| | | | (i 1 000 kr) |
Kap. | Betegnelse | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 | Pst. endr.
10/11 |
1062 | Kystverket | 2 748 330 | 2 320 548 | -15,6 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 49 200 | 42 680 | -13,3 |
| Sum kategori 16.60 | 2 797 530 | 2 363 228 | -15,5 |
Kystforvaltning utgjør i 2011 om lag 54 pst.
av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Arbeidet på området
omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, forebyggende sjøsikkerhet,
beredskap mot akutt forurensning og håndtering av vrak. Programkategori
16.60 Kystforvaltning omfatter bevilgninger til Kystverket, Samfunnet
Jan Mayen og Loran-C og tilskudd til Redningsselskapet.
For kapitler og poster som ikke er nevnt i det
etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning. Kap. 5575 Sektoravgifter
under Fiskeri- og kystdepartementet behandles av finanskomiteen under
rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1062 | 2 748 330 | 2 320 548 | 15,6 |
Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 1 376,508
mill. kroner i 2011, en reell økning på 80,4 mill. kroner. Av dette
er 30 mill. kroner knyttet til økt bevilgning til slepebåtberedskap, 20
mill. kroner til utredning og etablering av BarentsWatch, 4,5 mill.
kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 0,9 mill. kroner
til transportplanlegging og 25 mill. kroner til styrket beredskap
mot akutt forurensning.
Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med
194,35 mill. kroner i 2011. I 2011 foreslås bl.a. bevilgningen til
håndtering av U-864 redusert fra 630 til 50 mill. kroner for å dekke
kostnader knyttet til videre utredninger og kvalitetssikring i 2011.
Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget
med 477,75 mill. kroner i 2011. Bevilgningen på posten foreslås
økt reelt med 8,8 mill. kroner i 2011 sammenlignet med saldert budsjett 2010.
Økningen er i sin helhet knyttet til økte bevilgninger til havner
og farleier.
Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold forslås
bevilget med 172,99 mill. kroner i 2011. Posten foreslås økt reelt
med 51,7 mill. kroner i 2011 sammenliknet med saldert budsjett 2010. Økningen
er knyttet til økt bevilgning på 30 mill. kroner til fartøyfornying,
1,7 mill. kroner til fornying av utstyr på sjøtrafikksentraler og
20 mill. kroner til navigasjons- og meldingssystemer.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget
med 55,65 mill. kroner i 2010, noe som innebærer en realøkning på
22,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010.
Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget
med 43,3 mill. kroner i 2010, en økning på 1,3 mill. kroner sammenliknet
med saldert budsjett 2010.
Komiteen viser til
at Kystverkets tre hovedmål er å bidra til effektiv sjøtransport,
sikre trygg ferdsel i norske farvann og hindre eller begrense miljøskader
som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk
territorium. Komiteen viser til at budsjettposten
støtter oppunder målsettingene for Kystverket, gjennom at budsjettposten
omfatter bevilgninger til drift av navigasjonsinstallasjoner, losing,
trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning,
drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og
Kystverkets administrasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Norge har en langstrakt kystlinje der
forholdene i utgangspunktet ligger svært godt til rette for sjøveis
transport. Flertallet mener derfor at båt som transportmiddel
er en viktig del av norsk samferdsel, og at sjøen i motsetning til
motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov. Flertallet viser
til at sjøtransport imidlertid stiller høye krav til effektive havner
og godt utbygget landbasert infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfredse
med at bevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan under Fiskeri-
og kystdepartementet styrkes. Disse medlemmer er
også tilfredse med at det foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten
ved å redusere kystavgifta og bedre den maritime infrastrukturen,
og at nordområdetiltaket BarentsWatch realiseres. Bevilgningen til
oppfølging av Nasjonal transportplan under Fiskeri- og kystdepartementets
ansvarsområde økes med 88,8 mill. kroner. I tillegg foreslås avgiftsnivået
redusert med 29,2 mill. kroner, gjennom en reduksjon av kystavgiften.
Samlet innebærer dette en styrking av oppfølgingen av Nasjonal transportplan
med 118 mill. kroner på Fiskeri- og kystdepartementets område. Fiskeri-
og kystdepartementets budsjettforslag for 2011 har en totalramme
på 4,4 mrd. kroner.
