Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tove Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Eli Rodum Agdestein, Øyvind Halleraker og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Lasse Kinden Endresen, fra
Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, og fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, viser til at rammeområde 17 omfatter
inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet, Fiskeri-
og kystdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og
Justis- og politidepartementet.
Tabellen viser budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II
for rammeområde 17.
Rammeområde 17. Kapitler og poster under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
og Justis- og politidepartementet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster
i rammeområde 17
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Utgifter i hele kroner |
Justis- og politidepartementet |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | 525 570 000 |
| 1 | Driftsutgifter | ||139 870 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 385 700 000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
1062 | | Kystverket | 2 320 548 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 45 | 1 376 508 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 194 350 000 |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan
overføres | 477 750 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 | 172 990 000 |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan
overføres | 55 650 000 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 43 300 000 |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 42 680 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 42 680 000 |
|
Samferdselsdepartementet |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 187 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 128 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 26 700 000 |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. . | 30 200 000 |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 2 500 000 |
1301 | | Forskning og utvikling mv. . | 241 100 000 |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. . | 17 100 000 |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | 150 800 000 |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet, kan overføres | 73 200 000 |
1310 | | Flytransport | 692 600 000 |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter, kan
overføres,
kan nyttes under kap. 1311 post 71 | 692 600 000 |
1311 | | Tilskudd til regionale flyplasser | 26 600 000 |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan
overføres,
kan nyttes under kap.1310 post 70 | 26 600 000 |
1313 | | Luftfartstilsynet | 179 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 179 600 000 |
1314 | | Statens havarikommisjon for transport | 59 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 59 000 000 |
1320 | | Statens vegvesen | 15 084 900 000 |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveier m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post
30, post 31 og post 72 | 7 170 100 000 |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan
overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 | 443 000 000 |
| 30 | Riksveiinvesteringer, kan overføres,
kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 | 5 498 400 000 |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes
under post 30 | 524 800 000 |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | 142 100 000 |
| 36 | E16 over Filefjell, kan overføres | 120 000 000 |
| 37 | E6 vest for Alta, kan overføres | 110 000 000 |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene | 103 800 000 |
| 62 | Tilskudd til rassikring på fylkesveier | 526 300 000 |
| 72 | Kjøp av riksveiferjetjenester, kan
overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 | 446 400 000 |
1330 | | Særskilte transporttiltak | 824 800 000 |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan
overføres | 513 100 000 |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes
| 291 100 000 |
| 75 | Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser
| 20 600 000 |
1350 | | Jernbaneverket | 9 266 400 000 |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 30 | 4 923 000 000 |
| 25 | Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan
overføres | 76 300 000 |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres,
kan nyttes under post 23 | 3 875 200 000 |
| 31 | Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres | 366 300 000 |
| 33 | Fysisk skille Jernbaneverket - BaneTele AS, kan overføres | 25 600 000 |
1351 | | Persontransport med tog | 2 220 100 000 |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog, kan
overføres | 2 220 100 000 |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | 51 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 51 600 000 |
1370 | | Posttjenester | 345 000 000 |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 345 000 000 |
1380 | | Post- og teletilsynet | 208 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 167 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 14 800 000 |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan
overføres | 26 100 000 |
|
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
1560 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | 287 382 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 176 265 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 27 067 000 |
| 22 | Betaling av eID fra private leverandører | 8 200 000 |
| 23 | Elektronisk ID, kan overføres | 75 850 000 |
1561 | | IKT-politikk | 25 969 000 |
| 22 | Samordning av IKT-politikken, kan
overføres | 13 019 000 |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 4 444 000 |
| 72 | Tilskudd til forebyggende informasjonssikring | 6 506 000 |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 2 000 000 |
1562 | | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | 27 691 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 190 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program, kan
overføres | 23 501 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 17 | 32 617 140 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | 25 340 000 |
| 1 | Brukerbetaling | 18 819 000 |
| 2 | Refusjoner | 6 521 000 |
4062 | | Kystverket | 9 750 000 |
| 2 | Andre inntekter | 9 750 000 |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 4 729 000 |
| 1 | Inntekter fra kioskdrift | 549 000 |
| 7 | Refusjoner | 4 180 000 |
4300 | | Samferdselsdepartementet | 2 100 000 |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 100 000 |
4313 | | Luftfartstilsynet | 126 800 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 126 800 000 |
4320 | | Statens vegvesen | 474 400 000 |
| 1 | Salgsinntekter m.m. . | 156 400 000 |
| 2 | Diverse gebyrer | 288 100 000 |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper | 29 900 000 |
4350 | | Jernbaneverket | 599 000 000 |
| 1 | Kjøreveisavgift | 26 600 000 |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester mv. . | 232 000 000 |
| 6 | Videresalg av elektrisitet til togdrift | 264 100 000 |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 76 300 000 |
4380 | | Post- og teletilsynet | 172 100 000 |
| 1 | Diverse gebyrer | 162 100 000 |
| 51 | Fra reguleringsfondet | 10 000 000 |
4560 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | 5 675 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 3 675 000 |
| 4 | Internasjonale oppdrag | 2 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5619 | | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | 236 800 000 |
| 80 | Renter | 236 800 000 |
5624 | | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 34 000 000 |
| 80 | Renter | 34 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 17 | 1 690 694 000 |
| | Netto rammeområde 17 | 30 926 446 000 |
Ved vedtak i Stortinget 25. november 2011 er netto
rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til kr 30 926 946 000, jf.
Innst. 2 S (2010–2011). Rammen er meddelt komiteen i brev fra Stortingets
presidentskap datert 25. november 2010.
Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen
eller fremsettes ved behandlingen av den, kan ikke gå utover den
ramme Stortinget har vedtatt, jf. Stortingets forretningsorden § 21.
I etterfølgende tabell gis en oversikt over
budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011),
og videre primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare poster
med avvik. Endring sammenliknet med regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 17 (i hele
tusen kroner) |
1062 | | Kystverket | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 376 508 | 1 376 508 (0) | 1 307 683 (-68 825) | 1 376 508 (0) | 1 396 508 (+20 000) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 477 750 | 477 750 (0) | 502 750 (+25 000) | 477 750 (0) | 477 750 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 172 990 | 172 990 (0) | 222 990 (+50 000) | 172 990 (0) | 172 990 (0) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 43 300 | 43 300 (0) | 73 300 (+30 000) | 43 300 (0) | 43 300 (0) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 128 000 | 128 000 (0) | 116 000 (-12 000) | 118 000 (-10 000) | 128 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. | 30 200 | 30 200 (0) | 40 200 (+10 000) | 30 200 (0) | 30 200 (0) |
1301 | | Forskning og utvikling mv. | | | | | |
| 50 | Samferdselsforskning | 150 800 | 150 800 (0) | 100 800 (-50 000) | 150 800 (0) | 160 800 (+10 000) |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet | 73 200 | 73 200 (0) | 0 (-73 200) | 73 200 (0) | 73 200 (0) |
1311 | | Tilskudd til regionale flyplasser | | | | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser | 26 600 | 26 600 (0) | 46 600 (+20 000) | 26 600 (0) | 26 600 (0) |
1320 | | Statens vegvesen | | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av
riksveger m.m. | 7 170 100 | 7 170 100 (0) | 8 170 100 (+1 000 000) | 7 170 100 (0) | 7 270 100 (+100 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 5 498 400 | 5 498 400 (0) | 6 998 400 (+1 500 000) | 6 098 400 (+600 000) | 5 628 400 (+130 000) |
| 31 | Rassikring | 524 800 | 524 800 (0) | 874 800 (+350 000) | 524 800 (0) | 524 800 (0) |
| 32 | Planlegging av OPS-prosjekter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200 000) | 0 (0) |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene | 103 800 | 103 800 (0) | 211 025 (+107 225) | 103 800 (0) | 103 800 (0) |
| 62 | Tilskudd til rassikring på fylkesveger | 526 300 | 526 300 (0) | 876 300 (+350 000) | 526 300 (0) | 526 300 (0) |
| 63 | Fylkesveier, tilskudd til fylkes-kommunene | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200 000) | 0 (0) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 446 400 | 446 400 (0) | 521 400 (+75 000) | 446 400 (0) | 446 400 (0) |
| 73 | Trafikksikkerhetstiltak | 0 | 0 (0) | 200 000 (+200 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 74 | Kjøp av fylkesveifergetjenester (NY) | 0 | 0 (0) | 325 000 (+325 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 513 100 | 513 600 (+500) | 1 024 100 (+511 000) | 726 100 (+213 000) | 578 100 (+65 000) |
| 61 | Styrking av kollektivtrafikken -
Storbypakke (Ny post) | 0 | 0 (0) | 150 000 (+150 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 61 | Belønningsordning for gang-/sykkeltiltak i byene | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) |
| 61 | Bybanen i Bergen: grunnerverv og plan videreføring til
Flesland | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) |
| 71 | Trygge skoleveier, gang- og sykkelveier (belønningsordning) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100 000) |
| 75 | Kompensasjon til distriktene for forskjeller- i drivstoffpriser | 20 600 | 20 600 (0) | 0 (-20 600) | 0 (-20 600) | 20 600 (0) |
1350 | | Jernbaneverket | | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 4 923 000 | 4 923 000 (0) | 5 023 000 (+100 000) | 4 918 000 (-5 000) | 5 023 000 (+100 000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 3 875 200 | 3 875 200 (0) | 4 625 200 (+750 000) | 3 875 200 (0) | 4 045 200 (+170 000) |
| 33 | Fysisk skille Jernbaneverket - BaneTele AS | 25 600 | 25 600 (0) | 25 600 (0) | 0 (-25 600) | 25 600 (0) |
1370 | | Posttjenester | | | | | |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 345 000 | 345 000 (0) | 249 500 (-95 500) | 145 000 (-200 000) | 345 000 (0) |
1380 | | Post- og teletilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 167 300 | 167 300 (0) | 156 544 (-10 756) | 167 300 (0) | 167 300 (0) |
1382 | | Rentekompensasjon transporttiltak | | | | | |
| 60 | Rentekompensasjon riksveiinvesteringer (ny post) | 0 | 0 (0) | 332 113 (+332 113) | 0 (0) | 0 (0) |
| 61 | Rentekompensasjon rassikring riksveger (ny post) | 0 | 0 (0) | 4 337 (+4 337) | 0 (0) | 0 (0) |
| 62 | Rentekompensasjon rassikring fylkesveier (ny post) | 0 | 0 (0) | 4 337 (+4 337) | 0 (0) | 0 (0) |
| 63 | Rentekompensasjon jernbaneinvesteringer (ny post) | 0 | 0 (0) | 104 838 (+104 838) | 0 (0) | 0 (0) |
| 64 | Rentekompensasjon kyst (ny post) | 0 | 0 (0) | 5 190 (+5 190) | 0 (0) | 0 (0) |
| 65 | Rentekompensasjon bredbånd (ny post) | 0 | 0 (0) | 12 975 (+12 975) | 0 (0) | 0 (0) |
| 66 | Rentekompensasjon særskilte proskjenter (ny post) | 0 | 0 (0) | 35 361 (+35 361) | 0 (0) | 0 (0) |
| 67 | Rentekompensasjon Storbypakke (ny post) | 0 | 0 (0) | 174 211 (+174 211) | 0 (0) | 0 (0) |
| 68 | Rentekompensasjon store drift og vedlikeholdsproskjenter
(ny post) | 0 | 0 (0) | 71 103 (+71 103) | 0 (0) | 0 (0) |
| 69 | Rentekompensasjon trafikksikkerhetstiltak (ny post) | 0 | 0 (0) | 14 221 (+14 221) | 0 (0) | 0 (0) |
| 70 | Rentekompensasjon fergekaier riksveiferger (ny post) | 0 | 0 (0) | 3 795 (+3 795) | 0 (0) | 0 (0) |
| 71 | Rentekompensasjon fergekaier fylkesveierferger (ny post) | 0 | 0 (0) | 16 443 (+16 443) | 0 (0) | 0 (0) |
1560 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 265 | 176 265 (0) | 116 265 (-60 000) | 126 265 (-50 000) | 176 265 (0) |
1561 | | IKT-politikk | | | | | |
| 50 | Bredbånd, kan overføres | 0 | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 17 | 32 617 140 | 32 617 640 (+500) | 38 608 408 (+5
991 268) | 33 568 940 (+951 800) | 33 337 140 (+720 000) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde 17 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 17 | 1 690 694 | 1 690 694 (0) | 1 690 694 (0) | 1 690 694 (0) | 1 690 694 (0) |
| | Sum netto rammeområde 17 | 30 926 446 | 30 926 946 (+500) | 36 917 714 (+5
991 268) | 31 878 246 (+951 800) | 31 646 446 (+720 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til sine respektive partiers alternative forslag til rammer for
rammeområde 17 i Innst. 2 S (2010–2011). Flertallet viser
til sine respektive partiers primærstandpunkter i kapittel 2.2 Generelle
merknader fra komiteen.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har
ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak
under rammeområde 17.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener den rød-grønne flertallsregjeringen
med det framlagte samferdselsbudsjettet tar et nytt stort løft for
veg- og jernbanenettet i landet. Disse medlemmer er særlig
glad for satsinga på drift og vedlikehold, fordi det er essensielt
å ta vare på den infrastrukturen vi allerede har, både for å bedre
trafikksikkerheten og livskvaliteten til folk flest. Det foreslåtte
budsjettet vil stanse forfallet på vegene og starte arbeidet med
å ta igjen etterslepet på jernbanen.
Disse medlemmer understreker
at satsinga på veg og bane er på et historisk høyt nivå. Forslaget
for 2011 er på 29,4 mrd. kroner. Det er en vekst på 2,8 mrd. kroner
eller 10,6 pst sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Med dette har
bevilgningene til veg økt med om lag 44 pst siden 2005, og til jernbane
med om lag 67 pst.
Dette har blant annet resultert i at 534 km
riksveg er åpna for trafikk i perioden 2006–2009, 168 km firefelts
riksveg er bygd, og 262 km gang- og sykkelveier er tilrettelagt
for gående og syklende langs riksveier disse årene. Disse medlemmer er
videre tilfredse med at det i perioden 2006 til 2011 er ferdigstilt
35 km ny jernbane. Av dette er 27 km dobbeltspor, og omfatter strekningene
Lysaker–Sandvika, Sandnes–Stavanger og Barkåker–Tønsberg. Sju kryssingsspor
er forlenga eller bygd nye. Om lag 50 stasjoner har fått en vesentlig
utbedring, og i tillegg er det gjennomført en rekke mindre utbedringer.
Et større arbeid foregår med oppgradering av informasjonsanleggene
hvor 200 nye stasjoner har fått eller vil få nye informasjonsanlegg
i løpet av 2011.
Disse medlemmer viser også til
at Jernbaneverket har lagt ned eller sikra om lag 600 usikra planoverganger.
Disse medlemmer viser til at
det bevilges 15,1 mrd. kroner til vegformål. Til veivedlikehold
er det foreslått 1,55 mrd. kroner, og dette er en økning på hele
60 pst. Disse medlemmer understreker at dette vil
gjøre det mulig å dekke store behov som følge av etterslep i vedlikeholdet,
kostnadsøkning, trafikkøkning og nye veganlegg. Basert på dagens
utregningsmodeller blir veksten i etterslepet i vedlikeholdet stanset.
Bevilgningen vil også blant annet gi 1 000 km med
nytt asfaltdekke på riksvegene. Disse medlemmer viser
også til at det blir en økning i bevilgningene til investeringer.
I alt 6,92 mrd. kroner er foreslått som statlige bevilgninger til veginvesteringer,
en økning på 444 mill. kroner eller 6,9 pst. sammenliknet med saldert
budsjett 2010. Dette vil føre til at større investeringsprosjekt
blir avslutta og vil bidra til bedre fremkommelighet og redusert
reisetid. I tillegg til start av nye prosjekt er det også satt av
planmidler til prosjekt som på lengre sikt vil gi betydelig bedre
framkommelighet. I Prop. 36 S (2010–2011) foreslår den rød-grønne
regjeringen for øvrig en ytterligere styrking av bevilgningen til vegplanlegging. Disse
medlemmer viser videre til at budsjettforslaget for 2011
følger opp regjeringens mål om en milliard kroner årlig til rassikring
i perioden 2010–2019. Det er foreslått 1,05 mrd. kroner til rassikring,
en økning på 23,7 pst fra 2010. 526 mill. kroner skal gå til rassikringsprosjekt
på fylkesvegnettet, mens resten skal benyttes på riksveger. Klimaendringene
fører til økt rasfare. Regjeringens satsing på rassikring gir økt
livskvalitet for folk bosatt langs rasutsatte strekninger og høyere
effektivitet for næringsliv som er avhengig av å benytte rasutsatte
ferdselsårer.
Bevilgningen til riksvegformål øker totalt med 11,2
pst. Disse medlemmer understreker at siden det rød-grønne
flertallet overtok regjeringsmakta i 2005, er økningen til vegformål
på 6,84 mrd. kroner eller 43,9 pst, målt i 2011-kroner. Overføringa
av vegnett til fylkene er det da tatt hensyn til.
Disse medlemmer er opptatt av
å bedre trafikksikkerheten, også på riksvegene. Disse medlemmer viser
til at antall trafikkdrepte i 2009 var 212, noe som er det laveste
tallet siden 1954. Selv om antall drepte ved utgangen av oktober
2010 ligger noe over tallet fra 2009, så er det nedgang både i antall
ulykker og i antall skadde fra året før.
Disse medlemmer er opptatt av
at det i trafikksikkerhetsarbeidet er viktig å ha fokus på hele trafikksystemet,
både trafikanten, kjøretøyet og vegen.
Disse medlemmer mener trafikksikkerhetstiltak
som blant annet bygging av midtrekkverk, etab-lering av forsterket
midtoppmerking, utbedring av sideterreng, vegbelysning, m.m., er
viktige tiltak og er vil derfor understreke viktigheten av satsingen
på programområdene.
Disse medlemmer mener det må
investeres mer på denne typen trafikksikkerhetstiltak og foreslår
derfor at innsatsen til midtrekkverk og brede midtfelt/rumlefelt
økes med 20 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Denne omprioriteringen
gjennomføres som en omfordeling innenfor kap. 1320 post 30. Med
denne omprioriteringen økes antall km ferdigstilt midtrekkverk i
2011 til 25 km. Med 25 km ferdigstilt midtdeler i 2011 holdes utbyggingstakten
på det ambisjonsnivået Stortinget har satt i Nasjonal transportplan
2010–2019.
Disse medlemmer er også tilfredse
med at det er funnet midler til et nytt forskningsprogram innen
trafikksikkerhet. Dette er nødvendig for å fremskaffe mer kunnskap
om hvordan vi kan forebygge ulykker og møte framtidige trygghetsutfordringer
i hele transportsektoren.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å få togtrafikken mer pålitelig og øke driftsstabiliteten.
Derfor er disse medlemmer fornøyde med at regjeringen
også i 2011 holder fram med budsjettløftet på jernbane, som ble
startet i 2005. Regjeringen foreslår 11,5 mrd. kroner til jernbaneformål
for 2011, og dette er en økning på 13,4 pst. fra saldert budsjett
2010. Økningen fra 2005 er på hele 3,7 mrd. kroner – eller 67,2
pst. – målt i 2011-kroner. 4,9 mrd. kroner er foreslått til drift
og vedlikehold, og dette er en økning på 12,2 pst. fra saldert budsjett
2010. Disse medlemmer understreker at regjeringen
med dette går lenger enn det som er lagt til grunn i NTP-ramma. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår å sette
av 557 mill. kroner til langsiktige fornyelsestiltak i Oslo-området,
det såkalte Osloprosjektet. Det er foreslått 4,24 mrd. kroner til
investeringer, en økning på 8,9 pst. Dette legger grunnlaget for
sluttføring av den enorme og svært viktige utbyggingen av et nytt dobbeltspor
Lysaker–Asker og til å holde god framdrift i andre store prosjekter
som dobbeltsporet Holm–Holmestrand–Nykirke. Også dobbeltsporet Barkåker–Tønsberg
kan bygges ferdig i 2011 med den betydelige bevilgningen til jernbaneinvesteringer
regjeringen foreslår.
Disse medlemmer legger vekt på
en effektiv, trygg og miljøvennlig luftfart for folk og næringsliv
over hele landet, og viser til at forslaget til statsbudsjett for
2011 innebærer 958 mill. kroner til luftfartsformål. Dette er om
lag på samme nivå som i fjor. Til statlig kjøp av innenlandske flyruter
foreslår regjeringen 693 mill. kroner, 10 pst. mer enn i 2010.
Disse medlemmer mener at det
er et statlig ansvar å sikre likeverdige posttjenester over hele landet
med ombringing av post seks dager i uka. Til post- og teletjenester
foreslår regjeringen drøyt 553 mill. kroner, og dette er en nedgang
på om lag 22 pst. fra 2010. Disse medlemmer viser
til at reduksjonen hovedsakelig kommer av redusert behov for statlig
kjøp av leveringspliktige post- og banktjenester. Foreløpige resultatanslag
for regnskapsåret 2010 tilsier at konsernet vil ha et negativt resultat
etter skatt for 2010. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen
i at det ikke vil være grunnlag for å ta ut utbytte fra Posten Norge
AS i 2011. Staten tok heller ikke ut utbytte i 2009 og 2010.
Disse medlemmer er tilfredse
med den økte satsinga på kollektivtrafikk og andre miljøtiltak i
regjeringens budsjettforslag for 2011. 431,1 mill. kroner er foreslått
til «Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk
i byane», og dette er en økning på nær 30 pst. fra 2010. Byområder
som kan vise til gode, restriktive personbiltiltak blir prioritert
ved tildeling av midler, enten tildelingene er for ett eller fire
år, og disse medlemmer understreker at regjeringen
med dette følger opp Stortingets klimaforlik.
I tillegg viser disse medlemmer til
at miljøprosjektet Transnova får 72 mill. kroner, en økning på 42
pst. Tiltak for gående og syklende får 230 mill. kroner, en økning
på 50 pst. Til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming
er det foreslått 125 mill. kroner fra statlige bevilgninger til
veg. I tillegg er det lagt til grunn om lag 70 mill. kroner i ekstern
finansiering. Elbiler vil fremdeles ha tilgang til kollektivfelt,
til å passere gratis i bomring, parkere gratis på offentlige parkeringsplasser
og bli frakta gratis med riksvegferjer. Det blir også ekstra fradrag
i engangsavgifta for biler med utslipp under 50 gram CO2/km, og
halv sats på vegbruksavgifta for biodiesel videreføres.
Disse medlemmer er tilfredse
med at bevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan under
Fiskeri- og kystdepartementet styrkes. Disse medlemmer er
også tilfredse med at det foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten ved
å redusere kystavgifta og bedre den maritime infrastrukturen, og
at nordområdetiltaket BarentsWatch realiseres. Bevilgningen til
oppfølging av Nasjonal transportplan under Fiskeri- og kystdepartementets
ansvarsområde økes med 88,8 mill. kroner. I tillegg foreslås avgiftsnivået redusert
med 29,2 mill. kroner, gjennom en reduksjon av kystavgiften. Samlet
innebærer dette en styrking av oppfølgingen av Nasjonal transportplan
med 118 mill. kroner på Fiskeri- og kystdepartementets område. Fiskeri-
og kystdepartementets budsjettforslag for 2011 har en totalramme
på 4,4 mrd. kroner.
Økningen fordeles med 8,8 mill. kroner til fiskerihavner
og farleier, 22,9 mill. kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak,
4,5 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 20
mill. kroner til navigasjons- og meldesystemer og 2,6 mill. kroner
til fornying av utstyr ved sjøtrafikksentralene og transportplanlegging.
For å ta høyde for sluttfinansiering av et nytt anleggs- og oljevernfartøy
foreslås det å øke bevilgningen til fartøy med 30 mill. kroner til
76 mill. kroner i 2011.
Det foreslås å øke bevilgningen til beredskap mot
akutt forurensning med 25 mill. kroner i 2011. Disse medlemmer viser
til at det, basert på erfaringer fra aksjoner de siste årene, foreslås
at disse midlene blant annet brukes til å øke kompetanse hos Kystverket
og hos interkommunale utvalg mot akutt forurensning som blir satt
inn ved aksjoner. Disse medlemmer viser også til
at det foreslås avsatt midler til en rammeavtale for fiskefartøy
og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige oljeverndepotene langs
kysten, og mener dette er en klok tilnærming til denne utfordringen.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen vil foreta en ny og samlet vurdering av den nasjonale
slepebåtberedskapen. I påvente av utredningen foreslås det at den
etablerte slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet videreføres. Disse
medlemmer er tilfredse med at det foreslås at slepebåtberedskapen
på Vestlandet styrkes gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir
bedre tilgjengelighet av sleperessurser i regionen.
Disse medlemmer vil utheve at
IKT-næringa er viktig for Norge, og både offentlig sektor og privat
næringsliv er viktig for IKT-næringa. Regjeringen bidrar gjennom
ulike IKT-tiltak på statsbudsjettet til å utvikle nye løsninger
og tjenester som vil gjøre hverdagen enklere for både bedrifter
og enkeltpersoner. Disse medlemmer er tilfredse med
at bevilgningene til IKT-relaterte formål er store også for 2011. Regjeringen
foreslår å bruke 75,8 mill. kroner til drift og utvikling av fellesløsninger
for elektronisk ID (eID) i offentlig sektor i 2011. I tillegg foreslås
det å sette av 8,2 mill. kroner for å betale for statlige instansers
bruk av eID-er på høyt sikkerhetsnivå. MinID har over 2 millioner
brukere og brukes som innlogging til mange kommunale og statlige
tjenester.
Disse medlemmer viser videre
til at det foreslås en videreføring av bevilgningen på 19 mill.
kroner på Difis budsjett for å øke bruken av elektronisk handel
blant offentlige oppdragsgivere og leverandører. Dette er et ledd
i regjeringens femårige satsing på elektronisk handel for perioden
2010–2014. Bevilgningen skal blant annet brukes på økt satsing på
støttetjenester og større grad av sentralfinansiering av ehandelsplattformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at god transportinfrastruktur er en forutsetning for en velfungerende
økonomi der folk, varer og tjenester raskt kan flyttes dit det er
størst behov. Gode transportløsninger er ekstra viktig for Norge
– en tynt befolket nasjon med store avstandsulemper. Samferdselsinvesteringer
gir økonomisk vekst og sysselsetting, og å redusere transportbehovet
er ikke realistisk hvis man samtidig skal opprettholde dagens velstandsnivå.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 har disse
medlemmer på samferdselsområdet lagt særlig vekt på å følge
opp sitt eget forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019/2034,
i motsetning til regjeringen som ikke engang makter å følge opp
sin egne langt mer beskjedne NTP-plan.
Disse medlemmer viser til at
Norge sakker stadig lenger akterut når det gjelder infrastruktur.
Tidligere hadde Albania den laveste gjennomsnittsfarten av 12 europeiske
land, men ifølge en undersøkelse konsulentselskapet Rambøll har
utført på oppdrag fra Opplysningsrådet for veitrafikken, sitter
Norge nå igjen med jumboplassen. Disse medlemmer vil
videre vise til rapporten «The Global Competitiveness Report 2010–2011»,
der det på side 389 kommer frem at Norge ender på 79. plass i verden
når det gjelder opplevd veikvalitet. Disse medlemmer påpeker
at Norge på dette området dermed må se seg forbigått av blant annet
Kenya og Rwanda, mens Danmark oppnår en respektabel 9. plass og
Sverige en respektabel 18. plass.
Disse medlemmer har som utgangspunkt
for Fremskrittspartiets samferdselsbudsjett for 2011 at transport
og mobilitet er positivt. Økt transport som følge av et bedre og
mer tilrettelagte tilbud innenfor person- og godstransporten må oppfattes
å imøtekomme et reelt transportbehov, som tidligere ikke har kunnet
realiseres innenfor praktiske eller økonomiske rammer. Likevel må det
legges vekt på å minimalisere de negative effektene fra samferdselen
gjennom positive stimuleringstiltak, omfattende satsing på flere former
for sikkerhet og generelt store investeringer i effektiv, sikker
og miljøvennlig godstransport, samt individuell så vel som kollektiv persontransport.
Disse medlemmer ønsker et «transportdepartement»
med ansvar for all transport på land, sjø og i lufta, og med et
transportdirektorat med ansvar for hele transportinfrastrukturen
kan det legges til rette for samordning og effektiv gjennomføring.
Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiets bevilgningsøkninger etter kontantprinsippet
ikke viser Fremskrittspartiets totale satsing, blant annet fordi disse
medlemmers forslag til rentekompensasjonsordninger gir en langt
høyere investeringsramme for 2011 enn dersom de samme bevilgningene
hadde gått direkte til investeringer etter kontantprinsippet. Disse
medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
for 2011 inneholder 2,5 mrd. kroner til veiinvesteringer direkte
fra utlandet. Disse medlemmer viser til at summen
av direkte bevilgninger, utenlandsbudsjett og rentekompensasjon
blant annet åpner for følgende utover regjeringens budsjettforslag:
21,7 mrd. kroner i ekstra riksveiinvesteringer, 7,2 mrd. kroner
ekstra til fylkesveiene og 1,2 mrd. kroner ekstra til rassikring.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen under
ramme 17 med 5 991 268 000 kroner ut over regjeringens forslag:
Fremskrittspartiets prioriteringer
i alternativ til budsjett (påplussinger og kutt i forhold til Prop. 1 S
(2010–2011) med Tillegg 1–4)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg. 1-4 | Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett 2011 |
Utgifter rammeområde 17 (i hele
tusen kroner) |
1062 | | Kystverket | 2 320 548 | +36 175 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 376 508 | -68 825 |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 477 750 | +25 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 172 990 | +50 000 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 43 300 | +30 000 |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 187 400 | -2 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 128 000 | -12 000 |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. | 30 200 | +10 000 |
1301 | | Forskning og utvikling mv. | 241 100 | -123 200 |
| 50 | Samferdselsforskning | 150 800 | -50 000 |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet | 73 200 | -73 200 |
1311 | | Tilskudd til regionale flyplasser | 26 600 | +20 000 |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser | 26 600 | +20 000 |
1320 | | Statens vegvesen | 15 084 900 | +3 907 225 |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. | 7 170 100 | +1 000 000 |
| 30 | Riksveginvesteringer | 5 498 400 | +1 500 000 |
| 31 | Rassikring | 524 800 | +350 000 |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene | 103 800 | +107 225 |
| 62 | Tilskudd til rassikring på fylkesveger | 526 300 | +350 000 |
| 72 | Kjøp av riksvegfergetjenester | 446 400 | +75 000 |
| 73 | Trafikksikkerhetstiltak | 0 | +200 000 |
| 74 | Kjøp av fylkesveifergetjenester (NY) | 0 | +325 000 |
1330 | | Særskilte transporttiltak | 824 800 | +640 400 |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 513 100 | +511 000 |
| 61 | Styrking av kollektivtrafikken - Storbypakke (Ny post) | 0 | +150 000 |
| 75 | Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser | 20 600 | -20 600 |
1350 | | Jernbaneverket | 9 266 400 | +850 000 |
| 23 | Drift og vedlikehold | 4 923 000 | +100 000 |
| 30 | Investeringer i linjen | 3 875 200 | +750 000 |
1370 | | Posttjenester | 345 000 | -95 500 |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 345 000 | -95 500 |
1380 | | Post- og teletilsynet | 208 200 | -10 756 |
| 1 | Driftsutgifter | 167 300 | -10 756 |
1382 | | Rentekompensasjon transporttiltak | | |
| 60 | Rentekompensasjon riksveiinvesteringer (ny post) | 0 | +332 113 |
| 61 | Rentekompensasjon rassikring riksveger (ny post) | 0 | +4 337 |
| 62 | Rentekompensasjon rassikring fylkesveier (ny post) | 0 | +4 337 |
| 63 | Rentekompensasjon jernbaneinvesteringer (ny post) | 0 | +104 838 |
| 64 | Rentekompensasjon kyst (ny post) | 0 | +5 190 |
| 65 | Rentekompensasjon bredbånd (ny post) | 0 | +12 975 |
| 66 | Rentekompensasjon særskilte proskjenter (ny post) | 0 | +35 361 |
| 67 | Rentekompensasjon Storbypakke (ny post) | 0 | +174 211 |
| 68 | Rentekompensasjon store drift og vedlikeholdsproskjenter
(ny post) | 0 | +71 103 |
| 69 | Rentekompensasjon trafikksikkerhetstiltak (ny post) | 0 | +14 221 |
| 70 | Rentekompensasjon fergekaier riksveiferger (ny post) | 0 | +3 795 |
| 71 | Rentekompensasjon fergekaier fylkesveierferger (ny post) | 0 | +16 443 |
1560 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | 287 382 | -60 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 176 265 | -60 000 |
1561 | | IKT-politikk | 25 969 | +50 000 |
| 50 | Bredbånd, kan overføres | 0 | +50 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 17 | 32 617 140 | +5 991 268 |
| | | | |
Inntekter rammeområde 17 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 17 | 1 690 694 | 0 |
| | Sum netto rammeområde 17 | 30 926 446 | +5 991 268 |
Disse medlemmer påpeker
at Fremskrittspartiet i motsetning til regjeringen følger opp sine forslag
i Nasjonal transportplan 2010–2019/2034 i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011, og slik at Norge innen 25 år kan ha gjennomført
en total modernisering av vei- og jernbanenettet.
Disse medlemmer viser til at
det omsider har kommet en erkjennelse både i politiske og økonomiske
miljøer om at omplassering av vår finansformue i utenlandske verdipapirer
til noe mer realinvesteringer i lønnsom infrastruktur, ikke er å
«bruke opp oljepengene». Disse medlemmer mener at
dette bør ha konsekvenser for hvordan offentlige regnskaper og budsjetter føres,
inkludert statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker
en omlegging i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring,
og at investeringer skal føres som anleggsmidler. Disse medlemmer viser
til at avskrivings-reg-ler dermed vil synliggjøre fallende verdi
som følge av dårlig vedlikehold av veinettet, og for øvrig andre
offentlige anleggsmidler. Disse medlemmer viser til
at spørsmålet blant annet ble tatt opp i forbindelse med Dokument
nr. 8:13 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen,
Åge Starheim og Ib Thomsen om skjerpede krav til revisorers uavhengighet
i kommunal sektor, og at Fremskrittspartiet med støtte fra Høyre
i Innst. O. nr. 82 (1999–2000) og Innst. S. nr. 307 (2000–2001)
fremmet forslag om en omlegging av regnskapsprinsippene for kommuneregnskapet
i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sitt forslag i Innst. 2 S (2010–2011)
om synliggjøring av investeringer på statsbudsjettet:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om endring
i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet
behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre
at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak.»
Disse medlemmer viser til at
en prosess i retning av resultatorientert regnskaps- og budsjettføring
vil ta flere år. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 derfor forholder seg til dagens budsjettsystem. Disse
medlemmer påpeker at dette på samferdselssektoren gjøres
ved å la vei-, bane- og kystetatene prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av statlige lån, der rentene kompenseres av deler av inntektene fra
et statlig infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til at rentekompensasjon på bygg ble innført allerede i 2001 under
regjeringen Bondevik II med tilslutning fra alle partiene, og at
Stoltenberg III nå bruker en slik rentekompensasjonsordning til transporttiltak
i fylkene, jf. bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2010–2011) kap.
1320 post 61. Disse medlemmer foreslår å starte en
gradvis oppbygging av et infrastrukturfond, dog slik at fondet gir
avkastning fra budsjettåret 2011. Adgangen til å lånefinansiere
muliggjør større sammenhengende prosjekter som realiseres vesentlig
raskere enn i dag – uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Disse
medlemmer viser til at denne modellen allerede er innført
overfor Statnett.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til følgende forslag i Innst. 2 S (2010–2011):
«Stortinget ber regjeringen opprette et infrastrukturfond
pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og
avkastningen øremerkes realinvesteringer i vei-, jernbane- og kollektivnettet
samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar og varig finansiering
av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en sammenslåing av administrasjonen av vei,
jernbanens kjørevei og luftfarten i ett direktorat.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem sak om organisering av Vegdirektoratet
som et statlig veiselskap eller statsaksjeselskap, og en ordning selskapet
skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp
av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak
om organisering av Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid.»
«Stortinget ber
regjeringen organisere Kystverket som statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid.»
Disse
medlemmer vil også vise til sitt forslag i Dokument 8:2 S
(2010–2011) om etablering av selvstendig transporttilsyn:
«Stortinget
ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn som får til
oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport på vei,
jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet skal
årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse innenfor
norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres
på konkrete mål og minstestandard for alle transportsektorer, og
at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.»
Disse medlemmer peker på at valg
av gjennomføringsmodell for store prosjekter påvirker økonomien
både når det gjelder byggekostnader og vedlikehold, samt planleggingstid/byggetid. Disse
medlemmer ønsker derfor at både livsløpsentrepriser og totalentrepriser
tas aktivt i bruk når det gjelder bygging av store vei- og jernbaneprosjekter. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i langt større grad
ta i bruk livsløpsentrepriser og totalentrepriser ved bygging av
store vei- og jernbaneprosjekter.»
Disse medlemmer vil illustrere
fondets utvikling og kostnadene knyttet til fremskrevet rentekompensasjon
for vei, jernbane, storbysatsing, kystformål og bredbånd på følgende måte:
Tabell 1 - infrastrukturfond | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | Videre årlig |
Årlig avsetning (mrd. kr) | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 60 mrd. | 0 |
Akkumulert fond (mrd. kr) | 60 mrd. | 120 mrd. | 180 mrd. | 240 mrd. | 300 mrd. | 300 mrd. |
Årlig avkastning (mill. kr) | 3,00 mrd. | 6,00 mrd. | 9,00 mrd. | 12,00 mrd. | 15,00 mrd. | 15,00 mrd. |
Tabell 2 - rentekompensasjon | Budsj. 2011 | Budsj. 2012 |
Årlig avkastning infrastrukturfond | 3 000 mill. | 6 000 mill. |
Investeringsramme som innfases gjeldende år | 51 309 mill. | 52 173 mill. |
Investeringsramme brukt tidligere år | 2 000 mill. | 53 309 mill. |
Rentekompensasjonsbevilgning | 957 mill. | 2 747 mill. |
Overskudd som kan brukes til andre samferdselsformål | 2 043 mill. | 3 253 mill. |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om finansiering og utbygging av store samferdselsprosjekter av nasjonal
betydning, uavhengig av Nasjonal transportplan.»
Disse medlemmer vil videre be
regjeringen legge frem en egen sak om finansieringsverktøy til bruk
ved investeringer innenfor samferdselssektoren, og der Stortinget
legger til grunn at dette skjer uavhengig av behandling av ny Nasjonal
transportplan. Disse medlemmer viser til forslag
fremmet om dette i innstillingens kapittel 4.13 Alternativ finansiering
og organisering av infrastruktur.
Disse medlemmer påpeker
at veinettet er vår viktigste infrastruktur, og at effektive, sikre
og miljøvennlige veier er helt avgjørende for næringslivets konkurranseevne
og innbyggernes behov og krav til mobilitet. I et land som Norge med
lange avstander og spredt bosetting, er et godt utbygd veinett med
høy standard avgjørende for at landets næringsliv vil kunne fungere
på en effektiv måte. Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringens nasjonale transportplan 2010–2019 bare inneholder
20 km ny motorvei i året i tiårsperioden, samtidig som for eksempel
Polen er i full gang med å oppfylle planen om 2 500 km motorvei
(130 km/t) og ekspressvei (110 km/t) i perioden 2007–2012. Disse
medlemmer har selv vært på studietur i Krakow-området og
sett på utbyggingen av A4 gjennom Polen og forbi Krakow og videre
til Ukraina, blant annet motorveiparsellen Krakow-Szarów (ca. 20
km), og besøkt både GDDKiA (som tilsvarer Statens vegvesen) og entreprenører
i Polen. Disse medlemmer viser til artikkelen «Ny
rapport: Fortsatt 40 år med smale veier i Norge» på VG Nett 15. november
2010, der det vises til tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken
som viser at det fortsatt vil finnes énfelts hovedveier i Norge
i 40 nye år.
Disse medlemmer mener at det
bør være en konkret langsiktig målsetting at modulvogntog, med lengde
på 25 meter og totalvekt på inntil 60 tonn, skal kunne brukes på
alle strekninger i det norske stamnettet.
Disse medlemmer viser til Innbyggerundersøkelsen
(DIFI rapport 2010:01) som avdekker en gjennomgående misnøye med
norske veier. Standard på riks- og europaveier og fylkesveier vurderes
negativt. Disse medlemmer peker på at dette innebærer
at brukerne, «veikundene», jevnt over er lite tilfredse. Disse
medlemmer mener at kundetilfredshet mht. riks- og fylkesveier
bør måles jevnlig slik man for eksempel gjør innen jernbanesektoren
(NSB).
Disse medlemmer vil derfor be
regjeringen sørge for at tilfredshet med riks- og fylkesveier jevnlig
måles blant veibrukerne, og viser til forslag om dette i innstillingens
kapittel 3.10.2.
Disse medlemmer viser til at
det er en klar og entydig sammenheng mellom veistandard og trafikksikkerhet:
«75 procent av dödsfallen
hade sannolikt kunnat undvikas om vägtransportsystemet varit så
förlåtande som Nollvisionens förutsätter.» (Pressemelding fra Trygg
Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF, 7. januar 2008)
«Vägens bristande säkerhetsstandard visade
sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på
brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.» (Pressemelding
fra Folksam, 10. januar 2007)
«38 prosent av alle trafikkdrepte i 2008
mistet livet i en utforkjøringsulykke. 33 prosent var innblandet
i en møteulykke. 12 prosent av de drepte var fotgjengere.» (Pressemelding
fra Statens vegvesen, 23. november 2009).
Disse medlemmer viser til at
trafikksikkerhet er et samspill mellom veistandard, bilist og bilens
tekniske stand. Det finnes en rekke lover, forskrifter og sanksjonsmuligheter
knyttet til trafikanten og kjøretøyet, blant annet veitrafikkloven
og kjøretøyforskriften. Politiet bidrar til at bilene på norske
veier har god teknisk stand, ved at de avskilter biler som for eksempel
ikke oppfyller kravene til kjørelys og bremser. Politiet bidrar
også til å fjerne trafikkfarlige bilister fra veiene, ved at de
fratar uansvarlige bilister førerkortet. Ved mindre alvorlige tilfeller
har politiet anledning til å gi bøter, både når det gjelder bilistfeil
og feil ved kjøretøyet. Politiet har altså sanksjonsmuligheter overfor
dårlige bilister og dårlige biler, men det finnes ingen tilsvarende sanksjonsmuligheter
dersom det er veien som skaper de trafikkfarlige situasjonene. Dette
er betenkelig, når vi vet at dårlige veier bidrar til en stor andel
av dødsulykkene. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til Dokument 8:2 S (2010–2011), der disse medlemmer fremmer
følgende forslag, jf. innstillingens kapittel 3.10.3:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i bruk konkrete
mål for hva som er god vei for henholdsvis stamvei og fylkesvei
i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn at veiene jevnlig
blir målt av tilsynsmyndighet i henhold til fastlagt standard, og
at brudd på krav møtes med sanksjoner.»
Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets
forslag til motorveistamnett er ryggraden i partiets infrastruktursatsing,
men at Fremskrittspartiet også vil ruste opp resten av riksveiene. Disse
medlemmer påpeker at de andre partiene ved Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 300 (2008–2009) ikke engang var villige til å oppfylle
samferdselsminister Trygve Brattelis motorveiplan fra 1962 om 785
km motorvei i Sør-Norge innen 1980. De fleste av strekningene i
1962-planen har fortsatt ikke motorvei. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019/2034
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) der det ble satt av midler til følgende
riksveiprosjekter i perioden 2010–2019 utover regjeringens forslag
til ramme:
«1. Oslo–Svinesund/Kornsjø | |
E6 Svingenskogen–Åsgård | 70 mill. |
Rv. 118 Ny Sarpsbru | 200 mill. |
Andre viktige riksveier i korridor 1 | 1 609 mill. |
| |
2. Oslo–Ørje/Magnor | |
E18 Oslo–Riksgrensen/Ørje | 5 695 mill. |
Rv. 22 Fetveien | 386 mill. |
Rv. 35 Hokksund-Hønefoss-Kløfta | 8 192 mill. |
Rv. 2 Kløfta–Kongsvinger–Magnor/Riksgrensen | 6 807 mill. |
Andre viktige riksveier i korridor 2 | 1 609 mill. |
| |
3. Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger- | |
E18 Arendal–Grimstad | 1 800 mill. |
E18 Bjørvikaprosjektet | 1 000 mill. |
E18 Gulli–Langåker/Bommestad–Sky–Langangen | 3 650 mill. |
E18 Langangen–Dørdal | 4 600 mill. |
E18 Tvedestrand–Arendal | 2 700 mill. |
E18 Tvedestrand–Dørdal | 3 000 mill. |
E39 Eiganestunnelen | 800 mill. |
E39 Kristiansand–Sandnes | 20 000 mill. |
E39 Smiene–Harestad | 230 mill. |
Rv. 23 Dagslett–Linnes–Lier | 2 500 mill. |
Rv. 456 Vågsbygd–E39 | 1 600 mill. |
Andre viktige riksveier i korridor 3 | 1 609 mill. |
| |
4. Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim | |
E39 Knutset–Høgset | 100 mill. |
E39 Nyborg–Klauvaneset m.m. | 900 mill. |
E39 Rogfast | 2 900 mill. |
E39 Svegatjørn–Rådal | 2 160 mill. |
Rv. 13 Øvre Granvin–Voss grense/Mønshaug–Palmafoss, inkl
rassikring (Skjervet) | 2 100 mill. |
Rv. 555 Sotrasambandet | 2 600 mill. |
Rv. 9 Kristiansand–Haukeligrend og rv. 13 Jøsendal–Voss
| 1 000 mill. |
Andre viktige riksveier i korridor 4 | 1 609 mill. |
| |
5. Oslo–Bergen/Haugesund med arm
via Sogn til Florø | |
E134 Drammen–Haukeli–Bergen med tilførselsveier | 5 540 mill. |
E16 Bjørum–Hønefoss | 3 600 mill. |
E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo, inkl. rassikring (Bergsund) | 300 mill. |
E16 Sandvika–Wøyen | 1 000 mill. |
Rv. 359 Lannaveien | 150 mill. |
Rv. 36 og byregionen Grenland | 1 237 mill. |
Rv. 7 Sokna–Ørgenvika | 700 mill. |
Andre viktige riksveier i korridor 5 | 1 609 mill. |
| |
6. Oslo–Trondheim med armer til Kristiansund,
Ålesund og Måløy | |
E136 Dombås–Ålesund | 3 190 mill. |
E39 Orkanger–Klett (E6) | 2 500 mill. |
E6 Alnabruterminalen | 170 mill. |
E6 Dal–Minnesund–Skaberud | 3 500 mill. |
E6 Jaktøya–Tonstad | 1 500 mill. |
E6 Kolomoen–Lillehammer | 5 570 mill. |
E6 Korporals bru–Jaktøya | 4 800 mill. |
E6 Lillehammer–Ringebu | 5 600 mill. |
E6 Otta–Vindalsliene | 17 000 mill. |
E6 Ringebu–Otta | 4 310 mill. |
E6 Vindalsliene–Korporals bru | 230 mill. |
Rv. 25 Hamar-Løten og rv. 3 Løten–Elverum | 3 350 mill. |
Rv. 3 Kolomoen–Ulsberg | 600 mill. |
Rv. 4 Gjelleråsen – Gran og Jaren–Mjøsbrua | 10 000 mill. |
Rv. 4 Gran–Jaren | 500 mill. |
Rv. 70 Brunneset–Øygarden | 190 mill. |
Rv. 714 Lakseveien | 1 400 mill. |
Andre viktige riksveier i korridor 6 | 1 609 mill. |
| |
7. Trondheim–Bodø med armer til Sverige | |
E6 Kvithamar–Åsen | 2 000 mill. |
E6 Selli/Steinkjer–Fauske | 11 088 mill. |
E6 Åsen-Vist | 5 800 mill. |
Rv. 17 Asphaugen–Namsos | 700 mill. |
Rv. 80 Bodø–Fauske | 1 880 mill. |
Andre viktige riksveier i korridor 7 | 1 609 mill. |
| |
8. Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med
armer til Lofoten og grensene mot Sverige, Finland og Russland | |
E10 Tjeldsund bru–Gullesfjordbotn | 500 mill. |
E105 Storskog–Hesseng | 100 mill. |
E6 Alta–Lakselv | 5 000 mill. |
E6 Bru over Rombaken, inkl. rassikring (Leirvika) | 1 480 mill. |
E6 fergefritt ved Tysfjord | 6 000 mill. |
E6 Narvik sentrum | 450 mill. |
E6 Sørkjosfjellet | 100 mill. |
E8 Sørbotn–Laukslett | 100 mill. |
Andre viktige riksveier i korridor 8 | 1 609 mill. |
Sum | 200 000 mill.» |
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 inneholder 21,7
mrd. kroner ekstra til riksveiinvesteringer, hvorav 1,5 mrd. kroner
på kap. 1320 post 30 Riksveiinvesteringer, 1 mrd. kroner på utenlandsbudsjett,
19,2 mrd. kroner som rentekompensert investeringsramme (kap. 1382
post 60). Disse medlemmer vil med utgangspunkt i oversikten
ovenfor fordele riksveimidlene på følgende måte mellom transportkorridorene:
| Riksveimidler |
1. Oslo–Svinesund/Kornsjø | 115,8 mill. |
2. Oslo– Ørje/Magnor | 1 633,9 mill. |
3. Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger | 4 176,4 mill. |
4. Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim | 3 846,7 mill. |
5. Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø | 2 811,1 mill. |
6. Oslo–Trondheim med armer til Kristiansund, Ålesund
og Måløy | 5 955,0 mill. |
7. Trondheim–Bodø med armer til Sverige | 1 256,0 mill. |
8. Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med armer til Lofoten og
grensene mot Sverige, Finland og Russland | 1 902,5 mill. |
Sum korridorer | 21 697,3 mill. |
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019/2034
ikke spesifiserte når prosjektene skulle fullføres, men kun når
statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil
derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig
innenfor rammen.
Disse medlemmer viser til regjeringens
svar på NTP-spørsmål nr. 90 til St.meld. nr. 16 (2008–2009), der
det kommer frem at det i gjennomsnitt er ca. 1 000 rashendelser
per år på riksveinettet, og det den gang var 2 200 rasutsatte punkt
utenfor tunneler. Regjeringen lovet i sitt forslag til Nasjonal
transportplan 2010–2019 å bruke 1 mrd. kroner på rassikring i året,
men ligger i 2011 allerede 179,4 mill. kroner på etterskudd, jf.
tabellen på side 53 i Prop. 1 S (2010–2011) på Samferdselsdepartementets
budsjettområde. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sine forslag i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om ekstramidler
til rassikring, som disse medlemmer har fulgt opp
i sitt forslag til alternativt statsbudsjett 2011 med 1 201,4 mill.
kroner, hvorav halvparten til riksveier og halvparten til fylkesveier. Disse
medlemmer ønsker følgende geografiske fordeling av midlene:
Rassikring (i mill. kroner) | 2011 |
Fylke | |
Aust-Agder | 25,8 mill. |
Vest-Agder | 17,1 mill. |
Rogaland | 96,9 mill. |
Telemark | 23,7 mill. |
Hordaland | 122,8 mill. |
Sogn og Fjordane | 376,8 mill. |
Oppland | 6,5 mill. |
Buskerud | 4,3 mill. |
Møre og Romsdal | 124,8 mill. |
Sør-Trøndelag | 21,5 mill. |
Nord-Trøndelag | 2,1 mill. |
Nordland | 64,6 mill. |
Troms | 165,8 mill. |
Finnmark | 148,6 mill. |
Sum | 1 201,4 mill. |
Disse medlemmer mener at fylkeskommunen
er et unødvendig og dyrt forvaltningsnivå, og at det er urimelig
at fylkene fikk overført 17 150 km med dårlig vedlikeholdte fylkesveier 1. januar
2010. Disse medlemmer viser til sitt forslag til
Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), der det
legges opp til å investere 90 mrd. kroner for perio-den 2010–2019 til
de nye fylkesveiene utover rammene i regjeringens NTP. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i 2011 utvider investeringsrammen
med 2 mrd. kroner, og at disse medlemmer øker denne
posten ytterligere gjennom 1 mrd. ekstra over utenlandsbudsjettet
og 6,2 mrd. gjennom økning av investeringsrammen i eksisterende
rentekompensasjonsordning. Disse medlemmer ønsker
følgene fordeling av tilleggsbevilgningen:
Ekstramidler til fylkesveier (i mill. kroner) | 2011 |
Fylke | |
Østfold | 352,2 mill. |
Akershus | 588,0 mill. |
Oslo | 517,7 mill. |
Hedmark | 394,7 mill. |
Oppland | 324,4 mill. |
Buskerud | 330,9 mill. |
Vestfold | 293,3 mill. |
Telemark | 282,3 mill. |
Aust-Agder | 186,9 mill. |
Vest-Agder | 276,5 mill. |
Rogaland | 488,1 mill. |
Hordaland | 617,2 mill. |
Sogn og Fjordane | 299,0 mill. |
Møre og Romsdal | 445,4 mill. |
Sør-Trøndelag | 453,4 mill. |
Nord-Trøndelag | 325,5 mill. |
Nordland | 473,1 mill. |
Troms | 338,1 mill. |
Finnmark | 211,3 mill. |
Sum | 7 198,0 mill. |
Disse medlemmer vil be regjeringen
fremme en sak om reversering av forvaltningsreformen på samferdselsområdet,
slik at de over 17 000 kilometerne med øvrige riksveier som ble
overført til fylkeskommunene 1. januar 2010, tilbakeføres til staten. Disse
medlemmer viser til forslag i innstillingens kapittel 3.10.2.8.
Disse medlemmer peker på at vedlikeholdssituasjonen
på det nasjonale veinettet er viktig for effektiv, sikker og energieffektiv
transport. Etter gjennomføringen av Forvaltningsreformen fra 1. januar
2010 er hoveddelen av det nasjonale veinettet målt i km plassert
i fylkeskommuner og kommuner. En årlig samlet oversikt over vedlikeholdssituasjonen
på samlet veinett vil kunne gi verdifull styringsinformasjon til
nasjonale myndigheter. Disse medlemmer viser til
at Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) 18. november 2010 la
frem en omfattende analyse over statusen for riks- og fylkesveiene
over hele landet, og at rapporten avslørte store forskjeller i veistandarden. Disse
medlemmer ønsker en årlig vedlikeholdsrapport over samlet veinett
i Norge og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir utarbeidet årlig vedlikeholdsrapport for samlet nasjonalt veinett.»
Disse medlemmer har også satt
av 1 mrd. kroner ekstra til trafikksikkerhet, som fordeles på følgende
måte:
Trafikksikkerhetsmilliard | |
Fylke | |
Østfold | 50,0 mill. |
Akershus | 83,5 mill. |
Oslo | 73,5 mill. |
Hedmark | 56,0 mill. |
Oppland | 46,1 mill. |
Buskerud | 47,0 mill. |
Vestfold | 41,6 mill. |
Telemark | 40,1 mill. |
Aust-Agder | 26,5 mill. |
Vest-Agder | 39,3 mill. |
Rogaland | 69,3 mill. |
Hordaland | 87,6 mill. |
Sogn og Fjordane | 42,4 mill. |
Møre og Romsdal | 63,2 mill. |
Sør-Trøndelag | 64,4 mill. |
Nord-Trøndelag | 46,2 mill. |
Nordland | 67,2 mill. |
Troms | 48,0 mill. |
Finnmark | 30,0 mill. |
Sum | 1 022,0 mill. |
Disse medlemmer viser til NTB-saken
«20 millioner mer til midtdelere» av 25. november 2011 gjengitt
på blant annet bygg.no, der det kommer frem at de rød-grønne partiene
på Stortinget legger 20 mill. kroner på bordet og sikrer 11 nye
kilometer med midtdelere på tre ulykkesutsatte veier. Disse
medlemmer påpeker at dette bare er en dråpe i havet, og
at disse medlemmer foreslår 50 ganger mer for 2011.
Disse medlemmer påpeker
at bompenger fremstår som en ekstraskatt på transport. Denne ekstraskatten
fordyrer transport over hele landet, både for næringslivet og for
privatpersoner. Disse medlemmer viser til at denne
ekstraskatten på ingen måte fremmer sysselsetting, verdiskapning
eller bosetting. Disse medlemmer viser til at bilistene
årlig betaler inn mange ganger så mye i bilavgifter som det staten
bruker på vei, og at regjeringen i Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter
og avgifter, begrunner engangsavgiften på følgende måte:
«Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å
skaffe staten inntekter.»
Disse medlemmer peker på at regjeringen selv
varslet bompengefinansiering på 60 mrd. kroner i den vedtatte NTP
2010–2019. Disse medlemmer viser til erfaringstall
som viser at 60 mrd. kroner i bompengebidrag med tillegg av renter
og innkrevingskostnader samlet utgjør ca. 75 mrd. kroner. Disse
medlemmer viser til at bompenger på fylkesveiene kommer
i tillegg til dette.
Disse medlemmer viser til at
staten ifølge «Bil og vei – statistikk 2009» hentet 51,6 mrd. kroner
fra avgifter på bil i 2008, hvorav 47,14 mrd. kroner dersom man
ser bort ifra merverdiavgift på særavgifter. Disse medlemmer viser til
at avgiftsanslagene for 2011 i Prop. 1 LS (2010–2011) innebærer
et tilsvarende avgiftsnivå, selv om det har vært store endringer mellom
de enkelte avgiftene. Disse medlemmer viser til at
Statens vegvesens budsjett for 2011 i Prop. 1 S (2010–2011) bare
er 15 mrd. kroner, og at dette dermed utgjør under en tredjedel
av det staten henter fra avgifter på bil. Disse medlemmer vil
redusere bil- og drivstoffavgiftene, og i langt større grad bruke disse
til investeringer, drift og vedlikehold av veibasert infrastruktur.
Disse medlemmer viser til spørsmål
272 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 6. oktober
2010 om å få en spesifisert oversikt pr. prosjekt over finansiering
via bompenger på hhv. gamle fylkesveier, nye fylkesveier (fra 1. januar
2010) og på riksveier årlig for perioden fra og med 2005 til og
med 2010, samt for budsjettåret 2011. Disse medlemmer viser
til at det i svaret fra Samferdselsdepartementet kommer frem at
det ikke finnes noen slik oversikt. Disse medlemmer peker
på at med regjeringens politikk øker bruk av bompengefinansiering,
samtidig som gjennomsiktighet (innsyn i og oversikt over samlet
innbetaling og bruk) reduseres. Disse medlemmer understreker
at så lenge bompengeinnkreving foregår, må regjeringen sørge for
god innsikt og god oversikt over pengestrømmen fra bilistene. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides årlige oversikter over innbetaling og bruk av bompenger
på alle typer veier så lenge det foregår bompengefinansiering av
bygging og drift av infrastruktur, og at slik oversikt årlig legges
frem for Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer peker også på
at bompengefinansiering er en svært dyr finansieringsløsning der
bilistene i tillegg til store finansieringsbidrag til staten må
dekke høye finansierings- og innkrevingsutgifter som er forbundet
med denne ordningen. Disse medlemmer peker videre
på at finansieringsutgiftene som pålegges bompengebetalerne ofte
blir ekstra store fordi staten betaler sin andel svært sent i anleggsperioden. Disse
medlemmer viser til veiprosjektet rv. 7 Sokna–Ørgenvika
i Buskerud mellom Oslo og Bergen som et godt eksempel på hvor urimelig
bompenger kan være, jf. oppslaget «Veien koster: 1 520 mill. Bompenger:
1 615 mill.» i Nettavisen 3. november 2011. Disse medlemmer viser
til at prosjektet innebærer at 1,62 mrd. kroner skal innbetales
i bompenger, men at bare 800 millioner av dette skal gå til veibygging.
De resterende 820 mill. kronene går til renter og innkrevingskostnader.
Annenhver passering går altså til å dekke finansiering og innkreving,
og ikke til å bygge én eneste meter vei.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 235 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 6. oktober 2010, der det kommer frem at bompengeselskapenes totale
gjeld var på 15,1 mrd. kroner per 31. desember 2009. Disse medlemmer viser
til svar på spørsmål 269 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 15. oktober 2009, der man den gang hevdet at bompengeselskapenes
totale gjeld vil ligge på om lag 12 mrd. kroner ved utgangen av
2009. Disse medlemmer ønsker å fjerne bompenger på
norske veier ved å nedbetale lånene bompengene finansierer. Disse
medlemmer vil igjen foreslå dette gjennom nysalderingen
som Stortinget behandler i desember 2010, slik at veiprosjektene
som bommene skal finansiere, kan være gjeldsfrie og dermed fjernes fra
1. januar 2011. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet oversikt
over avgifter og gebyrer innenfor transportsektoren, med forslag
til fremtidig strategi for bruk av avgifter og gebyrer i arbeidet
for å nå nasjonale transportpolitiske mål.»
«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem egen
sak om statlig finansiering av gjeld i eksisterende bompengeselskaper
og for vedtatte, men ikke igangsatte prosjekt der bompengefinansiering
inngår basert på at staten overtar eller innløser gjelden.»
«Stortinget ber regjeringen i sak om statlig
finansiering av gjeld i eksisterende bompengeselskap mv., legge
frem forslag til bruk av nye finansieringsverktøy for å sikre nødvendig
utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett i Norge
i løpet av maksimalt 25 år basert på full statlig finansiering.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
vurdering av statlig forskuttering av midler til hele finansieringen
av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering inngår, for å
redusere de samlede finansieringskostnadene for slike prosjekter.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at den
statlige finansieringsandel av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering
inngår, bevilges og utbetales i tråd med prosjektets forutsetninger om
finansieringsdeling.»
Disse medlemmer viser til at
veglova § 27 og § 27 A lyder som følger:
«§ 27. Med samtykke frå Stortinget kan departementet
fastsette at det skal krevjast bompengar på offentleg vei, fastsette
storleiken på avgiftene, og sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane.
Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel
for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar
for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporvei og tunnelbane.
Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem
i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.
Med
samtykke frå departementet kan rett til å krevje inn bompengar pantsetjast.
Ei slik pantsetjing omfattar den rett pantsetjaren har til den eller
dei eigedomane der det ligg eller skal liggja bomstasjon eller til
eigedom som har samanheng med drifta av bompengeinnkrevinga. Panterett
i rett til å krevje inn bompengar får rettvern ved å tinglysast
i grunnboka på den eller dei eigedomane som er nemnde i førre punktum. Andre
fordringshavarar enn panthavaren har ikkje rett til dekking i retten
til å krevje inn bompengar.
Departementet kan gje
reglar om tilleggsavgift ved unnlatt betaling av bompengar.
§ 27A.
Under spesielle geografiske tilhøve og når dei lokale tilhøva elles
ligg til rette for det, kan departementet med samtykke frå Stortinget fastsette
at det skal krevjast inn finansieringstilskot på omsetting av drivstoff
til motorvogn og fastsette storleiken på tilskotet. Tilskotsmidlane kan
berre nyttast til finansiering av bygging av offentleg vei.
Departementet
gjev nærare føresegner om gjennomføringa av denne paragrafen.»
Disse medlemmer er motstandere
av disse bestemmelsene, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram sak om opphevelse
av § 27 og § 27A i lov 21. juni 1963 nr. 23 veglova.»
Disse medlemmer peker
på at transportløsningene for landets største byer – Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim – er av avgjørende viktighet for hele landets
transportnett og derved også for verdiskaping over hele landet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre hadde følgende felles merknad i Innst. S.
nr. 300 (2008–2009):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at storbyenes rolle i
verdensøkonomien blir stadig viktigere i takt med at en stor og
voksende andel av verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende
sektor. Disse medlemmer mener derfor at konkurransedyktige norske
storbyer vil bety svært mye for Norges konkurranseevne internasjonalt.
Disse medlemmer vil samtidig påpeke at økt konkurranseevne for byene
er av strategisk betydning for Norge og norsk næringsliv, og at for
eksempel Oslo og Osloområdet er i direkte konkurranse med storbyregionene
København–Malmö, Stockholm og Helsinki.
Disse medlemmer
påpeker at befolkningen i byområdene øker – og forventes å øke kraftig
i årene fremover. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til
befolkningsfremskrivningen publisert i St.meld. nr. 16 (2008–2009)
som viser en forventet befolkningsvekst innen 2030 på 39 pst. i
Oslo, 34 pst. i Akershus, 28 pst. i Bergen, 34 pst. i Trondheim
og 39 pst. i Stavanger. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at randkommunene
Ullensaker, Rennesøy, Sørum, Skedsmo og Klepp har en forventet vekst
på over 50 pst. frem til 2030.»
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 240 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 15. oktober 2009, der det kommer frem at en prognose med 60 pst.
trafikkvekst i Oslo innen 2030, 54 pst. trafikkvekst i Rogaland,
42 pst. trafikkvekst i Akershus, 40 pst. trafikkvekst i Hordaland
og 38 pst. trafikkvekst i Sør-Trøndelag. Disse medlemmer fremmer
derfor i denne innstillingen et forslag om en storbypakke på 100
mrd. kroner til opprusting av transportnettet i de største byene,
samt kjøp av transporttjenester. Disse medlemmer mener
at befolkningsøkningen og trafikkveksten i byområdene bør få konsekvenser
for norsk samferdselspolitikk, og viser til Fremskrittspartiets merknader
i Innst. S. nr. 165 (2007–2008) til hovedstadsmeldingen, jf. St.meld.
nr. 31 (2006–2007). Disse medlemmer er ikke i enige
i regjeringspartienes gjentatte påstander i blant annet St.meld.
nr. 16 (2008–2009), om at omfattende investeringer ikke vil være
tilstrekkelig til å møte den sterke transportveksten i de største byene.
Disse medlemmer mener staten
har et særlig ansvar for å finansiere moderniseringen av transportnettet
i de fire største byene. Disse medlemmer mener det
haster med å gjennomføre nødvendig utbygging av veier og jernbane
og sørge for at havn, flyplass, jernbane og vei kobles mest mulig
direkte til hverandre. Disse medlemmer mener det
er feil at denne nødvendige moderniseringen baseres på bompengefinansiering;
moderniseringen vil utløse store positive samfunnsøkonomiske virkninger
for nasjonen Norge. Disse medlemmer peker i tillegg
på behovet for å utvikle gode transportknutepunkt nettopp i storbyene;
knutepunkt der flere transportformer kobles direkte sammen. Disse
medlemmer foreslår statlig finansiering på foreliggende
utbyggingsplaner innenfor veisektoren og peker på at en rekke prosjekter venter
på finansiering. Disse medlemmer legger til grunn
at utbygging av skinnebasert kollektivtransport baseres på utbygging
av jernbane.
Disse medlemmer påpeker at dagens
regjering ikke bidrar til Oslobyrådets satsing på kollektivtrafikk
i hovedstaden. Disse medlemmer viser til at midlene
i belønningsordningen for kollektivtransport blir svært skjevt fordelt
mellom de norske byene som inngår i ordningen, jf. Samferdselsdepartementets
svar på spørsmål 391 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 12. oktober 2010 der det kommer frem at fordelingen i 2010 var
som følger (tallene for innbyggertall er hentet fra grønt hefte):
Byområde | Beløp
2010 | Innbyggertall i
kommunen(e) 1.7.2010 | Kroner per
innbygger | Pst. av gjennomsnitt
per innbygger |
Kristiansand | 80 mill. | 81 765 | 978,41 | 462,28 pst. |
Trondheim | 95 mill. | 171 714 | 553,25 | 261,40 pst. |
Drammen | 30 mill. | 63 150 | 475,06 | 224,46 pst. |
Stavanger | 35 mill. | 124 888 | 280,25 | 132,41 pst. |
Bergen | 55 mill. | 258 361 | 212,88 | 100,58 pst. |
Skien/Porsgrunn | 10 mill. | 86 946 | 115,01 | 54,34 pst. |
Tromsø | 6 mill. | 67 858 | 88,42 | 41,78 pst. |
Oslo | 20 mill. | 592 048 | 33,78 | 15,96 pst. |
Sarpsborg/Fredrikstad | 2 mill. | 126 634 | 15,79 | 7,46 pst. |
SUM | 333 mill. | 1 573 364 | 211,65 | 100,00 pst. |
Disse medlemmer mener at midlene
bør tildeles på en ikke-diskriminerende måte som ikke åpner for
spekulasjoner knyttet til tildeling på bakgrunn av rådende politiske
farge i det lokale kommunestyret/bystyret. Disse medlemmer ser
imidlertid at enkelte byområder som Oslo-området, Stavanger-Sandnes
og Trondheim nyter godt av statlig kjøp av persontransport med tog,
jf. kap. 1351 post 70.
Disse medlemmer legger til grunn
at regjeringen gjennom Samferdselsdepartementet planlegger, styrer
og finansierer investering i en samferdselspakke med en ramme på
totalt 100 mrd. kroner i planperioden, blant annet øremerket årlig
kjøp av bussbasert og jernbanebasert persontransport i de største
byene. Disse medlemmer mener at transportpolitikken
må ta høyde for fremtidig vekst, og at man i areal- og transportplaner
må sette av arealer til dette formål. Disse medlemmer tar
avstand fra tendenser til svært restriktiv arealpolitikk fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som fører til unødvendig
høye priser og tilsvarende redusert levestandard i byene. Disse
medlemmer mener at dette er ekstra viktig i byområder med
stor forventet vekst.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide opplegg for
en storbypakke på 100 mrd. kroner til modernisering av transportnettene
i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kjøp av persontransporttjenester.
Stortinget forutsetter at eksisterende planer/pakker for utvikling
av vei og jernbanebaserte prosjekter som i dag er finansiert eller
er planlagt finansiert med bompenger, i sin helhet finansieres av
staten. Stortinget ber regjeringen opprette en egen styringsgruppe
for storbysatsingen med bruk av statlige reguleringsplaner. Stortinget
legger til grunn statlig styring av en moderniseringspakke for hver
av byene med rapportering til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem en egen sak om utvikling av fremtidige kollektivløsninger
i de største byene.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging
av skinnebaserte kollektivtiltak i og rundt de største byene samordnes
med Jernbaneverket, og at slik utbygging inngår som en del av arbeidet
med å utvik-le trafikknutepunkt der flere transportformer knyttes
direkte sammen. Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om
dette.»
«Stortinget ber regjeringen opprette løpende statlig
tilsyn med Bybaneprosjektet i Bergen.»
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011, der det er satt av 10,07 mrd.
kroner i investeringsramme i en rentekompensasjonsordning til den
delen av storbypakken som omhandler modernisering av transportnettet
i kap. 1382 post 66, samt forslag om 150 mill. kroner i form av
en tilleggsbevilgning til årlig kjøp av bussbasert og jernbanebasert persontransport
i kap. 1330 post 61. Disse medlemmer ønsker følgende
fordeling på midlene:
By | Storbypakke |
Oslo-området | 5 948,8 mill. |
Bergen | 1 779,0 mill. |
Stavanger/Sandnes | 1 307,0 mill. |
Trondheim | 1 185,1 mill. |
| 10 220,0 mill. |
Disse medlemmer ønsker i tillegg
en pott på 511 mill. kroner i driftsmidler til kollektivtransporten
til byer og bymessige områder som ikke er dekket av Fremskrittspartiets
storbypakke. Disse medlemmer ønsker følgende fordeling mellom
byene:
By | Kollektivmidler |
Drammens-området | 78,9 mill. |
Fredrikstad/Sarpsborg | 68,9 mill. |
Porsgrunn/Skien | 47,3 mill. |
Kristiansand | 44,6 mill. |
Tromsø | 36,9 mill. |
Bodø | 25,9 mill. |
Sandefjord | 23,6 mill. |
Ålesund | 23,6 mill. |
Larvik | 23,2 mill. |
Arendal | 22,8 mill. |
Tønsberg | 21,6 mill. |
Haugesund | 18,7 mill. |
Moss | 16,5 mill. |
Halden | 15,8 mill. |
Hamar | 15,5 mill. |
Lillehammer | 14,5 mill. |
Harstad | 12,7 mill. |
| 511,0 mill. |
Disse medlemmer viser til at
Prop. 1 S (2010–2011) på Samferdselsdepartementets område trekker
frem opprettholdelse av bosettingsmønster i første setning i kapittelet
om «Mål og hovudprioriteringar». Disse medlemmer viser
til at målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
har lange tradisjoner i norsk politikk, og vi finner igjen akkurat
de samme formuleringene i blant annet St.meld. nr. 21 (2005–2006),
St.meld. nr. 34 (2000–2001) og St.meld. nr. 31 (1996–1997). Disse
medlemmer viser til at denne målsettingen har vært opprettholdt
i hele etterkrigstiden, samtidig blir Norge stadig mer urbanisert. Disse
medlemmer viser til at verken regjeringen eller Stortinget
kan vedta hvor folk skal bo, og at daværende kommunal- og regionalminister Åslaug
Haga bekreftet dette i sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument
nr. 15:130 (2006–2007). Disse medlemmer mener at
det er en viktig målsetting å sikre fremkommelighet mellom ulike
deler av landet – ikke for å konservere dagens bosettingsmønster,
men for å legge til rette for næringsvirksomhet og bosetting der
markedet tilsier at dette er riktig. Disse medlemmer viser
til at i sitt forslag om et motorveinett på 2 500 km mellom de største
byene i Norge etter regjeringens virkelighetsforståelse vil kunne
tolkes som et distriktspolitisk tiltak.
Disse medlemmer peker i tillegg
på behovet for å utvikle gode transportknutepunkt nettopp i storbyene;
knutepunkt der flere transportformer kobles direkte sammen. Disse
medlemmer ønsker å bygge intermodale knutepunkter i Bergen/Flesland
og Trondheim/Værnes.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede intermodale knutepunkter
i Bergen/Flesland og Trondheim/Værnes.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide egen knutepunktsplan
for å sikre gode knutepunktsløsninger der flere transportmidler
møtes.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 1 S (2010–2011) på Samferdselsdepartementets
område skriver at mangel på kapasitet i Jernbaneverket innen planlegging
og signalkompetanse medfører at arbeidet med detaljplanleggingen
av utvidelsen av Alnabru godsterminal trinn 1 vil ta noe lengre
tid enn tidligere regnet med, og at det vil bli gjennomført KVU/KS1
av alternative utbyggingskonsept på Alnabru. Disse medlemmer viser
til at dette i praksis betyr at planarbeidet stoppes, og at plansekretariatet legges
ned. Disse medlemmer ønsker fortgang i arbeidet,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet
med Alnabruterminalen ved å sette bort planarbeidet og utbyggingen
til en ekstern aktør gjennom anbud.»
Disse medlemmer viser
til sine merknader om jernbane i Fremskrittspartiets nasjonale transportplan
2010–2019/2034 i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer satser
på jernbanen der denne har sin styrke; godstransport over lange
avstander og persontransport i tettbefolkede områder. Disse
medlemmer prioriterer derfor dobbeltspor Oslo–Halden, Oslo–Skien
og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor for lange godstog, og setter
av en ekstra investeringsramme på 6,81 mrd. kroner for 2011 for
å oppfylle våre ambisjoner på området. Disse medlemmer mener
konkurranse også om persontransporten, i likhet med godstransporten, vil
gi bedre kvalitet til lavere pris for brukerne og det offentlige.
De gevinster for det offentlige og for passasjerene som konkurranseutsettingen
av Gjøvikbanen og Flytoget dokumenterte som mulig, skal realisere
også for andre strekninger ved å gjøre konkurranse om beste tilbud
til en hovedregel i all kollektivtransport.
Disse medlemmer viser til at
det ifølge VG 16. september 2010 er 3 400 usikrede planoverganger
i Norge, og at det allerede da hadde omkommet 2 personer i 2010
i forbindelse med kryssing. Disse medlemmer viser
til at det ifølge Jan Erik Kregnes i Jernbaneverket, referert i
avisen Arbeids Rett 27. november 2009, som en tommelfingerregel
koster 1 mill. kroner å sikre en planovergang. Disse medlemmer viser
til at usikrede planoverganger er en trussel mot både fotgjengere
og bilister, og at usikrede overganger medfører lavere hastighet
på toget. Disse medlemmer ønsker økt fokus på å sikre dagens
overganger, istedenfor at det brukes store beløp på å utrede urealistiske
lyntogprosjekter. Disse medlemmer har derfor i sitt
alternative statsbudsjett for 2011 foreslått at det av Fremskrittspartiets
investeringsramme på 6,81 mrd. kroner i kap. 1382 post 62 settes
av 100 mill. kroner for å fjerne farlige jernbaneoverganger utover
regjeringens opplegg for 2011.
Disse medlemmer vil legge til
at buss er en effektiv og miljøvennlig form for kollektivtransport,
og at ekspressbusser har rekordlavt energiforbruk per personkilometer.
Disse medlemmer viser
til sine merknader om lufttransport i Fremskrittspartiets nasjonale transportplan
2010–2019/2034 i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer viser
til at flyrutene i Norge er av avgjørende betydning for mobilitet
i befolkningen og at flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig å opprettholde et landsdekkende nett av
lufthavner og flyruter, tilpasset de alternative transportformene
som bane og vei i de enkelte områder. Disse medlemmer mener
at luftfarten gjennom hele virksomhetskjeden må baseres på konkurranse
for å gi passasjerene det beste tilbudet til lavest mulig pris.
Der lufthavner som ikke er lønnsomme ønskes opprettholdt, skal dette skje
ved konkurranse om laveste anbud for å drive på angitt nivå. Dette
betyr at kryssubsidieringen fra et fåtall lønnsomme flyplasser for
å dekke underskuddet ved ulønnsomme kan opphøre uten følger for
tilbudet, ettersom kostnaden heller bør dekkes over statsbudsjettet. Passasjerer
som flyr mellom lønnsomme flyplasser skal ikke lenger avkreves betaling
for å finansiere ulønnsomme lufthavner andre steder, og flyselskapenes
kostnadsnivå reduseres når lufthavnene derved kan tilby lavere priser
i reell konkurranse om å tiltrekke attraktive ruter. Disse
medlemmer viser til at kryssubsidiering av flyplasser gir
uforutsigbare inntekter. Disse medlemmer ønsker derfor
å gjeninnføre statlige kjøp av lufthavntjenester på regionalnettet.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra
NHO Luftfart til transport- og kommunikasjonskomiteen av 19. oktober
2010 til statsbudsjettet for 2011, der NHO Luftfart er sterkt kritisk til
regjeringens forslag om å ta utbytte fra Avinor. Disse medlemmer viser
til at Avinor ifølge NHO Luftfart står overfor et stort investeringsbehov
knyttet til kapasitetsutfordringer og myndighetspålagte sikkerhetskrav, blant
annet viktige investeringstiltak som terminal T2 på Gardermoen,
utbygging av terminalfasiliteter på Flesland og utviklingen av flyplassen
på Værnes. Avinor har ifølge den samme høringsuttalelsen nådd maksimal
låneramme etter vedtektene, og er avhengig av egenfinansiering for
å få på plass disse prosjektene. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til at en samlet komité stilte seg bak følgende merknader
i Innst. 13 S (2009–2010) til statsbudsjettet for 2010:
«Komiteen peker på at Avinor fortsatt står overfor
store nødvendige investeringer i de nærmeste årene både når det
gjelder sikkerhetstiltak som følge av nye krav fra myndighetene
og arbeidet med økt kompetanse og engasjement i miljøarbeidet. Finanskrisen
har forsterket Avinors finansieringsutfordringer. I årene framover
vil det være behov for en sterk styring av selskapets kostnadsutvikling.
Komiteen
vektlegger behovet for at selskapet er sikret nødvendige inntekter,
slik at luftfartstilbudet er tilgjengelig, godt og stabilt i hele
landet. Komiteen vil ut fra dette støtte forslaget i statsbudsjettet
for 2010 som foreslår ikke å ta utbytte.»
Disse medlemmer mener derfor
at det er oppsiktsvekkende at regjeringen ved Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet i Prop. 1 S (2010–2011) foreslår hele
315 mill. kroner i utbytte fra Avinor. Disse medlemmer ønsker
ikke å tappe Avinor for utbytte i 2011, og vil på denne bakgrunn
redusere utbytteposten med 315 000 000 kroner, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett 2011.
Disse medlemmer peker på at lufthavnene Torp
og Rygge er viktige for å dekke det samlede behovet for flytransport
i Norge på en god måte for brukerne. Disse medlemmer peker på
at en fri og sunn konkurranse mellom lufthavnene er viktig, og at
både Torp og Rygge utfører et samfunnsoppdrag på linje med flyplasser
eid av staten gjennom Avinor.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil finansiere ny hålogalandsbru delvis gjennom innsparinger
knyttet til at broen muliggjør nedleggelse av Narvik lufthavn. Disse
medlemmer mener at dette er prinsipielt betenkelig, siden
regjeringen skaper en presens der man dermed fratar Avinor insentiver
til å vurdere effektivisering og forenkling av lufthavnstrukturen. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn holde Avinor utenfor finansieringen av
ny hålogalandsbru.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil innføre klimakvoteplikt på alle flyreiser innen Norge,
EU og EØS-området fra 2012, og ifølge avisen Vårt Land 12. november
2011 innebærer dette at billettprisen kan øke med mellom 5 og 40
euro, dvs. 40–320 kroner. Disse medlemmer er negative
til dette tiltaket, siden dette er et næringsområde der regjeringen
allerede henter inn betydelige summer. Disse medlemmer mener
at dette er et ekstra stort paradoks med tanke på at staten jevnlig
tilfører SAS friske penger i form av kapitalinnsprøyting. Disse medlemmer vil
videre vise til pressemeldingen «Ingen realvekst i lufthavnavgiftene
for 2011» fra 15. november 2010 der det kommer frem at endringene
innebærer at kommersielle flyvinger med tyngre fly til de regionale
lufthavnene får en avgiftsøkning på 10 pst. Disse medlemmer er imot
avgiftsøkningen og endringen i avgiftsstruktur, og viser til at
noen enkeltflyplasser og norske aktører kommer dårlig ut.
Disse medlemmer viser
til sine merknader om sjøtransport og riksveiferger i Fremskrittspartiets
nasjonale transportplan 2010–2019/2034 i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til at
Norge har en langstrakt kystlinje der forholdene i utgangspunktet
ligger svært godt til rette for sjøveis transport, og at båt som
transportmiddel derfor er en viktig del av norsk samferdsel. Sjøen
er i motsetning til motorveier og jernbane en gratis transportåre
uten store investeringsbehov, men stiller krav til effektive havner
og godt utbygget landbasert infrastruktur.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009),
om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak
knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse
medlemmer vil satse på et mindre antall nasjonale havner
med riksveitilknytning. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet
til effektiv sjøtransport og havnestruktur.»
Disse medlemmer påpeker at riksveifergene utgjør
en integrert del av det nasjonale riksveinettet, og er en avgjørende
faktor i næringslivets transportkostnader. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sitt forslag i Dokument nr. 8:54 (2006–2007)
om prøveprosjekt med gratis riksveiferger. Disse medlemmer peker
på at regjeringen har igangsatt prøveprosjekt på tre mindre fergestrekninger
i distriktet istedenfor på større riksveifergestrekninger med stor
trafikk. Disse medlemmer ser på prosjektet som en utsettelse
av innføring av gratisferger. Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet fortsatt ser på riksveiferger som en del av
riksveien, og derfor vil gjøre bruken av riksveiferger gratis. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
gratisferger på riksveinettet.»
Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 har en egen rentekompensert investeringsramme
på 219,3 mill. kroner til fergekaier for riksveiferger og 950,5
mill. kroner til fergekaier for fylkesveiferger. Disse medlemmer vil
videre påpeke at det alternative statsbudsjettet inneholder ekstra
driftsmidler til riksveifergene, samt 500 mill. kroner på utenlandsbudsjett
til kjøp av nye ferger.
Disse medlemmer mener
at bredbånd er infrastruktur på linje med motorveier og jernbane. Disse
medlemmer mener i motsetning til regjeringen at 640/128
kbit/s ikke lenger kan betraktes som bredbånd. Disse medlemmer vil i
den forbindelse vise til oppslag på ExtremeTech.com av 21. juli
2010, der det kommer frem at US Federal Communications Commission (FCC)
nå definerer bredbånd som minimum 4 megabit per sekund i nedlastingshastighet
og minimum 1 megabit per sekund som opplastingshastighet. Disse
medlemmer viser til at Norge ifølge Prop. 1 S (2010–2011)
har en bredbåndsdekning på 89 pst. dersom man legger en bredbåndsdefinisjon
på 4 Mbps/ 0,5 Mbps, dvs. halvparten av opplastingshastigheten til
den offisielle amerikanske definisjonen. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til oppslaget «Superbredbånd til 14 milliarder» i
Teknisk Ukeblad 3. september 2009, der Senterpartiets Liv Signe
Navarsete lover at alle bedrifter og husstander i Norge ha tilgang
til bredbånd med en kapasitet på 50 Mbit/s innen 2015. Disse medlemmer viser
til at Norge er en sinke når det gjelder bredbåndsutbygging, og
at Norge ifølge undersøkelsen «Broadband Quality Score III – A global
study of broadband quality, september 2010» fra Cisco og Oxford
University ligger bak blant annet Romania og Bulgaria når det gjelder
morgendagens krav til bredbånd. Disse medlemmer vil
peke på at mange land nå har ambisjoner om å ha 100 mbt. per sekund som
mål for bredbåndet sitt. Disse medlemmer vil peke
på at man i Norge må ha ambisjoner om å ha et av verdens beste bredbånd
til innbyggerne. Disse medlemmer har derfor som ambisjon
å øke kapasiteten til minst 100 mbit/s innen 2015 for å nå dette
målet.
Disse medlemmer viser til at
Statskonsult ble omdannet til et heleid statlig aksjeselskap i konkurranse
med private aktører 1. januar 2004, men regjeringspartiene Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reverserte dette og innlemmet
Statskonsult i Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar
2008. Disse medlemmer ønsker å selge tidligere Statskonsult
til høystbydende. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til følgende forslag i Innst. 2 S (2010–2011):
«Stortinget ber regjeringen:
1. Skille
ut tidligere Statskonsult som et eget selskap og selge dette.
2.
Legge frem sak om organisering av Direktoratet for forvaltning og
IKT som et statlig selskap eller statsaksjeselskap, og en ordning
der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at implementeringen av det nye nødnettet er i gang etter en rekke
utsettelser på grunn av store problemer i forbindelse med implementeringen
og oppstarten. Disse medlemmer vil peke på at det
fortsatt er en del utfordringer i forbindelse med implementeringen, og
at blant annet Helsedirektoratet i en periode vurderte å trekke
seg fra samarbeidet om å implementere det nye nødnettet, fordi de
tekniske løsningene var for dårlige eller utilstrekkelige. Disse
medlemmer vil også peke på at flere av nødetatene er bekymret
for at alle problemene man har møtt i forbindelse med innføringen
av den første fasen, også vil føre til en kraftig økning i de enkelte
nødetatenes kostnader når nødnettet etter å ha blitt evaluert skal
rulles ut over hele landet. Disse medlemmer vil peke
på at driftskostnadene i forbindelse med driftingen av det nye nødnettet
har medført store økte kostnader for blant annet brann- og redningsetatene. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at regjeringen
legger opp til en økning på 202 pst. på kap. 456 post 45 Større
utstyrsanskaffelser, og 296 pst. på kap. 3456 post 1 Brukerbetaling. Disse
medlemmer er derfor bekymret for disse økte kostnadene og
forventer at eventuelle merkostnader ved innføringen og driften
skal dekkes opp ved økte overføringer fra staten. Disse medlemmer mener
også at frivillige organisasjoner som har behov for denne typen kommunikasjon
også skal få tilgang til det nye nødnettet.
Disse medlemmer viser også til
sitt budsjettspørsmål nr 386 vedrørende de økte utgiftene i forbindelse
med innføringen av det nye nødnettet, samt spørsmålet om hvor lang
tid det vil ta å bygge ut nødnettet i hele landet. I statsrådens svar
til komiteen skriver statsråden at man forventer at det vil ta fra
2 til 3 år å bygge ut nødnettet i hele landet, og at kostnadene
til innføringen av nødnettet var beregnet til ca. 3,6 mrd. 2004-kroner. Disse
medlemmer vil peke på at man har stilt en rekke kritiske spørsmål
i forbindelse med implementeringen av det nye nødnettet. Disse
medlemmer vil allikevel peke på at dersom evalueringen etter
implementeringen av 1 fase viser at det virker etter intensjonen,
så ønsker disse medlemmer at man skal kunne komme
raskt i gang med neste fase i implementeringen. Disse medlemmer vil
også peke på at det nå er viktig at man raskest mulig får på plass
et nødnett som virker. Dette for å sikre at ansatte i nødetatene
får ta i bruk riktig kommunikasjonsutstyr for å ivareta de ansattes
sikkerhet, samt sikre at man kan gjøre en best mulig jobb enten
det er i forbindelse med ulykker eller aksjoner.
Disse medlemmer mener
at det er et statlig ansvar å sikre likeverdige posttjenester over
hele landet med ombringing av post 6 dager i uken. Disse
medlemmer ønsker fri konkurranse på brevpost under 50 gram,
slik Posten selv har uttrykt ønske om. Dette for å sikre at Posten
Norge AS står best mulig rustet i konkurransen i våre naboland,
og at Posten vinner erfaringer på hjemmemarkedet før EUs foreslåtte
liberalisering blir innført i alle EU/EØS-land. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
fremmet felles forslag om å avvikle Postens enerett i Innst. S.
nr. 210 (2007–2008) om verksemda til Posten Norge AS. Disse
medlemmer mener at Posten Norge bør få frihet til å bestemme
selv hvilke tjenester de ønsker å tilby sine kunder. Norge har et
velfungerende marked for banktjenester. Disse medlemmer vil
derfor fjerne konsesjonskravet om at Posten må tilby banktjenester.
Dette fører til at et subsidiebehov på 95,5 mill. kroner faller
bort dersom man legger halvårsvirkning til grunn. Disse medlemmer er
opptatt av at statlige tilskudd til Posten Norge AS ikke under noen
omstendighet brukes til oppkjøp.
Disse medlemmer viser
til Finansdepartementets «hemmelige» debattnotat om Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2010, jf. NTB-sak av 23. november
2010 som blant annet ble gjengitt på bygg.no. Departementet har bekreftet
at debattnotatet blant annet ble sendt til regjeringspartienes medlemmer
i Stortingets finanskomité. Fremskrittspartiets stortingsgruppe har
via omveier fått tilgang til notatet. Disse medlemmer ønsker
å gå igjennom: 1. Finansdepartementets argumenter mot å skille drift
og investeringer, 2. Finansdepartementets argumenter mot rentekompensasjonsordninger
og 3. Finansdepartementets argumenter mot nedbetaling av bompengegjeld
i nysalderingen.
Disse medlemmer viser til Finansdepartementet
argumenterer imot å skille drift og investeringer i statsbudsjettet,
og vil nedenfor gå igjennom hvert enkelt argument Finansdepartementet
har imot dette:
1. Finansdepartementet
argumenterer med at det ikke bare er statlige investeringer som
skaper vekst, og trekker blant annet frem utgifter til helsetjenester.
Disse medlemmer vil minne Finansdepartementet om at bedrifter i
privat sektor skiller mellom drift og investeringer, ved at man der
på den ene siden bruker balanseregnskap som viser eiendeler, gjeld
og fordringer, mens man på den andre siden har et resultatregnskap som
viser kostnader og overskudd knyttet til driften. Disse medlemmer
viser til at Finansdepartementets logikk tilsier at heller ikke
private bedrifter skal kunne skille mellom drift og investeringer,
fordi for eksempel markedsføringskostnader kan sees på som en investering
til inntekts ervervelse. Disse medlemmer er imidlertid svært glade
for at departementet erkjenner at økt satsing på helseområdet kan
føre til reduserte kostnader på andre områder, dvs. en dynamisk
budsjetteffekt som Fremskrittspartiet har hittil har vært alene
om å argumentere for.
2. Finansdepartementet argumenterer med
at handlingsregelen vil bli undergravet dersom man skiller drift
og investeringer. Disse medlemmer mener at dette er å snu virkeligheten på
hodet, og viser til at et klart flertall i finanskomiteen i Stortingets
innstilling om handlingsregelen fra 2001 var enige om at økt bruk
av petroleumsinntekter burde rettes mot å heve vekstevnen i økonomien
gjennom å prioritere utdanning, forskning, infrastruktur og skatte-
og avgiftspolitikken. Disse medlemmer viser til at dagens praktisering
av handlingsregelen har ført til det stikk motsatte, nemlig at kun
13 pst. av handlingsrommet fra oljefondet har gått til vekstfremmende
investeringer i utdanning og forskning, samferdsel og skattelette
siden 2005. Dette ifølge en artikkel på NHO.no av 20. september
2010. Disse medlemmer vil for øvrig minne om at tidligere konsern-økonom
i DnB NOR, Nils Terje Furunes, har tatt til orde for at man i statsbudsjettet
burde skille mellom overføringer (f.eks. heving av grunnbeløpet
i Folketrygden), offentlige driftsutgifter (til f.eks. lønninger
i Forsvaret) og investeringer (f. eks. forbedringer av veinettet).
3. Finansdepartementet argumenterer med
at lånefinansiering av infrastruktur slik disse medlemmer tar til
orde for, ikke kan begrunnes med rasjonelle økonomiske hensyn siden
staten ikke har behov for å lånefinansiere investeringer. Disse
medlemmer vil i den forbindelse minne Finansdepartementet om at
staten allerede i dag låner ut penger til infrastruktur gjennom
kap. 1320 post 61 på statsbudsjettet. Disse medlemmer vil for øvrig
vise til at det svenske Riksgäldskontoret gjennom mange år lånte
ut store beløp til motorveibygging i Sverige, og at dette er en viktig
grunn til at Sverige nå har over 1 700 km med motorvei. Disse medlemmer
vil for øvrig understreke at sitt forslag om rentekompensasjonsordninger
finansiert ved hjelp av avkastning fra et infrastrukturfond i alternativt
statsbudsjett 2011, kun er en måte å skille driftsutgifter og investeringer
innenfor dagens budsjettsystem.
4. Finansdepartementet argumenterer med
at dagens budsjettsystem ikke hindrer at det skaffes budsjettmessig
rom for nye investeringer dersom de når opp i konkurransen med andre
tiltak på budsjettet. Disse medlemmer vil i den forbindelse minne
Finansdepartementet om at infrastrukturinvesteringer i dag blir
lavt prioritert nettopp fordi slike investeringer innenfor dagens
budsjettsystem behandles på samme måte som for eksempel utgifter
til uføretrygd og andre overføringer, selv om effekten på norsk
økonomi er helt forskjellig. Disse medlemmer ser at Finansdepartementet
bruker det samme argumentet også imot både infrastrukturfond og
Fremskrittspartiets forslag om transportetatene som statlige selskap
eller statsaksjeselskap med lånemulighet.
Disse medlemmer viser til at
Finansdepartementet argumenterer imot Fremskrittspartiets rentekompensasjonsordninger
(kap. 1382) med at utgiftene vil gi sterkere virkning på økonomien
enn det som kommer til syne i budsjettet. Disse medlemmer påpeker
at dette i tilfelle også gjelder regjeringens egne rentekompensasjonsordninger,
jf. blant annet statsbudsjettets kap. 1320 post 61. Disse
medlemmer ser på slike rentekompensasjonsløsninger som et
mellomstadium inntil man eventuelt greier å få skilt driftsutgifter
og investeringer i offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at selv dette mellomstadiet vil være mer i tråd med
handlingsregelens intensjon om vekstfremmende investeringer i utdanning
og forskning, samferdsel og skattelette.
Disse medlemmer viser til at
Finansdepartementet argumenterer imot nedbetaling av bompengegjeld
i nysalderingen av inneværende års statsbudsjett, ved å vise til
at det ikke er satt av penger til dette i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har delt ut en ekstra eldreomsorgsmilliard innenfor
nysalderingen av statsbudsjettet for 2010, jf. oppslag på tv.no
12. november 2010. Disse medlemmer påpeker at å slette bompengegjeld
ikke har den samme effekten på norsk økonomi som for eksempel å
dele ut et tilsvarende beløp til kommunene slik regjeringen gjør,
fordi bompengene for 2011 reduseres med et langt lavere beløp enn
den underforliggende gjelden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at effektive kommunikasjonsløsninger er både god distriktspolitikk
og god næringspolitikk. Bedre veier er også avgjørende for å komme
videre mot visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken.
Dette krever en sterkere satsing på midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak enn
det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett
for 2011.
Disse medlemmer mener at den
statlige andelen av vei-, bane- og kollektivinvesteringer må økes. Disse
medlemmer viser til at Høyre ønsker å følge opp vedtatt
Nasjonal transportplan (NTP), og vil derfor øke bevilgningene til
samferdselsinvesteringer med hele 1 mrd. kroner i forhold til regjeringens
forslag. 600 mill. kroner av disse foreslår disse medlemmer at
bevilges til trafikksikkerhetstiltak og særlig midtrekkverk på de
strekningene dette vil gi størst effekt.
Etter gjennomføringen av forvaltningsreformen har
fylkene opplevd å få tildelt eierskapet for milevis med dårlig vedlikeholdt
vei. Disse medlemmer viser til at Høyre var imot
overføring av dette ansvaret, og som et minstekriterium burde etterslepet
vært tatt igjen før overføringen. Regjeringens bevilgninger til
fylkene for 2010 har ikke vært nok til å dekke inn dette etterslepet. Disse
medlemmer viser til at Høyre derfor ønsker å opprette en
egen vedlikeholdspost for fylkesveier, og foreslår derfor å bevilge
200 mill. kroner til dette formål i 2011.
Disse medlemmer er opptatt av
å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging,
drift og vedlikehold av anlegg innenfor samferdselssektoren. Disse
medlemmer ser med bekymring på situasjonen hvor dagens regjering
har nektet å ta i bruk nye og mer effektive modeller for organiseringen
av samferdselssektoren.
Etterslepet på norske veier og jernbane har
økt betydelig fra år til år. Disse medlemmer mener
derfor at det er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål
for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av vei- og jernbanenettet. Dette fondet skal være på 50 mrd. kroner,
og den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Det er nødvendig med en sterkere satsing på fleksible
samferdselsløsninger, som gjør det enklere å kombinere ulike transportmidler.
Høyre foreslår derfor å opprette en egen belønningsordning for kommunene,
som en insentivordning for mer aktiv tilrettelegging for intermodale
løsninger, både for passasjerer og gods. Disse medlemmer foreslår
at det bevilges 100 mill. kroner til en slik ordning i 2011.
Erfaringene fra de første prosjektene med offentlig-privat
samarbeid (OPS) er så gode, bl.a. med halvert byggetid og bedre
kostnadskontroll, at disse medlemmer mener modellen
bør videreføres på egnede strekninger innenfor vei- og jernbaneutbygginger. Disse
medlemmer ønsker at det skal legges opp til å iverksette
3-5 OPS-prosjekter årlig. For 2011 foreslår derfor disse
medlemmer å bevilge 200 mill. kroner til planlegging av
OPS. De omtalte planleggingsmidlene skal brukes til å få satt i
gang planleggingen av nye OPS-prosjekter på veg og jernbane, som
for eksempel E18 Vestkorridoren og Ringeriksbanen. Disse
medlemmer ønsker også å igangsette følgende veistrekninger
som OPS-prosjekter i 2011: E39 Bergen–Os, E18 Østfold, og E6 hensiktsmessige
parseller mellom Trondheim og Lillehammer, rv. 2 Nybakk–Kongsvinger
og E6 vest for Alta. For jernbane ønsker disse medlemmer å
vurdere igangsetting av følgende strekninger i 2011: Eidangerparsellen
og Meråkerbanen.
Disse medlemmer mener
at gode kollektivløsninger er viktig både for miljøet og for et
smidig transportsystem. Det er nødvendig med en sterkere satsing
på sykkel- og kollektivtrafikk i de store byene, for å redusere
bilbruk og øke kollektivandelen. Disse medlemmer foreslår derfor
å opprette en egen belønningsordning for gang- og sykkeltiltak i
storbyene med 50 mill. kroner i 2011. Disse medlemmer foreslår derfor
også en bevilgning på 100 mill. kroner for 2011 til separate superbusstraseer
og bybaner.
Disse medlemmer mener at en slik
tilskuddsordning vil kunne bidra med finansiering til store lokale
utbyggingsprosjekter som utbygging av bybane på Nord-Jæren, Fornebubanen, superbusstrasé
i Trondheim og forlengelse av bybanen i Bergen.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
togmonopolet for å sikre at togbrukerne får det best mulige jernbanetilbudet.
For eksempel gav den økte konkurransen innen persontransport på Gjøvikbanen
de togreisende et bedre tilbud på strekningen.
Disse medlemmer viser til TØI
rapport 1104/2010, hvor Transportøkonomisk institutt konkluderer
med at konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen har bidratt til lavere
kostnader for det offentlige og bedre tilbud for passasjerene, uten at
dette har gått på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. Disse
medlemmer mener at en av de viktigste konklusjonene av konkurranseutsettingen
har vært, og som også stadfestes av rapporten, at Samferdselsdepartementet
har fått økt kunnskap og kompetanse om jernbane som følge av prosessen
og dermed bedre forutsetninger for å stille krav til utformingen
av persontransport med tog.
Disse medlemmer vil peke på at
bruk av anbud med kontraktsvilkår og sanksjoner kan være et effektivt
verktøy for å sikre universell utforming. Sikkerhet skal fortsatt
være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én. Disse medlemmer foreslår
konkurranseutsetting av persontransport på jernbane på flere strekninger
som i dag drives av NSB. Eventuelt innsparte midler som følge av konkurranseutsetting
bør brukes til å styrke jernbanen.
For transport over lengre avstander og til mer spesialiserte
oppgaver er luftfarten og skipsfarten viktige og nødvendige for
nasjonen. Disse medlemmer vil bidra til at disse
næringene får gode vilkår, slik at de reisende og all last skal kunne
transporteres på en sikker og effektiv måte også i fremtiden.
Disse medlemmer mener
at gode og pålitelig post- og telekommunikasjonstjenester er av
stor betydning for alle. Post i butikk har gjennom lokalisering
og åpningstider gjort kjernetilbudet til Posten mer tilgjengelig
for folk flest. Konkurranse mellom bedrifter innenfor tele- og datatjenester
har gitt kundene stadig bedre og rimeligere tjenester. I Norge har
vi, relativt sett, solid faglig kompetanse innen IKT-næringen, både
generelt og innenfor spesialiserte sektorer. Disse medlemmer ønsker
å bidra til at denne sektoren består og videreutvikles, både ved
å gi bedrifter lavere skatter og avgifter, og ved å stimulere til
mer og bedre forskning.
Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen under
ramme 17 med 1 000 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til innstillingens kapittel
9 og komiteens tilråding til romertall I–XXII. Disse medlemmer viser
til Høyres primæralternativ nedenfor som ble nedstemt ved Stortingets
behandling 25. november 2010.
Høyres prioriteringer i alternativ til budsjett (påplussinger
og kutt i forhold til Prop. 1 S (2010–2011) med Tillegg 1–4
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1-4 | H |
Utgifter rammeområde 17 (i hele
tusen kroner) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | 187 400 | 177 400 (-10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 128 000 | 118 000 (-10 000) |
1320 | | Statens vegvesen | 15 084 900 | 16 084 900 (+1
000 000) |
| 30 | Riksveiinvesteringer | 5 498 400 | 6 098 400 (+600 000) |
| 32 | Planlegging av OPS-prosjekter | 0 | 200 000 (+200 000) |
| 63 | Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene | 0 | 200 000 (+200 000) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | 824 800 | 1 067 200 (+242
400) |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 513 100 | 726 100 (+213 000) |
| 61 | Belønningsordning for gang-/sykkeltiltak i byene | 0 | 50 000 (+50 000) |
| 75 | Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser
| 20 600 | 0 (-20 600) |
1350 | | Jernbaneverket | 9 266 400 | 9 235 800 (-30
600) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 4 923 000 | 4 918 000 (-5 000) |
| 33 | Fysisk skille Jernbaneverket - BaneTele AS | 25 600 | 0 (-25 600) |
1370 | | Posttjenester | 345 000 | 145 000 (-200
000) |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 345 000 | 145 000 (-200 000) |
1560 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | 287 382 | 237 382 (-50
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 176 265 | 126 265 (-50 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 17 | 32 617 140 | 33 568 940 (+951
800) |
| | | | |
Inntekter rammeområde 17 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 17 | 1 690 694 | 1 690 694 (0) |
| | Sum netto rammeområde 17 | 30 926 446 | 31 878 246 (+951
800) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslo å bevilge 31 646 446 000 kroner under rammeområde
17, som er 720 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at samferdsel
er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der følgende
hovedmål ligger til grunn: Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet
og miljøhensyn.
Dette medlem peker på at framkommelighet er
et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet
og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing
på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling
og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren
lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med
dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite
effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil
innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter
i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener
det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer
slik at investeringstakten både på vei og bane kan økes. Dette
medlem registrerer at regjeringen ikke prioriterer tiltak for
å unngå klattvise utbygginger og uforutsigbar finansiering. Dette
medlem mener regjeringens motstand mot offentlig-privat
samarbeid og andre typer prosjektfinansiering er lite fremtidsrettet.
Videre mener dette medlem at Jernbaneverket, Statens
vegvesen og Kystverket må få større handlefrihet til å løse sine
oppgaver, og at disse etatene derfor bør omgjøres til statsforetak. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet forslag
vedrørende fristilling av transportetatene en rekke ganger, blant
annet ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for
2008.
Dette medlem vil sikre at transportsystemet ivaretar
hensynet til barn og unge i langt større grad enn i dag, og at barnas
behov må veie tungt når fremtidens transportløsninger utformes. Dette
medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti, fremsatt
under Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2010–2019,
om en egen «Barnas transportplan». Dette medlem mener
vi i langt større grad må se trafikkutfordringene med barnas øyne.
En egen Barnas transportplan vil være et viktig verktøy for å definere
særlige utfordringer hva angår trafikksituasjonen for barn og unge. Dette
medlem mener det trengs en bred gjennomgang av utfordringene,
og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere
og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken. Dette
medlem mener alle barn og unge skal ha rett til trygg skolevei.
Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt
til og fra. Barn og unge skal kunne ferdes trygt til og fra skole
og fritidsaktiviteter. Dette medlem viser til at
slik situa-sjonen er i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbrukere
og barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler
og traktorer, noe som etter dette medlems mening
er helt uakseptabelt. Dette medlem mener det må satses
langt mer på utbygging av trygge skoleveier, gang- og sykkelveier.
Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger til investeringer. Dette
medlem viser til at antall ulykker som involverer myke trafikanter,
øker. Utbedring og bygging av gang- og sykkelveier langs skoleveiene
er viktig for barnas sikkerhet, og kommer også den øvrige befolkningen
til gode.
Dette medlem viser til at bedre
tilrettelegging for syklister gir store samfunnsgevinster i form av
bedre trafikkavvikling, mindre energibruk, mindre luftforurensning,
positive helsegevinster og mindre støy. Ifølge Transportøkonomisk
institutt vil investeringer i sammenhengende nett for sykkel kunne
gi en netto nytte på over tre ganger kostnadene (TØI-rapport 567/2002).
Dette medlem peker på at kommuner
og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette
for trafikksikre løsninger for gående og syklende. Dette
medlem mener derfor det må opprettes en statlig støtteordning
som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem understreker at
transportsystemet skal være for alle, og mener arbeidet med å styrke
funksjonshemmedes tilgang til alle transportformer må intensiveres.
Personer med nedsatt funksjonsevne må i størst mulig grad kunne betjenes
av det vanlige transportnettet. Dette medlem mener
tilgjengelighet bør være et av hovedmålene for samferdselssektoren.
Dette medlem er opptatt av å
ha en velfungerende TT-ordning. Dessverre er det altfor mange som
i dag opplever denne ordningen som utilstrekkelig, noe blant annet
medlemsundersøkelsen til Norges Blindeforbund viser. Dette medlem vil
derfor bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener klimatrusselen
må tas på alvor og peker på at transport utgjør en av de største
utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene
fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens
energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener
jernbanen er nøkkelen i et bærekraftig transportsystem, og viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til jernbaneformål med 270 mill. kroner. Dette
medlem vil prioritere persontransport i tett befolkede områder
og videre at det må bygges flere kryssingsspor for å legge til rette
for mer gods over på bane. Dette medlem peker på
at viktige jernbanesatsinger som Ringerikstunnelen, Grenlandsbanen
og Eidangerparsellen nå må realiseres.
Dette medlem mener staten må
ta et større ansvar for kollektivutbygging i de større byene. Dette
medlem foreslår derfor en statlig bybanebevilgning til bybanen
i Bergen på 25 mill. kroner. Dette medlem vil i tillegg
øke bevilgningene gjennom belønningsordningen for kollektivtrafikk
med 50 mill. kroner.
Dette medlem mener det er nødvendig
å se sammenhengen i de ulike kollektivtilbudene i større grad enn
i dag. Det trengs en helhetlig oversikt og konkrete mål for utviklingen
av kollektivtilbudet i Norge, der de ulike transportformene ses
i sammenheng. Dette medlem foreslår derfor at det
utarbeides en nasjonal kollektivplan. En slik plan må inneholde
konkrete mål for kollektivtilbudet i Norge hva angår både buss,
tog, bane og sjøtransport. Videre trengs vurderinger av finansieringsgrunnlaget for
de ulike tilbudene, herunder statens ansvar mot det regionale og
lokale nivå. En nasjonal kollektivplan skal inneholde konkrete mål
for kollektivvekst innen gitte tidspunkt, samt hvordan satsinger
på vei, bane, buss og sjø kan koordineres bedre.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal
kollektivplan med en konkret helhetlig oversikt og konkrete mål
for utviklingen av kollektivtilbudet i Norge, der de ulike transportformene
ses i sammenheng.»
Dette medlem mener et godt utbygd
veinett er selve livsnerven i transportsystemet. I distriktene er
veitransport ofte det eneste alternativet, og bedre veiløsninger
er viktig for å sikre god framkommelighet for folk og næringsliv. Dette medlem mener
derfor det må satses på flere, bedre og sikrere veier, og viser
til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å øke
bevilgningen til veiformål med 330 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Dette medlem mener staten må
bidra til at havnene utvikles til effektive logistikknutepunkter.
For å styrke sjøtransportens markedsandeler er det avgjørende at
havnene styrker sin posisjon som knutepunkt i transportkorridorene.
Skal dette lykkes, må det legges til rette for markedsorienterte
investeringer og samarbeid mellom offentlige og private aktører
innenfor havnevirksomheten.
En stadig økende veitrafikk både i Norge og
på hovedveinettet i Europa skaper kapasitetsproblemer, særlig i
de mest høytrafikkerte deler av transportnettet. Det gir forsinkelser
og høyere kostnader for transportørene, og dermed også for næringsliv
og forbrukere. Økt veitrafikk medfører miljøutfordringer. Dette
medlem peker på at transport av gods på kjøl er et svært miljøvennlig
alternativ.
Kristelig Folkepartis prioriteringer
i alternativ til budsjett (påplussinger i forhold til Prop. 1 S (2010–2011)
med Tillegg 1–4)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1-4 | AP, SV, SP | KrF |
Utgifter rammeområde 17 (i hele
tusen kroner) |
1062 | | Kystverket | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 376 508 | 1 376 508 (0) | 1 396 508 (+20 000) |
1301 | | Forskning og utvikling mv. | | | |
| 50 | Samferdselsforskning | 150 800 | 150 800 (0) | 160 800 (+10 000) |
1320 | | Statens vegvesen | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveier m.m.
| 7 170 100 | 7 170 100 (0) | 7 270 100 (+100 000) |
| 30 | Riksveiinvesteringer | 5 498 400 | 5 498 400 (0) | 5 628 400 (+130 000) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 513 100 | 513 100 (0) | 578 100 (+65 000) |
| 61 | Bybanen i Bergen: grunnerverv og plan videreføring til
Flesland | 0 | 0 (0) | 25 000 (+25 000) |
| 71 | Trygge skoleveier, gang- og sykkelveier (belønningsordning)
| 0 | 0 (0) | 100 000 (+100 000) |
1350 | | Jernbaneverket | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 4 923 000 | 4 923 500 (+500) | 5 023 000 (+100 000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 3 875 200 | 3 875 200 (0) | 4 045 200 (+170 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 17 | 32 617 140 | 32 617 640 (+500) | 33 337 140 (+720
000) |
| | | | | |
Inntekter rammeområde 17 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 17 | 1 690 694 | 1 690 694 (0) | 1 690 694 (0) |
| | Sum netto rammeområde 17 | 30 926 446 | 30 926 946 (+500) | 31 646 446 (+720
000) |
Hovudprioriteringar i budsjettet
for 2011
| | | (i mill. kroner) |
Kategori | Justert saldert
budsjett 2010 | Forslag
2011 | Pst endring
10/11 |
21.10 Administrasjon m.m. | 443,8 | 428,5 | -3,4 |
21.20 Luftfartsformål | 941,6 | 957,8 | 1,7 |
21.30 Vegformål | 14 061,2 | 15 084,7 | 7,3 |
21.40 Særskilte transporttiltak | 747,1 | 824,8 | 10,4 |
21.50 Jernbaneformål | 10 176,1 | 11 538,1 | 13,4 |
Sum programområde 21 | 26 369,8 | 28 834,1 | 9.3 |
22.10 Post og telekommunikasjonar | | | |
Sum programområde 22 | 710,7 | 553,2 | -22,2 |
Sum Samferdselsdepartementet | 27 080,5 | 29 387,3 | 8,5 |
Samla budsjettforslag for 2011 er på om lag
29,4 mrd. kroner. Budsjettforslaget inneber ein samla vekst i utgiftene
på om lag 2,300 mrd. kroner, eller 8,5 pst., samanlikna med saldert
budsjett 2010. Tek ein omsyn til ei eingongsløyving i 2010 til betalingar
i samband med overføringa av deler av riksveinettet til fylkeskommunane,
er auken på 2,8 mrd. kroner, eller 10,6 pst. Løyvingane til vei-
og jernbanesektoren utgjer om lag 91 pst. av budsjettforslaget.
Budsjettforslaget for 2011 til oppfølging av
Nasjonal transportplan, jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009), inneber
ein realvekst frå revidert nasjonalbudsjett 2010 for vei og jernbane
samla på om lag 1,4 mrd. kroner eller 6,1 pst. Forslaget til løyvingar
for 2011 til Statens vegvesen og Jernbaneverket er basert på ei
jamn opptrapping av løyvingsnivået i dei tre siste åra av planperioden 2010–2013,
med utgangspunkt i revidert nasjonalbudsjett 2010.
I tabellane under dei einskilde budsjettkapittel
i Prop. 1 S (2010–2011) Samferdselsdepartementet er budsjettendringar
på utgifts- og inntektskapittel i hovudsak samanlikna med saldert budsjett
2010. I tabellar på side 21 i proposisjonen er det gitt ei oversikt
over budsjettendringar på utgifts- og inntektskapittel etter saldert budsjett
2010.
For kapittel og postar som ikkje er tekne opp
i det etterfølgjande, har komiteen ingen merknader
og sluttar seg til budsjettforslaget.
Komiteen viser til at utbyttepostar
og avdragspostar blir behandla av finanskomiteen under rammeområde
23, jf. Innst. 3 S (2010–2011).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1300 | 181,0 | 187,4 | 3,5 |
4300 | 2,0 | 2,1 | 5,0 |
Kap. 1300 for 2011 omfatter i tillegg til drift
av departementet med 128 mill. kroner, tilskudd til internasjonale
organisasjoner 26,7 mill. kroner, tilskudd til trafikksikkerhetsformål
30,2 mill. kroner (Trygg Trafikk, Syklistenes Landsforening og ITS
Norge) og tilskudd til departementets arbeid med samferdselsberedskap
2,5 mill. kroner.
Komiteen registrerer
at regjeringen foreslår en bevilgning på 128 mill. kroner, og at
dette er en økning på 3,7 pst. fra saldert budsjett 2010. Komiteen viser
til at bevilgningen under post 1 dekker lønn, godtgjørelser til
ansatte i departementet, samt husleie og diverse utgifter knyttet til
drift. Komiteen viser til at midler til godtgjøring
til sikkerhetsrådet for luftfarten og stillingen som samferdselsråd
i Brussel ligger inne i bevilgningen. Komiteen forutsetter
at departementet søker effektiv og rasjonell drift innenfor bevilgede
rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften av
Samferdselsdepartementet. Det er også disse medlemmers syn
at aktivitetsnivået på en rekke områder kan reduseres. Disse
medlemmer viser til at departementets driftsutgifter i regjeringens
budsjettforslag for 2011 er på 128,0 mill. kroner, mens forslaget
for 2006 i St.prp. nr. 1 (2005–2006) var på 99,1 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at departementet i mellomtiden har mistet
en rekke oppgaver til andre offentlige virksomheter, blant annet
ved at fylkene overtok ansvaret for 17 150 km vei 1. januar 2010. Disse
medlemmer viser til svar på spørsmål 230 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 6. oktober 2010, der det kommer frem at en full ansettelsesstopp
vil medføre en reduksjon på mellom 10 og 15 ansatte, og at lønn
og driftsutgifter knyttet til én ansatt i gjennomsnitt ligger på
ca. 800 000 kroner. Disse medlemmer antar at en slik
ansettelsesstopp ville ha ført til et jevnt frafall i løpet av året. Disse
medlemmer ønsker å redusere Samferdselsdepartementets driftsutgifter
med 12 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011, og viser til at en stor del av besparelsene kan tas ved
naturlig avgang.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
aktivitetsnivået på en rekke områder kan reduseres. Disse
medlemmer viser også til at budsjettene over tid har økt
mer enn normal prisstigning.
Disse medlemmer foreslår en reduksjon
under post 1 Driftsutgifter, og henviser til partiets respektive
alternative budsjettforslag.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 26,7 mill. kroner i tilskudd til
internasjonale organisasjoner. Komiteen viser til
at bevilgningen skal finansiere kontingenter til Norges deltakelse
i internasjonale organisasjoner og programmer m.m. innen transport
og kommunikasjon. Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår 30,2
mill. kroner i tilskudd til trafikksikkerhetsformål, en økning på
0,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2010. Av dette
foreslås Trygg Trafikk tildelt 27,3 mill. kroner, noe som er en videreføring
på om lag samme nivå som i 2010. Syklistenes Landsforening foreslås
tildelt 1,5 mill. kroner, en økning på 0,5 mill. kroner fra 2010.
Flertallet mener det er behov
for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet.
Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen
og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
i kommuner og fylker. Flertallet viser til at Trygg
Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør
en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Flertallet mener
det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkadferd. Dette
behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også
ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Flertallet peker
på at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken,
vil bli stadig viktigere i fremtiden. Flertallet peker
på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid. Flertallet vil
i den forbindelse understreke betydningen av at staten bidrar til
å styrke Trygg Trafikks aktivitet.
Flertallet peker på at Syklistenes
Landsforening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilrettelegging
for sykkeltrafikk. Flertallet er udelt positiv til
det arbeidet som gjøres av Syklistenes Landsforening. Flertallet viser
til at Syklistenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidet
med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilrettelegging for
gående og syklende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til
bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er positive til det arbeidet Trygg Trafikk, Syklistenes
landsforening, Opplysningsrådet for Veitrafikk (OFV) og ITS Norge
gjør. Disse medlemmer er positive til at andre aktører
enn staten tar ansvar når det gjelder trafikksikkerhet, og ønsker
å øke satsingen på området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
derfor innen sin alternative ramme å styrke tilskuddet til organisasjoner
som arbeider med trafikksikkerhet, jf. kap. 1300, post 71 Tilskudd
til trafikksikkerhetsformål mv., med totalt 10 mill. kroner utover
regjeringens forslag i Prop. 1 S (2010–2011). Av dette beløpet øremerkes
5 mill. kroner til Trygg Trafikk.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i tillegg i sitt alternative budsjett for 2011
har foreslått å øke tilskuddet til trafikksikkerhetsarbeidet med
1,02 mrd. kroner, jf. disse medlemmers bevilgningsforslag
på kap. 1320 post 73 og kap. 1382 post 68.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1301 | 262,8 | 241,0 | -8,3 |
Til Samferdselsdepartementet si utgreiingsverksemd
mv. (post 21) er det foreslått 17,1 mill. kroner, ein reduksjon
på 1,5 mill. kroner frå 2010. Det er budsjettert med 150,8 mill.
kroner til samferdselsforsking (post 50), ein reduksjon på 41,8 mill.
kroner eller 21,7 pst. frå saldert budsjett 2010. Forskingsmidlane
er som i tidlegare år, i hovudsak tenkt å gå til tele- og transportforsking og
ulike program i regi av Norges forskningsråd. Til Transnova-prosjektet
under post 72 er det foreslått 73,2 mill. kroner), ei auke på 21,6
mill. kroner, eller 41,9 pst. Av løyvinga til Transnova-prosjektet
er 20 mill. kroner ein del av satsinga på det nye miljøteknologiprogrammet
som regjeringen varsla i revidert nasjonalbudsjett for 2010.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen de siste årene har trappet opp bevilgningene betydelig
til forskning og utvikling. For 2011 er det foreslått et kutt innenfor
forskning på transportområdet inkludert teleforskning. Disse
medlemmer mener det er riktig at den langsiktige trenden fortsatt
skal innebære vekst i forskningsinnsatsen for å videreutvikle Norge
som en kunnskapsnasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at økte bevilgninger til veier også er en viktig faktor for et bedre
miljø og økt sikkerhet. Disse medlemmer mener at
en god måte for å bevare miljøet og å øke trafikksikkerheten, er
en politikk der det satses på effektive, sikre og miljøvennlige
veier samt reduserte avgifter på biler. Disse medlemmer viser
til sine merknader og forslag om miljø i innstillingens kapittel
om klimatilpasning i kapittel 4.14, samt i innstillingens kapittel
om lyntog i 3.15.2.2.
Komiteen mener det
er viktig å prioritere forsk-ning på trafikksikkerhet og ser derfor
positivt på etableringen av et nytt tverrsektorielt forskningsprogram
for sikkerhet i transportsektoren, TRANSIKK.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil samtidig understreke betydningen
av at klimarettet FoU prioriteres høyt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av
at bevilgningene til programmet RENERGI holdes på et mest mulig
forutsigbart nivå. Programmet brukes til forskning på elektrisitet,
hydrogen og biodrivstoff i transportsektoren. Disse medlemmer har merket
seg at mange spennende prosjekter har søkt om støtte fra programmet
RENERGI i år, og disse vil ikke få midler dersom bevilgningene til programmet
RENERGI reduseres. Forskning er helt sentralt for å få bedre og
billigere klimavennlige drivstoff.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til svar på spørsmål 227 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 6. oktober 2010 om samferdselsforskning, der det kommer
frem at store deler av midlene skal brukes til å utvikle kunnskap
om trafikkbegrensningstiltak, klima, miljø og biodrivstoff. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere post 50 med 50 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett 2011.
Disse medlemmer viser til at
samferdselssektoren er en viktig kilde til støy, at støy er et viktig miljøproblem
som blant annet fører til redusert læringsevne hos barn. Disse
medlemmer påpeker at det er et stort potensial for å redusere veitrafikkstøy
gjennom målrettet forskning på blant annet støysvake veidekker. Disse
medlemmer ønsker derfor å øremerke 3 mill. kroner av forskningsmidlene
til dette formål.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen kutter i forskningsmidlene
over Samferdselsdepartementets budsjett (post 50) med 22 pst. Dette
medlem er bekymret for konsekvensene dette kan få for klimaforskningen.
