I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide nasjonale
retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og
foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med
de nasjonale retningslinjene.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev av 22. november 2010 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 6. januar 2011 følger
vedlagt.
Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget
ble det 1. februar 2011 avholdt høring i saken. Følgende deltok
på høringen:
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Hårek Elvenes
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Bård Hoksrud, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Robert Eriksson
og Laila Marie Reiertsen om nasjonale retningslinjer for kvalitet og
kvantitet i TT-ordningen, og en finansieringsordning som sikrer
TT-transport i tråd med retningslinjene. Forslagsstillerne foreslår
at regjeringen snarest utarbeider nasjonale retningslinjer for kvalitet
og kvantitet for TT-transporten, og foreslår en finansieringsordning
som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.
Komiteen viser til det fylkeskommunale
ansvaret for lokal kollektivtransport, og ansvaret for å tilby ordninger
med tilrettelagt transport (TT) for personer som ikke kan bruke
det ordinære kollektivtilbudet. Komiteen understreker
at TT-tilbudet er avgjørende for at disse personene skal kunne delta
i samfunnslivet på linje med andre borgere, og ser det som en svært
viktig oppgave å påse at dette tilbudet fungerer så godt som mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens
svarbrev av 6. januar 2011 (vedlagt), der statsråden trekker frem
utfordringer knyttet til en ordning med nasjonale retningslinjer. Statsråden
påpeker at nasjonale retningslinjer kan medføre merkostnader, og
bryte med den etablerte ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene
og prinsippet om at det er fylkeskommunene som skal bestemme omfanget
og kvaliteten på kollektivtransporttilbudet.
Flertallet viser til den tverrdepartementale
arbeidsgruppen som så på denne problemstillingen i lys av anmodningsvedtaket
i Innst. S. nr. 259 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 66 (2002–2003) Lokaldemokrati,
velferd og økonomi i kommunesektoren 2004. Arbeidsgruppen anslo
at dersom en legger til grunn en gjennomsnittlig ytelse tilsvarende
Oslo, som antas å ha den best utbygde TT-ordningen, ville det ha
medført en betydelig økning i brukere, til ca. 163 000 brukere, og
årlige offentlige utgifter på 1,4 mrd. kroner i 2004.
Flertallet viser til høringen
1. februar 2011 der Norges Blindeforbund viste til at TT-brukerne
stort sett er eldre mennesker som ikke har funksjonshemming. 70
pst. er over 70 år og nærmere 90 pst. er over 60 år og at alle disse
ikke har behov for dør til dør-transport. Flertallet mener
det ville være nyttig å få prøvd ut en ordning med forbedret TT-transport
for mennesker med slike funksjonsnedsettelser som gjør det nødvendig
med dør til dør-transport. Dette forutsetter nye retningslinjer
for godkjenning av brukere til en slik prøveordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at folk i alle aldre skal ha lik mulighet til å benytte
ordningen, og vil derfor ikke ha en ordning som diskriminerer på
bakgrunn av alder. Det er viktig at alle med nedsatt funksjonsevne
i størst mulig grad får mulighet til å leve sine liv som funksjonsfriske,
og disse medlemmer mener derfor at gode transportordninger
er en viktig forutsetning for at alle skal få en likeverdig mulighet
til å delta på ulike arenaer.
Komiteen viser til
bevilgninger under kap. 1330 post 60 under Samferdselsdepartementets budsjett
der det i 2009 ble igangsatt et forsøk med å undersøke om forbedret
kollektivtilbud, for eksempel ved hjelp av bestillingstransport
og serviceruter, kunne redusere behovet for TT-transport for den
store gruppen TT-brukere som ikke har store funksjonsnedsettelser
og trenger dør til dør-transport. Samferdselsdepartementet skal
evaluere dette forsøket i 2011. Dette forsøket inneholdt ikke et
tilsvarende forbedret transporttilbud til TT-brukere med behov for
dør til dør-transport og som derfor ikke kunne gjøre seg nytte av
forsøket.
Det er derfor behov for å høste erfaringer også med
forbedret tilbud til brukere som ikke kan gjøre seg nytte av bestillingsruter.
