I dokumentet ble følgende forslag til lovendring fremmet
24. februar 2011:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 15-3 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak
i løpet av et kalenderår ikke overstiger to
millioner kroner, merverdiavgift ikke medregnet, skal omsetningsoppgave leveres en gang i året.
II
Endringen trer i kraft straks og gjelder fra
og med inntektsåret 2011.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 21. mars
2011 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er positive til forslag som kan forenkle regelverket for mindre
bedrifter, og viser i denne sammenheng til fjerning av revisjonsplikt,
elektronisk rapportering, og til at regjeringen har varslet å vurdere
forenklinger i aksjeloven. Flertallet viser til at
nettopp ønsket om forenkling for mindre bedrifter var bakgrunnen
for vedtaket om årlig oppgavetermin, da merverdiavgiftsreformen
2001 medførte at mange bedrifter med liten omsetning ble avgiftspliktige.
Flertallet støtter imidlertid
finansministerens vurdering av at «heving av beløpsgrensen og utvidelse
av retten til å levere årsterminoppgave må […] ses i lys av de ulemper
dette kan medføre». I denne forbindelse vises til regjeringens handlingsplan
mot økonomisk kriminalitet, som ble lagt fram 15. mars 2011, hvor
det framgår at årlig oppgavelevering gjør at det er vanskeligere å
avdekke visse former for svindel mot merverdiavgiftssystemet, samtidig
som denne ordningen også i større grad kan åpne for svindel. I lys av
dette mener flertallet at det ikke er tilrådelig
å heve beløpsgrensen. Flertallet viser også til at
en heving nå vil ha budsjettmessig virkning, og mener prinsipielt
at forslag om denne type endringer i størst mulig grad bør behandles
i den ordinære budsjettprosessen.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunnen at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget
i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter med omsetning
som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår kunne
sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annen hver måned.
Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det
er bred enighet om at vi i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak,
og en økning av denne grensen er et bra tiltak. Disse medlemmer støtter
således forslaget om å øke beløpsgrensen til 2 mill. kroner årlig.
Disse medlemmer synes det er
mer problematisk med en konsekvent endring fra «kan» («kan skattekontoret
samtykke») til «skal» («skal omsetningsoppgave leveres») når det gjelder
innlevering av årlig omsetningsoppgave, selv om det ikke antas å
få noen provenymessig effekt. Disse medlemmer mener
at en endring fra «kan» til «skal» ville ført til at næringsdrivende
med omsetning på inntil 2 mill. kroner (nå 1 mill. kroner) måtte
levere årlig omsetningsoppgave. For de med merverdiavgift til gode
ville dette innebære en likviditetsulempe, da de først ville få
refundert merverdiavgift etter at året var omme. Etter dagens system
kan de velge å benytte alminnelige oppgaveterminer (annenhver måned),
med den konsekvens at de får sitt tilgodehavende tidligere. Disse
medlemmer er likevel enig i intensjonen om at skatteetaten
ikke skal kunne nekte en bedrift under 2 mill. kroner å levere omsetningsoppgave
kun én gang i året. Det bør således være opp til den enkelte bedrift
selv om man ønsker å levere omsetningsoppgave annenhver måned eller
én gang i året, og det bør da være tilstrekkelig å sende en melding
til skattetaten om dette.
Disse medlemmer er enig i at
en konsekvent lovendring fra «kan» til «skal» kan få negative konsekvenser
for enkelte næringsdrivende i form av likviditetsulemper. Intensjonen
i representantforslaget er at det skal være tilnærmet automatikk
for alle som har omsetning under den fastsatte grensen å få rett
til årlig omsetningsoppgave.
Disse medlemmer foreslår derfor
å endre det opprinnelige forslag I framsatt i Dokument 8:102 L (2010–2011)
som følger:
«§ 15-3 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak
i løpet av et kalenderår ikke overstiger to
millioner kroner, merverdiavgift ikke medregnet, skal skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave kan leveres en gang i året.»
Disse medlemmer viser videre
til brev fra finansministeren til finanskomiteen 21. mars 2011 hvor
statsråden hevder at «En heving vil også ha budsjettvirkning, i
og med at avgiftsforfall forskyves betydelig ved overgang fra tomånedlige avgiftsoppgaver
til årsoppgaver. Derfor må en justering i tilfelle behandles i den
ordinære budsjettprosessen». Disse medlemmer mener
at dette i beste fall er en avsporing av debatten, og mener at en
eventuell budsjettjustering enkelt kan foretas i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011. Disse medlemmer har
derfor endret forslag II i forhold til det opprinnelige forslag
framsatt i Dokument 8:102 L til å gjelde fra 1. juli 2011 slik at
det kan tilpasses «ordinær budsjettprosess.»