Transportsektoren har et betydelig ansvar for å bidra til reduksjon
i utslippene og utfordringene er sammensatte med teknologiske så
vel som økonomiske aspekter. Dette medlem mener forskningsinnsatsen
må styrkes, ikke svekkes. Særlig viktig er det å intensivere forskningen
på miljøvennlig teknologi og drivstoff, og det trengs et bredere
kunnskapsgrunnlag for hvordan samspillet mellom de ulike transportformene
kan optimaliseres. Dette medlem viser i den sammenheng
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der midlene til samferdselsforskning
ble foreslått økt med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det er riktig at Transnova får
mer midler. Flertallet vil styrke Transnova ytterligere
i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om Transnova i Innst. S. nr. 139 (2008–2009)
til St. prp. nr. 37 (2008–2009), der regjeringen forsøkte å argumentere
for at Transnova var et sysselsettingstiltak. Disse medlemmer mener
at det er riktigere av regjeringen å plassere dette i statsbudsjettet,
som regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet nå har gjort i både Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S
(2010–2011). Disse medlemmer viser til at Transnova-prosjektet
er et resultat av klimaforliket Fremskrittspartiet ikke deltok i. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn kutte posten med 73,2 mill. kroner i sitt alternative
forslag til budsjett 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at innfasing av nullutslippsbiler
(elbiler og hydrogenbiler) og ladbare biler er viktig for å nå klimamålene
i klimaforliket. Norge har noen av verdens beste rammebetingelser. Flertallet mener
dette er en riktig prioritering for å nå klimamålene i 2020 og 2030.
Flertallet har merket seg at
hydrogenprosjektene HyNor og H2-moves Oslo som begge er hydrogendemonstrasjonsprosjekter
som er delfinansiert av Norges forskningsråd og Transnova. H2-moves,
som er et samarbeidsprosjekt med Sverige og Danmark, er det første
fyrtårnprosjektet for hydrogen-infrastruktur i EU, med et budsjett
på 19,5 mill. euro. Flertallet har merket seg at
ni av de største bilprodusentene i verden har undertegnet en intensjonsavtale
om at de vil kommersialisere hydrogenbiler innen 2015, men at det
er avhengig av utbygging av infrastruktur. Store bilprodusenter
som satser på utvikling av hydrogenbiler, ser på Norge som et viktig marked
fordi vi allerede har fire hydrogenstasjoner samt flere hydrogenstasjoner
som kommer i 2011. Flertallet har også merket seg
hydrogenbussprosjektet i Oslo og Akershus der fem hydrogenbusser
skal brukes i normal drift. Flertallet mener dette
er et viktig prosjekt, også for å spre kjennskap til hydrogenteknologi
til befolkningen.
Flertallet mener at det skal
være forutsigbare rammebetingelser for nullutslippsbiler og ladbare
hybrider.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen vil vedta en tiltaksplan for raskere innfasing av kjøretøyer med
lave eller ingen utslipp, jf. regjeringens Soria Moria-plattform.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Bård Hoksrud har
tatt opp spørsmål om avgifter på plug-in hybridbiler i form av skriftlig
spørsmål 757 og 509 (2009–2010). Disse medlemmer viser
til at dette ble fulgt opp i spørsmål 234 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 6. oktober 2010, der det i svaret kommer frem at Plug-in
hybridbiler vil få samme avgiftsbehandling som andre hybridbiler
med dagens regler og regjeringens budsjettforslag for 2011.
Disse medlemmer mener at dette
er betenkelig ut ifra regjeringens CO2-fokus, med tanke på at en
svært høy andel av folks daglige reiser er på kun noen få kilometer,
slik at en plug-in hybrid i praksis da vil fungere som vanlig elbil.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Klimakur mener
at bærekraftig biodrivstoff er det som skal gi største nasjonale
utslippsreduksjoner i transportsektoren fram til 2020. Flertallet mener det
er viktig at mindre klimabelastende drivstoff, som biodrivstoff,
blir mer lønnsomme å ta i bruk enn fossile drivstoff.
Flertallet ber regjeringen komme
tilbake til dette i gjennomgangen av avgiftssystemet for drivstoff
og biler. Flertallet mener at det trengs flere virkemidler
for å øke produksjon og bruk av biodrivstoff i Norge, og ber regjeringen komme
tilbake til det i klimameldingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Innst. 2 S (2010–2011) der
Kristelig Folkeparti foreslår grep for å vri skatt- og avgiftssystemet
i en grønnere retning. Kristelig Folkeparti foreslår fem års fritak
for årsavgift ved kjøp av ny miljøbil i Norge, etter mønster av
den svenske ordningen. Avgiftsfritaket vil gi et ekstra in-sen-tiv
til å vektlegge lavt CO2-utslipp ved kjøp av ny bil. Kristelig Folkeparti
foreslår også en vridning av drivstoffavgiftene med høyere CO2-avgift
og lavere veibruksavgift for å gjøre biodrivstoff mer konkurransedyktig
i markedet. Prisen på fossilt drivstoff vil med en slik vridning
være den samme, mens biodrivstoff blir billigere grunnet fritak
for CO2-avgift.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1310 | 629,2 | 692,6 | 10,1 |
Budsjettforslaget er basert på kostnadsnivået
i nye kontrakter for anbudsruter i Nord-Troms og Finnmark med virkning
fra 1. april 2010, og gjeldende kontrakter for anbudsruter i resten
av landet.
Komiteen vil understreke at regionalnettet
og stamrutenettet innen luftfart er en viktig del av transportinfrastrukturen
i Norge og at regulær trafikk på disse rutene er en forutsetning
for næringslivet og bosettingen i distriktene. Statlige kjøp av
innenlandske flyruter reduserer avstandsulemper og bidrar til velfungerende regioner
og stabil sysselsetting i hele landet. Komiteen merker
seg den foreslåtte økningen i budsjettet med 10,1 pst. fra saldert
budsjett 2010, og at Samferdselsdepartementet har iverksatt en evaluering
av ordningen med statlige kjøp av flyruter med tanke på å redusere
kostnadene til flyrutekjøp ved framtidige anbudsrunder.
Komiteen merker seg også at Samferdselsdepartementet
arbeider overfor EU gjennom EØS-prosessen for å kunne forlenge kontraktsperiodene
på anbudsflyrutene for å gjøre det lettere for nye aktører å komme
inn i markedet.
Komiteen peker på at Avinor fortsatt
står overfor store nødvendige investeringer i de nærmeste årene
både når det gjelder sikkerhetstiltak som følge av nye krav fra
myndighetene og arbeidet med økt kompetanse og engasjement i miljøarbeidet.
Komiteen slutter seg til bevilgningen
under kap. 1310 post 70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at askeskyen sist vinter har forsterket Avinors finansieringsutfordringer. Når
regjeringen nå igjen foreslår å ta utbytte av selskapet, blir det
nødvendig å følge nøye med slik at selskapet fortsatt blir i stand
til å håndtere den antatte økningen i flytrafikken i årene som kommer.
Flertallet vil peke på at det
i denne forbindelse er viktig at avgiftsnivået ikke distanserer
seg enda mer fra normalt europeisk nivå.
Flertallet vil videre vise til
at drift av lufthavnene Rygge og Torp kan utgjøre både et korrektiv
og et supplement til Gardermoen i konkurranse om å gi de reisende
og flyselskapene det best mulige tilbud. Den kapasiteten disse lufthavnene
utgjør vil også kunne påvirke behovet for videre utbygginger med
ny rullebane på Gardermoen. Flertallet understreker
at like konkurransevilkår for lufthavnene på Rygge og Torp også
må omfatte åpningstider, og en håndhevelse av åpningstider i forhold
til tilfeldige forsinkelser som ikke oppfattes urimelige.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre konsesjonsvilkårene
for Moss Lufthavn Rygge slik at tak på antall flybevegelser fjernes
og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00. Ved forsinket ankomst
tillates landing etter kl. 24.00.»
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget i 2009 ga ei tilleggsløyving på 150 mill. kroner til
Avinor for at selskapet skulle kunna gjennomføra naudsynte tryggleiksinvesteringar.
Det vart også løyvd midlar til same føremålet i 2010. Det vart heller
ikkje teke utbyte frå Avinor, korkje i 2009 eller i 2010. No er
passasjertalsutviklinga, og med det også inntektsutviklinga. ei
heilt anna. Utbytepolitikken som no gjeld, gjev lågare utbyte og
den er meir føreseieleg for selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til høringsuttalelsen fra NHO Luftfart til transport- og kommunikasjonskomiteen
av 19. oktober 2010 til statsbudsjettet for 2011, der NHO Luftfart
er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å ta utbytte fra Avinor. Disse
medlemmer viser til at Avinor ifølge NHO Luftfart står overfor
et stort investeringsbehov. Disse medlemmer vil i
den forbindelse vise til sitt forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om å
redusere utbyttet i Avinor fra 50 pst. til 0 pst. for 2011. Disse
medlemmer er overrasket over at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet velger å ta utbytte fra Avinor i 2011,
og oppfatter dette som å være i strid med komitémerknadene fra transport-
og kommunikasjonskomiteen om samme sak i Innst. 13 S (2009–2010),
jf. disse medlemmers generelle merknader i kapittel
2.2.2. Disse medlemmer mener det blir feil å ta store
utbytter fra én transportsektor, og ikke likebehandle til dels konkurrerende
transportmidler. Disse medlemmer mener at lufthavner,
tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje
med vei og bane. Disse medlemmer vil særlig understreke
Avinor A/S sin rolle som en nasjonal utbygger av flyplasser. Investeringsbehovet
knyttet til terminalutbygging Oslo lufthavn, Værnes lufthavn og
Flesland lufthavn, samt en rekke andre utbyggingsprosjekter ved stamflyplasser
som Sola, Tromsø og Kirkenes tilsier at Avinor AS må bli gitt et
økonomisk handlingsrom til å kunne bygge ut nødvendige investeringer
i egne anlegg uten at staten går inn og krever 315 mill. kroner
i utbytte.
Disse medlemmer mener at luftfarten
gjennom hele sin virksomhetskjede må baseres på konkurranse for
å gi et best mulig tilbud overfor passasjerene, det beste tilbudet
til lavest mulig pris. Flyrutene i Norge er avgjørende for mobiliteten
i befolkningen, og flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet. Disse
medlemmer ønsker å gjeninnføre statlige oppkjøp av lufthavntjenester
på regionnettet i tråd med høringsuttalelsen fra NHO luftfart til
NTP 2010–2019. Disse medlemmer viser til at da Avinor AS
ble etablert som selskap i 2003, ble det forutsatt som prinsipp
at staten skulle finansiere statlig kjøp av ulønnsomme lufthavntjenester
på de regionale lufthavnene.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten og behovet for lengre anbudskontrakter på flyruter,
spesielt innen tilbudet på de mindre lufthavnene. Dette for å få
på plass en bedret konkurranse innen luftfarten. Indirekte kan bedret
konkurranse om anbudsrutene gi lavere utgifter for staten og dermed
økonomisk handlingsrom til å vurdere forbedringer i både frekvens
og regularitet. Under transport- og kommunikasjonskomiteens besøk
i Vest-Finnmark og Troms kom det tydelig frem stor misnøye med dagens
system, hvor kommunene og fylkeskommunene i praksis ikke har noen
innflytelse på selskapenes prioritering av valg av ruter, frekvens
og regularitet. Dette er en overkjøring av lokaldemokratiet. Kommuner
med flyplasser må bli en sentral aktør som høringsinstans ved tilrettelegging
for ruter og regularitet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringen gjennom omfanget av offentlige kjøp også kan påvirke
billettprisen. Det er en klar sammenheng mellom regularitet og kvalitet og
at staten kan bidra gjennom mer statlig innkjøp. Dette kan også
bli gjort gjennom å styrke investeringssiden for å styrke offentlig
infrastruktur som en del av nordområdesatsingen. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Samferdselsdepartements svar på spørsmål 458
fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 14. oktober 2010
for oversikt over tilskudd per rute.
Disse medlemmer viser til forsøkene
med ART «Advanced Remote Tower» i Sverige, som innebærer at et sentralt
kontrollsenter kan erstatte kontrolltårnet på flere små og mellomstore flyplasser.
Dette er en spennende utvikling av teknologi som vil kunne øke sikkerheten
og inntjening ved norske flyplasser. Disse medlemmer understreker
at dette ennå er i en tidlig fase, men at vi også i Norge må se
på mulighetene for effektivisering og bedring av sikkerheten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil finansiere ny hålogalandsbru over Rombaken i Nordland
ved å nedlegge Narvik Lufthavn, slik at driftsmidlene til Narvik
Lufthavn inngår i finansieringen av hålogalandsbrua. Slik disse medlemmer ser
det, så legger regjeringen opp til at flyselskapene gjennom luftfartsavgifter
til Avinor AS skal delfinansiere bygging av veiinfrastruktur, i
dette tilfelle Hålogalandsbrua. Disse medlemmer viser
til at luftfarten i Norge er 100 pst. brukerfinansiert, og disse medlemmer mener
at det blir helt galt å skyve finansieringsansvaret for veistruktur
over på flypassasjerene. Disse medlemmer viser til
at Avinor AS gjennom en slik finansieringsløsning blir skadelidende,
og at utbygging/vedlikehold av andre lufthavner nødvendigvis vil
gå på bekostning av Hålogalandsbrua. Avinor AS må få de samme konkurransevilkårene
som lignende selskaper i andre europeiske land, slik at man ikke risikerer
at konkurransevilkårene er i strid med EUs regelverk. Disse
medlemmer mener at regjeringens finansieringsløsning også
er betenkelig fordi regjeringen skaper en presens som fratar Avinor
insentiver til å vurdere effektivisering og forenkling av lufthavnstrukturen.
Disse medlemmer peker på at lufthavnene Torp
og Rygge er viktige for å dekke det samlede behovet for flytransport
i Norge på en god måte for brukerne. Disse medlemmer peker på
at en fri og sunn konkurranse mellom lufthavnene er viktig og at
både Torp og Rygge utfører et samfunnsoppdrag på linje med flyplasser
eid av staten gjennom Avinor.
Disse medlemmer har merket seg
det lokale arbeidet som er gjort for å etablere en flyplass med
en rullebane på minimum 2 400 meter på Helgeland. Disse medlemmer støtter
dette arbeidet. Etablering av en slik flyplass vil gi nye muligheter
for befolkningen og næringslivet på Helgeland. Disse medlemmer ønsker
i tillegg å sette av 15 mill. kroner til utvidelse av rullebanen
på Stokka (Sandnessjøen flyplass), og henter disse midlene fra sitt
forslag om redusert utbytte fra Avinor, jf. forslag i Innst. 2 S
(2010–2011).
Disse medlemmer viser til at
kostnadene knyttet til sikkerhet ved norske flyplasser har økt dramatisk
i perioden fra 2004 til 2010, og at kostnadene knyttet til disse
myndighetspålagte kravene veltes over på brukerne. Disse
medlemmer mener gode betingelser for luftfarten i Norge
tilsier at det også bør være en øvre grense for hvor mye brukerne
skal måtte betale. Disse medlemmer viser til sine
merknader om avgifter på flytransport i innstillingens kapittel 2.2.2. Disse
medlemmer er imot regjeringens forslag om klimakvoteplikt
på alle flyreiser innen Norge, EU og EØS-området fra 2012. Disse
medlemmer er også imot endringene i avgiftsstrukturen som
medfører at kommersielle flyvinger med tyngre fly til de regionale lufthavnene
får en avgiftsøkning på 10 pst.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem en egen stortingsmelding om modernisering av norsk luftfartspolitikk
basert på ‘Strategi for norsk luftfart’ fra juni 2008, fremlagte
rapporter om flysikkerheten i norsk luftfart, og Dokument nr. 8:16
(2008–2009).»
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1311 | 87,8 | 26,6 | -69,7 |
Reduksjonen på 61,2 mill. kroner på kapitlet
samanlikna med saldert budsjett for 2010, skyldast at det i 2010
vart løyvd ekstraordinære investeringstilskot til Avinor AS (50
mill. kroner) og lufthamnene ved Notodden og Skien (12 mill. kroner).
Løyvingsforslaget for 2011 gjeld 14,6 mill. kroner til flygeinformasjonsteneste
ved dei ikkje-statlege flyplassane og 12 mill. kroner i driftstilskott
til Stord lufthamn, ei vidareføring av løyvinga i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at drift av ikke-statlige lufthavner som Rygge, Torp, Stord,
Skien og Notodden lufthavn utgjør et viktig supplement til de statlige
flyplassene. Det er liten tvil om at dette er en viktig del av samferdselsstrukturen
og at brukerne i all hovedsak er fornøyd. Dette tilbudet er også
svært viktig hva angår opprettholdelse og utvikling av kompetanse
og industrielle klynger.
Dette flertallet mener at så
lenge kryssubsidieringssystemet mellom lufthavnene innenfor Avinor
består, bør lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien inkluderes
i Avinorsystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inkludere de ikke-statlige
lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien i systemet med kryssubsidiering
som i dag foretas mellom de statlige flyplassene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig med like konkurransevilkår
for private og statlige lufthavner. Økonomisk forutsigbarhet og
langsiktighet i planlegging og drift er avgjørende for disse lufthavnene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på denne bakgrunn øke posten med 20 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett. Disse medlemmer viser
til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 393 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 11. oktober 2010, og forutsetter at eksisterende tilskuddsordninger ikke
bortfaller. Disse medlemmer vil videre vise til sine
merknader og sitt forslag om dette i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Disse medlemmer har merket seg
at det på Arendal Lufthavn Gullknapp er en ny reguleringsplan på
gang med rullebane på 1 600 meter som i tillegg har 300 meter sikkerhetssone
i hver ende, og at man gjennom frivillig salg har kjøpt arealer
slik at rullebanen kan utvides til 4 000 meter innenfor flyplassens
eget areal.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til spørsmål 397 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 12. oktober 2010 om kostnaden ved å bygge ny adkomstvei til Arendal
Lufthavn Gullknapp dersom flyplassen utvides slik at den blir et
alternativ for charteroperatører og lavprisselskaper.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det i mange år har vært arbeidet for
å få Ørland inn på det regionale kortbanenettet. Dette medlem viser
til at Ørlandet–Gardermoen er en viktig flyrute som har stor betydning
for regional utvikling. Dette medlem ber regjeringen
bidra til at Ørland flystasjon innlemmes i kortbanenettet.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1313 | 168,3 | 179,6 | 6,7 |
4313 | 119,5 | 126,8 | 6,1 |
Den foreslåtte økningen under kap. 1313 for 2011
skal i hovedsak dekke kostnader knyttet til flytting til nytt bygg
sommeren 2011.
Komiteen viser til
at Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk luftfart,
og påpeker at et velfungerende og aktivt tilsyn er en forutsetning
for å opprettholde et høyt nivå på flysikkerheten. Komiteen understreker
behovet for å balansere det sikkerhetsmessige innhold og omfang
av slik kontroll mot påførte forsinkelser og kostnader for reisende.
Komiteen har merket seg at tilsynet
har et samarbeid med Forsvaret for å sikre en best mulig koordinering
mellom sivil og militær luftfart. Komiteen er positiv
til dette samarbeidet og mener det er viktig for utviklingen av
norsk luftfart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Prop. 1 S (2010–2011) ikke omtaler
den såkalte 216-forordningen som gir Det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA
gjennom ESA mulighet til å bøtelegge personer og foretak som bryter
reglene. Disse medlemmer peker på at luftfarten i
sin natur er en internasjonal bransje, og mener at det er viktig
at folk i våre naboland har tillit til at Norge oppfyller de samme
sikkerhetsreglene som man har ellers i Europa.
Komiteen viser til
at Luftfartstilsynets inntekter hovedsakelig kommer fra gebyrer
for adgangskontroll og tilsyn med luftfarten, herunder luftfartøy,
luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner mv. i henhold til gebyrregulativet. Komiteen viser
til at det imidlertid har vært vanskelig å finansiere Luftfartstilsynet
fullt ut gjennom gebyrer, og støtter at det bevilges midler til
formålet over statsbudsjettet i 2011.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1314 | 56,3 | 59,0 | 1,7 |
Foreslått økning for 2011 skyldes behov for
økte ressurser til å følge opp ulykker og arbeidsulykker til sjøs.
Komiteen peker på
at Statens havarivernkommisjon for transport (SHT) har som oppgave
på uavhengig grunnlag å undersøke ulykker og alvorlige hendelser
innenfor luftfarten, jernbane, veisektoren, samt sjø- og arbeidsulykker
om bord på skip. Dette for å bidra til å øke sikkerheten innenfor
de forskjellige transportområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at SHT har gjort et viktig arbeid når det gjelder å påpeke mangelen
på klare kriterier når det gjelder hva som skal regnes som forsvarlig
sikkerhetstilstand på offentlige veier. SHT skriver følgende i rapporten «Vei
2010/03», om en møteulykke mellom personbil og lastebil på fv 13
i Alta 1. januar 2009 der ulykken skjedde utelukkende på grunn av veiens
dårlige forfatning:
«SHT mener det er behov for kriterier som definerer
når en vei er sikkerhetsmessig uforsvarlig for trafikantene, og
foreslår at arbeidet med nasjonale føringer knyttet til veienes
tiltaks- og tilstandsstandard kan inkludere dette. Det er SHTs oppfatning
at lignende ulykker som følge av veidekkets tilstand kan skje, så
lenge det ikke er definert hvor store spordannelser som gir en uakseptabel
sikkerhetstilstand.»
Flertallet viser til at SHT 29. september
2010 avga rapporten «Vei 2010/04» som også understreket behovet
for veitilsyn og fastsatte standarder. Rapporten omhandler en ulykke
på Brekke bru i Flåm 14. november 2007, der et vogntog mistet kontrollen
på broen og kolliderte med to personbiler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fulgte
opp denne anbefalingen fra Rapporten «Vei 2010/03» ved å fremme representantforslag
Dokument 8:2 S (2010–2011) om å innføre målbar veistandard og etablering
av selvstendig transporttilsyn.
Disse medlemmer peker på at det
derved også er behov for å tydeliggjøre veiholders juridiske ansvar
i veitrafikkloven på linje med føreransvaret. Disse medlemmer peker
på at veietaten bygger, vedlikeholder og overvåker sikkerheten på
veiene; både riksveier og fylkesveier, og at det derfor bør tydeliggjøres
et klart juridisk ansvar for ansvarlig etat, Statens vegvesen. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide bestemmelser
om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes
veiholder.»
Disse medlemmer peker på at registrerte kjøretøyer
kontrolleres ved hjelp av periodisk kjøretøykontroll (PKK), som
pålegger eier en ekstra utgift for å sikre at kjøretøy tilfredsstiller krav
til driftssikkerhet. For veiholder gjelder ingen slike krav. Norge
har i dag et veinett inndelt i flere klasser og med svært varierende
standard. Det eksisterer ingen form for godkjenningssystem for veinettet,
og det er altså heller intet juridisk fastlagt ansvar for veiholder
dersom feil og mangler ved veiens beskaffenhet forårsaker ulykker
og skader. Disse medlemmer peker på at årlige statlige
utgifter i forbindelser med trafikkulykker er svært store. En andel
av disse ulykkene skyldes utvilsomt dårlig veistandard, jf. disse
medlemmers merknader om trafikksikkerhet i innstillingens
kapittel 2.2.2. Flere uavhengige tiltak bør settes inn for å bedre
veistandarden. Disse medlemmer mener det også bør
utredes et system med godkjenning og periodisk kontroll av norske
veier, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
et system for klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet
i Norge.»
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til følgende strukturforslag i Innst. 2 S (2010–2011) fra Fremskrittspartiet:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelsen
av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren, der dagens transporttilsyn inngår.»
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2010 | Prop. 1 S (2010–2011) | Pst. endring 10/11 |
4312 | - | 444,4 | 10,6 |
Som følge av finanskrisen ble Avinor gitt avdragsfritak
for 2009 og 2010. For 2011 foreslås avdragsbeløp under post 90 på
444,4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at utbyggingen av Gardermoen ble finansiert gjennom lån fra staten,
og at post 90 dekker avdrag på lån.
Komiteen viser til at 90-postene
behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og bevilgningsforslag på kap. 5622 post 85 i
Innst. 2 S (2010–2011) om utbytte fra aksjer i Avinor AS, der disse
medlemmer går imot å tappe Avinor for utbytte i 2011.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
5619 | 214,2 | 236,8 | 10,6 |
I henhold til vilkårene i låneavtalen mellom
staten og Oslo Lufthavn AS, er det lagt til grunn at renter av statens
lån vil utgjøre 236,8 mill. kroner i 2011, jf. post 80.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
| (i mill. kroner) |
Kap. | Justert Saldert budsjett 2010 1 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1320 | 14 061,2 | 15 084,9 | 7,3 |
1 Det er senere gjort følgende endringer: Post
23 er økt med 70 mill. kr, post 29 er økt med 59 mill. kr, post
30 er økt med 130 mill. kr, post 61 er redusert med 3 mill. kroner
og post 72 er redusert med 0,7 mill. kr, jf. Prop. 125 S /Innst.
350 S (2009–2010).
Samla budsjettframlegg for Statens vegvesen
gir ei oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019 på om lag
47 pst. etter andre året, samanlikna med ei jamn årleg fordeling
av planramma for perioden 2010–2013.
Det er for 2011 budsjettert med 7,2 mrd. kroner til
post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald, ein auke på 991,5 mill.
kroner eller 16 pst. frå saldert budsjett 2010. Basert på dei modellane
vi har i dag vil denne auken medverke til at veksten i forfallet
av vegkapitalen blir stansa. Med budsjettforslaget kan det bli lagt
om lag 1 000 km asfalt.
Det er for 2011 budsjettert med 5,5 mrd. kroner til
post 30 Riksveiinvesteringar, ein auke på 387,9 mill. kroner frå
saldert budsjett 2010. Investeringsmidlar til Bjørvika og prosjekta
E16 over Filefjell og E6 vest for Alta er førte på eigne investeringspostar.
Saman med løyvinga til post 31 Rassikring på 1 051,1 mill. kroner,
aukar løyvingane til investeringar på vei samla sett med 444 mill.
kroner eller 6,9 pst. frå saldert budsjett 2010.
Av midlane til rassikring er 526,3 mill. kroner avsett
til fylkesveinettet i 2010. Samferdselsdepartementet foreslår at
løyvingar til rasskring på fylkesveinettet skjer som eit øyremerka
tilskot over Samferdselsdepartementets budsjett. Det er oppretta
ei ny tilskotspost (post 62) til dette formålet under kap. 1320.
Som i 2010 foreslår regjeringa rentekompensasjon
for transporttiltak i fylka innafor ei årleg ramme på 2 mrd. kroner.
Til post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester er
det budsjettert med 446,4 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet tar sikte på at en
veitilsynsfunksjon, etablert som en enhet direkte underlagt veidirektøren,
kan iverksettes i første halvdel av 2012.
Komiteen mener at
en godt utbygget og vedlikeholdt infrastruktur gir enkeltmennesker
frihet til å kunne forflytte seg på en effektiv og sikker måte innenlands
og til/fra utlandet. Infrastrukturen er samtidig viktig for at bedrifter
i hele landet skal være konkurransedyktige. Dette gjelder både ved
at bedriftene lettere kan tiltrekke seg arbeidskraft, og gjennom
reduserte kostnader for å nå markedene.
Komiteen understreker viktigheten
av gode veier. Veibygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk.
Sikrere veier er også avgjørende for å komme videre mot visjonen
om null drepte og varig skadde i trafikken.
Komiteen viser til at en godt
utbygd samferdselsinfrastruktur er en av de viktigste faktorene for
at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være vanskelig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg
og bo rundt omkring i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at vi i økonomiske nedgangstider
må bidra til å redusere arbeidsledigheten i blant annet bygg- og
anleggssektoren gjennom økt satsing på veibygging.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at veibygging og -finansiering i Norge har behov for gjennomgripende reformer
for å oppnå nødvendig fornyelse og modernisering.
Dette flertallet vil vise til
at i et land som Norge, med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd veinett med høy standard og god mobilitet være avgjørende
for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Norge burde,
for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre
utbygd veinett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet.
For dette flertallet er det videre
en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene
siden, og mindre budsjettandeler til veiformål på den andre.
Dette flertallet ønsker derfor
å forsere utbyggingen av veinettet i Norge, samt forbedre vedlikeholdet.
Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv.
Dette flertallet mener at den
statlige andelen av veiinvesteringene må økes. Regjeringen ligger
allerede over 2,3 mrd. kroner på etterskudd i forhold til investeringsrammen
i den vedtatte Nasjonal transportplan (NTP).
Dette flertallet vil peke på
at en forsert utbygging vil spesielt virke positivt for næringsliv og
befolkning i distriktene.
Dette flertallet ønsker å organisere
Statens vegvesen som et statlig veiselskap eller statsforetak, og
viser til at dette vil gjøre det mulig å prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av statlig lån.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det bevilges 15,1 mrd. kroner til vegformål. Til vegvedlikehold
er det foreslått 1,55 mrd. kroner, og dette er en økning på hele
60 pst. Disse medlemmer understreker at dette vil
gjøre det mulig å dekke store behov som følge av etterslep i vedlikeholdet,
kostnadsøkning, trafikkøkning og nye veganlegg. Basert på dagens
utregningsmodeller blir veksten i etterslepet i vedlikeholdet stanset.
Bevilgningen vil også blant annet gi 1 000 km med
nytt asfaltdekke på riksvegene. Disse medlemmer viser
også til at det blir en økning i bevilgningene til investeringer.
I alt 6,92 mrd. kroner er foreslått som statlige bevilgninger til veginvesteringer,
en økning på 444 mill. kroner eller 6,9 pst. sammenliknet med saldert
budsjett 2010. Dette vil føre til at større investeringsprosjekt
blir avslutta og vil bidra til bedre fremkommelighet og redusert
reisetid. I tillegg til start av nye prosjekt er det også satt av
planmidler til prosjekt som på lengre sikt vil gi betydelig bedre
framkommelighet. I Prop. 36 S (2010–2011) foreslår den rød-grønne
regjeringen for øvrig en ytterligere styrking av bevilgningen til vegplanlegging. Disse
medlemmer viser videre til at budsjettforslaget for 2011
følger opp regjeringens mål om en milliard kr. årlig til rassikring
i perioden 2010–2019. Det er foreslått 1,05 mrd. kroner til rassikring,
en økning på 23,7 pst, fra 2010. 526 mill. kroner skal gå til rassikringsprosjekt
på fylkesvegnettet, mens resten skal benyttes på riksveger. Klimaendringene
fører til økt rasfare. Regjeringens satsing på rassikring gir økt
livskvalitet for folk bosatt langs rasutsatte strekninger og høyere
effektivitet for næringsliv som er avhengig av å benytte rasutsatte
ferdselsårer.
Bevilgningen til riksvegformål øker totalt med 11,2
pst. Disse medlemmer understreker at siden det rød-grønne
flertallet overtok regjeringsmakta i 2005, er økningen til vegformål
på 6,84 mrd. kroner eller 43,9 pst., målt i 2011-kroner. Overføringa
av vegnett til fylkene er det da tatt hensyn til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at god transportinfrastruktur er en forutsetning for en velfungerende
økonomi der folk, varer og tjenester raskt kan flyttes dit det er
størst behov. Disse medlemmer påpeker at veinettet
er den viktigste infrastrukturen i Norge, og at effektive, sikre
og miljøvennlige veier er helt avgjørende for næringslivets konkurranseevne
og innbyggernes behov og krav til mobilitet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett 2011, der det settes av 21,7
mrd. kroner ekstra til riksveiinvesteringer, 7,2 mrd. kroner ekstra
til fylkesveiinvesteringer, og 1,2 mrd. kroner ekstra til rassikring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres transportplan, og sine forslag i NTP (2010–2019), Innst.
S. nr. 300 (2009–2010).
Disse medlemmer foreslår i sitt
alternative budsjettforslag å øke bevilgningene til veiinvesteringer
med 1 mrd. kroner i forhold til det som følger av regjeringens forslag.
Denne milliarden er fordelt med 200 mill. kroner til trafikksikringstiltak
på fylkesveier, 600 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak riksveier,
som for eksempel midtdelere, 200 mill. kroner til forsert planlegging/prosjektering
av trafikksik-ringstiltak og større sammenhengende prosjekter.
I tillegg foreslår disse medlemmer i
sitt alternative budsjettforslag å etablere et vedlikeholdsfond
til samferdselsformål på 50 mrd. kroner. Fondet vil gi en årlig
avkastning på 2,5 mrd. kroner som vil brukes for å møte noen av
utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og
jernbanenettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilfredshet
med riks- og fylkesveier jevnlig måles blant veibrukerne.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne forbindelse til innstillingens kapittel 2.2.2 Generelle
merknader fra Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen foreslår å øke bevilgningene til trafikktilsyn, drift
og vedlikehold av riksveier med 991,5 mill. kroner eller 16 pst.
i forhold til saldert budsjett 2010. Med dette vil 50,5 pst. av
planramma for perioden 2010–2013 være fulgt opp etter to år.
Denne økningen skyldes de store behovene som følger
av etterslepet i vedlikeholdet, samt behov for midler som følge
av kostnadsøkning på driftskontrakter utover generell prisstigning,
trafikkøkning og nye veianlegg.
Disse medlemmer viser til at
økningen på post 23 vil stanse veksten i vedlikeholdsetterslepet.
Disse medlemmer viser til at
det i 2011 blir et stort løft for drift og vedlikehold på vegnettet. Det
er foreslått en økning på 880 mill. kroner eller 21 pst. Til vedlikehold
er det foreslått en økning på 580 mill. kroner eller 60 pst. Dette
vil gi 1 000 km med nytt asfaltdekke, og veksten i etterslepet i
vedlikeholdet blir stanset.
Disse medlemmer slutter seg til
forslaget til bevilgning under post 23, og viser for øvrig til sine
merknader om trafikksikkerhet under kapittel 3.10.2.3 og kapittel
4.1.
Disse medlemmer viser til at
den økte bevilgningen også gir rom for å følge opp Statens vegvesens
handlingsprogram for 2010–2013 som legger opp til en opptrapping
til trafikksikkerhetsrettede trafikant- og kjøretøytiltak i 2011. Målrettet
utekontroll skal prioriteres på steder og til tider der trafikksikkerhetsgevinsten
forventes å være spesielt høy. Bilbeltekontroll og kontroll av bremser
på tunge kjøretøy står sentralt i arbeidet for å redusere antall
drepte og hardt skadde i veitrafikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011,
der denne post 23 til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveier økes
med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til sitt
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
der disse medlemmer la opp til en betydelig satsing
på trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveier. Disse medlemmer viser
til at dette budsjettforslaget i tillegg også inneholder til sammen
1,02 mrd. kroner til trafikksikkerhet i form av 200 mill. kroner
på kap. 1320 post 73 og 822 mill. kroner som investeringsramme på
kap. 1382 post 69. Disse medlemmer ønsker at 750
mill. kroner av dette skal brukes på midtrekkverk. Disse medlemmer viser
til at en stor andel av de 21,7 mrd. kroner i ekstra riksveiinvesteringer
disse medlemmer bruker på riksveiinvesteringer i 2011, i praksis
også kan regnes som penger til økt trafikksikkerhet gjennom økt
satsing på trygge 4-felts motorveier med midtdelere.
Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets
svar på spørsmål 222 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 6. oktober 2010, der det kommer frem at vedlikeholdsetterslepet
på riksveiene har økt fra om lag 17 mrd. 2010-kroner i 2005, til
om lag 19 mrd. 2010-kroner i 2009 for riksveinettet slik det var
definert frem til 1. januar 2010.
Disse medlemmer viser til at
kap. 1320 post 23 heter «trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveier
m.m». Av regjeringens forslag til bevilgning på 7 170,1 mill. kroner,
skal det ifølge Prop. 1 S (2010–2011) brukes 1 653 mill. kroner på
trafikktilsyn, 1,9 mrd. kroner til drift av veinettet, 1,55 mrd.
kroner til vedlikehold, 1,3 mrd. kroner til veiadministrasjon og
300 mill. kroner til utgifter i Vegdirektoratet. Disse medlemmer mener
at det er uryddig å samle så mange ulike formål i en enkelt budsjettpost. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
arbeidet med statsbudsjettet for 2012 dele dagens kap. 1320 post
23 i flere budsjettposter slik at det kommer klarere frem hvor mye
som bevilges til de enkelte formålene posten i dag omfatter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i 2010 i sitt alternative budsjettforslag har foreslått
et vedlikeholdsfond for samferdsel på 50 mrd. kroner, for å redusere
det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet i Norge,
hvorav 10 mrd. kroner til jernbanen.
Fjorårets foreslåtte fond ville gitt en avkastning på
årets budsjett på ca. 2 mrd. kroner til veivedlikehold, og ca. 500
mill. kroner til jernbanevedlikehold.
Disse medlemmer har utarbeidet
en tabell som viser hvordan disse vedlikeholdsmidlene ville bli
fordelt mellom fylkene:
Fylke | mill. kroner |
Østfold | 88 |
Akershus | 102 |
Oslo | 92 |
Hedmark | 100 |
Oppland | 96 |
Buskerud | 100 |
Vestfold | 70 |
Telemark | 94 |
Aust-Agder | 50 |
Vest-Agder | 62 |
Rogaland | 120 |
Hordaland | 200 |
Sogn og Fjordane | 132 |
Møre og Romsdal | 142 |
Sør-Trøndelag | 120 |
Nord-Trøndelag | 82 |
Nordland | 146 |
Troms | 120 |
Finnmark | 80 |
Totalt | 2 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er et stort vedlikeholdsetterslep
på veinettet. Dette medlem mener det er viktig å
bedre veistandarden spesielt på ulykkesbelastede strekninger. Det
er særlig behov for flere midtdelere, og særlig belastede ulykkespunkt
må utbedres for å styrke sikkerheten. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke rammen for trafikktilsyn, drift og vedlikehold av veinettet
med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ
innebærer en styrking av veibudsjettet med 330 mill. kroner ut over
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
driftskontraktene (tidligere funksjonskontrakter) har hatt en formidabel
kostnadsøkning. Utlysning av driftskontrakter i 2010 resulterte
i et kostnadsnivå som var om lag 87 pst. høyere enn nivået i kontraktene fra
2005 som ble avløst. Kostnadsøkningen skyldes delvis økte kvalitetskrav
i kontraktene, men også en betydelig generell prisøkning utover
generell prisstigning. Dette viser at konkurranseutsettingen av
drift og vedlikehold ikke har fungert etter hensikten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens egen utredning
om dette, jf. St. prop. 1 S (2010–2011). Disse medlemmer er
uenige med de rød-grønne partiene på Stortinget, men enige med regjeringens
vurdering i dette spørsmålet om funksjonskontrakter, prisutvikling
og konkurranseutsetting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, understreker behovet for helårsdrift
og vedlikehold av gang- og sykkelveier, og ber departementet følge
opp overfor Statens vegvesen når det gjelder dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
kraftige økningen på veivedlikehold i forslaget til budsjett for 2011,
og forutsetter at dette også kommer gang- og sykkelveiene til gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at Automatisk trafikkontroll (ATK)
er et effektivt og viktig tiltak. Flertallet viser
til evaluering av streknings-ATK (gjennomsnittsmåling av farten
mellom fotoboksene). Den viser at antall drepte reduseres med 15,6
pst. og antall hardt skadde med 10 pst. Streknings-ATK fremstår
som et nytt og sterkt trafikksikkerhetstiltak med høy virkning og
vil således kunne utgjøre et viktig virkemiddel for å bevege seg
i nullvisjonens retning. Flertallet støtter derfor
økt bruk av dette trafikksikkerhetstiltaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at personvernet i Norge er på vikende front under regjeringen
Stoltenberg II bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet. Disse medlemmer påpeker at gjennomsnittsmåling
mellom fotobokser er en farlig form for overvåkning, fordi alle
bilistene må registreres, og ikke bare de som kjører for fort. Ved
utplassering av tilstrekkelig antall fotobokser vil veimyndighetene
kunne følge hver enkelt bil over lange strekninger. Datatilsynet
har tidligere sagt nei til gjennomsnittsmåling, og NAF har vært
skeptiske av samme grunn. Med kunstig lave fartsgrenser blir gjennomsnittsmåling
mellom fotobokser bare nok en avgift som kun har til hensikt å bringe penger
inn i statskassen. Disse medlemmer viser til følgende
tall knyttet til streknings-ATK som viser at de aller fleste bilister
er lovlydige, og at en fjerdedel av overtredelsene må henlegges:
2009 |
| Antall
kontrollerte | Antall
førerkortbeslag | Antall
passerte | Ant. henlagt,
ikke straffbart | Ant. henlagt
manglende bevis |
E 6 Dovre skogen | 797 | 2 | 113 225 | 6 | 180 |
E18 Telemark | 518 | 3 | 355 154 | 39 | 63 |
Sum | 1 315 | 5 | 468 379 | 45 | 243 |
| | | | | |
| | | | | |
Jan.–sept. 2010 |
Rv. 3 Østerdalen | 1 517 | 2 | 89 504 | 6 | 296 |
E 6 Dovre skogen | 467 | 1 | 35 808 | 8 | 194 |
E 18 Telemark | 1 583 | 5 | 1 042 747 | 131 | 205 |
Sum | 3 567 | 8 | 1 168 059 | 145 | 695 |
Kilde: Samferdselsdepartementet
Disse medlemmer mener at trafikantene
bør følge mer med på trafikkbildet enn på speedometeret, mens gjennomsnittsmåling
mellom fotobokser kan føre til det motsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Datatilsynet i 2006 satte en stopper
for totalovervåkning av alle bilister på enkeltstrekninger, og er
skuffet over at regjeringen likevel har innført strekningsvis-ATK. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle
strekningsvis-ATK.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at analyser fra Statens
vegvesen viser at høy fart er medvirkende årsak til halvparten av
dødsulykkene på norske veger, manglende førerdyktighet er medvirkende
årsak i 2/3 av dødsulykkene, kjøring i ruspåvirket tilstand medvirkende
årsak i 27 pst. av dødsulykkene. I tillegg viser analyser at mang-lende
bruk av sikkerhetsutstyr i stor grad medvirker til at ulykkene fikk
dødelig utgang. 41 pst. av omkomne personer i bil i 2008 brukte
ikke bilbelte. I tillegg har høy fart medvirket til at vel 50 pst.
av dødsulykkene fikk dødelig utgang.
Flertallet mener derfor at man
ikke trenger høyere fartsgrenser. Man trenger derimot en større
innsats for å få alle til å holde de fartsgrensene man allerede
har. Man trenger også større innsats for å få flere til å bruke
bilbelte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker i første omgang å godkjenne 110 km/t som
fartsgrense på de beste motorveiene i henhold til anbefaling fra
Statens vegvesen, jf. oppslag i blant annet Aftenposten 24. april
2004. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen godkjenne 110 km/t som
fartsgrense på de beste motorveiene i henhold til anbefaling fra
Statens vegvesen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
øke fartsgrensene på norske veier der veistandarden er god nok,
men det er dessverre bare en liten andel av norske veier som har fullgod
standard i henhold til Statens vegvesens veinormaler. Disse
medlemmer vil ha 110 km/t på vei tilsvarende dagens motorvei
klasse A, og 120 km/t på spesielt godt egnede strekninger. Norge
har per i dag den laveste maksimalfartsgrensen i hele Europa. Trygg
Trafikk i Østfold påpekte allerede i 2005 at firefeltsveiene er
gode nok til at topphastigheten kan økes til 120 km/t, og E6 i Østfold
ble trukket frem som en vei der dette ville være hensiktsmessig.
I Danmark ble fartsgrensene på de beste motorveiene økt til 130
km/t i 2004, og det er ifølge den danske organisasjonen FDM ikke
grunnlag for å si at det er en sammenheng mellom økte fartsgrenser og
flere ulykker med økt fartsgrense.
Disse medlemmer viser til at
fartsgrensen for moped er 45 kilometer i timen, og at den lave farten
ofte fører til køer, forbikjøringer og farlige situasjoner i trafikken. Disse
medlemmer mener at mopeder bør kunne kjøre lovlig i minst 60
kilometer i timen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede høyere fart
for mopeder.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det er viktig med en god føreropplæring
og imøteser den varslede evalueringen av føreropplæringen som starter
i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere føreropplæringen
og snarest øke satsingen på tilsyn med føreropplæringen for å øke
kvaliteten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at på samme måte som perio-disk kjøretøykontroll er overtatt fra
Statens vegvesen av godkjente verksteder, kan gjennomføring av førerprøve
suppleres med tilbud om dette gjennomført ved godkjente trafikkskoler. Disse medlemmer viser
til at dette vil redusere ventetidene, kostnadene og de ulemper
publikum i dag opplever som et resultat av at statlig monopol på
førerprøve opprettholdes. Disse medlemmer viser til
at stortingsrepresentant Bård Hoksrud har tatt opp dette med statsråden
ved flere anledninger, blant annet skriftlig spørsmål nr. 813 og
nr. 1151 i Dokument nr. 15 (2008–2009), samt spørsmål nr. 1121 i
Dokument nr. 15 (2007–2008). Disse medlemmer viser
til at Danmark allerede har privatisert førerprøvene på denne måten. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for at førerprøve
kan gjennomføres i regi av trafikkskoler som godkjennes for dette.»
Disse medlemmer mener at unge
bilkjørere må gis anledning til å få mer praksis. Disse medlemmer vil
derfor innføre graderte førerkort for personer under 18 år. Dette
innebærer at personer fra fylte 17 år kan ta et gradert førerkort der
man får kjøre alene med noen restriksjoner på bruk av bil. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede graderte
førerkort for personer under 18 år.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at trafikkskiltene i Norge i dag har en gjennomsnittsalder
på rundt 20 år, men at målsettingen ut ifra et trafikksikkerhetsperspektiv
burde ha vært nærmere 10 år. Disse medlemmer ønsker
å sette av 250 mill. kroner til fornyelse av skiltparken, og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem et nytt
og forpliktende opplegg for fornyelse av skiltparken i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»
Komiteen slutter seg
til forslag til bevilgning under post 29.
Komiteen viser for øvrig til
merknader til OPS under kapittel 4.13 Alternativ finansiering og
organisering av infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
denne posten illustrerer godt at OPS-prosjekter ikke er gratis,
og at utgiftene binder opp mulighetene til å foreta andre prioriteringer
i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bompenger ikke er en nødvendig del av en OPS-løsning. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sine merknader om bompenger i innstillingens
kapittel 2.2.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at posten representerer vederlag i henhold til avtale for tre
store prosjekter som er ferdigstilte i tråd med prioritering, som
også hadde blitt gjennomført om en alternativt hadde valgt gjennomføring
i statlig regi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at satsinga på vedlikehold og investeringer på riksveinettet er på
et historisk høyt nivå og er tilfredse med dette. Disse medlemmer vil
vise til at bevilgningene til vei har økt med 44 pst. siden 2005
og at man ved denne kraftige satsingen gjør det mulig å stanse forfallet
og samtidig sørge for betydelige nyinvesteringer. Disse medlemmer er også
tilfredse med at man sørger for mer midler til veiplanlegging, da
dette kan bidra til å realisere viktige veiprosjekter i framtida.
Disse medlemmer vil også presisere
at man med samme økning i de to siste årene i planperioden 2010–2013,
som i 2011, vil planrammene i NTP bli nådd.
Disse medlemmer er opptatt av
å bedre trafikksikkerheten, også på riksvegene. Disse medlemmer viser
til at antall trafikkdrepte i 2009 var 212, noe som er det laveste
tallet siden 1954. Selv om antall drepte ved utgangen av oktober
2010 ligger noe over tallet fra 2009, så er det nedgang både i antall
ulykker og i antall skadde fra året før.
Disse medlemmer er opptatt av
at det i trafikksikkerhetsarbeidet er viktig å ha fokus på hele trafikksystemet,
både trafikanten, kjøretøyet og vegen.
Disse medlemmer mener trafikksikkerhetstiltak
som bygging av midtrekkverk, etablering av forsterket midtoppmerking,
utbedring av sideterreng, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer
samt strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner er viktige
tiltak og vil derfor understreke viktigheten av satsingen på programområdene.
Disse medlemmer mener det må
investeres mer på denne typen trafikksikkerhetstiltak og foreslår
derfor at innsatsen til midtrekkverk og brede midtfelt/rumlefelt
økes med 20 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Denne omprioriteringen
gjennomføres som en omfordeling innenfor kap. 1320 post 30. Med
denne omprioriteringen økes ant. km ferdigstilt midtrekkverk i 2011
til 25 km. Med 25 km ferdigstilt midtdeler i 2011 holdes utbyggingstakten
på det ambisjonsnivået Stortinget har satt i Nasjonal transportplan
2010–2019.
Disse medlemmer mener det er
viktig å holde det samme ambisjonsnivået for programområdene mindre
utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø-
og servicetiltak, kollektivtrafikk, planlegging/grunnerverv i handlingsprogramperioden
som for enkeltprosjektene. Disse medlemmer forutsetter
derfor at det settes fokus på planlegging av gang- og sykkelveger
slik at etterslepet tas igjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringen heller ikke etter
andre år av egen Nasjonal transportplan følger egen plan. Oppfølgingen
av post 30 er på 44,8 pst.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det i 2011 forutsettes at om lag 3,5 mrd. kroner blir stilt
til rådighet gjennom innbetaling av bompenger til riksveiinvesteringer.
I tillegg kommer bompenger til investeringer til fylkesveinettet
og kommunalt veinett, samt bompenger til driftstiltak for kollektivtransporten
i Oslo og Akershus. Disse medlemmer har merket seg
opplysningene fra departementet om at samlet anslag for 2010 for bompenger
til investering i offentlig veinett inklusive driftstiltak for kollektivtransporten
i Oslo og Akershus er i størrelsesorden 9,8 mrd. kroner.
Disse medlemmer er skuffet over
regjeringens satsing på riksveiinvesteringer. Regjeringen oppfyller
ikke sine løfter i forhold til Nasjonal transportplan, til tross
for at investeringsrammen er økt i forhold til tidligere år. Store deler
av veinettet forfaller, og om lag 250 mennesker omkommer på norske
veier årlig. Både privatpersoner og næringsliv blir hindret i å
forflytte seg raskt, sikkert og effektivt innenlands og til utlandet.
Disse medlemmer peker på at det
er stort behov for omfattende nybygging og vedlikehold av det norske
riksveinettet, og at Norge har finansiell styrke til at staten kan
fullfinansiere en langt mer omfattende og raskere modernisering
enn regjeringen har lagt opp til i egen NTP.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksterne kvalitetssikringsrapporter
for store statlige investeringsprosjekter offentliggjøres straks
de foreligger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300
(2008–2009), der det legges opp til å investere 200 mrd. kroner
i riksveiene for perioden 2010–2019 utover rammene i regjeringens
NTP. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vedtok
en NTP nærmest blottet for ambisjoner og vyer, men at regjeringen
likevel allerede ligger 1 257,3 mill. kroner på etterskudd ifølge
sin egen plan. Disse medlemmer ønsker derfor å investere
21,7 mrd. kroner i riksveier i 2011 utover regjeringens budsjettforslag
i Prop. 1 S (2010–2011), gjennom direkte bevilgninger (1,5 mrd. kroner),
utenlandsbudsjett (1 mrd. kroner) samt investeringsramme for rentekompensasjon
(19,2 mrd. kroner). Disse medlemmer vil med utgangspunkt
i oversikten ovenfor fordele riksveimidlene på følgende måte mellom transportkorridorene:
| Riksveimidler |
1. Oslo–Svinesund/Kornsjø | 115,8 mill. |
2. Oslo–Ørje/Magnor | 1 633,9 mill. |
3. Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger | 4 176,4 mill. |
4. Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim | 3 846,7 mill. |
5. Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø | 2 811,1 mill. |
6. Oslo–Trondheim med armer til Kristiansund, Ålesund
og Måløy | 5 955,0 mill. |
7. Trondheim–Bodø med armer til Sverige | 1 256,0 mill. |
8. Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med armer til Lofoten og
grensene mot Sverige,
Finland og Russland | 1 902,5 mill. |
Sum korridorer | 21 697,3 mill. |
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019/2034
ikke spesifiserte når prosjektene skulle fullføres, men kun når
statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil
derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig
innenfor rammen.
Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets
svar på spørsmål 220 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 6. oktober 2010, der det kommer frem at regjeringen ikke kan
svare på hvilke eksisterende motorveiprosjekter det vil være mulig
å forsere ved utbyggingen i 2011.
Disse medlemmer peker på at mange
tiår med manglende veibevilgninger har gjort at Norge har sakket
akterut på samferdselssiden. Feilslått og mangelfull samferdselspolitikk
og manglende ressurssatsing på veiutbygging/veivedlikehold har medført
at Norge i tillegg har fått en økende veiulempe gjennom et nasjonalt
veinett som ikke holder mål. Disse medlemmer påpeker
at disse veiulempene kommer i tillegg til de naturgitte avstandsulempene
i Norge som næringslivet uavhengig av infrastruktur vil slite med. Disse
medlemmer peker på at regjeringens budsjett ikke er tilpasset
nødvendigheten av og muligheten for modernisering av norsk infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det er satt av 1 mrd. kroner
mer enn i regjeringens forslag til veibygging, rassikring, trafikksikkerhetstiltak, som
bl.a. midtdelere, og planlegging/prosjektering av store sammenhengende
veiprosjekt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke rammen for riksveiinvesteringer med 100 mill.
kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ innebærer en styrking
av veibudsjettet med 330 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser også til sine
merknader under kapittel 3.14.2.4 post 70 der det gjøres rede for
Kristelig Folkepartis forslag om en belønningsordning for gang-
og sykkelvei.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til svar fra samferdselsministeren
på skriftlig spørsmål nr 15:804 (2009–2010) fra representanten Gorm
Kjernli om kollektivfelt på E18 mellom Lysaker og Asker. I svaret
vises det til at Statens vegvesen har dette til vurdering. Flertallet imøteser
denne vurderingen. Kollektivfelt er et av de viktigste virkemidlene for
å øke fremkommeligheten for bussene, og for å unngå at bussene blir
stående i samme kø som bilene. Det er spesielt viktig på denne strekningen
som en av Norges mest trafikkerte strekninger. En eventuell etablering
av sammenhengende kollektivfelt på denne strekningen i 2011 vil
også øke antallet kilometer kollektivfelt neste år betydelig.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet syner til at
løyvingane til kollektivtransport og universell utforming på 125
mill. kroner inneber at 36,8 pst. av handlingsprogrammet vil vera
oppfølgd etter to år. I tillegg er det lagt til grunn om lag 70
mill. kroner i ekstern finansiering. Midlane vil i hovudsak bli nytta
til oppgradering av haldeplassar og knutepunkt. Tilskott til tilgjengelegheitstiltak
på 42 mill. kroner vil også kunna brukast til oppgradering av bussterminalar,
bygging av miljøgater etter prinsippa om universell utforming og
til tiltak som utforming og utbetring av avstand mellom t-banevogn
og plattform i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om universell utforming i innstillingens kapittel
4.1 om oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019.
Komiteen er opptatt
av at det i trafikksikkerhetsarbeidet er viktig å ha fokus på hele
trafikksystemet, både trafikanten, kjøretøyet og veien.
Komiteen mener trafikksikkerhetstiltak
som bygging av midtrekkverk, etablering av forsterket midtoppmerking,
utbedring av sideterreng, veibelysning, kurve- og kryssutbedringer
samt strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner er viktige
tiltak og vil derfor understreke viktigheten av satsingen på programområdene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
bekymret for trafikksikkerheten på vegnettet. Nivået på drepte og
hardt skadde i trafikken er altfor høyt. Dette flertallet vil
i denne forbindelse vise til at 165 personer ble drept i veitrafikkulykker
fra januar til september 2010, og at dette er på nivå med tallene
for 2009.
Dette flertallet vil peke på
de store personlige lidelsene for de som er involvert i trafikkulykker,
belastningen på de pårørende og kostnadene trafikkskadde og drepte
påfører samfunnet.
Dette flertallet viser til at
prognosene for forrige NTP-periode ikke traff særlig godt. Trafikkveksten
ble mye større enn forventet. Dette har medvirket til at antall
drepte eller hardt skadde har blitt større og slitasjen på veinettet langt
mer omfattende enn forventet. På viktige gjennomgående veier vil
det sannsynligvis bli stor trafikkvekst også i årene som kommer,
og det er derfor nødvendig at veiene bygges med nødvendige trafikksikkerhetstiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av
å bedre trafikksikkerheten, også på riksveiene. Disse medlemmer viser
til at antall trafikkdrepte i 2009 var 212, noe som er det laveste
tallet siden 1954. Selv om antall drepte ved utgangen av oktober 2010
ligger noe over tallet fra 2009, så er det nedgang både i antall
ulykker og i antall skadde fra året før.
Disse medlemmer viser til at
budsjettet for 2011 legger ytterligere til rette for å komme nærmere
nullvisjonen, og er opptatt av at det i trafikksikkerhetsarbeidet
er viktig å ha fokus på hele trafikksystemet, både trafikanten,
kjøretøyet og vegen.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å skape gode knutepunkter hvor omlasting mellom bil,
skip og bane kan foregå på en mest mulig effektiv måte. Komiteen vil
vise til at en økende andel av transporten skjer over landegrensene, og
vil peke på viktigheten av samordning av samferdselstiltak mellom
norske og svenske myndigheter.
Komiteen vil særlig peke på betydningen
av å sikre tilstrekkelige arealer, gode utbyggingsløsninger og samlokalisering
av logistikkvirksomhet omkring jernbaneterminalen på Alnabru i Oslo.
Et effektivt intermodalt terminalområde her vil ikke bare bidra
til å redusere behovet for interntransport mellom ulike logistikkvirksomheter
i Oslo-området, men være av stor nasjonal betydning for å flytte
gods fra vei til bane i hele landet og for å sikre næringslivet
mer effektive og miljøvennlige transporter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin omtale av knutepunkter i innstillingens kapittel 2.2.2,
samt tilhørende forslag om knutepunktplan og forslaget intermodale
knutepunkter i Bergen/Flesland og Trondheim/Værnes, og forsering
av arbeidet med Alnabruterminalen ved å sette bort planarbeidet
og utbyggingen til en ekstern aktør gjennom anbud. Disse
medlemmer viser til at intermodale knutepunkter er et viktig
tiltak for å løse miljøutfordringene i blant annet Bergen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt forslag i innstillingens kapittel 4.2.3 om transportsikkerhet.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader under kapittel 2.2.3 der det gjøres rede for Høyres
forslag til en belønningsordning for sykkeltiltak i kommunene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader og forslag under innstillingens
kapittel 3.14.2.4 om en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.
jf. post 71.
Dette medlem viser videre til
sine merknader om «Barnas transportplan» under kapittel 4.2.3 om
transportsikkerhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om praktiseringen av båndlegging og innløsing av eiendom knyttet
til planlagte veiprosjekter. Saken skal spesielt avklare rettigheter
for eiendomsbesittere, og hvilke tidsfrister og prosedyrer som må
innføres for å unngå at enkeltmennesker må bære urimelige byrder
på statens veier når prosjekter trekker ut i tid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:82 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Per
Sandberg, Arne Sortevik og Bård Hoksrud om at båndlegging av eiendom
i forbindelse med samferdselsprosjekter automatisk følges opp med
tilbud om innløsning. Disse medlemmer viser til at
saken ble behandlet i Innst. S. nr. 245 (2007–2008), der Fremskrittspartiet
stod alene om forslaget om innløsning til markedsverdi.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning som
automatisk gir personer som får båndlagt sin eiendom til infrastrukturformål,
rett til å innløse eiendommene til markedsverdi umiddelbart etter
at planene er godkjent.»
Komiteen mener at
konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye for Norges konkurranseevne
internasjonalt. Komiteen vil i den forbindelse vise
til merknader fra kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. S.
nr. 165 (2007–2008), jf. St. meld. nr. 31 (2006–2007) Hovedstadsmeldingen:
«Komiteen erkjenner at Oslo er i direkte konkurranse
med storbyregionene København-Malmö, Stockholm og Helsingfors, og
at økt konkurranseevne for hovedstadsregionen er av strategisk betydning
for Norge og norsk næringsliv.
Komiteen viser til
at Oslo og Oslo-regionen spiller en hovedrolle i den nye kunnskapsøkonomien.
Viktige utdannings- og forskningsinstitusjoner samt store og kunnskapsintensive
bedrifter er lokalisert i regionen.»
Komiteen påpeker at befolkningen
i byområdene øker – og forventes å øke kraftig i årene fremover. Komiteen vil
i den forbindelse vise til befolkningsfremskrivningen publisert
i St.meld. nr. 16 (2008–2009) som viser en forventet befolkningsvekst
innen 2030 på 39 pst. i Oslo, 34 pst i Akershus, 28 pst. i Bergen,
34 pst. i Trondheim og 39 pst. i Stavanger. Komiteen viser
til at dette er noe samferdselspolitikken i Osloregionen må ta høyde
for i årene som kommer, og at dette omfatter kommuner langt utover grensene
til Oslo kommune, jf. merknader fra kommunal- og forvaltningskomiteen
i Innst. S. nr. 165 (2007–2008):
«Komiteen støtter meldingens utgangspunkt om at en
vurdering av hovedstadens rolle også må omfatte kommunene som inngår
i Samarbeidsalliansen Oslo-regionen, og at Oslo utgjør selve navet
i denne storbyregionen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Oslopakke 3 gis en bred omtale i proposisjonen. Disse medlemmer støtter
forslaget om låneopptak på 0,5 mrd. kroner for å sikre fremdrift
på prosjektene i 2011. For resten av handlingsprogrammet 2012–2014
har disse medlemmer merket seg at det ikke er samsvar
mellom disponibel ramme og foreslåtte tiltak. En god økonomisk styring
av pakken er en forutsetning, og at opplegget bringes i finansiell
balanse er et riktig krav for at Stortinget skal ta stilling til
prioriteringer videre i handlingsprogramperioden.
Disse medlemmer viser til at
det er opprettet en politisk referansegruppe for å sikre det tverrpolitiske
samarbeidet som ligger til grunn for pakken. Signaler lokalt tyder
på at denne referansegruppa ikke fungerer etter intensjonene. Disse
medlemmer vil understreke behovet for en styringsstruktur
som ivaretar det tverrpolitiske samarbeidet, og ber departementet
påse dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger både lokalt og sentralt
har påpekt behovet for statlig fullfinansiering av Oslopakke 3,
jf. disse medlemmers fullfinansieringsforslag i Innst.