Dette kan gi erfaringsgrunnlag for en forbedret nasjonal ordning
med et mer enhetlig nasjonalt regelverk. Den konkrete utformingen
av et slikt forsøk må gjøres i samarbeid med brukerorganisasjonene og
de instansene som får i oppdrag å gjennomføre forsøk med forbedret
dør til dør-transport for brukere med store funksjonsnedsettelser.
Komiteen ber regjeringen arbeide
for å igangsette forsøk med dette så raskt som mulig.
Komiteen viser til at det er
svært ulikt TT-tilbud mellom fylkene. Hovedårsaken til dette er at
ordningen frem til i dag er ment å erstatte manglende mulighet til
å bruke kollektivtilbudet og dette tilbudet varierer svært mye landet
over. Videre er det ulik praksis når det gjelder godkjenning som
bruker og organisering av tilbudet, i tillegg til de politiske prioriteringene
av økonomi inn i ordningen som gjøres lokalt.
Komiteen viser til at fylkene
ikke er pålagt å rapportere inn nivå og omfang på TT-tjenester. Dette
svekker oversikten over de faktiske tilbud all den tid finansieringen
i dag ligger i rammetilskuddet. Komiteen anmoder
derfor regjeringen om å sørge for at fylkene jevnlig rapporterer om
TT-tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser at det kan være knyttet
praktiske utfordringer til å utforme en lik transportstandard for
en gruppe transportbrukere med svært ulike behov. Disse medlemmer mener
allikevel at dette ikke bør stå i veien for en nasjonal TT-ordning som
kan bidra til et mer likeverdig tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ber derfor regjeringen igangsette
et forsøksprosjekt med piloter i utvalgte fylker, som kan gi erfaringsgrunnlag
for en forbedret nasjonal ordning med et mer enhetlig nasjonalt
regelverk. Disse medlemmer anmoder om at det i forbindelse
med prosjektet også utredes hvorvidt det er mulig å sette en minstestandard
på et «Skandinavisk nivå», for ytelser i TT-ordningen, og viser
til Sverige, Danmark og Finland, som alle har over 5 000 kroner i
ytelser per bruker.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette et forsøksprosjekt
med piloter i utvalgte fylker, som kan gi erfaringsgrunnlag for
en forbedret nasjonal ordning med et mer enhetlig nasjonalt regelverk.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at det er tverrpolitisk enighet om at funksjonshemmede skal ha de
samme muligheter som funksjonsfriske til å delta i arbeid, utdanning,
kulturliv, familieliv og fritidsaktiviteter. Muligheter til transport
innenfor et budsjett som tilsvarer det funksjonsfriske må regne med,
er vesentlig for å oppfylle de planer, løfter og gode ønsker som
personer med nedsatt funksjonsevne har fått gjennom mange år. Disse medlemmer viser
til at det er store problemer med dagens ordninger for transporttilbud
til personer med forflyttingshemning, at det er store forskjeller
fra fylke til fylke, og at det blant annet oppstår vanskeligheter
når man flytter på tvers av fylkesgrensene. TT-ordningen er nemlig avhengig
av fylkeskommunens økonomi. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartistyrte Oslo har landets beste TT-tilbud,
ifølge Handicapnytt.no 5. desember 2008, samt svarbrev fra samferdselsminister
Liv Signe Navarsete av 20. mai 2008 på Dokument nr. 8:85 (2007–2008). Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti fremmet felles forslag om nasjonale retningslinjer for
kvalitet og kvantitet for TT-transporten i forbindelse med behandlingen
av Nasjonal transportplan 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009).
Dette ble fulgt opp med felles forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2010, jf. Innst. 13 S (2009–2010). Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet også flere ganger tidligere har tatt opp
dette viktige spørsmålet, blant annet i Dokument nr. 8:85 (2007–2008). Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg I i Soria Moria-erklæringen
uttaler at regjeringen vil «gjennomgå og forbedre ordningen med
tilrettelagt transport (TT-ordningen)».
