Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, deler forslagsstillernes oppfatning av at det
er viktig at pasienter opplever god og trygg behandling i den norske helsetjenesten.
Forslagsstillerne viser til en undersøkelse fra 2003 som overført
til norske forhold skulle tilsi at såkalte «uheldige hendelser»
i helsevesenet årlig kunne føre til 2 000 dødsfall og 15 000 varige
skadede pasienter.
Komiteen viser til at helsetjenesten
gjennom lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fra og med 1. januar
1994 ble pålagt å etablere system for internkontroll. I Nasjonal
strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten (1996–2000) ble
det med utgangspunkt i denne bestemmelsen satt som mål at alle som
yter helsetjenester, skal ha etablert internkontrollsystem/kvalitetssystem for
hele virksomheten innen år 2000. Plikten til å etablere internkontroll
er senere utvidet til også å omfatte deler av sosialtjenesten. Forskrift
om internkontroll i sosial- og helsetjenesten trådte i kraft 1. januar
2003. Komiteen viser til at den som har ansvar for
en virksomhet, også har ansvar for internkontrollen. Komiteen viser
videre til at et internkontrollsystem skal være et levende system
med blant annet tanke på å utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere
og forbedre nødvendige prosedyrer for å forebygge overtredelse av gjeldende
helse- og sosiallovgivning og bidra til kontinuerlig forbedring
i virksomheten.
Komiteen viser til at det i den
senere tid er avdekket flere uheldige hendelser, også med tragisk
utfall, som kan tyde på systemsvikt.
Komiteen viser også til at Helsetilsynets
tilsynsmelding i 2009 peker på at grunnlaget for de negative funnene
tilsynet har gjort, ligger i mang-lende eller utilstrekkelige styringssystemer for
tjenestene, både innefor lovverket og i internkontrollen i den enkelte
tjeneste hvor det er ført tilsyn.
Komiteen viser til at helse-
og omsorgsministeren i sitt brev til komiteen datert 13. august 2010
påpeker at det er identifisert mangler ved dagens system, og at
ministeren derfor blant annet har tatt initia-tiv til å etablere
en utrykningsenhet i Statens helsetilsyn som kan rykke ut på kort
varsel når alvorlige hendelser inntreffer i spesialisthelsetjenesten. Komiteen har
merket seg at den ordningen statsråden har tatt initiativ til, er
en forsøksordning som i første omgang skal gå over to år. Komiteen viser
til statsrådens brev av 13. januar 2011 hvor det fremgår at det
fra utrykningsgruppens oppstart 1. juni og frem til 31. desember
2010 ble sendt inn i alt 72 meldinger i henhold til den nye varslingsplikten,
hvorav seks av varslene har ført til utrykning. 28 av varslene er
behandlet av Helsetilsynet i fylket, mens resten av sakene blir fulgt
opp på normal måte. Komiteen har merket seg målsettingen
om at utrykningsgruppen skal lytte særskilt til pasienter og pårørende,
og at pasienter og pårørende rutinemessig inviteres til å formidle
sitt syn og til dialog med Helsetilsynet når gruppen rykker ut. Komiteen ser
det som positivt at utrykningsgruppen i forkant varsler sykehuset
om at det må fortelles pasienter og pårørende at Helsetilsynet tar
kontakt om slikt møte. Komiteen ser også at utrykningsgruppen
på grunnlag av disse møtene foretar skriftlige nedtegnelser hvor
det sikres at pårørendes opplysninger kommer til uttrykk i faktagrunnlaget
for tilsynssaken. Komiteen har merket seg at rapporteringene
fra Helsetilsynet sier at erfaringene så langt er at pårørende har vært
utelukkende positive til invitasjonen om en slik dialog.
Komiteen viser videre til at
statsråden vurderer å flytte forvaltningen av plikten til lovpålagt melding
om betydelig personskade som voldes på pa-sient (i henhold til spesialisthelsetjenesteloven
§ 3.3), fra Helsetilsynet til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet
i Kunnskapssenteret for å rendyrke læringsperspektivet. Komiteen er opptatt
av at det må etableres en god meldekultur som et ledd i kvalitetsforbedringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at både Statens
helsetilsyn og Legeforeningen advarer mot en slik endring, og vil advare
sterkt mot at meldingene ikke lenger skal gå til Statens helsetilsyn.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne foreslår at det også bør prøves ut en ordning
med en statlig havarikommisjon for helsesektoren etter modell fra
havarikommisjonen for transportsektoren. Komiteen har
merket seg at forslagsstillerne foreslår at disse to modellene prøves
ut parallelt med følge-forsk-ning, slik at Stortinget kan få best
mulig grunnlag for å fatte beslutning om hvilken modell det er best
å gå videre med.