S. nr. 301 (2008–2009), og Peter N. Myhres påpekning i NRK 29. juni
2009 om at Oslopakke 3 skulle bli bompengefri dersom Fremskrittspartiet
vant valget. Disse medlemmer vil dessuten vise til
at Fremskrittspartiets bystyregruppe fremmet forslag om folkeavstemning
om Oslopakke 3 da bystyret behandlet saken 25. oktober 2006, og
at forslaget kun fikk Fremskrittspartiets egne stemmer. Disse
medlemmer viser til sine merknader om låneopptak til Oslopakke 3
i Innst. 96 S (2009–2010), der disse medlemmer fremmet
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om statlig fullfinansiering av hele Oslopakke 3, slik at prosjektene
kan gjennomføres innenfor perioden 2009–2027 uten bruk av bompenger.»
Disse medlemmer viser til sin
storbypakke som er omtalt i innstillingens kapittel 2.2.2 og kapittel
3.14.2.2, der disse medlemmer har satt av 5 948,8
mill. kroner til Oslo-området i sitt forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011, og at storbypakken er tiltenkt modernisering av transportnettet
og årlig kjøp av bussbasert og jernbanebasert persontransport.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig
til sine prioriteringer i forbindelse med St. meld. nr. 16 (2008–2009)
Nasjonal transportplan 2010–2019 og Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
og støtter forslaget til bevilgning.
Disse medlemmer viser også til
beskrivelse av standard for de ulike prosjektene i St.meld. nr. 16
(2008–2009), og framhever at denne er førende for planlegging og
gjennomføring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at korridor 1 er Norges hovedfartsåre for landbasert transport
til utlandet. Flertallet viser til statsrådens svar
på NTP-spørsmål nr. 43 fra komiteen der det går fram at 59,7 pst.
av all eksport og 62,7 pst. av all import til Norge i 2007 gikk
over Svinesund. Flertallet viser til at det i samme
svar kommer frem at totalt 7,22 millioner mennesker passerte ut
av og inn av Norge i korridor i samme år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ifølge svar på spørsmål 240 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 15. oktober 2009 er forventet en trafikkvekst i Oslo
på 60 pst. innen 2030. Disse medlemmer mener at dette
bør få konsekvenser for investeringsnivået i korridor 1. Disse medlemmer viser
til at E6 Oslo–Svinesund er underdimensjonert med tanke på trafikkveksten, og
viser til sine merknader om fremtidig utvidelse av motorveien i
Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer vil
samtidig vise til at Fremskrittspartiet var blant dem som kjempet frem
motorvei på strekningen, jf. Innst. S. nr. 240 (2003–2004). Disse
medlemmer er svært skuffet over alle bommene på strekningen,
og viser til forslag om sletting av bompengegjelden som vil bli
fremmet i saldert nasjonalbudsjett 2010. Disse medlemmer viser
til sine forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2009–2010),
som disse medlemmer følger opp i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at korridor 2 er den nest viktigste veitransportkorridoren,
med stor betydning for godstransporten østover og vestover mellom
Norge og Sverige. Flertallet viser til at ruten E18
Oslo–Ørje til Stockholm er den nest viktigste hovedforbindelse til
og fra utlandet etter korridor 1 Oslo–Svinesund. Veien har stor
regional viktighet – spesielt for indre Østfold, men også gods-
og persontrafikken til og fra Sverige, Finland, Baltikum og Russland. Flertallet vil
samtidig vise til at det er et stort antall dødsulykker på veien,
jf. svar på NTP-spørsmål nr. 49 fra komiteen.
Flertallet vil peke på at de
gjenstående flaskehalsene på veistrekningen E18 Oslo–Ørje sterkt vil
begrense den positive effekten av de øvrige investeringene i korridoren. Flertallet vil
prioritere denne strekning for ferdigstillelse fortløpende ved bruk
av finansiering gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS). Flertallet viser
til at hele veistrekningen snarest må bygges som sammenhengende
motorvei.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
ingen forståelse for at regjeringen ikke vil fullfinansiere firefelts
motorvei på hele den norske delen av E18. Motorveistandard vil gi
en stor logistisk nasjonaløkonomisk gevinst idet bilparken blir
vesentlig bedre utnyttet med større verdiskapning som resultat. Disse
medlemmer mener at det er svært lite fremtidsrettet av regjeringen
å bygge ny tofeltsvei på deler av strekningen. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sine merknader til de ulike prosjektene på E18
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), der disse medlemmer la
opp til at en betydelig del av investeringene skulle komme i perio-den
2010–2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til omtale i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og
sitt forslag under kapittel 4.13, om å igangsette veiprosjektet
E18 Vinterbro–Ørje som et OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid)
i løpet av 2011.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Nasjonal
transportplan 2010–2019 og Prop. 1 S (2009–2010) hvor det står:
«Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen
proposisjon om utbygging og finansiering av rv 2 på strekningen
Kongsvinger – Slomarka så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det
kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på prosjektet i løpet av
2010.»
Disse medlemmer viser til at
distriktet har behov for bedre kommunikasjon mot hovedstadsregionen.
Glåmdalsregionen ligger strategisk godt til i øst-vest aksen Oslo–Stockholm.
Rv. 2 ender på grenseovergangen Magnor som er Norges nest mest trafikkerte
grenseovergang. Värmlands län på svensk side av grensen har 273 000
innbyggere, og disse har Gardermoen som sin nærmeste storflyplass.
En ny rv. 2 vil være helt sentral i utviklingen av samvirket over grensen,
og det er viktig for næringsutvikling og næringslivets vilje og
evne til etablering av nye arbeidsplasser i Glåmdalsregionen.
Disse medlemmer viser til at
prosjekt Slomarka–Kongsvinger er byggeklart at og ekstern kvalitetssikring
er gjennomført.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at det har tatt så lang tid å påvise behovet for ny lokalpolitisk
behandling av takst- og rabattsystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om rv. 2 Kongsvinger–Slomarka i Innst. S. nr.
300 (2008–2009), og forslaget om at firefelts motorvei også skal
omfatte strekningen Kongsvinger–Sverige.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til det igangsatte arbeidet på rv. 2 med forsøksprosjekt smal firefelts
motorvei. Dette er helt i samsvar med Høyres alternative transportplan. Dette
er en modell som med fordel kan benyttes på flere strekninger og
sikre kontinuerlig utbygging av rv. 2. Disse medlemmer viser
til omtale i finansinnstillingen, og sitt forslag under kapittel
4.13, om å igangsette rv. 2 Nybakk–Kongsvinger som et OPS-prosjekt
i løpet av 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Glommakryssingen er
en betydelig flaskehals på rv. 22 Lillestrøm–Fetsund. Disse
medlemmer mener at det haster med å få til forbedringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om å utvide rv. 22 Fetveien til 4-feltsvei mellom
Lillestrøm og Fetsund i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), og tilhørende
bevilgningsforslag på 386 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at det er en lokal diskusjon i Fet kommune om eventuell ny rv. 22
kryssing av Glomma og at det er flere mulige alternativer for en
slik kryssing. Disse medlemmer mener det er viktig
at det avsettes midler til å gjennomføre en mulighetsstudie av de
forskjellige alternativer for en slik kryssing, herunder både kryssing
over og under Glomma. Disse medlemmer ser det videre
som naturlig at Fet kommunestyre får komme med innspill i arbeidet
med gjennomføringen av mulighetsstudien.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener ulike løsninger nå må vurderes, herunder
bruk av brukerbetaling innenfor rammen av Oslopakke 3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg betydning til rv. 35 som en «ringvei» med potensial til
å styre trafikk unna det tettest trafikkerte Oslo-området. Manglende
vilje til å satse på tilstrekkelig veiutbygging i Osloregionen fra
regjeringens side gjør det avgjørende å ruste opp rv. 35 for å ivareta
sikkerhet og fremkommelighet for trafikk som avlaster hovedstadens
veinett. Flertallet ønsker arbeid igangsatt snarest
mulig. Flertallet ser på denne veien som en viktig
del av en «ringvei 4» rundt og utenom Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om firefeltsvei motorvei på hele rv. 35 på strekningen
Hokksund–Hønefoss–Kløfta i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Disse medlemmer peker på viktigheten
av å skape ringveier og omkjøringsmuligheter som tilbyr trafikk
som kommer inn mot Oslo å passere uten å tvinges inn i selve byen
når dette ikke er nødvendig. Disse medlemmer peker spesielt
på mulighetene som ligger i å oppruste rv. 35 i nord, rv. 23 i vest
og rv. 120, alternativt rv. 22 i sørøst med sistnevnte som forbindelse mellom
E6/Gardermoen og Moss–Folloregionen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter
for og effekter av å etablere et funksjonelt og avlastende system
av ringveier som leder trafikk unna Oslo by, basert på rv. 23, rv. 35
og rv. 120, alternativt rv. 22.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at statens veiprosjekt Ulven–Sinsen på Ring 3 har hatt en kostnadsoverskridelse
på over 2,6 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at disse kostnadsoverskridelsene bør dekkes av staten og ikke belastes
Oslos bilister gjennom bompengeinnkrevning i Oslopakke 3. Dette
prosjektet er initiert av staten, og disse medlemmer anser
det som svært uheldig at dette må betales av Oslos bilister, som allerede
betaler en urimelig stor andel av vei- og kollektivprosjekter i
Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at denne kostnadsoverskridelsen
burde dekkes etter vanlig praksis med forholdsvis fordeling i tråd
med praksis i bompengefinansierte prosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at korridoren dekker en befolkningstett kyststripe mellom Oslo
og Stavanger, og at korridoren betjener i alt 16 byer. Flertallet påpeker
at en stor andel av Norges befolkning bor langs korridor 3, og det
er mange ulykkesutsatte veistrekninger i korridoren.
Flertallet viser til at korridoren
er et viktig, befolkningstett bindeledd mellom Vestlandet, Sørlandet
og Østlandet. Korridorens infrastruktur betjener i alt 16 byer og
er også en av de sterkest trafikkerte ruter. Om lag 40 pst. av godstrafikken mellom
Oslo og Kristiansand/Stavanger går på Sørlandsbanen, og om lag samme
andel går på vei. Det er stor pendlertrafikk inn og ut av de største
byene og mye transport på strekningen foregår ved hjelp av fly og
skip.
Flertallet viser til Vegvesenets
utredning som stadfester at på strekningen E39 mellom Oslo og Stavanger
er det nå bare strekningen Vest-Agder/Rogalands grense til Ålgård
som ikke har eller har fått bevilget midler til gatelys. Dette trafikksikkerhetstiltaket
vil være et viktig bidrag til trafikksikkerheten på strekningen
og vil redusere antall ulykker.
Flertallet viser til at man de
siste årene har hatt en stor økning i antallet ulykker på E18 igjennom
Bamble, og ønsker at denne strekningen skal prioriteres i 2011.
Flertallet vil understreke viktigheten
av E18 Vestkorridoren mellom Oslo og Drammen for transporten gjennom
korridor 3. Flertallet mener at det er et ufravikelig
krav at ny E18 Vestkorridoren har vesentlig høyere kapasitet enn
den nåværende veien. Flertallet ønsker en raskere
gjennomføring av prosjektet enn gjeldende plan, og med oppstart
så raskt som overhodet mulig.
Flertallet vil særlig fremheve
viktigheten av å få igangsatt prosjektering på de ulike motorveistrekningene
av E18 der det per i dag ikke finnes ferdige planer, blant annet
på E18 Tvedestrand–Arendal. Flertallet vil for øvrig
vise til at flere prosjekter på E39 fra Kristiansand til Stavanger er
under planlegging.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at tiltak med gatelys er kostnadsberegnet til 58 mill. kroner. Disse
medlemmer foreslår å finansiere tiltaket gjennom sitt vedlikeholdsfond og
Rogalands andel for 2010, se post 2.2.3 Generelle merknader for
Høyre.
Disse medlemmer viser til Høyres
transportplan hvor Høyre går inn for å realisere store deler av
korridoren E18/E39 som flere parsellvise OPS-prosjekt.
Disse medlemmer viser til at
store deler av strekningen E18 Oslo–Kristiansand er sterkt trafikkbelastet
og ulykkesutsatt. Disse medlemmer viser til den høye
ulykkesfrekvensen på strekningen, og ønsker hele strekningen bygget
under ett som motorvei klasse A med fysiske delelinjer. Disse
medlemmer viser til Høyres kamp for midtdelere, rassikring
og andre viktige tiltak for bedre trafikksikkerhet, som redegjort for
under post 2.2.3 Generelle merknader fra Høyre. Disse medlemmer ønsker
en omfattende utbygging av lange strekninger på veinettet i denne
korridoren for å bidra til å redusere de mange og alvorlige ulykkene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til den positive effekten ferdigstillelse av rv. 23 gjennom Røyken
og Lier kommuner vil få i forbindelse med økt bruk av Oslofjordtunnelen,
avlasting av gjennomgangstrafikken på E18 Lier–Oslo, samt funksjon
som en del av et ringveisystem som avlaster Oslo for gjennomgangstrafikk. Flertallet vil
spesielt peke på den økte trafikkutviklingen som ganske sikkert
vil komme når Oslofjordfjordtunnelen er nedbetalt om få år.
Flertallet er kjent med at arbeidet
med opprusting av rv. 23 gjennom Røyken og Lier kommuner har manglet
fremdrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Oslofjordforbindelsen ved Drøbak avlaster veinettet i Oslo
og forkorter avstanden mellom vest og øst, men at forbindelsen til
E18 på vestsiden av fjorden er for dårlig. Disse medlemmer ønsker
å utbedre rv. 23 Dagslett–Linnes–Lier, og viser til sine merknader
om dette i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer påpeker
at 300 mill. kroner av sitt bevilgningsforslag var satt i perioden
2010–2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av at det
i 2011 prioriteres midler til plan og regulering for E39 Vigeland–Fardal. Disse
medlemmer forventer at satsingen følges opp påfølgende år
på en slik måte slik utbygging kan gjøres sammenhengende i én etappe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om sammenhengende motorvei på hele E18/E39 på strekningen Oslo–Kristiansand–Stavanger,
jf. disse medlemmers forslag til Nasjonal transportplan
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at korridoren er den sentrale ferdselsåren langs kysten i Sør-Norge
og at korridoren omfatter de tre største storbyområdene utenom Oslo:
Stavanger, Bergen og Trondheim. Korridoren knytter sammen områder
med sterkt eksportrettet og transportkrevende næringsliv som både
bruker denne og andre korridorer for å nå frem til sine markeder
i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til fylkesdelplan vedtatt av Hordaland fylkesting vedrørende trasévalg
for E39 Kystriksveien mellom Stord og Bergen, samt de vedtatte reguleringsplaner
for denne traseen i de berørte kommuner. Disse medlemmer legger dette
til grunn for fremtidig utbygging for å modernisere denne strekningen
av E39 Kystriksveien. Disse medlemmer minner om og understreker
hovedfunksjonen for E39 Kystriksveien – en nasjonal hovedvei mellom
sør og nord langs kysten av Vestlandet. Disse medlemmer viser
til sitt forslag om å innføre gratis riksveiferger. Disse
medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2011
der det foreslås satt av tilleggsmidler til prosjekter på en rekke strekninger
på E39.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de borgerlige partienes
forslag i NTP-behandlingen hvor regjeringen ble anmodet om å fremme
sak på strekningen E39-Kystriksveien i NTP (2010–2019), jf. Innst.
S. nr. 300 (2008–2009).
Disse medlemmer viser videre
til merknader fra NTP (2010–2019), jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009):
«Disse medlemmer vil at følgende prosjekter på E39
Kyststamveien startes opp og realiseres som OPS-prosjekt i løpet
av planperioden: Rådal–Svegatjønn, Rogfast, Møreaksen, Nyborgtunnelen
og Hordfast.»
Disse medlemmer vil vise til
at prosjektrapporten om «Hordfast» som NHO Hordaland står bak, virker
svært gjennomarbeidet og bør kunne gi departementet et svært godt
grunnlag for å videreføre dette arbeidet og konklusjonene.
Disse medlemmer anser i likhet
med næringslivet (NHO) og fylkeskommunene på strekningen, prosjektet
«Fergefri kyststamvei – E39» som en høyt prioritert oppgave, men
savner regjeringens vilje til å løfte fram enkeltprosjekter som
kan virkeliggjøre dette.
Disse medlemmer mener at fergekryssingene på
en av landets viktigste næringstransportkorridorer er en stor ulempe
for rasjonell logistikk, og dermed konkurransevridende. Disse
medlemmer går inn for at landets viktigste «eksportvei»
gjøres tilnærmet fergefri og oppgraderes til forsvarlig standard
så snart som mulig.
Disse medlemmer er tilfredse
med at det foreslås bevilget 31 mill. kroner i statlige midler til
E39 over Stord. Disse medlemmer mener det er viktig
at utbyggingen ikke stopper opp de neste årene, men at hele veiprosjektet
gjennomføres uten nye avbrudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til sitt alternative budsjett hvor betydelige
midler prioriteres til planlegging/prosjektering av OPS-prosjekt.
Disse medlemmer viser til merknad
i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2010–2011), om at strekningen
Rådal–Svegatjønn på E39, som ligger realiseringsklart i departementet,
organiseres og fremmes for Stortinget som et OPS-prosjekt i løpet
av 2011.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser,
og viser til sine merknader i NTP (2010–2019):
«Høyre vil realisere vei og jernbaneprosjekter som
OPS-løsninger i stor skala, og viser i denne sammenheng til vårt
forslag om OPS-løsninger på prioriterte strekninger på korridor 4.
Disse
medlemmer viser til at viktige riksvei strekninger derfor vil kunne
prioriteres og realiseres tidligere med Høyres plan for helhetlig
opplegg i samferdselspolitikken.
Disse medlemmer peker
på at i korridor 4 gjelder dette særlig følgende prosjekter på E39;
Jektevik–Sandvikvåg, Vågsbotn–Hylkje, Vikanes–Romarheim, Førde–Hornindal,
Kjøs bru–Grodås, Høgkjølen–Harangen, Betna–Hestneset og Knutset–Høgset.
På
rv. 13 vil disse medlemmer vise til at følgende prosjekter vil kunne
forseres; strekninger på rv. 13 i Vossapakko, Bugjelet–Kinsarvik
og Deildo.
På rv. 9 vil disse medlemmer hevde at Regjeringen
fremdriftsopplegg for en tjenlig stamvei gjennom Sætesdalen er altfor
lite ambisiøst, og vil be om at handlingsprogrammene blir fulgt opp
med midler til fullføring av Sætesdalspakka.
Disse
medlemmer viser og til at forseringen og prioriteringen av midler
som følge av gjennomføringen av Høyres transportplan, også vil gjelde Bergensprogrammet,
som vil kunne forseres og imøtekommet med forventet statlig andel
av finansieringen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at korridor 5 knytter Vestlandet og Østlandet sammen. Flertallet viser til
at korridoren har flere hovedårer og knutepunkter:
E16 mellom Sandvika
og Bergen med tilknytning til Florø via rv. 5.
E134 Drammen–Haugesund med tilknytning
til rv. 36 Seljord–Skien
Rv. 7/52 Hønefoss–Gol–Borlaug
Bergensbanen Bergen–Hønefoss/Oslo.
Flertallet viser til at veitraseen
over Haukeli, E134, forbinder områder med stor befolkningstetthet
på til sammen rundt 2,5 millioner mennesker og er den korteste,
raskeste og sikreste veiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Flertallet understreker
hvor viktig det er med modernisering av denne nasjonalt viktige veiforbindelsen.
Flertallet understreker at en
opprustet E134 vil avlaste E18 og E39 samt føre en stor del av trafikken
fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold og Grenland. Når Rogfast
blir en realitet, vil E134 over Haukeli utgjøre en 50 minutters
tidsbesparelse fra Stavanger til Østlandet.
Flertallet viser til de foreslåtte
omlegginger av veitraseen i Haukeliområdet og mellom Grungedal og
Hjartdal som forkorter kjøretiden med over 1 1/2 time. Dette blir
da en rask og rimelig øst-vest-forbindelse både for godstransport,
ekspressbusser og privatbiler. Flertallet vil peke på
at de planlagte nye tunnelene mellom Seljestad–Ulevå egner seg svært
godt for OPS-organisering, og viser til forslag om dette i NTP (2010–2019).
Det samme gjelder prosjektet E134 Damåsen–Saggrenda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke viktigheten av at en motorvei mellom Norges to største
byer Bergen og Oslo blir bygget. Disse medlemmer viser
til at en veiforbindelse fra Oslo/Drammen over Haukeli til Bergen
er opplagt den korteste trasé. Disse medlemmer understreker
at en opprustet E134 over Haukeli vil avlaste E18 og E39 samt føre
en stor del av trafikken fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold
og Grenland utenom Oslo. Når Rogfast blir en realitet, vil E134
over Haukeli utgjøre en 50 minutters tidsbesparelse fra Stavanger
til Østlandet. Disse medlemmer har ikke tatt stilling
til endelig trasé, men mener at en av forbindelsene mellom E18 i
Porsgrunn og E134 bør være 4-feltsvei med motorveistandard. Disse
medlemmer viser til at et slikt prosjekt vil ta lang tid
å gjennomføre, men påpeker at planarbeidet bør starte så snart som
mulig. Disse medlemmer poengterer at det også må
utredes og investeres i tilførselsveier. Disse medlemmer viser
til fyldig omtale av prosjektet i sine merknader til Nasjonal transportplan
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009)
Disse medlemmer viser til at
St.meld. nr. 16 (2008–2009) på side 236 slår fast at trafikkbelastningen
tilsier at E16 bør bygges ut til firefelts vei på hele strekningen
Oslo–Hønefoss. Disse medlemmer viser til omtale av
veien i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), inkludert forslaget om statlig
fullfinansiering av prosjektene på E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo.
Disse medlemmer vil peke på at
rv. 359 Lannaveien som er en viktig transportåre for flere bedrifter,
er tilførselsvei til rv. 36 som går fra Grenland til Seljord. Rv. 359
er en viktig tilførselsvei for næringslivet i kommunen til rv. 36. Disse
medlemmer vil peke på at kommunene i Grenland er i ferd
med å sluttbehandle forslag til veiløsning for byregionen Grenland. Disse medlemmer vil
peke på at dette prosjektet er viktig for å løse trafikkproblemene
i og mellom byområdene i Grenland. Disse medlemmer vil
videre vise til sine merknader om Grenlandsområdet Skien–Porsgrunn
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Disse medlemmer vil peke på at
det på strekningen mellom Saggrenda og Notodden er tre svært ulykkesutsatte
punkter hvor det har skjedd mange ulykker, dette gjelder to bruer
og ett krabbefelt. Disse medlemmer vil be Statens
vegvesen se på muligheten for å kunne prioritere å benytte deler
av trafikksikkerhetsmidlene som er satt av til å utbedre disse tre
ulykkespunktene.
Disse medlemmer viser til sine
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2009–2010),
som disse medlemmer følger opp i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter opprustingen
av parsellene på E16, men viser til sine forslag om OPS-løsning
på strekningen Bjørum–Skaret–Hønefoss i forbindelse med behandlingen
av NTP (2010–2019).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Stortingets behandling av prosjektet Sokna–Ørgenvika i Innst.
23 S (2010–2011). Her tvinges bilistene til å betale 1,62 mrd. kroner
i bompenger, men bare 800 mill. kroner av dette skal gå til veibygging.
De resterende 820 mill. kronene går til renter og innkrevingskostnader. Disse
medlemmer påpeker at annenhver passering altså er penger
som brukes til å dekke finansiering og innkreving, og ikke til å bygge
én eneste meter vei. Med en gjennomsnittlig passeringspris på 73
kroner må bommene passeres 22 millioner ganger før de kan rives. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmet forslag
om statlig fullfinansiering av prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker den store viktigheten
i denne ruta for næringslivet på Vestlandet, samt Østlandet, da
veien er en del av den korteste og mest foretrukne riksveiforbindelse mellom
Oslo og Bergen. I tillegg er ruta hovedforbindelsen mellom Oslo-området
og størstedelen av Sogn og Fjordane opp mot Nordfjord.
Disse medlemmer mener oppgraderingen
av denne ruta til stamvei (nå: riksveg) for noen år siden forplikter,
idet man her har en høy ÅDT med både sommer- og vinterturisme. Hyppighet av
trafikkulykker er svært høy, og standarden på ruta er varierende.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at også denne
strekningen er blitt innlemmet som en del av stamveinettet, nå riksveinettet.
Flertallet peker på rutas lengde
på ca. 97 km, og at den går gjennom sentrale deler av Telemark fylke.
Statens vegvesen har for noen år siden beregnet kostnadene for en
utbygging til hensiktsmessig til over 3 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at korridor 6 er svært viktig for norsk næringsliv, og at det
går store mengder import- og eksportvarer til og fra Nordvestlandet,
Midt-Norge og Nord-Norge gjennom korridoren. Flertallet påpeker
at korridor 6 er også av stor nasjonal betydning, siden korridoren
knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, og at korridoren
også er en viktig forbindelse mellom Nordvestlandet og Sørøst-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at E6 skal være sammenhengende motorvei hele veien fra Oslo til Trondheim,
og ønsker også dette på rv. 4 Oslo–Mjøsbrua, rv. 25 Hamar–Løten
og rv. 3 Løten–Elverum. Disse medlemmer vil også
understreke viktigheten av gode tilknytninger fra E6 til Alnabruterminalen
og Oslo Havn, jf. Oslopakke 3. Disse medlemmer viser
også til at E6 går gjennom sterkt trafikkerte tettsteder og byer,
samt at den er hoved-åren mellom Oslo og Trondheim. Veien har store
feil og mangler. Disse medlemmer ønsker i motsetning
til regjeringen full statlig finansiering av hele motorveinettet. Disse
medlemmer mener at slik E6 fremstår i dag, er strekningen
miljømessig utilstrekkelig, trafikkfarlig og fremkommeligheten er
sterkt redusert på mange og lange strekninger. Disse medlemmer viser
til sitt forslag om E136 Ålesund–Dombås i Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
der disse medlemmer ønsker en sammenhengende utbygging
istedenfor en rekke mindre prosjekter. Disse medlemmer understreker
behovet for statlig fullfinansiering.
Disse medlemmer ønsker firefelts
motorvei på E39 mellom Orkanger og E6. Disse medlemmer viser
til at den mest trafikkerte delen av strekningen har en ÅDT på 8 000–16 000
biler i døgnet.
Disse medlemmer viser til at
rv. 3 er hovedforbindelse for tungtrafikk mellom Oslo og Trøndelag,
og en avlastning for godstrafikken langs E6. Disse medlemmer viser
til at rv. 3 Kolomoen–Ulsberg mangler mye for at ønsker om planlagt
standard på 8,5 m er nådd.
Disse medlemmer viser til sine
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2009–2010),
som disse medlemmer følger opp i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011.
Disse medlemmer viser til at
fv. 714 som går mellom Gjølme i Orkdal og Hellesvik i Frøya omtales
som «Lakseveien» fordi 40 pst. av Sør-Trøndelags eksportverdier
transporteres langs veien, og at dette tilsvarer omtrent hver femte norske
laks. Disse medlemmer påpeker at transportforsinkelser
grunnet dårlig vei får store økonomiske konsekvenser for næringslivet
hvis laksen ikke kommer frem til markedet til rett tid. Disse
medlemmer ønsker oppstart i løpet av perioden 2010–2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling
av NTP for 2010–2019, jf. Innst. S nr. 300 (2008–2009), der komiteens
flertall uttaler:
«Flertallet ber departementet om å bidra til at en eventuell
bompengefinansiert utbygging av E6/rv. 3 gjennomføres på en slik
måte at prosjekter som ligger inne i 2010–2013 (Oppdal sentrum og
Korporals bru-Vindalsliene), ikke får forsinket oppstart.»
Disse medlemmer legger til grunn
at det er viktig å sikre oppstart av prosjektene, Oppdal sentrum
og Korporals bru–Vindalsliene.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at det avsettes oppstartsmidler for Oppdal sentrum i 2011
og Korporals bru–Vindalsliene i 2012, jf. handlingsprogrammet for
2010–2013.
Disse medlemmer viser til at
«Trondheimsveien» er et prosjekt som skal arbeide for en bompengefinansiert
utbygging av E6 fra Trondheim til Opplands grense, og rv. 3 fra
Ulsberg til Hedmark grense.
Disse medlemmer har merket seg
at prosjektet «Trondheimsveien» er konstituert med Sør-Trøndelag
fylkeskommune, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal kommuner
som aktører.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke
på at E6 er den viktigste nord-sør-forbindelsen i Norge. Vegen har
vekslende standard, og det er gjennomgående behov for en kraftig oppgradering. Disse
medlemmer ønsker utbygging av lange, sammenhengende strekninger realisert
som firefelts vei, med en standard og bredde som er tilpasset trafikkgrunnlaget. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Høyres transportplan
og merknader i NTP, hvor disse medlemmer går inn
for å organisere gjenstående utbyggingsstrekninger gjennom Akershus,
Hedmark og Oppland som OPS-prosjekt, delt inn i hensiktsmessige
parseller. Disse medlemmer ber om at reguleringsplanarbeidet forseres,
slik at den sterkt ulykkesbelastede veien kan bli en trafikksikker
vei, hvor man konsekvent bygger ut parsellene med midtdeler og gjerne
smal 4-felts løsning, og viser til sitt forslag om ekstrabevilgning
til planlegging/prosjektering i årets budsjettalternativ.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker
utbygging av lange, sammenhengende strekninger på denne viktige
strekningen. Flertallet vil organisere gjenstående utbygginger
mellom Ålesund og Oppland grense som flere OPS-prosjekt, delt inn
i hensiktsmessige parseller.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener E6-sør «Trondheimsveien» og
rv. 3 er nasjonale korridorer som i dag har meget dårlig standard
i forhold til trafikksikkerhet, fremkommelighet og næringslivets
behov. Disse medlemmer mener det er positivt at kommunene
langs strekningen Trondheim–Oppland grense, samt Sør-Trøndelag fylkeskommune,
har en felles forståelse av å se strekningen under ett. Og at det
nå er regional enighet om en delvis egenfinansiert utbygging av
strekningene på E6/rv. 3 i Trøndelag sør for Trondheim.
Disse medlemmer mener videre
at denne strekningen egner seg meget godt som OPS-prosjekt oppdelt
i hensiktsmessige parseller, og vil fremheve nødvendigheten av at
veiprosjektet kommer raskt i gang. Disse medlemmer ber om
at reguleringsplanarbeidet forseres, slik at den ulykkesbelastede
veien kan bli en trafikksikker vei, hvor man på lengre parseller
bygger ut smal firefelts vei.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti går inn for å realisere hensiktsmessige
parseller på denne strekningen som OPS-prosjekter i 2011. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til sine forslag under kapittel
4.13.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at korridor 7 er en transittkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge, med
utenlandsforbindelser fra Trøndelag mot Sverige (E14 og Meråkerbanen)
og i Nordland (E12).
Flertallet peker på at fokuset
på strekningen særlig må være å utbedre flaskehalser på E6, målrettet
innsats på ulykkesstrekninger og å øke antall km vei med sammenhengende
oppgradert veistandard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at fokuset på strekningen særlig må være å utbedre flaskehalser
på E6, målrettet innsats på ulykkesstrekninger og skape større sammenhengende
veistandard. Disse medlemmer ønsker også fokus på
økt kapasitet for godstrafikken Trondheim–Bodø og for nærtrafikken
rundt Trondheim og Bodø. Disse medlemmer mener at
det er altfor svakt at regjeringen bare vil bygge 5 km ny firefeltsvei
i korridoren, og ønsker sammenhengende firefeltsvei på E6 fra Trondheim
til Steinkjer innen utgangen av planperioden. Disse medlemmer vil
vise til sine merknader i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), særlig
E6, rv. 17 og rv. 80, der disse medlemmer gikk inn
for bevilgninger i perioden 2010–2013. Disse medlemmer vil for
øvrig vise til Stortingets behandling av veipakke Helgelandspakke,
jf. St.prp. nr. 90 (2008–2009) og Innst. 52 S (2009–2010). Disse medlemmer vil
også vise til Dokument nr. 8:11 (2008–2009) om raskest mulig å starte planlegging,
prosjektering og bygging av ny bro på rv. 80 mellom Løding og Vikan.
Disse medlemmer viser til sine
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2009–2010),
som disse medlemmer følger opp i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at disse medlemmer i sitt forslag i Nasjonal transportplan
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) gikk inn for sammenhengende motorvei
på E6 Oslo–Trondheim–Steinkjer. Disse medlemmer følger
opp denne planen i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise
til sine merknader ellers om transportkorridor 6 til statsbudsjettets
kap. 1320 post 30 Riksveiinvesteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at den mest belastede
strekningen mellom Trondheim og Bodø er Stjørdal–Steinkjer hvor
trafikkøkningen har vært svært stor de siste årene, og hvor det
er nedsatt fartsgrense på deler av strekningen.
Disse medlemmer viser til et
felles initiativ som kommunene langs strekningen i samarbeid med
Nord-Trøndelag fylkeskommune har tatt. De har fått laget en utredning
for en helhetlig utbedring av vei og bane på strekningen Stjørdal–Steinkjer.
Dette prosjektet bør omfatte elektrifisering av banestrekningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at Meråkerbanen har stor betydning for trafikken mellom
Norge og Sverige. Utnyttelse av denne banestrekningen er sterkt
redusert grunnet manglende elektrifisering. Det er derfor et sterkt
behov for at et prosjekt kommer i gang for å ta vare på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om Meråkerbanen i innstillingens kapittel 3.15.2.2
om kap. 1350 post 30 Investeringer i jernbanenettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt forslag om å vurdere Meråkerbanen som et OPS-prosjekt under
kapittel 4.13.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen vil legge fram en stortingsproposisjon for strekningen
Vikan–Løding på rv. 80 som første del av Saltenpakke fase 2. Regionen
har i dag en lav kollektivandel sammenliknet med andre byområder.
Det er stort potensial for å utvikle et framtidsrettet kollektivtilbud
med høy kvalitet og frekvens.
Disse medlemmer er opptatt av
at statlige og lokale myndigheter i fellesskap bidrar til å utvikle
bærekraftige transportløsninger i Bodø og Salten gjennom en god
samordning av Saltenpakke fase 2, kollektivplanen for Bodø og utvikling
av jernbanen i regionen.
I Nasjonal transportplan ble det vedtatt å gjennomføre
kapasitetsøkende tiltak på jernbanen og vurdere stasjonstiltak som
åpner for en videre utvikling av Saltenpendelen mellom Fauske og Bodø. Disse
medlemmer mener det er viktig at lokale myndigheter og Jernbaneverket
sørger for god framdrift i planlegging og regulering av togstopp
og kryssingsspor på strekningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at korridor 8 har stor betydning for næringslivet i Nord-Norge,
med tilknytninger mot det svenske og finske vei- og jernbanenettet
(E8 og E10, samt Ofotbanen), og mot det russiske veinettet (E105).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at næringslivet i Nord-Norge har lang vei til markedene i Sør-Norge
og ikke minst Europa. Nord-Norge har store uutnyttede muligheter
for verdiskaping og næringsutvikling innen energi, reiseliv, industri
og primærnæringer. Landsdelen sliter imidlertid med store avstander
og infrastrukturutfordringer. Både transportkostnader og tid kan
reduseres betydelig med et veisystem uten flaskehalser. Disse medlemmer minner
om at størstedelen av transporten av ferskfisk går i dag med kjølebil/vogner
direkte fra produsent til forbruker sør i landet og ikke minst videre
sørover til Europa. Størstedelen av denne transporten går i dag
via Finland og Sverige. Nøkkelord i denne forbindelse er problemer
med aksellastrestriksjoner som ligger på tilførselsveiene til riksveinettet. Dette
fører til kostbar, ressurskrevende og tidkrevende omlasting som
går ut over kvaliteten på den ferske fisken.
E6 knytter Nord-Norge til resten av Norge, og
er den viktigste veien i hele regionen. Når det gjelder grenseoverskridende
godstransport, vil forslagsstillerne vise til sitt forslag i Dokument 8:66
S (2009–2010) om å utrede jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger/Kirkenes
til det russiske jernbanenettet.
Disse medlemmer har særlig fokus
på utbed-ring av E6, som er den desidert viktigste veien i transportkorridoren. Disse
medlemmer viser til sine forslag om en rekke prosjekter
på E6 i korridor 8 i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer viser
til at bilister på E6 i dag må benytte ferge på strekningen E6 Bognes–Skarberget
over Tysfjorden. Disse medlemmer påpeker at E6 knytter
Nord- og Sør-Norge sammen, og at E6 derved er en vei av nasjonal
betydning. Disse medlemmer ønsker fergefri forbindelse
lenger inn i Tysfjorden, øst for dagens fergeforbindelse.
Disse medlemmer viser til at
Statens vegvesen har innsigelse i bruk av dagens bro mellom Tromsøya
og Kvaløya, og at dette har medført byggeforbud på hele Kvaløya
(15 000 innbyggere). Disse medlemmer viser til at
det nå er en ÅDT på mer enn 15 000 biler i døgnet på dagens bro. Disse
medlemmer ønsker en ny statlig finansiert veiforbindelse,
og tar avstand fra løsningene fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet knyttet til byggeforbud
og trafikkbegrensningstiltak. Disse medlemmer ønsker
å utrede ny veiforbindelse, slik at Tromsø som byområde ikke hemmes
unødig.
Disse medlemmer viser til at
E6 og mye av veinettet i resten av Nord-Norge er imidlertid primært
bygget for å frakte fisk og andre verdier til resten av landet,
og er tilsvarende dårlig tilpasset turisme, verdiskapning og handel
innad i landsdelen. Disse medlemmer viser til at
en tverrpolitisk gruppe i Finnmark arbeider for å etablere en kystriksvei
i Finnmark, med bygging av 20 km vei mellom Vardø og Båtsfjord,
bro over Tana ved Rustefjelbma, ferge over Porsangerfjorden, bro
fra Strømsnes til Seiland og gratisferge over til Sørøysund, 30
km vei på Sørøya og 3 km med tunnel mellom Alta og Kvalsund. Kystriksveien
er imidlertid ingen ny ide, for det finnes en plan fra så langt
tilbake som 1939. Ifølge Finnmarken 4. mai 2009 vil veistrekningen
Hasvik–Hammerfest bli redusert fra 282 km og 1,5 t ferge, til 42
km og 0,5 t ferge. Hammerfest–Båtsfjord blir redusert fra 462 til 399
km. Båtsfjord–Vardø blir redusert fra 270 km til 85 km. En kystriksvei
vil også kunne spille en viktig rolle med tanke på oljevernberedskap
langs kysten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at korridor 8, E6 Nordkjosbotn–Kirkenes
er den lengste riksveiruten. Ruten er preget av mange rasutsatte steder
og har samtidig mange partier med smal og dårlig veistandard.
Disse medlemmer mener at E6 over
Sørkjosfjellet er en meget viktig strekning og synes å være den
største flaskehalsen på E6 i Troms.
Disse medlemmer vil også peke
på problemene med fremkommelighet og ulykker på strekningen mellom
Storsandnes og Alta, hvor utbedringsarbeidene bør iverksettes snarest
mulig.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med oppgradering og utbygging av E6 vest for Alta har foregått
oppstykket og lite kontinuerlig. Det er svært viktig med en sammenhengende
utbygging for å få veien på plass så raskt som mulig, og for å gjennomføre
en effektiv utbygging.
Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer
gjennomføring av E6 mellom Storsandnes og Alta i sitt alternative
budsjett. Disse medlemmer mener at prosjektet bør
realiseres som et OPS-prosjekt, og viser til forslag i NTP (2010–2019).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonens
omtale om bygging av bru over Rombaksfjorden, «Hålogalandsbrua»
i Narvik. En del av finansieringen er kompensasjon for nedlegging
av Framnes lufthavn i Narvik. Disse medlemmer er
positive til en slik kilde til finansiering av annen infrastruktur,
og mener denne modellen kan bidra til helhetlige infrastrukturdebatter
også andre steder. Videre ber disse medlemmer om
en rask framdrift i utarbeidelsen av kostnadsoverslag, slik at vedtak
om bompengesats kan besluttes lokalt og regionalt tidlig 2011, dette med
sikte på behandling av bompengeproposisjon i regjering og storting
i løpet av 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen finansierer ny hålogalandsbru over Rombaken i
Nordland ved å nedlegge Narvik lufthavn, og bruke driftsmidlene
fra Narvik Lufthavn til finansieringen av broen. Disse medlemmer mener
at dette er uheldig, fordi dette vil kunne gå utover utbygging av
andre lufthavner, fordi dette fører til konkurransevridning mellom
transportformene, og fordi dette fratar Avinor viktige insentiver
til å modernisere lufthavnstrukturen. Disse medlemmer ønsker
statlig fullfinansiering, og viser til ytterligere merknader om
broen i innstillingens kapittel 2.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at veistrekningen E6 Alta–Lakselv i dag er 173 km lang, men
at det i luftlinje kun er 66 km mellom disse stedene. Disse medlemmer påpeker
at bilistene vil kunne spare 100 km på valg av ny trasé. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om
5 mrd. kroner til dette prosjektet i Innst. S. nr. 300 (2008–2009)
til Nasjonal transportplan 2010–2019.
Disse medlemmer mener at det
på sikt vil være naturlig å videreføre en ny E6-trasé fra Alta til
Lakselv og ny trasé ved Lakselv videre til Kirkenes. En slik trasé
vil forkorte avstanden mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark med ca.
180 kilometer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknad
om nordområdepolitikken under kapittel 4.6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer
en stor økning i trafikken mellom Russland og Norge i planperioden,
og mener at E105 Storskog–Hesseng bør dimensjoneres for dette. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt planforslag
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den mye omtalte nordområdesatsingen, og mener det er essensielt
at man bygger god infrastruktur som en del av denne satsingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet
i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
2010–2019, et felles forslag om å utrede kystriksvei i Finnmark
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Dette forslaget ble gjentatt i
forbindelse med statsbudsjettet for 2010, jf. Innst. 13 S (2009–2010). Flertallet viser
til at stortingsgruppene til Arbeiderpartiet, Sosia-listisk Venstreparti
og Senterpartiet har stemt imot forslag, både ved votering 11. juni
2009 og votering 10. desember 2009.
Flertallet vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Finnmark.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at internasjonale transportkorridorer bør ses i en større sammenheng,
og viser blant annet til at svært mye varer kommer til Norge via
Europort utenfor Rotterdam uten at dette nevnes i regjeringens fremlegg
om utenlandsforbindelser. Disse medlemmer er særlig
opptatt av at korridorene mellom Norge og utlandet kan benyttes
uten omlasting underveis, og viser til disse medlemmers fokus
på modulvogntog samt containertransport på tog. Disse medlemmer ønsker
økt norsk fokus på viktige transportkorridorer mellom Europa og andre
kontinenter, jf. disse medlemmers merknader om dette
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) til nasjonal transportplan 2010–2019.
Komiteens medlemmer fra Høyre bemerket
i sine merknader til NTP at det savnes et sterkere engasjement fra
regjeringen i arbeidet for det Nordiske triangelet. Heller ikke
i dette budsjettet får dette viktig europeiske prosjektet noen omtale
eller forsøk på norsk markering fra regjeringen. Disse medlemmer mener
dette er det eneste berøringspunktet for Norge på TEN-T veinettet
til EU (det transeuropeiske transportnettet), og det er absolutt
i Norges interesse at denne saken har et høyt oppmerksomhetsnivå
for å sikre norsk tilknytting til dette transportnettverket. Disse
medlemmer ber derfor om at regjeringen har en mer aktiv
politikk på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det foreslås bevilget 524,8
mill. kroner til rassikringstiltak på riksveinettet i 2011. I tillegg
foreslås det tilskudd på 526,3 mill. kroner til rassikring på fylkesveinettet
over post 62. Forslaget innebærer en økning på 201,1 mill. kroner
eller 23,7 pst. fra saldert budsjett 2010. Siden saldert budsjett 2009
er midlene til rassikring økt med 138 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært tilfredse
med at regjeringen på denne måten bedrer fremkommeligheten og sikkerheten
på rasutsatte veistrekninger som er svært viktige for næringsliv
og bosetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av at rassikring
prioriteres høyt. Rasfaren på norske veier er til stor belastning
for befolkningen, rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med raskere tempo i sikringen,
samt god kartlegging av rasutsatte områder.
Disse medlemmer fremmer for øvrig
følgende forslag:
«Stortinget ber om at regjeringen systematisk kartlegger
rasfaren langs riks- og fylkesveiene, og utarbeider en forpliktende
handlingsplan. Siktemålet må være at norske riksveier skal være sikret
mot farlige ras og påfølgende uheldig veistenging.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300
(2008–2009), der det legges opp til å investere 10 mrd. 2010-kroner
til rassikring i perioden 2010–2019 utover rammene i regjeringens
NTP. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Nasjonal
transportplan lovet 1 mrd. kroner i året til rassikring, men at
regjeringens egne tall viser at de nå ligger 179,4 mill. kroner
bak sin egen plan, hvorav 95,6 mill. kroner på riksveiene. Disse
medlemmer ønsker å oppfylle rammene for Fremskrittspartiets
forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019, og øker på denne bakgrunn
posten med 350 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at det i tillegg kommer en investeringsramme på 250,7 mill.
kroner, jf. disse medlemmers bevilgningsforslag i
(NY) kap. 1382 post 61 i Fremskrittspartiets forslag til alternativt
statsbudsjett 2011. Disse medlemmer vil for øvrig
vise til et bevilgningsforslag til rassikring på fylkesveiene i
kap. 1320 post 62 og investeringsrammen på kap. 1382 post 62. Disse
medlemmer ønsker følgende fordeling av midlene til rassikring
mellom de enkelte fylkene, og understreker at dette inkluderer midlene
til både fylkesveier og riksveier:
Rassikring (i mill. kroner) | 2011 |
Fylke | |
Aust-Agder | 25,8 mill. |
Vest-Agder | 17,1 mill. |
Rogaland | 96,9 mill. |
Telemark | 23,7 mill. |
Hordaland | 122,8 mill. |
Sogn og Fjordane | 376,8 mill. |
Oppland | 6,5 mill. |
Buskerud | 4,3 mill. |
Møre og Romsdal | 124,8 mill. |
Sør-Trøndelag | 21,5 mill. |
Nord-Trøndelag | 2,1 mill. |
Nordland | 64,6 mill. |
Troms | 165,8 mill. |
Finnmark | 148,6 mill. |
Sum | 1 201,4 mill. |
Disse medlemmer viser til skriftlig
spørsmål Dokument nr. 15:1607 (2009–2010) av 23. august 2010 fra
Ingebjørg Godskesen om steinras på E39 ved Trybakken i Søgne i Vest-Agder,
der Godskesen tar til orde for rassikring av strekningen. Disse
medlemmer viser til at statsråden i sitt svar av 1. september
2010 skriver at det på bakgrunn av det tragiske steinraset 11. juli
2010 der en mann ble drept, skulle gjennomføres grundige undersøkelser
fra blant annet helikopter. Disse medlemmer viser
til at det i statsrådens svar også kommer frem at rensking, bolting
og oppsetting av nett er anslått til 15 mill. 2007-kroner. Disse
medlemmer ønsker å prioritere strekningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag
der bevilgningene til utbedring av rastruede strekninger foreslås
økt med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og slutter seg
til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på opprettelsen av egne budsjettposter for enkeltprosjekter som
et halvhjertet forsøk på prosjektfinansiering. Disse medlemmer ønsker
økt bruk av livsløpsentrepriser og totalentrepriser når det gjelder
bygging av store vei- og jernbaneprosjekter. Disse medlemmer viser
til sitt forslag om finansiering og utbygging av store samferdselsprosjekter
av nasjonal betydning, jf. disse medlemmers merknader
og forslag i innstillingens kapittel 2.2.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og slutter seg
til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om dette under innstillingens kapittel 3.10.2.5
om statsbudsjettets kap. 1320 post 35.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om dette under innstillingens kapittel 3.10.2.5
om statsbudsjettets kap. 1320 post 35.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti går inn for å realisere E6 vest
for Alta som et OPS-prosjekt, og viser til sitt forslag under kapittel
4.13.
Komiteen har merket
seg at regjeringen med bakgrunn i vedtak om forvaltningsreformen
– der mer enn 17 000 km øvrige riksveier blir fylkesveier fra 1. januar
2010 – innførte en rentekompensasjonsordning for transporttiltak
i fylkene, og at denne videreføres i 2011.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er lagt til grunn en årlig investeringsramme på 2 mrd. kroner
i tiårspe-rio-den. Det foreslås derfor en investeringsramme på 2
mrd. kroner også for 2011, og alle fylkeskommunene har søkt om full
utnyttelse av foreslått investeringsramme både for 2010 og 2011.
Fylkeskommunene har generelt sett tatt ansvaret for sine nye veier
på en god måte. Disse medlemmer viser til at det
er høy aktivitet i vedlikehold, utbedring og investeringer på fylkesvegnettet
landet over etter forvaltningsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringen finner det nødvendig
å videreføre ordningen som gjør det mulig for fylkeskommunene å
låne penger fra staten for å gjennomføre manglende vedlikehold på
veier staten eiet frem til 31. januar 2009. Disse medlemmer peker
på at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som
er overført og fylkeskommunenes økonomi vil føre til at det kan
ta lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard. Disse
medlemmer mener prinsi-pielt sett at rentekompensasjon er
en god ordning, og at ordningen kan brukes til prosjektfinansiering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om reversering
av forvaltningsreformen på samferdselsområdet, slik at de over 17 000
kilometerne med øvrige riksveier som ble overført til fylkeskommunene
1. januar 2010, tilbakeføres til staten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot enhver form for unødvendig byråkrati og sløsing med skattebetalernes
penger, og mener at fylkeskommunene er et unødvendig og fordyrende
forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen
utvider rentekompensasjonsrammen med 2 mrd. kroner for 2011, og
er veldig positiv til at man på denne måten flytter infrastruk-tur-investeringer
ut av de årlige budsjettene.
Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets
svar på spørsmål 223 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 6. oktober 2010, der det kommer frem at Statens vegvesen ikke
har gjennomført analyser av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet
etter 2004.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
der det legges opp til å investere 90 mrd. kroner for perioden 2010–2019
til de nye fylkesveiene utover rammene i regjeringens NTP. Disse
medlemmer viser til sitt forslag om utenlandsbudsjett med
1,0 mrd. kroner ekstra til fylkesveiene. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn utvide regjeringens rentekompensasjonsordning
med 6,2 mrd. kroner utover regjeringens budsjett, og viser til at
den budsjettmessige konsekvensen av dette er en påplusning på 107 225 000
kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett
2011. Disse medlemmer ønsker følgende fordeling av midlene:
Ekstramidler til fylkesveier (i mill. kroner) 2011 |
Fylke | |
Østfold | 352,2 mill. |
Akershus | 588,0 mill. |
Oslo | 517,7 mill. |
Hedmark | 394,7 mill. |
Oppland | 324,4 mill. |
Buskerud | 330,9 mill. |
Vestfold | 293,3 mill. |
Telemark | 282,3 mill. |
Aust-Agder | 186,9 mill. |
Vest-Agder | 276,5 mill. |
Rogaland | 488,1 mill. |
Hordaland | 617,2 mill. |
Sogn og Fjordane | 299,0 mill. |
Møre og Romsdal | 445,4 mill. |
Sør-Trøndelag | 453,4 mill. |
Nord-Trøndelag | 325,5 mill. |
Nordland | 473,1 mill. |
Troms | 338,1 mill. |
Finnmark | 211,3 mill. |
Sum | 7 198,0 mill. |
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til merknader i kapittel 2.2.2 om reversering av forvaltningsreformen
på samferdselsområdet, slik at de over 17 000 kilometerne med øvrige
riksveier som ble overført til fylkeskommunene 1. januar 2010, tilbakeføres
til staten, og det opptatte forslaget i saken.
Disse medlemmer fremmer i tillegg
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at standard for
drift og vedlikehold iht. gjeldende håndbok 111 fortsatt skal gjelde
for dagens øvrige riksveinett også etter overføring til fylkeskommunene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til merknad under post 31
rassikring. Videre støtter flertallet at de foreslåtte
526,3 mill. kroner til rassikring på fylkesveinettet gis som et
øremerket tilskudd over Samferdselsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
utgangspunktet for fastsetting av rammenivå og fordeling av ramme i
2011 på post 62 Tilskudd til rassikring på fylkesvegnettet, er det
som er lagt til grunn i Statens vegvesens tilskuddsprogram for rassikring
på fylkesvegnettet for perioden 2010–2013, fastsatt i mars 2010.
Den foreslåtte bevilgningen tildeles fylkeskommunene som tilskudd
slik at fylkeskommunene er ansvarlig for finansieringen av prioriterte
prosjekter. I tilskuddsprogrammet er det imidlertid gitt anledning
for fylkeskommunene til å foreta omprioriteringer i forhold til tilskuddsprogrammet,
under forutsetning av at midlene benyttes til rassikringstiltak.
Hvilke prosjekt som vil bli gjennomført i 2011, vil bli fastsatt
i forbindelse med behandlingen av fylkesbudsjettet for 2011 i den
enkelte fylkeskommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmers forslag til Nasjonal transportplan
2010–2019 for rassikring også omfattet det som da het øvrige riksveier,
og som 1. januar 2010 ble overført til fylkeskommunene. Disse
medlemmer følger opp sitt eget forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019
i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2011, der det ble
satt av 350 mill. kroner ekstra til rassikring på fylkesveinettet. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt bevilgningsforslag i (NY) kap. 1382 Post
62 i Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011,
der det i 2011 innfases en investeringsramme på 250,7 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til sin tabell under kap. 1320 post 31 for
fordeling mellom fylkene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at det fortsatt må være statens
ansvar å sørge for at fylkeskommunene er i stand til å vedlikeholde
og drifte fylkesvegnettet på en god måte. Dette medlem mener
det er viktig at fylkene gis mulighet til å investere i et sikkert
og effektivt vegnett. Dette medlem mener det økonomiske
opplegget knyttet til ansvarsoverføringen må bidra til å møte de
store utfordringene fylkene nå står overfor, all den tid fylkene
må ta igjen et stort vedlikeholdsetterslep. Regjeringen har lovet
at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av
riksveinettet overføres til fylkeskommunen. Dette medlem mener
det er viktig at regjeringen følger opp, slik at fylkene ikke blir
sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten
at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet. Dette
medlem mener fylkene må settes bedre i stand til å ta igjen
etterslepet på vei, slik at man raskere oppnår en standard på veiene som
på en bedre måte ivaretar enkeltmenneskers og næringslivets behov
for effektive og sikre veier.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
regjeringen underfinansierer fylkesveiene gjennom rammebevilgningen
til fylkeskommunene. Disse medlemmer er redd for
at dette kan gå ut over trafikksikringsarbeidet i fylkene og vil
derfor opprette en egen tilskuddspost på statsbudsjettet hvor fylkeskommunene
kan søke om støtte til midtdelere og andre trafikksikringstiltak.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til forslag til bevilgning i sitt alternative statsbudsjett
for 2011 til dette formålet på 200 mill. kroner, jf. kapittel 2.2.3.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, syner til Prop. 1 S (2010–2011)
der «Samferdselsdepartementet mener det er viktig at staten tilrettelegger
for tekniske nyvinninger på materiellsiden. Det legges derfor opp
til at sambandet Lavik–Oppedal i 2011 lyses ut som utviklingskontrakt.» Fleirtalet har merka
seg at dette er det riksvegferjesambandet som står nærast i tid
i høve til anbodsutlysing. Mange av fylkesvegsambanda ligg òg til
rette for ny teknologi, t.d. batteridrift eller biodrivstoff. Mange
av fylkesvegsambanda vert òg trafikkerte av lite føremålstenleg
ferjemateriell; høg alder, lite miljøvenleg framdriftsmaskineri,
dårleg komfort og dårleg eigna i høve til krava om universell utforming.
Fleirtalet viser til at i budsjettramma
på post 72 er det teke høgde for at Statens vegvesen også skal bistå
fylkeskommunane i forvaltninga av fylkesvegferjesamband.
Fleirtalet vil peike på at staten
må bistå fylkeskommunane for å få til overgang til ny miljøteknologi
i ferjeflåten, m.a. ved å stimulere til å ta i bruk t.d. batteridrift/biodrivstoff
i eksisterande kontraktar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at forvaltningsreformen innebar at 78
fergesamband ble flyttet fra statlig til fylkeskommunal forvaltning
fra 1. januar 2010, og at staten etter forvaltningsreformen står
igjen med 18 riksveifergesamband. Etter disse medlemmers oppfatning
vil dette gi en oppsplittet samferdselspolitikk med fare for ulike
standarder i de ulike fylkene avhengig av fylkeskommunal økonomi
og fylkeskommunal prioritering. Disse medlemmer mener
enhetlig standard på fergetilbudet bør sikres over hele landet også
dersom forvaltningsreformen gjennomføres, og peker på at det kan
gjøres gjennom statlig forskrift.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at en
ensartet standard skal gjelde for alle riksvegferger som ble overført
til fylkeskommunene fra 1. januar 2011 for å sikre nasjonal standard
på fergetilbudet.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber om at regjeringen utarbeider
en handlingsplan, med sikte på en forsert utskifting av fergeflåten
i riksveikorridorene.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge behov
og utrede muligheter for utvidet åpningstid på aktuelle riksveifergestrekninger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at riksveifergene utgjør en integrert del av det nasjonale riksveinettet,
og er en avgjørende faktor i næringslivets transportkostnader. Disse
medlemmer viser til sitt forslag til Innst. S. nr. 300 (2008–2009)
om en ramme på 3 mrd. kroner årlig til riksveifergene, som det altså
har blitt langt færre av siden den gang. Disse medlemmer viser
til sitt forslag til utenlandsbudsjett, der det er satt av 500 mill. kroner
til kjøp av nye ferger i utlandet. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sitt forslag i Dokument nr. 8:54 (2006–2007)
om prøveprosjekt med gratis riksveiferger.
Disse medlemmer foreslår en bevilgningsøkning
på 75 mill. kroner under kap. 1320 post 72, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett 2011.
Disse medlemmer vil samtidig
vise til at det settes av 219 338 000 kroner til investeringsramme
for fergekaier for riksveiferger i kap. 1382 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at dagens fergeflåte til dels
er gammel og ikke tilfredsstiller vitale krav til sikkerhet, universell
utforming og utslipp. Disse medlemmer mener at fergene på
våre riksveier er viktige, slik at et sikkert og moderne veinett/fergeoverfart
kan gi næringsliv og folk flest nødvendig mobilitet. Disse
medlemmer mener det er behov for en omfattende fornying
av fergeflåten i riksveikorridorer.
Disse medlemmer peker på at dagens
fergeflåte har høy alder. Disse medlemmer peker på
at bruk av anbud på alle samband samt utvidet åpningstid, utvidet
kapasitet og økt krav til kvaliteten på fergemateriell gjennom utvidet statlig
kjøp av fergetjenester vil bidra til fornyelse av fergeflåten på
alle dagens riksveiforbindelser. Disse medlemmer peker
også på at økt avskrivningssats på nye ferger kan bidra til nykontrahering
av ferger og mener et slikt tiltak må samordnes med hhv. Finansdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
skuffet over regjeringens manglende satsing på tiltak for å styrke
trafikksikkerheten.
Flertallet understreker at nye
sikre veier med midtdeler er det viktigste og mest effektive trafikksikkerhetstiltaket. Flertallet ønsker
å prioritere byggingen av midtdeler på riksveinettet på de strekningene
som er mest utsatt for møteulykker. Bygging av midtdelere er et
kostnadseffektivt tiltak som bidrar i betydelig grad til å bedre
trafikksikkerheten. Flertallet mener midtdelere er
et godt tiltak for å nærme seg nullvisjonen. Flertallet er
kjent med at erfaringene med ulike typer midtdelere tyder på at
70–80 pst. av dødsulykkene kan unngås på enkelte strekninger.
Flertallet ønsker samtidig å
satse på holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid, og ønsker blant
annet mer trafikkopplæring inn i skolen.
Flertallet mener altfor mange
uskyldige rammes av andres uansvarlige adferd i trafikken – ofte
med dødelig utgang. Flertallet mener det må rettes
økt innsats mot å forhindre at uskyldige rammes av trafikkulykker,
og at regjeringen ikke kan fraskrive seg ansvaret for ulykker som
skyldes veienes beskaffenhet ved å vise til andre ulykkesårsaker.
Flertallet vil fastholde sin
nullvisjon for drepte og hardt skadde på norske veier som direkte
følge av uforsvarlig veistandard.
Flertallet har merket seg at
regjeringen foreslår at det kun skal bevilges midler til 22 km fysiske
midtdelere i 2011, og viser til at mer enn 100 personer mister livet
årlig i møteulykker. Flertallet ser på dette som
en helt utilstrekkelig innsats mot tap av liv i trafikken. Nullvisjonen
kan ikke realiseres gjennom å forutsette at trafikantene ikke gjør
feil, og gjennom ensidig å tillegge bilførere ansvaret for enhver
ulykke i trafikken.
Flertallet vil fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet
med bygging av midtdelere på utsatte strekninger i henhold til Statens
vegvesens oversikt over prioriterte veier.»
«Stortinget ber regjeringen intensivere satsingen på
holdningskampanjer med mål om økt trafikksikker adferd.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet oversikt
over mål, strategier og tiltak vedrørende transportsikkerhet for
hele samferdselssektoren.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen ungdomsstrategi
for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom mellom
16 og 24 år.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av
at det i trafikksikkerhetsarbeidet er viktig å ha fokus på hele trafikksystemet,
både trafikanten, kjøretøyet og vegen.
Disse medlemmer mener trafikksikkerhetstiltak
som bygging av midtrekkverk, etablering av forsterket midtoppmerking,
utbedring av sideterreng, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer
samt strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner er viktige
tiltak og vil derfor understreke viktigheten av satsingen på programområdene.