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt svarbrev av 6. januar 2011 til arbeids- og sosialkomiteen
blant annet begrunner sin motstand mot forslaget med at nasjonale
retningslinjer vil bryte med den etablerte ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene
og prinsippet om at det er fylkeskommunene som skal bestemme omfanget og
kvaliteten på kollektivtransporttilbudet. Disse medlemmer mener
at det er uheldig at man begrunner dagens politikk med at fylkespolitikerne
må ha noe å gjøre for å forsvare forvaltningsnivåets eksistens.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide nasjonale
retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og
foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med
de nasjonale retningslinjene.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
finansielle og administrative ansvaret for TT-transporten legges
til Nav.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide
nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten,
og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd
med de nasjonale retningslinjene.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
finansielle og administrative ansvaret for TT-transporten legges
til Nav.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen igangsette et forsøksprosjekt
med piloter i utvalgte fylker, som kan gi erfaringsgrunnlag for
en forbedret nasjonal ordning med et mer enhetlig nasjonalt regelverk.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:30 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Bård Hoksrud, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Robert Eriksson
og Laila Marie Reiertsen om nasjonale retningslinjer for kvalitet
og kvantitet i TT-ordningen, og en finansieringsordning som sikrer TT-transport
i tråd med retningslinjene – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 19. november 2010 fra
arbeids- og sosialkomiteen til arbeidsministeren om vurdering av
representantforslag 30 S (2010–2011) om TT-ordningen. Brevet er
videresendt samferdselsministeren.
I nevnte representantforslag foreslås følgende:
”Stortinget ber regjeringen
snarest utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i
TT-transporten, og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport
i tråd med de nasjonale retningslinjene.”
Ordningen med tilrettelagt transport for funksjonshemmede
(TT-ordningen) er tiltenkt å dekke behovet for transport for de
personer som ikke kan reise med den ordinære kollektivtransporten.
Ordningen forvaltes av den enkelte fylkeskommune, som en del av
ansvaret for lokal kollektivtransport, basert på lokale prioriteringer og
finansieres av fylkeskommunens frie inntekter (skatteinntekter og
rammetilskudd). Praktisering av denne ordningen varierer fra fylkeskommune
til fylkeskommune, basert på lokale regelverk.
Bedre tilrettelegging av transporttilbudet for funksjonshemmede
er et høyt prioritert område for regjeringen. Prinsippet om universell
utforming har blitt en integrert del av arbeidet og prioriteringene
i Samferdselsdepartementet og de statlige transportetatene og virksomhetene.
Både gjennom lover og regelverk og gjennom fysiske tiltak finansiert
over statsbudsjettet, er kollektivtransportsystemet blitt mer tilgjengelig
under denne regjeringen. Fra 1.1.2009 ble reglene i den nye likestillings-
og diskrimineringsloven gjort gjeldende. Det er innført nye regler
for utforming av busser og passasjerbåter.
Universell utforming og bedre tilgjengelighet
er også et av hovedmålene for transportpolitikken som er presentert
i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019.
Infrastruktur og transportmidler skal utformes slik at kollektive
transportløsninger kan nyttes av flest mulig, uten å ty til særskilte
hjelpemidler eller assistanse. Men utfordringene er fremdeles store.
I tillegg vil mange funksjonshemmede være avhengig av alternativer
til kollektivtransport nærmest uansett kvaliteten på kollektivtilbudet. For
mange er TT-ordningen avgjørende for muligheten til å leve et aktivt
liv, og det er svært viktig at denne ordningen fungerer godt.
Regjeringens strategi for å sikre funksjonshemmede
med stort behov en god TT-ordning er todelt.
For det første vil regjeringen sikre fylkeskommunene
– som har ansvaret både for det ordinære, lokale kollektivtilbudet
og TT-ordningen – en økonomi som gjør dem i stand til å sørge både
for et godt TT-tilbud og et godt ordinært kollektivtilbud. Etter
min mening er dette det viktigste man kan gjøre for å sikre alle,
inklusive TT-brukerne, god mobilitet.
Overføringene til kommunesektoren har økt kraftig
under denne regjeringen. Fylkeskommunene har fått et vesentlig større
økonomisk handlingsrom og langt bedre muligheter både til å sørge
for et godt kollektivtilbud og til å gi et godt TT-tilbud til de
som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport.
For det andre vil regjeringen bidra til at det lokale
kollektivtilbud kan benyttes av flest mulig av de mest mobile TT-brukerne,
slik at ressurser kan frigjøres og brukes til en bedre TT-ordning for
brukerne med størst behov. Dette kan vi oppnå ved bedre fysisk utforming
av kollektivtransportsystemet, satsingen på universell utforming både
gjennom likestillings- og diskrimineringsloven og gjennom bevilgninger
over statsbudsjettet.