Økningen fordeles med 8,8 mill. kroner til fiskerihavner
og farleder, 22,9 mill. kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak,
4,5 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 20
mill. kroner til navigasjons- og meldesystemer og 2,6 mill. kroner
til fornying av utstyr ved sjøtrafikksentralene og transportplanlegging.
For å ta høyde for sluttfinansiering av et nytt anleggs- og oljevernfartøy
foreslås det å øke bevilgningen til fartøy med 30 mill. kroner til
76 mill. kroner i 2011.
Det foreslås å øke bevilgningen til beredskap mot
akutt forurensning med 25 mill. kroner i 2011, og disse medlemmer viser
til at det, basert på erfaringer fra aksjoner de siste årene, foreslås
at disse midlene blant annet brukes til å øke kompetanse hos Kystverket
og hos interkommunale utvalg mot akutt forurensning som blir satt
inn ved aksjoner. Disse medlemmer viser også til
at det foreslås avsatt midler til en rammeavtale for fiskefartøy
og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige oljeverndepotene langs
kysten, og mener dette et en klok tilnærming til denne utfordringen.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen vil foreta en ny og samlet vurdering av den nasjonale
slepebåtberedskapen. I påvente av utredningen foreslås det at den
etablerte slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet videreføres. Disse
medlemmer er tilfredse med at det foreslås at slepebåtberedskapen
på Vestlandet styrkes gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir
bedre tilgjengelighet av sleperessurser i regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om bygging
av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i revidert nasjonalbudsjett
for 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S.
nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi
og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet
til effektiv sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret 2012.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem handlingsplan
for håndtering av alle skipsvrak langs norskekysten.»
«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret
for havner og farleder fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at økt satsing på landforsyning
av strøm i havner både kan redusere klimautslipp og gi bedre lokal
luftkvalitet i flere byer. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen vurdere muligheten for et samarbeid med havneeierne
om tiltak som fremmer tilførsel av strøm fra land for skip som ligger
ved kai.
Komiteen viser til
at økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side gir
nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til et økende behov for sjøsikkerhet og beredskap i hele regionen.
Økt virksomhet innenfor olje- og gass-området etter at delelinjeavtalen
med Russland ble inngått. Og økt skipstrafikk. Disse medlemmer viser
til at issmeltingen i Arktis skjer desidert hurtigst langs den euroasiatiske
kyst. Dette medfører at skipstransport over nordøstpassasjen skjer
langt hurtigere enn forventet, og selv om denne farleden ikke kan
brukes hele året, så ble det sist sommer transportert jernmalm fra
Kirkenes til Kina med båt gjennom nord-østpassasjen. Mulighetene
for å transportere store mengder gods fra Kina, Korea og Japan gjennom
disse farledene er stor, og slik disse medlemmer ser
det, er det på høy tid at det kommer på plass statlige utredninger om
beliggenheter for havner som også kan knyttes opp til veg og bane
i nord.
Komiteen ser på merking
av farleder og oppgradering av navigasjonsinstallasjonene som en
viktig del av det ulykkesforebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det nå er 10 år siden Sleipnerulykken. En del forbedringer
er gjort for å sikre farleden for hurtigbåter langs kysten, men
mye gjenstår. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med en egen
plan om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking
av farleder.»
Komiteen legger vekt
på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor
legges inn på å forebygge forurensning. Komiteen mener
at det er viktig å ha et system med kort responstid og moderne utstyr
for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti påpeker at WWF gjør et viktig arbeid
knyttet til opplæring av frivillige mannskaper innen oljevernberedskap
i strandsonene gjennom prosjektet «Ren Kyst», og at frivillig oljevernberedskap
rykket inn på kort varsel etter «Full City»-havariet utenfor Langesund. Disse
medlemmer viser til at prosjektet «Ren Kyst» gir mye oljevernberedskap
for pengene, og mener derfor at frivillige krefter har en naturlig
plass innenfor oljevernberedskapen i fremtiden også.