Også den sterke satsingen på drift og vedlikehold er positivt for
trafikksikkerheten.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om å øke innsatsen til midtrekkverk og brede midtfelt/rumlefelt
med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag. Med denne økte
innsatsen økes antall ferdigstilte km midtrekkverk i 2011 til 25 km
og utbyggingstakten holdes på ambisjonsnivået i Nasjonal transportplan
2010–2019.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er en klar og entydig sammenheng mellom veistandard og trafikksikkerhet:
«75 procent av dödsfallen
hade sannolikt kunnat undvikas om vägtransportsystemet varit så
förlåtande som Nollvisionens förutsätter.» (Pressemelding fra Trygg
Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF, 7. januar 2008)
«Vägens bristande säkerhetsstandard visade
sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på
brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.» (Pressemelding
fra Folksam, 10. januar 2007)
«38 prosent av alle trafikkdrepte i 2008
mistet livet i en utforkjøringsulykke. 33 prosent var innblandet
i en møteulykke. 12 prosent av de drepte var fotgjengere.» (Pressemelding
fra Statens vegvesen, 23. november 2009).
Disse medlemmer viser til sitt
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009)
om 1 mrd. kroner i året til trafikksikkerhet utover regjeringens
NTP-forslag. Disse medlemmer viser til sitt forslag
om en rentekompensasjonsordning for trafikksikkerhetstiltak i kap.
1320 post 73, der en investeringsramme på 822 mill. kroner innfases
i 2011. Disse medlemmer vil i tillegg til investeringsrammen
for rentekompensasjon, bevilge 200 mill. kroner direkte over kap.
1320 Statens vegvesen. Disse medlemmer ønsker følgende geografiske
fordeling av trafikksikkerhetsmidlene:
Trafikksikkerhetsmilliard | (mill. kroner) |
Fylke | |
Østfold | 50,0 mill. |
Akershus | 83,5 mill. |
Oslo | 73,5 mill. |
Hedmark | 56,0 mill. |
Oppland | 46,1 mill. |
Buskerud | 47,0 mill. |
Vestfold | 41,6 mill. |
Telemark | 40,1 mill. |
Aust-Agder | 26,5 mill. |
Vest-Agder | 39,3 mill. |
Rogaland | 69,3 mill. |
Hordaland | 87,6 mill. |
Sogn og Fjordane | 42,4 mill. |
Møre og Romsdal | 63,2 mill. |
Sør-Trøndelag | 64,4 mill. |
Nord-Trøndelag | 46,2 mill. |
Nordland | 67,2 mill. |
Troms | 48,0 mill. |
Finnmark | 30,0 mill. |
Sum | 1 022,0 mill. |
Disse medlemmer vil peke på at
midtdelere er den beste måten å bekjempe møteulykker på. Disse
medlemmer ønsker å bruke 750 mill. kroner mer enn regjeringen
på midtdelere og midtrekkverk, og estimerer at dette vil tilsvare omtrent
100 km nytt midtrekkverk utover regjeringens forslag. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at regjeringen
kun ønsker å bygge 22 km midtrekkverk i 2011. Dette er svært beskjedent,
og regjeringen ligger altså også under sin egen svært beskjedne
målsetting om 25 km i året.
Disse medlemmer viser til NTB-saken
«20 millioner mer til midtdelere» fra 25. november 2011 på blant
annet bygg.no, der det kommer frem at de rød-grønne partiene på
Stortinget legger 20 mill. kroner på bordet og sikrer 11 nye kilometer
med midtdelere på tre ulykkesutsatte veier. Disse medlemmer påpeker
at dette er forsvinnende lite i forhold til et tydelig dokumentert
behov for bevilgning av en helt annen størrelse.
Disse medlemmer viser til skriftlige spørsmål
til statsråden fra stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen om
utbedringer og midtdelere på strekningen mellom Bie og Frivoll i Aust-Agder,
Dokument nr. 15:445 (2009–2010) av 11. januar 2010, Dokument nr.
15:595 (2009–2010) av 2. februar 2010, Dokument nr. 15:697 (2009–2010)
av 17. februar 2010 og Dokument nr. 15:1562 (2009–2010) av 16. august
2010. Disse medlemmer er godt fornøyd med at de løfter
statsråden gav i sine svar, blir fulgt opp i statsbudsjettet for
2011, slik at utbedringer og midtdelere kommer på plass på denne
strekning i 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke
akseptere en så lav bevilgning til et så viktig trafikksikringstiltak
som regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, hvor Høyre foreslår å bevilge 600 mill. kroner
til midtdelere på ulykkesutsatte riksveier i sitt alternativ til
statsbudsjett for 2011. Disse medlemmer mener at
E18 gjennom Telemark og Agderfylkene, E6 gjennom Gudbrandsdalen mot
Trondheim og E39 gjennom Rogaland og Hordaland peker seg ut som
særlig aktuelle strekninger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for flere strekk med midtdelere
og viser til Kristelig Folkepartis budsjettforslag for 2011 der
bevilgningene til veiformål og sikkerhet på veien foreslås økt med 330
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at 78 fergesamband ble flyttet fra statlig til fylkeskommunal
forvaltning fra 1. januar 2010, og at staten etter forvaltningsreformen
står igjen med 18 riksveifergesamband. Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at midlene til ferger i sitt forslag til nasjonal
transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) inneholdt midler til
riksveifergestrekninger og det som da het fergestrekninger på øvrige
riksveier. Disse medlemmer setter derfor av 325 mill. kroner
til fylkesveifergene i sitt forslag til alternativt statsbudsjett
for 2011. Disse medlemmer vil også vise til sitt
forslag til utenlandsbudsjett, samt investeringsrammen på 950 462 000
kroner i kap. 1382 post 71 til opprusting av fergekaier på fylkesveistrekninger.
I Dokument 8:2 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Åge Starheim om å innføre
målbar veistandard og etablering av selvstendig transporttilsyn,
fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen utarbeide
og ta i bruk konkrete mål for hva som er god vei for henholdsvis
stamvei og fylkesvei i form av minstestandard. Stortinget legger
til grunn at veiene jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet i henhold til
fastlagt standard, og at brudd på krav møtes med sanksjoner.
II
Stortinget
ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn som får til
oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport på vei,
jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet skal
årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse innenfor
norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres
på konkrete mål og minstestandard for alle transportsektorer, og
at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.»
I Dokument 8:22 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Haller-aker, Lars Myraune, Tage
Pettersen, Siri A. Meling og Trond Helleland om å opprette et selvstendig,
frittstående vei- og veitrafikktilsyn, som skal ha tilsynsansvar
med veier, trafikanter og kjøretøyer, fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et frittstående
og uavhengig Vei- og veitrafikktilsyn som skal ha tilsynsansvar
for veier, trafikanter og kjøretøy.»
Komiteen viser til
representantforslagene og videre til vedlagte uttalelse, datert
17. november 2010, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til
representantforslagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at saken om et uavhengig veitilsyn har blitt vurdert tidligere,
både i NOU 2000:24 og i NOU 2009:3, og at et flertall anbefalte
etableringen av et uavhengig veitilsyn i utredningen overlevert
16. februar 2009. I forslaget til statsbudsjett fremgår det imidlertid at
regjeringen mener det bør opprettes et veitilsyn under Statens vegvesens
organisasjon. Flertallet støtter vurderingen i Representantforslag
22 S (2010–2011) der det pekes på det uheldige ved at Statens vegvesen
skal drive kontroll med seg selv innenfor et område som til enhver
tid krever stor åpenhet og ydmykhet overfor publikum. Flertallet mener
løsningen slik den skisseres i forslaget til statsbudsjett, vil
gjøre det svært krevende å skille rollene, noe som kan svekke tilliten
til tilsynsinstituttet. For å sikre at krav til standard etterleves,
trengs et tilsyn som er uavhengig og uten for sterke bindinger til
den etaten som har et ansvar for utbygging og vedlikehold.
Flertallet mener det bør etableres
et frittstående og uavhengig tilsyn med et klart og konkret mandat
for å sikre at trafikksikkerheten på de viktigste områdene ivaretas. Flertallet mener
videre at vei- og veitrafikktilsynets virkeområde ikke bør avgrenses
til infrastruktur. En samordning av tilsynsfunksjonene på infrastruktur-,
trafikant- og kjøretøyområdet vil gi en større effekt på trafikksikkerhet
enn et rent infrastrukturtilsyn, all den tid effekten av å samordne
tiltakene vil gi betydelig merverdi.
Flertallet viser til at det i
dag eksisterer uavhengige tilsyn for jernbanen og flytrafikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Prop.
1 S (2010–2011) og den foreslåtte organiseringen av et veitilsyn underlagt
vegdirektøren med tydelig organisatorisk og styringsmessig skille
mellom tilsynsvirksomheten og etatens øvrige virksomhet, og støtter
dette forslaget.
Videre mener disse medlemmer at
en slik organisering av tilsynsfunksjonen vil være mer effektiv,
og gi et minst like godt resultat som om det ble opprettet et selvstendig
organ for tilsyn av veginfrastrukturen. Organiseringen innebærer
at Vegdirektoratets tilsynsoppgaver med veginfrastrukturen samles
og utvikles i en egen enhet, med myndighet til å gjennomføre tilsyn med
riks-, fylkes- og kommunalt vegnett. Tilsynsoppgaven skal skilles
tydelig fra andre oppgaver Statens vegvesen utfører. En slik organisering
som del av Vegdirektoratet vil dekke mange av de samme faglige oppgavene
et uavhengig tilsyn ville gjort, og vil i langt mindre grad føre
til et behov for oppbygging av dobbelt kompetanse både i en tilsynsenhet
og hos vegstyresmaktene. Disse medlemmer slutter
seg til at Samferdselsdepartementet får en uavhengig aktør til å
foreta regelmessige vurderinger av Vegvesenets internkontroll med
veginfrastrukturen for å sikre tilsynsfunksjonen.
Disse medlemmer foreslår:
«Dokument 8: 22 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Haller-aker, Lars Myraune, Tage
Pettersen, Siri A, Meling og Trond Helleland om å opprette et selvstendig,
frittstående veg- og vegtrafikktilsyn, som skal ha tilsynsansvar
med veger, trafikanter og kjøretøyer – bifalles ikke.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Dokument 8: 2 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Åge Starheim om å innføre
målbar veistandard og etablering av selvstendig transporttilsyn
– bifalles ikke.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslag 2 (2010–2011) og peker på at det nå finnes
tilsyn innenfor alle transportområdene med unntak av veisiden. Disse
medlemmer mener at det er svært uheldig at det ikke finnes
et tilsyn for alle transportformene. Disse medlemmer vil
også peke på at statens havarikommisjon for transport (SHT) har
lagt frem flere rapporter som dokumenterer at vegen og forhold som
går på vegens beskaffenhet er skyld i flere ulykker på veinettet. Disse
medlemmer vil blant annet peke på at veiens tilstand var
en av de avgjørende grunnene til at ulykken i Alta 1. januar 2009
skjedde, jf. konklusjonen til SHTs rapport om ulykken. Disse
medlemmer mener at en rekke ulykker på det norske veinettet
dokumenterer at det er et stort behov for et frittstående tilsyn
også på veisiden. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
har sagt at man vil etablere et tilsyn i Statens vegvesen som skal
plasseres inn under vegdirektøren. Disse medlemmer mener at
en slik organisatorisk plassering gjør at det vil kunne stilles
spørsmål ved tilsynets selvstendige og uavhengige stilling. Disse
medlemmer registrerer også at det i den offentlige debatten ofte
argumenteres med at det vil koste i størrelsesordenen 50 til 100
mill. kroner å opprette et fritt og uavhengig tilsyn, mens et tilsyn
under vegdirektøren er kostnadsberegnet til ca. 5–10 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at dette viser at denne etableringen kun
vil kunne oppfattes som et «skinntilsyn» uten den frie og uavhengige rollene
et tilsyn bør ha.
Disse medlemmer vil i stedet
for å opprette et nytt tilsyn bare for vegsektoren, foreslå at man etab-lerer
et felles tilsyn for alle transportformene. Bakgrunnen for dette
er at disse medlemmer tror det vil være et effektiviseringspotensial
ved en slik organisering. Men disse medlemmer mener
at den viktigste grunnen til at man ønsker et felles transporttilsyn
er at man mener at dette vil kunne gi et enda bedre fagmiljø. Disse
medlemmer mener også at de forskjellige tilsynene som man
har i dag også har kompetanse som man med stor fordel kan benytte
på tvers av transportområdene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag, satt fram i Dokument 8:2 (2010–2011):
«Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn
som får til oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport
på vei, jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet
skal årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse
innenfor norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres
på konkrete mål og minstestandard for alle transportsektorer, og
at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer videre følgende forslag, jf. forslag I
satt fram i Dokument 8:2 (2010–2011):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta
i bruk konkrete mål for hva som er god vei for henholdsvis riksvei
og fylkesvei i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn
at veiene jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet i henhold til fastlagt
standard, og at brudd på krav møtes med sanksjoner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
videre følgende forslag:
«Dokument 8: 2 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Åge Starheim om å innføre
målbar veistandard og etablering av selvstendig transporttilsyn
– vedlegges protokollen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener i lys av at det i dag eksisterer
uavhengige tilsyn for jernbanen og flytrafikken, at det ikke er
hensiktsmessig å opprette et eget transporttilsyn som har som formål
å drive tilsyn med alle transportsektorer. Disse medlemmer foreslår
derfor at forslagene i Dokument 8:2 (2010–2011) ikke bifalles.
Disse medlemmer støtter således
Representantforslag 22 S (2010–2011), og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et frittstående
og uavhengig vei- og veitrafikktilsyn som skal ha tilsynsansvar
for veier, trafikanter og kjøretøy.»
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
4320 | 460,1 | 474,4 | 3,1 |
På kapitlet foreslås post 1 Salgsinntekter m.m. budsjettert
med inntekter på 156,4 mill. kroner. Post 2 Diverse gebyrer foreslås
budsjettert med inntekter på 288,1 mill. kroner. Post 3 Refusjoner
fra forsikringsselskaper foreslås budsjettert med inntekter/refusjoner
på 29,9 mill. kroner. Det foreslås at merinntektsfullmakter for
postene videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen understreker viktigheten
av at Statens vegvesens gebyrer er kostnadsriktige, og har merket
seg at Statens vegvesen i 2008 foretok en beregning av kostnadsriktige
gebyrer. Komiteen er kjent med at det er stor usikkerhet
knyttet til størrelsen på flere av budsjettpostene, blant annet
fordi omfanget av forsikringsskader varierer fra år til år.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
4322 | 27,0 | 41,0 | 51,9 |
Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert
ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter
og avdrag på det statlige lånet.
Komiteen viser til
at 90-postene behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
5624 | 38,0 | 34,0 | -10,5 |
Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert
ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter
og avdrag på det statlige lånet.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
(i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1330 | 747,1 | 824,8 | 10,4 |
Samlet budsjettforslag for særskilte transporttiltak
er på 824,8 mill. kroner, en økning på 10,4 pst. fra 2010. Bevilgningen
er fordelt med 513,1 mill. kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport,
291,1 mill. kroner på post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekninga
Bergen–Kirkenes og 20,6 mill. kroner på post 75 Kompensasjon til
distriktene for forskjeller i drivstoffpriser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til klimaforliket fra 2008 der
det ble gitt tilslutning til å styrke belønningsordningen for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.
Flertallet viser til at det foreslås
å bevilge til sammen 431,1 mill. kroner til belønningsordningen
i 2011. Dette er en økning på nær 30 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2010.
Flertallet slutter seg til vurderingene
om at en økende del av potten bør gå til byområder som inngår flerårige
avtaler basert på åpenbart effektive bilreduserende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
satsingen på belønningsordningen har vært svært vellykket. I forbindelse
med klimaforliket fra 2008 ble det enighet om en dobling av belønningsordningen
i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer er godt
fornøyde med at regjeringen nå har tredoblet belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Disse medlemmer er
opptatt av å understreke at denne ordningen ikke er ment å belønne
allerede oppnådde resultater, men er ment som et insentiv til ytterligere
innsats på området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300
(2008–2009), der det legges opp til å bruke en milliard kroner mer hvert
år på kollektivtransport enn regjeringens forslag i NTP. Disse
medlemmer mener at «belønningsordningen» for bedre kollektivtrafikk
og mindre bilbruk i storbyene er for ensidig fokusert på restriksjoner
og ekstra avgifter på biltrafikken. Disse medlemmer viser
til at midlene i belønningsordningen for kollektivtransport blir
svært skjevt fordelt mellom de norske byene som inngår i ordningen,
jf. Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 391 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 12. oktober 2010 der det kommer frem at fordelingen
i 2010 var som følger (tallene for innbyggertall er hentet fra grønt
hefte):
Byområde | Beløp
2010 | Innbyggertall i
kommunen(e) 1.7.2010 | Kroner per
innbygger | Pst. av gjennomsnitt
per innbygger |
Kristiansand | 80 mill. | 81 765 | 978,41 | 462,28 % |
Trondheim | 95 mill. | 171 714 | 553,25 | 261,40 % |
Drammen | 30 mill. | 63 150 | 475,06 | 224,46 % |
Stavanger | 35 mill. | 124 888 | 280,25 | 132,41 % |
Bergen | 55 mill. | 258 361 | 212,88 | 100,58 % |
Skien/Porsgrunn | 10 mill. | 86 946 | 115,01 | 54,34 % |
Tromsø | 6 mill. | 67 858 | 88,42 | 41,78 % |
Oslo | 20 mill. | 592 048 | 33,78 | 15,96 % |
Sarpsborg/Fredrikstad | 2 mill. | 126 634 | 15,79 | 7,46 % |
SUM | 333 mill. | 1 573 364 | 211,65 | 100,00 % |
Disse medlemmer mener at midlene
bør tildeles på en ikke-diskriminerende måte som ikke åpner for
spekulasjoner knyttet til tildeling på bakgrunn av rådende politiske
farge i det lokale kommunestyre/bystyret. Disse medlemmer ser
imidlertid at enkelte byområder som Oslo-området, Stavanger–Sandnes
og Trondheim nyter godt av statlig kjøp av persontransport med tog,
jf. kap. 1351 post 70.
Disse medlemmer er imot rushtidsavgift
og annen transportskatt som utelukkende har til hensikt å begrense
folk flest og næringslivets muligheter til å benytte veibasert transport. Disse
medlemmer viser til at norske bilister betaler over tre
ganger så mye i skatter og avgifter på bil som det staten bruker
på vei. Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets
forslag om 511 mill. kroner ekstra til særskilte tilskudd til kollektivtransport,
kommer i tillegg til midlene disse medlemmer bruker
til modernisering av transportnettene og kjøp av persontransporttjenester
i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim i Fremskrittspartiets storbypakke. Disse
medlemmer påpeker at midlene skal brukes til kjøp av kollektivtransporttjenester
i byer og bymessige områder som ikke er dekket av Fremskrittspartiets
storbypakke, dvs. blant annet Kristiansand, Tromsø, Drammen, Sarpsborg,
Fredrikstad, Skien og Porsgrunn. Disse medlemmer ønsker
følgende fordeling av midlene:
By | Kollektivmidler |
Drammensområdet | 78,9 mill. |
Fredrikstad/Sarpsborg | 68,9 mill. |
Porsgrunn/Skien | 47,3 mill. |
Kristiansand | 44,6 mill. |
Tromsø | 36,9 mill. |
Bodø | 25,9 mill. |
Sandefjord | 23,6 mill. |
Ålesund | 23,6 mill. |
Larvik | 23,2 mill. |
Arendal | 22,8 mill. |
Tønsberg | 21,6 mill. |
Haugesund | 18,7 mill. |
Moss | 16,5 mill. |
Halden | 15,8 mill. |
Hamar | 15,5 mill. |
Lillehammer | 14,5 mill. |
Harstad | 12,7 mill. |
Sum | 511,0 mill. |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til den svært vellykkede satsingen
fra regjeringen Bondevik II med å få på plass belønningsordningen
for kollektivtrafikk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti prioriterer sterkere satsing enn regjeringen
på kollektivtrafikk i de store byene, slik at bilbruk kan reduseres
og kollektivandelen økes, og viser derfor til Kristelig Folkepartis
budsjettalternativ der belønningsordningen for kollektivtrafikk
foreslås økt med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er kjent med at evalueringen av ordningen
med Kollektivtransport i distriktene slår fast at mange av brukerne
av prosjektene som har mottatt støtte fra ordningen, er svært fornøyd
med tilbudet. Det slås også fast at det fortsatt er behov for en
statlig stimuleringsordning som kan bidra til å nå målet om et bedre kollektivtilbud
i distriktene. Flertallet ser derfor positivt på
en videreføring av ordningen i 2011 med en justering i henhold til
evalueringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at tidligere midler til planlegging
av bybane på Nord-Jæren har stimulert til planlegging av en framtidsrettet
og klimavennlig transportløsning som er forankret lokalt. Kommunene
på Nord-Jæren og Rogaland fylkeskommune har tatt en stor del av
planleggingskostnadene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil fortsatt
støtte opp om dette viktige prosjektet, og viser til Innst. 2 S
(2010–2011) der det er lagt inn en rammeøkning under rammeområde
17 på 0,5 mill. kroner som forutettes nyttet til planlegging av
bybanen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
gode kollektivløsninger er viktig både for miljøet og for et smidig
transportsystem, jf. merknader under kapittel 2.2.3. Disse
medlemmer viser også til finansinnstillingen og at Høyre
foreslår å opprette en egen tilskuddsordning for at staten skal
bidra til finansiering av store lokale utbyggingsprosjekter som
bygging av bybane på Nord-Jæren, Fornebubanen, superbusstrasé i
Trondheim og forlengelse av bybanen i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på drosje som et viktig supplement til kollektivtrafikken.
Drosjene har en spesiell viktig rolle innenfor syketransport, TT-reiser
og tilknytnings- og bestillingstrafikk til og fra kollektivtransporten
i distriktene. Disse medlemmer vil framheve viktigheten
av at drosje er med i helhetsvurderingen i utviklingsprosjekter
for kollektivtransport i distriktene. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i 2011 legge frem egen
melding om drosjenæringens rammebetingelser og nødvendige lovendringer.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at post 60 også omfatter samordning av bestillingstransport
og TT-tjenesten. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise
til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 224 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, der det kommer frem at nasjonale retningslinjer i tråd
med Dokument nr. 8:85 (2007–2008) ville ha økt fra 435 mill. kroner
til over 1 300 mill. kroner dersom en legger til grunn en gjennomsnittlig
ytelse for hele landet tilsvarende ytelsene i Oslo. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til representantforslag
30 S (2010–2011) som er til behandling i Stortinget, og der følgende
forslag fremmes:
«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide nasjonale
retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og
foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med
de nasjonale retningslinjene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres forslag i finansinnstillingen om å styrke TT-ordningen
med 13 mill. kroner, for å sikre at ordningen fortsatt også skal
gjelde blinde og svaksynte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad om TT-ordningen i innstillingens
kapittel 4, der det for øvrig gjøres rede for Kristelig Folkepartis
forslag om å bevilge 15 mill. kroner til en forbedret TT-ordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de
tiltak regjeringen foreslår for å øke bruken av biodrivstoff, blant annet
ved å opprettholde halv avgift på biodiesel og ved å støtte en rekke
prosjekter som fremmer tilgangen på, og bruken av, biodrivstoff
gjennom Transnova. Offentlige innkjøp er ofte et effektivt virkemiddel
for å påvirke leverandørmarkedet og gjøre produkter tilgjengelig
for flere. Disse medlemmer ber regjeringen spesielt
vurdere tiltak som kan øke kollektivtransportens bruk av biodrivstoff.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at lett tilgang på riktig informasjon om kollektivreiser bidrar
til økt bruk av kollektivtransport. Disse medlemmer er
tilfredse med at dette viktige verktøyet ser ut til å bli tilgjengelig
for publikum i 2011. Samtidig vil disse medlemmer uttrykke
en viss bekymring for at ITS-direktivet fra EU som omtales i proposisjonen
kan forsinke oppstarten, og legger til grunn at regjeringen gjør
det som er mulig for å unngå at direktivet eller andre forhold forsinker
iverksettelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det ikke eksisterer noen post 61 under kap. 1330 programområde 21.40
i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011, og viser til
sine merknader under post 60 hvor blant annet bybanen på Nord-Jæren omtales.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at transportløsningene for landets største byer – Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim – er av avgjørende viktighet for hele landets
transportnett og for verdiskaping over hele landet. Disse
medlemmer viser til sitt forslag om en storbypakke på 100
mrd. kroner i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), og at deler av denne
pakken skulle gå til årlig kjøp av bussbasert og jernbanebasert
persontransport. Disse medlemmer viser til detaljert
omtale av budsjettposten i sine generelle merknader i innstillingens
kapittel 2.2.2 og kapittel 3.14.2.2, samt verbalforslag.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om å sette av midler til den delen av storbypakken som omhandler
modernisering av transportnettet i kap. 1382 post 66 i form av en
rentekompensasjonsordning. Disse medlemmer viser
til at dette betyr at investeringer på 10,07 mrd. kroner kan fases
inn i 2011. Disse medlemmer gjennomfører storbypakken
ved i tillegg å bevilge 150 mill. kroner til årlig kjøp av bussbasert
og jernbanebasert persontransport i form av direkte bevilgninger,
jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011. Disse
medlemmer ønsker følgende fordeling av storbypakken i 2011:
By | Storbypakke |
Oslo-området | 5 948,8 mill. |
Bergen | 1 779,0 mill. |
Stavanger/Sandnes | 1 307,0 mill. |
Trondheim | 1 185,1 mill. |
| 10 220,0 mill. |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at staten
tar et større direkte ansvar for utbygging av bybaner der dette
er aktuelt. Disse medlemmer viser til suksessen med
bybane i Bergen. Bybanen i Bergen er nå på plass og det er gjort
tiltak for å gjøre det billigere og enklere å reise kollektivt i
Bergen. Disse medlemmer viser til at det planlegges
for videre utbygging av Bybanen. Disse medlemmer mener
staten må bidra direkte i dette arbeidet. Disse medlemmer er
tilhenger av at kollektivprosjekt kan finansieres gjennom bompenger,
men viser til det problematiske ved at bompenger skal være primærkilden
til finansiering av bybane. Kostnadene er store, og det er viktig
at økt biltrafikk ikke blir et premiss for utbygging av bybane,
all den tid målet er å redusere biltrafikken. Med bompenger som
viktig finansieringskilde for miljøvennlige prosjekt som bybanen,
fjerner staten et insentiv til å redusere biltrafikken, samtidig
som staten fraskriver seg ansvaret for å utvikle gode kollektivsystemer
i byene.
Komiteens medlemmer fra Høyre erkjenner
at staten må ta et medansvar for utbygging og investering i bybane-
eller superbussprosjekt i de største byene, dersom man skal greie
å møte de store utfordringene innefor kollektivtransporten. Disse
medlemmer har merket seg at vekstprognosene i befolkningen tilsier
et behov for adskillig større andel over på kollektive befordringsmidler
i egne traseer. Disse medlemmer vil derfor opprette
en egen tilskuddspost for statlig støtte til bybane- og superbussprosjekt
i storbyene. Posten som etter hvert skal opptrappes til 3mrd. kroner
i takt med behovet, foreslås bevilget med 100 mill. kroner i alternativt
statsbudsjett for 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener bybanen i Bergen bør føres opp på statsbudsjettet
med egen post, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til planlegging og videreføring
av bybanen i Bergen til Flesland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at anbudskonkurransen
om trafikken på strekningen nettopp er avsluttet og imøteser Samferdselsdepartementets
beslutning knyttet til tildeling av kontrakt. Flertallet slutter
seg til forslaget til bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at formålet med dagens kjøp er å sikre et daglig og helårlig
seilingsmønster på strekningen mellom Bergen og Kirkenes (Hurtigruta). Dette
flertallet peker på Hurtigrutens betydning for gods- og
persontransport, spesielt nord for Tromsø, og at den har stor betydning
for lokalsamfunn langs kysten. Dette flertallet viser
til at Hurtigruten er også et av Norges mest kjente reiselivsprodukt
internasjonalt. Med sine 34 anløpssteder, fra Bergen til Kirkenes,
betyr Hurtigruten svært mye for lokalsamfunn langs kysten og ikke
minst for turistnæringen. Hurtigruten byr ikke bare på vakre opplevelser
for turistene. Betydelige mengder gods går med Hurtigruten, og for
mange fiskerikommuner, spesielt i Finnmark, utgjør kjøl og frys
med Hurtigruten eneste farbare vei vinterstid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ber om at det blir vurdert seilingsopplegg hvor
også anløp av Alta innpasses i ruteopplegget på en hensiktsmessig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til komiteens behandling av statsbudsjettet for 2010 i Innst. 13
S (2009–2010), der disse medlemmer la til grunn at
det i forbindelse med ny utlysing av tjenestekjøp på kystruten Bergen–Kirkenes,
også måtte gjennomføres ny analyse av transportbehovet på strekningen. Disse
medlemmer viser til at trafikken med Kystruten Bergen–Kirkenes
ifølge Prop. 1 S (2010–2011) målt i antall personkilometer viste
en nedgang på 6,5 pst. fra 2008 til 2009. Disse medlemmer er
bekymret for kostnadsutvikling og den mulige monopolsi-tua-sjonen
knyttet til konkurranseutsetting av strekningen, og vil i den forbindelse
vise til oppslaget «Retter kritikk mot Hurtigrute-anbud» på nettsidene
til Brønnøysund Avis 1. juli 2010, der det kommer frem at Torghatten
ASA-sjef mener Hurtigruten ASA favoriseres. Disse medlemmer viser
til at Hurtigrutas anbud er på 750 mill. kroner for å opprettholde
daglige seilinger fra Bergen til Kirkenes også etter 2012. Disse
medlemmer viser til at dette er over dobbelt så mye som
de får i dag, og er kritiske til anbudsprosessen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker
på at mange skoleveier er svært trafikkfarlige, og at investering
i gang- og sykkelvei mange steder vil være et viktig tiltak i arbeidet
med å legge til rette for tryggere skoleveier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om en belønningsordning for å sikre skoleveiene.»
Komiteens medlemmer fra
Høyre viser til den målrettede satsingen på sykkel og sykkelveier
som flere av våre byer legger opp til i sine transport- og arealplaner. Disse
medlemmer mener at staten bør delta i dette viktige arbeidet og
viser til finansinnstillingen der det foreslås bevilget 50 mill.
kroner til en egen belønningsordning for dette formålet i alternativ
til statsbudsjett for 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er ønskelig og mulig at
mange av reisene som i dag foregår med bil, kan gjennomføres med
sykkel. Disse medlemmer mener derfor at stat og kommune må
iverksette en rekke tiltak for å legge til rette for at flere velger
sykkelen.
Disse medlemmer peker på at forholdene
for syklistene er altfor dårlige i det meste av landet. Ulykkesrisikoen
med å sykle er stor. Manglende tilrettelegging, forvirring om og
manglende respekt for trafikkreglene fører til trafikkfarlige situasjoner
for alle trafikantene. Disse medlemmer mener det
trengs økt satsing på fysisk tilrettelegging for syklister, bedre
opplysning og opplæring om trafikkreglene for syklister, holdningspåvirkning
både overfor syklister og andre trafikanter, og en rekke andre tiltak.
Gjennomgående traseer for sykkel, særlig i områder med gående,
kjørende og syklende er et viktig tiltak. Disse medlemmer vil
legge til rette for at flere som ønsker det kan velge sykkel som fremkomstmiddel.
Det trengs flere gang- og sykkelveier, særlig i byer og tettsteder,
og disse må planlegges og bygges parallelt med nye veianlegg.
Disse medlemmer mener det bør
opprettes en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier.
Ordningen må ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner
og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging
for gående og syklende.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil, som en startbevilgning, bevilge 100 mill.
kroner til en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelvei, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen
skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner,
og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for gående
og syklende.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det foreslås bevilget 20,6
mill. kroner til en kompensasjonsordning for å redusere forskjeller
i drivstoffpriser mellom sentrale strøk og distriktene. Tilskuddsordningen
skal dekke merkostnader til frakt av drivstoff (bensin og autodiesel)
til forhandlere lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser behovet for
en slik ordning, og ber om en avklaring i forhold til ESA og statsstøtteregelverket
slik at denne ordningen kan settes i funksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
lavere nybilavgifter og lavere drivstoffavgifter i hele landet. Disse
medlemmer viser til sitt forslag om å kutte avgifter på drivstoff
med en krone per liter i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011, og påpeker at dette utgjør vesentlig mer per liter enn regjeringens
forslag om å kompensere distriktene for forskjeller i drivstoffprisene.
Disse medlemmer tar til etterretning
at regjeringen fortsatt ikke har greid å få på plass en ordning
som er i tråd med statsstøtteregelverket, og påpeker at avgiftskutt
ikke ville ha vært rammet av dette. Disse medlemmer viser
til at bevilgningen til 2010 av denne grunn måtte reverseres i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2010, jf. Innst. 350 S (2009–2010). Disse medlemmer synes
at det er spesielt å bevilge penger til et formål som ikke er avklart
i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregelverk, og påpeker at dette
i beste fall er valgkamptriks og symbolpolitikk. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere posten med 20,6 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett for 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at denne kompensasjonsordningen fortsatt ikke er etablert, ett
år etter at regjeringspartiene lanserte denne. Disse medlemmer tror
det vil bli umulig å etablere ordningen iht. EØS regelverket, og
går derfor imot den foreslåtte bevilgningen til ordningen.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | 1,2 Saldert
budsjett 2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1350 | 8 380,31) | 9 266,4 | 10,6 |
4350 | 597,0 | 599,0 | 0,3 |
1 I Prop. 125/Innst. 350 S (2009–2010) ble bevilgningen for 2010
til kap. 1350 Jernbaneverket økt med 274 mill. kroner til 8 654,3
mill. kroner.
Forslaget til bevilgninger på kap. 1350 for
2011 er basert på en jevn opptrapping av bevilgningsnivået de tre
siste årene av planperioden 2010–2013. Oppfølgingsgraden for etaten
samlet etter to år av planperioden 2010–2013 er på 48 pst.
På post 23 Drift og vedlikehold foreslås det
bevilget 4 923 mill. kroner, som er en økning med 536 mill. kroner
eller 12,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2010. På post
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, foreslås det bevilget
76,3 mill. kroner, som er en prisjustert videreføring av saldert
budsjett 2010. På post 30 Investeringer i linjen, foreslås det bevilget 3 875,2
mill. kroner, som er en økning på 111,6 mill. kroner eller 3 pst.
sammenliknet med saldert budsjett 2010.
På post 31 Nytt dobbeltspor Oslo–Ski foreslås det
bevilget 366,3 mill. kroner, som er en økning med 236,3 mill. kroner
fra saldert budsjett 2010. På post 33 Fysisk skille Jernbaneverket
– BaneTele AS, foreslås bevilget 25,6 mill. kroner. Samlet forslag
til investeringer i jernbaneinfrastruktur, postene 30, 31 og 33
er på 4 267,1 mill. kroner, som er en økning på 348,5 mill. kroner,
eller 8,9 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2010.
Det er foreslått 53 mill. kroner i utbytte fra
NSB AS i 2011.
Kap. 4350 foreslås bevilget med 599 kroner i 2010,
en økning på 0,3 pst. fra saldert budsjett 2009.
Komiteen har merket
seg at tilstanden på dagens jernbaneinfrastruktur ikke er god nok
til å levere et tilfredsstillende jernbanetilbud, og at budsjettforslagets
hovedformål er å bedre driftstabiliteten i jernbanenettet.
Komiteen vil vise til at drift
og vedlikehold har hatt et stort etterslep over flere år. Situasjonen
på jernbanenettet på Østlandet har vært svært ustabil over lang
tid. Dette er det viktig å få utbedret slik at passasjerene i dette
området igjen kan stole på jernbanen, og fortsette å bruke toget
som framkomstmiddel til og fra Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, vil peke på at samferdselssektoren må
ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Flertallet viser
til at de respektive partiers hovedprioritet i samferdselspolitikken
derfor er å intensivere utbygging av en konkurransedyktig infrastruktur
for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Et sikkert
og forutsigbart transportsystem for alle er en av de viktigste nasjonale oppgavene
i de kommende årene.
Flertallet vil understreke at
jernbane må ha en sentral rolle i klimasatsingen.
Flertallet har merket seg at
til tross for store behov for investeringer i jernbanens infrastruktur,
vurderer Jernbaneverket at det har begrenset nytte dersom ikke tilstanden
i dagens anlegg blir bedret slik at de kan gi en tilfredsstillende
driftsstabilitet og høy punktlighet. Det er viktig for jernbanens
konkurransekraft å sikre dette.
Flertallet er opptatt av økt
bruk av jernbane så vel for persontrafikk som næringstrafikk og
godstransport. Flertallet viser til en betydelig
forventning om dette i opinionen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det nå må tenkes grunnleggende nytt innen jernbanesektoren. Problemer
med drift og manglende punktlighet har avdekket betydelige svakheter
ved dagens organisering. Utfordringene kan ikke løses ved økte bevilgninger
alene. Dette flertallet mener det er nødvendig med
en omdanning av Jernbaneverkets organisasjons- og tilknytningsform
for å sikre brukerne gode nok jernbanetjenester. Dette flertallet mener
dagens system med ettårige bevilgningsvedtak til Jernbaneverket
gir lite rasjonell planlegging og unødvendig kostbar prosjektgjennomføring.
Dersom større prosjekter kan planlegges mer helhetlig, kan entreprenørene
planlegge mer rasjonelt og kostnadene gå ned. Dette flertallet mener
det vil være realøkonomiske besparelser i å flytte reell beslutningsmyndighet
blant annet når det gjelder tempoet i prosjektgjennomføringen fra storting
og regjering, gjennom årlige budsjettvedtak, til Jernbaneverket.
Stortinget vil fremdeles vedta overordnede og langsiktige planer,
men uten dagens detaljregulering, noe som også vil forplikte jernbaneverket
til effektiv prosjektgjennomføring i større grad.
Dette flertallet mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene, er
lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette
flertallet mener det er behov for et finansieringssystem
hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres
i sammenheng. Dette flertallet vil legge til rette for
nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik
at investeringstakten kan økes.
Dette flertallet er lite tilfredse
med at regjeringen ikke har funnet rom for å oppfylle NTP på investeringer
i jernbanenettet. Dette flertallet viser til det
store behovet for investeringer i jernbaneinfrastruktur, blant annet
med lengre kryssingsspor på minst 600 meter. Dette er meget viktig
for å styrke jernbanenes konkurranseevne både på persontransport
og godshåndtering.
Dette flertallet understreker
behovet for å tenke nytt mht. finansiering av store utbyggingsprosjekter
innenfor jernbane; som dobbeltspor i InterCity-triangelet (Skien–Oslo–Lillehammer, Oslo–Halden/Kornsjø/svenskegrensen)
med blant annet samarbeid mellom offentlige og private gjennom prosjektorganisering
og andre finansieringsmåter (OPS).
Dette flertallet viser til Riksrevisjonenes rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009, Dokument
1 (2010–2011). Riksrevisjonen konstaterer at det gjennom flere år
kun er benyttet 0,7 mill. kroner på fire rassikringsprosjekter budsjettert
til 25 mill. kroner av en bevilgning på 84 mill. kroner.
Dette flertallet viser videre
til at Riksrevisjonen i rapporten konstaterer at minimum 260 mill.
kroner ikke er brukte av en bevilgning på 1,3 mrd. kroner. Usikkerheten
skyldes at Jernbaneverket ikke har kunnet gi korrekt informasjon om
forbruk av vedlikeholdsmidler. Riksrevisjonen stiller spørsmål om
planleggingen for og bruken av midlene har vært tilfredsstillende.
Dette flertallet viser til at
utviklingen av jernbanen går i gal retning til tross for at bevilgningene
til drift og vedlikehold på jernbanen har vært et prioritert område
over tid. Dette flertallet er skuffet over at regjeringen
har vært altfor passiv i forhold til å løse driftsutfordringene
på jernbane generelt og viser til de senere års driftsforstyrrelser
på jernbaneinfrastrukturen.
Dette flertallet vil peke på
at regjeringen har motsatt seg enhver form for omstilling og assistanse
fra private aktører knyttet til opprettholdelse av en velfungerende
jernbaneinfrastruktur, som nedfelt i regjeringens samarbeidserklæring. Dette
flertallet mener en slik politikk er skadelig for norsk
jernbane. Dette forsinker og fordyrer utviklingen av jernbanen.
Flere europeiske land ligger langt foran Norge innen satsingen på
jernbanen. Mange har utviklet bedre løsninger for overvåkning av
infrastrukturen og systematisk forebyggende vedlikeholdsopplegg
enn det en har etablert i Norge. Dette er løsninger og kunnskap
regjeringen velger bort.
Dette flertallet mener drift-
og vedlikeholdsoppgaver på jernbanen bør settes ut på funksjonskontrakter
gjennom anbud. I anbudene bør det stilles absolutte krav til oppetid
på infrastrukturen og krav i forhold til sikkerhetsnivå. Dette
flertallet viser til forslag i kapittel 3.15.2.1 om å sette
flere av jernbanens drift- og vedlikeholdsoppgaver ut på anbud for
å styrke satsingen på jernbanen. Dette flertallet viser til
entreprenører som bekrefter at det i Norge er ledig plankompetanse
og plankapasitet i bransjen, og videre at disse ikke har vært forespurt
av Jernbaneverket om å ta oppdrag innenfor dette område. Tilsvarende
kapasitet og kompetanse finnes i utlandet.
Dette flertallet mener at det
innenfor drift og vedlikehold ligger et betydelig effektiviseringspotensial,
som kan realiseres ved å gjennomføre omstillingsprosjekter som regjeringen
til nå har vært motstander av.
Dette flertallet mener at konkurranse
i jernbanesektoren er viktig for å sikre et best mulig tilbud til
brukerne med de ressursene som er tilgjengelige. Dette flertallet ønsker
å avvikle togmonopolet for å sikre at togreisende får det best mulige
jernba-ne-tilbudet. For eksempel gav den økte konkurransen innen
persontransport på Gjøvikbanen de togreisende et bedre tilbud på
strekningen. Bruk av anbud med kontraktsvilkår og sanksjoner kan
være et effektivt verktøy for å sikre universell utforming. Sikkerheten
skal være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én. Dette
flertallet ønsker konkurranseutsetting av persontransport
på jernbane på flere strekninger som i dag drives av NSB. Eventuelt
innsparte midler bør brukes til å styrke jernbanen.
Dette flertallet ønsker økt konkurranse
ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur
for å sikre økte midler til jernbaneinvesteringer. Konkurranseutsetting
er ikke noe nytt i jernbanesektoren. Tall fra Jernbaneverket for
de siste årene viser at det aller meste av Jernbaneverkets investeringer
og en stor andel av vedlikeholdet har vært konkurranseutsatt. Den omstilling
og konkurranseutsetting som Stortinget vedtok høsten 2004, og som
ble satt i verk i 2005, førte til lavere kostnader for flere vedlikeholdsoppdrag
på jernbanenettet.
Dette flertallet mener at innsparte
midler som følge av konkurranseutsetting, bør brukes til å styrke
jernbanen. Sikkerhet skal fortsatt være et statlig ansvar og ha
prioritet nummer én.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om modernisering av organisering og drift av jernbanetransport i
Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det for 2011 er foreslått bevilget til sammen 9 266 400 mill. kroner
til Jernbaneverket, noe som innebærer en økning på 10, 6 pst. sammenlignet
med saldert budsjett for 2010. Det er et stort behov for vedlikehold
og fornyelse av infrastrukturen, og vedlikehold er prioritert i
budsjettforslaget.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen fortsetter å øke innsatsen til jernbaneformål og at bevilgningsforslaget
baserer seg på en jevn opptrapping av bevilgningsnivået for perioden 2011–2013.
Dette er i tråd med en årlig økning av bevilgningene som regjeringen
legger opp til i Nasjonal transportplan 2010–2019.
Disse medlemmer vil vise til
proposisjonen og regjeringens prioriteringer på budsjettet for 2011
der, samt til disse partiers prioriteringer i Innst. S. 300 (2008–2009)
om Nasjonal transportplan for 2010–2019.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å sikre et godt, moderne og effektivt jernbanenett som
kan være med på å løse samfunnets totale behov for gods- og persontransport. Disse
medlemmer satser på jernbanen der jernbanen har sin styrke;
godstransport over lange avstander og persontransport i tettbefolkede
områder. Disse medlemmer prioriterer derfor dobbeltspor Oslo–Halden,
Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor for lange godstog. Disse
medlemmer har i sitt alternative statsbudsjett for 2011
satt av en rentekompensert investeringsramme på 6,06 mrd. kroner
og en direktebevilgning på 750 mill. kroner til investeringer i
jernbanenettet. Disse medlemmer vil oppruste dagens
jernbanenett og foreslo i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) at det i
løpet av de neste 10 årene skulle stilles til rådighet 90 mrd. kroner
utover regjeringens forslag for å nå disse medlemmers
målsettinger på området.
Disse medlemmer mener de gevinster
for det offentlige og for passasjerene som konkurranseutsettingen
av Gjøvikbanen og Flytoget dokumenterte som mulig, skal realiseres
også for andre strekninger ved å gjøre konkurranse om beste tilbud
til en hovedregel i all kollektivtransport. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for konkurranseutsetting
av alle jernbanestrekninger i Norge.»
Disse medlemmer viser til sine
merknader og forslag om knutepunkter i innstillingens kapittel 2.2.2.
Disse medlemmer viser videre
til Dokument nr. 8:27 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Per
Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik om omorganisering av etaten
Jernbaneverket til statlig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig
finansiering til nødvendig opprusting og utbygging av eksisterende
jernbanenett i Norge. Disse medlemmer påpeker at
forslaget kun fikk Fremskrittspartiets egne stemmer da forslaget
ble behandlet i Stortinget 4. mars 2008. Disse medlemmer viser
til tilsvarende forslag i Innst. 2 S (2010–2011) fra Fremskrittspartiet,
jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om organisering
av Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store
utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales
over investeringsobjektets levetid.»
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har alliert seg tungt med LO-interessene i jernbanepolitikken,
og dermed motsatt seg enhver form for omstilling og assistanse fra
private aktører knyttet til opprettholdelse av en velfungerende
jernbaneinfrastruktur. Dette er nedfelt i regjeringens samarbeidserklæring. Disse
medlemmer mener en slik politikk er skadelig for norsk jernbane.
Flere europeiske land ligger langt foran Norge innen satsingen på
jernbanen. Mange har ut-vik-let bedre løsninger for overvåkning
av infrastrukturen og systematisk forebyggende vedlikeholdsopplegg
enn det en har etablert i Norge. Dette er løsninger og kunnskap
regjeringen velger bort.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det må satses betydelig både
på nærtrafikk, som skal være en del av kollektivtilbudet i tettbefolkede
områder, og fjerntrafikken som må ha som siktemål å avløse flytrafikk.
Disse medlemmer vil peke på at
flere kryssingsspor vil øke kapasiteten i jernbanenettet. Dette
vil bedre mulighetene til å overføre mer av godstrafikken fra vei
over på jernbane. Under forrige borgerlige regjering ble det gjennomført en
rekke tiltak som medførte en økning i godstransport på jernbane
med 80 pst. i løpet av fire år.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til representantforslag i Stortinget fra representanter fra Høyre,
Dokument 8:153 S (2009–2010), «Handlingsplan for kryssingsspor og
tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane» og understreker
behovet for en forpliktende handlingsplan. Alle store aktører innenfor
godstransport etterspør større kapasitet og bygging av lengre kryssingsspor
på 600 meter. Kapasiteten i sporet har vært benyttet som en av de viktigste
forklaringene på de store problemene med forsinkelser i vinter.
I tillegg er hensynet til trafikksikkerhet og miljø viktige argumenter
for en slik storstilt utbygging.
Disse medlemmer viser til det
store potensial for økt kapasitet for tømmertransport.
I utredningen «Økt virketransport på jernbane» levert
november 2010 til Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet,
er det påpekt at det er tre viktige transportkorridorer som trenger
nye kryssingsspor for å øke kapasiteten på tømmertransportene; Hovedbanen, Østfoldbanen
og Kongsvingerbanen. Disse nye opplysningene må være med og danne
grunnlaget av nye kryssingsspor fremover. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at statsråden klargjør sin prioritering av nye kryssingsspor,
og at dette avveies mot disse anbefalingene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede modell for statlig
låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for hvordan nye, større investeringsprosjekter kan prosjektfinansieres for
å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging av prosjektene.»
Flertallet mener en statlig låneordning
kombinert med omdanning av Jernbaneverket til statsforetak vil være
viktige grep for mer effektiv og rasjonell satsing på jernbane.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen omdanne Jernbaneverket
til statsforetak.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag og bevilgning til rentekompensert låneordning i
statsbudsjettets kap. 1382, jf. innstillingens kapittel 3.20. Disse medlemmer viser
til at ethvert parti på Stortinget står fritt til å bruke slike
ordninger i sine alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil videre
vise til Fremskrittspartiets forslag 59–61 i Innst. 2 S (2010–2011)
om å omorganisere vei-, bane- og kyst-etatene slik at de kan lånefinansiere investeringer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til tidligere forslag fra Kristelig Folkeparti,
blant annet i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), om å opprette en
statlig låneordning for samferdselsformål.
Komiteen mener en
driftssikker jernbane er en forutsetning for en god avvikling av
togtrafikken, og at vedlikeholds- og fornyingsarbeidet er viktig
for å nå det målet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, registrerer at det legges opp til vedlikeholdsarbeider
på banestrekninger over hele landet, og forventer at dette vil gi
resultater i form av bedre punktlighet og regularitet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyreog Kristelig Folkeparti,
vil peke på at jernbaneinfrastrukturen i Osloområdet er viktig i
hele det norske jernbanesystemet. Forsinkelser og innstillinger
i trafikken her får en dominoeffekt til andre regioner og landsdeler.
Økt satsing og flere tiltak for å få løst driftsproblemene med jernbanen
i Osloområdet vil også være viktig for fjerntog inn og ut av Oslo.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette flere av jernbanens
drift- og vedlikeholdsoppgaver ut på anbud for å styrke satsingen
på jernbanen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det foreslås bevilget 4,923 mrd. kroner til drift og vedlikehold
av jernbanenettet, og at man med forslaget ligger foran planrammen
i Nasjonal transportplan. Disse medlemmer merker
seg spesielt at det forebyggende vedlikeholdet foreslås økt med over
50 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 274 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 6. oktober 2010, der det kommer frem at Jernbaneverket
antar at etterslepet i vedlikeholdet av jernbaneinfrastrukturen
i 2010 er i størrelsesorden 7 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener drifts-
og vedlikeholdsoppgaver på jernbanen bør settes ut på funksjonskontrakter
gjennom anbud. I anbudene bør det stilles absolutte krav til oppetid
på infrastrukturen og krav i forhold til sikkerhetsnivå.
Disse medlemmer vil samtidig
øke posten med 100 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag
til alternativt statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
det i Prop. 1 S (2010–2011) kommer frem at det av det foreslåtte
budsjettet på 4 923 mill. kroner skal brukes 2 659 mill. kroner
på drift og 2 264 mill. kroner på vedlikehold. Disse medlemmer mener
at det mest ryddige hadde vært å plassere disse midlene på hver
sin post under statsbudsjettet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
arbeidet med statsbudsjettet for 2012 dele dagens kap. 1350 post
23 i to, slik at det i Jernbaneverkets budsjett får to separate
poster for drift og vedlikehold.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen i sitt
jernbanebudsjett prioriterer drift og vedlikehold. Disse
medlemmer mener dette er fornuftig sett i lys av de store
utfordringene sektoren står nå overfor på vedlikeholdssiden. Disse
medlemmer vil likevel understreke betydningen av nyinvestering
og samtidig at det tas organisatoriske grep som sikrer bedre utnyttelse
av ressursene. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til merknader og forslag under punkt 3.15.2. Disse medlemmer anerkjenner at
regjeringen nå legger opp til å nå sine egne NTP-mål hva angår bevilgingstakt
på vedlikehold, men mener problemene med jernbanen i senere tid
viser at eksisterende planer allerede er utdatert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:19 S (2009–2010) om modernisering og omstrukturering
av Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag
der bevilgninger til drift og vedlikehold av jernbanen foreslås
styrket med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det foreslås bevilget 3,875
mrd. kroner til investeringer i 2011.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
jernbanen er viktig i et bærekraftig transportsystem.
Dette flertallet mener det er
uheldig dersom satsing på drift og vedlikehold i for stor grad går ut
over nye prosjekt. For å opprettholde jernbanens konkurransekraft,
og for å utvikle jernbanens kapasitet i takt med befolkningsveksten,
er det nødvendig å realisere nye prosjekter.
Dette flertallet peker på at
viktige jernbanesatsinger som Ringerikstunnelen og sammenkopling
av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen (Grenlandsbanen) nå må realiseres.
Det er videre særlig grunn til å trekke frem behovet for rassikring
på jernbanen gjennom Drangsdalen. Dette flertallet viser
til at det i snart 20 år har vært arbeidet for ny jernbanetunnel
i Drangsdalen i Lund kommune. Dette er en svært rasutsatt strekning
på Sørlandsbanen hvor togtrafikken nå må gå med sterkt nedsatt fart. Forholdene
hemmer transporten av folk og gods, og rasfaren utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Dette
flertallet peker på at en linjeomlegging i tunnel vil øke
tryggheten og redusere reisetiden. Dette flertallet mener
regjeringen må vurdere mulighetene for å fremskynde arbeidet med ny
jernbanetunnel i Drangsdalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
det prioriteres å opprettholde rasjonell fremdrift og sluttføring
av eksisterende prosjekter, samtidig som planleggingsarbeidet til
nye store investeringsprosjekter følges opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har en mer offensiv jernbanesatsing enn
samtlige andre partier. Disse medlemmer gikk inn
for å bruke 60 mrd. kroner mer på tog enn regjeringen da Stortinget
behandlet Nasjonal transportplan 2010–2019 i juni 2009. Disse
medlemmer satser på jernbanen der denne har sin styrke; godstransport
over lange distanser og persontransport i tettbefolkede områder.
Derfor gikk disse medlemmer inn for nye dobbeltspor Oslo–Halden,
Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor for lange godstog,
og opprustning av andre jernbanestrekninger over hele landet. Regjeringspartiene
satte ikke av en eneste krone til lyntog i NTP-behandlingen, men disse
medlemmer har uansett vært tydelige på at dagens jernbanenett
kan oppgraderes for inntil 250 km/t til en brøkdel av prisen uten
store naturinngrep. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sine merknader om jernbane i Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
samt bevilgningsforslaget knyttet til en investeringsramme på 6,06
mrd. kroner i kap. 1382 post 62. Disse medlemmer vil
samtidig øke posten med 750 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett 2011.
Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets
svar på spørsmål 221 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 6. oktober 2010, der det kommer frem at regjeringen ikke kan
komme opp med et eneste eksempel på hvilke nye jernbaneprosjekter
som vil utbyggingen kunne startes i 2011, eller på hvilke eksisterende
jernbaneprosjekter vil det være mulig å forsere utbyggingen i 2011. Disse medlemmer understreker
at dette avdekker klare svakheter ved planprosessen, jf. disse medlemmers merknader
om dette i innstillingens kapittel 4.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:153 S (2009–2010), om en egen handlingsplan for kryssingsspor,
for å legge til rette for økt transport av både passasjerer og gods
på jernbanenettet. Uheldigvis stemte regjeringspartiene imot dette. Disse
medlemmer viser også til sine påplussinger i jernbanebudsjettet
i NTP-perioden, og at disse nettopp har vært rettet mot større kapasitet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil særlig peke på Eidangertunnelen og Ringeriksbanen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge ytterligere 170 mill. kroner i investeringsmidler
ut over regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at Jernbaneverket har utarbeidet en strategi basert på det felles
europeiske signalsystemet ERTMS som fremtidig teknologisk plattform.
Østfoldsbanens Østre linje er plukket ut som pilotstrekning, og
her foregår det detaljplanlegging med sikte på ferdigstillelse av utbygging
i 2014. Komiteen har merket seg at jernbanen sliter
med mangel på signalkompetanse på dagens signalanlegg, og mener
det haster med å komme frem til et endelig beslutningsgrunnlag for
fremtidig signalsystem. Mangelen på signalkompetanse på anlegg som uansett
snart skal avvikles, understreker behovet for en rask løsning på
fremtidens system. Komiteen vil be departementet
så raskt som mulig komme med en plan for innføring av nytt signalsystem
på jernbanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker
at det er en selvfølge at nye jernbanestrekninger, herunder Oslo–Ski bygges
med europeisk standard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig at den norske jernbanen forholder seg til de samme
standardene som resten av Europa, slik at det oppstår færrest mulig
problemer knyttet til togtrafikk på tvers av grensene. Disse
medlemmer viser til at standardiserte løsninger også gjør
det enklere å hente relevant kompetanse fra utlandet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Samferdselsdepartementets
svar på spørsmål 273 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 6. oktober 2010 om jernbanefaglig kompetanse innenfor signalfag
og togledelse, der det i svaret kommer frem at særlig senior signalkompetanse er
en mangelvare i Norge.
Disse medlemmer mener at alle
systemer som brukes for å styre og sikre jernbanetransport i Norge,
bør være ihht. internasjonal standard. Dette for å sikre bruk av
gode teknologiske løsninger uten store kostnader til utvikling og
uten å legge for store kapasitetsbegrensninger når det gjelder levering/kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av Nasjonal
transportplan 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), og flertallets
merknader om høyhastighetsbane der. Flertallet slo da fast at høyhastighetsbane
med hastighet på minimum 250 km/t skal utredes med bygging som siktemål.
Flertallet mener klimatrusselen
må tas på alvor. Flertallet vil peke på at transport
utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig utvikling
i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar
til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort
og økende. Flertallet vil også peke på at en moderne høyhastighetsjernbane
vil bety et miljøvennlig mobilitetstiltak som mange generasjoner
framover vil ha glede og nytte av.
Flertallet viser også til at
utredning av høyhastighetsbane, med bygging som siktemål, er forankret
i den politiske plattformen for den sittende regjeringen.
Flertallet vil understreke at
hastighetsdimensjoneringen for nye linjer og strekninger som kan
tenkes å inngå i et framtidig høyhastighetsnett, skal være minimum
250 km/ timen.
Flertallet viser til at regjeringen
har satt i gang en omfattende utredning av høyhastighetsbaner med
bygging som siktemål. Flertallet mener arbeidet har
god fremdrift, og at det er positivt at Høyhastighetsutredningen
har en styringsgruppe og en ekspertgruppe som inkluderer ypperlig jernbanerelatert
kompetanse. Utredningen skal være klar i februar 2012, slik at man
har et beslutningsgrunnlag før rulleringen av Nasjonal transportplan
i 2013.
Flertallet viser til at utredningene
er delt inn i tre faser. Fase 1, som bestod av kunnskapsinnhenting,
er ferdig. Kontraktene for fase 2 er satt ut til anerkjente selskaper
som også benytter internasjonal ekspertise. Fase 2 omhandler å definere
de ulike premissene innenfor 6 områder:
1. Markedsanalyser
2. Planleggings- og utviklingsstudier
3. Finansielle og samfunnsøkonomiske analyser
4. Kommersielle strategier og kontraktsstrategier
5. Teknikk- og sikkerhetsanalyser
6. Miljøanalyser
Konklusjonene fra fase 2 skal foreligge innen midten
av februar.
Flertallet har merket seg at
utlysningen av fase 3 nå er kommet.
Flertallet finner grunn til å
bemerke at det skal foretas omfattende og mer konkrete utredninger av
utredningsmandatets seks definerte strekninger i fase 3, og understreker
forutsetningen om at det må være åpent for at også nye aktører kan
gi tilbud. Alle tilbydere og eventuelle aktører må selvsagt ta utgangspunkt
i de utredninger som foreligger fra fase 2, men innenfor rammen av
mandatet vurdere konsepter og løsninger ut fra den kunnskap og kompetanse
de bringer inn i prosjektet.
Flertallet mener planer for høyhastighetsbaner
må tilpasses norske forhold. Flertallet vil spesielt
peke på viktigheten av å se på alle relevante konsept, men med hovedvekt
på konsepter i samsvar med stortingsflertallet krav til hastighet
over 250 km + i fase 3. Flertallet vil gjenta de
erfaringene og synspunkter som ble uttrykt da Stortinget behandlet
gjeldende Nasjonal transportplan våren 2009 med hensyn til hvilke konsepter
og løsninger som synes mest tilpasset norske forhold. I Innst. S.
nr. 300 (2008–2009) om Nasjonal transport 2010–2019 uttrykte et flertall
i Stortinget følgende:
«Flertallet mener at et framtidig høyhastighetstilbud
ikke bare skal binde sammen de store byene, men også fange opp mellomliggende trafikk.
Dette kan for eksempel oppnås med et høyfrekvent tilbud der noen
tog stopper på noen stasjoner, og andre tog på andre stasjoner,
noe som bør vurderes i de utredningene som skal foretas. Flertallet
deler Regjeringens vurdering av at konseptet for høyhastighetsbaner
må videreutvikles og tilpasses norske forhold.»
Og videre:
«Flertallet mener det spesielt bør arbeides videre med
konsepter for flerbruksbaner med blandet trafikk av høyhastighetstog,
regionstog og godstrafikk.»