Komiteen deler synet på at det
er viktig å ha et organ som undersøker ulykker og alvorlige hendelser
i helsevesenet. Komiteen understreker også viktigheten
av at et slikt organ har hovedfokus på å undersøke årsakene til
slike hendelser for å kunne forebygge og redusere liknende hendelser
i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten
av at et slikt organ ikke skal ta stilling til sivilrettslig eller
strafferettslig skyld eller ansvar.
Komiteen påpeker at
det er viktig å sikre organet uavhengighet, slik at det kan opparbeide
den nødvendige tillit et slikt organ er avhengig av. Komiteen mener
også det må legges vekt på at involverte og vitner bør kunne bidra
på frivillig basis overfor et slikt organ, og at resultatene blir anonymisert
før de rapporteres. Komiteen mener en slik rapport
bør inneholde en uttalelse fra organet om årsaksforholdene til ulykken/hendelsen
sammen med eventuelle tilrådninger om hvilke forhold tiltakshaver
bør vurdere å rette på for å hindre nye tilfeller av samme eller
liknende art, men uten å skissere konkrete løsninger. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det etableres et system som tar stilling
til hvordan organets konklusjoner følges opp.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til at de mange avvik Helsetilsynet har avdekket med hensyn
til legemiddelhåndtering både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten,
synes å ha altfor liten læringseffekt for andre avdelinger i virksomheten
og andre virksomheter/foretak.
Komiteen har merket seg at det
i dag hersker stor grad av usikkerhet blant helsepersonell om meldeordninger
til Helsetilsynet. Det må derfor gis en avklaring av hvordan organets
konklusjoner kan benyttes av påtalemyndighet og helsetilsyn, særlig
når det gjelder det profesjonsansvaret den enkelte helsearbeider
har.
Komiteen mener det er uheldig
at det går for lang tid fra uheldige hendelser skjer, og til tilsynsorganet
rykker ut. Komiteen viser til at Statens havarikommisjon
for transport har en vakthavende havariinspektør med 24-timers beredskapsvakt. Komiteen vil
understreke at det er viktig med tidlig intervensjon for å kartlegge hva
som har skjedd. Av hensyn til pasienter/pårørende og helsepersonell
er det også av vesentlig betydning at sakene får en rask avslutning.
Komiteen viser til viktigheten
av at alle faktiske forhold rundt en feilbehandling/uheldig hendelse
kommer fram. Komiteen vil i den forbindelse påpeke
at det er en utfordring at pårørende ikke anses som part i en tilsynssak,
og at viktig informasjon da kan gå tapt. Komiteen merker
seg at Helsetilsynets nye veileder om saksbehandling ved hendelsesbaserte
tilsynssaker inneholdt en del uheldige formuleringer som kunne oppfattes
slik at de hindret pasienters og pårørendes mulighet for innsyn
og medvirkning. Komiteen ser at disse formuleringene
nå er fjernet. Komiteen viser til at gjeldende regler om
taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger om en avdød
person gis videre dersom vektige grunner taler for dette, så lenge
det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og
de pårørende og samfunnets interesse. Komiteen har
merket seg at helse- og omsorgsministeren har satt ned et hurtigarbeidende
utvalg som innen 15. april 2011 skal avlevere en rapport om pasienters
og pårørendes rolle i tilsynssaker, med gjennomgang av dagens ordning
og med eventuelle forslag til forbedringer.
Komiteen vil også påpeke at det
kan synes som det er en stor grad av underrapportering av uheldige
hendelser. Komiteen vil i den forbindelse vise til
en vitenskapelig studie som ble foretatt over to år ved Sentralsykehuset
i Akershus (SiA) og publisert i 2001. Det ble foretatt en gjennomgang
av 732 dødsfall i medisinsk avdeling som avdekket at 133 dødsfall
(18,2 prosent) var direkte eller indirekte assosiert til legemidler. Kun
8 dødsfall (1 prosent) var innrapportert til Legemiddeltilsynet.