Disse medlemmer ønsker samarbeidsavtaler om
oljevern med aktører som ferdes langs kysten, for eksempel Hurtigruten,
Redningsselskapet, fiskeflåten og handelsflåten. Disse medlemmer ser
for seg at slike samarbeidsavtaler kan føre til bedre oljevern ved
at staten ved en akutt katastrofesituasjon betaler de private aktørene
for oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at oljevernberedskapen har vært nedprioritert i Norge i en årrekke,
samt sitt forslag for å bøte på dette i Dokument 8:13 S (2009–2010)
om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Komiteen mener at
en effektiv offentlig sektor er svært viktig for at vi skal klare
å møte de ønsker og behov befolkningen har til gode velferdstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter
mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte
innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges
utgifter.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne
ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet,
på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering
og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse
dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Disse medlemmer ønsker på denne
bakgrunn å kutte posten med 68 825 000 kroner i forhold til regjeringens
opplegg, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett
2011.
Komiteen viser til
at budsjettposten omfatter bevilgninger til aksjoner for å bekjempe
akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved
fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten. Komiteen registrerer
at regjeringen foreslår å redusere posten fra 740,7 mill. kroner
i saldert budsjett 2010 til 194,4 mill. kroner i budsjettforslaget
for 2011. Komiteen viser videre til at Fiskeri- og
kystdepartementet får fullmakt til å kunne utgiftsføres inntil 15
mill. kroner ut over bevilgningen for å bekjempe akutt forurensning.
Komiteen viser til at bevilgningen
på posten i 2010 dekket 630 mill. kroner til håndtering av vraket
etter ubåten U-864 og 140 mill. kroner til fjerning av vraket «Murmansk». Komiteen registrerer
at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til håndteringen
av U-864 til 50 mill. kroner knyttet til kostnader til videre utredninger og
kvalitetssikring i 2011, og at bevilgningen til fjerningen av «Murmansk»
er redusert til 110 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
svært skuffet over regjeringens håndtering av saken om heving av
ubåten U-864, med sin livsfarlige kvikksølvlast, utenfor Fedje i Hordaland. Flertallet mener
alt lå godt til rette for å gå videre med planene om heving av vraket og
den livsfarlige lasten. Flertallet mener regjeringen
gjorde en fullstendig helomvending, og gikk bort fra løftet de hadde
gitt lokalbefolkningen og andre som er engstelige for hva kvikksølvlekkasje
og påvirkning på det marine miljøet vil bety. Flertallet frykter
at når regjeringen nok engang reduserer denne posten så har man
i realiteten lagt hele saken på is. Flertallet vil
påpeke at dette er stikk i strid med hva statsråden og representanter
for regjeringspartiene hevdet så sent som under behandlingen av
revidert statsbudsjett for 2010. Flertallet minner
om at det fra disse ble lovet en avklaring og fremdrift i statsbudsjettet
for 2011. Flertallet konstaterer at regjeringen nok en
gang bryter sine løfter i denne saken
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks legge fram
en tidsplan med sikte på å gjennomføre en heving av U-864 og dens
farlige last i havet utenfor Fedje.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener kvikksølvlasten
må fjernes med så liten risiko som mulig, og med de ressursene som
er nødvendig for å sikre god framdrift. Regjeringens beslutning
om heving står fast. Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen følger opp Stortingets vedtak ved at Kystverket
har fått i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning for håndtering
av vraket. Arbeidet er igangsatt, og det tas sikte på at utredningen
skal være ferdig vinteren 2010/2011. Utredningen skal deretter gjennomgå
ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2011 orientere Stortinget om den
videre framdrifts-planen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
satse på et mindre antall nasjonale havner med riksveitilknytning,
og viser til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse
medlemmer vil derfor definere følgende havner som nasjonale
stamhavner: Moss, Oslo, Drammen/Hurum, Larvik/Grenland, Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Bodø, Narvik,
Tromsø og Kirkenes. Disse medlemmer vil legge vekt
på at disse havnene får utvikle seg som knutepunkter mellom ulike
transportformer. De øvrige havnene beholder benevnelsen stamnetthavn.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009),
om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak
knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, samt tilsvarende forslag
i denne innstillingen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn øke bevilgningene i posten med 25 mill. kroner, jf. forslag
til alternativt budsjett. Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at disse medlemmer setter av en investeringsramme til kystformål
på 300 mill. kroner i kap. 1380 post 64.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Stad skipstunnel er omtalt i Prop. 1 S (2010–2011), der det
kommer frem at arbeidet med ekstern kvalitetssikring KS1 og KS2
er forsinket, men at det legges opp til å ferdigstille kvalitetssikringen
av konseptvalg (KS1) i 2011.
