Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til forslagene i Dokument 8:88 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for
2006 foreslo et kutt på omkring 206 mill. kroner, i 2007 et kutt
på om lag 220 mil. kroner, i 2008 et kutt på om lag 223 mill. kroner,
i 2009 et kutt på om lag 85 mill. kroner, i 2010 et kutt på nesten 200
mill. kroner, og i 2011 et kutt på om lag 70 mill. kroner til Toll-
og avgiftsetaten. Dette er betydelige kutt som ville fått store
konsekvenser for bekjemping av ulovlig innførsel av narkotika og
illegal innvandring til Norge, som forslagsstillerne begrunner forslagene
i Dokument 8:88 S (2010–2011) med.
Flertallet vil påpeke at betydelige
deler av toll- og avgiftsetatens ansatte utfører lovpålagte oppgaver
som ikke kan unnlates eller utsettes. Dette innebærer at budsjettene
Fremskrittspartiet har foreslått i hovedsak vil ramme kontrollaktivitetene.
Det er på dette området etatene har mulighet til å justere aktivitetene
på kort sikt. Etaten benytter om lag 700 årsverk til grensekontroll
og økonomisk kontroll. En reduksjon i kontrollaktivitetene ville
fått svært uheldige konsekvenser. Arbeid med å hindre ulovlig vareførsel
vil bli betydelig redusert. En sterk reduksjon i grensekontrollen
vil øke trusselen mot samfunnets sikkerhet på områder som narkotika,
terror, organisert kriminalitet, miljøfarer, matvaresikkerhet, sykdommer
og dyrehelse. Redusert kontrollaktivitet antas i tillegg å få negative
konsekvenser for skatte- og avgiftsinntektene.
Flertallet stiller seg for øvrig
bak departementets vurderinger i brev av 14. mars 2011 (vedlagt).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at de budsjettkutt som har blitt foreslått de senere år,
er begrunnet i effektivisering og avbyråkratisering. Dette er gjort fordi
Fremskrittspartiet mener det er mulig å gjennomføre større deler
av offentlig saksbehandling på en mer effektiv måte og således spare ressurser.
Dette er det samme for tolletaten som for andre offentlige etater. Disse
medlemmer har imidlertid oppfattet at regjeringspartiene ikke
ser denne sammenhengen da det offentlige byråkratiet har vært sterkt
voksende uten at man har fått synlig bedre tjenester. I tillegg
vil disse medlemmer påpeke at Fremskrittspartiet
i hele sitt virke jobber for lavere skatter og avgifter, samt forenklinger.
En naturlig konsekvens av denne politikken er at regelverket knyttet
til toll og avgift blir vesentlig enklere, og at færre årsverk er
nødvendige for å gjennomføre kontroll. Dette vil i sin tur kunne
frigjøre mer ressurser brukt til operativ kontroll.
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet aldri har foreslått nedbygging av tolletatens
operative kontroller knyttet til smugling, narkotikainnførsel og
lignende.
Disse medlemmer er kjent med
departementets tolkning av personkontroll i Schengen-samarbeidet
og at tollvesenet angivelig ikke har hjemmel til å foreta denne
type kontroll etter tolloven. Imidlertid foretar tollvesenet i dag tollkontroll
og tilhørende kontroll av personalia, slik dette er hjemlet i tolloven
kapittel 13 med tilhørende forskrifter. I forskrift til lov om toll
og vareførsel (tollforskriften) heter det i § 13-7-1 første og annet
punktum:
«Enhver som stanses av tollmyndighetene skal oppgi
personalia dersom dette kreves. Det skal gis de opplysninger og
ytes den hjelp som tollmyndighetene finner nødvendig for å gjennomføre
kontrollen.»
Disse medlemmer mener at den
nye bistandshjemmelen som tolletaten har fått i utlendingsloven
for personkontroll må kunne utnyttes til å styrke det operative
samarbeidet på grensen med for eksempel tilgang på relevante elektroniske registre
under en kontrollsituasjon.
Videre viser disse medlemmer til
at tollvesenet i forbindelse med tollkontroll, stoppet ca. 1 200
personer i 2010 som enten var mistenkte for ulovlig innreise eller
innvandring. Halvparten av disse hadde enten usikker, forfalsket eller
var helt uten id-papirer. Disse ble overlatt til seg selv på grensen,
med politiets velsignelse, og anmodning om å melde seg for politiets
utlendingsenhet. Tollvesenet er i praksis eneste kontrolletat ved
norske grenseoverganger ved indre Schengen-grense, noe statsråden
selv bekrefter i sitt svar til komiteen av 14. mars 2011.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om utvidet hjemmel for tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk
og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal
innvandring.