Ebbesen J, Buajordet I, Erikssen J, Brørs O, Hilberg
T, Svaar H, Sandvik L. Drug-related deaths in a department of internal
medicine. Arch Int Med 2001: 161: 2317-23
Komiteen vil også vise til at
det som følge av Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2008–2011)
er besluttet å etablere to team med nødvendig kompetanse som skal
kunne rykke ut i alle tilfeller av plutselig og uventet spedbarns- og
barnedød (0–3 år) for å kunne foreta dødsstedsundersøkelse og for
å kunne fastslå dødsårsak.
Komiteen viser til at dette tilbudet
er etablert som en del av omsorgen for det døde barnet. Komiteen vil
presisere at det er vesentlig å ha systemer som også sikrer omsorgen
til andre personer som dør som følge av uheldige hendelser i helsevesenet.
Komiteen viser til høringsnotat
fra Justisdepartementet fra oktober 2010 med høringsfrist 1. februar
2011, der det foreslås utvidet adgang til etterforskning når barn
dør plutselig og uventet. Statens helsetilsyn støtter i sitt høringssvar, datert
27. januar 2011, obligatorisk etterforskning av alle saker hvor
barn under 18 år dør uventet, også når dødsfallet skjer i tilknytning
til ytelse av helsehjelp. Helsetilsynet mener dette vil sikre at
politiet foretar de nødvendige undersøkelser også i disse sakene,
og at dette vil styrke rettsvernet for barna ytterligere. Det fremheves at
en automatikk med hensyn til etterforskning vil kunne innebære mindre
belastninger for dem som er involvert i saken. I høringssvaret fremkommer
det at Statens helsetilsyn ved gjennomgang av Helsetilsynets anbefalinger
om etterforskning av uventede dødsfall har funnet at det gjennomgående
er få saker hvor Helsetilsynet anbefaler etterforskning. Uklare
saksforhold med begrensede opplysninger og vanskelige skjønnsmessige
vurderinger påpekes som en forklaring på det lave antallet.
Komiteen har merket seg at Statens
helsetilsyn i høringssvaret også viser til utrykningsgruppen som
Helsetilsynet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har
opprettet. Det påpekes at hendelsene det er aktuelt å rykke ut på,
også i hovedsak vil bli meldt til politiet som unaturlig dødsfall,
og at prøveordningen har grenseflater mot politiets etterforsk-ning.
For å utrede dette nærmere, blant annet med tanke på egne retningslinjer
for samhandling mellom politiet og Statens helsetilsyn, har riksadvokaten
i samråd med Statens helsetilsyn besluttet å nedsette en arbeidsgruppe
bestående av representanter fra riksadvokatembetet, Kripos, Statens
helsetilsyn og politiet.
Komiteen viser til at gode prosedyrer
er viktig, men at helsepersonell også må bruke en stor grad av vurderingsevne
i det daglige arbeid. Vurderingsevne handler om å tolke situasjonen
rett og handle rett; altså om å unngå både å ta feil og å gjøre
feil. Komiteen vil understreke at vurderingsfeil
i operative yrker kan få dramatiske konsekvenser. Det er derfor
av avgjørende betydning at det skapes en god kultur i helsevesenet
for å sjekke ut sine vurderinger med kollegaer på samme måte som
det gjøres i cockpit på et fly.
Komiteen viser til at helsevesenet
består av mange ulike aktører og systemer som skal fungere sammen. Komiteen har
merket seg at pasienter som har vært utsatt for uheldige hendelser,
og pårørende som har hatt uventede dødsfall hos sine nærmeste, har
opplevd at Helsetilsynet i altfor stor grad legger vekt på sykehusenes
forklaringer uten å kvalitetssikre informasjonen, og det reises
tvil om Helsetilsynet fungerer etter intensjonen. Komiteen vil
påpeke at Statens havarikommisjon for transport også har et ansvar
for å undersøke de ulike tilsynene, mens man ikke på tilsvarende
måte har et uhildet organ som gransker Helsetilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en prøveordning
med en 'havarikommisjon' for helsesektoren etter modell fra havarikommisjonen
for transportsektoren.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til brev fra helse- og omsorgsministeren, datert 13. august 2010
og tilleggsbrev, datert 13. januar 2011, der arbeidet med pasientsikkerhet,
håndtering av uønskede hendelser og Helsetilsynets forhold til pårørende
er grundig omtalt. I brevene gjøres rede for at prøveordningen med
en utrykningsgruppe i Helsetilsynet er etablert, og at gruppen er
kommet i arbeid. Regjeringen har foreslått å flytte forvaltningen
av meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 fra Helsetilsynet
til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. De regionale helseforetakene
er i foretaksmøter den 4. mai 2010 pålagt en varslingsplikt direkte
til Statens helsetilsyn. I skriftlig svar på spørsmål 241/2010 slås
det fast at kritikken mot Helsetilsynets veileder for saksbehandling
ved hendelsesbaserte tilsynssaker når det gjelder pårørende, er
tatt til følge og har ført til gjennomgang og innskjerping av regelverket.