Flertallet viser til at Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet felles forslag om prosjektering
av Stad skipstunnel i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), Innst. 13 S
(2009–2010) og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011
i Innst. 350 S (2009–2010).
Flertallet viser til at tunnelen
har blitt utredet og prosjektet kvalitetssikret i 21 år, men skal
nå utredes og kvalitetssikres nok en gang. Flertallet vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede prosjektet Stad
skipstunnel som OPS-prosjekt.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
arbeidet er i rute i forhold til tidsplanen som er estimert i NTP 2010–2019.
Disse medlemmer viser til merknad
om OPS i kapittel 4.13.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
kjent med at Kystverket har gjennomført geotekniske, miljømessige
og marinarkeologiske undersøkelser for områdene i og ved Steinvågsundet
i Ålesund. I forbindelse med at man nå i 2011 skal utdype hovedleden
over Lepsøyrevet (1700x100 m), skal mye av massene fra Lepsøyrevet
benyttes til utfylling av Ålesund havn sitt anlegg på Flatholmen.
Flertallet er gjort kjent med
at det for å få på plass en helhetlig prosess og optimal utnytting av
masser og utstyr, må man vurdere å prioritere de mindre prosjektene
i og ved Steinvågsundet til gjennomføring samtidig eller i direkte
tilknytning til utdypingen av farleden over Lepsøyrevet. Flertallet vil
derfor be om at dette gjennomføres i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget til bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
påpeke at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre uttalte følgende i sine merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for 2009:
«Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing
på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet
i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge
forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat
med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning,
dersom uhellet først er ute.»
Dette flertallet påpeker at regjeringspartiene Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derimot hevdet at regjeringen
systematisk hadde styrket oljevernberedskapen, og avfeide opposisjonspartienes
velbegrunnede bekymring. Miljøvernminister Erik Solheim sa i Stortinget
18. juni 2009 at det ikke er behov for statlig slepebåtberedskap
i Sør-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Representantforslag 13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik
og Harald T. Nesvik om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap,
som inneholder følgende delforslag:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge
frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende
finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.»
«Stortinget
ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten
med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert
på seilingsleden langs kysten.»
«Stortinget ber Regjeringen
legge frem en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning,
utstyr og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå
ved alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier
slik beredskap.»
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en grundig ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen
i forbindelse med «Full City»-havariet utenfor Langesund.»
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem plan
med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse
av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets
egne fartøyer for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
offentlige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp,
rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres
av Riksrevisjonen.»
Disse medlemmer øker på denne
bakgrunn bevilgningen med 50 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er et økende behov for slepebåtkapasitet
i Nord-Norge sett i lys av aktiviteten på sokkelen, samt frakt av
olje fra Russland. Dette medlem viser derfor til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det avsettes 20 mill.
kroner til økt beredskap og slepebåtaktivitet i nordlige havområder.
Komiteen vil fremheve
betydningen av gode fiskerihavner og farleder. Dette er infrastruktur som
har stor betydning for næringslivet langs kysten. Overgang til nye
og ofte større fiskefartøy krever større dybde i havnene. Anløp
av større fraktefartøy for transport av fisk og fiskeprodukter krever
også større dybde og bedre manøvreringsareal i havnene, og strengere krav
til miljøopprydding øker kostnadene ved fordypning av havner der
det er forurensede bunnsedimenter. Regjeringen ivaretar behovene på
dette området med å styrke bevilgningen til havner og farleder.
Komiteen støtter forslaget til
bevilgning for 2011 der det foreslås en bevilgning på 55,65 mill.
kroner. Dette innebærer en realøkning på 22,9 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2010.