Flertallet viser til at utredningsarbeidet
skal skje i et høyt tempo og parallelt med andre viktige utrednings-
og planprosesser. Flertallet understreker at regjeringen
må sørge for en svært tett samordning av høyhastighetsutredningen med
planleggingen av den nye Follobanen og konseptvalgutredningen for
Inter City-triangelet. Flertallet finner grunn til
å påpeke at det aldri har vært intensjonen at høyhastighetsutredningen
skal underordnes IC-strategien, og forutsetter at dette tas hensyn
til i siste fase av utredningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Transportøkonomisk institutt (TØI) har regnet ut at prisen
for en lyntogbillett fra Oslo til Trondheim vil kunne koste 6 000 kroner,
og en tur/retur-billett vil bli omtrent dobbelt så dyr. Oslo–Trondheim
har imidlertid vesentlig lavere byggekostnader enn Oslo–Bergen, som
ifølge en gammel utredning fra Deutsche Bahn vil koste 61,25 pst.
mer. Da snakker man fort om en billettpris på 10 000 kroner for
en enveisbillett. Disse medlemmer viser til at Econ
Pöyry har utført avanserte nyttekost-analyser av lyntog på strekningene
Oslo-Trondheim og Oslo–Göteborg, og konklusjonen var at «ikke engang
beregninger hvor alle forutsetninger er svært sjenerøse for høyhastighetstoget
vil gjøre strekningene lønnsomme». Disse medlemmer viser
til at høyhastighetstog er et miljømessig blindspor ifølge en rapport
fra Expertgruppen för miljöstudier fra Sveriges Finansdepartementet,
som tar utgangspunkt i planene om lyntog fra Stockholm til Göteborg via
Jönköping. Disse medlemmer påpeker at professor Jan-Eric
Nilsson og Roger Pyddoke i Expertgruppen för miljöstudier understreker
at det er galskap å pløye flere hundre milliarder kroner ned i ulønnsomme
jernbaneprosjekter i klimaets navn. Disse medlemmer mener
at det er interessant at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre samtidig hevder
at lyntog vil være et gunstig klimatiltak i Norge, til tross for at
det er mye dyrere å bygge lyntogtraseer i Norge enn i Sverige, og
til tross for at det til sammen bor 3 millioner mennesker i Stor-Stockholm
og Stor-Göteborg. Disse medlemmer viser til at endestasjonene
til et eventuelt norsk lyntog, Bergen og Trondheim, bare har 252 051 og
168 257 innbyggere. Disse medlemmer har registrert
at den svenske utredningen SOU 2009:74 er mer positiv til lyntog,
og at begrunnelsen i denne utredningen er fremkommelighet – ikke
miljø. Disse medlemmer viser til at SOU 2009:74 forutsetter
at flere svenske millionbyer kan knyttes sammen til kun 125 mrd. kroner,
og påpeker at noe tilsvarende vil ikke være mulig i Norge.
Disse medlemmer viser til at
lyntog i Norge kan koste 300–600 mrd. kroner på traseene som nå
utredes i lyntogutredningen (Oslo–Bergen, Oslo–Kristiansand-Stavanger,
Oslo–Trondheim, Oslo–Gøteborg, Oslo–Stockholm og Bergen–Haugesund/Stavanger). Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet samtidig blir beskyldt for å opptre økonomisk
uansvarlig når partiet vil bruke 580 mrd. kroner mer enn regjeringen
i NTP-perioden, som ikke har satt av en eneste krone til de luftige
lyntogplanene.
Disse medlemmer viser til at
flyene dessuten blir stadig mer miljøvennlige, og vil i løpet av
få år være såkalt klimanøytrale. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til artikkelen «Fly er mer miljøvennlig enn bil»
i Nettavisen 3. november 2010. Disse medlemmer viser
til at en rapport fra SAS slår fast at selskapet vil redusere utslippene
med 20 pst. på ti år, og at SAS har målsetting om nullutslipp innen
2050. Rapporten «Vurdering av biodrivstoff i transportsektoren –
tiltak, virkemidler, effekter og kostnader i 2020 og 2030» fra Institutt
for Strategisk Analyse (INSA) bekrefter at dette er mulig. Veitransport
er også langt bedre enn sitt rykte. Ekspressbusser har et rekordlavt
energiforbruk per personkilometer, og er i dag mer miljøvennlige
enn elektriske tog når man tar høyde for indirekte energiforbruk
og energitap i kraftproduksjonen. Disse medlemmer mener samtidig
at politikk bør bygge på fakta istedenfor synsing, og fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir utarbeidet statistikk over direkte og indirekte energiforbruk
for de ulike transportformene.»
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker å ruste opp dagens jernbanenett til 200–250
km/t, og disse medlemmer går nettopp derfor inn for
nye dobbeltspor på strekningene Oslo–Lillehammer, Oslo–Skien og
Oslo–Halden.
Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets
svar på spørsmål 236 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 6. oktober 2010, der det kommer frem at midler fra 2011-budsjettet
skal brukes på utredning av lyntog i høyhastighetsutredningen. Disse medlemmer mener
at regjeringens pengesløsing på utredning av lyntog bør stoppes,
da man trolig først og fremst utreder lyntog for å skjule problemene
på dagens jernbanenett under et teppe av luftige og fantasifulle
fremtidsvisjoner. Disse medlemmer ønsker isteden
å bruke disse midlene til planlegging av jernbaneprosjekter på det
eksisterende jernbanenettet.
Disse medlemmer stiller seg imidlertid
positive til eventuelle forslag om privatfinansiert utbygging av
høyhastighetsbane i Norge. Disse medlemmer påpeker
at Oslo–Göteborg er den eneste strekningen som kan vise seg å være
hensiktsmessig å bygge ut til høyhastighetsbane en eller annen gang
i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at suksessen og synergigevinsten med felles planlegging i korridorer
for vei og bane langs Mjøsa, må tilstrebes der dette kan være aktuelt
på strekninger som utredes i fase 3. Flertallet mener
at dette særlig gjelder kostnadstunge bru- og tunnelløsninger, der
samlokalisering kan bety vesentlig areal- og kostnadsbesparelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at Kongsvingerbanen er en viktig transportkorridor for lokaltrafikken
i regionen, og også en viktig transportvei for gods og personer
til og fra Sverige. Dagens tilbud for persontrafikk på Kongsvingerbanen
er ikke konkurransedyktig mot privatbil. Flertallet vil derfor
øke satsingen på tiltak for økt kapasitet, redusert reisetid og
økt punktlighet for denne banen. Det er viktig å få på plass flere
kryssingsspor ved Tuen, Bodung og Sæterstøa, tiltak for å utbedre
det gamle kontaktledningsanlegget og bygging av flere planfrie overganger. Flertallet mener
også det vil være viktig å få på plass et differensiert tilbud på
persontransport med regiontog (Oslo–Kongsvinger) og lokaltog (Oslo–Årnes),
og hvor regiontogene kjøres som doble togsett – noe som i dag ikke
er mulig på grunn av begrensninger i infrastrukturen.
Flertallet vil vise til den store
suksessen konkurranseutsetting av persontransporten på Gjøvikbanen
har vært.
Flertallet vil i denne forbindelse
vise til TØI-rapport 1104/2010, hvor Transportøkonomisk institutt
konkluderer med at konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen har bidratt
til lavere kostnader for det offentlige og bedre tilbud for passasjerene,
uten at dette har gått på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser.
Flertallet vil i denne sammenheng
peke på at de reisende har fått et mye bedre tilbud med langt flere
avganger. Flertallet vil vise til at Gjøvikbanen
har fått 40 pst. flere avganger i snitt, at Gjøvikbanens tilbud
er tilgjengelig gjennom NSBs salgskanaler, mulighet for billettløs reise,
godt materiell med komfort- og stilleavdeling, drikkeautomater og
rullestolheis. Flertallet vil videre vise til betydelig
passasjervekst og nye oppussede tog tilrettelagt for personer med
nedsatt funksjonsevne for samme offentlige støtte.
Flertallet mener det ligger godt
til rette for anbud på Kongsvingerbanen, og viser til sine forslag
om konkurranseutsetting av persontransport under kapittel 3.16.1
i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
dobbeltsporet jernbane på hele strekningen fra Oslo til Halden,
jf. disse medlemmers merknader til post 31 om nytt
dobbeltspor Oslo–Ski. Disse medlemmer ønsker primært
et trasévalg langs E6 istedenfor gjennom byene. Disse medlemmer understreker betydningen
av å bygge parkeringshus og tilby P-plass for togpendlere. Et slikt
«park and ride»-system er godt innarbeidet i mange andre land, og
vil føre til at flere reiser kollektivt. Disse medlemmer ønsker
at Jernbaneverket utreder alternativer til ny jernbanetrasé gjennom
Moss. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet,
også lokalt og regionalt, gjennom mange år har vært motstander av
det valgte alternativet 2B for traseen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kapasiteten på Østfoldbanen
i dag er sprengt og at det er nødvendig med tiltak for bedre punktlighet
og kapasitet. Dette gjelder både østre og vestre linje. Banen er
viktig fordi den knytter Norge sammen med resten av Europa og benyttes
av mange pendlere.
Disse medlemmer mener at ny løsning
for Kolbotn stasjon må på plass i et parallelt løp med Follobanen.
I den videre utviklingen av Kolbotn som et knutepunkt må en velfungerende
Kolbotn stasjon sikres god kobling mellom transportmidlene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative transportplan hvor Høyre vil øke satsingen
på jernbane både hva gjelder utbygging og vedlikehold ved å ta i
bruk andre finansieringsordninger som bl.a. offentlig og privat
samarbeid om finansiering. Dette vil gi mer tog og bane raskere
og over lengre strekk enn hva er tilfellet med regjeringens politikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Østfoldbanens Østre linje fra 1882 har et stort potensial
ved at en betydelig del av befolkningen i indre Østfold pendler
mot Oslo, men at punktligheten på denne linjen er særdeles dårlig. Disse
medlemmer ønsker at Jernbaneverket utreder kryssingsspor/møtespor
på denne linjen, slik at trafikkregulariteten og hastigheten kan
holdes oppe. Disse medlemmer ønsker at Jernbaneverket
planlegger forlengelse og modernisering av stasjonene på Østre linje,
slik at passasjerene slipper å gå av i banelegemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at utbyggingen av Sandbukta–Moss–Kleberget
omfatter nytt dobbeltspor fra Sandbukta der dobbeltsporet stopper
i dag, til og med ny Moss stasjon. Prosjektet består i hovedsak
av en lengre fjelltunnel. Disse medlemmer viser til
at ny Mossetunnel vil gi mulighet for økt kapasitet på strekningen,
og at det nå haster med å komme videre i denne saken. Disse
medlemmer er skuffet over at detaljplanarbeidet for jernbaneparsellen
Sandbukta–Moss stasjon nå synes å stoppe opp. Disse medlemmer ber
regjeringen intensivere detaljplanleggingsarbeidet for jernbaneparsellen
Sandbukta–Moss stasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at Jernbaneverket
gjør bruk av alle tilgjengelige virkemidler for å holde aktiviteten
på høyest mulig nivå og å innfri de store forventningene som angår delparsellen
Sandbukta–Moss stasjon.
Disse medlemmer vil peke på at
nye opplysninger gjør det kjent at det finnes ledig relevant, norsk
kapasitet for jernbaneplanlegging og jernbanebygging både i konsulentbransjen
og innenfor bygg og anlegg. Tilsvarende finnes også i utlandet.
Disse medlemmer ber derfor regjeringen
om uavbrutt i 2011 å fortsette det igangværende detaljplanleggingsarbeidet
for jernbaneparsellen Sandbukta–Moss stasjon. Nødvendige tilgjengelige
økonomiske midler er stillet til disposisjon fra Østfold fylkeskommune
og Moss kommune med i alt 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås 10 mill. kroner til Mossetunnelen for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser
at behovet for en snarlig og langsiktig, forutsigbar utvidelse av
kapasiteten med dobbeltspor i InterCity-triangelet er påtrengende.
Dvs. i Skien–Oslo, Lillehammer–Oslo, svenskegrensen/Kornsjø/Halden–Oslo.
Dette er navet i kollektivtransporten i Østlandsområdet. Altfor
ofte er dette også er tilbudet som svikter. Resultatet er manglende
regularitet og tilsvarende kapasitet. Omkostningene for samfunnet, næringslivet
og den enkelte er store.
Disse medlemmer vil peke på at
det er sterkt uheldig at regjeringen på ubestemt tid har utsatt realiseringen
av «Ruteplan 2012», og utsatt planlegging og bygging av en rekke
togtraseer grunnet manglende plankompetanse og nyoppdaget stort
etterslep på vedlikeholdet på norsk jernbane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
dobbeltsporet jernbane mellom Oslo og Lillehammer, og støtter en
parallell utbygging av jernbanestrekningen Langset–Kleverud–Steinsrud
samtidig med bygging av E6 mellom Minnesund og Kleverud.
Komiteen mener at
det på kort og mellomlang sikt er viktig å utnytte og øke kapasiteten
gjennom dagens Oslo-tunnel så langt dette er hensiktsmessig og sikkerhetsmessig
forsvarlig. Komiteen er opptatt av at kapasiteten
gjennom Oslo-tunnelen ikke virker begrensende når det gjelder å
utvikle et mer moderne togtilbud både lokalt og regionalt på Østlandet
i fremtiden. Komiteen peker på at det er knyttet
betydelig usikkerhet til hvorvidt sporkapasiteten gjennom Oslo-tunnelen
vil være tilstrekkelig for å møte den forventede trafikkveksten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at det er riktig å satse på jernbane til persontransport der det
er trafikkgrunnlag for dette, og mener det er viktig å bedre driftsstabiliteten
ved å fornye og oppgradere jernbaneinfrastrukturen i Oslo-området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Tofte har flere skipsanløp enn Drammen. Disse medlemmer ønsker derfor
å utrede en forlengelse av Spikkestadbanen fra Røyken til Tofte
med tanke på godstransport.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter
utbygging av Vestfoldbanen på strekningen Holm–Holmestrand, men er
skeptisk til at utbyggingen på Vestfoldbanen deles opp i for mange
prosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Eidangerforbindelsen sammenkobler Vestfoldbanen, Grenland
og Sørlandsbanen. Prosjektet knytter om lag 100 000 mennesker til
jernbanenettet. Forbindelsen vil gi grunnlag for et helt nytt marked
for jernbanen i regionen. Reisetiden Larvik–Porsgrunn vil blant annet
reduseres fra 34 til 12 minutter.
Flertallet ønsker på sikt å koble
Sørlandsbanen og Vestfoldbanen sammen på en bedre måte, og støtter
forslaget om å bygge ny bane mellom Farriseidet og Porsgrunn som
et ledd i dette arbeidet. Flertallet ønsker oppstart
i 2011. Flertallet viser til at regjeringspartiene ved
valget i 2005 lovet oppstart allerede i 2007, men at dette ikke
har blitt fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Samferdselsdepartementet legger opp til en ekstern vurdering og
nytte-/kostnadsanalyser for ulike gjennomføringsalternativer for
prosjektet Farriseidet–Porsgrunn. Dette er en jernbanestrekning som
vil bety mye for reisende på dagens Vestfoldbane, og vil få betydning
for en framtidig sør-vest-bane. Disse medlemmer imøteser
en oppfølging av prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for
2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt forslag under kapittel 4.13, om å vurdere Eidangerforbindelsen
som et OPS-prosjekt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti prioriterer oppstart av Eidangertunnelen og viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der foreslås å bevilge
30 mill. kroner til dette prosjektet i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker
en ny bane mellom Porsgrunn og Skorstøl i Gjerstad kommune (59 km) for
å knytte Sørlandsbanen til Vestfoldbanen. Flertallet viser
til at dette i fremtiden vil muliggjøre reisetid fra Oslo til Kristiansand
ned mot 3 timer og til Stavanger ned mot 5 timer. Flertallet vil
vise til at Eidangerforbindelsen også er en viktig forutsetning
for realisering av Grenlandsbanen som vil bidra til å redusere reisetiden mellom
Oslo og Kristiansand til 3 timer og 10 minutter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett avsetter 30 mill. kroner til Eidangertunnelen i tillegg
til å utvide rammen for jernbaneinvesteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin politikk om tilrettelegging for godstransport på jernbanestrekninger,
og ønsker å legge til rette for å doble kapasiteten på Sørlandsbanen
gjennom tilrettelegging for kjøring av godstog på inntil 800 meter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
videre drift av Arendalsbanen inntil man har fått på plass en sammenkobling
av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen i Gjerstad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at maksfarten på tog i Drangsdalen er på 20 km/t grunnet stor
rasfare og dårlig fremkommelighet. Flertallet mener at
det er viktig å eliminere rasfare og flaskehalser på strekningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at kapasiteten på Bergensbanen er sprengt på flere strekninger.
Dette gjelder særlig innen godstrafikken og persontrafikken i bynære
strøk.
Flertallet vil peke på at det
haster med å tilrettelegge for et godt nærtrafikktilbud i Bergen og
på Østlandet, og redusert reisetid Bergen–Oslo. Flertallet mener
det må arbeides for at reisetiden Bergen–Oslo skal reduseres ned
til 4 timer.
Flertallet vil vise til at ny
Ringeriksbane vil være et viktig tiltak for et mer konkurransedyktig
og moderne togtilbud. Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje
mellom Sandvika i Bærum og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen
vil forkorte Bergensbanen og reisetiden med om lag 50 minutter.
Flertallet viser til at Bergensbanen
har en markedsandel i godstrafikken mellom Oslo og Bergen på 40
pst, og at banen er sårbar mot driftsforstyrrelser blant annet på
grunn av manglende kryssingskapasitet og fleksibilitet ved driftsavvik.
Flertallet støtter forslaget
om å bygge 8–14 nye eller forlengede kryssingsspor på Gjøvik- og Bergensbanen
i perioden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at ny Ringeriksbane
vil være et viktig tiltak for et mer konkurransedyktig og moderne
togtilbud. Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje mellom Sandvika
i Bærum og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen vil forkorte Bergensbanen
og reisetiden med om lag 50 minutter. Ringeriksbanen vil også gi
Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo og bidra til å gjøre
toget mer attraktivt enn bilbruk. Disse medlemmer viser
til at Stortinget 27. oktober 2010 vedtok å bygge 17 kilometer ny
vei som vil forkorte rv. 7 betydelig, noe som aktualiserer Ringerikstunnelens
relevans når det gjelder å sikre jernbanens attraktivitet i konkurranse
mot veitransport.
Disse medlemmer mener realisering
av Ringeriksbanen er avgjørende dersom Bergensbanen skal ha en framtid
som mer enn en godsbane. Hundre år etter at Bergensbanen ble bygget,
mener disse medlemmer det nå er det på tide å ta
et nytt stort løft for denne banestrekningen.
Disse medlemmer vil peke på at
Ringeriksbanen vil også gi Ringerike en direkte baneforbindelse
til Oslo og bidra til å gjøre toget mer attraktivt enn bilbruk. Disse
medlemmer vil vise til at ny Ringeriksbane og Ringerikstunnel er
en del av de aller fleste konseptvalg for høyhastighetstog mellom
Oslo og Bergen.
Disse medlemmer vil peke på at
utbygging av Ringeriksbanen er en forutsetning for en rekke av traséalternativene
for høyhastighetsbaner. Ringeriksbanen vil korte ned reisetiden
Oslo–Bergen betraktelig, og fremstår dermed som et godt prosjekt
både med hensyn til dagens og fremtidens jernbanetilbud. Disse
medlemmer viser til sitt tidligere forslag om å fremme dette
prosjektet som et OPS-prosjekt, som ville gitt en langt raskere
realisering. Disse medlemmer forutsetter at Stortingets
vedtatte trasévalg ligger til grunn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis
budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner i
2011 til planleggingsarbeidet for Ringeriksbanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at prosjekter i Bergen–Fløen er stanset på grunn av Jernbaneverkets
knappe kapasitet til avklaring og planlegging av nytt signal og
sikringsanlegg og at dette skal videreføres sammen med planlegging
av Ulriken tunnel. Flertallet har merket seg at det
i budsjettet varsles vurdering av oppstart tidligst i forbindelse
med 2013-budsjettet. Flertallet peker på at arbeidet
med begge prosjekter må intensiveres med sikte på tidligere oppstart
enn varslet i budsjettet for 2011. Flertallet understreker
at begge prosjekt har avgjørende betydning for en modernisering
av Bergensbanen
Flertallet konstaterer at regjeringen
nok en gang nedprioriterer dobbeltsporet Bergen–Fløen. Flertallet viser
til at dette skjer igjen, til tross for tidligere lovnader fra regjeringspartiene om
at ikke realisering skulle forsinkes. Flertallet viser
til at dobbeltsporet Bergen–Fløen hadde høyeste prioritet i regjeringens
egen NTP.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
prosjektene Bergen–Fløen, og ny Ulriken tunnel er slått sammen til
ett prosjekt, og at planleggingen av dette nye fellesprosjektet
videreføres i 2011. Disse medlemmer mener dette er
en fornuftig tilnærming i og med at prosjektene hver for seg var
avhengig av hverandre for å gi effekt. Et felles prosjekt kan bidra
til å gi en mer rasjonell fremdrift av investeringen. Disse
medlemmer imøteser en oppfølging av prosjektet i kommende
budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at Bergensbanen bør forlenges til Bergen Lufthavn Flesland og
til Åsane bydel i Bergen for å knytte dagens jernbane til flyplass samt
mulig ny godshavn i Bergensområdet og for å utvikle jernbanebasert
persontransport i Bergensregionen.
Disse medlemmer støtter utviklingen
av ny havn i Bergen, og påpeker at det er viktig at en slik havn
er et intermodalt knutepunkt.
Disse medlemmer peker på Flesland
som interessant lokalisering for slik ny havn. Disse medlemmer peker
på at dette gir mulighet for knutepunkt mellom havn og flyplass
samt fremført jernbane tilkoblet nasjonalt jernbanenett. Disse
medlemmer har også merket seg at området rundt Flesland
har plass til ny jernbaneterminal for gods. Disse medlemmer peker på
at etablering av slike unike transportknutepunkt krever aktiv statlig
planlegging og finansiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker
på sikt å elektrifisere Trønderbanen, og ruste opp banen slik at
reisetiden fra Steinkjer til Trondheim er på en time.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i den forbindelse vise til sine merknader om dette i forbindelse
med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2010–2019 i
Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til sitt forslag om utredning av Værnes som intermodalt knutepunkt
i innstillingens kapittel 2.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å elektrifisere Meråkerbanen, og viser til sine merknader om dette
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) til Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer mener at dette må ses i sammenheng med elektrifisering
av Trønderbanen og Nordlandsbanen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker å få vurdert elektrifisering
av Meråkerbanen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kapittel 2.2.3 og under kapittel 3.10.2.3,
jf. post 30 Riksveiinvesteringer, Korridor 7 E6 Trondheim–Fauske.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
svært opptatt av å få mer gods over fra vei til bane, og prioriterer
derfor opprusting av Nordlandsbanen. Det er et stort behov for generell
opprusting av sporet, sluttføring av fjernstyringsprosjektet og
bygging av nye kryssingsspor. All kapasitet på Nordlandsbanen er i
dag utnyttet, men nye kryssingsspor og fjernstyring vil øke kapasiteten
betydelig.
Flertallet ber om at fullføring
av fjernstyringen av Nordlandsbanen kommer i gang raskt. Nordlandsbanen
har høy godsføring i dag. For å få mer gods over fra vei til bane
understreker flertallet behovet for flere kryssingsspor.
Flertallet mener det er svært
viktig å sette fart i arbeidet med automatiseringen av Nordlandsbanen,
og ber regjeringen prioritere dette arbeidet slik at automatisk
togstopp kan komme på plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
på sikt å elektrifisere Nordlandsbanen, jf. disse medlemmers merknader
om dette i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
2010–2019 i Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets strategi om å tilrettelegge for transport
på jernbane der dette er en fornuftig løsning, og prioriterer derfor
forlengelse av kryssingsspor på Ofotbanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
merknader i kapittel 4.6 Nordområda og oppfølging av nordområdestrategien.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at det er innledet en dialog mellom Troms fylkeskommune, Jernbaneverket
og Samferdselsdepartementet om å foreta nødvendige grunnlagsvurderinger
for å vurdere en mulig jernbaneutbygging fra Tromsø til Narvik eller fra
Tromsø direkte til Sverige som et bidrag i en helhetlig transportutredning
for nordområdene. Disse medlemmer støtter utredning
av en eventuell jernbaneforbindelse til Tromsø og vil påpeke at
det er sterkt ønskelig at prosessen tilrettelegges slik at de økonomiske
RDA-midlene som er avsatt i Troms kan benyttes inn i dette arbeidet.
(RDA midler: Kompensasjonsmidler for kommunesektoren der differensiert
arbeidsgiveravgift ikke er fullt gjeninnført.) Disse medlemmer mener
at fiskeeksportens og den øvrige godstransportens behov må vies
særlig oppmerksomhet, men vil understreke at også persontransporter
og turisme må tas med i vurderingene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Tromsbanen har vært utredet og diskutert
i mange år uten at prosjektet har blitt realisert. Dette
medlem vil at det nå igangsettes et planarbeid for å sikre
oppdaterte planer for forlengelse av jernbanen fra Narvik til Tromsø.
Planene må ta hensyn blant annet til dagens økonomiske behov, og
miljømessige krav. Med denne jernbanen vil man kunne reise mellom
de to nordnorske byene på en time og tjue minutter, noe som åpner
opp for helt nye muligheter for transport av mennesker og gods i
denne landsdelen. Dette medlem mener samtidig det
er behov for en omfattende utredning for infrastrukturbehovene i
Nordområdene, og at en forlengelse av jernbanen fra Narvik til Tromsø må
stå sentralt i en slik utredning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede infrastrukturbehovene
i nordområdene, der også forlengelse av jernbanen fra Narvik til
Tromsø inngår, og på egnet måte legge dette frem for Stortinget.»
Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der 5 mill. kroner avsettes
til planarbeid for jernbane Narvik–Tromsø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet
i Dokument 8:66 S (2009–2010) om å gjennomføre en ekstern, uavhengig
utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger/Kirkenes til det
russiske jernbanenettet. Flertallet viser til at
forslaget ble støttet av Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst.
304 S (2009–2010) og ved votering i Stortinget 10. juni 2010.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
merknader i kapittel 4.6 Nordområda og oppfølging av nordområdestrategien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter
opp under planene med å etab-lere en transportkorridor (NEW Corridor) fra
Narvik til Kina, basert på eksisterende jernbanenett gjennom Sverige,
Finland, Russland og Kina. Dette vil kunne gi betydelige positive
ringvirkninger i regionen og bidra til mer miljøvennlig transport
over et større geografisk område.
Flertallet anser det viktig for
å komme videre med prosjektet at det nå kan gjøres initierende arbeider
for å avklare bl.a. tolltekniske spørsmål og inngå intensjonsavtaler
med vareeiere, transportører og jernbaneselskaper. Etablering av
en slik, permanent transportkorridor over Narvik vil, på linje med
bl.a. ARE-toget (Arctic Rail Express), gi betydelige positive ringvirkninger
for næringsliv og sysselsetting i regionen.
Komiteen er tilfreds
med at arbeidet med å fjerne hindringene som er i det norske jernbanenettet
for å få til en god samtrafikk med det europeiske jernbanenettet,
nå skal intensiveres.
Komiteen vil peke på at dette
er viktig for å utvikle jernbanen mellom Oslo–Gøteborg og Oslo–Stockholm
sammen med svenske myndigheter. Det er ut fra dette positivt at
Norge deltar aktivt i den europeiske jernbaneorganisasjonen som
samarbeider om grenseoverskridende jernbane.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, ser positivt på det samarbeid som
er etablert i COINCO – samarbeidet (Oslo, Akershus, Østfold, Västra
Götaland, Göteborg og Halland, observatør: Øresundsregionen) hvis oppgave
har som formål å arbeide med raske tog Oslo–Gøteborg–Malmø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det under programområdene
foreslås en rekke tiltak innenfor planlegging og grunnerverv, kapasitetsøkende tiltak,
stasjoner og knutepunkter og sikkerhet. Flertallet merker
seg at byggingen av flere kryssingsspor sluttføres i 2011, og at
dette vil bety bedre fremkommelighet for godstransporten på både
Gjøvikbanen, Sørlandsbanen og Dovrebanen.
Flertallet viser til at som en
del av det store fornyings- og opprustningsarbeidet av jernbanen i
Oslo-området, legges det opp til å stenge togtrafikken på store
deler av strekningen Oslo S–Etterstad og Oslo-tunnelen i om lag
5 uker sommeren 2011. Flertallet støtter dette, og
forventer at dette vil øke driftsstabiliteten i dette området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Jernbaneverkets handlingsprogram legger opp til å bruke en forholdsvis
stor andel av midlene innenfor programområde stasjoner og knutepunkter
til utbedring av korte plattformer etter pålegg fra Statens jernbanetilsyn.
Mange av stasjonene med slikt pålegg har meget lav trafikk og tiltakene
for utbedring er kostbare. På noen strekninger er det også tett
mellom togstoppene.
Disse medlemmer er opptatt av
at mest mulig av midlene skal brukes der behovet og nytten er størst
og der tiltakene gir stor effekt for å nå målene om universell utforming.
Samtidig vil disse medlemmer påpeke
at det bør være mulig å gjennomføre sikkerhetskrav på en stor andel
av stasjonene uten å forlenge plattformene. Jernbanetilsynet understreker
selv i sine pålegg at sikkerhetsforskriftens krav kan innfris med
andre tiltak.
Disse medlemmer ber regjeringen
påse at det gjennomføres en ryddig prosess mot fylkeskommunene og
togselskapene omkring framtidig stasjonsstruktur og stoppmønster
på det norske jernbanenettet og at det vurderes andre tiltak enn forlenging
av plattformer på en del stasjoner.
Utbyggingsbehovene ved enkelte stasjoner påvirkes
av innfasingen av nye togsett og ny grunnrutemodell. Behovet for
innfasing av nye togsett og ny grunnrutemodell vil være langt det viktigste
hensynet i vurderingen omkring, og eventuell utbygging av, disse
stasjonene. Disse medlemmer er opptatt av at forhold
knyttet til disse stasjonene ikke må forsinke innfasingen av nye
togsett og ny ruteplan, og ber om at dette følges opp i det videre
arbeidet.
Komiteen slutter seg
til forslaget til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til merknader i Prop. 13 S (2009–2010) Statsbudsjettet for 2010
– om at komiteen var kjent med forslaget fra Miljøverndepartementet
om at planprogrammet for Oslo–Ski skal fastsettes av Samferdselsdepartementet.
Flertallet mener fortsatt at
en mer effektiv planprosess og erfaringer fra tilsvarende jernbaneprosjekt
i utlandet bør brukes aktivt for å forsøke å korte ned på den lange
plan- og byggeperioden.
Flertallet viser til at nytt
dobbelspor mellom Oslo og Ski er det desidert største prosjektet
i Nasjonal transportplan.
Flertallet mener fortsatt at
en egen budsjettpost på statsbudsjettet langt fra er tilstrekkelig
for å sikre forutsigbarhet. Flertallet registrerer
at arbeidet med dobbeltspor Oslo–Ski tar svært lang tid. Flertallet mener
det nå er på høy tid at regjeringen sørger for raskere fremdrift
i saken.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfredse
med at regjeringa gir nytt dobbelspor mellom Oslo og Ski høgste
prioritert som det største og viktigaste enkeltprosjekt i Nasjonal
transportplan.
Desse medlemene viser til Innst.
13 S (2009–2010) der komiteen understreka at:
«…ein mer effektiv planprosess og erfaringar frå tilsvarande
jernbaneprosjekt i utlandet bør brukast aktivt for å forsøke å korte
ned på den lange plan- og byggeperioden.»
Eit fleirtal i komiteen uttala i same innstilling
også at:
«… det nye dobbelsporet mellom Oslo og Ski vil vere
ei viktig lenke i ei framtidig skandinavisk høgfartsline. Det er
difor viktig at Oslo–Ski vert planlagt som ein lekk i ein heilheitleg
strategi for den nye Østfoldbanen. Målet må vere å unngå flaskehalsar
og kurvatur med unødvendige hastigheitsbegrensingar og oppnå eit
best mogleg trasévalg tilpassa hastigheiter på minimum 250 km/timen.»
Desse medlemene ber regjeringa
sjå til at desse grunnleggande premissane vert følgt i arbeidet
med nytt dobbelspor Oslo S–Ski. Samstundes vil desse medlemene understreke betydninga
av at prosjektet vert samordna og koordinert med konsept-valutgreiinga
for IC-triangelet og høghastigheitsutgreiinga slik at strekninga
Oslo S–Ski blir bygd som ei lenke i ei framtidig høghastigheitsbane
mot Gøteborg og resten av Europa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet var det eneste partiet som i Innst. S.
nr. 300 (2008–2009) til Nasjonal transportplan 2010–2019 gikk inn for
utbygging av dobbeltspor på strekningen Haug–Halden (62 km). Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk innebærer at
denne budsjettposten hadde omfattet nytt dobbeltspor Oslo–Halden
istedenfor Oslo–Ski dersom disse medlemmer hadde
fått flertall for sitt forslag. Disse medlemmer følger
opp satsingen på Haug–Halden i kap. 1350 post 30. Disse medlemmer viser
til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 225 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 6. oktober 2010, der det kommer frem at Fremskrittspartiets
forslag for dobbeltspor helt frem til Halden er under utredning,
og at utredningen skal gi grunnlag for omtale og prioritering i
forbindelse med NTP 2014–2023. Disse medlemmer er
godt fornøyd med at det derved er en viss progresjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det nye dobbelsporet mellom
Oslo og Ski vil være en viktig lenke i ei framtidig skandinavisk
høyfartsline. Det er derfor viktig at Oslo–Ski blir planlagt som
et ledd i en helhetlig strategi for den nye Østfoldbanen. Målet
må være å unngå flaskehalser og kurvatur med unødvendige hastighetsbegrensinger
og oppnå et best mulig trasévalg tilpassa hastigheter på minimum
250 km/timen.
Disse medlemmer viser til at
også EU, gjennom m.a. prosjektet CONICO North, ønsker å se på mulighetene
for lyntog fra Oslo mot Gøteborg og det europeiske kontinentet,
for slik å kunne koble Norge på det europeiske høyfartsnettet. Disse
medlemmer ser det som særs viktig at den videre planleggingen
av strekningen tar hensyn til dette. Disse medlemmer viser
også til at Høyre og Kristelig Folkeparti tidligere har gått inn
for å realisere denne strekningen som et OPS-prosjekt, noe som ville
gitt langt raskere realisering.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen har valgt ut enkelte prosjekt som skal føres opp med
egen budsjettpost, herunder dobbeltspor Oslo–Ski, og at regjeringspartiene
dermed anser prosjektet for å være sikret en sammenhengende og helhetlig
utbygging. Disse medlemmer mener det er positivt
at en på denne måten synliggjør finansieringsbehov for gjeldende prosjekt.
En reell prosjektfinansiering ville gitt en mer forutsigbar finansiering
og dermed en mer effektiv, forkortet plan- og utbyggingsprosess.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke
denne bevilgningen. Disse medlemmer mener det er
galt å bruke penger på denne typen administrative tiltak nå.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til inntektsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Riksrevisjonen i sin forvaltningsrevisjon for 2008 påpeker
at Jernbaneverket er ansvarlig for en stadig økende andel av driftsavvikene
i togtrafikken, og at uavklarte ansvarsforhold gjør arbeidet med
å unngå forsinkelser unødig vanskelig. Riksrevisjonen mener det
må være i departementets, Jernbaneverkets og togselskapenes interesse
å avklare ansvarsforholdene, slik at en kan samordne, målrette og iverksette
tiltak for å redusere forsinkelsene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg,
Bård Hoksrud og Arne Sortevik, Dokument nr. 8:27 (2007–2008), jf.
Innst. S. nr. 136 (2007–2008), om omorganisering av etaten Jernbaneverket
til statlig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansiering
til nødvendig opprusting og utbygging av eksisterende jernbanenett
i Norge. Disse medlemmer registrerer at forslaget
i dokumentet ikke fikk tilslutning fra noen av de andre partiene
ved Stortingets behandling. Disse medlemmer viser
til sitt alternative forslag i Innst. 119 S (2009–2010) til Dokument
8:19 S (2009–2010), som langt på vei var sammenfallende med Høyres
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Representantforslag 19 S (2009–2010) om modernisering og omstrukturering
av Jernbaneverket der det fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen omdanne Jernbaneverket
til to statlige aksjeselskap:
Ett selskap etableres
med ansvar for å administrere utvikling og drift av jernbanens eiendommer
og infrastruktur. Eierskapet til stasjoner og kjøreveier overføres
til dette selskapet.
Et annet selskap etableres, som skal utføre
utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i konkurranseutsatt
virksomhet.»
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1351 | 1 748,6 | 2 220,1 | +27,0 |
Til kjøp av persontransport med tog (post 70) foreslås
en økning på 471,5 mill. kroner eller 27 pst. sammenliknet med saldert
budsjett 2010. Forhandlingene mellom Samferdselsdepartementet og
NSB AS om en interimsavtale for 2011 og en rammeavtale fra 2012
er ikke sluttført
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener et høyt nivå på statlige kjøp
av persontransport med tog er nødvendig for å tilby befolkningen
et godt og universelt utformet kollektivtilbud og for å redusere
trengselsproblemene i byområder.
Flertallet mener det er viktig
at økte ressurser til jernbanen må føre til en økt kapasitet og
et mer punktlig togtilbud til befolkningen. Dette er viktig for
igjen å øke antallet reisende og trafikkinntektene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at Samferdselsdepartementet ikke har sluttført forhandlingene med
NSB om en ny rammeavtale fra 2011. Av den grunn er det viktig at
dette arbeidet gis høy prioritet for å sikre en god avtale fra 2011.
Denne avtalen må sette tydelige krav til alternativ transport ved
planlagt og uplanlagte avvik. Dette flertallet vil
påpeke at vi ikke kan gå en ny vinter i møte uten en klar avtale
på dette området.
Dette flertallet ser det ikke
som en akseptabel løsning å redusere grunnrutetilbudet i Oslo-området
for å oppnå økt pålitelighet. Som en følge av den anstrengte materiellsituasjonen,
vil dette flertallet i stedet påpeke viktigheten
av at nytt materiell fases inn så raskt som mulig i 2011.
Dette flertallet understreker
behovet for å ha en tidsmessig jernbaneforvaltning som evner å nytte
budsjetterte midler avsatt til vedlikehold og rassikring.
Dette flertallet er også av den
oppfatning at færre entreprenører på bygging av relativt korte strekninger
vil redusere kostnader og effektivisere byggeprosessen, uten at
dette utelukker lokale entreprenørers engasjement.
Dette flertallet ber regjeringen
snarest fremlegge en plan for tilpassing av infrastruktur til nye
togsett/Flirt, slik at særlig perronger og stasjonsområdene er universelt
utformet.
Dette flertallet mener at persontogtilbudet har
et stort potensial for å beholde nåværende og for å få nye kundegrupper.
Dette forutsetter en storstilt utbygging av doble spor og kryssingsspor,
særlig på InterCity-strekningene i de mest befolkningstette områdene
i Norge og i områder med stor hyppighet av pendlere.
Dette flertallet understreker
behovet for å avsette midler til planlegging av traseer, samt etablering
av samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører i
finansiering av utbygging av togtilbudet på persontogsiden.
Dette flertallet mener at erfaringer
fra å åpne for konkurranse om å drifte togstrekninger har gitt større
regularitet og mer fornøyde kunder. Dette flertallet mener
at togmonopolet bør avvikles og private aktører slippes til.
Dette flertallet vil konkurranseutsette
flere jernbanestrekninger, og peker på at alle jernbanestrekninger
kan være aktuelle.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen konkurranseutsette persontransport
på jernbane på flere strekninger som i dag drives av NSB.»
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å konkurranseutsette
persontransporten på Kongsvingerbanen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
statens kjøp av persontogtjenester er foreslått økt med 471,5 mill. kroner
eller 27pst. i budsjettet for 2011. Disse medlemmer er
glad for at regjeringen på denne måten legger til rette for at NSB
kan utføre sine tjenester på en god måte til neste år.
Disse medlemmer har merket seg
omtalen av ny grunnrutemodell i proposisjonen, og registrerer at
Jernbaneverket har identifisert behov for flere og mer omfattende
infrastrukturtiltak enn tidligere antatt for å få på plass en ny
grunnrutemodell. Disse medlemmer imøteser at rutetilbudet
blir bedre i Østlandsområdet, og ønsker en så rask innfasing som
mulig. Vedlikeholds- og fornyelsesarbeidet på jernbanen har økt
betydelig de senere årene, og i budsjettforslaget for 2011 øker
det ytterligere. Disse medlemmer deler den prioriteringen,
men understreker likevel viktigheten av identifiserbare milepæler
for et gradvis forbedret rutetilbud i tiden som kommer. Samferdselsdepartementet
må sørge for at NSB og Jernbaneverket samarbeider tett om tiltak
i tiden som kommer. Disse medlemmer ber regjeringen
komme tilbake til spørsmålet om innfasing av ny grunnrutemodell
på Østlandet så snart som mulig og senest i statsbudsjettet for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at togtransport står for en liten del av den samlede persontransport
i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane, vil transport-andelen
fortsatt være lav. Derfor vil persontransport på vei være av avgjørende
betydning i framtiden. Disse medlemmer vil vise til
at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere måte
vil løse de store utfordringer som kollektivtransporten står overfor.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse
på sporet fortsetter, og dette vil igjen føre til store effektiviseringer
og mindre behov for tilskudd. Disse medlemmer vil
videre be regjeringen øke antallet togstrekninger som skal anbudsutsettes,
og viser til sine forslag i innstillingens kapittel 3.15 om Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at statlige kjøp av persontransport
med tog er nødvendig for å tilby befolkningen et godt kollektivtilbud
og å redusere trengselsproblemene i byområder. Disse medlemmer har
merket seg at NSB som følge av en anstrengt bemanningssituasjon ikke
har klart å øke produksjonen i henhold til rammeavtalen med staten. Disse
medlemmer mener det er viktig at økte ressurser til jernbanen må
føre til en større kapasitet og et mer punktlig togtilbud til befolkningen.
Både bemanningssituasjonen og kupèkapasiteten må prioriteres fremover.
Disse medlemmer viser til at
persontrafikken mellom Norge og Sverige har hatt kraftig vekst de
siste to årene. Trafikkutviklingen og inntektene har vært bedre
enn forventet. Disse medlemmer ser derfor positivt
på at Samferdselsdepartementet arbeider videre med sikte på å utvide
rutetilbudet på strekningen Oslo–Stockholm og også inntar dette
i høyhastighetsutredningen.
Disse medlemmer mener den positive
trafikkutviklingen mellom Norge og Sverige tilsier at samarbeidet
om å styrke togtilbudet i Skandinavia bør trappes opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er et mål å få flere til å reise med toget. Disse medlemmer har merket
seg at studenter i dag har rett på 25 pst. rabatt på enkeltbillett
hos NSB. Studenter er i hovedsak en svak økonomisk gruppe. Med dagens
rabattsystem kan toget veldig ofte ikke konkurrere på pris med fly
der det er et alternativ. Disse medlemmer mener det
er et mål for den rød-grønne regjeringen å øke denne rabatten til
50 pst., og ber regjeringen arbeide for at dette blir en del av
kjøpsavtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB.
Komiteen vil peke
på at Internett er en naturlig del av et moderne kollektivtilbud
og bør tilbys NSBs kunder.
Komiteen er opptatt av at internettilgang
og bedre mobildekning vil øke togets attraktivitet for de fleste
passasjergrupper, og at dette i fremtiden ses som et selvfølgelig
og tilgjengelig tilbud på alle strekninger.
Komiteen legger til grunn at
regjeringen tar de nødvendige initiativ, og arbeider for å få aktuelle aktører
til å samarbeide med sikte på å gi togpassasjerer tilgang på Internett
og bedre mobildekning utover de planer som foreligger.
Komiteen viser til at det i dag
ikke er mulig med elektronisk plassreservasjon ved bestilling av
togbilletter på NSBs internettsider.
Komiteen ber regjeringen se på
muligheten for dette i forbindelse med fremtidige anbudsprosesser
på tognettet.
Komiteen ber også regjeringen
vurdere om det kan tilrettelegges for kjøp av billetter på hele strekningen
Oslo–Stockholm på NSBs nettsider.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber
om at arbeidet med en felles elektronisk billett for alle transportformer
intensiveres og får angitt dato for prøveordning/igangsetting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber
NSB legge større vekt på servicetilbudet på lokal- og InterCity-strekninger.
Flertallet ser det også som en
selvfølge at NSB vier langt større oppmerksomhet på servicetilbudet
på både lokale- og InterCity-strekninger. Togkunder vil nå og i
fremtiden være opptatt av komfort og et variert servicetilbud.
Komiteen vil trekke
det frem som positivt at det er inngått en prøveordning fra 2011
der Samferdselsdepartementet overtar ansvaret for kjøp av persontrafikk
på Bratsbergbanen.
Komiteen viser til at persontrafikken
på Bratsbergbanen ble lagt ned i 2000. I 2002 tok Telemark fylkeskommune
initiativ til en avtale med Samferdselsdepartementet for å få permanent overført
det offentlige kjøpet på strekningen, slik at fylkeskommunen selv
kunne finne en driftsoperatør gjennom å konkurranseutsette driften. NSB
AS har siden 2004 operert persontrafikken på Bratsbergbanen etter
en kontrakt med Telemark fylkeskommune.
Komiteen er godt tilfreds med
at regjeringen i første omgang har tidsbegrenset et oppdrag slik at
NSB drifter Bratsbergbanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
imidlertid følge utviklingen nøye slik at rammebetingelsene og markedsføringen
av banen gjør denne attraktiv for reisende.
Flertallet vil peke på at mange
er fortsatt bekymret for at fylkeskommunen igjen skal få ansvaret
for å drifte av banen. For mange eksisterer det ikke alternativ
kollektivtransport.
Flertallet vil understreke betydningen
av stabilitet i videre drift av Bratsbergbanen.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1354 | 47,2 | 51,6 | 9,3 |
Budsjettforslaget for 2011 innebærer noe økt
kapasitet for Statens jernbanetilsyn.
Komiteen understreker
at et høyt sikkerhetsnivå skal opprettholdes innenfor jernbanevirksomheten
i Norge, og at dette forutsetter at Statens jernba-ne-tilsyn organiserer
sin virksomhet på en måte som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne
og egen effektivitet. Komiteen understreker tilsynets
uavhengige stilling og viktige ansvarsområde. Komiteen mener
det er viktig å prioritere arbeidet med harmonisering og standardisering
på tvers av landegrensene, både når det gjelder mulighetene for grenseoverskridende
trafikk og generell liberalisering knyttet til tilgangen på jernbanenettet.
Komiteen slutter seg til forslag
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at Jernbaneverkets ansatte og ledelse følger de sikkerhetsmessige anbefalinger
og pålegg som blir gitt av Statens jernbanetilsyn. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at Jernbaneverkets
sikkerhetsgodkjenning må fornyes i 2012. Disse medlemmer viser
til at Statens jernbanetilsyn tidligere har måttet gi avslag på
søknad om sikkerhetsgodkjenning, og at det i 2009 ble gitt en midlertidig
sikkerhetsgodkjenning.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av et
eget jernbanetilsyn. Jernbanetilsynet har mange og krevende oppgaver
å tilse. Det er viktig og nødvendig med de utfordringer norsk jernbane
står overfor, å ha et eget tilsyn som konsentrerer virksomheten
om jernbanen og forhold knyttet til denne.
Disse medlemmer mener at Jernbanetilsynet må
settes i stand til å møte den store økningen av godkjenninger/tillatelser
som vil følge av økte midler til jernbaneinvesteringer. Tilsynet
har fått tilført nye oppgaver i 2009 og planene er at tilsynet fortsatt
vil tilføres flere slike.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1370 | 497,0 | 345,0 | -30,6 |
Årsaken til reduksjonen under kapitlet er redusert
behov for statlig kjøp av post- og banktjenester, jf. post 70. Det
er ikke foreslått å ta utbytte fra Posten Norge AS i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen tar inn
over seg at de markedene som Posten opererer i er i kraftig endring,
og at for å oppnå et likeverdig tilbud av grunnleggende post- og teletjenester
av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet, må det
legges til rette for bærekraftig konkurranse i post- og telemarkedene.
Økningen i bruk av elektronisk kommunikasjon har ført til svakere
lønnsomhet i postsegmentet, og dette er noe det må regnes med vil
fortsette i årene framover.
Flertallet merker seg at regjeringen
stiller krav til framtidig lønnsomhet i postens engasjement i andre
selskaper.
Flertallet merker seg også at
ulønnsomme tjenester i Posten på 515 mill. kroner skal dekkes inn
med en statlig bevilgning på 325 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen vil legge til
rette for et likeverdig tilbud av grunnleggende post- og teletjenester
av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet. Dette
flertallet mener det er et statlig ansvar å sikre likeverdige posttjenester
over hele landet med ombringing av post seks dager i uka.
Dette flertallet har merket seg
at finanskrisen og konjunkturomslaget har påvirket Postens virksomhetsområde
de siste par årene, og det er stor usikkerhet i markedet. Det er
ventet volumnedgang og prispress innenfor tradisjonell post, mens
pakkevolum og annen logistikkvirksomhet, og aktiviteten innenfor
IT-segmentet ventes å stabilisere seg framover. Dette flertallet merker
seg at regjeringen stiller krav til framtidig lønnsomhet og legger
til grunn at satsingen i Norden skal støtte opp under selskapets
samfunnspålage oppgaver, og at Posten driver lønnsomt og kontinuerlig
søker effektive løsninger.
Dette flertallet har merket seg
at det foregår flere omstillingsprosesser i Posten for å styrke økonomien
i selskapet. Det vises bl.a. til effektiviseringsprogrammet Spinnaker
som for 2011 ventes å gi et visst enerettsoverskudd, og som er med
på å finansiere ulønnsomheten ved de leveringspliktige tjenestene. Dette
flertallet vil peke på viktigheten av at omleggingene i
Posten skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Dette
flertallet viser til at det foreslås bevilget drøyt 553
mill. kroner til post- og teletjenester i 2011, og slutter seg til forslag
til bevilgning under kap. 1370.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 210 (2007–2008) om virksomheten
til Posten Norge AS. Disse medlemmer mener at statens
eierandel på 100 pst. ikke bør videreføres. Disse medlemmer vil
peke på at det er statens ansvar å sikre alle likeverdige posttjenester
over hele landet, herunder ombringing av post 6 dager i uken. Disse
medlemmer er av den oppfatning at Posten Norge i størst
mulig grad skal bestemme hvilke tjenester selskapet selv ønsker å
tilby sine kunder. Disse medlemmer mener at en slik
landsomfattende og kvalitetsspesifikk tjeneste som Posten Norge
i prinsippet kan drives av private selskaper. Disse medlemmer mener
Posten må få lov til å utvikle seg i et konkurranseutsatt marked
slik de selv har ønsket. Staten bør ha ansvar for at en landsomfattende
og spesifisert posttjeneste er tilgjengelig, som en del av en kommunikasjonsinfrastruktur. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle eneretten
til Posten Norge AS for brevpost under 50 gram fra 1. juli 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil foreslå at man i konsesjonskravene overfor
Posten Norge AS tar bort pålegget om at man skal tilby banktjenester.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppheve konsesjonskravet
til Posten Norge AS om plikten til å opprettholde fullverdige banktjenester.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at merkostnadene knyttet til postkontornett/grunnleggende banktjenester
i Prop. 1 S (2010–2011) til 191 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at halvtårsvirkningen av å fjerne kravene om opprettholdelse
av fullverdige banktjenester derved er på 95,5 mill. kroner. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen tilsvarende,
jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
deler av merkostnaden for et likeverdig tilbud av grunnleggende
post- og teletjenester over hele landet bør dekkes gjennom effektivisering og
rasjonalisering i etaten, samt at beløpet reduseres med 200 mill.
kroner, hvorav 191 mill. kroner tas fra posten om ulønnsomme banktjenester.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1380 | 213,7 | 208,2 | -2,6 |
4380 | 178,2 | 172,1 | -3,5 |
Post- og teletilsynet anses nå å være i ordinær drift
etter flyttingen til Lillesand i 2007. Driftsutgiftene er tilpasset
i henhold til dette.
Komiteen viser til
Post- og teletilsynets viktige oppgave som kontroll- og tilsynsmyndighet overfor
aktørene innenfor post- og teleområdet, og at tilsynet tildeler
konsesjoner på post- og teleområdet. Komiteen registrerer
at Post- og teletilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende
gjennom følgende gebyrinntekter: ekomtilbydergebyr, posttilbydergebyr,
frekvensgebyr, autorisasjonsgebyr, kabel-tv-gebyr og nummergebyr.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer
at tilskudd til telesikkerhet og beredskap er holdt utenfor selvfinansieringsordningen.
Dette medfører at andre aktører enn Telenor med dette vil få beredskapsmessige
oppgaver. Flertallet slutter seg til dette, og mener
det er viktig at man i et deregulert marked gir ansvaret for beredskap
stor oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at utgiftene til Post- og teletilsynet har økt forholdsvis mye,
og er bekymret over at denne utviklingen skal fortsette. For disse
medlemmer er det viktig å holde nøye kontroll med utviklingen,
spesielt fordi kostnadene i forbindelse med tilsynets arbeid finansieres
av de virksomhetene som tilsynet skal kontrollere. Det er derfor
særlig viktig at tilsynet arbeider effektivt, og er opptatt av å
holde kostnadene lavest mulig uten at dette går ut over tilsynets oppgaver. Disse
medlemmer mener det er grunnlag for omfattende effektivisering
innen driften. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
i vise til sitt alternative forslag til budsjett 2011 der post 1
Driftsutgifter reduseres med 10 756 000 kroner.
Komiteen viser til
de respektive partiers merknader om bredbånd i kapittel 6.2 i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, merker
seg at regjeringen poengterer betydningen av den digitale allemannsretten
for å redusere avstandsulemper og gjøre det mulig for alle innbyggere
å bruke offentlige elektroniske tjenester. Regjeringen opererer
her med en svært høy dekningsgrad på bredbånd (99,6 pst.). Dette
gjelder for hastigheter som i dag ligger langt under det som i dag
kan karakteriseres som bredbånd.
Flertallet mener derfor at det
er behov for en sterkere satsing av bredbåndsutbyggingen i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
merknader i kapittel 3.10.2.8, hvor rentekompensasjonsordningen (kap.
1320 post 60) omtales.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært positive til statlig rentekompensasjon, og viser til at Fremskrittspartiet
gikk inn for å utvide rentekompensasjonen for skoler og kirkebygg
i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009), Budsjett-innst. S. nr. 5
(2007–2008), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006–2007) og Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2005–2006).
Disse medlemmer viser til at
rentekompensasjonsordningen i sin tid ble innført av regjeringen
Bondevik II, og at ordningen har blitt videreført under regjeringene
Stoltenberg II og III. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Stoltenberg III tok i bruk en slik rentekompensasjonsordning
til transporttiltak i fylkene i budsjettet for 2010, jf. bevilgningsforslaget
i Prop. 1 S (2009–2010), kap. 1320 post 61. Disse medlemmer viser
til at investeringsrammen til denne ordningen har blitt utvidet
i 2011. Disse medlemmer ønsker å benytte tilsvarende rentekompensasjonsordninger
innenfor samferdsel også på andre områder, og understreker at rentekompensasjonsordningen
både må kunne gjelde offentlige veier og privatfinansierte OPS-prosjekter.
Disse medlemmer vil peke på at
forutsetningen for denne rentekompensasjonsordningen er at vei-,
bane- og kystetatene kan prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid, jf. Fremskrittspartiets forslag 59–61 i Innst. 2 S (2010–2011). Disse
medlemmer vil samtidig viser til sitt forslag i finansinnstillingen
om et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til at rentekompensasjonsordningen vil kunne finansieres av avkastningen
fra dette fondet, og at det hvert år også vil være midler igjen til
andre samferdselstiltak. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 benytter
følgende rentekompensasjonsordninger utover regjeringens ordning
knyttet til kap. 1320 post 61:
1382 | | Rentekompenasjon transporttiltak | Bevilgning 2011 | Investerings-
ramme 2011 | Tilhørende budsjettpost |
| 60 | (ny post) Rentekompensasjon
riksveiinvesteringer | 332 113 | 19 197 300 | Kap 1320, post 30 |
| 61 | (ny post) Rentekompensasjon
rassikring riksveier | 4 337 | 250 700 | Kap 1320, post 31 |
| 62 | (ny post) Rentekompensasjon
rassikring fylkesveier | 4 337 | 250 700 | Kap 1320, post 62 |
| 63 | (ny post) Rentekompensasjon
jernbaneinvesteringer | 104 838 | 6 060 000 | Kap 1350, post 30 |
| 64 | (ny post) Rentekompensasjon kyst | 5 190 | 300 000 | Kap 1062, post 30 |
| 65 | (ny post) Rentekompensasjon
bredbånd | 12 975 | 750 000 | Kap 1561, post 50 |
| 66 | (ny post) Rentekompensasjon
særskilte prosjekter | 35 361 | 2 044 000 | Ny |
| 67 | (ny post) Rentekompensasjon
Storbypakke | 174 211 | 10 070 000 | Kap 1330, post 61 |
| 68 | (ny post) Rentekompensasjon store drift og vedlikeholdsprosjekter
| 71 103 | 4 110 000 | Kap 1320, post 23 |
| 69 | (ny post) Rentekompensasjon
trafikksikkerhetstiltak | 14 221 | 822 000 | Kap 1320, post 73 |
| 70 | (ny post) Rentekompensasjon fergekaier riksveiferger | 3 795 | 219 338 | Kap 1320, post 71 |
| 71 | (ny post) Rentekompensasjon fergekaier fylkesveiferger
| 16 443 | 950 462 | Kap 1320, post 74 |
Disse medlemmer ønsker å skille
drift og investeringer i budsjettet, men inntil disse medlemmer har
fått gjort dette er rentekompensasjonsordninger og infrastrukturfond
den ryddigste måten å synliggjøre at investeringer og driftsutgifter
er to forskjellige ting.
Disse medlemmer er positive til
at lokale og regionale veiselskap bygger og eier veier, og som får
sine midler etterbetalt fra staten på bakgrunn av trafikktelling. Disse
medlemmer viser til sitt forslag til Nasjonal transportplan
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), der det legges opp til å investere
50 mrd. kroner gjennom en låneordning for særskilte prosjekter for
perioden 2010–2019 utover rammene i regjeringens NTP. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til sin postering på
kap. 1380 post 66, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige
tiltak og avklaringer som åpner for at lokale initiativ for å supplere
statlig veibevilgning, kan organiseres gjennom regionale og lokale
veiselskap med egen finansiering og uten bruk av bompenger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
samferdsel er et satsingsområde for det rød-grønne stortingsflertallet
og regjeringen. I St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan
(NTP) 2010–2019 la flertallet til grunn en samlet planramme i perioden
2010–2019 som er 100 mrd. 2009-kroner høyere enn forrige NTP. Disse
medlemmer viser til at stortingsflertallet vil fase satsingen
på samferdsel så raskt som mulig inn i økonomien innenfor et forsvarlig
økonomisk opplegg. Bevilgningene i 2010 ga en betydelig innfasing allerede
det første året i planperioden.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen med sitt budsjettforslag fortsetter opptrappingen i
2011 og foreslår at bevilgningene til veg og bane øker med 2,5 mrd.
kroner fra saldert budsjett 2010. Forslaget til bevilgninger for
2011 til Statens vegvesen og Jernbaneverket er basert på en jevn
opptrapping av bevilgningsnivået i perioden 2011–2013. Dersom bevilgningene
i 2012 og 2013 økes like mye som økningen fra 2010 til forslaget
for 2011, vil planrammene som ble varslet i NTP, være oppfylt.
I tillegg foreslås en økning på i overkant
av 0,1 mrd. kroner til NTP-formål innen sjøtransport. Dette er noe
høyere vekst enn jevn opptrapping i perioden 2011–2013 skulle tilsi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at regjeringspartiene Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke følger opp sitt eget
forslag til Nasjonal transportplan, jf. tabellen på side 53 i Prop.
1 S (2010–2011) på Samferdselsdepartementets område.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at regjeringens egne tall viser at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet allerede er 4 346,3 mill. kroner på etterskudd
i forhold til NTP-rammen på Statens vegvesens budsjettkapittel. Disse
medlemmer minner om at sitt opplegg for statsbudsjett 2011
på transport- og kommunikasjonskomiteens rammeområde er en direkte
oppfølging av Fremskrittspartiets offensive og fremtidsrettede forslag
til Nasjonal transportplan, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse
medlemmer viser til artikkelen «Ny rapport: Fortsatt 40
år med smale veier i Norge» på VG Nett 15. november 2010, der det
vises til tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken som viser at
det fortsatt vil finnes énfelts hovedveier i Norge i 40 nye år.
Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker
at regjeringens egne tall viser at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ikke oppfyller sine egne løfter i
forhold til Nasjonal transportplan, og fremdeles er 2,3 mrd. kroner
på etterskudd når det gjelder bevilgningene til investeringer og
vedlikehold under rammeområde 17 i Prop. 1 S (2010–2011).
Disse medlemmer vil peke på at
til tross for at vedlikeholdsrammen er økt i forhold til tidligere
år, klarer regjeringen likevel ikke å følge opp den ekstraordinære
kostnadsveksten i anleggssektoren eller behovene for å ta igjen
det store etterslepet på norske veier. Disse medlemmer viser
til Høyres forslag om et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kroner, jf.
kapittel 2.2.3, og at dette ville gitt en helt annen mulighet til
å ta igjen forfallet på det norske vei- og banenettet. Disse
medlemmer viser til at store deler av vei- og jernbanenettet
i dag forfaller og at ulykkestallene er alt for store. Mer enn 250
mennesker omkommer på norske veier årlig. Både privatpersoner og
næringsliv blir hindret i å forflytte seg raskt, sikkert og effektivt
innenlands og til utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at vannveiene i mange år har blitt behandlet stemoderlig, og vil
spesielt peke på at Halden- og Telemarksvannveiene har en viktig
oppgave i forhold til regulering av vannstanden i vassdragene, i
tillegg til at disse også er en viktig del av norsk industrihistorie, samtidig
som de også er turistmagneter. Flertallet er bekymret
for at Telemarkskanalen og Haldenkanalen forfaller og er på randen
av økonomisk ruin. Flertallet mener derfor at det er
viktig å sikre disse vassdragene forutsigbar og langsiktig forvaltning,
men mener at dette bør ivaretas av ett departement.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at en effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter
i Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige og for å sikre god
fremkommelighet i byregionene. Disse behovene gjør det nødvendig
å tilrettelegge for rask, effektiv og sikker transport av personer
og gods. Flertallet vil påpeke at veibygging er både
god distriktspolitikk og god næringspolitikk.