I tillegg har regjeringen stimulert til uttesting
av ulike driftskonsepter, bl.a. gjennom ordningen for bedre kollektivtransport
i distriktene, der fylkeskommunene kan søke om tilskudd bl.a. til
å teste ut ulike former for etterspørselsstyrt transport, for eksempel
bestillingstransport og serviceruter som er åpen for alle.
For å undersøke om bedre samordning mellom TT-tilbudet
og bestillingstransport kan redusere behovet for TT, uten at det
går på bekostning av brukernes mobilitet, inviterte Samferdselsdepartementet
i 2009 fylkekommunene til å delta i et treårig forsøk hvor de to
tilbudene blir sett eksplisitt i sammenheng. Sju fylkeskommuner
søkte om å delta, og det pågår nå forsøk med bedre koordinering
mellom kollektivtilbudet og TT-tilbudet i Oslo kommune og seks fylker
(Østfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag).
I alle forsøkene skal bestillingstransporten bygges ut. Samtidig
skal det foretas tilpasninger i regelverket for TT-tjenesten, slik
at mest mulig TT kan bli gjennomført med den ordinære kollektivtransporten,
inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle.
Det er krav om brukermedvirkning fra de funksjonshemmedes organisasjoner
og om at TT- tilbudet opprettholdes for de som ikke kan dra nytte
av det utbygde bestillingstransporttilbudet. Formålet med forsøket
er å se om en slik organisering vil frigjøre ressurser som fylkeskommunene
kan bruke til å styrke tilbudet til TT-brukere med særskilte behov,
om hoveddelen av reiser for andre brukere kan dekkes gjennom det
utvidede bestillingstransporttilbudet og om tilbudet øker mobiliteten
til brukere utenfor TT-ordningen. Samferdselsdepartementet vil foreta
en grundig evaluering av forsøket etter tre år.
Til slutt noen ord om spørsmålet om nasjonale retningslinjer
for TT-ordningen.
Ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004, fattet stortingsflertallet et vedtak der regjeringen Bondevik
II ble bedt om å utforme nasjonale retningslinjer for TT-ordningen,
og spørsmålet er blitt grundig vurdert. Det finnes veiledende retningslinjer
for TT-ordningen utarbeidet av Samferdselsdepartementet, der kriterier
for brukergodkjenning, tilbudets innhold og selve saksbehandlingen
er beskrevet. Men i likhet med den lokale kollektivtransporten for
øvrig, er det fylkeskommunene som fastsetter standarden i tilbudet.
De veiledende retningslinjene ligger i hovedsak til grunn for retningslinjene
som gjelder for TT-ordningen i fylkene.
Nasjonale retningslinjer kan gi større grad
av likebehandling enn dagens budsjettstyrte ordning i regi av fylkeskommunen.
Forslagsstillerne er inne på at det ville være naturlig å vurdere
å legge eventuelle nasjonale retningslinjer til Arbeids- og velferdsetaten
(NAV) som også administrerer arbeids- og utdanningsreiser, grunnstønad
til transport, og bilstønadsordningen. Jeg vil i den sammenheng
vise til at innretningen av TT-ordningen, uansett administrativ plassering,
har grenseflater mot andre tiltak for å bedre funksjonshemmedes
mobilitet, både tiltak av transportpolitisk og sosialpolitisk karakter.
Jeg vil bemerke at det også knytter seg utfordringer
til en ordning med nasjonale retningslinjer. For det første kan
nasjonale retningslinjer medføre betydelige merkostnader. For det
andre vil nasjonale retningslinjer bryte med den etablerte ansvarsdelingen
mellom forvaltningsnivåene og prinsippet om at det er fylkeskommunene
som skal bestemme omfanget og kvaliteten på kollektivtransporttilbudet.
Nasjonale retningslinjer kan således begrense fylkeskommunenes muligheter
for å se TT i sammenheng med annen kollektivtransport. En solid
fylkeskommunal økonomi, kombinert med et kollektivtilbud som kan
benyttes av flest mulig, er en god strategi for sikre et godt TT-tilbud for
de brukerne som trenger det mest, gjerne kombinert med ulike forsøksordninger.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 16. mars 2011
Robert Eriksson |
Kjell Ingolf Ropstad |
leder |
ordfører |