Komiteen gir også sin tilslutning
til en engangsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten, jf.
eget forslag til romertallsvedtak.
Komiteen viser til
at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og
er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter
at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser
til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom
offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR
som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer
frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til
sjøs.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag
til bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Redningsselskapet gjør en svært viktig innsats på sjøen for
å redde mennesker og materiell fra ulykker. Dette flertallet viser
til at Redningsselskapet i 2010 har bidratt ved en rekke havarier
langs kysten, og at Redningsselskapet også er en del av ryggraden
i oljevernberedskapen langs kysten.
Dette flertallet viser til den
imponerende «1. linje tjeneste» Redningsselskapet yter i svært mange
havarier og motorstans-tilfeller langs kysten, fordi skøytene befinner
seg langs hele kysten. Dette flertallet konstaterer
at dette er hendelser vi ikke hører så mye om, nettopp fordi Redningsselskapet
er raskt på plass med sleper om bord i havaristen, og store katastrofer
avverges/kontrolleres til større slepefartøy kommer til unnsettning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2008–2009) verken kompenserte
for prisstigning på drivstoff og vedlikehold, eller for den generelle
prisstigningen, og at dette ikke ble rettet opp i Prop. 1 S (2009–2010)
eller Prop. 1 S (2010–2011). Disse medlemmer vil
øke bevilgningene til Redningsselskapet med 30 mill. kroner utover
regjeringens forslag i sitt alternative budsjett, bl.a. for å sikre
drift av alle dagens redningsskøyter, jf. Fremskrittspartiets forslag til
alternativt statsbudsjett 2011.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
4062 | 9 453 | 9 453 | 3,1 |
Bevilgningen er forslag under post 2 Andre inntekter,
og omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter
knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.
Komiteen viser til
at budsjettposten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne,
samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning. Komiteen slutter
seg til forslaget om 9,75 mill. kroner i inntekter på posten i 2011. Komiteen viser
til at gebyrinntektene under Kystverket fra 2010 er gjort om til
sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet. Komiteen vil
i den forbindelse vise til de respektive partiers merknader om sektoravgifter
under kap. 5575 post 74, jf. Innst. 3 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at gebyrinntekter som tidligere var en del av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett
nå behandles av finanskomiteen. Disse medlemmer viser
til kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
som samlet har en budsjettert inntekt på 692 mill. kroner i 2011. Disse
medlemmer peker spesielt på at post 74 Sektoravgifter til
Kystverket i budsjettet er oppført med hele 639 mill. kroner og
omfatter Kystverkets inntekter fra hhv. losavgift, kystavgift og
sikkerhetsavgift. Disse medlemmer har merket seg
at kystavgiftens andel av statens utgifter knyttet til farleder
med mer i budsjettet er foreslått redusert fra 30 til 20 pst. Likevel
gjenstår en betydelig sektoravgift som også fremstår som en særavgift
på sjøtransport. Disse medlemmer har merket seg innspill
i forbindelse med transport- og kommunikasjonskomiteens høringer
om budsjettet for 2011 knyttet til los- og sikkerhetsavgifter og sjøtransportens
konkurranseevne. Disse medlemmer har særlig merket
seg analyser av avgiftsstrukturen for sjøtransport som viser at langt
større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet
til offentlige avgifter enn for transport med bil. Denne situasjonen
er til hinder for økning i varetransport med sjøtransport og som
er en omforent politisk målsetting i NTP 2010–2019. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem egen
sak om sektorgebyrer for sjøtransport og legge til grunn at det
gjennomføres en uavhengig analyse av behovet for lostjenester og
inndekning av lostjenester gjennom sektorgebyr.»
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1070 | 49,2 | 42,68 | -13,3 |
4070 | 4,588 | 4,729 | 3,1 |
Kap. 1070 foreslås bevilget med 42,68 kroner
i 2011. Kapitlet omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og investeringer
og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C-systemet, som
er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.
Komiteen merker seg
og understreker viktigheten av at regjeringen foretar vurdering
av vedlikeholdstiltak fortløpende.
Komiteen har utover dette ikke
andre merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.