Regjeringen legger med dette fram en proposisjon
om reindriftsoppgjøret 2011/2012 og med forslag om endrede bevilgninger
over statsbudsjettet for 2011 m.m. Stortinget godkjente 1. juni 1993
Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992–1993)), og ga
Landbruks- og matdepartementet (LMD) fullmakt til å forhandle med
Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for
reindriftsnæringen.
Forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2011/2012
førte ikke fram til forhandlingsløsning. Ved brudd i forhandlingene
fremmer staten i henhold til hovedavtalen på eget grunnlag overfor
Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde
for kommende avtaleperiode. Forhandlingene om reindriftsavtalen
2011/2012 ble innledet den 5. januar 2011. Under forhandlingsmøtet
17. februar valgte NRL å bryte forhandlingene med staten. I henhold
til hovedavtalen og vedlagt sluttprotokoll fra forhandlingene, er
det dermed statens siste og reviderte tilbud av 17. februar som
danner grunnlaget for reindriftsoppgjøret 2011/2012. Rammen for
reindriftsoppgjøret 2011/2012 er foreslått til 102,0 mill. kroner.
Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 101,0 mill. kroner
over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen.
Oppgjørets bestemmelser som gjelder bevilgninger
over statsbudsjettet følger kalenderåret. Dette innebærer at reindriftsoppgjørets
økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2012. Bevilgningen
innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S
(2011–2012) for Landbruks- og matdepartementet. Det forutsettes
at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og
matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til
det foreslåtte oppgjøret, og som er knyttet til bevilgninger i 2012.
I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene
har Sametinget observatørstatus, og følger de løpende forhandlingene.
Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne
forhandlingsmøtene på statens side. Videre gis Sametinget i henhold
til § 4 i hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om
reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen
om reindriftsavtalen. Sametinget behandlet og avga sitt innspill
til forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012 i september 2010,
og møte mellom Sametinget og LMD ble avholdt 14. desember 2010.
Forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012 startet
5. januar 2011 ved at NRL overleverte sitt krav til staten. Kravet
hadde en økonomisk ramme på 125,0 mill. kroner, en økning på 24,0 mill
kroner i forhold til gjeldende avtale på 101,0 mill. kroner. NRL
krevde en økning av bevilgningene til Reindriftens utviklingsfond
(RUF) med 15,5 mill. kroner, for de direkte tilskuddene med 7,1
mill. kroner, samt en økning av organisasjonstilskuddet med 0,9
mill. kroner.
Staten la fram sitt tilbud den 26. januar 2011. Tilbudet
hadde en økonomisk ramme for 2011/2012 på 101,0 mill. kroner. Dette
var tilsvarende ramme som for inneværende avtale etter vedtatt budsjett
for 2011.
I tillegg innebar tilbudet en økning på 7,0
mill. kroner på inneværende avtale og med virkning for budsjettåret
2011, begrunnet i behovet for å bidra til finansiering av vedtatte
ekstraordinære slakte- og reguleringstiltak i slaktesesongen 2010/2011.
Økningen på 7,0 mill. kroner skal i hovedsak benyttes til å dekke
deler av utgiftene til avvikling av reguleringslageret. NRL ble samtidig
også orientert om at finansiering av tiltak for distrikt som er
forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige på grunn av at ny
reinbeitekonvensjon ikke er operativ, vil bli løst utenom reindriftsavtalen
2011/2012. Det ble orientert om at Landbruks- og matdepartementet
vil foreslå en omdisponering på 2,5 mill. kroner til fôring og andre
nødvendige tiltak fra kap. 1147 post 71 til kap. 1151 post 51 i
2011.
NRL meddelte i forhandlingsrunden av 17. februar
at sonderingsskissen ikke ga grunnlag for en avtaleløsning for avtaleåret
2011/2012. Bakgrunnen var knyttet til uenighet omkring markedsregulerende
tiltak. NRLs hovedbekymring var her knyttet til hvilke prisvirkninger
avviklingen av reguleringslageret ville kunne få. Statens forhandlingsleder
ba på denne bakgrunn om at staten fikk legge fram et formelt og
revidert tilbud som ville være statens endelige tilbud til reindriftsavtale
for 2011/2012. NRL responderte positivt på dette. Imidlertid meddelte
NRLs forhandlingsleder at heller ikke det reviderte tilbudet ga
grunnlag for å inngå en reindriftsavtale. Statens forhandlingsleder
konstaterte at NRL dermed hadde brutt forhandlingene om reindriftsavtalen
2011/2012.