Flertallet mener problemene og
manglene innenfor samferdselssektoren over mange år har blitt så
alvorlige og omfattende at betydelig nytenkning og nye løsninger
er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative transportplan og at store avstander og spredt
bosetting gjør oss avhengige av gode transportløsninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at planprosesser tar for lang tid innen samferdselsområdet. Flertallet mener
planprosessene må bli mer effektive. Alle parter må bidra så tidlig
som mulig slik at det ikke blir forsinkelser i prosjektene.
Flertallet har merket seg at
planprosessen for å bygge veier i Norge kan medføre total tidsforbruk
på 4–20 år og at normal tidsbruk er 9 år. I tillegg til dette kommer
tiden det tar å bygge selve veien. Flertallet viser
også til at det faktisk mangler planer som kan muliggjøre en forsert
og omfattende utbygging. Flertallet mener det er
nødvendig med tiltak som kan redusere planleggingstid, øke planproduksjonen og
sikre en planberedskap.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak med forslag
om tiltak for å redusere planleggingstiden for veibygging i Norge,
øke planproduksjonen og sikre en planberedskap for utbygging og
vedlikehold av et moderne, sikkert og miljøvennlig veinett.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer
i planprosessen for å oppnå kortere planleggingstid for store prosjekter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget hvert fjerde år tar stilling til Nasjonal transportplan,
som er en detaljert plan over planlagte infrastrukturprosjekter kommende
tiårsperiode. Partiene på Stortinget har mulighet til å gjøre endringer
i planen, både på detaljnivå og overordnet nivå, gjennom innstillingen
komiteen avgir. Til tross for at prosessen munner ut i en detaljert
transportplan som blant annet Statens vegvesen konkretiserer i sine
handlingsprogram, følger det ingen bevilgninger med planen. Det
detaljerte planverket kombinert med usikre bevilgninger gjør det svært
vanskelig til enhver tid å prioritere de prosjektene som gir mest
effekt for pengene. I Sverige har man lyktes med å skille infrastruktur og
politikk, slik at Vägverket som fordeler veibevilgningene etter
faglige og etterprøvbare kriterier, mens den svenske regjeringen
og Riksdagen kun trekker opp de store linjene i politikken. Slik
unngår man at enkeltprosjekter blir gjenstand for hestehandel mellom
partiene. Disse medlemmer mener at det bør være mulig
å organisere prosessen på en mer profesjonell måte også i Norge,
gjennom bindende bevilgningsvedtak og en avpolitisert planprosess. Disse
medlemmer vil vise til ytterligere omtale av dette i Dokument
8:89 S (2009–2010).
Disse medlemmer viser til at
det også innenfor dagens modell er mulig med en raskere og mer effektiv
planprosess, blant annet gjennom forenkling, bruk av statlig regulering,
og at store deler av planprosessen overlates til utbygger. Disse
medlemmer viser til Aftenposten 7. november 2011, der de
tidligere statsrådene Kjell Opseth (Arbeiderpartiet) og Matz Sandman
(Arbeiderpartiet) i kronikken «I krabbegir» tar til orde for statlig
regulering på stamveinettet og jernbanenettet. Disse medlemmer mener at
kommuner og fylker bør bli hørt, men er samtidig enig i at det er
problematisk ifølge Opseth og Sandman at det kan ta over 7 år før
anleggsmaskinene kan starte på jobben.
Disse medlemmer har også merket
seg at Statens vegvesen selv opplyser at gjennomsnittlig planleggingstid
er 9 år og at arbeidet med kommunedelplan alene kan ta 4 år av dette.
Disse medlemmer minner om at
det bak Nasjonal transportplan ligger en svært lang og kostbar planprosess,
og derfor kan det være nærliggende å stille spørsmål om nødvendigheten
av en slik tung planlegging hvert fjerde år. Disse medlemmer understreker
at samfunnet ikke gjennomgår så store forandringer på så kort tid,
og av denne grunn burde det ikke være behov for en slik omfattende
plan, men heller en revisjon av de nødvendige handlingsprogrammene
i løpet av hver stortingsperiode. Disse medlemmer ønsker
i utgangspunktet en planperiode på 25 år.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bruke statlig regulering
på samtlige utbyggingsprosjekter på riksveinettet og jernbanenettet.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem egen sak om fornyelse, forenkling og effektivisering
av arbeidet med nasjonale transportplaner, særlig tilpasset sterkere
statlige styring med stam- og riksveiutbygging.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem melding om utbygging og finansiering av et moderne og
effektivt samferdselsstamnett for perioden 2012–2040.»
Komiteen er opptatt
av at det i trafikksikkerhetsarbeidet er viktig å ha fokus på hele
trafikksystemet, både trafikanten, kjøretøyet og vegen.
Komiteen mener trafikksikkerhetstiltak
som bygging av midtrekkverk, etablering av forsterket midtoppmerking,
utbedring av sideterreng, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer,
samt strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner, er viktige
tiltak. Komiteen vil derfor understreke viktigheten
av satsingen på programområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at analyser fra Statens
vegvesen viser at høy fart er medvirkende årsak til halvparten av
dødsulykkene på norske veger, manglende førerdyktighet er medvirkende
årsak i 2/3 av dødsulykkene, kjøring i ruspåvirket tilstand medvirkende
årsak i 27 pst. av dødsulykkene. I tillegg viser analyser at mang-lende
bruk av sikkerhetsutstyr i stor grad medvirker til at ulykkene fikk
dødelig utgang. 41 pst. av omkomne personer i bil i 2008 brukte
ikke bilbelte. I tillegg har høy fart medvirket til at vel 50 pst.
av dødsulykkene fikk dødelig utgang.
Flertallet mener derfor at vi
ikke trenger høyere fartsgrenser. Vi trenger derimot en større innsats
for å få oss alle sammen til å holde de fartsgrensene vi allerede
har. Vi trenger også større innsats for å få flere til å bruke bilbelte.
Politikontroller er det mest effektive tiltaket
for å få ned farten og for å øke bruken av sikkerhetsutstyr. Derfor
vil flertallet ha mer synlig politi på vegene. Flertallet viser
til at regjeringen har styrket Utrykningspolitiet og at det legges opp
til en økning i kontrollvirksomheten til Statens vegvesen.
Flertallet mener også at Automatisk
trafikkontroll er et effektivt og viktig tiltak. Flertallet viser
til evaluering av streknings-ATK (gjennomsnittsmåling av farten
mellom fotoboksene). Den viser at antall drepte reduseres med 15,6
pst. og antall hardt skadde med 10 pst. Streknings-ATK fremstår
som et nytt og sterkt trafikksikkerhetstiltak med høy virkning og
vil således kunne utgjøre et viktig virkemiddel for å bevege seg
i nullvisjonens retning. Flertallet støtter derfor
økt bruk av dette trafikksikkerhetstiltaket.
Flertallet mener det er viktig
med en god føreropplæring og imøteser den varslede evalueringen
av føreropplæringen som starter i 2011.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
understreke at bedre veier er avgjørende for å komme videre mot
visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken. Dette krever
samtidig en sterkere satsing på trafikksikkerhetstiltak som midtdelere,
enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett
for 2011.
Dette flertallet mener det er
alvorlig at regjeringen i år reduserer bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak
i forhold til i fjor. Dette flertallet mener at bevilgningen
av penger til bygging av bare 33 km nye midtrekkverk i 2010 og 2011
er dramatisk. Dette vil også gjøre det meget vanskelig å nå trafikksikkerhetsmålene
i Nasjonal transportplan om å få bygget 750 km midtrekkverk i perioden
2010–2019.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
et av hovedmålene i transportpolitikken er trafikksikkerhet. Nullvisjonen,
ønsket om en framtid uten drepte og hardt skadde i trafikken, innebærer
en helhetlig politikk der mange virkemidler må virke sammen. Disse
medlemmer viser til at antall trafikkdrepte i 2009 var 212,
noe som er det laveste tallet siden 1954. Selv om antall drepte
ved utgangen av oktober 2010 ligger noe over tallet fra 2009, så
er det nedgang både i antall ulykker og i antall skadde fra året
før.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at sitt forslag i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011 om 1 022 mill. kroner ekstra til trafikksikkerhet. Disse medlemmer viser
til at dette som et konkret bevilgningsforslag er behandlet i statsbudsjettets kap.
1320 post 73 om trafikksikkerhet. Disse medlemmer vil
derfor vise til bevilgningsforslaget og merknadene til bevilgningen
i innstillingens kapittel 3.10.2.12.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen ligger langt etter i planen om tilrettelegging
av veier for gående og syklende. Disse medlemmer mener
gang- og sykkelveier er et viktig trafikksikkerhetstiltak, og viser til
sin foreslåtte belønningsordning for gang- og sykkelveier, jf. kapittel
2.2.3. Gang- og sykkeltiltak er viktige bidrag til styrking av folkehelsen.
Å legge til rette for økt bruk av sykkel og gange på bekostning
av personbil kan også bidra til å redusere klimagassutslippene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader og forslag under innstillingens
kapittel 3.14.2.4 post 71 om en statlig belønningsordning for gang-
og sykkelvei.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener det er svært viktig å utvikle
et transportsystem som ivaretar hensynet til barn og unge på en
tilstrekkelig og god måte. Trygg oppvekst krever at barnas behov
veier tungt når fremtidens transportløsninger utformes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen Barnas
transportplan. Denne planen innarbeides i senere rulleringer av
Nasjonal transportplan som en integrert del av NTP. Barnas transportplan
skal inneholde en bred gjennomgang av utfordringer, samt konkrete
forslag til tiltak som vil gjøre hverdagen tryggere og sikrere for
barn og unge som ferdes i trafikken.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener en i langt større grad må
se trafikkutfordringene med barnas øyne. Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2010–2019 der
en samlet opposisjon foreslo at det skulle utarbeides en egen «Barnas
transportplan». Det trengs en bred gjennomgang av utfordringene,
og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere
og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken. Disse
medlemmer mener alle skal ha rett til en trygg skolevei.
Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt
til og fra. Slik situasjonen er i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og
barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler
og traktorer. Det er helt uakseptabelt. Det må satses langt mer
på utbygging av trygge skoleveier, gang- og sykkelveier. Det trengs
mer planleggingsressurser og mer penger til investeringer.
Disse medlemmer mener Barnas
transportplan må inneholde følgende satsinger:
Kraftig satsing på
utbygging av trygge skoleveier, gang-, og sykkelveier. Ulykker som
involverer myke trafikanter øker i antall. Utbedring og bygging
av gang- og sykkelveier langs skoleveiene er viktig for barnas sikkerhet,
og kommer også den øvrige befolkningen til gode.
Gang- og sykkelveier må planlegges og bygges parallelt
med nye veianlegg.
Drift og vedlikehold av fortau, sykkel-
og gangveier, også vinterstid, må prioriteres på linje med vedlikeholdet
av det øvrige veinettet.
Flere trygge kryssingspunkter: Utbygging
av over- og underganger må prioriteres der dette er nødvendig for
å sikre trygg ferdsel.
Det må satses langt mer på lysregulering
av farlige kryss.
Det må opprettes sikre soner rundt skolene (fartsgrenser
på 30 km/t). Ved å etablere trygge soner for elevene rundt skoler
vil nærmiljøene bli tryggere for alle andre myke trafikanter. Det vil
si barn på vei til fritidsaktiviteter, syklister eller eldre fotgjengere
som er spesielt utsatt for alvorlige skader.
Kontroll av bilbeltebruk og riktig sikring
av barn i bil må intensiveres.
Alle foreldre må få informasjon om riktig
sikring av barn i bil. Informasjonen bør finnes på flere språk.
Innkjøpere av transporttjenester må stille
krav til at belter blir brukt – for eksempel ved skoletransport
og transport av funksjonshemmede. Innkjøpere av transporttjenester
må stille krav om kjøretøy med høy sikkerhet.
Krav om alkolås på offentlige kommunikasjonsmidler.
Lovpålagt krav om sitteplass for alle
barn i buss, samt påbud om setebelte. Hver dag reiser nærmere 200 000
barn med buss til skolen. Mens reglene for sikring av barn i bil
er skjerpet, er det fortsatt tillatt med offentlig skoletransport
med strenge sikkerhetskrav til skoleskyssen. Det er urimelig at
barn må stå og sitte usikret i bussen på vei til skolen.
Sikring av bussholdeplasser: Mange ulykker skjer
ved av- og påstigning av bussen. For å forebygge slike ulykker,
må holdeplasser og avkjøringssteder sikres spesielt. Det kan bety spesielle
fysiske tiltak, som ledegjerder, rundkjøringer eller lignende, samtidig
som det må innarbeides gode rutiner som følges opp.
Holdeplasser og parkeringsområder for henting og
bringing av barn til skole, skolefritidsordning og barnehager skal
ha en trafikksikker utforming og lokalisering. Holdeplassene for
skoletransport må utformes slik at elevene i størst mulig grad slipper
å krysse veien eller slik at de har planfri gangvei.
Busser som kjører skoletransport bør merkes med
egne skilt.
Komiteen peker på
at kollektivselskapene selv kan velge å installere alkolås, og bruke
dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere at de leverer
alkoholfri kjøring. Komiteen viser til at det er
utført forsøk med alkolås i offentlig transport, og imøteser en
evaluering fra Samferdselsdepartementet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at resultater fra andre forsøksordninger
med alkolås er lovende. Dette medlem viser til at
en evaluering som Transportøkonomisk institutt har utført på oppdrag
fra det svenske Vägverket, viser at den svenske forsøksordningen
har ført til en langvarig effekt med mindre promillekjøring og trafikkulykker blant
deltakerne.
Dette medlem viser til at erfaringer
med ordningen viser at den er samfunnsmessig lønnsom, jf. TØI-rapport
905/2007 «Forsøk med alkolås i Sverige. Evaluering av forsøksordning
med betinget førerkortinndragning ved promillekjøring».
Dette medlem mener et påbud om
alkolås i offentlige transportmidler bør vurderes innført. Dette
medlem viser til at kjøring i ruspåvirket tilstand er en
viktig risikofaktor i veitrafikken her i landet. Tradisjonelle tiltak
mot promillekjøring som politikontroll og opplysningsvirksomhet
er ikke nok alene. Dette medlem mener derfor det
er behov for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring
reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede
buss- og drosjesjåfører fra trafikken. Dette medlem mener
kostnadene for alkolås bør holdes på et lavt nivå for bruker, slik
at ordningen omfatter flest mulig. Dette medlem mener
regjeringen bør vurdere muligheten for å innføre påbud om alkolås
i private og offentlige transportmidler. Dette medlem mener
det her er behov for ytterligere kunnskap og avgrensninger, og ber
derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte hva angår
et eventuelt påbud av alkolås.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram egen
sak om tiltak for økt bruk av alkolås.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å tilrettelegge
for at folk kan gå, sykle, reise kollektivt og miljøvennlig i byområdene,
samtidig som vi i distriktene tilrettelegger for trygge veier og
gode kommunikasjoner.
Flertallet viser til den framlagte
TØI-rapport 1027/2009 «Gir bedre veier mindre klimagassutslipp?»
som helt klart fastslår at utbygging av store motorveier fører til
økt biltrafikk og økt forurensning. Rapporten er utarbeidet etter
initiativ fra Vegdirektoratet for å kvalitetssikre konklusjonen
i en omstridt SINTEF-rapport som ble utgitt i 2007.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber regjeringen
skjerpe mål og krav om klimagassutslepp og klimavennlige drivstoff
i nytt materiell i kollektivtransporten og nye offentlig eide kjøretøyer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til klimaforliket, samt de mange positive tiltak som foreslås i
dette budsjettforslaget, jf. bl.a. pkt. 3.14.2.1 post 60 Særskilt
tilskudd til kollektivtransporten og satsingen på Transnova som skal
bidra til å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren. Disse
medlemmer vil for øvrig henvise til stortingsmeldingen om
klimapolitikken som regjeringen skal legge fram i 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at klimagassutslippene
fra veitrafikken øker. Dette underbygger at det derfor ikke er nok
at kjøretøy blir mer drivstoffgjerrige dersom vi skal nå målene
for utslippsreduksjon. Regjeringens økning av avgiftene på biodiesel
hemmer dessverre også en meget god utvikling hvor private og offentlige aktører
gikk over til mindre miljøskadelig drivstoff. For å øke etterspørselen
etter miljøvennlige og miljønøytrale drivstoff, og for å bidra som
en pådriver til innovasjon og nye løsninger, mener disse
medlemmer at regjeringen bør innføre krav til at alle nye
drosjer, ferjer, busser, rutebåter og dieseltog skal gå på utslippsfrie
eller klimanøytrale drivstoff innen utgangen av 2012, og at det
innføres krav til at alle nye kommunale, fylkeskommunale og statlige
kjøretøyer går på CO2-fritt eller CO2-nøytralt drivstoff innen utgangen
av 2013.
Disse medlemmer viser til at
partene i klimaforliket understreket behovet for å gjennomføre tiltak
som effektivt begrenser veksten i biltrafikken. Samtidig mener disse
medlemmer at en konsekvens av dette må være at det utvikles
bedre kollektivløsninger som en del av et helhetlig arbeid som på
en effektiv måte kan bidra til endret trafikkmiddelfordeling og
reduserte klimagassutslipp. Disse medlemmer vil også
be regjeringen om å sørge for at det blir utarbeidet statistikk
over direkte og indirekte energiforbruk for de ulike transportformene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at transporttjenesten (TT)
er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport,
som alternativ til kollektivreiser og egen bil. Mange synshemmede
og andre funksjonshemmede er helt avhengige av TT for å kunne leve
et normalt aktivt hverdagsliv. Flertallet er bekymret
over signalene som kommer fra brukerorganisasjonene om at det er
store variasjonene fylkene imellom. Mange opplever ordningen som
utilstrekkelig, noe blant annet medlemsundersøkelsen til Norges
Blindeforbund viser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og bevilgningsforslag om TT-ordningen under statsbudsjettets kap.
1330 post 60. Disse medlemmer vil også vise til sitt
forslag om nasjonale retningslinjer for TT-transporten i Dokument
8:30 S (2010–2011). Disse medlemmer ønsker at krav
om universell utforming skal innfris der dette er hensiktsmessig,
men mener samtidig at det må gjøres vurderinger der kostnader og
nytteverdi ses i sammenheng. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sine merknader om universell utforming i Innst.
S. nr. 300 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at man kan nå raskere
til målet om tilgjengelighet for alle og universell utforming i
transportsektoren ved å benytte anbud fremfor lov. For å gi et bedre
tilbud til brukerne også på øvrige strekninger, foreslår disse
medlemmer å konkurranseutsette persontransporttjenester
med tog. Disse medlemmer vil understreke at rutetabeller
og billettsalg skal være tilgjengelig i samme system, uavhengig
av selskap. Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av at transport- og informasjonsmateriell og stasjonsområder/perronger
er universelt utformet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener en nasjonal TT-ordning for funksjonshemmede
med størst behov kan bidra til et mer likverdig tilbud. Dette
medlem ber derfor regjeringen igangsette et forsøksprosjekt
med piloter i utvalgte fylker, som kan gi erfaringsgrunnlag for
en forbedret nasjonal ordning med et mer enhetlig nasjonalt regelverk. Dette
medlem viser videre til at fylkene ikke er pålagt å rapportere
inn nivå og omfang på TT-tjenester. Dette svekker oversikten over
de faktiske tilbud all den tid finansieringen i dag ligger i rammetilskuddet. Dette
medlem anmoder derfor regjeringen om å sørge for at fylkene
jevnlig rapporterer om TT-tilbudet.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 15 mill.
kroner til en forbedret TT-ordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
fremheve transportløsningene som en viktig bærebjelke for dagens
moderne samfunnsstruktur. Et sterkt fokus på sikkerhet må ligge
til grunn for hvordan vi tilrettelegger for både luftfart, vei-
og jernbanepolitikk og kravene vi stiller til sjøfarten. Samtidig
må samfunnets mål om sikkerhet hele tiden balanseres opp mot samfunnets
behov for effektive kommunikasjonsløsninger og individets bevegelsesfrihet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at staten påtar seg en langt større del av finansieringsansvaret
knyttet til myndighetspålagte tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til klimaforliket
fra 2008 der det ble gitt tilslutning til å styrke belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene:
"Flertallet er enig om at belønningsordningen for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk eller tilsvarende ordning,
skal styrkes. Flertallet er videre enig om at bevilgningen til belønningsordningen
for kollektivtrafikken dobles i statsbudsjettet for 2009, forutsatt
at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for
redusert biltrafikk. Byområder som ønsker å utprøve veiprising,
differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak,
skal prioriteres."
Disse medlemmer viser til at
satsingen på belønningsordningen har vært svært vellykket. I forbindelse
med klimaforliket fra 2008 ble det enighet om en dobling av belønningsordningen
i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer er godt
fornøyde med at regjeringen nå har tredoblet belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Disse medlemmer er
opptatt av å understreke at denne ordninga ikke er ment å belønne
allerede oppnådde resultater, men er ment som et insen-tiv til ytterligere
innsats på området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at «belønningsordningen» for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk
i storbyene er for ensidig fokusert på restriksjoner og ekstra avgifter
på biltrafikken. Disse medlemmer er imot rushtidsavgift
og annen transportskatt som utelukkende har til hensikt å begrense
folk flest og næringslivets muligheter til å benytte veibasert transport. Disse
medlemmer er positive til utviklingen av kollektivknutepunkter
for å lette overgangen mellom transportformene, men ikke hvis dette
fører til enda hardere restriksjoner på utbygging andre steder. Disse
medlemmer viser til sine merknader om storbypakke på 10,22
mrd. kroner og kollektivpakke på 511 mill. kroner i innstillingens
kapittel 2.2.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre er sterkt
kritiske til regjeringens omgjøring av den tidligere svært suksessfulle
belønningsordningen for kollektivtrafikken som nå er i ferd med
å omgjøres til en straffeordning for de byområdene som ikke ønsker
regjeringens alternativ for begrensning av biltrafikken. Disse medlemmer viser
til at regjeringen nå har sendt et nytt forslag for veitrafikkloven
§ 7a på høring, hvor man foreslår å gå bort fra kravet om lokalt
samtykke som forutsetning for innføring av rushtidsavgift, og at
denne skal kunne innføres parallelt med inndriving av andre bompengeprosjekter.
Disse medlemmer mener utvikling
av kollektivknutepunkter og andre intermodale løsninger er viktig
for å få mer transport over fra vei til mer miljøvennlige alternativer. Disse
medlemmer viser til sitt forslag om en egen belønningsordning
for utviklingen av intermodale løsninger / sømløse overganger mellom
ulike transportformer, jf. kapittel 2.2.3.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den svært vellykkede satsingen fra
regjeringen Bondevik II med å få på plass belønningsordningen for
kollektivtrafikk. Dette medlem prioriterer sterkere
satsing enn regjeringen på kollektivtrafikk i de store byene, slik
at bilbruk kan reduseres og kollektivandelen økes, og viser derfor
til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der belønningsordningen
for kollektivtrafikk foreslås økt med 50 mill. kroner.
Komiteen vil styrke
arbeidet med intelligente transportsystemer (ITS), og viser til
at bruken av IKT er viktig for å øke kapasitetsutnyttelsen, effektivisere
transportsektoren og forbedre trafikksikkerheten. Komiteen støtter
regjeringens forslag om å bevilge 1,4 mill. kroner til ITS Norge
i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
samtidig at det er uheldig å koble ITS-satsingen opp imot bompengeinnkreving. Disse
medlemmer er også bekymret over hvordan økt bruk av intelligente
transportsystemer kan utfordre personvernet. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt forslag i Dokument 8:5 S (2009–2010) om
stortingsbehandling av eventuell implementering av EUs og Rådets
direktiv 2006/24/EF («datalagringsdirektivet») i norsk lov.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til det store potensial som
ligger i utviklingen av intelligente kommunikasjonsløsninger (ITS),
og mener regjeringen bør gjennomføre en helhetlig gjennomgang av
ITS. Denne bør ta stilling til hvilke områder og mål den nye teknologien
kan hjelpe oss å realisere, hvordan dette ansvaret skal fordeles
og på hvilke måter de kan gjennomføres.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
utviklingen i nordområdene og Arktis gir utfordringer og muligheter.
Nordområdene forblir derfor regjeringens viktigste strategiske satsingsområde
i utenrikspolitikken og skal også bidra til en positiv utvikling
i de nordligste områdene.
Disse medlemmer understreker
den strategiske betydning som transportinfrastrukturen utgjør for
samfunnsutviklingen i nordområdene. Ved å ut-vik-le en robust, miljøvennlig
og framtidsrettet infrastruktur legges forholdene til rette for å
styrke bosettingen, sikre verdiskapingen og ikke minst styrke samhandlingen
med nabolandene i nord framover.
Disse medlemmer er derfor tilfredse
med at regjeringen følger opp Nordområdestrategien og NTP 2010–2019
med kapasitetsøkende tiltak på Nordlands- og Ofotbanen, ved at flere
prosjekt på E6 gjennom landsdelen igangsettes og at flere nå prosjekteres
i tråd med NTP, og at E105 Hesseng–Storskog igangsettes. Det sistnevnte prosjektet
er av stor betydning fordi man på russisk side har foretatt betydelige
oppgraderinger av veistandarden gjennom de siste årene.
Videre vil disse medlemmer peke
på arbeidet med den strategiske utredningen om infrastrukturbehov
i nord som et viktig grunnlag for kommende Nasjonal transportplan.
Det er lansert mange ulike initiativer om transportinfrastruktur i
nord som blant annet jernbane Narvik–Tromsø. Disse initiativer bør
behandles helhetlig og strategisk. Disse medlemmer har
derfor store forventninger til utredningsarbeidet som blir ferdigstilt
før sommeren 2011.
Disse medlemmer ser det som viktig
å etablere et sterkere samarbeid over landegrensene for å kunne
planlegge en framtidsrettet transportinfrastruktur mellom våre skandinaviske
land og til Russland.
Videre vil disse medlemmer trekke
fram arbeidet med å etablere et transporttilbud på jernbane mellom
Kina og Narvik, NEW-korridoren, og viser til arbeid gjort av Nordland
fylkeskommune og Samferdselsdepartementet i den forbindelse. På
sikt kan denne korridoren være et supplement som kan avlaste andre
korridorer som har kapasitetsproblemer. Ofotbanen vil få større
betydning som godsbane i årene som kommer, både for malmtransport
og annen godstransport. Disse medlemmer understreker
at et transporttilbud i NEW-korridoren må være kommersielt bærekraftig
og at man i første omgang bør utvikle planene om forbindelsen mellom
Narvik og Russland. Dette kan være et godt tiltak for å effektivisere
transporter av fersk fisk til det viktige russiske markedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
den viktige strategiske betydning som transportinfrastrukturen utgjør
for samfunnsutviklingen i nordområdene. Disse medlemmer viser
til sine merknader om Nordområdene i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), kapittel
10.1.2. Disse medlemmer viser til at nordområdene
er det viktigste strategiske satsingsområde for Norge, både av økonomiske, politiske
og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil i forbindelse
med økt næringsvirksomhet i nordområdene vise til sitt representantforslag
Dokument 8:66 S (2009–2010) om å gjennomføre en ekstern, uavhengig utredning
om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger/Kirkenes til det russiske
jernbanenettet. Disse medlemmer viser til sitt forslag om
kystriksvei i nord og i Finnmark i kapittel 3.10.2.3 korridor 8. Disse
medlemmer viser videre til sine merknader om Kirkenes lufthavn under
omtalen i statsbudsjettets kap. 1310 om flytransport. Dette sett
i sammenhang med investeringsbehovet til Avinor AS: Kirkenes lufthavn
trenger å få sprengt bort en større fjellknaus, slik at større fly
kan lande uten begrensninger i fremtiden. Det er her spesielt viktig å
merke seg at selskapet Norwegian planlegger å bruke større fly som
innebærer mer restriktive regler til sikt og landing fra 2014.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å få etablert NEW-korridor: jernbane mellom Kina
og Narvik. Disse medlemmer understreker at et slikt
transporttilbud må være kommersielt bærekraftig. Disse medlemmer viser også
til Prosjekt Ishavsbanen, hvor Finland vurderer å gå i gang med
en utbygging av jernmalm-produksjon og transport av denne fra Kolari/Pajala-området
i Finland til Storfjord kommune i Troms eller Sør-Varanger i Finnmark. Disse medlemmer vil
påpeke at en sunn utvikling i regionen i dag vanskeliggjøres av
begrensninger Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
har pålagt regionen knyttet til bruk av naturressursene, båndlegging
av store områder, og at regionen ikke har utbygd god infrastruktur,
samtidig som den har store avstander.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener godt utbygd infrastruktur
er viktig i hele landet, og at infrastrukturen i nord trenger utvikling
slik at Norge står fram som robust og konkurransedyktig i den internasjonale
utviklingen av nordområdene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser i den forbindelse til sitt forslag under innstillingens
kapittel 3.15.2 om utredning av infrastrukturbehovene i Nordområdene,
der også forlengelse av jernbanen fra Narvik til Tromsø inngår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at sikring av barn i skolebuss skal man ta på høyeste alvor, og
vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i veitrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at 200 000 barn må benytte
skolebuss daglig. Setebelter mangler i mange av skolebussene, og
at ca. 10 000 barn mangler sitteplass. Disse medlemmer mener
at det bør være samsvar mellom kravene til sikring av barn i personbil
og sikkerhet i buss, og viser til at det finnes strenge regler til
sikring av barn i personbil. Disse medlemmer mener
at plikten til skolegang må følges opp av en rett til å komme trygt
til og fra skolen.
Disse medlemmer vil peke på de
store ulikhetene man i dag har mellom de forskjellige fylkeskommunene.
Disse ulikhetene bidrar til at elever i noen fylker har en trygg
skoletransport hvor alle elevene både har setebelte og sete å sitte
på, mens elever i andre fylker verken har sitteplass eller setebelte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen ikke har innført påbud om sitteplass for skolebarn
i skoleskyss med buss. Disse medlemmer viser til
at det ble avholdt en høring i transport- og transportkomiteen 5. mai
2010 om dette temaet i forbindelse med disse medlemmers Representantforslag
65 S (2009–2010) om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker
og forsvarlig skolebusstransport. Disse medlemmer viser
til at Barneombudet og Trygg Trafikk ga sin fulle støtte til Fremskrittspartiets
krav.
Disse medlemmer viser til spørretimen 17. desember
2008 der stortingsrepresentant Bård Hoksrud stilte et spørsmål til
daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete om sikring av
barn i skolebuss. Statsråden svarte «at det i den søte juletid var
lov å ha slike fromme og gode ønsker, og påpekte samtidig at statsråden ikke
var julenissen».
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt forslag i Innst. 292 S (2009–2010), jf. representantforslag
Dokument 8:65 S (2009–2010) om innføring av setebeltepåbud i buss
og sikker og forsvarlig skolebusstransport.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader og forslag under innstillingens
kapittel 3.14.2.4 om en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei,
samt merknader og forslag om en egen «Barnas transportplan» under
kapittel 4.2.3 – transportsikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om bruk av større anbud og entreprenører i innstillingens kapittel
4.9. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader
om lånefinansiering av store sammenhengende samferdselsprosjekt
i innstillingens kapittel 2.2.2. Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at bruk av statlig regulering kan gi betydelige gevinster
knyttet til tidsrammer, kostnader og koordinering, jf. disse
medlemmers merknader om planprosessen i innstillingens kapittel
4.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et for ensidig fokus på antall tilbydere per anleggsprosjekt,
kan føre til at en suboptimalisering ved at hvert enkelt prosjekt blir
for lite. Disse medlemmer påpeker at det er store
kostnads- og planleggingsgevinster ved å bygge lange sammenhengende
parseller på vei- og jernbane. Disse medlemmer ønsker
å legge ut store sammenhengende prosjekter, slik at utenlandske
entreprenører kan delta i konkurransen. Disse medlemmer mener
at det vil være gunstig å la entreprenørene stå for en større del
av prosjektplanleggingen, slik man har gode erfaringer med fra norske
OPS-prosjekter. Disse medlemmer viser til sitt forslag
62 i Innst. 2 S (2010–2011):
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk med
samlet utbygging av store samferdselsprosjekter og bruke statlige
reguleringsmyndighet for å sikre nødvendig planavklaring og full
statlig prosjektfinansiering av forsøkene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller
som bestiller og utfører av tjenester, og viser til at Baneservice opererer
i et marked hvor det er private aktører. Disse medlemmer viser
til følgende merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) til eierskapsmeldingen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre viser til at Baneservice tilbyr entreprenørtjenester
innenfor vedlikehold og nyanlegg av jernbane hovedsakelig for Jernbaneverket.
Baneservice tilbyr også jernbanerelaterte tjenester til private
sporeiere og til trikk og T-bane. Baneservices utfordringer er å
vinne anbudskonkurranser som lyses ut av Jernbaneverket, i konkurranse
med andre selskaper.
Disse medlemmer mener at det
er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller og
utfører av tjenester, og viser dessuten til at selskapet opererer
i et marked hvor det er private aktører.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
verken tok utbytte fra Baneservice AS i 2010 og 2009, og mener at dette
var klokt. Disse medlemmer ønsker å redusere utbyttet
med 18 mill. kroner slik at selskapet kan bli attraktivt for oppkjøp,
jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2011. Disse
medlemmer viser til utbyttereduksjon i Innst. 2 S (2010–2011),
der disse medlemmer også fremmet følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag i innstillingens kapittel 3.15 under
Jernbaneverkets kap. 1350.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i innstillingen kapittel 3.15, under Jernbaneverkets
kap. 1350.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i innstillingen kapittel
3.15, under Jernbaneverkets kap. 1350.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en slik landsomfattende og kvalitetsspesifikk tjeneste som Posten
Norge i prinsippet kan drives av private selskaper. Disse
medlemmer mener Posten må få lov til å utvikle seg i et
konkurranseutsatt marked slik de selv har ønsket. Staten bør ha
ansvar for at en landsomfattende og spesifisert posttjeneste er tilgjengelig,
som en del av en kommunikasjonsinfrastruktur. Disse medlemmer viser
til sine merknader og anmodningsforslag om Posten Norge AS under
kap. 1370 Posttjenester, post 70 Kjøp av post- og banktjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om Posten Norge AS under kap. 1370 Posttjenester,
post 70 Kjøp av post- og banktjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at luftfarten gjennom hele sin virksomhetskjede må baseres på konkurranse
og ønsker å gjeninnføre statlige kjøp av lufthavntjenester på regionalnettet
i tråd med høringsuttalelsen fra NHO Luftfart til NTP 2010–2019. Disse
medlemmer vil i den forbindelse viser til generelle merknader
om luftfart i innstillingens kapittel 2.2.2, samt sine merknader
til kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innenlandske flyruter. Disse
medlemmer viser til sine merknader og forslag i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 48 (2008–2009) Om virksomheten
i Avinor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader til kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innenlandske
flyruter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
sterke tilhengere av likestilling, og mener at denne skal komme
som følge av en naturlig utvikling og ikke som følge av byråkratiske
detaljregler og vedtak. Disse medlemmer påpeker at
det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre
gårsdagens likestillingspolitikk. Dette bekreftes ikke minst ved
at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener at et individ som har fått et arbeid eller
en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner,
nedvurderes av samfunnet. Disse medlemmer mener kvotering
er svært diskriminerende. Det er krenkende for en kvinne å vite
at når hun skal ha en plass i et styre, så er det kjønn det kommer
mest an på, og ikke kompetanse og egnethet.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at staten må ta i bruk det handlingsrommet som finnes i norsk økonomi framover.
Dette vil kreve økt anvendelse av andre finansierings- og organisasjonsmodeller
som for eksempel prosjektfinansiering og offentlig-privat samarbeid
– OPS.
Flertallet viser til at OPS kan
innebære ulike finansieringsmodeller. Innenfor samferdselsområdet
har mønsteret vært at private har finansiert prosjektet i utbyggingsfasen,
og mottar avtalefestet godtgjørelse over 25 år. På denne måten blir
OPS-prosjektet i realiteten likevel fullfinansiert av den offentlige
oppdragsgiveren. Uavhengig av dette har også bompengebidrag fra
et selvstendig bompengeselskap bidratt til den statlige finansieringen.
Dette selskapet er i den norske OPS-modellen et selskap uavhengig av
OPS-selskapet. I andre land er det mer vanlig at disse funksjonene
ivaretas av samme selskap, som gis en konsesjon for å løse en bestemt
oppgave innenfor et bestemt tidsrom.
Flertallet vil fremheve at også
risikofordeling er et viktig element for bruk av OPS-løsninger. OPS
gir en avklart fordeling av risiko og ansvar mellom oppdragsgiver
og leverandør. Dette sikrer det offentlige en mye større grad av
kontroll og risikoavdekking, og ved at ansvaret ved eventuelle overskridelser
overføres til OPS-selskapet.
Flertallet har registrert at
eksemplene med overskridelser i offentlige byggeprosjekter er mange,
og at dette er et ansvar som må bæres av selskapet i en OPS-organisering.
Flertallet har også merket seg
de klare anbefalingene fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, en
rekke fagorganisasjoner og næringsorganisasjoner som alle er positive
til å gå videre med OPS som organisasjons modell innenfor norsk samferdsel.
Flertallet vil vise til at OPS-modellen
har vært brukt på tre store prosjekt i Norge med stor suksess. Særlig
byggetid ned mot det halve i forhold til tradisjonell byggemåte
fremheves i en evalueringsrapport fra TØI/Dovre. Flertallet har
videre merket seg en rapport fra revisjonsselskapet KPMG som oppsummerer
erfaringer fra land med større erfaring med denne organiseringen, og
som viser besparelser på 10–18 pst.
Flertallet peker på at rapporten
drøfter om OPS er en økonomisk rimeligere fremgangsmåte. Flertallet vil
i denne sammenheng peke på at denne vurderingen ikke bare må avgrenses
til statsfinansene. Flertallet mener vurderingen
må omfatte den totale samfunnsøkonomiske lønnsomhet, der også positive
virkninger for næringslivet, trafikksikkerhet osv. på grunn av raskere
realisering vektlegges. Flertallet kan ikke se at
liknende vurderinger er gjort av Samferdselsdepartementet, og at
regjeringens avvisning av OPS som prosjektfinansieringsverktøy således
framstår lite konsistent.
Flertallet vil ha raskere realisering
av viktige samferdselsprosjekt og mest mulig igjen for investeringene,
og går inn for at langsiktige og forutsigbare finansieringsordninger
for store nye prosjekter må benyttes fremover.
Flertallet peker på at dette
betyr tidligere tilgang til en bedre vei. Flertallet vil
også vise til at det har vært observert omfattende innovasjon på
områdene gjennomføringsstrategi, prosjektorganisering, kontraktsstrategi
og prosjektfinansiering. OPS-modellen gir sterke insentiver til
de private aktørene, fordi aktørene i tillegg til ansvar for produktiviteten,
også er tildelt ansvaret for mengder og ytelse i levetida. Erfaringene
så langt peker i retning av at dette er en mer hensiktsmessig risikofordeling
enn tradisjonell modell.
Flertallet viser til at den viktigste
positive egenskapen med privat finansiering er uavhengigheten av
årlige offentlige budsjetter. En slik uavhengighet kan imidlertid
også realiseres på andre måter, eksempelvis gjennom prosjektfinansiering.
Ved bruk av prosjektfinansiering vil en imidlertid ikke oppnå gunstige
effekter som kommer av at profesjonelle private investorer og långivere
stiller krav til styringen av prosjektene.
Flertallet registrerte at regjeringen
i budsjettforslaget for 2007 på side 102 i «Gul bok» (St.prp. nr.
1 (2006–2007)), la prosjektfinansiering dødt uten at det var definert
hva man la i det. Prosjektfinansiering kan blant annet være en totalbevilgning,
der man oppnår fordelen det representerer at man har fullfinansiering
fra start.
Flertallet peker på det omfattende
behovet for infrastrukturinvesteringer og vedlikehold. I denne sammenheng
er det flere grep enn OPS som kan og bør vurderes. Flertallet vil
derfor anmode om at regjeringen åpner for både mer OPS og prosjektfinansiering
eller andre alternative finansierings- og organiseringsformer.
Flertallet vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om OPS-finansiering
og -organisering for følgende prosjekter i 2011:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide egen sak om
både vei- og jernbaneprosjekter som etter en faglig vurdering, kan
være egnet for offentlig-privat samarbeid (OPS).»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide egen sak om
vei- og jernbaneprosjekter som etter en faglig vurdering kan være
egnet for alternative finansierings- og organiseringsformer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i dag er bundet opp betydelige beløp av vederlag til prosjekter bygget
etter OPS-modellen. For 2011 er det foreslått en bevilgning på hele
443 mill. kroner. I tillegg er det lagt til grunn at det skal benyttes 200
mill. kroner i bompenger. Dette er i henhold til inngåtte avtaler
med OPS-selskapene.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre mest mulig infrastruktur for skattebetalernes penger.
Det kan ikke dokumenteres at OPS-modellen gir kortere byggetid eller
kostnadsreduksjoner. Disse medlemmer viser i denne
forbindelsen til Transportøkonomisk institutt og Dovre International,
Evaluering av OPS i vegsektoren, rapport 890/2007:
«Effektiviseringsgevinstene ved bruk av totalentreprise,
sammenkobling av bygg/drift/vedlikehold, økt prosjektstørrelse og
justeringer i gjennomførings- og styringsmodeller kan gjennomføres
uavhengig av privat finansiering.»
Et eksempel på et prosjekt med like god framdrift
som OPS-prosjekt er E6-utbyggingen fra Gardermoen til Kolomoen.
I tillegg er vi ikke i en situasjon hvor staten mangler kapital,
og disse medlemmer mener derfor at det i handlingsprogrammet
2010–2013 ikke er ønskelig å benytte OPS-modellen i videre utbygging
av infrastrukturen.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen Stoltenberg
II har gitt vesentlig økt prioritet til vedlikehold og investering
i offentlig infrastruktur. Innenfor de budsjettrammer handlingsregelen
tilsier, har regjeringen realisert et kraftig løft for veg og jernbane.
Gjennom NTP 2010–2019 tar regjeringen sikte på å bruke i alt 322
mrd. kroner over statsbudsjettet til utbygging, drift og vedlikehold
av veg- og jernbanenettet og til tiltak i havner og farleder. Dette
er 100 mrd. kroner (45 pst.) mer enn planrammen i NTP 2006–2015,
lagt fram av regjeringen Bondevik II. Regjeringen vil fase satsingen
på samferdsel så raskt som mulig inn i økonomien innenfor de begrensninger
et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Bevilgningene i 2010 innebar
en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden.
Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2011
og foreslår at bevilgningene til veg og bane øker med 2,5 mrd. kroner
fra saldert budsjett 2010. Dette er basert på en jevn opptrapping
av bevilgningsnivået i perioden 2011–2013. Dette viser at det er
mulig å realisere en økt samferdselssatsing innenfor dagens system.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se på mulighetene for prosjektering, bygging, drift og vedlikehold
i sammenheng og en annen risikodeling enn i tradisjonelle utbyggingsprosjekter. Disse
medlemmer mener det er hensiktsmessig å rette fokus mot
hvordan erfaringene på prosjektene som nå er i gang (E16 over Filefjell,
E6 vest for Alta og Nytt dobbbeltspor Oslo–Ski), kan overføres til
hele virksomheten i transportsektoren innenfor gjeldende ansvarsdeling
og budsjettsystem. Disse medlemmer mener det ikke
er nødvendig å OPS-finansiere utbyggingsprosjekter for at det skal
være mulig å se utbygging, drift og vedlikehold av en veg- eller
jernbanestrekning i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak
om finansieringsverktøy til bruk ved investeringer innenfor samferdselssektoren.
Stortinget legger til grunn at dette skjer uavhengig av behandling
av ny Nasjonal transportplan.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bompengefinansiering, som regjeringen i stor grad benytter
seg av, i mange tilfeller er en ugunstig løsning samfunnsøkonomisk
sett og ikke en nødvendig del av en OPS-løsning. Disse medlemmer mener
at det er viktigere enn noen gang at deler av avkastningen av landets
formue investeres i innenlands realkapital uten risiko. Disse
medlemmer viser til Statens vegvesens internavis «Vegen
og Vi» fra 5. november 2009, der det kommer frem at det er lagt
opp til 65 mrd. kroner i bompengefinansiering i perioden 2010–2019. Disse
medlemmer viser til at dette med innkrevingskostnader vil
komme opp i over 80 mrd. kroner, og at det i tillegg kommer bompenger
på fylkesveiene, jf. svar på spørsmål 269 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 15. oktober 2009. Disse medlemmer mener
dette er en uheldig utvikling og helt unødvendig. Disse medlemmer viser
til at dette kommer på toppen av de over 50 mrd. kronene som Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar fra bilistene i form
av avgifter på bil og drivstoff.
Disse medlemmer mener at samferdselsmessig
infrastruktur skal finansieres av staten, og påpeker at offentlig
privat samarbeid (OPS) kan gi god effekt ved bygging og drift av
anlegg. Disse medlemmer påpeker at OPS først og fremst er
et organiseringsverktøy, og ikke et finansieringsverktøy, og at
bruk av OPS-løsning på ingen måte gjør bruk av bompengefinansiering
nødvendig. Disse medlemmer viser til at OPS-modellen
gir sterke insentiver til de private aktørene, fordi man i tillegg
til ansvar for produktiviteten, også er tildelt ansvaret for mengder
og ytelse i levetiden. Disse medlemmer viser til bruk
av OPS-kontrakter kan medføre at utbygger velger å bygge en bedre
og dyrere vei, for derved å minimere fremtidige vedlikeholdsutgifter
i avtaleperioden. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til NRKs oppslag «– Bygger bedre veier i Polen» fra 29. juli
2009. Erfaringene så langt fra blant annet E18 Kristiansand–Grimstad
peker i retning av at OPS gir en mer hensiktsmessig risikofordeling
enn tradisjonell modell. Disse medlemmer viser til
at den viktigste positive egenskapen med privat finansiering er uavhengigheten
til årlige offentlige budsjetter. Dette kan imidlertid også realiseres
på andre måter, eksempelvis gjennom prosjektfinansiering. Ved bruk
av prosjektfinansiering vil en imidlertid ikke oppnå gunstige effekter
som kommer av at profesjonelle private investorer og långivere stiller
krav til styringen av prosjektene.
Disse medlemmer vil videre fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak der bruk av
statlig fullfinansierte OPS-prosjekter vurderes på strekninger:
E39 Kristiansand–
Sandnes
E6 Otta–Vindalsliene
E6 Selli/Steinkjer–Fauske
Rv. 4 Gjelleråsen–Gran og Jaren–Mjøsbrua
Rv. 35 Hokksund–Hønefoss–Kløfta
Rv. 2 Kløfta–Kongsvinger–Magnor/Riksgrensen
E6 fergefritt ved Tysfjord
E6 Åsen–Vist
E18 Oslo–Riksgrensen/Ørje
E6 Lillehammer–Ringebu
E6 Kolomoen–Lillehammer
E134 Drammen–Haukeli–Bergen med tilførselsveier
E6 Alta–Lakselv
E6 Korporals bru–Jaktøya
E18 Langangen–Dørdal
E6 Ringebu–Otta
E18 Gulli–Langåker/Bommestad
E16 Bjørum–Hønefoss
E6 Dal–Minnesund–Skaberud
Rv. 25 Hamar–Løten og rv. 3 Løten–Elverum
E136 Dombås–Ålesund
E18 Tvedestrand–Dørdal
E39 Rogfast
E18 Tvedestrand–Arendal
Rv. 555 Sotrasambandet
Rv. 23 Dagslett–Linnes–Lier
E39 Orkanger–Klett (E6)
E39 Svegatjørn–Rådal
Rv. 13 Øvre Granvin–Voss grense/Mønshaug–Palmafoss,
inkl. rassikring (Skjervet)
E6 Kvithamar–Åsen»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser også til sine merknader og
forslag i Innst. S. nr. 300 (2008–2009):
«Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker å ta i bruk offentlig-privat samarbeid (OPS) i
lang større grad enn hva som har vært gjort i Norge tidligere. De
erfaringer vi har med OPS, har vist at veistrekninger som lenge
har vært på planleggingsstadiet, har latt seg utbygge raskere enn
med tradisjonell finansiering. Dessverre har Regjeringen ikke benyttet
seg av OPS i samferdselsutviklingen i inneværende stortingsperiode.
Disse
medlemmer vil særlig vise til følgende fordeler med OPS:
Halvert utbyggingstid
Garanterte utbyggingskostnader – ingen
budsjettsprekker
Sannsynligvis 5–15 pst. rimeligere utbygging enn
ved tradisjonell utbygging
Bygging av høy kvalitet ved at utbygger
selv skal vedlikeholde
Drift og vedlikehold i 25 år inkluderes
i kontrakten
Årlige utbetalinger til utbygger i 25 år
gjør at veien forblir av høy kvalitet i hele perioden
Ingen utbetaling til utbygger før veien
står ferdig
Sammenhengende utbygging av lange strekninger
Utnytter private utbyggeres kompetanse, kreativitet
og fleksibilitet.»
Disse medlemmer vil peke på at
det er nødvendig med en sterkere satsing på fleksible samferdselsløsninger,
som gjør det enklere å kombinere ulike transportmidler. Erfaringene
fra de første prosjektene med offentlig-privat samarbeid (OPS) er
så gode, bl.a. med halvert byggetid og bedre kostnadskontroll, at disse medlemmer mener
modellen bør videreføres på egnede strekninger innenfor vei- og
jernbaneutbygginger. Disse medlemmer ønsker at det
skal legges opp til å iverksettes 3–5 OPS-prosjekter årlig. For
2011 foreslår derfor disse medlemmer å bevilge 200
mill. kroner til planlegging av OPS. Disse medlemmer ønsker også
å igangsette følgende veistrekninger som OPS-prosjekter i 2011:
E39 Bergen–Os, E18 Østfold, og E6 hensiktsmessige parseller mellom
Trondheim og Lillehammer, rv. 2 Nybakk–Kongsvinger og E6 vest for
Alta. For jernbane ønsker disse medlemmer å vurdere
igangsetting av følgende strekninger i 2011: Eidangerparsellen og
Meråkerbanen.
Disse medlemmer foreslår derfor:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram
en vurdering/utredning om nyanlegget Eidangerparsellen på Vestfoldbanen,
og elektrifisering/utbedring av Meråkerbanen som OPS-prosjekter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 300 (2008–2009):
«Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres transportplan,
og vil starte følgende prosjekter som offentlig-privat samarbeid
(OPS) i perioden 2010–2019 (ikke i prioritert rekkefølge):
E18 Akershus–Svenskegrensen
E18 Mosseveien ("Mosseveien i tunnel")
E18 Oslo–Asker ("Vestkorridoren")
E18 Vestfold/Telemark/Aust-Agder*
Rv. 2 Kløfta–Kongsvinger (gjenstående)
Rv. 3 Østerdalen*
E16 Valdres–Filefjell
E6 i Akershus, Hedmark og Oppland*
E6 Trondheim–Oppland grense*
E16 Bjørum–Skaret–Hønefoss (Sollihøgda)
Rv. 7 Sokna–Ørgenvika
E134 Damåsen–Saggrenda
E134 Røldal–Haukeli
E39 Kyststamveien*
Rv. 550 Sotrasambandet
E16 Arnatunnelen
E136 Ålesund–Oppland grense*
Rv. 714 Orkanger–Hitra
Rv. 17 Asphaug–Namsos
Saltenpakke 2
E6 vest for Alta
E105 Kirkenes–Russland grense
Prosjekter merket *: Oppdelt i hensiktsmessige enkeltstrekninger.
Disse
medlemmer vil fremme forslag om de enkelte prosjektene som
OPS-prosjekt under korridorene i kap. 10.3.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det står følgende i Prop. 1 S (2010–2011) på Samferdselsdepartementets
område:
«Vinteren 2009/2010 var preget av langvarige kuldeperioder
i deler av landet som vanligvis har relativt milde vintre. Dette
har medført mer omfattende skader på veikropp og veidekker enn det som
er normalt. Klimaendringene har resultert i økende drifts- og vedlikeholdskostnader
som følge av hyppige skader fra økt nedbør og flom.»
Disse medlemmer viser til at
det i svar på spørsmål 384 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 11. oktober 2010 kommer frem at det ikke er tatt høyde
for klimaendringer i regjeringens forslag til statsbudsjettet for
2011. Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen
i Prop. 1 S (2010–2011) prøver å bortforklare den fremtidige veksten
i vedlikeholdsetterslepet med klimaendringer. Disse medlemmer påpeker
at den forventede veksten i vedlikeholdsetterslepet tvert imot skyldes
at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i
forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019 ikke har satt av
nok midler til verken investeringer eller løpende vedlikehold. Disse
medlemmer viser til vedlikeholdsetterslepet vil forverres
ytterligere ved at regjeringen 1. januar 2010 overførte over 17 000
km med dårlig vedlikeholdte veier fra staten til fylkene. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at det er nødvendig å
ta hensyn til ulike fremtidige scenarioer når det gjelder klimaendring,
når det skal investeres store beløp i infrastruktur som er ment
å vare i hundrevis av år.
| | | | (i 1 000 kr) |
Kap. | Betegnelse | Saldert budsjett
2010 | Forslag
2011 | Pst. endr.
10/11 |
1062 | Kystverket | 2 748 330 | 2 320 548 | -15,6 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 49 200 | 42 680 | -13,3 |
| Sum kategori 16.60 | 2 797 530 | 2 363 228 | -15,5 |
Kystforvaltning utgjør i 2011 om lag 54 pst.
av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Arbeidet på området
omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, forebyggende sjøsikkerhet,
beredskap mot akutt forurensning og håndtering av vrak. Programkategori
16.60 Kystforvaltning omfatter bevilgninger til Kystverket, Samfunnet
Jan Mayen og Loran-C og tilskudd til Redningsselskapet.
For kapitler og poster som ikke er nevnt i det
etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning. Kap. 5575 Sektoravgifter
under Fiskeri- og kystdepartementet behandles av finanskomiteen under
rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1062 | 2 748 330 | 2 320 548 | 15,6 |
Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 1 376,508
mill. kroner i 2011, en reell økning på 80,4 mill. kroner. Av dette
er 30 mill. kroner knyttet til økt bevilgning til slepebåtberedskap, 20
mill. kroner til utredning og etablering av BarentsWatch, 4,5 mill.
kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 0,9 mill. kroner
til transportplanlegging og 25 mill. kroner til styrket beredskap
mot akutt forurensning.
Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med
194,35 mill. kroner i 2011. I 2011 foreslås bl.a. bevilgningen til
håndtering av U-864 redusert fra 630 til 50 mill. kroner for å dekke
kostnader knyttet til videre utredninger og kvalitetssikring i 2011.
Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget
med 477,75 mill. kroner i 2011. Bevilgningen på posten foreslås
økt reelt med 8,8 mill. kroner i 2011 sammenlignet med saldert budsjett 2010.
Økningen er i sin helhet knyttet til økte bevilgninger til havner
og farleier.
Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold forslås
bevilget med 172,99 mill. kroner i 2011. Posten foreslås økt reelt
med 51,7 mill. kroner i 2011 sammenliknet med saldert budsjett 2010. Økningen
er knyttet til økt bevilgning på 30 mill. kroner til fartøyfornying,
1,7 mill. kroner til fornying av utstyr på sjøtrafikksentraler og
20 mill. kroner til navigasjons- og meldingssystemer.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget
med 55,65 mill. kroner i 2010, noe som innebærer en realøkning på
22,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010.
Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget
med 43,3 mill. kroner i 2010, en økning på 1,3 mill. kroner sammenliknet
med saldert budsjett 2010.
Komiteen viser til
at Kystverkets tre hovedmål er å bidra til effektiv sjøtransport,
sikre trygg ferdsel i norske farvann og hindre eller begrense miljøskader
som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk
territorium. Komiteen viser til at budsjettposten
støtter oppunder målsettingene for Kystverket, gjennom at budsjettposten
omfatter bevilgninger til drift av navigasjonsinstallasjoner, losing,
trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning,
drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og
Kystverkets administrasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Norge har en langstrakt kystlinje der
forholdene i utgangspunktet ligger svært godt til rette for sjøveis
transport. Flertallet mener derfor at båt som transportmiddel
er en viktig del av norsk samferdsel, og at sjøen i motsetning til
motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov. Flertallet viser
til at sjøtransport imidlertid stiller høye krav til effektive havner
og godt utbygget landbasert infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfredse
med at bevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan under Fiskeri-
og kystdepartementet styrkes. Disse medlemmer er
også tilfredse med at det foreslås å bedre vilkårene for sjøtransporten
ved å redusere kystavgifta og bedre den maritime infrastrukturen,
og at nordområdetiltaket BarentsWatch realiseres. Bevilgningen til
oppfølging av Nasjonal transportplan under Fiskeri- og kystdepartementets
ansvarsområde økes med 88,8 mill. kroner. I tillegg foreslås avgiftsnivået
redusert med 29,2 mill. kroner, gjennom en reduksjon av kystavgiften.
Samlet innebærer dette en styrking av oppfølgingen av Nasjonal transportplan
med 118 mill. kroner på Fiskeri- og kystdepartementets område. Fiskeri-
og kystdepartementets budsjettforslag for 2011 har en totalramme
på 4,4 mrd. kroner.
Økningen fordeles med 8,8 mill. kroner til fiskerihavner
og farleder, 22,9 mill. kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak,
4,5 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 20
mill. kroner til navigasjons- og meldesystemer og 2,6 mill. kroner
til fornying av utstyr ved sjøtrafikksentralene og transportplanlegging.
For å ta høyde for sluttfinansiering av et nytt anleggs- og oljevernfartøy
foreslås det å øke bevilgningen til fartøy med 30 mill. kroner til
76 mill. kroner i 2011.
Det foreslås å øke bevilgningen til beredskap mot
akutt forurensning med 25 mill. kroner i 2011, og disse medlemmer viser
til at det, basert på erfaringer fra aksjoner de siste årene, foreslås
at disse midlene blant annet brukes til å øke kompetanse hos Kystverket
og hos interkommunale utvalg mot akutt forurensning som blir satt
inn ved aksjoner. Disse medlemmer viser også til
at det foreslås avsatt midler til en rammeavtale for fiskefartøy
og andre egnede fartøy tilknyttet de statlige oljeverndepotene langs
kysten, og mener dette et en klok tilnærming til denne utfordringen.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen vil foreta en ny og samlet vurdering av den nasjonale
slepebåtberedskapen. I påvente av utredningen foreslås det at den
etablerte slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet videreføres. Disse
medlemmer er tilfredse med at det foreslås at slepebåtberedskapen
på Vestlandet styrkes gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir
bedre tilgjengelighet av sleperessurser i regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om bygging
av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i revidert nasjonalbudsjett
for 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S.
nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi
og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet
til effektiv sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret 2012.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem handlingsplan
for håndtering av alle skipsvrak langs norskekysten.»
«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret
for havner og farleder fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at økt satsing på landforsyning
av strøm i havner både kan redusere klimautslipp og gi bedre lokal
luftkvalitet i flere byer. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen vurdere muligheten for et samarbeid med havneeierne
om tiltak som fremmer tilførsel av strøm fra land for skip som ligger
ved kai.
Komiteen viser til
at økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side gir
nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til et økende behov for sjøsikkerhet og beredskap i hele regionen.
Økt virksomhet innenfor olje- og gass-området etter at delelinjeavtalen
med Russland ble inngått. Og økt skipstrafikk. Disse medlemmer viser
til at issmeltingen i Arktis skjer desidert hurtigst langs den euroasiatiske
kyst. Dette medfører at skipstransport over nordøstpassasjen skjer
langt hurtigere enn forventet, og selv om denne farleden ikke kan
brukes hele året, så ble det sist sommer transportert jernmalm fra
Kirkenes til Kina med båt gjennom nord-østpassasjen. Mulighetene
for å transportere store mengder gods fra Kina, Korea og Japan gjennom
disse farledene er stor, og slik disse medlemmer ser
det, er det på høy tid at det kommer på plass statlige utredninger om
beliggenheter for havner som også kan knyttes opp til veg og bane
i nord.
Komiteen ser på merking
av farleder og oppgradering av navigasjonsinstallasjonene som en
viktig del av det ulykkesforebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det nå er 10 år siden Sleipnerulykken. En del forbedringer
er gjort for å sikre farleden for hurtigbåter langs kysten, men
mye gjenstår. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med en egen
plan om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking
av farleder.»
Komiteen legger vekt
på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor
legges inn på å forebygge forurensning. Komiteen mener
at det er viktig å ha et system med kort responstid og moderne utstyr
for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti påpeker at WWF gjør et viktig arbeid
knyttet til opplæring av frivillige mannskaper innen oljevernberedskap
i strandsonene gjennom prosjektet «Ren Kyst», og at frivillig oljevernberedskap
rykket inn på kort varsel etter «Full City»-havariet utenfor Langesund. Disse
medlemmer viser til at prosjektet «Ren Kyst» gir mye oljevernberedskap
for pengene, og mener derfor at frivillige krefter har en naturlig
plass innenfor oljevernberedskapen i fremtiden også.
Disse medlemmer ønsker samarbeidsavtaler om
oljevern med aktører som ferdes langs kysten, for eksempel Hurtigruten,
Redningsselskapet, fiskeflåten og handelsflåten. Disse medlemmer ser
for seg at slike samarbeidsavtaler kan føre til bedre oljevern ved
at staten ved en akutt katastrofesituasjon betaler de private aktørene
for oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at oljevernberedskapen har vært nedprioritert i Norge i en årrekke,
samt sitt forslag for å bøte på dette i Dokument 8:13 S (2009–2010)
om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Komiteen mener at
en effektiv offentlig sektor er svært viktig for at vi skal klare
å møte de ønsker og behov befolkningen har til gode velferdstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter
mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte
innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges
utgifter.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne
ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet,
på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering
og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse
dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Disse medlemmer ønsker på denne
bakgrunn å kutte posten med 68 825 000 kroner i forhold til regjeringens
opplegg, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett
2011.
Komiteen viser til
at budsjettposten omfatter bevilgninger til aksjoner for å bekjempe
akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved
fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten. Komiteen registrerer
at regjeringen foreslår å redusere posten fra 740,7 mill. kroner
i saldert budsjett 2010 til 194,4 mill. kroner i budsjettforslaget
for 2011. Komiteen viser videre til at Fiskeri- og
kystdepartementet får fullmakt til å kunne utgiftsføres inntil 15
mill. kroner ut over bevilgningen for å bekjempe akutt forurensning.