Disse medlemmer viser i så måte
til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) om endringer
i merverdiavgiftsloven (utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet)
hvor det ble vedtatt endringer med betydelig provenyvirkning gjeldende
fra 1. juli 2010 parallelt med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2010.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 15-3 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak
i løpet av et kalenderår ikke overstiger to
millioner kroner, merverdiavgift ikke medregnet, skal skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave kan leveres en gang i året.
II
Endringen under I trer i kraft straks og gjelder
fra og med 1. juli 2011.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 15-3 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak
i løpet av et kalenderår ikke overstiger to millioner kroner, merverdiavgift
ikke medregnet, skal skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave
kan leveres en gang i året.
II
Endringen under I trer i kraft straks og gjelder
fra og med 1. juli 2011.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:102 L (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om lov om endring i merverdiavgiftsloven (endring av beløpsgrenser
i § 15-3 for oppgavetermin ved lav omsetning) – vedlegges protokollen.
Jeg viser til forslaget fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i reglene om årsterminoppgave
etter merverdiavgiftsloven § 15-3, som ble oversendt meg til uttalelse
ved brev 10. mars 2011.
For å få innvilget søknad om årlig oppgavetermin,
er det et vilkår at omsetning og uttak i løpet av et kalenderår
ikke overstiger en million kroner. Representantene påpeker at denne
beløpsgrensen ikke har vært endret siden ordningen ble innført i
2001, og foreslår en heving til to million kroner. De foreslår også
å fjerne vilkåret om at man først må søke skattekontoret for å få
adgang til å levere årsterminoppgave, og anfører at ordningen bør
bli obligatorisk for alle med omsetning under beløpsgrensen.
Som representantene viser til, trådte ordningen med
å levere årsterminoppgave for næringsdrivende med liten omsetning
i kraft 1. juli 2001. Bakgrunnen for forslaget var at merverdiavgiftsreformen
2001 medførte at mange bedrifter med liten omsetning ble avgiftspliktige.
Det ble ansett som lite hensiktsmessig at mindre bedrifter med liten
omsetning skulle sende inn omsetningsoppgave annenhver måned, og
forslaget om årlig oppgavetermin var et forenklingstiltak for slike
virksomheter.
Jeg er i utgangspunktet positiv til forslag
som vil kunne forenkle regelverket for mindre bedrifter ytterligere.
En heving av beløpsgrensen og utvidelse av retten til å levere årsterminoppgave
må imidlertid ses i lys av de ulemper dette kan medføre. I Regjeringens
handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, som ble lagt fram 15. mars dette
år, vises det til at adgangen til å innlevere årsterminoppgave gjør
at det er vanskeligere for avgiftsmyndighetene å avdekke visse former
for svindel mot merverdiavgiftssystemet, samtidig som årlig oppgavelevering
i større grad kan åpne for svindel. I handlingsplanen foreslås det
derfor at det bør foretas en vurdering av om vilkårene for adgangen
til bruk av årsterminoppgave bør skjerpes.
I lys av dette mener jeg at beløpsgrensen på
1 million kroner, dvs. en omsetning på 1 250 000 kroner inklusive
avgift, ikke bør heves nå. En heving vil også ha budsjettvirkning
(i forholdet mellom bokført og påløpt proveny), i og med at avgiftsforfall
forskyves betydelig ved overgang fra tomånedlige avgiftsoppgaver
til årsoppgaver. Derfor må en justering i tilfelle behandles i den ordinære
budsjettprosessen.
Forslaget om at ordningen med årsoppgave inntil
en beløpsgrense gjøres obligatorisk, har tre sider.
Den ene siden handler om å slippe søknad til skattekontoret
om samtykke for å kunne komme inn under ordningen. Denne søknadsprosedyren er
imidlertid meget enkel. Formålet er i hovedsak bare å gi skatteetaten
oversikt over klassifiseringen av de ulike grupper avgiftspliktige,
og å sjekke at bedriften eller eieren ikke har en tidligere belastet
avgiftshistorie som gjør det utilrådelig å tillate årsoppgave istedenfor
de hyppigere tomånedlige oppgaver. Derfor er samtykke kurant i de
ordinære tilfeller uten en slik negativ avgiftshistorie. Videre
gjelder et meddelt samtykke inntil videre, uten tidsbegrensning
og uten behov for gjentatt søknad når bedriften viser forsvarlig
etterlevelse av sine avgifts- og oppgaveplikter. Uten en søknadsprosedyre
måtte en nystartet bedrift likevel melde i fra om at den vil tilhøre
gruppen med årsoppgave. Samtykkesøknad kan kombineres med rutinene
for nyregistrering i avgiftsmanntallet. Å slippe denne søknadsprosedyren
for nye bedrifter ville derfor bare bli en ganske ubetydelig lempning for
dem.