Reindriftsoppgjøret 2011/2012 er således basert på
statens reviderte tilbud, og vil være gjeldende for perioden 1. juli
2011–30. juni 2012. LMD legger i sitt forslag til reindriftsoppgjør
hovedvekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av
slaktingen gjennom sesongen og til økt salg. I tillegg legger departementet
stor vekt på å stimulere til markedsrettet produksjon og verdiskaping.
På denne måten er forslaget særlig innrettet mot reindriftsutøvere
som har reindrift som hovednæring. Forslaget innebærer en videreføring
og en videreutvikling av de produksjonsavhengige tilskuddene.
Siden omleggingen av tilskuddsordningene ved reindriftsavtalen
2003/2004, har det fra NRL og ulike reinbeiteområder blitt fremmet
krav om forlengelse av de frister som er satt for enkelte av de
direkte- og kostnadssenkende tilskuddene. I forhandlingene har Statens
forhandlingsutvalg avvist reindriftens krav. Bakgrunnen for dette har
vært målet om å få slaktet ut mest mulig av produksjonen når reinkjøttet
har den beste kvaliteten, og før reinen slippes inn på vinterbeitene.
Som vedlegg til proposisjonen følger sluttprotokollen
fra forhandlingene, og oversikter over fordelingen av midlene. Som
utrykt vedlegg til proposisjonen følger «Totalregnskap for reindriftsnæringen»
(av desember 2010).
Mål og retningslinjer for reindriftpolitikken
er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) En bærekraftig reindrift,
og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991–1992). I innstillingen
konkretiseres «En bærekraftig reindrift» gjennom målene om en økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift. Målene står i innbyrdes sammenheng;
økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen
gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle
kulturell bærekraft.
Sist gang regjeringen og Stortinget behandlet
reindriftspolitikken var ved utarbeidelsen og behandlingen av Prop.
1 S (2010–2011) for Landbruks- og matdepartementet. I proposisjonen
blir det påpekt at dersom reindriften fortsatt skal være det bærende
element i samisk kultur, er det viktig at den blir oppfattet og
forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon.
Videre fremheves viktigheten av å skape en nødvendig forutsigbarhet
innenfor næringen, samt en effektiv oppfølging med juridiske virkemidler
i medhold av reindriftsloven av 2007. Det vises til nødvendigheten
av å få ferdigstilt arbeidet med bruksreglene og til viktigheten
av å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt behovet
for at reindriftens arealer sikres.
De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske
målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen.
Formålet med reindriftsloven (§ 1) er å legge
til rette for en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift
med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen
selv og samfunnet for øvrig. For å nå disse målene skal loven gi
grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften.
Loven skal videre bidra til sikring av reindriftsarealene i det
samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag.
Historisk har man omtalt reindriftsretten som
en kollektiv rett. Det er reindriftssamene som etnisk gruppe som
er bærere av denne rettigheten, og ikke enkeltpersoner eller mindre
grupperinger innenfor dette kollektivet. Dette utgangspunktet vil
i dag måtte nyanseres. I den senere tid har det innenfor reindriftsretten
skjedd en relativt stor rettsutvikling knyttet til rettigheter.
Både rettspraksis, arbeidet med rammebetingelser i reindriften og
arbeidet frem mot en ny lov viser at siidaer kan etablere særskilte
rettigheter over den grunn de disponerer.
Gjennom reindriftsloven av 2007 er reindriften gitt
et større ansvar for en bærekraftig ressursforvaltning av reinbeiteområdene.
Bruksreglene vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover
og være en forutsetning for at en rekke av lovens bestemmelser skal
komme til anvendelse. Framover vil det være sentralt å sikre og
legge til rette for at distriktene følger opp godkjente bruksregler.
Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven,
det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene
i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes
de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen
i næringen. Her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske
virkemidlene – blant annet ut fra reindriftslovens intensjon og
bestemmelser, og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver
tid står overfor.