Statsråden har i tillegg oppnevnt et hurtigarbeidende utvalg som
skal vurdere pasienters og pårørendes stilling i tilsynssaker. Utvalget
skal innen den 15. april 2011 foreta en gjennomgang av hvordan regelverket
praktiseres i dag. Videre skal utvalget vurdere om det eventuelt
er behov for å foreslå ny praksis eller instruks i tråd med gjeldende
regelverk. I tillegg skal utvalget vurdere om det er behov for ytterligere
lovbestemt klage- og uttalerett og større rett til innsyn i dokumenter,
samt eventuelt foreslå endringer i gjeldende regelverk. Flertallet ser
positivt på dette arbeidet.
Flertallet vil videre bemerke
at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan vil være et sentralt mål
å styrke arbeidet med kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og
å bedre pasientsikkerheten. Stortinget får anledning til å delta
i en bred debatt om dette temaet våren 2011 når planen legges frem
og skal vedtas. Flertallet viser også til pasientsikkerhetskampanjen
som har startet opp i 2011, og mener dette er et viktig tiltak.
Flertallet vil henvise til Den
norske legeforenings høringsnotat til denne saken. Der presiseres det
at helsetjenesten skiller seg fra andre sektorer gjennom en betydelig
lovgivning rettet mot personer i helsetjenesten, som arbeidstakere
og profesjonsut-øvere – og et særskilt tilsynssystem i fylkene og
sentralt (Statens helsetilsyn). Legeforeningen støtter den forsøksordningen
som allerede er satt i gang av statsråden, og advarer mot å etablere
nye systemer i tillegg til det etablerte før det foreligger mer
kunnskap. Legeforeningens anbefaling er at det etableres en forsøksordning
med en «Havarikommisjon» når det foreligger mer kunnskap om dagens
praksis og utrykningsenheten, og hvordan konklusjonene fra Havarikommisjonen
skal benyttes.
Flertallet mener det ut fra dette
har kommet frem argumenter for at det ikke er avgjørende å opprette
en «Havarikommisjon» på nåværende tidspunkt, men at dette vurderes
når prøveordningen med utrykningsenheten er evaluert, og det foreligger
mer kunnskap om dagens praksis.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konsekvenser
av uønskede hendelser i helsetjenesten kan være dødsfall, forbigående eller
kronisk «mer-sykelighet» for berørte pasienter, andre fysiske og
psykiske ekstrabelastninger for pasienter og pårørende, redusert livskvalitet,
psykososiale traumer for berørt helsepersonell og deres arbeidsmiljø,
skade på omdømme og tillit til helsetjenestene, kostnader for pasienter,
pårørende og helsetjenestene og redusert kapasitet i helsetjenesten. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at befolkningen
må kunne ha tillit til at helsetjenesten selv har evne til å forebygge
trusler mot pasien-tens liv og helse og utilsiktede hendelser.
Disse medlemmer viser til at
Norge får bunnplassering i en nylig gjennomført komparativ befolkningsundersøkelse
om pasientsikkerhet. Disse medlemmer ser at Norge
har mye å vinne på et forsterket fokus på sikkerhet mot utilsiktede
hendelser i helsetjenesten. Disse medlemmer ser at
feilmedisinering og manglende medisinoppfølging i tillegg til feil
medisinsk behandling er de områdene Norge scorer dårlig på. Disse
medlemmer viser til at det britiske National Patient Safety
Agency har utarbeidet rapporter for god design av legemiddelforpakninger.