Den andre siden handler om skattekontorets myndighet
i dag til å avslå samtykke, og til å trekke tilbake tidligere meddelt
samtykke, når bedriften eller eieren gjennom sin atferd ikke har vist
seg pålitelig nok til å operere med årsoppgaver. I slike tilfeller
gir tomånedlige oppgaver vesentlig bedre anledning til tett oppfølging
og kontroll av bedriftens avgiftsforhold. Dette kontrollbehovet
må ivaretas. Uten en samtykkeordning for årsoppgave måtte det i
stedet utformes en adgang for skattekontoret til å pålegge tomånedlige
oppgaver i disse kontrolltilfellene. Bedriftene ville dermed ikke
få noen enklere oppgaveprosedyre fordi om søknadselementet bortfaller.
Den tredje siden handler om at årsoppgave istedenfor
tomånedlig oppgave ikke er fordelaktig for alle små næringsdrivende.
Noen av dem har i perioder større inngående avgift enn utgående avgift,
med krav på utbetaling fra statskassen av den overskytende, inngående
avgift. Dette kan skyldes oppstarts- og vekstinvesteringer med mye
inngående avgift, lageroppbygging, eksport med 0-sats for utgående
avgift, sviktende marked m.v. I slike tilfeller med overskytende, inngående
avgift er hyppige oppgaveterminer gunstigst for bedriften, fordi
utbetalingstidspunktene er knyttet til oppgaveleveringen. Merverdiavgiftsloven
gir allerede muligheter til å samtykke til hyppigere oppgavelevering
i en del av disse tilfellene, helt ned til ukentlig levering ved
stabile og vesentlige grunner til det. I en obligatorisk årsoppgaveordning
for små bedrifter måtte slike unntaksmuligheter til gunst for bedriftene
videreføres. Det ville også bli mer bruk for dem og et større saksbehandlingsbehov av
den grunn.
Denne gjennomgangen viser at den gjeldende søknadsprosedyren
er vel begrunnet, og ikke bør erstattes med en i utgangspunktet
obligatorisk årsoppgaveregel som må utstyres med nødvendige begrensninger
og unntak. Jeg frarår også denne del av forslaget i saken.
I forslaget er det vist til at primærnæringene (jord,
skog, fiske) har obligatorisk årsoppgave uten søknadskrav og uten
beløpsgrense for omsetningen. Det er imidlertid gode grunner til
at denne særbehandlingen av primærnæringene ikke bør utvides til
andre næringer.
Hovedgrunnen er den ulike informasjons- og kontrollsituasjonen.
Overfor primærnæringene har skatteetaten et særlig omfattende og
effektivt kontrollmiddel, nemlig årlig, automatisk innberetning
av den enkelte næringsdrivendes omsetning gjennom omsetningsleddene
i landbruk og fiske. Dette følger av ligningsloven § 6-3 nr. 6 og
7. Dermed har skatteetaten også god, årlig oversikt over den sentrale
del av avgiftsgrunnlaget i primærnæringene, nemlig brutto omsetning
for hver enkelt. Med denne årlige oversikten passer det godt å basere
avgiftsforvaltningen og -kontrollen på årlige oppgaver. Hyppigere
oppgaver ville da ikke bidra så mye mer til kontrollmulighetene.
Riktignok dekker ikke disse automatiske rapporteringsrutinene direktesalg
utenom de ordinære omsetningsledd i primærnæringene, typisk gårds-,
torg- og bryggehandel. Men disse direktesalgene utgjør en temmelig
liten andel av samlet avgiftspliktig omsetning i primærnæringene.
Denne lille andelen svekker derfor ikke hovedbegrunnelsen for årsoppgave
i primærnæringene.
I andre næringer er bedriftenes egne opplysninger
den eneste umiddelbare opplysningskilden om brutto omsetning. Kontrollen
må skje ved pålitelighetsvurderinger, ved sammenligning av data
fra ulike bedrifter (fradragsført innkjøpskostnad i en bedrift er
brutto omsetning i leverandørbedriften), ved konkrete forespørsler om
opplysninger utover det som framgår av oppgavene, og ved bokettersyn.
I denne sammenheng er hyppige oppgaver i stor grad ønskelig, dels
for tettere oppfølging, dels for raskere utvelgelse til mer omfattende
kontroll på grunn av påfallende oppgaveinnhold m.v.
Den vesentlig bedre kontrollsituasjonen overfor primærnæringene
enn overfor andre næringer gir i seg selv god nok grunn til de ulike
oppgaveregimene etter merverdiavgiftsloven. Dette gjelder også overfor
næringsdrivende med begrenset omsetning. I tillegg kommer enkelte
mer sesongbetonte driftsforhold i primærnæringene, som kan begrunne
årsoppgaver i større utstrekning enn ellers.
Hensynet til likebehandling av næringer, som generelt
er et godt hensyn, gir derfor ikke noen støtte til det foreliggende
forslag, slik jeg ser det.
Oslo, i finanskomiteen, den 28. april 2011
Torgeir Micaelsen |
Jørund Rytman |
leder |
ordfører |