7.1 Kap. 456 og kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

7.1.1 Sammendrag

Som ledd i avslutningen av trinn én av et nytt felles radiosamband for nødetatene – Nødnett, foreslås bevilgningen for 2011 på kap. 456 post 1 Driftsutgifter redusert med 121,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Det foreslås at posten bevilges med 139,9 mill. kroner.

På bakgrunn av erfaringene i driften av Direktoratet for nødkommunikasjon foreslås bevilgningen til drift av direktoratet økt med 24 mill. kroner i 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging av Nødnett når evaluering og kvalitetssikring er ferdigstilt. For å ta høyde for bevilgningsbehov i 2011 som følge av en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging, foreslår regjeringen å bevilge 21 mill. kroner under post 1 til dette formål.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser foreslås bevilget med 385,7 mill. kroner, dette er en økning med om lag 258,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010. Beløpet tar høyde for investering i radionett, utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler og terminaler i 2011 ved et eventuelt vedtak i 2011 om landsdekkende utbygging av Nødnett. Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456 post 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2.

Kap. 3456 post 1 Brukerbetaling forelås økt med 14,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010 og bevilget med 18,8 mill. kroner. Forventet brukerbetaling er basert på de prinsipper for brukerbetaling som ble redegjort for i St.prp. nr. 30 (2006–2007). Post 2 Refusjoner foreslås redusert med om lag 17 mill. kroner, og bevilget med 6,5 mill. kroner.

7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslaget om å bevilge 525,57 mill. kroner i 2011 på kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon. Bevilgningen skal nyttes til drift av direktoratet og til å sluttføre arbeidet med første utbyggingstrinn av Nødnett som vil bidra til en mer effektiv ressursbruk, økt trygghet i samfunnet og for de ansatte i nød- og beredskapsetatene og en styrket politikraft. Komiteen har merket seg at regjeringen, som følge av statens ansvar og forpliktelser ved driften av første byggetrinn, foreslår å øke bevilgningen til drift av direktoratet med 24 mill. kroner i 2011. Komiteen har videre merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging av Nødnett når evaluering og kvalitetssikring av første utbyggingsområde er ferdigstilt. Det er tatt høyde for bevilgningsbehov i 2011 som følge av en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging. Det er således foreslått 21 mill. kroner under post 1 Driftsutgifter og 385,7 mill. kroner under post 45 Større nyanskaffelser til dette formål.

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning under kap. 456 og kap. 3456.

Komiteen har merket seg at første trinn av Nødnett er nær ferdigstillelse og at alle politiets brukere, samt brukere fra brann og helse, nytter radiosambandet i sitt daglige operative arbeid. Videre har komiteen merket seg at politiets og brannvesenets brukere gir gode tilbakemeldinger på sine erfaringer ved bruk av Nødnett.

Komiteen viser videre til Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 30 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 104 (2006–2007), fattet følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet gis fullmakt til å

• 1. inngå kontrakt om leveranse av nytt digitalt nødnett for igangsetting av utbygging av et første utbyggingsområde innenfor en kostnadsramme på 900 mill. Første utbyggingsområde omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker, og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.

• 2. inngå kontrakt om leveranse for utbygging av resten av landet med forbehold om at landsdekkende utbygging ikke kan igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt har vedtatt videre utbygging.»

Komiteen har merket seg at enkelte evalueringsaktiviteter er påbegynt og gjennomført, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (2008–2009). Komiteen har også merket seg at det vil bli gjennomført en omfattende evaluering av første trinn knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring før regjeringen legger fram forslag for Stortinget om videre utbygging. Videre at brukerevalueringen som skal inngå som del av regjeringens beslutningsgrunnlag, vil basere seg på et representativt utvalg brukere i og mellom etatene.

Komiteen viser for øvrig til merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008):

«Komiteen stiller derfor spørsmål ved behovet for etatsvise driftsorganisasjoner ved overgangen til ett felles nødnett. Komiteen mener det bør vurderes om det bør foretas en sentralisering av driftsoppgavene for de tre nødetatene. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til dette før en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging.»

Komiteen ser fram til evalueringen, og ber regjeringen også gi en vurdering av sentralisering av driftsoppgavene for de tre nødetatene, jf. ovennevnte komitémerknad, i denne evalueringen.

Komiteen understreker behovet for Nødnett i hele landet, og viser i den forbindelse til merknaden i Innst. S. nr. 104 (2006–2007):

«Komiteen vil understreke at behovet for nytt nødnett er til stede over hele landet. Dagens sambandsutstyr er lite tjenlig, og det er derfor viktig å sørge for at hele landet får nytt nødnett uten unødvendige forsinkelser.»

Komiteen har merket seg at første utbyggingsområde av Nødnett ferdigstilles våren 2011. Dette gir en forsinkelse på om lag tre år i forhold til opprinnelig fremdriftsplan for utbyggingen. Komiteen ser alvorlig på denne forsinkelsen.

Komiteen understreker at det er viktig at det så langt som mulig, legges til rette for at blant annet frivillige organisasjoner som driver med redningsarbeid, kan bruke det nye nødnettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser med uro på at videre utbygging av Nødnett er forsinket med 3 år. Tap av både viktig kompetanse og fordyrende omkostninger som følge av utsettelsen bør forsøkes minimalisert. Utsettelsen burde vært unngått.

Flertallet vil vise til at kommuner som har deltatt i oppstart av Nødnett i Indre Østfold, har varslet om økte utgifter i forbindelse med drift av dette. Det er ikke slik at kommuner før oppstart av nytt Nødnett har hatt «unormalt lave driftsutgifter» på gammelt samband. Flere kommuner har de siste årene måttet fornye både basestasjon (sender), personsøkere og radioer, samt høye reparasjonsutgifter for å holde liv i noe utstyr til det nye skulle komme. Det er viktig at de reelle kostnader for kommunene synliggjøres og fullt ut kompenseres.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at organisasjoner som driver med redningsarbeid, gis anledning til å benytte det nye nødnettet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om nødnettet i innstillingens kapittel 2.2.2. Disse medlemmer peker på at implementeringen av det nye nødnettet er i gang etter en rekke utsettelser på grunn av store problemer i forbindelse med implementeringen og oppstarten. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som omhandler de økonomiske konsekvensene for kommunene og etatene i forbindelse med innføring og drift av det nye nødnettet. Saken må også synliggjøre hvordan de eventuelle merutgiftene skal finansieres.»