Komiteen viser til at bevilgningen
på posten i 2010 dekket 630 mill. kroner til håndtering av vraket
etter ubåten U-864 og 140 mill. kroner til fjerning av vraket «Murmansk». Komiteen registrerer
at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til håndteringen
av U-864 til 50 mill. kroner knyttet til kostnader til videre utredninger og
kvalitetssikring i 2011, og at bevilgningen til fjerningen av «Murmansk»
er redusert til 110 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
svært skuffet over regjeringens håndtering av saken om heving av
ubåten U-864, med sin livsfarlige kvikksølvlast, utenfor Fedje i Hordaland. Flertallet mener
alt lå godt til rette for å gå videre med planene om heving av vraket og
den livsfarlige lasten. Flertallet mener regjeringen
gjorde en fullstendig helomvending, og gikk bort fra løftet de hadde
gitt lokalbefolkningen og andre som er engstelige for hva kvikksølvlekkasje
og påvirkning på det marine miljøet vil bety. Flertallet frykter
at når regjeringen nok engang reduserer denne posten så har man
i realiteten lagt hele saken på is. Flertallet vil
påpeke at dette er stikk i strid med hva statsråden og representanter
for regjeringspartiene hevdet så sent som under behandlingen av
revidert statsbudsjett for 2010. Flertallet minner
om at det fra disse ble lovet en avklaring og fremdrift i statsbudsjettet
for 2011. Flertallet konstaterer at regjeringen nok en
gang bryter sine løfter i denne saken
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks legge fram
en tidsplan med sikte på å gjennomføre en heving av U-864 og dens
farlige last i havet utenfor Fedje.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener kvikksølvlasten
må fjernes med så liten risiko som mulig, og med de ressursene som
er nødvendig for å sikre god framdrift. Regjeringens beslutning
om heving står fast. Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen følger opp Stortingets vedtak ved at Kystverket
har fått i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning for håndtering
av vraket. Arbeidet er igangsatt, og det tas sikte på at utredningen
skal være ferdig vinteren 2010/2011. Utredningen skal deretter gjennomgå
ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2011 orientere Stortinget om den
videre framdrifts-planen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
satse på et mindre antall nasjonale havner med riksveitilknytning,
og viser til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse
medlemmer vil derfor definere følgende havner som nasjonale
stamhavner: Moss, Oslo, Drammen/Hurum, Larvik/Grenland, Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Bodø, Narvik,
Tromsø og Kirkenes. Disse medlemmer vil legge vekt
på at disse havnene får utvikle seg som knutepunkter mellom ulike
transportformer. De øvrige havnene beholder benevnelsen stamnetthavn.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009),
om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak
knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, samt tilsvarende forslag
i denne innstillingen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn øke bevilgningene i posten med 25 mill. kroner, jf. forslag
til alternativt budsjett. Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at disse medlemmer setter av en investeringsramme til kystformål
på 300 mill. kroner i kap. 1380 post 64.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Stad skipstunnel er omtalt i Prop. 1 S (2010–2011), der det
kommer frem at arbeidet med ekstern kvalitetssikring KS1 og KS2
er forsinket, men at det legges opp til å ferdigstille kvalitetssikringen
av konseptvalg (KS1) i 2011.
Flertallet viser til at Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet felles forslag om prosjektering
av Stad skipstunnel i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), Innst. 13 S
(2009–2010) og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011
i Innst. 350 S (2009–2010).
Flertallet viser til at tunnelen
har blitt utredet og prosjektet kvalitetssikret i 21 år, men skal
nå utredes og kvalitetssikres nok en gang. Flertallet vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede prosjektet Stad
skipstunnel som OPS-prosjekt.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
arbeidet er i rute i forhold til tidsplanen som er estimert i NTP 2010–2019.
Disse medlemmer viser til merknad
om OPS i kapittel 4.13.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
kjent med at Kystverket har gjennomført geotekniske, miljømessige
og marinarkeologiske undersøkelser for områdene i og ved Steinvågsundet
i Ålesund. I forbindelse med at man nå i 2011 skal utdype hovedleden
over Lepsøyrevet (1700x100 m), skal mye av massene fra Lepsøyrevet
benyttes til utfylling av Ålesund havn sitt anlegg på Flatholmen.
Flertallet er gjort kjent med
at det for å få på plass en helhetlig prosess og optimal utnytting av
masser og utstyr, må man vurdere å prioritere de mindre prosjektene
i og ved Steinvågsundet til gjennomføring samtidig eller i direkte
tilknytning til utdypingen av farleden over Lepsøyrevet. Flertallet vil
derfor be om at dette gjennomføres i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget til bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
påpeke at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre uttalte følgende i sine merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for 2009:
«Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing
på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet
i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge
forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat
med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning,
dersom uhellet først er ute.»
Dette flertallet påpeker at regjeringspartiene Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derimot hevdet at regjeringen
systematisk hadde styrket oljevernberedskapen, og avfeide opposisjonspartienes
velbegrunnede bekymring. Miljøvernminister Erik Solheim sa i Stortinget
18. juni 2009 at det ikke er behov for statlig slepebåtberedskap
i Sør-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Representantforslag 13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik
og Harald T. Nesvik om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap,
som inneholder følgende delforslag:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge
frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende
finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.»
«Stortinget
ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten
med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert
på seilingsleden langs kysten.»
«Stortinget ber Regjeringen
legge frem en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning,
utstyr og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå
ved alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier
slik beredskap.»
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en grundig ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen
i forbindelse med «Full City»-havariet utenfor Langesund.»
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem plan
med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse
av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets
egne fartøyer for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
offentlige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp,
rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres
av Riksrevisjonen.»
Disse medlemmer øker på denne
bakgrunn bevilgningen med 50 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets
forslag til alternativt statsbudsjett 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er et økende behov for slepebåtkapasitet
i Nord-Norge sett i lys av aktiviteten på sokkelen, samt frakt av
olje fra Russland. Dette medlem viser derfor til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det avsettes 20 mill.
kroner til økt beredskap og slepebåtaktivitet i nordlige havområder.
Komiteen vil fremheve
betydningen av gode fiskerihavner og farleder. Dette er infrastruktur som
har stor betydning for næringslivet langs kysten. Overgang til nye
og ofte større fiskefartøy krever større dybde i havnene. Anløp
av større fraktefartøy for transport av fisk og fiskeprodukter krever
også større dybde og bedre manøvreringsareal i havnene, og strengere krav
til miljøopprydding øker kostnadene ved fordypning av havner der
det er forurensede bunnsedimenter. Regjeringen ivaretar behovene på
dette området med å styrke bevilgningen til havner og farleder.
Komiteen støtter forslaget til
bevilgning for 2011 der det foreslås en bevilgning på 55,65 mill.
kroner. Dette innebærer en realøkning på 22,9 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2010.
Komiteen gir også sin tilslutning
til en engangsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten, jf.
eget forslag til romertallsvedtak.
Komiteen viser til
at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og
er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter
at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser
til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom
offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR
som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer
frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til
sjøs.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag
til bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Redningsselskapet gjør en svært viktig innsats på sjøen for
å redde mennesker og materiell fra ulykker. Dette flertallet viser
til at Redningsselskapet i 2010 har bidratt ved en rekke havarier
langs kysten, og at Redningsselskapet også er en del av ryggraden
i oljevernberedskapen langs kysten.
Dette flertallet viser til den
imponerende «1. linje tjeneste» Redningsselskapet yter i svært mange
havarier og motorstans-tilfeller langs kysten, fordi skøytene befinner
seg langs hele kysten. Dette flertallet konstaterer
at dette er hendelser vi ikke hører så mye om, nettopp fordi Redningsselskapet
er raskt på plass med sleper om bord i havaristen, og store katastrofer
avverges/kontrolleres til større slepefartøy kommer til unnsettning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2008–2009) verken kompenserte
for prisstigning på drivstoff og vedlikehold, eller for den generelle
prisstigningen, og at dette ikke ble rettet opp i Prop. 1 S (2009–2010)
eller Prop. 1 S (2010–2011). Disse medlemmer vil
øke bevilgningene til Redningsselskapet med 30 mill. kroner utover
regjeringens forslag i sitt alternative budsjett, bl.a. for å sikre
drift av alle dagens redningsskøyter, jf. Fremskrittspartiets forslag til
alternativt statsbudsjett 2011.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
4062 | 9 453 | 9 453 | 3,1 |
Bevilgningen er forslag under post 2 Andre inntekter,
og omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter
knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.
Komiteen viser til
at budsjettposten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne,
samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning. Komiteen slutter
seg til forslaget om 9,75 mill. kroner i inntekter på posten i 2011. Komiteen viser
til at gebyrinntektene under Kystverket fra 2010 er gjort om til
sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet. Komiteen vil
i den forbindelse vise til de respektive partiers merknader om sektoravgifter
under kap. 5575 post 74, jf. Innst. 3 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at gebyrinntekter som tidligere var en del av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett
nå behandles av finanskomiteen. Disse medlemmer viser
til kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet
som samlet har en budsjettert inntekt på 692 mill. kroner i 2011. Disse
medlemmer peker spesielt på at post 74 Sektoravgifter til
Kystverket i budsjettet er oppført med hele 639 mill. kroner og
omfatter Kystverkets inntekter fra hhv. losavgift, kystavgift og
sikkerhetsavgift. Disse medlemmer har merket seg
at kystavgiftens andel av statens utgifter knyttet til farleder
med mer i budsjettet er foreslått redusert fra 30 til 20 pst. Likevel
gjenstår en betydelig sektoravgift som også fremstår som en særavgift
på sjøtransport. Disse medlemmer har merket seg innspill
i forbindelse med transport- og kommunikasjonskomiteens høringer
om budsjettet for 2011 knyttet til los- og sikkerhetsavgifter og sjøtransportens
konkurranseevne. Disse medlemmer har særlig merket
seg analyser av avgiftsstrukturen for sjøtransport som viser at langt
større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet
til offentlige avgifter enn for transport med bil. Denne situasjonen
er til hinder for økning i varetransport med sjøtransport og som
er en omforent politisk målsetting i NTP 2010–2019. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem egen
sak om sektorgebyrer for sjøtransport og legge til grunn at det
gjennomføres en uavhengig analyse av behovet for lostjenester og
inndekning av lostjenester gjennom sektorgebyr.»
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1070 | 49,2 | 42,68 | -13,3 |
4070 | 4,588 | 4,729 | 3,1 |
Kap. 1070 foreslås bevilget med 42,68 kroner
i 2011. Kapitlet omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og investeringer
og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C-systemet, som
er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.
Komiteen merker seg
og understreker viktigheten av at regjeringen foretar vurdering
av vedlikeholdstiltak fortløpende.
Komiteen har utover dette ikke
andre merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1560 | 263,652 | 287,382 | 9,0 |
4560 | 12,364 | 5,675 | -54,1 |
Kap. 1560 post 1 Driftsutgifter vert foreslått løyvd
med 176,265 mill. kroner, ei auke på 18,551 mill. kroner samanlikna
med saldert budsjett 2010. Auken gjeld i hovudsak omdisponering
av budsjettmidlar frå post 21 Spesielle driftsutgifter som ein konsekvens
av at fleire utviklingsoppgåver i direktoratet går over i ordinær
drift.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, vert foreslått løyvd
med 27,067 mill. kroner, ein reduksjon med 17,917 mill. kroner samanlikna
med saldert budsjett 2010. Løyvinga skal nyttast m.a. til direktoratet
sine utviklingsoppgåver og IKT-prosjekt.
Post 22 Betaling av eID til private leverandørar (ny)
vert foreslått løyvd med 8,2 mill. kroner og dekker utgifter for
elektronisk ID på høgt tryggleiksnivå.
Å etablere eit større faktureringsapparat i
Direktoratet for forvaltning og IKT og dei deltakande verksemdene
vert sett på som kostbart og lite føremåls-teneleg. Utgiftene vert
føreslått dekka ved at verksemdene med det antatt største volumet
av innloggingar med eID finansierer løyvinga. Det vert foreslått
at det vert rammeoverført til saman 8,2 mill. kroner for å dekke
desse transaksjonskostnadene. Midlane vert rammeoverført frå følgjande
driftspostar: Frå kap. 1618 Skatteetaten, post 1 2,8 mill. kroner,
frå kap. 2410 Statens lånekasse, post 1 0,8 mill, kroner, frå kap.720
Helsedirektoratet, post 1 0,2 mill. kroner og frå kap. 605 Arbeids-
og velferdsetaten, post 1 4,4 mill. kroner.
Post 23 Elektronisk ID vert foreslått løyvd
med 75,85 mill. kroner, ein auke med 14,89 mill. kroner samanlikna
med saldert budsjett 2010. Posten skal dekke m.a. utgiftene til
det vidare arbeidet med å utvikle og drive ein felles infrastruktur
for elektronisk ID og e-signatur for offentleg sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
hovedmålene for Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) er å
utvikle en bedre organisert, brukerretta og effektiv statsforvaltning,
kompetente ledere og medarbeidere i staten, en felles infrastruktur
for eID i offentlig sektor, koordinert, brukerretta og kostnadseffektiv
IKT-bruk i offentlig sektor og samfunnsnytte, kostnadseffektive
og kvalitetsretta innkjøp. Disse medlemmer støtter
de mål og prioriteringer som regjeringen setter for Difi i forslaget
til statsbudsjett.
Disse medlemmer vil trekke fram
at Difi har ei nøkkelrolle i å medvirke til gode gode omstillingsprosesser
og fornying av offentlig sektor. Disse medlemmer er
opptatt av at direktoratet går foran når det gjelder god medvirkning
fra ansatte og brukere i endringsprosesser.
Disse medlemmer viser til at
Difi i all hovedsak utfører forvaltningsoppgaver som er tjenester
det ikke er fornuftig å kjøpe i markedet.
Disse medlemmer mener Difis arbeid
med å forbedre offentlig informasjon og gjøre offentlige nettsteder
tilgjengelige for innbyggerne er en viktig oppgave.
Disse medlemmer har merket seg
at Difi har en nøkkelrolle i oppfølginga av regjeringens IKT-politikk,
og at ei hovedoppgave er å drive og videreutvikle en felles infrastruktur
for eID i offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til at
det i Norge i 2008 ble gjort offentlige innkjøp, eksklusiv oljesektoren
for 307 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at
Difi har et utøvende ansvar på nasjonalt nivå og ei sentral rolle
i den operative oppfølginga av regjeringens handlingsplan for miljø-
og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Dette ansvaret gjelder
både miljøbevisste innkjøp og miljøledelse. Difi skal også integrere
miljøperspektivet i sin satsing på bygg og anlegg. Handlingsplanen
setter konkrete tiltak for å fremme etterspørsel etter miljøvennlige varer
og tjenester som er framstilt etter høye etiske og sosiale standarder.
Planen gjelder for 2007–2010 og skal revideres i 2011.
Disse medlemmer mener arbeidet
med bærekraftige og klimavennlige anskaffelser bør ha høy prioritet,
og at den forbrukermakt som staten har, må utnyttes offensivt for
å nå overordnede nasjonale mål i miljø- og klimapolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statskonsult 1. januar 2004 ble omdannet
til et heleid statlig aksjeselskap i konkurranse med private aktører, men
at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet reverserte dette og innlemmet Statskonsult i Direktoratet for
forvaltning og IKT fra 1. januar 2008. Disse medlemmer viser
til mindretallsforlag 11 i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009),
der Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre gikk inn for å skille ut
Statskonsult som nytt selskap som selges til høystbydende. Disse
medlemmer påpeker at denne typen tjenester kan kjøpes fra
en lang rekke private konsulentselskap, og at mange av tilbyderne
har bred erfaring fra offentlig sektor i Norge og utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gikk
imot å tilføre 20 millioner statlige kroner i styrket egenkapital
til Statskonsult i Innst. S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet
for 2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Venstre den
gang estimerte at et salg kunne innbringe om lag 40 mill. kroner
i 2009. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål
270 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober 2009,
der det kommer frem at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
ikke greier å estimere salgsverdien for konsulentvirksomheten i Direktoratet
for forvaltning og IKT, dersom dette skilles ut som et selvstendig
selskap. Disse medlemmer viser til at DiFi ifølge
Prop. 1 S (2010–2011) hadde 187 ansatte 1. mars 2010, mens DiFi
ifølge St.prp. nr. 1 (2008–2009) hadde 89 ansatte 1. mars 2008. Disse
medlemmer anslår derfor at et salg vil kunne innbringe om
lag 60 mill. kroner, og vil redusere driftsutgiftene tilsvarende. Disse
medlemmer viser til sitt strukturforslag i Innst. 2 S (2010–2011):
«Stortinget ber Regjeringen:
I. Skille ut tidligere Statskonsult
som et eget selskap og selge dette.
II. Legge frem sak om organisering av Direktoratet for forvaltning
og IKT som et statlig selskap eller statsaksjeselskap, og en ordning
selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres forslag i finansinnstillingen, og mener at konsulentvirksomheten
i Direktoratet for forvaltning og IKT bør skilles ut som eget selskap og
selges. Dette antas å kunne innbringe om lag 50 mill. kroner, og
vil kunne redusere driftsutgiftene tilsvarende.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1561 | 27,238 | 25,969 | -4,7 |
Kap. 1561 post 22 Samordning av IKT-politikken
foreslås bevilget med 13,019 mill. kroner, en reduksjon på om lag
3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010. Blant annet
skal bevilgningen dekke arbeidet med digitalt førstevalg, samordning
av IKT i kommunene, tiltak for å legge til rette for markedsbasert
utbygging av bredbånd.
Post 71 Tilskudd til fri programvare foreslås bevilget
med 4,444 mill. kroner.
Post 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring
foreslås bevilget med 6,506 mill. kroner. Tilskuddet er en grunnbevilgning
som bidrar til å dekke løpende lønns- og driftsutgifter i Norsk senter
for informasjonssikring.
Post 73 Tilskudd til digital kompetanse (ny) forslås
bevilget med 2 mill. kroner og tildeles Seniornett som driftstilskudd
for 2011.
Komiteen mener det
er viktig at innbyggere og næringsliv skal kunne møte en effektiv
og brukervennlig elektronisk forvaltning. Det er derfor viktig at
myndighetene koordinerer innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger
kan tas i bruk.
Komiteen er enig i departementets
vektlegging av åpne standardløsninger i programutvikling slik at
bindingen til leverandører blir redusert. Likeledes vil arbeidet
med å ta i bruk fri programvare i offentlig sektor være til nytte
for organisasjoner, bedrifter og innbyggerne. Komiteen ser
positivt på det som gjøres innenfor dette området.
Den digitale informasjonsflyten vil i årene
som kommer stille stadig sterkere krav til samordning, og samvirke
mellom myndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter. Hensynet
til effektiv ressursbruk vil sannsynligvis også øke behovet for
mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift
av nye systemløsninger. Komiteen er fornøyd med at
departementet vil legge til rette for denne utviklingen.
De kommende årene vil bruk av IKT potensielt være
den største enkeltbidragsyteren til effektivisering og brukerretting
av offentlig sektor. Komiteen har forventninger til
departementets arbeid på dette området.
Komiteen vil peke på at Norge
er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse
i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det
er viktig at vi ikke får et klasseskille mellom de som har tilegnet
seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser
derfor positivt på departementets arbeid med å stimulere eldre til
å øke sin kompetanse knyttet til den elektroniske hverdagen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at
vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet.
Dekningsgraden for bredbånd med hastigheter som departementet har
lagt til grunn for definisjonen «bredbånd» er i dag tilnærmet 100
pst. Denne definisjonen ble satt i St.meld. nr. 49 (2002–2003). Flertallet påpeker
at mye har skjedd siden denne stortingsmeldingen ble lagt frem,
og at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som fullverdig bredbånd. Flertallet mener
derfor det snarest bør utarbeides en ny standard for hva som kan
betraktes som fullverdig bredbånd, og at en utbyggingsplan for dette utarbeides.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil framheve
at denne regjeringen har satt av langt større summer til bredbåndsutbygging
enn den forrige regjeringen. I den forrige regjeringens siste budsjett
(2005) var det satt av kun ca. 68 mill. kroner til bredbåndsformål.
Fra 2006–2010 har den sittende regjeringen satt av over 850 mill.
kroner til bredbånd. I tillegg kommer minst like store lokale og
regionale tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner og bredbåndsoperatører.
Disse medlemmer viser til at
standarden som ble etablert under regjeringen Bondevik 2 er en minimumsstandard.
Disse medlemmer viser til regjeringens
politiske plattform:
«Regjeringen vil[..] fortsette arbeidet for å tilrettelegge
for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov
innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet.»
Disse medlemmer er opptatt av
at regjeringen fortsetter å jobbe for ytterligere forbedringer av
bredbåndstilbudet og vil legge til rette for bredbånd med tilstrekkelig
kapasitet til å møte fremtidige behov og med standarder som er tilpasset
et slikt mål.
Disse medlemmer viser til at
en ambisjon om å øke kapasiteten til minst 100 Mbit/s til alle innen
2015 vil, ifølge konsulentselskapet Nexia, kreve statlige tilskudd
på om lag 28 mrd. kroner og ikke er realistisk å innfri. En slik
ambisjon vil uansett kreve tilleggsbevilgninger av et helt annet
omfang enn Fremskrittspartiet legger inn sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om IKT og Bredbånd i innstillingens kapittel
2.2.2. Disse medlemmer mener at bredbåndsutbygging
er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert
næringsliv og bosetting i hele landet. Disse medlemmer peker
på at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 ikke prioriterer midler
til bredbånd over denne posten. Disse medlemmer mener
i motsetning til regjeringen at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes
som bredbånd, og viser til at US Federal Communications Commission
(FCC) nå definerer bredbånd som minimum 4 megabit per sekund i nedlastingshastighet
og minimum 1 megabit per sekund som opplastingshastighet. Disse
medlemmer viser til at Norge ifølge Prop. 1 S (2010–2011)
har en bredbåndsdekning på 89 pst. dersom man legger en bredbåndsdefinisjon
på 4 Mbps/0,5 Mbps. Disse medlemmer har derfor som
ambisjon å øke kapasiteten til minst 100 mbit/s innen 2015 for å nå
et mål om at Norge skal ha et av verdens beste bredbånd til våre
innbyggere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 50 mill. kroner ut over
regjeringens forslag for 2011. Disse medlemmer viser
til at disse midlene kommer i tillegg til investeringsrammen på
750 mill. kroner, jf. kap. 1382 post 64.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
1562 | 20,821 | 27,691 | 33,0 |
Kap. 1562 post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med
4,19 mill. kroner og dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale
eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.
Post 70 Tilskudd til internasjonale program foreslås
bevilget med 27,691 mill. kroner, en økning med 6,7 mill. kroner
sammenliknet med saldert budsjett 2010. Bevilgningsøkningen på posten
skyldes primært økte kontingentutgifter til programmet CIP-IKT.
Komiteen er positiv
til at Norge deltar i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området,
og at Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD. Komiteen påpeker
at fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig
forvaltning er et viktig bidrag i moderniseringen (fornyingen) av
offentlig sektor. Komiteen vil også peke på at EU
legger sterk vekt på verdien av IKT som en driver for økonomisk
vekst. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget
legger opp til deltagelse i tre EU-programmer:
CIP (rammeprogram
for konkurranseevne og innovasjon)
IDABC (Elektroniske tjenester mellom forvaltning,
næringsliv og innbyggere)
ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrå).
Komiteen viser til at offentlig
sektor er en stor innkjøper av varer og tjenester, og er svært positive
til at Norge leder CIP-prosjektet Pan European Public Procurement
Online (PEPPOL), som skal gjøre det lettere for bedrifter å være med
på offentlige anbudsprosesser i andre land.
| | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2010 | Prop. 1 S
(2010–2011) | Pst. endring
10/11 |
456 | 388,903 | 525,570 | 35,1 |
3456 | 28,246 | 25,340 | -10,3 |
Som ledd i avslutningen av trinn én av et nytt felles
radiosamband for nødetatene – Nødnett, foreslås bevilgningen for
2011 på kap. 456 post 1 Driftsutgifter redusert med 121,5 mill. kroner
sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Det foreslås at posten
bevilges med 139,9 mill. kroner.
På bakgrunn av erfaringene i driften av Direktoratet
for nødkommunikasjon foreslås bevilgningen til drift av direktoratet
økt med 24 mill. kroner i 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med en nærmere vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging
av Nødnett når evaluering og kvalitetssikring er ferdigstilt. For
å ta høyde for bevilgningsbehov i 2011 som følge av en eventuell
beslutning om landsdekkende utbygging, foreslår regjeringen å bevilge
21 mill. kroner under post 1 til dette formål.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser foreslås
bevilget med 385,7 mill. kroner, dette er en økning med om lag 258,1
mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010. Beløpet tar
høyde for investering i radionett, utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler
og terminaler i 2011 ved et eventuelt vedtak i 2011 om landsdekkende
utbygging av Nødnett. Det foreslås at Justisdepartementet i 2011
får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456 post
45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2.
Kap. 3456 post 1 Brukerbetaling forelås økt
med 14,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010 og
bevilget med 18,8 mill. kroner. Forventet brukerbetaling er basert
på de prinsipper for brukerbetaling som ble redegjort for i St.prp.
nr. 30 (2006–2007). Post 2 Refusjoner foreslås redusert med om lag
17 mill. kroner, og bevilget med 6,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
forslaget om å bevilge 525,57 mill. kroner i 2011 på kap. 456 Direktoratet
for nødkommunikasjon. Bevilgningen skal nyttes til drift av direktoratet
og til å sluttføre arbeidet med første utbyggingstrinn av Nødnett som
vil bidra til en mer effektiv ressursbruk, økt trygghet i samfunnet
og for de ansatte i nød- og beredskapsetatene og en styrket politikraft. Komiteen har
merket seg at regjeringen, som følge av statens ansvar og forpliktelser
ved driften av første byggetrinn, foreslår å øke bevilgningen til drift
av direktoratet med 24 mill. kroner i 2011. Komiteen har
videre merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med en nærmere vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging
av Nødnett når evaluering og kvalitetssikring av første utbyggingsområde
er ferdigstilt. Det er tatt høyde for bevilgningsbehov i 2011 som
følge av en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging. Det
er således foreslått 21 mill. kroner under post 1 Driftsutgifter
og 385,7 mill. kroner under post 45 Større nyanskaffelser til dette
formål.
Komiteen slutter seg til forslag
til bevilgning under kap. 456 og kap. 3456.
Komiteen har merket seg at første
trinn av Nødnett er nær ferdigstillelse og at alle politiets brukere,
samt brukere fra brann og helse, nytter radiosambandet i sitt daglige
operative arbeid. Videre har komiteen merket seg
at politiets og brannvesenets brukere gir gode tilbakemeldinger
på sine erfaringer ved bruk av Nødnett.
Komiteen viser videre til Stortinget
ved behandlingen av St.prp. nr. 30 (2006–2007), jf. Innst. S. nr.
104 (2006–2007), fattet følgende vedtak:
«Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
gis fullmakt til å
1. inngå kontrakt om
leveranse av nytt digitalt nødnett for igangsetting av utbygging
av et første utbyggingsområde innenfor en kostnadsramme på 900 mill.
Første utbyggingsområde omfatter politidistriktene Follo, Romerike,
Oslo, Asker, og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.
2. inngå kontrakt om leveranse for utbygging
av resten av landet med forbehold om at landsdekkende utbygging
ikke kan igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført
og Stortinget eventuelt har vedtatt videre utbygging.»
Komiteen har merket seg at enkelte
evalueringsaktiviteter er påbegynt og gjennomført, jf. omtale i
St.prp. nr. 67 (2008–2009). Komiteen har også merket
seg at det vil bli gjennomført en omfattende evaluering av første
trinn knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi
og prosjektgjennomføring før regjeringen legger fram forslag for
Stortinget om videre utbygging. Videre at brukerevalueringen som skal
inngå som del av regjeringens beslutningsgrunnlag, vil basere seg
på et representativt utvalg brukere i og mellom etatene.
Komiteen viser for øvrig til
merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008):
«Komiteen stiller derfor spørsmål ved behovet for
etatsvise driftsorganisasjoner ved overgangen til ett felles nødnett.
Komiteen mener det bør vurderes om det bør foretas en sentralisering
av driftsoppgavene for de tre nødetatene. Komiteen ber Regjeringen
komme tilbake til dette før en eventuell beslutning om landsdekkende
utbygging.»
Komiteen ser fram til evalueringen,
og ber regjeringen også gi en vurdering av sentralisering av driftsoppgavene
for de tre nødetatene, jf. ovennevnte komitémerknad, i denne evalueringen.
Komiteen understreker behovet
for Nødnett i hele landet, og viser i den forbindelse til merknaden
i Innst. S. nr. 104 (2006–2007):
«Komiteen vil understreke at behovet for nytt nødnett
er til stede over hele landet. Dagens sambandsutstyr er lite tjenlig,
og det er derfor viktig å sørge for at hele landet får nytt nødnett
uten unødvendige forsinkelser.»
Komiteen har merket seg at første
utbyggingsområde av Nødnett ferdigstilles våren 2011. Dette gir
en forsinkelse på om lag tre år i forhold til opprinnelig fremdriftsplan
for utbyggingen. Komiteen ser alvorlig på denne forsinkelsen.
Komiteen understreker at det
er viktig at det så langt som mulig, legges til rette for at blant
annet frivillige organisasjoner som driver med redningsarbeid, kan
bruke det nye nødnettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser
med uro på at videre utbygging av Nødnett er forsinket med 3 år.
Tap av både viktig kompetanse og fordyrende omkostninger som følge
av utsettelsen bør forsøkes minimalisert. Utsettelsen burde vært
unngått.
Flertallet vil vise til at kommuner
som har deltatt i oppstart av Nødnett i Indre Østfold, har varslet
om økte utgifter i forbindelse med drift av dette. Det er ikke slik
at kommuner før oppstart av nytt Nødnett har hatt «unormalt lave
driftsutgifter» på gammelt samband. Flere kommuner har de siste
årene måttet fornye både basestasjon (sender), personsøkere og radioer,
samt høye reparasjonsutgifter for å holde liv i noe utstyr til det
nye skulle komme. Det er viktig at de reelle kostnader for kommunene
synliggjøres og fullt ut kompenseres.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at organisasjoner som driver med redningsarbeid, gis anledning
til å benytte det nye nødnettet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om nødnettet i innstillingens kapittel 2.2.2. Disse
medlemmer peker på at implementeringen av det nye nødnettet
er i gang etter en rekke utsettelser på grunn av store problemer
i forbindelse med implementeringen og oppstarten. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som omhandler
de økonomiske konsekvensene for kommunene og etatene i forbindelse
med innføring og drift av det nye nødnettet. Saken må også synliggjøre
hvordan de eventuelle merutgiftene skal finansieres.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i
bruk konkrete mål for hva som er god vei for henholdsvis riksvei
og fylkesvei i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn
at veiene jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet i henhold til fastlagt
standard, og at brudd på krav møtes med sanksjoner.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak
om finansieringsverktøy til bruk ved investeringer innenfor samferdselssektoren.
Stortinget legger til grunn at dette skjer uavhengig av behandling
av ny Nasjonal transportplan.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at tilfredshet med
riks- og fylkesveier jevnlig måles blant veibrukerne.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
reversering av forvaltningsreformen på samferdselsområdet, slik
at de over 17 000 kilometerne med øvrige riksveier som ble overført
til fylkeskommunene 1. januar 2010, tilbakeføres til staten.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen evaluere føreropplæringen
og snarest øke satsingen på tilsyn med føreropplæringen for å øke
kvaliteten.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen snarest avvikle strekningsvis-ATK.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sørge for at eksterne kvalitetssikringsrapporter
for store statlige investeringsprosjekter offentliggjøres straks
de foreligger.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen godkjenne 110 km/t som
fartsgrense på de beste motorveiene i henhold til anbefaling fra
Statens vegvesen.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen sørge for at en ensartet standard
skal gjelde for alle riksvegferger som ble overført til fylkeskommunene
fra 1. januar 2011 for å sikre nasjonal standard på fergetilbudet.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen oppheve konsesjonskravet
til Posten Norge om plikten til å opprettholde fullverdige banktjenester.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om bygging av alternativ
seilingsled til Bergen indre havn i revidert nasjonalbudsjett for
2011.
Forslag fra Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen inkludere de ikke-statlige
lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien i systemet med kryssubsidiering
som i dag foretas mellom de statlige flyplassene.
Forslag 13
Stortinget ber om at regjeringen systematisk kartlegger
rasfaren langs riks- og fylkesveiene, og utarbeider en forpliktende
handlingsplan. Siktemålet må være at norske riksveier skal være sikret
mot farlige ras og påfølgende uheldig veistenging.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn
som får til oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport
på vei, jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet
skal årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse
innenfor norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres
på konkrete mål og minstestandard for alle transportsektorer, og
at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen i langt større grad
ta i bruk livsløpsentrepriser og totalentrepriser ved bygging av
store vei- og jernbaneprosjekter.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om finansiering og utbygging av store samferdselsprosjekter av nasjonal
betydning, uavhengig av Nasjonal transportplan.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir utarbeidet årlig vedlikeholdsrapport for samlet nasjonalt veinett.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
utarbeides årlige oversikter over innbetaling og bruk av bompenger
på alle typer veier så lenge det foregår bompengefinansiering av
bygging og drift av infrastruktur, og at slik oversikt årlig legges
frem for Stortinget på egnet måte.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet oversikt
over avgifter og gebyrer innenfor transportsektoren, med forslag
til fremtidig strategi for bruk av avgifter og gebyrer i arbeidet
for å nå nasjonale transportpolitiske mål.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen snarest legge frem egen
sak om statlig finansiering av gjeld i eksisterende bompengeselskaper
og for vedtatte, men ikke igangsatte prosjekt der bompengefinansiering
inngår, basert på at staten overtar eller innløser gjelden.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen i sak om statlig
finansiering av gjeld i eksisterende bompengeselskaper mv., legge
frem forslag til bruk av nye finansieringsverktøy for å sikre nødvendig
utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett i Norge
i løpet av maksimalt 25 år basert på full statlig finansiering.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
vurdering av statlig forskuttering av midler til hele finansieringen
av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering inngår, for å
redusere de samlede finansieringskostnadene for slike prosjekter.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen sørge for at den
statlige finansieringsandel av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering
inngår, bevilges og utbetales i tråd med prosjektets forutsetninger om
finansieringsdeling.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen legge fram sak om
opphevelse av § 27 og § 27A i lov 21. juni 1963 nr. 23 veglova.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen utarbeide opplegg
for en storbypakke på 100 mrd. kroner til modernisering av transportnettene
i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kjøp av persontransporttjenester.
Stortinget forutsetter at eksisterende planer/pakker for utvikling
av vei- og jernbanebaserte prosjekter som i dag er finansiert eller
er planlagt finansiert med bompenger, i sin helhet finansieres av
staten. Stortinget ber regjeringen opprette en egen styringsgruppe
for storbysatsingen med bruk av statlige reguleringsplaner. Stortinget
legger til grunn statlig styring av en moderniseringspakke for hver
av byene med rapportering til Stortinget på egnet måte.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
en egen sak om utvikling av fremtidige kollektivløsninger i de største
byene.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging
av skinnebaserte kollektivtiltak i og rundt de største byene samordnes
med Jernbaneverket, og at slik utbygging inngår som en del av arbeidet
med å utvik-le trafikknutepunkt der flere transportformer knyttes
direkte sammen. Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om
dette.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen opprette løpende
statlig tilsyn med Bybaneprosjektet i Bergen.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen utrede intermodale knutepunkter
i Bergen/Flesland og Trondheim/Værnes.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen utarbeide egen knutepunktsplan
for å sikre gode knutepunktsløsninger der flere transportmidler
møtes.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet
med Alnabruterminalen ved å sette bort planarbeidet og utbyggingen
til en ekstern aktør gjennom anbud.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv
sjøtransport og havnestruktur.
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
gratisferger på riksveinettet.
Forslag 34
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
en egen stortingsmelding om modernisering av norsk luftfartspolitikk
basert på Strategi for norsk luftfart fra juni 2008, fremlagte rapporter
om flysikkerheten i norsk luftfart, og Dokument nr. 8:16 (2008–2009).
Forslag 35
Stortinget ber regjeringen innarbeide bestemmelser
om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes
veiholder.
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
et system for klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet
i Norge.
Forslag 37
Stortinget ber regjeringen legge frem et nytt
og forpliktende opplegg for fornyelse av skiltparken i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2011.
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen utrede høyere fart
for mopeder.
Forslag 39
Stortinget ber regjeringen åpne for at førerprøve kan
gjennomføres i regi av trafikkskoler som godkjennes for dette.
Forslag 40
Stortinget ber regjeringen utrede graderte førerkort
for personer under 18 år.
Forslag 41
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
arbeidet med statsbudsjettet for 2012, dele dagens kap. 1320 post
23 i flere budsjettposter slik at det kommer klarere frem hvor mye
som bevilges til de enkelte formålene posten i dag omfatter.
Forslag 42
Stortinget ber regjeringen etablere en ordning som
automatisk gir personer som får båndlagt sin eiendom til infrastrukturformål,
rett til å innløse eiendommene til markedsverdi umiddelbart etter
at planene er godkjent.
Forslag 43
Stortinget ber regjeringen utrede muligheter
for og effekter av å etablere et funksjonelt og avlastende system
av ringveier som leder trafikk unna Oslo by, basert på rv. 23, rv. 35
og rv. 120, alternativt rv. 22.
Forslag 44
Stortinget ber regjeringen sørge for at standard for
drift og vedlikehold i henhold til gjeldende håndbok 111 fortsatt
skal gjelde for dagens øvrige riksveinett også etter overføring
til fylkeskommunene.
Forslag 45
Stortinget ber regjeringen i 2011 legge frem egen
melding om drosjenæringens rammebetingelser og nødvendige lovendringer.
Forslag 46
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om en belønningsordning for å sikre skoleveiene.
Forslag 47
Stortinget ber regjeringen åpne for konkurranseutsetting
av alle jernbanestrekninger i Norge.
Forslag 48
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
arbeidet med statsbudsjettet for 2012, å dele dagens kap. 1350 post
23 i to, slik at det i Jernbaneverkets budsjett blir to separate
poster for drift og vedlikehold.
Forslag 49
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir utarbeidet statistikk over direkte og indirekte energiforbruk
for de ulike transportformene.
Forslag 50
Stortinget ber regjeringen avvikle eneretten
til Posten Norge AS for brevpost under 50 gram fra 1. juli 2011.
Forslag 51
Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige
tiltak og avklaringer som åpner for at lokale initiativ for å supplere
statlig veibevilgning, kan organiseres gjennom regionale og lokale
veiselskap med egen finansiering og uten bruk av bompenger.
Forslag 52
Stortinget ber regjeringen bruke statlig regulering
på samtlige utbyggingsprosjekter på riksveinettet og jernbanenettet.
Forslag 53
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
egen sak om fornyelse, forenkling og effektivisering av arbeidet
med nasjonale transportplaner, særlig tilpasset sterkere statlige
styring med stam- og riksveiutbygging.
Forslag 54
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
melding om utbygging og finansiering av et moderne og effektivt
samferdselsstamnett for perioden 2012–2040.
Forslag 55
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.
Forslag 56
Stortinget ber regjeringen fremme sak der bruk av
statlig fullfinansierte OPS-prosjekter vurderes på strekninger:
E39 Kristiansand–
Sandnes
E6 Otta–Vindalsliene
E6 Selli/Steinkjer–Fauske
Rv. 4 Gjelleråsen–Gran og Jaren–Mjøsbrua
Rv. 35 Hokksund–Hønefoss–Kløfta
Rv.2 Kløfta–Kongsvinger–Magnor/Riksgrensen
E6 fergefritt ved Tysfjord
E6 Åsen–Vist
E18 Oslo–Riksgrensen/Ørje
E6 Lillehammer–Ringebu
E6 Kolomoen–Lillehammer
E134 Drammen–Haukeli–Bergen med tilførselsveier
E6 Alta–Lakselv
E6 Korporals bru–Jaktøya
E18 Langangen–Dørdal
E6 Ringebu–Otta
E18 Gulli–Langåker/Bommestad
E16 Bjørum–Hønefoss
E6 Dal–Minnesund–Skaberud
Rv. 25 Hamar–Løten og rv. 3 Løten–Elverum
E136 Dombås–Ålesund
E18 Tvedestrand–Dørdal
E39 Rogfast
E18 Tvedestrand–Arendal
Rv. 555 Sotrasambandet
Rv. 23 Dagslett–Linnes–Lier
E39 Orkanger–Klett (E6)
E39 Svegatjørn–Rådal
Rv. 13 Øvre Granvin–Voss grense/Mønshaug–Palmafoss,
inkl. rassikring (Skjervet)
E6 Kvithamar–Åsen
Forslag 57
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv
sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret 2012.
Forslag 58
Stortinget ber regjeringen legge frem handlingsplan
for håndtering av alle skipsvrak langs norskekysten.
Forslag 59
Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret
for havner og farleder fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.
Forslag 60
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med en egen
plan om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking
av farleder.
Forslag 61
Stortinget ber regjeringen legge frem plan med tilhørende
finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets
depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets egne fartøyer
for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten.
Forslag 62
Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
offentlige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp,
rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres
av Riksrevisjonen.
Forslag 63
Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om
sektorgebyrer for sjøtransport og legge til grunn at det gjennomføres
en uavhengig analyse av behovet for lostjenester og inndekning av lostjenester
gjennom sektorgebyr.
Forslag 64
Stortinget ber regjeringen fremme en sak som omhandler
de økonomiske konsekvensene for kommunene og etatene i forbindelse
med innføring og drift av det nye nødnettet. Saken må også synliggjøre
hvordan de eventuelle merutgiftene skal finansieres.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 65
Stortinget ber regjeringen opprette et frittstående og
uavhengig vei- og veitrafikktilsyn som skal ha tilsynsansvar for
veier, trafikanter og kjøretøy.
Forslag 66
Stortinget ber regjeringen snarest legge fram
en vurdering/utredning om nyanlegget Eidangerparsellen på Vestfoldbanen,
og elektrifisering/utbedring av Meråkerbanen som OPS-prosjekter.
Forslag fra Høyre:
Forslag 67
Dokument 8:2 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Åge Starheim om å innføre
målbar veistandard og etablering av selvstendig transporttilsyn
– vedlegges protokollen.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 68
Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal kollektivplan
med en konkret helhetlig oversikt og konkrete mål for utviklingen
av kollektivtilbudet i Norge, der de ulike transportformene ses i
sammenheng.
Forslag 69
Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelvei, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen
skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner,
og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for gående
og syklende.
Forslag 70
Stortinget ber regjeringen utrede infrastrukturbehovene
i Nordområdene, der også forlengelse av jernbanen fra Narvik til
Tromsø inngår, og på egnet måte legge dette frem for Stortinget.
Forslag 71
Stortinget ber regjeringen legge fram egen sak om
tiltak for økt bruk av alkolås.
Komiteens tilråding til romertall I–XXII fremmes
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens tilråding til romertall XXIII fremmes av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti.
Komiteens tilråding til romertall XXIV fremmes av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens tilråding til romertall XXV–L fremmes
av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
proposisjonen, representantforslagene og merknadene og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 139 870 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 385 700 000 | | |
| | | | | |
1062 | | Kystverket | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 45 | 1 376 508 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 194 350 000 | | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan
overføres | 477 750 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | 172 990 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan
overføres | 55 650 000 | | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 43 300 000 | | |
| | | | | |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 680 000 | | |
| | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 128 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 26 700 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. | 30 200 000 | | |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 2 500 000 | | |
| | | | | |
1301 | | Forskning og utvikling mv. | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. | 17 100 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | 150 800 000 | | |
| 72 | Tilskudd til miljøvennlig transport,
Transnova-prosjektet, kan overføres | 73 200 000 | | |
| | | | | |
1310 | | Flytransport | | | |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter, kan
overføres,
kan nyttes under kap. 1311 post 71 | 692 600 000 | | |
| | | | | |
1311 | | Tilskudd til regionale flyplasser | | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan
overføres,
kan nyttes under kap.1310 post 70 | 26 600 000 | | |
| | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 179 600 000 | | |
| | | | | |
1314 | | Statens havarikommisjon for transport | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 59 000 000 | | |
| | | | | |
1320 | | Statens vegvesen | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30,
post 31 og post 72 | 7 170 100 000 | | |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan
overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 443 000 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres,
kan nyttes
under post 23, post 29, post 31 og post 72 | 5 498 400 000 | | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes
under post 30 | 524 800 000 | | |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | 142 100 000 | | |
| 36 | E16 over Filefjell, kan overføres | 120 000 000 | | |
| 37 | E6 vest for Alta, kan overføres | 110 000 000 | | |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene | 103 800 000 | | |
| 62 | Tilskudd til rassikring på fylkesveger | 526 300 000 | | |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan
overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 446 400 000 | | |
| | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport,
kan overføres | 513 600 000 | | |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen-Kirkenes | 291 100 000 | | |
| 75 | Kompensasjon til distriktene for forskjeller i
drivstoffpriser | 20 600 000 | | |
| | | | | |
1350 | | Jernbaneverket | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres,
kan
nyttes under post 30 | 4 923 000 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av Gardermobanen,
kan overføres | 76 300 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres,
kan nyttes
under post 23 | 3 875 200 000 | | |
| 31 | Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres | 366 300 000 | | |
| 33 | Fysisk skille Jernbaneverket - BaneTele AS,
kan overføres | 25 600 000 | | |
| | | | | |
1351 | | Persontransport med tog | | | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog, kan
overføres | 2 220 100 000 | | |
| | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 51 600 000 | | |
| | | | | |
1370 | | Posttjenester | | | |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 345 000 000 | | |
| | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 167 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 14 800 000 | | |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap,
kan overføres | 26 100 000 | | |
| | | | | |
1560 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 265 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 27 067 000 | | |
| 22 | Betaling av eID fra private leverandører | 8 200 000 | | |
| 23 | Elektronisk ID, kan overføres | 75 850 000 | | |
| | | | | |
1561 | | IKT-politikk | | | |
| 22 | Samordning av IKT-politikken, kan
overføres | 13 019 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fri programvare | 4 444 000 | | |
| 72 | Tilskudd til forebyggende informasjonssikring | 6 506 000 | | |
| 73 | Tilskudd til digital kompetanse | 2 000 000 | | |
| | | | | |
1562 | | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 190 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program, kan
overføres | 23 501 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 32 617 640 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | | |
| 1 | Brukerbetaling | 18 819 000 | | |
| 2 | Refusjoner | 6 521 000 | | |
| | | | | |
4062 | | Kystverket | | | |
| 2 | Andre inntekter | 9 750 000 | | |
| | | | | |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | | | |
| 1 | Inntekter fra kioskdrift | 549 000 | | |
| 7 | Refusjoner | 4 180 000 | | |
| | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 100 000 | | |
| | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 126 800 000 | | |
| | | | | |
4320 | | Statens vegvesen | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 156 400 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | 288 100 000 | | |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper | 29 900 000 | | |
| | | | | |
4350 | | Jernbaneverket | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift | 26 600 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester mv. | 232 000 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet til togdrift | 264 100 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 76 300 000 | | |
| | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet | | | |
| 1 | Diverse gebyrer | 162 100 000 | | |
| 51 | Fra reguleringsfondet | 10 000 000 | | |
| | | | | |
4560 | | Direktoratet for forvaltning og IKT | | | |
| 3 | Diverse inntekter | 3 675 000 | | |
| 4 | Internasjonale oppdrag | 2 000 000 | | |
| | | | | |
5619 | | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | | | |
| 80 | Renter | 236 800 000 | | |
| | | | | |
5624 | | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | | | |
| 80 | Renter | 34 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 690 694 000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 456 post 45 mot tilsvarende merinntekter
under kap. 3456 post 2.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 1062 postene 1 og 45 mot tilsvarende merinntekt under kap.
4062 post 2 og kap. 5575 post 74
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter
fra salg av ikke-næringsaktive fiskerihavner under kap. 4062 post
2 til følgende formål under kap. 1062 post 30:
IV
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket, post
21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det
er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold
og før Kongen kan gi slikt samtykke.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 476 mill. kroner |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 3 mill. kroner |
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 20 mill. kroner |
VII
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50
mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1313 post 1 | kap. 4313 post 2 |
IX
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1320 postene 23, 30 og 72 | kap. 4320 postene 1, 2 og 3 |
X
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer,
post 31 Rassikring, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest
for Alta, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser
ikke overstiger 1 500 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes
uten kompensasjon for renter og prisstigning.
XI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene
som er omtalt i merknadene til kap. 1320 Statens vegvesen i Prop.
1 S (2010–2011) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer,
post 31 Rassikring, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest
for Alta, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 1 500 mill. kroner.
XII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Trafikktilsyn,
drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 4 300 mill. kroner, og
slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 2
000 mill. kroner.
XIII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester,
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
3 400 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år
ikke overstiger 460 mill. kroner.
XIV
Investeringsramme transporttiltak i fylkene
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 2 000 mill. kroner over kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon
for transporttiltak i fylkene.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 1350 postene 23 og 30 | Kap. 4350 postene 1, 2 og 6 |
Kap. 1350 post 25 | Kap. 4350 post 7 |
Kap. 1350 post 30 | Kap. 4350 post 37 |
XVI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer | 800 mill. kroner |
XVII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til jernbaneformål
utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer
i linjen, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser
ikke overstiger 200 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes
uten kompensasjon for renter og prisstigning.
XVIII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene
som er omtalt i merknadene til kap. 1350 Jernbaneverket i Prop.
1 S (2010–2011) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer
i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 250 mill. kroner.
XIX
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold
og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, slik at samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 500 mill.
kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger
600 mill. kroner.
XX
Restverdisikring for eksisterende materiell,
oppgraderinger av eksisterende materiell og
investeringer i nytt materiell
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
for det materiellet som inngår i statens rammeavtale med NSB, i
2011 kan:
1. gi NSB AS en restverdigaranti
for bokførte verdier på inntil 2 815 mill. kroner.
2. gi NSB AS ytterligere restverdigaranti
på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil
3 225 mill. kroner.
XXI
Overføring til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2011 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og
teletilsynets reguleringsfond.
XXII
Lånefullmakt for Oslopakke 3
Stortinget samtykker i at Fjellinjen AS i 2011
får fullmakt til ta opp lån på inntil 500 mill. kroner i tråd med
vilkårene i omtalen under programkategori 21.30 Vegformål i Prop.
1 S (2010–2011).
B
Rammeuavhengige forslag
XXIII
Dokument 8:2 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Åge Starheim om å innføre
målbar veistandard og etablering av selvstendig transporttilsyn
– bifalles ikke.
XXIV
Dokument 8:22 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Haller-aker, Lars Myraune, Tage
Pettersen, Siri A, Meling og Trond Helleland om å opprette et selvstendig,
frittstående veg- og vegtrafikktilsyn, som skal ha tilsynsansvar
med veger, trafikanter og kjøretøyer – bifalles ikke.
XXV
Stortinget ber regjeringen endre konsesjonsvilkårene
for Moss Lufthavn Rygge slik at tak på antall flybevegelser fjernes
og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00. Ved forsinket ankomst
tillates landing etter kl. 24.00.
XXVI
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om praktiseringen
av båndlegging og innløsing av eiendom knyttet til planlagte veiprosjekter.
Saken skal spesielt avklare rettigheter for eiendomsbesittere, og
hvilke tidsfrister og prosedyrer som må innføres for å unngå at
enkeltmennesker må bære urimelige byrder på statens veier når prosjekter
trekker ut i tid.
XXVII
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei i Finnmark.
XXVIII
Stortinget ber om at regjeringen utarbeider en handlingsplan
med sikte på en forsert utskifting av fergeflåten i riksveikorridorene.
XXIX
Stortinget ber regjeringen kartlegge behov og utrede
muligheter for utvidet åpningstid på aktuelle riksveifergestrekninger.
XXX
Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med bygging
av midtdelere på utsatte strekninger i henhold til Statens vegvesens
oversikt over prioriterte veier.
XXXI
Stortinget ber regjeringen intensivere satsingen på
holdningskampanjer med mål om økt trafikksikker adferd.
XXXII
Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet oversikt
over mål, strategier og tiltak vedrørende transportsikkerhet for
hele samferdselssektoren.
XXXIII
Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen ungdomsstrategi
for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom mellom
16 og 24 år.
XXXIV
Stortinget ber regjeringen utrede modell for statlig
låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.
XXXV
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for hvordan nye, større investeringsprosjekter kan prosjektfinansieres for
å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging av prosjektene.
XXXVI
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om modernisering
av organisering og drift av jernbanetransport i Norge.
XXXVII
Stortinget ber regjeringen omdanne Jernbaneverket
til statsforetak.
XXXVIII
Stortinget ber regjeringen sette flere av jernbanens
drift- og vedlikeholdsoppgaver ut på anbud for å styrke satsingen
på jernbanen.
XXXIX
Stortinget ber regjeringen konkurranseutsette persontransport
på jernbane på flere strekninger som i dag drives av NSB.
XL
Stortinget ber regjeringen fremme sak om å konkurranseutsette
persontransporten på Kongsvingerbanen.
XLI
Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen Barnas
transportplan. Denne planen innarbeides i senere rulleringer av
Nasjonal transportplan som en integrert del av NTP. Barnas transportplan skal
inneholde en bred gjennomgang av utfordringer, samt konkrete forslag
til tiltak som vil gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og
unge som ferdes i trafikken.
XLII
Stortinget ber regjeringen fremme sak om OPS-finansiering
og -organisering for følgende prosjekter i 2011:
XLIII
Stortinget ber regjeringen utarbeide egen sak om både
vei- og jernbaneprosjekter som etter en faglig vurdering kan være
egnet for offentlig-privat samarbeid (OPS).
XLIV
Stortinget ber regjeringen utarbeide egen sak om vei-
og jernbaneprosjekter som etter en faglig vurdering kan være egnet
for alternative finansierings- og organiseringsformer.
XLV
Stortinget ber regjeringen legge frem sak med forslag
om tiltak for å redusere planleggingstiden for veibygging i Norge,
øke planproduksjonen og sikre en planberedskap for utbygging og
vedlikehold av et moderne, sikkert og miljøvennlig veinett.
XLVI
Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer
i planprosessen for å oppnå kortere planleggingstid for store prosjekter.
XLVII
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i veitrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss.
XLVIII
Stortinget ber regjeringen straks legge fram en tidsplan
med sikte på å gjennomføre en heving av U-864 og dens farlige last
i havet utenfor Fedje.
XLIX
Stortinget ber regjeringen utrede prosjektet Stad skipstunnel
som OPS-prosjekt.
L
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at organisasjoner som driver med redningsarbeid, gis anledning til
å benytte det nye nødnettet.
Jeg viser til brev av 22. oktober 2010 fra Stortingets transport-
og kommunikasjons- komité hvor det bes om min uttalelse om sakene
nevnt ovenfor.
I Dokument 8:2 S (2010-2011) fremmes følgende forslag:
I
Stortinget ber regjeringen utarbeide
og ta i bruk konkrete mål for hva som er god vei for henholdsvis
stamvei og fylkesvei i form av minstestandard. Stortinget legger
til grunn at veiene jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet i henhold til
fastlagt standard, og at brudd på krav møtes med sanksjoner.
II
Stortinget
ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn som får til
oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport på vei,
jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet skal
årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse innenfor
norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres
på konkrete mål og minstestandard for alle transport- sektorer,
og at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.
I Dokument 8:22 S (2010-2011) fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen opprette et frittstående og
uavhengig Veg- og vegtrafikktilsyn som skal ha tilsynsansvar for
veger, trafikanter og kjøretøy.
Forslaget om etablering av selvstendig tilsyn med ansvar for
bl.a. veginfrastrukturen begrunnes i begge dokumentene med tilstanden
på det offentlige vegnettet.
Etter forvaltningsreformen består det offentlige vegnettet i
dag av ca. 10 500 km statlig veg, ca. 44 000 km fylkesveg og ca.
38 000 km kommunal veg. Det er opp til de respektive vegeiere å fastsette
hvilke krav som gjelder så lenge det ikke er fastsatt spesifikke
krav i lov eller forskrifter. Jeg anser det å være viktig at alle
vegeiere har systemer som beskriver kvaliteten på vegnettet de har
ansvar for, og at de har rutiner for internkontroll for å påse at
disse kvalitetskravene overholdes.
Standard ved utbygging, drift og vedlikehold av det offentlige
vegnettet har betydning for trafikksikkerhet, framkommelighet og
miljø. Dette blir fulgt opp gjennom vegmyndighetenes utforming av
tekniske og funksjonelle standarder som finnes i lov og forskrifter,
normaler og håndbøker etter vegloven. Det gjelder både standarder
ved utbygging og standarder ved drift og vedlikehold gitt som retningslinjer
i bl.a. håndbok 111. Standardene oppdateres jevnlig ut fra ny kunnskap,
forskning, erfaring og når nye behov i samfunnet melder seg. Standardene
er nødvendige for å oppnå et mest mulig sikkert, enhetlig og forutsigbart
vegnett for trafikantene.
Tekniske og funksjonelle standarder gitt etter vegloven er viktige,
men utgjør likevel bare en del av regelverket for å bedre trafikksikkerhet, framkommelighet
og miljø knyttet til vegtrafikken. Vegtrafikkloven med forskrifter
og normaler med bestemmelser knyttet til vegskilt, vegoppmerking,
trafikant, kjøretøy, m.m., er eksempel på annet regelverk for å
bedre trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø i vegtransporten.
I de senere årene har regjeringen gått inn for sterkere prioritering
og gradvis økte økonomiske rammer til drift og vedlikehold av riksveg,
jf. Nasjonal transportplan 2010-2019 og Prop. S 1 (2010 – 2011).
Etter min vurdering vil oppfølging av strategiene i NTP 2010- 2019
og riksvegbudsjettet for 2011 være det som raskest kan bedre drifts-
og vedlikeholdsstandarden på riksveg for vegbrukerne. Jeg vil derfor
ikke nå gå inn for at det skal brukes ytterligere juridiske virkemidler
i tillegg til økonomiske, for å oppnå vedtatte tekniske og funksjonelle
standarder på riksveg.
Ved forvaltningsreformen som trådte i kraft 1.1.2010 ble det
alt vesentlige av øvrige riksveger omklassifisert til fylkesveg
(ca. 17.000 kilometer øvrig riksveg ble omklassifisert), jf. også Innst.
S nr. 166 (2006 – 2007). Dette er fulgt opp bl.a. i Ot.prp. nr.
68 (2008-2009), hvor det er forutsatt vurdert nasjonale føringer
for standarden på fylkesveg og fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid.
Arbeidet med slike føringer er godt i gang. Det er likevel for tidlig
nå å si noe om i hvilket omfang det vil bli gitt nasjonale føringer
for standarden på fylkesveg og fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid.
Når det gjelder etablering av tilsyn i vegsektoren, ser jeg det
som lite realistisk, i det minste på kort sikt, å kunne bygge opp
et frittstående tilsyn som vil ha kapasitet til å følge opp hele
vegnettet gjennom alle planfaser, bygging og drift og vedlikehold
i forhold til slike forventninger som referert i representantforslagene.
Dette vil kreve kapasitet og kompetanse på alle fagområder, noe som
vil være svært vanskelig å skaffe i dag. Det vil også kunne bli
så kostnadskrevende at det på ingen måte lar seg forsvare rent samfunnsøkonomisk
sett. Det vil også for Statens vegvesen åpenbart bety at betydelige
deler av trafikksikkerhetskompetansen her vil kunne bli flyttet
til en tilsynsenhet, og dermed bidra til å svekke trafikksikkerhetsarbeidet
i etaten. Dette vil være en svært lite ønskelig situasjon.
For videre vurderinger rundt de forslag som fremsettes i representantforslagene
vil jeg vise til brev til komiteen av 14. 2010 som uttalelse til representantforslag
8:86 (2009-2010) og til regjeringens vurderinger om tilsyn slik
disse fremkommer i Prop. 1 S (2010-2011) fra Samferdselsdepartementet.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 1. desember 2010
|
Knut Arild Hareide |
|
|
leder og ordf. for kap. 1062 post 70, kap. 1300, kap. 4300 og kap. 5619 |
|
|
|
|
Elin Rodum Agdestein |
Anne Marit Bjørnflaten |
Susanne Bratli |
ordf. for kap. 1310, kap. 1370 og kap. 1561 |
ordf. for kap. 1062 post 45 og kap. 1330 post 70 |
ordf. for kap. 1320 post 23 og kap. 1330 post 60 |
|
|
|
Freddy de Ruiter |
Lasse Kinden Endresen |
Jan-Henrik Fredriksen |
ordf. for kap. 1320 postene 35, 36 og 37 |
ordf. for kap. 1301, kap. 1350 post 31, kap. 1560 og kap. 4560 |
ordf. for kap. 1313, kap. 1314, kap. 4312, kap. 4313, kap. 4320 og kap. 5575 |
|
|
|
Ingebjørg Godskesen |
Øyvind Halleraker |
Bård Hoksrud |
ordf. for kap. 1062 postene 1 og 21, og kap. 4062 |
ordf. for kap. 1320 post 29, kap. 4322 og kap. 5424 |
ordf. for kap. 1354, kap. 1380, kap. 1562 og kap. 4380 |
|
|
|
Gorm Kjernli |
Janne Sjelmo Nordås |
Magne Rommetveit |
ordf. for kap. 1350 (unntatt post 31) og kap. 4350 |
ordf. for kap. 1062 post 60, kap. 1320 postene 31 og 62, og kap. 1330 post 75 |
ordf. for kap. 1062 post 30, kap. 1311 og kap. 1320 post 72 |
|
|
|
Ingjerd Schou |
Arne Sortevik |
Tone Merete Sønsterud |
ordf. for kap. 1070, kap. 1351 og kap. 4070 |
ordf. for kap. 1320 postene 30 og 61 |
ordf. for kap. 456 og kap. 3456 |