Det er og vil være ressursgrunnlaget som setter rammene
for reindriftens omfang. Tiltak som stimulerer til størst mulig
produksjon per rein på et gitt ressursgrunnlag bidrar til det beste
økonomiske resultatet for næringen, og en slik tilpasning vil også
bidra til en best mulig måloppnåelse i reindriftspolitikken. Fra
2009/2010 har imidlertid markedssituasjonen for reinkjøtt skapt nye
og betydelige utfordringer.
Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt
av Landbruks- og matdepartementet og har til oppgave hvert år å
legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det
økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene. Regnskapet
viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen
i Norge. Regnskapet for 2009 med budsjett for 2010 ble lagt fram
i desember 2010.
Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene
fra 2008 til 2009. Vederlag for arbeid og kapital har en nedgang
fra 174,5 mill. kroner i 2008 til 164,2 mill. kroner i 2009 (‑10,3
mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag for arbeid og egenkapital
en nedgang fra 171 000 kroner i 2008 til 162 000 kroner i 2008,
og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en
nedgang fra 297 000 kroner i 2008 til 283 000 kroner i 2009. I sum
er det en økning i de totale kostnadene fra 134,0 mill. kroner i
2008 til 159,2 mill. kroner i 2009 (25,2 mill. kroner).
Reindriftsutøverne er private næringsdrivende som
selv er ansvarlige for kostnadene i driften. Den sterke kostnadsøkningen
kan likevel vurderes som bekymringsfull. Det har ikke vært mulig
å finne spesielle årsaker utenfor næringen sel, som kan forklare
den sterke kostnadsveksten.
Tabell 3.2 i proposisjonen viser totalregnskapet for
2009 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at
det er klare forskjeller i resultatene mellom områdene. Vederlag
for arbeid og egenkapital utgjør for Sør-Trøndelag og Hedmark, som
ligger høyest, 412 067 kroner per årsverk og for Troms, som ligger
lavest, 108 449 kroner per årsverk. Det er i regnskapet foretatt oppsplitting
av Øst-Finnmark og Vest-Finnmark i soner. Her viser tilsvarende
beregning at Kautokeino øst ligger lavest med 93 186 kroner per
årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 243 586 kroner per
årsverk.
Å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen
er krevende utfordringer for både næringen og myndighetene. Felles
virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene er
en avgjørende forutsetning.
Fortsatt er det en utfordring i forholdet mellom beitetrykk
og ressursgrunnlag i deler av Finnmark. I tillegg har man i løpet
av de siste årene registrert økte konflikter innenfor fellesbeiteområdene.
Konfliktene har sin bakgrunn i at tradisjonelle rettighetsområder
innenfor disse områdene ikke blir respektert. For Troms reinbeiteområde
er hovedutfordringen et underskudd på vinterbeite og en generelt
svak økonomi. For de tre sydligste reinbeiteområdene er hovedutfordringen
en sikring av arealene for å opprettholde den tradisjonelle nomadiske driftsformen.
I samtlige reinbeiteområder er det en økt utfordring knyttet til
store tap grunnet rovvilt. Dette er særlig fremtredende i Nordland
og Nord-Trøndelag reinbeiteområder. I tillegg er det en utfordring
i samtlige områder å få til økt verdiskaping for næringsutøverne.
Godkjente bruksregler er det sentrale verktøyet
i ressursforvaltningen etter reindriftsloven av 2007, og et nytt
instrument både for næringen og myndighetene. Myndighetenes arbeid
har i 2009 og 2010 vært konsentrert om å bistå og følge opp næringens
utarbeidelse av bruksregler. I løpet av 2011 skal alle distrikt
ha fått godkjente bruksregler og reintall.
Det har vært en omfattende prosess knyttet til
arbeidet med å få godkjente bruksregler og reintall på plass. På
bakgrunn av de store utfordringene man har i Finnmark når det gjelder
forholdet mellom reintall og beiteforhold, foretok Landbruks- og
matdepartementet en gjennomgang av Reindriftsstyrets vedtak i desember
2010 om høyeste reintall for ni distrikter i Finnmark. Departementet
kom frem til at det for syv av disse distriktene ikke var sannsynliggjort
at det foreslåtte reintallet var økologisk bærekraftig, og opphevet
derfor Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall for disse distriktene.