I Danmark har Dansk Selskap for Pasientsikkerhet utviklet et system hvor
firmaet e-Types vant en konkurranse om utforming av legemiddelemballasje. Disse
medlemmer viser til at en slik forståelig navnsetting og
design av legemiddelforpakninger vil kunne være til hjelp for både
pasienter og behandlende personell på tvers av landegrenser, for
å kunne redusere sannsynligheten for uønskede hendelser som doseringsfeil
eller administrering av feil legemiddel. Disse medlemmer mener
staten som hovedansvarlig for innkjøp av medisiner til norske sykehus
må kunne stille krav om tilsvarende design av forpakninger for legemidler
som skal benyttes i norske helseinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
mediene det siste året har vist oss flere tilfeller av uheldige hendelser
som dessverre har hatt dødelige konsekvenser. Dette har vært uhell
både med teknisk utstyr som blant annet medførte at en eldre dame falt
ut av sengen og senere døde av skadene, og uhell som følge av feilbehandling
i tilknytning til relativt ukomplisert behandling. Disse
medlemmer mener at disse sakene er svært grove, og at det
kan synes som om pårørende i alle disse sakene har en felles forståelse
av manglene og utfordringene innenfor dagens system.
Disse medlemmer er særlig opptatt
av å sikre pårørende partsrettigheter i slike saker. Det ville gitt
pårørende løpende oppdatering ved etterforsk-ning eller ved at Helsetilsynet
åpner tilsynssak, noe pårørende ofte påpeker er for dårlig i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre ta til orde for at pårørende i slike saker får tilbud om
bistandsadvokat.
Disse medlemmer mener det også
er behov for en grundigere gjennomgang av rutinene i helseforetakene
knyttet til å melde avvik. Disse medlemmer har tidligere
tatt til orde for en ordning der også pasienter og pårørende kan melde
avvik i samme system som ansatte. Dette vil bidra til at flere avvik
blir meldt, og dermed øker muligheten for å lære av egne og andres
feil samtidig som en unngår at det blir ulike, parallelle meldingssystemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette er et ledelsesansvar,
og vil understreke viktigheten av gode rutiner i kvalitetsutvalg.
Det er også nødvendig at helseforetakenes styrer i større grad involveres
både med tanke på avviksrutiner og ikke minst ved uheldige hendelser.
Disse medlemmer mener at det
er grunnlag for en gjennomgang av praksis knyttet til håndteringen
av uheldige hendelser. Det er avgjørende at systemet bidrar til
at man lærer av egne og andres feil. Ut over dette viser forslagsstillerne
til behovet for at det blir etablert langt bedre internkontrollrutiner
i helseforetakene. Disse medlemmer mener videre at
det er viktig at det også foretas eksterne gjennomganger av sykehusenes
rutiner. Disse medlemmer viser i den sammenheng til
tidligere forslag om denne typen gjennomgang foretatt av selskaper som
eksempelvis Det norske Veritas. Disse medlemmer er
overbevist om at en nasjonal standard på rutiner knyttet til internkontroll
og avviksrapportering supplert med eksterne gjennomganger ville
bidratt til å bedre rutinene i helseforetakene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at berørte pasien-ter/pårørende
får god informasjon om uønskede hendelser hvor konsekvenser og klage/erstatningsmuligheter
belyses, og at dette journalføres på tilfredsstillende måte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at pårørende
får partsrettigheter ved alvorlige uheldige hendelser i helsevesenet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene
endrer avvikssystemer slik at også pårørende og pasienter kan melde
avvik i behandlingen gjennom samme system som ansatte.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi rett
til bistandsadvokat til pårørende ved alvorlige uheldige hendelser
i helsevesenet.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
stilles krav til design av legemiddelforpakninger slik at feilmedisinering
og feildosering i størst mulig grad kan unngås.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
med sikte på å forbedre og videreut-vikle helsetilsynets ansvar
og håndtering av uheldige hendelser i helsevesenet.»
Komiteen viser til
at forslagsstillerne foreslår å bygge opp spesialkompetanse i politiet
på etter-forsk-ning av saker i helsesektoren. Komiteen har
merket seg at statsråden i samarbeid med Justis- og politidepartementet
har konkludert med at hun ikke støtter et slikt forslag under henvisning
til at politiet kan innhente sakkyndig fagkompetanse fra annen virksomhet
eller fra utlandet for å unngå habilitetskonflikter.
