Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til at regjeringen i denne proposisjonen har lagt frem en
rekke forslag om endring i straffeprosessloven mv. Straff er samfunnets
sterkeste og mest inngripende virkemiddel, og komiteen understreker
viktigheten av at straff og strafferettslige reaksjoner blir truffet
på riktig måte. Komiteen mener derfor at endringene
som er foreslått i proposisjonen vil bidra til å styrke rettssikkerheten.
Komiteen viser til
forslaget om at det lovfestes krav om begrunnelse for beslutninger
om å nekte anke fremmet i straffesaker. Komiteen støtter forslagene
om at lagmannsrettens beslutning om å nekte anker fremmet etter
straffeprosesslovens § 321 annet ledd skal være begrunnet.
Komiteen viser til at Høyesterett
i sin høringsuttalelse uttaler at forslaget samsvarer godt med det
rettslige syn som er lagt til grunn i Høyesteretts storkammeravgjørelse
inntatt i Rt. 2008 side 1764.
Når det gjelder straffeprosesslovens § 321 første ledd,
deler komiteen departementets syn om at ankenekt
skal være begrunnet dersom «særlige grunner» tilsier det.
Komiteen mener det ikke er grunn
til å innføre en generell plikt til å begrunne alle beslutninger om
ikke å omgjøre tidligere beslutning om å nekte anke fremmet. Komiteen støtter
regjeringens forslag om at begrunnelsesplikt for omgjøringsbeslutninger
som går i siktedes disfavør, bare skal gjelde når det er fremsatt
nye anførsler og viser til forslaget til straffeprosessloven § 321
femte ledd nytt fjerde punktum.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om at det lovfestes et krav om begrunnelse for beslutninger
om å nekte anke fremmet i sivile saker etter tvisteloven § 29-13
annet ledd. Komiteen viser til at dette er en lovfesting
av gjeldende rettstilstand som er etablert i rettspraksis, jf. Rt. 2009
side 1118. Komiteen mener at hensynet til at den
tapende part blir gjort kjent med lagmannsrettens begrunnelse må
veie tungt, og viser til at de fleste høringsuttalelsene har uttalt
at begrunnelsesplikt ikke antas å innebære økonomiske og administrative
konsekvenser for lagmannsrettene.
Komiteen støtter også regjeringens
forslag om begrunnelse for ankenekt etter straffeprosesslovens § 29-13
første ledd dersom «særlige grunner» tilsier det.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om generelle og permanente regler om bruk av fjernmøte og
fjernavhør i straffesaker. Mulighetene for å foreta fjernavhør er
generelt til stede i dag, mens bruk av fjernmøte er begrenset til
seks utvalgte domstoler. Komiteen mener det er viktig
å legge til rette for større bruk av fjernmøte og fjernavhør i straffesaker. Komiteen mener
det derfor er hensiktsmessig å oppheve kravet om at siktede må samtykke
i bruk av fjernmøte i saker om fengslingsforlengelse. Komiteen viser
til at flere av høringsinstansene har pekt på at lovendringen vil
være ressursbesparende, men like viktig vil forslaget gi en sikkerhetsgevinst
ved å redusere antall transporter og fremstillinger.
Komiteen deler departementets
syn om hovedregelen og utgangspunktet er at siktede har rett til
å være tilstede ved behandling av fengslingsforlengelse. For å ivareta
siktedes rettssikkerhet, mener komiteen at det er
riktig å videreføre regjeringens forslag om begrensningene som forslått
i høringsnotatet. Dette innebærer at fullstendig isolasjon etter
straffeprosessloven § 186 a ikke kan besluttes i fjernmøte uten
siktedes samtykke og at siktede som sitter varetektsfengslet over
lengre tid skal ha rett til å kreve ordinært rettsmøte hver gang
det har gått mer enn 90 dager siden forrige gang siktede hadde rett
til ordinært rettsmøte. For å ivareta rettssikkerheten har forsvarer
og siktet en ubetinget rett til fortrolig og uforstyrret kontakt
i forbindelse med fjernmøte. Komiteen viser til at
denne retten er i ivaretatt i forslag til straffeprosesslovens § 185
tredje ledd nytt tredje til niende punktum, og vil inngå som et
moment i rettens vurdering om fjernmøte er betenkelig. Komiteen understreker
også at det er et vilkår for bruk av fjernmøte at retten ikke finner
det betenkelig, og at manglende samtykke er ett av momentene som
retten skal vurdere.
Komiteen mener at
frifinnelse i straffesakene mot Fritz Moen viser viktigheten av
å sette i gang tiltak som bidrar til at rettspleien tar lærdom av
det som gikk galt og forhindre at noe liknende skjer igjen. Den
25. juni 2007 leverte Mælandsutvalget sin utredning og anbefalinger til
regelendringer som kunne bidra til å forhindre uriktige domfellelser
i fremtiden. Komiteen viser til departementets gjennomgang
og vurdering av anbefalingene i NOU 2007:7 Fritz Moen og norsk stafferettspleie.
Komiteen støtter endringen i
straffeprosesslovens § 100 annet ledd, slik at det uttrykkelig går
frem at en særlig grunn til å oppnevne forsvarer, kan være at siktede
har nedsatt funksjonsevne eller er i en annen psykisk eller fysisk tilstand
som tilsier at det foreligger et særskilt behov for å oppnevne forsvarer. Komiteen viser
til at dette ikke vil endre gjeldende rettstilstand, men mener likevel
at det er hensiktsmessig å bidra til en større klarhet om når forsvarer
bør oppnevnes, og at dette vil bidra til å styrke siktedes rettssikkerhet.
Komiteen støtter for øvrig regjeringens
forslag til tiltak for å effektivisere straffesaksbehandlingen.