Reindriftsstyret har satt i gang en ny og grundig prosess med sikte
på å få fastsatt nye reintall for disse distriktene. Nye reintall
vil foreligge i midten av april.
For noen distrikter har uenighet om beiterettigheter
gjort det vanskelig å avklare beitebruken i bruksreglene, noe som
også har bidratt til forsinkelser i utarbeidelsen av bruksregler.
Landbruks- og matdepartementet har gitt klare føringer til Reindriftsforvaltningen
om at det skal utarbeides bruksregler for alle distrikt, og om nødvendig
må det gjøres av myndighetene. En eventuell uenighet om rettighetsmessige
forhold er ikke til hinder for å utarbeide bruksregler i og med
at disse reglene ikke tar standpunkt til slike spørsmål.
Landbruks- og matdepartementet vil i den nye stortingsmeldingen
om mat- og landbrukspolitikken komme nærmere tilbake til de problemstillinger
og utfordringer som knytter seg til uavklarte rettighetsforhold
i reindriften.
Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon
ble tatt opp igjen i desember 2005 etter at de to land var blitt
enige om et nytt felles mandat for videre forhandlinger. Forhandlingene
som har vært ført på dette grunnlaget, ble sluttført i februar 2009.
Forhandlingsresultatet ble undertegnet av landbruks- og matministeren og
den svenske jordbruksministeren 7. oktober 2009. Med undertegningen
har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot ratifikasjon
og ikrafttredelse.
Konvensjonen ble sendt på høring sommeren 2010
med høringsfrist 15. oktober 2010. Det skal nå gjennomføres konsultasjoner
med Sametinget og NRL, blant annet i lys av det som har framkommet
i høringen.
I og med at ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon
ennå ikke er operativ, er situasjonen fortsatt slik at mangel på
avtale forhindrer norske reinbeitedistrikt i å bruke vinterbeiter
i Sverige. For å sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene, inneholder
reindriftsoppgjøret 2011/2012 forslag om å omdisponere 2,5 mill.
kroner til fôring og andre tiltak fra kap. 1147 post 71 til kap.
1151 post 51 i 2011. Dette er en økning på 0,5 mill. kroner fra
tidligere år.
Etter ønske fra næringen ble avtalepartene i
forbindelse med forhandlingene om reindriftsavtalen 2002/2003 enige
om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter den tid har man hatt
fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet
har gitt. Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import
av reinkjøtt til redusert toll.
Markedstiltak er i utgangspunktet et ansvar
for næringen og aktørene i verdikjeden. Gjennom de erfaringer som
er høstet har det imidlertid vist seg at det kan være behov for
et mer direkte engasjement fra statens side. Hovedgrunnen til dette
er at oppfølgingen av reintallstilpasningen i Finnmark krever en
mer aktiv offentlig innsats.
Etter et rekordstort slakteuttak de første ukene
av slaktesesongen 2009/2010, stoppet slaktingen i Finnmark tilnærmet
opp etter oktober. Utover de problemer reineierne sto overfor knyttet
til oppfølging av bruksreglene og faren for at reinen ble sluppet
inn på vinterbeitene, ville manglende slakting sette flere reindriftsfamilier
i en vanskelig økonomisk situasjon. Partene i reindriftsavtalen
ble derfor enige om å etablere en midlertidig reguleringsordning
fram til 31. desember 2010 som kunne sikre slakteriene i Finnmark
avsetning, og som gjennom det la til rette for at reineierne fikk
tilbud om slakting.
Reguleringstiltaket virket etter hensikten.
Imidlertid var situasjonen i desember slik at selv om man hadde
et rekordstort slakteuttak høsten 2010, var det fortsatt flere reineiere
som ikke hadde fått slaktet som ønsket. Avtalepartene valgte å forlenge
avtalen med Nortura fram til 31. mars 2011.
For å dekke deler av utgiftene knyttet til reguleringslageret
i 2010/2011, og for å legge til rette for tilstrekkelig markedsarbeid
våren 2011, inneholder reindriftsoppgjøret 2011/2012 forslag om
å øke bevilgningen på reindriftsavtalen 2010/2011 kap. 1151 post
51 med 7,0 mill. kroner for budsjettåret 2011.