Komiteen viser til ulike hendelser
de siste årene hvor pårørende etter dødsfall på sykehus har påstått
seg rettsløse i møte med helsevesenet. Komiteen viser
til at det svært sjelden blir gjennomført politietterforskning i
etterkant av uheldige hendelser og uventede dødsfall på sykehus. Komiteen viser
også til at politiet kan begjære påtale etter helsepersonelloven
§ 67 der det mener noe straffbart har skjedd. Komiteen har
merket seg at politiet vanligvis spør Helsetilsynet om råd før eventuell
etterforskning iverksettes. Komiteen ser også at
denne prosessen, som tidligere nevnt, tar uforholdsmessig lang tid. Komiteen deler
også den oppfatning at politiets tilnærming til et dødsfall som
skjer på et hotell eller i en barnehage, skiller seg vesentlig fra
uventede dødsfall som skjer for eksempel på en operasjonssal eller
i en barneavdeling. Komiteen viser til at flere av
de uheldige hendelsene som har kommet frem, har ført til dødsfall,
og at årsakene har vært både svikt i teknisk utstyr og en følge
av feilbehandling. Komiteen ser at manglende politietterforskning
av alvorlige hendelser i helsevesenet kan være en konsekvens av
manglende bruk av spesialkompetanse i politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å bygge opp spesialkompetanse
i politiet på etterforskning av saker i helsesektoren.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det som svært viktig at det sikres tilgang til helsefaglig spesialkompetanse
i politiet for at det oftere og på en bedre måte skjer etterforskning
av alvorlige hendelser og dødsfall i helsevesenet. Flertallet viser
til uttalelser i statsrådens brev, datert 13. august 2010, om at
det ikke er ønskelig eller nødvendig med oppbygging av en egen spesialkompetanse
innenfor politiet for å oppnå dette. Det vises til at det er etablert
ordninger som gjør at politiet kan knytte til seg sakkyndig fagkompetanse
under en etterforskning, og at Justis- og politidepartementet mener
det er mest hensiktsmessig for politiet å hente den best tilgjengelige kompetansen
fra andre fagmiljøer i stedet for å utvikle tilsvarende kompetanse
innenfor politiet. Flertallet støtter dette, men
vil understreke de alminnelige habilitetsprinsipper som tilsier
at slik kompetanse ikke innhentes fra den institusjon hvor hendelsen
har funnet sted, og at det ved behov også kan innhentes kompetanse
fra utlandet. Flertallet viser også til at de økte
krav til bedre pasientsikkerhet vil måtte føre til at politiet varsles
oftere og tidligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det har tatt
altfor lang tid fra alvorlige uønskede hendelser finner sted og
til tilsynsmyndighet og/eller politimyndighet kommer til behandlingsstedet. Disse
medlemmer viser til at i samfunnet for øvrig sperres ofte
området av, og det foretas en åstedsundersøkelse hvis det forekommer
et mistenkelig dødsfall, men skulle en pasient helt uventet dø for
eksempel som følge av en mulig svikt i medisinsk-teknisk utstyr,
er åstedet ofte rengjort, utstyret stuet vekk, og behandlingsstedet
tatt i bruk av nye pasienter før tilsyn eller etterforskere kommer
til.
Disse medlemmer er også opptatt
av at åpenbar svikt i rutinene på sykehusene som har alvorlige utfall,
må få konsekvenser. Derfor mener disse medlemmer det
er grunnlag for å vurdere om dagens sanksjonsmulighet med foretaksstraff
tjener hensikten med å lære av egne og andres feil, eller om det
er grunnlag for å endre sanksjonene til en mer treffsikker og kvalitetsfremmende
sanksjon. Disse medlemmer understreker at det skal
ha konsekvenser for helseforetakene dersom dårlige rutiner medfører uheldige
hendelser. Disse medlemmer mener dette først og fremst
er et ledelsesansvar.
Disse medlemmer mener videre
at fristen for foreldelse av slike saker er altfor kort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forslaget om å opprette en egen gruppe innen politiet som får ansvar
for etterforskning av uheldige hendelser i helsevesenet.
Disse medlemmer mener at en slik
gruppe må fungere på tvers av politidistrikt i en landsomfattende
tjeneste. Gruppen vil etter forslagsstillernes oppfatning kunne
bygge opp en særlig god kompetanse på denne typen etterforskning,
men samtidig være tilgjengelig for å utføre andre etterforskningsoppdrag
ved behov.
Disse medlemmer mener det er
et stort paradoks at om man blir slått ned og dør utenfor sykehuset,
iverksetter politiet etterforskning av eget tiltak. Dør man etter
feilbehandling rett innenfor sykehuset, har politiet samme adgangen til
å etterforske, men gjør det ikke.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre praksis for påtale
der mulig straffbare handlinger skjer i helsesektoren, slik at politiet
i langt større grad etterforsker saker på selvstendig grunnlag og ikke
nødvendigvis etter rådførsel med Helsetilsynet.»