 andre ledd skal lyde:
(2) Tollregionen er avgiftsmyndighet når merverdiavgift
skal beregnes ved innførsel av varer og ved refusjon etter §§ 10-7
til 10-9.
§ 13-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan uten hinder av første ledd gi opplysninger
til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.
§ 15-1 åttande ledd skal lyde:
(8) Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette
kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Avgiftssubjektet skal bidra
til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også
gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen.
§ 15-7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Mottakere omfattet av § 15-6 skal bare levere oppgave for
de terminer det oppstår plikt til å beregne merverdiavgift.
§ 15-11 fjerde ledd skal lyde:
(4) I enkeltpersonforetak påhviler opplysnings- og oppgaveplikten
foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon
eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten,
eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.
§ 22-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Denne loven § 3-3 første ledd annet punktum, § 9-1
tredje ledd og § 9-8 oppheves med virkning fra 1. januar 2011.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
Jeg gjør oppmerksom på at det i Prop. 126 LS 2009-2010) - Endringar
i skatte- og avgiftsreglane er oppdaget en feil i utkast til lovtekst.
Jeg anmoder om at finanskomiteen i sin innstilling retter opp denne
i samsvar med gjennomgangen nedenfor.
Jeg viser til at det i skatteloven § 2-38 første ledd er foreslått
å oppheve bokstavene j og k, samt å foreta en endring av bokstav
i, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 11.7 ”Endringar i skattelova”.
Endringene innebærer kun en presisering av gjeldende rett og har ikke
materielle virkninger.
Feilen består i at sjette ledds henvisning til bokstavene a til
j i første ledd ikke blitt korrigert i samsvar med den nye bokstavinndelingen.
Siden bokstav j bortfaller og bokstav i vil inneholde det som tidligere
stod i bokstav k, bør § 2-38 sjette ledd etter endringen i første
ledd vise til bokstavene a til h og ikke
til bokstavene a til j.
Feilen kan rettes opp ved at det etter forslaget til endring
av § 2-38 andre ledd bokstav a, og før forslaget til endring av
§ 6-30 andre ledd første punktum, tas inn følgende tekst:
Ӥ 2-38 sjette ledd skal lyde:
For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til h skal tre prosent av inntekt som er fritatt
for skatteplikt etter denne paragraf, likevel anses som skattepliktig
inntekt.”
Oslo, i finanskomiteen, den 11. juni 2010
Torgeir Micaelsen |
Thomas Breen |
leder |
ordfører |