Frist for å kunne levere reinkjøtt til regulering
er satt til 31. mars 2011. Et reguleringslager på 500 tonn vil utgjøre
ca. 1/4 av den totale produksjonen i slaktesesongen 2010/2011. Basert
på retningslinjene fra Omsetningsrådet skal salg fra reguleringslageret
gjennomføres på åpne og konkurransenøytrale vilkår. På det tidspunkt
det åpnes for salg fra lageret, vil LMD ut fra gjeldende markedssituasjon
fastsette frysefradrag for slakt av rein og annet reinkjøtt.
Avviklingen av reguleringslageret må gjennomføres
slik at man mest mulig reduserer de negative konsekvensene for private
aktører som i dag har reinkjøtt på lager, og samtidig slik at man raskest
mulig kan oppnå mer normale markedsforhold innenfor denne sektoren.
Departementet legger opp til å åpne for salg med frysefradrag av en
begrenset mengde fra lageret i starten av juni. Dette salget vil
først og fremst være viktig som et tydelig signal om et mulig prisbilde
for kommende slaktesesong, og dermed gi aktørene muligheter til
tilpasning av sine planer. Departementet legger videre opp til at
det åpnes for salg fra lageret og med et noe større kvantum, fra
begynnelsen av august. For det framtidige prisbildet på reinkjøtt
i markedet, kan det forventes at dette salget vil kunne bli mer
førende. Departementet tar deretter sikte på at lageret kan avvikles
i løpet av 2011/2012 ut fra vurderinger av markedssituasjonen. Så
lenge kjøttet ligger på lager, påløper det kapitalkostnader.
I en situasjon hvor kostnadene knyttet til disponering
av lageret måtte komme til å overstige forslaget om en tilleggsbevilgning
på 7,0 mill. kroner for 2011, forutsettes det at kostnadene dekkes
innenfor reindriftsavtalens ramme, jf. kap. 1151 post 51 Reindriftens
utviklingsfond, og eventuelt ved omdisponeringer innenfor avtalen.
Siden 2002/2003 har reindriftsnæringen selv
ved NRL som avtalepart, hatt ansvar for oppfølging av slakte- og
markedsforhold. Det er ikke målpris for reinkjøtt eller andre reguleringer
ut over den generelle beskyttelsen av markedet som det tollbaserte
importvernet gir.
Erfaringene fra de to siste slaktesesongene
synliggjør et behov for en noe nærmere vurdering. For å skape større
forutsigbarhet i reinkjøttmarkedet og for å sikre at reineierne
får slaktet, har departementet vurdert ordinær og løpende markedsregulering
for reinkjøtt som et alternativ. Ut fra en helhetsvurdering ser
departementet det fortsatt som en mer hensiktsmessig strategi å stimulere
de ulike aktørene i verdikjeden for reinkjøtt til å ta et større
ansvar i forhold til å øke slaktingen, produktutvikling og kvalitet,
og dermed omsetningen av reinkjøtt. Denne vurderingen er basert
på en forutsetning om at markeds- og slaktesituasjonen er normalisert
fra kommende sesong, bl.a. ved et prisnivå som klarerer markedet.
I motsatt fall er departementet innstilt på at det eventuelt må
gjøres en ny vurdering.
På kort sikt er det likevel, slik det er redegjort for,
med finansiering innenfor reindriftsavtalens rammer også nødvendig
med mer direkte tiltak som kan bringe dette markedet i balanse.
Reindriftens største utfordring på lang sikt
er å sikre reindriftens arealer.
Plan- og bygningsloven er den sentrale loven
når det gjelder arealforvaltning innenfor reinbeiteområdene, og
det sentrale virkemiddelet for en bedre sikring av arealene. Ett
enkelt reinbeitedistrikt kan strekke seg over flere kommuner og fylker.
For å få en tilfredsstillende arealforvaltning innenfor hele distriktets
areal, er man derfor avhengig av helhetstenkning og et samarbeid mellom
kommuner, og mellom kommunal og regional forvaltning. Både interkommunale
planer og regionale planer er egnede verktøy for å sikre større
grad av forutsigbarhet og helhetsplanlegging med take på reindriftens
arealer. I tillegg kan planer for sikring av reindriftens arealer følges
opp etter plan- og bygningsloven. Det er en forutsetning at fylkeskommuner
og kommuner innenfor de samiske reinbeiteområdene bruker disse verktøyene
for å sikre en mer helhetlig forvaltning av det enkelte distrikt
sine arealer.