2. Stortinget ber regjeringen gi tollvesenet
direkte tilgang til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.
3. Stortinget ber regjeringen innføre tilgang
på skannere for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk
ved mistanke om smugling.
4. Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-skannere
ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.
5. Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning
med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til
å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.
6. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskriftsendringer,
slik at tollvesenet kan benytte blålys under utrykning samt stoppe
kontrollobjekter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag
om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg
for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil berømme
forslagsstillerne for at forslag om viktige problemstillinger knyttet
til tollvesenets mulighet til å bidra i det kriminalitetsbekjempende arbeidet
fremmes for Stortinget. Organisert og grenseoverskridende kriminalitet
må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler. Ulike offentlige
etater må samarbeide godt. Det må være politisk vilje til å prioritere
tiltakene som har effekt, og bevilge ressurser som innenfor ansvarlige
rammer bidrar til dette. Disse medlemmer viser til
representantforslaget fra André Oktay Dahl, Arve Kambe, Anders B. Werp,
Ingjerd Schou, Michael Tetzschner om strategi og tiltak for å bekjempe
organisert kriminalitet, Innst. 50 S (2010–2011), jf. Dokument 8:137
S (2009–2010). I forslaget fra Høyre ble det fremmet syv forslag
med konkrete tiltak som alle vil gjøre arbeidet mot organisert kriminalitet mer
effektivt og målrettet.
Disse medlemmer viser til at
reglene for bruk av opplysninger om biometri av personvernhensyn
er underlagt klare begrensninger. Dette gjelder også for utlendingslovgivningen. Disse medlemmer er
på generelt grunnlag bekymret for en gradvis reduksjon i vektleggingen
av personvernet i samfunnet. Registrering og systematisering av
informasjon som gjøres søkbart for en vid personkrets medfører en
markant økning i risikoen for at uvedkommende får tilgang til personsensitive
opplysninger, som det er mange eksempler på fra Nav og helsevesenet. Disse medlemmer viser
videre til at det foreligger varslingsplikt ved mistanke om illegal
innvandring. Tollvesenet vil dermed ha tilgang til relevant informasjon
i konkrete saker. Disse medlemmer støtter derfor
ikke forslag nr. 1.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne ikke har redegjort for omfanget av tollvesenets behov
for tilgang til «relevante elektroniske dataregistre» i sitt virke.
Det er heller ikke konkretisert i forslaget hvilke registre forslagsstillerne anser
som relevante i denne sammenheng. Disse medlemmer mener
at hensynet til ivaretakelse av vernet om personopplysninger tilsier tilbakeholdenhet
i spørsmålet om utvidelser av tilgang til ulike dataregistre. I
statsrådens vurdering av forslaget vises det til at relevant informasjon
blir stilt til rådighet på forespørsel. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag nr 2.
Disse medlemmer støtter forslag
nr. 3.
Disse medlemmer anser kroppsskannere
som et mulig virkemiddel for å avdekke smugling. Disse medlemmer anser
imidlertid dette som et spørsmål om prioritering av midler internt
i tollvesenet, og vil derfor vurdere innføring av tilgang til kroppsskannere
i sammenheng med de ordinære budsjettprosessene i Stortinget. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag nr. 4.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sin vurdering av forslag nr. 5 anfører at utrulling
av aktuelt utstyr allerede er igangsatt. Disse medlemmer legger
derfor til grunn at dette er tilstrekkelig ivaretatt, og støtter
ikke forslag nr. 5.
Disse medlemmer anser bruken
av kamera ved ubetjente grenseoverganger som et hensiktsmessig virkemiddel
for å avdekke kriminalitet – både menneskesmugling, smugling av
narkotika og smugling av annet. Disse medlemmer anser
imidlertid dette som et spørsmål om prioritering av midler internt
i tollvesenet, og vil derfor behandle dette i sammenheng med de ordinære
budsjettprosessene i Stortinget. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag nr. 6.
Disse medlemmer er kjent med
at forslaget om å registrere tollvesenets kjøretøy som utrykningskjøretøy
har vært, eller er, til vurdering hos regjeringen. Disse
medlemmer mener at det er behov for større åpenhet om de vurderinger
som har vært foretatt i dette spørsmålet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av
behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov for
å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige tilfeller. Vurderingen
legges frem for Stortinget på egnet måte.»