I forkant av forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012
mottok avtalepartene rapporten «Likestilling i reindriften». Rapporten
gir en vurdering og en kartlegging av eksisterende utredningsmateriale
om reindriftskvinnenes stilling. I tillegg fremmes en rekke konkrete forslag
for å fremme likestillingen i reindriften. Det er et grundig og
omfattende arbeid som er gjennomført, og LMD vil benytte rapporten
aktivt i departementets arbeid med å styrke kvinnenes stilling i
reindriften. Når det gjelder den konkrete behandlingen og oppfølgingen
av rapporten, vises det til nærmere omtale i proposisjonen.
De viktigste tapsårsakene i reindriften er rovvilt, sult,
sykdom, ulykker og påkjørsler. Hovedårsaken til at reindriftsnæringen
er spesielt utsatt for rovvilttap er at beitingen skjer i utmark
året igjennom. Næringen er derfor særlig sårbar ved en økning i
rovviltstammene.
Tap grunnet fredet rovvilt har i de senere årene ført
til en særlig bekymringsfull situasjon i det sørsamiske reinbeiteområdet.
Det store tapet til rovvilt går utover produksjon og lønnsomhet
i næringen. Som et ledd i å forbedre situasjonen i de sørsamiske
områdene, oppnevnte regjeringen en arbeidsgruppe ledet av fylkesmannen
i Nord-Trøndelag. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å komme med forslag
til tiltak for å redusere konfliktnivået mellom rovvilt og reindrift.
Arbeidsgruppen leverte en rapport høsten 2009 med forslag til tiltak
både i rovviltforvaltningen og i reindriften. Forslagene i rapporten
har vært til vurdering, og flere av forslagene vil bli fulgt opp.
I forbindelse med denne oppfølgingsprosessen gjennomføres det konsultasjoner
med NRL og Sametinget.
I 2010 opprettet myndighetene en arbeidsgruppe som
fikk i oppdrag å vurdere dagens erstatningsordning, og en eventuell
ny risikobasert erstatningsordning. Gruppen, som består av forskere, reineiere
og forvaltning, vil komme med sin anbefaling i løpet av våren 2011.
I samsvar med Prop. 1 S (2010–2011) for Landbruks-
og matdepartementet har Stortinget vedtatt bevilgninger over kap.
1151 med i alt 101,0 mill. kroner. Foruten forslag om omdisponering av
2,5 mill. kroner fra kap. 1147 post 71 til kap. 1151 post 51, samt
forslag om en tilleggsbevilgning på 7,0 mill. kroner på kap. 1151
post 51, vil alle budsjettmessige endringer og omdisponeringer som
følge av ny avtale, først gis virkning fra kommende budsjettår,
dvs. 2012 for dette oppgjøret.
Omdisponeringen på 2,5 mill. kroner fra kap. 1147
post 71 til kap. 1151 post 51 gjelder tiltak for distrikter som
er utestengt fra vinterbeiter i Sverige. Tilleggsbevilgningen på
7,0 mill. kroner på kap. 1151 post 51 er for å dekke deler av utgiftene
til en avvikling av det reguleringslageret som ble etablert slaktesesongen
2010/2011.
Forslaget til budsjett for 2012 med fordeling
av reindriftsavtalens ramme på de ulike postene legges frem for
Stortinget i forbindelse med ordinær budsjettbehandling gjennom
Prop. 1 S (2011–2012) for Landbruks- og matdepartementet.
Departementet viser også til Prop. 1 S (2010–2011)
for Landbruks- og matdepartementet, hvor det fremkommer en forventet
fordeling av kap. 1151 post 75 på underposter. Departementet orienterer
med dette om at foreløpige beregninger viser et behov for å justere
anslaget på underpost 75.18 Tidligslaktetilskuddet opp med 2,2 mill.
kroner, mot en tilsvarende reduksjon på underpost 75.12 Tilskudd
til siidaandeler og tamreinlag.